SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT VURDERING FOR LÆRING rektor: Heidi Hauge Uldal Adresse: Havliveien Kristiansand e-post: Heidi.Hauge.Uldal@kristiansand.kommune.no - 1 -

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilde). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kvalitetsmål og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives - 3 -

4 Rapporten SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Skolen ble etablert i august De første årene holdt vi til i gamle Kongensgate skole i Kristiansand. I august 2010 flyttet vi inn i våre nye flotte lokaler her på Justneshalvøya. Skoleåret har vi 222 elever med tre klasser på hvert trinn og totalt 28 ansatte. Det er tre paralleller på hvert trinn med rundt 25 elever i hver klasse. Trinntankegangen blir i hovedsak gjennomført på skolen, det vil si at lærerne i stor grad har undervisning på det trinnet de tilhører. arbeider for å skape et godt lærings- og arbeidsmiljø. Vårt mål er at trygghet og trivsel, engasjerte og aktive elever, lærere og foreldre skal prege skolen vår. En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev har stor effekt på læring. Vi er derfor opptatt av relasjonsbygging i alle sammenhenger i skolesamfunnet vårt, mellom lærer elev, elev elev, hjem skole og de ansatte imellom. Faglig fokus og økt læringsutbytte for elevene har høy prioritet. Den 3. leseopplæringa var satsingsområde i perioden januar 2011 juni Gjennom denne satsingen har skolen arbeidet mye med lesestrategier, læringsstrategier og parjobbing. Det var naturlig å videreføre satsinga gjennom vurdering for læring, pulje 6 ( ). Skolen deltar i den nasjonale satsningen på ungdomstrinnet, ungdomstrinn i utvikling (UiU) og skolebasert kompetanseutvikling (SKU). Videre ble vurdering for læring en av satsningene. Fagsamtalen var hovedfokus i starten. Elevundersøkelsen viser at vi har et utviklingspotensial i vurderingsarbeidet

6 3 VURDERING Skolevurdering Endring av praksis - 6 -

7 4 FRAMTIDSBILDE Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Kvalitetsmål Kjennetegn på god praksis Skolen er en lærende organisasjon. Elevene er aktiv involvert i læringsprosessen og vurdering av sitt eget læringsarbeid Foresatte bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Lærerne jobber aktivt med vurdering for læring i undervisningen. Ansatte har felles forståelse av begrepet Egenvurdering. Skolen har satt erfaringsutveksling og refleksjon av vurderingspraksis i system. Skolen har en klar plan for bruk av fellestid. Ledelsen på vår skole kjenner til hvordan jeg jobber med vurdering for læring og støtter meg i arbeidet. Elevene er kjent med hvilke kriterier og læringsmål de vurderes ut ifra. På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier og arbeidsmåter. Elevene bevisstgjøres i å vurdere hvordan de lærer best. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse. Vurdering av elevens læring er tema i hjem skolesamarbeidet. Forventninger mellom skole og foresatte er avklart. Foresatte vet hvordan de skal hjelpe sitt barn på best mulig måte. De foresatte er kjent med elevenes læringsmål. Personalet tydeliggjør målene for hver undervisningstime og avslutter med oppsummering hvor elevene er delaktige. Alle elever får systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må gjøre for å utvikle kompetansen i fagene. Læreren tilrettelegger slik at elevene er engasjert i og reflekterer over egen læring. På vår skole kommuniserer lærerne med elevene om vurdering

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Skolen er en lærende organisasjon. Skolen har en klar plan for bruk av fellestid. Fellestid består av 1 time hver andre uke til trinnmøter og 1 time hver andre uke til fagsamarbeid på tvers av trinn i basisfag. Hver onsdag er det 15 min informasjon fra administrasjonen og 2 timer til kvalitetsutvikling. Kvalitetsutviklingen er koblet opp mot milepælplanen som er utarbeidet i samarbeid med pedagogisk senter i Kristiansand. Samtlige møter i fellestiden er strukturerte med saksliste og referat. Skolen har også en møteplan med oversikt over innhold i møtene i kvalitetsutviklingstiden, fagmøter og trinnmøter. Elevene er aktiv involvert i læringsprosessen og vurdering av sitt eget læringsarbeid Elevene er kjent med hvilke kriterier og læringsmål de vurderes ut ifra. Ukeplanen til elevene er informativ og detaljert, den viser tydelig hvilke læringsmål elevene har for kommende uke. Det er enkelt for elev og foresatt å følge med på hva som forventes av eleven. Skolen har en felles ukeplanmal for alle trinn. I samtale med elever, foresatte og lærere kommer det frem at ukeplanen er et godt redskap for å sikre kvalitet i arbeidet med læring. Læringsmålene for en periode blir ofte samlet på et målark som elevene bruker til forberedelse til prøver/vurderinger. Elevene bevisstgjøres i å vurdere hvordan de lærer best. Skolen har utarbeidet en plan for hvordan de skal jobbe med læringsstrategier. Lærerne repeterer læringsstrategiene fra barneskolen og utvider elevens «verktøykasse» gjennom hele ungdomsskolen. se bildet. Målet er å oppøve eleven til selv å kunne velge passende læringsstrategier for ulike oppgaver

9 Dette bekreftes gjennom samtaler med elever, lærere og skolens ledelse. I observasjon ser vi plakater med ulike læringsstrategier på veggene i klasserommene. Dette bevisstgjør både elever og lærere på bruken av strategiene. Foresatte bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Vurdering av elevens læring er tema i hjemskolesamarbeidet. Skolen har endret praksis fra konferansetimer til utviklingssamtaler. Utviklingssamtalen er en samtale mellom eleven, læreren og foresatte. I utviklingssamtale 1, som er tidlig i skoleåret blir elev, foresatte og læreren enige om sosiale og faglige mål. Disse skal eleven skal jobbe med frem til utviklingssamtale 2, som er i slutten av januar. I elevsamtalen veileder og drøfter eleven og læreren den faglige utviklingen undervegs. Skolen har utarbeidet maler for hvordan arbeidet skal utføres. Forventninger mellom skole og foresatte er avklart. Skolen har utarbeidet et eget skriv om hvordan hjem-skolesamarbeidet skal være. Der er det avklart tydelige forventninger mellom foresatte og skole. Dette blir bekreftet i samtale med foresatte, ledelse og lærere. De foresatte er kjent med elevenes læringsmål. De foresatte gjøres kjent med hvilke læringsmål elevene arbeider mot gjennom elevenes ukeplaner. Lærerne jobber aktivt med vurdering for læring i undervisningen. Personalet tydeliggjør målene for hver undervisningstime og avslutter med oppsummering hvor elevene er delaktige. I observasjon ser vi mange gode eksempler på tydelig oppstart med mål for timen. Dette bekreftes også gjennom samtale med elever og lærere. Elevene sier de vet hva de skal lære i timen og at dette hjelper i læringsarbeidet. Elevene benytter seg også av målene på ukeplanen til forberedelse til timer. Dette stemmer godt overens med prinsipp 1 i vurdering for læring, elevene skal forstå hva de skal lære

10 Alle elever får systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må gjøre for å utvikle kompetansen i fagene. Lærerne er bevisste på å gi elevene tilbakemeldinger som forteller hva de mestrer og hvordan de kan utvikle seg. Lærerne forteller at de ofte benytter seg av fagsamtaler i kombinasjon med den skriftlige tilbakemeldingen. Gjennom samtale med elevene kommer det tydelig frem at de setter stor pris på muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, gitt under samme vurdering. Dette gir rom for refleksjon rundt vurderingen og gir eleven økt forståelse av hva en mestrer og hvordan en kan utvikle seg i faget. Skolen har hatt fokus på vurdering for læring i over ett år. Det er tydelig at lærerne på skolen tenker nytt om vurdering og ønsker å utvikle praksisen. Lærerne er opptatt av at elevene skal få vist sin kompetanse. På et trinn blir det gjort forsøk med å legge fagsamtale i forkant av prøver slik at eleven har mulighet til å forbedre kompetansen når prøven kommer. Dette ble positivt fremhevet av elevene. 9. På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 93,3% 6,7% 0,0% På vår skole kommuniserer lærerne med elevene om vurdering. Gjennom timer, fagsamtaler og muntlige tilbakemeldinger snakker lærerne med elevene om vurdering. Vi har observert timer hvor lærere pakker ut kompetanse mål med elevene. Lærere bevisstgjør også elever på ulike verb som brukes i læringsmålene. Et eksempel er: Jeg kan forklare og jeg kan fortelle. Hva er forskjellen på verbene? Dette bekreftes av elever og lærere

11 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Skolen er en lærende organisasjon. Ansatte har felles forståelse av begrepet Egenvurdering. Skolens ansatte og skolens ledelse har gjennom samtale tydelig fremhevet at skolen har jobbet med vurdering for læring. Lærerne har noe ulik forståelse av begrepet egenvurdering. Ledelsen på skolen sier at de ikke har definert begrepet i fellestiden. Vår vurdering: Det viktig at samtlige ansatte har en felles forståelse av begrepene i vurdering for læring. Det sikrer gjennomgående kvalitet i vurderingsarbeidet på skolen. Skolen har satt erfaringsutveksling og refleksjon av vurderingspraksis i system. Ledelsen ved skolen har laget en god struktur på fellestiden men lærere etterlyser en føring for innholdet i erfaringsutvekslingen. De ønsker intern kompetanseheving satt i system hvor ansatte blir utfordret på å dele erfaringer på tvers av trinn. Vi har observert og sett gode eksempler på vurdering for læring som med fordel kan spres i personalet. I samtale med fagarbeiderne kommer det frem at de ikke har avsatt tid til å delta i kompetansetiden på onsdagene. Det er et ønske fra fagarbeiderne å bli i involvert i skolen utviklingsarbeid. Vår vurdering: Det er viktig at skolen bruker intern kompetanse blant alle ansatte til å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon. Fagarbeiderne etterlyser faglig påfyll og deltakelse i kompetansetiden kan være et virkemiddel for å gi dette. Alle ansatte må ha et kjennskap til vurdering for læring for å kunne sikre kvaliteten i arbeidet med enkeltelever. Ledelsen på vår skole kjenner til hvordan jeg jobber med vurdering for læring og støtter meg i arbeidet. Ansatte ønsker ledelsen mer synlige i læringsarenaen. Vår vurdering: Det er viktig at ledelsen er synlige i læringsarenaene. For å sikre utviklingen på skolen er det viktig at de er involvert i diskusjoner og refleksjon om undervisning og effekten av denne. Felles tilnærming til undervisning og læring utvikler sterkere profesjonelle læringsfelleskaper

12 Elevene er aktivt involvert i læringsprosessen og vurdering av sitt eget læringsarbeid På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier og arbeidsmåter. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse. Et av de fire prinsippene i vurdering for læring er at elevene skal være involvert i vurderingen av sitt eget læringsarbeid. Involvering i eget læringsarbeid øker også elevenes motivasjon og bevissthet omkring egen læring. I skolens milepælplan kommer det frem at skolen har startet et arbeid denne høsten i forhold til prinsipp 4 i vurdering for læring. Elever og lærere forteller om enkelte forsøk hvor elevene er med på å utvikle vurderingskriterier. Elevene forteller i samtaler at dette er med på å øke motivasjon og læringsutbytte, se "læringsplakaten". Enkelte lærere opplever denne arbeidsformen som tidkrevende og er i tvil om dette vil kreve for stor del av undervisningen. Vi opplever et delt syn på ulike trinn og de er kommet ulikt i utprøving av elevinvolvering. Elevene forteller at i enkelte fag blir det gjennomført systematiske egenvurderinger. Gjennom samtale med elvene kommer det frem at skolen har benyttet egenvurderinger i læringsarbeidet i større grad den siste tiden. Lærerne ønsker at skolen skal får et felles system for dette. Vår vurdering: Skolen har påbegynt et arbeid og prøver ut ny praksis, det er viktig at skolen som en lærende organisasjon deler erfaringer på tvers av trinn. Læringsplakat og forskrift til opplæringsloven er tydelig på at eleven skal være delaktig i egenvurdering og læringsarbeid, se 3-12.Eigenvurdering. Elevinvolvering er et gjennomgående prinsipp i all underveisvurdering. Elevene bør involveres i arbeidet med læreplanen, mål, kjennetegn og kriterier slik at de får en forståelse i hvor de skal og hva som forventes av dem. Det er lettere for eleven å forstå og bruke tilbakemeldingene dersom de er involvert i læringsprosessen

13 Læringsplakaten: Elevmedverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring Eigenvurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Ståstedsanalysen 2015/ På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier for læringen Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 31,3% 68,8% 0,0% 12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 43,8% 56,3% 0,0%

14 Foresatte bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Foresatte vet hvordan de skal hjelpe sitt barn på best mulig måte. Ukeplan gir foresatte god informasjon om læringsmålene elevene arbeider mot. Elever forteller at de får støtte hjemmefra ved behov men at enkelte lekser er utfordrende også for foresatte. Foresatte mener det bør være rutiner for hvordan det forventes at foresatte skal følge opp læringsmålene på ukeplanen. Foresatte er usikre på om de skal høre eleven i alle læringsmålene etter endt uke. Foresatte ønsker en mulighet til å kunne følge med på elevenes vurderinger. For eksempel via It`s eller Skolearena, for å gjøre det enklere for foresatte å følge opp elevenes læringsarbeid hjemme. Vår vurdering Det er viktig at skolen har gode rutiner for å informere hjemmet om skolens utviklingsområder. Hjemmene bør få jevnlig informasjon for eksempel gjennom ukeplanen og skolens hjemmeside. Skolen må forklare hvordan foresatte kan følge opp ukeplanen sammen med ungdommen. Det er også viktig at skolen gjør vurderinger lett tilgjengelige for foresatte. Ståstedsanalysen 2015/ På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 52,9% 47,1% 0,0%

15 Lærerne jobber aktivt med vurdering for læring i undervisningen. Personalet tydeliggjør målene for hver undervisningstime og avslutter med oppsummering hvor elevene er delaktige. Elevene forteller om ulik praksis blant lærerne hvor enkelte timer blir oppsummerte mens de fleste timer ender når timen plutselig er over. Dette bekreftes også av lærene. Elever etterlyser oppsummeringer og tydelig avslutning av timene. Gjennom samtale med elevene kommer det frem at gode oppsummeringer hjelper de i læringsarbeidet. De blir bevisst på hva de har lært og kan dra nytte av dette frem mot neste vurdering. Oppsummeringene gir elevene ofte viktige nøkkelord/setninger som er helt sentrale på prøver og i fagsamtaler. Skolen har utarbeidet retningslinjer for god undervisning («den gode time»). Her kommer det tydelig frem at timene skal ha en klar avslutning med oppsummering av timen. Vår vurdering: Skolen bør sørge for at skolens retningslinje for god undervisning («den gode time») blir implementert. Timer som starter og avslutter med fokus på læringsmål har et sterkt og vedvarende fokus på elevenes læringsarbeid. (udir, den gode timen: kvalitativ studie av undervisning og læringsarbeid)

16 7 VIDERE ARBEID Ca 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Kristiansand Svein Anders Hornnes Skolenettverket eksteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. Erling Bjørnholmen Skolenettverket eksteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, rektor, lærere, andre tilsatte og foresatte Eksterne vurderere: Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer

17 EKSTERN VURDERING- Fremdriftsplan Vurderingsemne: vurdering for læring Når Ansvar Uke 32 Telefonkontakt mellom vurdererne og skolen Vurdererne Uke 33 Første møte mellom skolens ledelse og vurdererne Møtet gjennomføres torsdag 18. august kl Vurderere Uke 34 Uke 37 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Skolen har gjennomført ståstedsanalysen i våres og er i en prosess rundt arbeidet med vurdering for læring, skolen har et ønske om å bli vurdert i dette emnet og ønsker å bruke rapporten som et verktøy i utviklingen videre. Utarbeide forslag til fremdriftsplan ( utkast til timeplan for uke 44 sendes, ledelsen hjelper til med å organisere uka) Første møte mellom skolens ansatte og vurdererne i fellestiden onsdag 14.september kl Vurdererne gir personalet et innblikk i hva som ekstern vurdering er, og i korte trekk hvordan vurderingsuka blir. Skolen sender vurdereparet informasjon etter liste sendt på mail, inkl. Ståstedsundersøkelsen. Vurdererne jobber ut forslag til fremtidsbilde og oversender skolen. Kommentarer til forslag til fremtidsbilde sendes vurdererne Vurderere + rektor Rektor Vurderere Rektor Uke 43 Vurdererne utarbeider samtaleguider Vurdererne Uke 43 Rektor lager en kort beskrivelse av skolen. Dette skal være innledning på rapporten. Uke 43 SISTE FORBEREDELSER før uke 44 Utarbeidelse av endelig timeplan for uke 44 Uke 44 Type elementer: Samtale med representativt utvalg av elever fra alle trinn (gruppeintervju). For eksempel elev nr velges. Kontaktlærere plukker ut 3 elever som er taleføre, jenter og gutter fra hver Rektor Rektor+ Vurderere

18 klasse. Skolen kan foreta justeringer minutters samtale Møte med ledelse og personalet tidlig mandag morgen (kl 08.00) Det legges til rette for eget møte med rektor/lederteam (mandag/tirsdag eller onsdag formiddag I etterkant av arbeidsdagene avtales møte med rektor + vurderere Samtaler med lærere/assistenter på trinnene 45 minutter Observasjonsøkter ta hensyn til om utvalgte trinn hvor skolens ledelse ønsker besøk eller ansatte ønsker besøk. Alle trinn skal observeres. Det inviteres til møte med FAU mandag 31. okt. Klokkeslett : Må ha tilgang til projektor og lerret. Rektor sender invitasjon.(vurdererne har laget et utkast) Denne kan drøftes med vurderere om ønskelig. En fra skolens ledelse er tilgjengelig på skolen (eller på telefon) under møte med FAU, men skal ikke delta på møtet. Skolen legger til rette for enkel servering (kaffe etc.). Eget møte med skolens ledelse 3. nov kl Gjennomgang av rapport. Foreløpig rapport overleveres skolen. Intervjuene av lærere foregår i puljer etter undervisning (gruppeintervju) Assistentene/fagarbeidere får vi til utenom. Uke 45 Fellestid 3. nov kl Så mange som mulig av skolens ansatte er til stede. Leder av FAU,repr. fra skoleeier, elevrådsleder og vara inviteres av rektor til å delta. Projektor og lerret er tilgjengelig under presentasjonen. Endelig rapport oversendes skolen, skoleeier og Ped.senter. Evalueringsskjema til vurdererne Vurderere Rektor Praktiske tips/ huske på : Rom/kontor for vurderere i uke 44 Strøm, projektor og nettilgang er ønskelig (Ansvar: Rektor) Informasjon til foreldre/foresatte og elever i god tid: (Ansvar: Rektor) Et ønske fra oss: Unngå spesielle opplegg denne uka. Foreldresamtaler/konferanser bør unngås, samme gjelder kurs i onsdagstida. Uka går som normalt for dere ellers. Lykke til med en spennende periode!

19 FREMDRIFTSPLAN UKE 44 HAVLIMYRA SKOLE LEDELSEN HJELPER TIL MED Å ORGANISERE SLIK AT TIMEPLANEN BLIR GJENNOMFØRBAR. MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG VURDERERNE TREFFER PERSONALET FOR SISTE PEP-TALK SAMTALE MED ELEVRÅD OBSERVASJON OBSERVASJON SUPPLERENDE OBSERVASJON OBSERVASJON SAMTALE MED 3-4 ELEVER FRA HVER KLASSE PÅ 8. TRINN SAMTALE MED 3-4 ELEVER FRA HVER KLASSE PÅ 10. TRINN EVT SAMTALE REKTOR CA SAMTALE MED LÆRERE PÅ 10. TRINN CA SAMTALE MED LÆRERE PÅ 8. TRINN FORELDREMØTE OBSERVASJON SAMTALE MED 3-4 ELEVER FRA HVER KLASSE PÅ 9. TRINN SUPPLERENDE OBSERVASJON EVT SAMTALE REKTOR CA SAMTALE MED LÆRERE PÅ 9. TRINN SAMTALE MED LEDELSEN RAPPORTSKRIVING/ SUPPLERENDE OBSERVASJON RAPPORTSKRIVING/ SUPPLERENDE OBSERVASJON RAPPORTSKRIVING CA SAMTALE MED FAGARBEIDERE KL MØTE MED LEDELSEN FOR GJENNOMGANG AV RAPPORTEN KL PRESENTERE RAPPORT FOR PERSONALET

20 Vedlegg 3 Metoder SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kvalitetsmål og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside Vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i (f.eks) samtlige klassetrinn ved skolen (kan endres ved behov)

21 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga For eksempel: Tomme samtaleguider VURDERING FOR LÆRING Samtaleguide for elever ved 1. Hva er det beste med? 2. Hvordan lærer du best? Har dere snakket om dette på skolen? 3. Hvordan er dere involvert i arbeidet med å lage vurderingskriterier til prøver eller andre vurderingssituasjoner? 4. På hvilken måte kan dere være med på å bestemme ulike arbeidsmetoder som er best å bruke i forhold til læringen. 5. Får dere informasjon om hvilke kriterier/læringsmål dere blir vurdert etter? 6. Forteller læreren din deg hvordan du kan bli bedre i skolearbeidet? 7. Hvordan forklarer læreren hva dere skal lære i løpet av timen? 8. Hvordan får du trening i å vurdere eget og andres arbeid? 9. Hvordan får du hjelp hjemme til skolearbeidet, dersom du trenger det? 10. Hvordan starter og avsluttes timen? 11. Hva er fokus på tilbakemeldingene lærerne gir dere etter prøver og andre vurderingssituasjoner?

22 VURDERING FOR LÆRING Samtaleguide for ledelsen ved 1. Hva legger skolen i begrepet egenvurdering? 2. Fortell om hva slags struktur/system skolen har for erfaringsutveksling og refleksjon over vurderingspraksisen. 3. Fortell om skolens plan for bruk av fellestid. 4. På hvilken måte kjenner ledelsen på skolen til hvordan ansatte jobber med vurdering for læring og hvordan støtter ledelsen ansatte i arbeidet? 5. Hvordan blir elevene kjent med hvilke kriterier og læringsmål de vurderes ut ifra? 6. På hvilken måte er elevene med å utvikle vurderingskriterier og arbeidsmåter. 7. Hvordan bevisstgjøres elevene i å vurdere hvordan de lærer best? 8. På hvilken måte får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse? 9. Fortell om hvordan vurdering av elevens læring er tema i foreldresamarbeid. 10. Hvordan blir forventninger mellom skole og foresatte avklart? 11. Vet foreldre vet hvordan de skal hjelpe sitt barn på best mulig måte? 12. Er foresatte er kjent med elevenes læringsmål? 13. På hvilken måte tydeliggjør personalet målene for hver undervisningstime og avslutter med oppsummering hvor elevene er delaktige? 14. Får elever systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må gjøre for å utvikle kompetansen i fagene? Eventuelt hvordan? 15. Hvordan tilrettelegger læreren slik at elevene er engasjert i og reflekterer over egen læring? 16. På hvilken måte kommuniserer lærerne med elevene om vurdering? 17. Hva syntes du skal til for at skal bli enda bedre på vurdering for læring? 18. Hva er forbedringspotensialet på mer generelt?

23 VURDERING FOR LÆRING Samtaleguide for ansatte ved 1. Hva legger du i begrepet egenvurdering? 2. Fortell om hva slags struktur/system skolen har for erfaringsutveksling og refleksjon over vurderingspraksisen. 3. Fortell om skolens plan for bruk av fellestid. 4. På hvilken måte kjenner ledelsen på skolen til hvordan du jobber med vurdering for læring og hvordan støtter den deg i arbeidet? 5. Hvordan blir elevene kjent med hvilke kriterier og læringsmål de vurderes ut ifra? 6. På hvilken måte er elevene med å utvikle vurderingskriterier og arbeidsmåter. 7. Hvordan bevisstgjøres elevene i å vurdere hvordan de lærer best? 8. På hvilken måte får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse? 9. Fortell om hvordan vurdering av elevens læring er tema i foreldresamarbeid. 10. Hvordan blir forventninger mellom skole og foresatte avklart? 11. Vet foreldre vet hvordan de skal hjelpe sitt barn på best mulig måte? 12. Er foresatte er kjent med elevenes læringsmål? 13. På hvilken måte tydeliggjør personalet målene for hver undervisningstime og avslutter med oppsummering hvor elevene er delaktige? 14. Får elever systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må gjøre for å utvikle kompetansen i fagene? Eventuelt hvordan? 15. Hvordan tilrettelegger læreren slik at elevene er engasjert i og reflekterer over egen læring? 16. På hvilken måte kommuniserer lærerne med elevene om vurdering? 17. Hva syntes du skal til for at skal bli enda bedre på vurdering for læring? 18. Hva er forbedringspotensialet på mer generelt?

24 VURDERING FOR LÆRING Samtaleguide for foreldremøte ved 1. Sett opp punkt dere mener er flink til. 2. Sett opp punkt dere mener kan bli flinkere til. 3. Hvilke forventninger har dere til skolen? 4. Hvilke forventninger stiller skolen til dere? 5. Hva er innholdet i konferansetimene? 6. Får dere vite hva som skal til for at elevene skal nå læringsmålene? 7. Får dere informasjon om hva som skal til for at elevene skal kunne forbedre måloppnåelsen? 8. Hvordan kan dere hjelpe og støtte deres ungdom på best mulig måte med skolearbeidet? 9. Er det lett å ta kontakt med skolen?