VURDERINGSRAPPORT VENNESLA SKOLE

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT VENNESLA SKOLE UKE APRIL

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern vurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder i dette samarbeidet. Målet er en solid her-og-nå-vurdering av skolens fokusområder. Deltakerskolene velger selv tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis ( glansbilder ). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Hvem er vurderere? 26 personer i disse kommunene er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Det legges opp til en vurderingsuke på våren og en på høsten. Det er laget et årshjul for hvilke skoler som skal vurderes når. Hva gjør vurdererne? skolen velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen vurderingsparet tar kontakt med skolen og forbereder selve vurderingen vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives Rapporten Selve rapporten skrives av vurderingsparet som har gjennomført vurderingsuka. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utfordringer skolen har. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt - 2 -

3 2 FAKTA OM SKOLEN ligger sentralt i Vennesla kommune med nær tilknytning til skog og vann. Ungdomsskole og videregående skole er nærmeste naboer. Skolen har gode ute/lekeområder rundt skolen, samt mulighet til å bruke gode turområder i nærmiljøet. I tillegg har skolen opparbeidet eget utested med gapahuker. Skolen består av 3 forskjellige bygninger som er reist i løpet av en 100 års periode: Skolemuseet fra 1895 var barnehjem frem til Gymnastikksalen ble bygd i Hovedbygget ble påbegynt i 1960 og fikk tilbygg i 1986 med bl.a. spesialrom. I 1995 sto det nye arealet for 6-åringer og SFO ferdig altså nøyaktig 100 år etter at det første bygget ble reist. Paviljongene fra 1955 og 1958 ble erstattet i 2008 med nybygd areal i 3 etasjer tilknyttet eksisterende byggmasse. Skolen er en 1 7 skole med 15 klasser og 296 elever. En velfungerende SFO har 67 brukere. Det er 25 lærere, 9 assistenter, 3 renholdere og en vaktmester i delt stilling. Adm. ressursen er på 42 t/u, og det er en merkantil bemanning på 57%. 3 VURDERINGSTEMA Skolen har bedt om vurdering på følgende tema: Vurdering som betingelse for god læring. har hatt klasseledelse som tema på personalseminar høsten Vurderingspraksisen ved skolen er et viktig område under temaet klasseledelse, og skolen ønsker å fokusere på vurderingspraksisen som drives og som er en del av skolens utviklingsplan fram til Har skolen en hensiktsmessig vurderingspraksis med klare standarder? Finnes det en tilstrekkelig reflektert og støttende vurderingspraksis og brukes verktøyene på en fornuftig og god måte? - 3 -

4 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterium Tegn på god praksis Vurdering stimulerer 1. Elevene opplever trivsel og godt læringsmiljø elevene til utvikling 2. Elevene vet hva innholdet er i høy, middels og lav og læring. måloppnåelse. Skolens 3. Eleven får være med på å bestemme noe av det som skal kvalitetsutviklingspl vurderes og hvordan gjennom for eksempel elevmapper. an 4. Elevene vurderer hver uke eget arbeid. Forskrift til 5. Elevene bruker utviklingssamtalen til å kunne forbed re seg opplæringsloven faglig og sosialt. 3.4, Eleven opplever at læringsmålene er relevante, konkrete og L-06 målbare. Læringsplakaten Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemelding og oppfølging Skolens kvalitetsutviklingspl an Forskrift til opplæringsloven 3.1, , 3.4a L-06 Foresatte får tilbakemeldinger og er aktive i elevenes opplæring. Forskrift til opplæringsloven 3.2, 3.9 L-06 Skolen har lik praksis når det gjelder vurdering Forskrift til opplæringsloven 3.11, 3.13, 3.16 L Læreren bruker utviklingssamtale til å gi elevene tilbakemelding på eget ståsted faglig og sosialt og sette seg realistiske mål. 2. Arbeidsplaner / ukeplaner og halvårsplaner har tydelige læringsmål. 3. Vurderingen får konsekvenser for metoder og under visning. 4. Eleven får jevnlig underveisvurderinger som er positive i formen og inneholder konkrete forslag til forbedringer. 5. Vurderingen er tilpassa den enkelte med fokus på elevens sterke sider. 6. Elevmapper brukes som et av vurderingsverktøyene. 1. Det er lett for foresatte å ta kontak t med skolen. 2. De foresatte vet hvilke kriterier som ligger til grunn for vurdering av elevenes arbeid. 3. Læringsmålene og kjennetegn for måloppnåelse er kjent for foresatte gjennom ukeplan / arbeidsplan og halvårsplanen og gjør at de lettere kan følge opp hjemme. 4. Måloppnåelse i forhold til kompetansemålene er tema på konferansetime, og samtalen skal føre til en oppsummering om hva som skal vektlegges videre. 1. Lærerne har en omforent forståelse av begrepene læring, kunnskap/kompetansemål og vurdering. 2. Det er utarbeidet vurderingskjennetegn i alle fag og på alle trinn. 3. Skolen har et felles system for gjennomføring, oppfølging og dokumentasjon av ulike kartleggingsverktøy og nasjonale prøver. 4. Skolen har et felles system der det blir dokumentert at vurderinger er gjort. 5. Vurdering er konkret og tydelig og gir informasjon om hvorledes eleven står i forhold til kompetansemålene 6. Skolen har system for kompetanseheving blant lærerne når det gjelder vurdering. 7. Skolen vurderer jevnlig egen praksis

5 5 DELTAKERE I VURDERINGEN Interne: Elever, rektor, lærere, andre tilsatte og foreldre Eksterne : Eva Bjørnestad og Erling Bjørnholmen, vurdererne Hospitant: Torhild N. Røiseland Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Dette sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Vi har intervjuet lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte

6 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderingen. TID TILTAK ANSVAR Møte med rektor og vurdererne. Avklaringer om Uke 7 vurderingstemaet, arbeidet framover og praktiske Vurdererne/ løsninger. Skolen skriver en begrunnelse for valg av Rektor vurderingstema. Uke 8 Vurdererne sender mal for foreldreinnkalling Vurdererne Uke 8 Vurdererne sender tidsplan for vurderingsarbeidet Vurdererne Uke 8-9 Vurdererne lager et utkast til glansbildet. Vurdererne Uke 10 Vurdererne sender glansbildet til skolen mandag Vurdererne Uke Skolen drøfter glansbildet i personalet og kommer med eventuelle endringer og tillegg. Rektor Uke 11 Glansbildet oversendt vurdererne elektronisk Rektor Uke 12 Skolen gjennomfører ståstedsanalysen Rektor Uke 12 Det endelig glansbildet oversendes skolen elektronisk. Vurdererne Uke 12 Vurdererne sender tidsplan over vurderingsuka. Vurdererne Uke 12 Sender spørreskjema til elever, foreldre og tilsatte hvis behov Vurdererne Uke 12 Skolen gjennomfører spørreundersøkelsen og sender resultatene til vurdererne. Rektor Uke 14 Oppsummering av spørreskjema. Utarbeiding av samtaleguider. Vurdererne Uke 14 Samtaleguider blir oversendt skolen. Vurdererne U K E 15 Kort presentasjon av vurdererne for kollegiet om morgenen. Man. Observasjoner og samtaler med elever og lærere i 12.april grupper Samtale med rektor. Foreldremøte med representanter fra alle trinn. Tir. 13. Observasjoner og samtaler med elever og lærere i grupper. Samtale med rektor. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Rektor innkaller. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Ons. 14. Tors. 15. Observasjoner og samtaler med elever og tilsatte i grupper. Samtale med plangruppa. Framlegging av rapporten for personalet og kommuneledelsen. Viktig at hele personalet deltar. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Vurdererne - 6 -

7 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv.for å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et brett spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon.tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til samtlige foreldre og elver. Disse ble fylt ut, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, assistenter, vernepleiere og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klasser ved skolen

8 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Vurdering stimulerer til utvikling og læring. Både elever og lærere gir uttrykk for at de trives på skolen. Elevene gir tilbakemelding om at det er lite mobbing og at alle har venner. Dette kommer tydelig fram både gjennom elevundersøkelsen og i intervjuer. Gjennom observasjon så vi at det var rolig og god arbeidsro i timene. Elevene vurderer hver uke eget arbeid gjennom avkryssing på ukeplanen over oppnådde læringsmål. Foreldrene sjekker at elevenes vurdering stemmer. På skolen sjekker enkelte av lærerne læringsmålene med en læringsmålstest hver fredag. Det er 2 forberedte, strukturerte elevsamtaler hvert år. Skolen har utarbeidet et skjema hvor elevene vurderer seg selv i forhold til sosial og noe faglig kompetanse. Elevene fyller ut dette skjemaet i forkant av samtalen og er derved faglig forberedt. I tillegg har lærerne flere uformelle samtaler med elevene ved behov. Arbeidsplanene til elevene har klare og målbare læringsmål i norsk, matte og engelsk, samt et sosialt mål. Målene er styrende for planen og leksene og vil gi måloppnåelse for elevene etter gjort arbeid. Foreldrene og elevene gir uttrykk for at de går gjennom målene ved ukas slutt for å sjekke at de har lært det de skal i norsk, matte og engelsk. Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemeldinger og oppfølging. I klasse brukes målark for elevene for oppnåelse av ferdigheter klasse bruker stasjonsundervisning hvor lærere på en av stasjonene gir tilbakemelding og konkrete forslag til forbedring for å øke den enkelte elevs kompetanse i fag. Gjennom elevsamtaler gir læreren tilbakemelding på elevenes ståsted faglig og sosialt og veien videre for den enkelte. Det uttrykkes fra begge parter at målene som settes her er både realistiske og til å strekke seg etter. Foresatte, lærere og elever opplever at målprøvene er svært nyttige. Prøvene gir god, rask og konkret tilbakemelding om elevenes måloppnåelse. Testen arkiveres på det enkelte trinn og brukes som dokumentasjon. Elevene får skriftlig og muntlig kommentarer på prøver og innføringer med forslag til forbedringer. Foresatte får tilbakemeldinger og er aktive i elevenes opplæring. Det er lett for foresatte å komme i kontakt med skolen. Dette kommer til uttrykk gjennom foreldreundersøkelsen og på foreldremøte. Læringsmålene er kjent for foresatte gjennom ukeplanen

9 Konferansetimene avholdes med faglig måloppnåelse som tema og det gjøres avtale om videre arbeid for å øke elevenes kompetanse i ulike fag. Det gjennomgåes resultater fra kartlegginger i basisfagene, samt resultater fra nasjonale prøver. Skolen har lik praksis når det gjelder vurdering. Skolen har en utstrakt bruk av kartleggingsverktøy. Det gjennomføres kartleggingsprøver på alle trinn klasse: Obl. kartleggingsprøver i leseferdighet fra U-dir 2.klasse: 3-7. klasse: M-test i matematikk 3-7. klasse: Carlstens lesetest 5. klasse. Nasjonale prøver 5-7. klasse. Kartleggeren i norsk, matte og engelsk Obl. kartleggingsprøver i tallforståelse og tallferdighet fra U-dir 1-2. klasse Alle teller. Kartleggingsverktøy i matematikk. TOSP Kartlegging for fremmedspråklige elever Koordineringsteamet (rektor, inspektør, spes.ped.leder, sosiallærer) gjennomgår klasseresultatet fra Carlsten-testene med kontaktlærerne. Hvis kontaktlærer har bekymringselever, meldes de inn til koordineringsteamet som gjennomgår de andre testene til eleven for å danne seg et bilde av eleven. Elever med lavt score i lesing, gjennomfører Ny Start -prosjektet. Aski-Raski er et av verktøyene lærerne bruker. Kontaktlæreren innkalles til koordineringsteamet en gang pr år for å gjennomgå klasseresultatene. Kartleggingsprøvene blir arkivert i permer og brukt i oppfølging av den enkelte elev. Resultatet av Kartleggerern arkiveres digitalt. Kartleggingsprøvene blir arkivert i permer og brukt i oppfølging av den enkelte elev

10 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Vurdering stimulerer til utvikling og læring. Opplæringslovens 3.2 om vurdering skal stimulere til læring og måle elevens kompetanse. Det er viktig at skolen utarbeider felles begreper for å kunne måle elevenes kompetanse i de ulike fag. Skolen bør drøfte om de kan bruke begreper som høy, middels eller lav kompetanse. Dette er begreper som blir brukt gjennom prosjektet Betre vurderingspraksis, arrangert av utdanningsdirektoratet. Gjennom samtaler og observasjon kommer det fram at elevene i liten grad kan være med å bestemme hvilke arbeider som skal vurderes. Det er viktig at elevene trekkes mer inn i vurderingsprosessen og ikke bare i valg av aktiviteter. Ut fra rapporten fra utdanningsdirektorates prosjekt Bedre vurdering for læring kommer det tydelig fram at Elevmedvirkning i vurderingen anses som viktig med tanke på at elevene skal bli mer involvert i eget læringsarbeid. Dessuten anses elevmedvirkning som den mest betydningsfulle faktoren når det gjelder å fremme elevenes motivasjon for læring. Se også L-06 Prinsipper for opplæring/elevmedvirkning Arbeidsplanen har tydelige læringsmål i basisfagene med egen rubrikk for egenvurdering. Elevene skal sammen med foresatte gjennomgå målene og krysse av for måloppnåelse. Dette er en begynnelse på egenvurdering av elevenes arbeid med målene for uka. Det er viktig at skolen videreutvikler systemer for egenvurdering. Enkelte lærere benytter i tillegg logg og målark som elevenes egenvurdering. Forskrift til opplæringsloven 3.12 er tydelige på at elevene skal gjennomføre egenvurderinger Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemeldinger og oppfølging. Skolen har utarbeidet skjemaer som elevene skal fylle ut i forkant av elevsamtalen slik at de kan møte forberedt til samtalen. Disse samtaleskjemaene må revideres slik at de i tillegg til sosiale mål også inneholder noe om elevens kompetanse i de ulike fag. Et slikt skjema er også et redskap for eleven til å kunne reflektere over egen læring og gjøre en egenvurdering. Skolens halvårsplaner inneholder kun tema og aktiviteter for perioden i de ulike fagene. Det er ikke henvist til kompetansemål fra Kunnskapsløftet. Heller ikke er læringsmål, vurderingskriterier og grunnleggende ferdigheter synlige på planen. Kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier skal gjøres kjent for elever. Se opplæringsloven

11 Gjennom samtaler med elever og lærere kommer det fram at det i stor grad benyttes skriftlige tester og prøver og i liten grad varierte vurderingsmetoder. Det er viktig at skolen legger til rette for at også andre vurderingsformer kan brukes, (eks. muntlige prøver, Åpen Bok-prøve, par-samarbeid, problemløsingsoppg. osv) Hensikten må være at elevene får vist ferdighetene sine. Elevene gir uttrykk for at positiv vurdering med blikk for de gode løsninger hos dem, er motiverende og skaper lyst til videre arbeid. Det kommer frem i samtalene med elevene og lærerne at det i for stor grad brukes vurdering som går på forbedring av det de ikke får til. Det fokuseres i mindre grad på det som elevene er gode på. Skolen bør vektlegge en positiv vurdering som klart sier hva eleven har lært i forhold til kompetansemålene. Skolen må få et felles system for dokumentasjon av elevenes måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Skolen bruker elevmapper. Disse kan i større grad brukes for å dokumentere elevenes måloppnåelse og faglig utvikling. Det bør utarbeides felles retningslinjer for bruken av elevmappa. Underveisvurderingen skal bidra til at eleven øker kompetansen i faget. Mappa bør være gjennomgående. Skolen kan vurdere om digitale mapper i It s Learning skal erstatte eller være et supplement for eksisterende mapper. Se opplæringsloven

12 Foresatte får tilbakemeldinger og er aktive i elevenes opplæring. Foresatte og elever sier at de er kjent med hvilke mål som skal vurderes hver uke gjennom ukeplanen. Ikke alle fag er nevnt. Hvor er læringsmålene til disse fagene? Skolen har en kvalitetsutviklingsplan og er i en prosess der vurderingsarbeid vil ha fokus. Tilsatte og rektor sier at de er I startgropa på vurderingsarbeidet og vil prioritere dette arbeidet fremover. Skolen bør ha en gjennomgang av planen når det gjelder vurdering på bakgrunn av denne rapporten. Kompetansemålene, læringsmål og vurderingskriterier bør gjøres kjent for foresatte. En må drøfte i hvilken grad vurderingskriteriene skal stå på ukeplanene. Skolen må få på plass et system for å fange opp elever som ikke har nådd ukas læringsmål. Skolen bør se om de kan organisere dagen slik at det blir mulig å veilede disse elevene slik at de kan nå målene. Elevsamtalen tar utgangspunkt i forberedelsesarket hvor elevene gjør en egenvurdering slik at de stiller forberedt. Skolen har ikke tilsvarende forberedelsesark i forbindelse med innkalling til konferansetimen. Skolen bør utarbeide et skriv hvor de foresatte sammen med eleven drøfter sosiale og faglige mål. Foresatte stiller da forberedt. I konferansetimen gjør lærer og foreldre avtaler om hva som skal vektlegges videre for at eleven skal nå kompetansemålene. Skolen kan vurdere om disse avtalene skal være skriftlige. Skolen har lik praksis når det gjelder vurdering. Lærerne har utarbeidet en plan med de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene i basisfagene og fordelt dem på de ulike årstrinnene. Halvårsplanene i de ulike fagene viser at de ikke har klart å integrere dette i planene. Rektor og ledelsen ved skolen sier at lærerne har en felles forståelse av begrepene kompetansemål, læring og kunnskap. I forhold til begrepet vurdering kan skolen jobbe mer for at lærerne skal få en omforent forståelse av begrepet. De må også jobbe med begrepet vurderingskriterier og få en felles forståelse hva man legger i begrepene lav, middels og høy måloppnåelse. Skolen mangler vurderingskriterier i alle fag. Planen de har laget som omhandler de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene, kan brukes til å utarbeide vurderingskriterier i de ulike fagene. Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men elevene skal kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen. Skolen gjennomfører mange ulike kartleggingstester i basisfagene, men mangler et godt system for arkivering av testene slik at de lett kan brukes ved behov, for eksempel overgang til ungdomskole. Skolen mangler system som dokumenterer elevenes faglige ståsted i forhold til kompetansemålene etter 2., 4. og 7.klasse

13 Skolen gjennomfører to foreldrekonferanser i løpet av året, men har ikke halvårsvurderinger. Skolen må få rutiner for å gi halvårsvurderinger i de ulike fagene slik at eleven og foresatte får informasjon om elevens faglige og sosiale ståsted ved slutten av hvert halvår. Halvårsvurderingen må være konkret og inneholde forslag til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen kan legges i elevmappa som følger eleven for dokumentasjon Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det kommer fram i samtaler med assistenter at de mangler tid til samarbeid med lærerne. Samarbeidet skjer ofte i forbifarten, og de får i liten grad tid til å kunne forberede seg. De mener å kunne være til mer nytte i lærerens vurderingsarbeid med elever dersom de har en større oversikt over det som skal gjøres og vil da kunne utføre arbeidsoppgaver som vil kunne frigjøre læreren mer til å kunne drive vurderingsarbeidet sitt. Det er satt av 2 timer i uka til samarbeid mellom lærerne i teamene. Lærerne sier at samarbeidstida mye blir brukt til organisering og planlegging av uka og lite til faglige/pedagogiske drøftinger og refleksjon. Dette stemmer bra med hva som kommer fram i Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen. Fellestid for lærere er ofte informasjon og planlegging av ulike aktiviteter. Bruk av tid til erfaringsdelen og til pedagogiske drøftinger er det i liten grad tid til. Det er stor kompetanse i personalet på ulike felt. Det er viktig at denne kompetansen blir delt og kommer til hjelp for å gjøre hverandre gode. Det skjer mye god uformell fag- og erfaringsutveksling på trinnene. Lærerne etterlyser formell fag- og erfaringsutveksling også på trinnene og på tvers av trinnene. I tillegg kommer det fram at det er ønske om tid til refleksjon og drøfting over egen og skolens praksis. Ledelsen bør merke seg dette og kanskje gå inn og styre fellestida slik at felles kompetanse på skolen blir utnyttet bedre og til det beste for elevenes læring

14 10 VIDERE ARBEID ETTER APRIL 2010 VENNESLA SKOLE Kriterier Innspill til videre arbeid Gjennomført etter 6 mnd. Vurdering stimulerer Lærerne må drøfte begrepene elevene til utvikling vurdering, vurderingskriterier og høy, og læring. middels og lav måloppnåelse for å få en omforent forståelse. Lærerne må legge til rette undervisningen slik at elevene kan få reel elevmedvirkning Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemeldinger og oppfølging. Foresatte får tilbakemeldinger og er aktive i elevenes opplæring. Skolen har lik praksis når det gjelder vurdering. Skolen må utarbeide et felles gjennomgående system for at elevene kan gjøre gode egenvurderinger Skolen må lage gode års/halvårsplaner i fag som inneholder tema, aktiviteter, læringsmål, kompetansemål og vurderingskriterier. Lærerne må i større grad variere metoder for vurdering. Skolen må videreutvikle elevmappene slik at disse kan brukes som dokumentasjon av elevenes måloppnåelse av kompetansemål. Kompetansemål og vurderingskriterier må gjøres kjent gjennom for eksempel års/halvårsplan og eller ukeplanen. Det må utarbeides en innkalling til foreldrekonferansene som sier noe om hva som er tema på samtalen slik at foreldrene stiller forberedt til den. Skolen bør lage et system for arkivering av samtalen slik at de kan dokumentere at foresatte har fått tilbakemelding om elevens ståsted og råd til videre arbeid. Skolen må lage et felles digitalt system for registrering av kartleggingsprøver. Skolen må lage vurderingskriterier og gjøre det kjent for elevene hva som blir vektlagt i vurderingen. Skolen må få på plass et system som dokumenterer elevenes måloppnåelse i kompetansmålene etter 2,4, 7.klasse. Skolen må lage halvårsvurderinger til hver enkelt elev. Disse kan gjøres enten muntlig eller skriftlig. Skolen må legge til rette for fag og erfaringsutveksling slik at de bedre kan benytter seg av kompetansen på skolen. Videre arbeid

15 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vennesla Eva Bjørnestad Skolenettverket esteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. Erling Bjørnholmen Skolenettverket esteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. Vedlegg: Samtale guide for ledelsen Samtale guide for elever Samtaleguide for lærerne Samtaleguide for andre tilsatte Samtaleguide for foreldre Påstanskjema for elever Påstandskjema for foreldre Innkalling til foreldrekonferanse Tips til litteratur

16 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Samtaleguide med ledelsen: 1. Hvordan jobber du som leder med vurdering rettet mot personalet? 2. Hvordan jobber personalet med vurdering? 3. Hvordan engasjeres foreldrene i arbeidet med vurdering? 4. Hvordan gjøre elevene opptatt av vurdering? 5. Hvordan har dere jobbet med kunnskapsmålene og vurdering i K-06? 6. Hvilke rutiner har dere for bruk av kartleggingsprøver? 7. Hvilke rutiner har dere for dokumentasjon? 8. Hvordan følges resultater av kartleggingsprøver/nasjonale prøver opp? Settes det av ekstra ressurser til dette? 9. Hvordan bruker dere de Nasjonale prøvene? 10. Hvordan jobber dere med elev- og foreldreundersøkelsen? 11. Hva legger du i begrepet skolen som lærende organisasjon? 12. Hvordan legger dere i ledelsen til rette for erfaringsutveksling og samarbeid i personalet? 13. Hvordan sikrer dere kompetanseheving i personalet?

17 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Samtaleguide elever: 1. Hva er bra med å være elev på? 2. Hvordan er arbeidsroen i din klasse? 3. Er læreren god til å undervise? 4. Vet dere hva dere skal lære hver uke? 5. Sjekker du hva du har lært i de ulike fagene? (Egenvurdering) 6. Hvor ofte snakker læreren med deg i løpet av skoledagen? 7. Når du har arbeidet med noe i timene, sier læreren til deg hva som er bra og hva du kan gjøre bedre til neste gang? 8. Bruker du rådene læreren gir deg? 9. Hva er bra med å bruke elevmapper? 10. Får dere lov til å være med å bestemme hvordan dere skal jobbe med oppgaver? 11. Har dere alenesamtaler med læreren? Hvor ofte? 12. I disse samtalene - snakker dere med læreren om hvordan dere gjør det i fagene og hvordan dere har det på skolen? 13. Vet mamma og pappa hvordan dere har det på skolen? 14. Åpent spm: Er det noe annet dere vil fortelle oss?

18 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Samtale lærerne, Vennesla Skole 1. Hva er bra med? 2. Er det arbeidsro i timene? 3. Hvordan blir elevene klar over læringsmålene og hvordan legges det til rette for at elevene skal kunne nå målene? 4. Hvordan gir du eleven positive underveisvurderinger som inneholder konkrete forslag til forbedringer. 5. Hvordan brukes elevmapper i vurderingsøyemed? 6. Elevsamtaler utviklingssamtaler Hvor ofte? Innhold? Egen mal for disse? 7. Hvordan blir underveisvurderingen dokumentert? 8. Hva må til for at skolen skal ha et personuavhengig og varig system for vurdering og dokumentasjon? 9. Får vurderingen konsekvenser for metoder og undervisning? 10. Hvordan involveres de foresatte i læringsarbeidet? 11. Blir en på tatt vare på som fagperson? Skjer utvikling og kompetanseheving? 12. Blir det satt av tid til refleksjon bl.a. når det gjelder vurdering?

19 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Samtaleguide med andre tilsatte.: 1. Hva er bra med? 2. Hvilken rolle har dere i elevens læring? 3. Hvordan er dere organisert rundt elevene? 5. Er det avsatt tid til samarbeid med kontaktlærer/spes.pedagogisk koordinator? 6. Hvordan er dere involvert i vurdering av elevene? 7. Hvordan blir dere tatt med i skolens satsing på vurdering? 8. Deltar dere i skolens utviklingsarbeid? (onsdag)

20 Gruppeoppgaver til foreldremøtet: Gruppe 1 (5. og 7. trinn) 1. Hva er det beste ved? 2. Har dere inntrykk av at skolen fokuserer på vurdering? 3. Hvordan gis tilbakemelding til dere om hvordan det går faglig og sosialt? 4. Får dere halvårs/årsmelding om elevenes ståsted - faglige og sosialt? 5. Gis det månedsmeldinger om faglig og sosial utvikling? 6. Gode tips til skolen når det gjelder formidling av vurderingen? Gruppe 2 (6. trinn) 1. Hva er det beste ved? 2. Hvordan er dere informert om skolens satsing på vurdering? 3. Er begreper som HØY, MIDDELS og LAV kompetanse hos elevene samtaleemne i konferansetimer? 4. Har dere inntrykk av at elevene vet hva de skal lære? 5. Hvordan opplever dere at skolen jobber med elevenes faglige og sosiale utvikling? 6. Vet dere når elevene har sine samtaler med læreren og hva de snakker om? Gruppe 3 (3. 4. trinn) 1. Hva er det beste ved? 2. Opplever dere at deres barn blir sett og blir fulgt opp på riktig nivå? 3. Hvordan blir de faglige målene formidlet til dere foresatte? 4. Har elever, lærere og hjemmene gode relasjoner og jobber sammen om faglig og sosial utvikling? 5. Synes dere at skolen har nok faglig fokus? Gruppe 4 (1. 2. trinn) 1. Hva er det beste ved? 2. Blir foreldrene engasjert i skolens arbeid med vurdering? 3. Når blir dere spurt om å delta og på hvilke områder? 4. På hvilke måter ønsker dere å bli engasjerte? 5. Opplever du at skolen har et godt samarbeid med hjemmene?

21 Påstandskjema for elever Sett kryss i riktig rute SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Jeg går i klasse? 1. Jeg trives i klassen 2. Jeg trives på (Alltid) (Av og til) (Aldri) (Vet ikke). 3. Elevene i klassen er stille og hører etter når læreren snakker. 4. Jeg vet hva jeg skal lære i de forskjellige fagene. 5. Når jeg har gjort et arbeid, sier læreren til meg hva som er bra, og hva jeg kan gjøre bedre til neste gang 6. Jeg bruker rådene læreren gir meg. 7. Hver uke sjekker jeg hva jeg har lært i de ulike fagene. (Egenvurdering) 8. Vi får være med å bestemme hvordan vi skal jobbe med oppgaver. 9. I alenesamtaler med læreren min snakker vi om hvordan jeg gjør det i fagene, og hvordan jeg har det på skolen. 10. Jeg vet hva jeg skal lære og om jeg har klart det eller ikke 11 Hvor mange alenesamtaler har du med læreren din i løpet et år Vennesla hvor skole dere snakker om hvordan du gjør det i faget og hvordan du har 2010 det på skolen? ingen flere

22 Spørre/påstandsskjema til foresatte ved Skolen skal bli vurdert i temaet Vurdering i uke 15. For at vi som eksterne vurderere skal få så mye informasjon som mulig for å kunne gjøre en god vurdering av skolen, er det viktig at dere svarer på undersøkelsen. Barnet mitt går i klasse Vet ikke 1 Det er lett for meg å ta kontakt med skolen 2 Jeg kan ha digital kontakt med skolen. (Eks. e-post, hjemmeside osv) 3 Jeg vet hvilke kriterier som elevene blir vurdert etter. 4 Arbeidsplanene har tydelige læringsmål som viser hva barna skal lære. 5 Årsplan/halvårsplan har læringsmål i tillegg til aktiviteter. 6 På konferansetimene får jeg begrunnet tilbakemelding om hvordan mitt barn ligger an i forhold til læringsmålene. 7 Vi gjør avtaler på konferansetimene, og dette følger vi opp på neste møte. 8 Jeg hjelper mitt barn med skolearbeidet hjemme. 9 Elevene får oppgaver de mestrer og oppgaver de kan strekke seg etter. 10 Elevenes arbeid blir vurdert og de får konkrete tips til forbedring. Tenk mest på erfaringene fra inneværende skoleår. Dersom du har flere barn på Vennesla skole, er det fint om du leverer et skjema for hvert barn. Denne undersøkelsen oppsummeres på FAU/klassekontaktmøtet mandag Det presiseres at undersøkelsen er anonym. Sett kryss i riktig rute hvor 1 betyr ikke fornøyd og 4 betyr godt fornøyd

23 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Invitasjon til foreldremøte mandag kl De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å smarbeide om ekstern vurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder i dette samarbeidet. Målet er en solid her-og-nå-vurdering av skolens fokusområder. Skolen har valgt elevvurdering som tema for vurderingen i uke 15. Hvem er vurderere? 26 personer i disse kommunene er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og flere har erfaring med ekstern vurdring fra tidligere. Rapporten Det lages en rapport av vurderingsparet som har gjennomført vurderingsuka. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utfordringer skolen har. Foreldremøte Nå er din skole så heldige at de får besøk av to fra vurderingsgruppa. Vi skal være på skolen i uke 15 - fra mandag til torsdag Rapporten vil bli lagt frem for skolens ansatte, ledelsen i kommunen og rep resentanter fra FAU. Vi takker for svarene dere har bidratt med i foreldreundersøkelsen og vil bruke disse til å danne oss et inntrykk av skolen. I tillegg vil vi invitere dere som sitter i FAU og/eller foreldrekontakter til foreldremøte mandag klokka i skolens personalmøte. Der vil vi ta opp sentrale spørsmål om hvordan dere opplever skolen i forhold til temaet elevvurdering. I tillegg vil vi gjennomgå foreldreundersøkelsen. Arbeidet er meget viktig for skolen, og vi håper derfor du kan prioritere denne kvelden. Hvis du ikke kan møte, må du sende vararepresentanten din. Resultatet av vurderingen blir lagt fram i en rapport, som vil være tilgjengelig for alle. Vi ser fram til et spennende møte og et godt samarbeid! Hilsen de eksterne vurdererne. Eva Bjørnestad og Erling Bjørnholmen

24 Tips til literatur. SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Hefter fra utdanningsdirektoratet (kan bestillas eller finnas på heimesida til direktoratet ( Eit felles løft for betre vurderingspraksis ei rettleiing Undervegsvurdering i fag lære meir og betre Faglitteratur Vurdering og læring v/ Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness, 2007 Elevvurdering i skolen v/ Sverre Tveit, 2007 Elevvurdering i kunnskapsløftet v/ Jan Henrik Høines, 2009 (denne les rektor for tida) Læringsrettet vurdering v/ Lars Helle, 2007 Elevvurdering kontroll eller læring v/ Lars Helle, 2000 Elevvurdering en metodebok for lærere v/ Eli Kari Høihilder,