Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Grønberg barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - Med fokus på den voksne som aktiv deltakende i virksomhetens faglige utvikling. Dato: oktober 2009

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG /28-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. -3/28-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/28-

5 2 Om barnehagen Barnehagens visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på humor, vennskap og læring. Fakta: Grønberg barnehage er en kommunal barnehage som ble tatt i bruk i august Barnehagen består av tre separate hus a ca 80 m2 i tillegg ca 20 m2 personaldel som inneholder kontor til styrer og personalrom. Husene ble tidligere brukt som bolighus for ansatte i kommunen. I tillegg er det i høst opprettet en friluftsgruppe, disse holder for tiden til ute i gamme og delvis inne sammen med de andre avdelingene. Barnehagen gir tilbud til 46 barn fordelt på fire avdelinger. Hesttrøa har 10 barn på 1år. Maurtua har 10 barn på 2 år. Marihøna har 11 barn på 3 år. Friluftsavdelinga Bjørnehiet har 15 barn i alderen 4 5 år. Barnehagens åpningstid er Til sammen har barnehagen 15 ansatte. -5/28-

6 3 Vurderingsområde Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - med fokus på den voksne som aktiv deltakende i virksomhetens faglige utvikling. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Malvik kommune har arbeidet frem felles verdier: Åpen, Nyskapende og Samhandlende. Rådmannens lederteam pekte ut Grønberget barnehage som pilotbarnehage, der disse målene var å lage spilleregler utifra verdiene og konsekvenser for brudd på disse. Dette arbeidet er ferdigstilt og benyttes som grunnlag for vurdering. Grønbergs spilleregler er: Vi er positive Vi har tro på hver enkelt medarbeider Vi gir det lille ekstra Humor, arbeidsglede og begeistring preger vår hverdag Alle søker nødvendig informasjon. Voksenrollen er i fokus og stiller krav til hele personalgruppen. Det stilles spørsmål om disse verdiene og spillereglene har overføringsverdi i arbeidet med barna og foreldrene? Hvordan klarer barnehagen å etterleve disse? -6/28-

7 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -7/28-

8 Glansbilde: Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon ( Rammeplanen pkt 4.3) 2. Det er lagt til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø (ref merknad til Barnehageloven kap V Personalet 17) 3. Personalet vektlegger en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring (fra Rammeplanen pkt 2.3 og Årsplan for Grønberg barnehage) 4. Samarbeidet mellom hjem og barnehage preges av gjensidig åpenhet og tillit (Rammeplanen pkt 1.6) Tegn på god praksis Det er samsvar mellom loven, rammeplan, årsplan og praksis. Det er satt av tid for at personalet sammen reflekterer og drøfter barnehagens læringssyn. Barnehagen vurderer jevnlig oppnådd resultat og praksis. Ny kunnskap og innsikt vises i planer og praksis. Lederne gir faglig støtte og utfordringer til personalet. Barnehagen har gode rutiner for kompetanseutvikling. Humor, arbeidsglede og begeistring preger arbeidsmiljøet i barnehagen. Personalet er løsningsorientert. Ansatte opplever at deres kompetanse er kjent og blir benyttet i arbeidet i barnehagen. Ansatte får utfordringer i det daglige arbeidet. Det blir arbeidet bevisst med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter - Vi - barnehage! Nødvendig informasjon er lett tilgjengelig. Det er gode rutiner for mottak av nye ansatte. Personalet er lydhøre overfor barna. Barna deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter. Barna blir fortalt om sin egen utvikling og mestring. Personalet oppfordrer barna til å si sin mening om hverdagen i barnehagen. Dialogen mellom foresatte og barnehagen preges av gjensidig tillit og respekt. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet drøftes med foresatte. Det er oppstartsrutiner for nye barn og foresatte. Det er gode rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage -8/28-

9 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Styrer, ansatte, barn og foresatte ved Grønberg barnehage Eksterne deltakere Unni Nilssen og Anita Ramdahl Vangstad 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen Melde inn vurderingsområde Styrer Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc 1/9 09 Kontakt med barnehagen - framdriftsplan 1/9 09 Godkjenning av glansbilde Styrer 1/9 09 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere 21/9 09 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer 21/9 09 Utfylling og returnering av ståstedsanalyse Styrer -9/28-

10 Uke 42 Vurderingsuka Vurdererne Mandag 19/ Presentasjon og omvisning Styrer Observasjon av Hesttrøa Vurderer Intervju og samtale med personalet i Hesttrøa Vurderere Lunch Styrer Observasjon av Maurtua Vurderere Intervju og samtale med personalet med Maurtua Vurderere Etterarbeid + intervju med styrer + middag Vurderer / Kari Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 20/ Observasjon av Marihøna Vurderere Intervju og samtale med personalet i Marihøna Vurderere Etterarbeid + lunsj Vurderer + styrer Observasjon av friluftsavdeling Vurderere Intervju og samtale med personalet i Vurderere friluftsavdeling Etterarbeid Vurderere Intervju av 4 skolestartere Vurderere Intervju av 3 skolestartere Vurderere Etterarbeid + intervju med styrere Vurderere / styrer Onsdag 21/ Observasjon på barnehagen Vurderere ?? Rapportskriving Vurderere Torsdag 22/ Rapportskriving Vurderere Samtale med styrer Vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 45 Tilbakemelding til vurderere Styrer April 2010 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -10/28-

11 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av ståstedsanalyse Bruk av samtaleguider Observasjon / observasjonsguider -11/28-

12 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Det er samsvar mellom loven, rammeplan, årsplan og praksis I samtaler med personalet har de fortalt at de jevnlig drøfter rammeplanen opp mot egen praksis, dette vises også til foresatte i månedsbrev/planer. Malvik kommune sine verdier ser vi igjen i personalets praksis. Barnehagen vurderer jevnlig oppnådd resultat og praksis Barnehagen vurderer ukentlig i avdelingsmøter og i lederteam. Det er utarbeidet skjema for månedsvurdering som hver avdeling bruker internt. Videre deles det ut månedsbrev til foresatte som også omhandler vurdering av måneden som har gått og hva som skal skje neste måned. Foresatte synes disse brevene er informative. Ny kunnskap og innsikt vises i planer og praksis I årsplanen er det henvist til rammeplanen og Malvik kommunes verdier. I månedsbrevene fra avdelingene henvises det også til rammeplanen. Bilder brukes mye ved Grønberg barnehage viser hvordan de jobber i hverdagen. I barnehagens praksis ser vi et personale som er genuint opptatt av barna og å videreutvikle seg selv. Lederne gir faglig støtte og utfordringer til personalet Det gjennomføres jevnlig ledermøte (de pedagogiske lederne og førskolelærer) hvor styrer gir faglig støtte og utfordring. De pedagogiske lederne løser disse utfordringene noe ulikt, men alle gir sine assistenter faglitteratur som skal leses til avdelingsmøtene. I samtale med en av de pedagogiske lederne ble vi fortalt at hun observerer sine ansatte og gir positiv feedback på det de gjør bra innen det som er tema i avdelingsmøtet. -12/28-

13 Kriterium: 2. Det er lagt til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø Humor, arbeidsglede og begeistring preger arbeidsmiljøet i barnehagen Vi har møtt et personale med mye humor og latter. De viser en ekte glede i arbeidet sitt både seg i mellom og sammen med barna. Ordtaket: Bli glad i jobben din eller finn en jobb å bli glad i beskriver personalet. Foresatte bekrefter dette i samtale. De fremhevet også at styrer gjør en god jobb for at personalet skal ha det bra sammen. Barna sier at de voksne i barnehagen flire og har det gøy. Personalet er løsningsorientert Ansatte får utfordringer i det daglige arbeidet Både styrer og personalet uttaler at de er løsningsorienterte. Dette er også noe som vi har sett. Det er trygge selvstendige personer som jobber i barnehagen som tar i et tak når det trengs. Personalet uttaler også at de får bruke sin kompetanse godt. Foresatte berømmer personalet som får til mye ut av lite ressurser. Det blir arbeidet bevisst på å sette ord på og spre gode arbeidsmåter Vi en barnehage Vi er blitt fortalt om siste personalmøte hvor alle måtte legge fram noe de hadde gjort bra i høst som en god måte å jobbe med vi en barnehage på. Vi har hørt mye om den gode jobbingen som er blitt gjort med verdiene til Malvik kommune og det å bli en barnehage. Både personale og foresatte har sagt at det å rullere personalet mellom avdelingene var et bra grep for at det skal bli Vi - en barnehage. Nødvendig informasjon er lett tilgjengelig -13/28-

14 All nødvendig informasjon til personalet og foreldre blir sendt pr mail. I tillegg er det ordnet fine permer på personalrommet som gjør at alle kan finne det de trenger. Alle har ansvar for å oppdatere seg. Det er gode rutiner for mottak av nyansatte Barnehagen har et eget skriv som gir informasjon til vikar. Kriterium: 3. Personalet vektlegger en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring Personalet er lydhøre overfor barna Personalet er gode til å tolke kroppsspråk og tar barnas uttrykk på alvor. I samspill går de ned i barnas høyde og har blikkontakt med dem. Vi har sett at personalet er nære barna når det er behov for det. Flere avdelinger har tatt tak i barnas interesser og jobber med dette i form av prosjekt dette har vi sett billeddokumentasjon på. Foresatte tror at dette stemmer til en viss grad. Barna føler seg godt mottatt når de kommer i barnehagen for da smiler voksnan, de får også hjelp når de ber om det. Barna deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter Førskolegruppa har vært med å planlegge hva de skal gjøre i gruppa. Det er utarbeidet en plan som også foresatte har fått. Barnas uttrykk blir tolket og brukt i planlegging/ evaluering av aktiviteter dette gjelder særlig i forhold til turer. Barna blir fortalt om sin egen utvikling og mestring Vi har sett at det ligger naturlig for personalet på avdelingene med de yngste barna å gi ros til barna når de mestrer. Personalet er samstemte i at det er viktig å rose barna. -14/28-

15 Personalet oppfordrer barna til å si sin mening om hverdagen i barnehagen Personalet sier at de ut fra barnas kroppsspråk og verbale språk evaluerer og planlegger hverdagen i barnehagen. Når barna er så glade for å komme i barnehagen betyr dette at de har det bra, er et sitat fra en samtale med personalet. Kriterium: 4. Samarbeidet mellom hjem og barnehage preges av gjensidig åpenhet og tillit Dialogen mellom foresatte og barnehagen preges av gjensidig tillit og respekt Det er gode rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage Vi har sett at foresatte blir tatt godt i mot når de kommer i barnehagen. Vi har hørt at det er gode samtaler rundt det enkelte barn og dets familie. Personalet sier at de har et godt samarbeid med foresatte. Dette bekrefter foresatte i samtale. Foresatte setter mest pris på å få svar når de spør og de sier at personalet tar kontakt med en gang om det er noe med deres barn. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling, samt barnehagens pedagogiske virksomhet drøftes med foresatte Vi har sett at barnets trivsel er i fokus når foresatte og personalet samtaler ved bringing og henting. Det er utarbeidet et skjema som benyttes under foreldresamtaler, dette omhandler alle sider ved barnet det legger opp til at både personalet og foresatte vurderer barnets utvikling. Foresatte har i samtale nevnt at det på foreldremøter blir tatt opp barnehagens pedagogiske virksomhet (fanesaker, grunnsyn og planer). SU har vedtatt årsplanen. Det er oppstartsrutiner for nye barn og foresatte -15/28-

16 Det er utarbeidet en brosjyre om oppstart i Grønberg barnehage. Denne omhandler særlig oppstart for de yngste. I tillegg er det gode rutiner i forhold til innhenting av opplysninger og tillatelser som er nødvendige for barnehagen. Personalet har det klart i forhold til hva de skal gjøre ved oppstart av nye barn. Det er ulik praksis for hvordan oppstarten foregår på avdelingene. -16/28-

17 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Det er samsvar mellom loven, rammeplan, årsplan og praksis Barnehagen vurderer jevnlig oppnådd resultat og praksis Ny kunnskap og innsikt vises i planer og praksis Barnehagen har gode rutiner for kompetanseutvikling Det er ingen kompetansehevingsplan for kommunen eller barnehagen. NEA- regionen har en egen plan som Grønberg også følger. Personalet har uttalt at de er usikre på hvilket system det er i forhold til kompetanseutvikling i barnehagen. Det virker på dem som om det er tilfeldig hvem som får delta på kurs. Den enkelte kommune/fylkeskommune har et ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Kommunen/fylkeskommunen og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen (Hovedavtalens del B 7 kompetanseheving.) Det er ingen felles plan for vurdering. Flere i personalgruppen har uttalt i samtale med oss at de reflekterer og drøfter underveis. Kriterium: 2. Det er lagt til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø Det blir arbeidet bevisst med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter Vi en barnehage I samtale med personalet på friluftsgruppa ble det sagt at de var usikre på om de er en barnehage. De hadde opplevd manglede samarbeid i oppstarten av deres gruppe. De oppfattet det som vanskelig å være den fjerde gruppa som måtte ta plassen fra de andre. Uttalelse fra innepersonalet: det føltes som om vi hadde 50 barn!. Personalet i friluftsgruppa påpekte at siste året da de jobba inne, fungerte det godt, men nå ble det et eksempel på Si det ville det, men gjøre det er ikke så enkelt. -17/28-

18 Det er gode rutiner for mottak av nyansatte Det finnes ikke skriftlige rutiner for mottak av nyansatte i faste stillinger. Kriterium: 3. Personalet vektlegger en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring Barna deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter Barna blir fortalt om sin egen utvikling og mestring Personalet oppfordrer barna til å si sin mening om hverdagen i barnehagen I samtaler med personalet har vi blitt fortalt at det ikke gjennomføres systematiske barnesamtaler. Kartleggingen av barnas kompetanse er lite synlig i barnehagens rom. Det er lite dokumentasjon i barnas høyde. Kriterium: 4. Samarbeidet mellom hjem og barnehage preges av gjensidig åpenhet og tillit Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet drøftes med foresatte I samtale med foresatte kom det fram at pedagogiske diskusjoner ikke savnes blant den vanlige foresatte, men kan være av interesse for enkelte. Brukerundersøkelse er ikke gjennomført siden Det er oppstartsrutiner for nye barn og foresatte I samtale med foresatte kom det fram at det er ulik oppfatning av hvordan oppstarten er ved de ulike avdelingene. Det er ikke klart for de om primærkontaktsystemet videreføres fra avdelingen med de yngste til de andre avdelingene. Det ble også etterspurt rutiner i forhold til overføring mellom avdelingene. Styrer har i samtale med oss sagt at det finnes rutiner som blir fulgt i disse overgangene. -18/28-

19 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Kompetanseutnytting Vi har sett et svært kompetent personale ved Grønberg barnehage. Vi ser det som svært hensiktsmessig å utnytte dette videre. Det kan også være nyttig å samordne dette med de andre barnehagene i kommunen. Vi vil anbefale at det bygges videre på den personlige kompetansen som hver enkelt har. I dette arbeidet tror vi at den nye boka til Kari Pape; Fra plan til praksis I kan være et nyttig hjelpemiddel. Det er en fordel at barnehagen/kommunen utvikler en kompetansehevingsplan. En slik plan vil være med å synliggjøre hva den enkelte medarbeider trenger av kompetanse og det vil hjelpe barnehagen til å stake ut kurs videre. Nettverk Personalgruppa har flere ganger nevnt den videreutdanninga i pedagogisk dokumentasjon/prosjektarbeid som bra for barnehagen. I denne utdanninga ble det opprettet nettverksgrupper for de pedagogiske lederne. Vi vil anbefale at disse blir tatt opp igjen. Det er faglig utviklende å møte andre og å diskutere fag. Det å legge praksis på bordet som.. sier, er en god metode som kan brukes. Dette er forresten også en metode som kan brukes i avdelingsmøtene. Skriftlige system / rutiner Grønberg barnehage har et personale med lang erfaring. Vi ser det som hensiktsmessig at kompetansen blir nedskrevet og satt i system. Å arbeide prosessorientert for å nå målene handler om å få kunnskapen og pedagogikken ut av pedagogens hode. (Fra Kari Pape`s bok, Fra plan til praksis 1). Videre vil det være nyttig å utarbeide et felles system for vurdering i barnehagen. Flere i personalgruppen har uttalt i samtale med oss at det å reflektere og drøfte underveis er en god måte å vurdere på. Dette kan være uheldig hvis samtalene foregår over hodene på barna. Barnehagens fysiske rom gjør at det er enkelt for barnehagepersonalet å snakke sammen - det er her viktig å huske på at små gryter også har ører. Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger bør inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. (Rammeplanen 2006, side 12) -19/28-

20 Spilleregler Grønberg barnehages personale framstår som en barnehage, vi framfor meg De står ovenfor noen utfordringer nå når de har måttet utvide med en friluftsgruppe. Denne utvidelsen gjør at det kan være hensiktsmessig å hente fram og videreutvikle det gode arbeidet som er gjort tidligere. Spillereglene må ikke glemmes. Det er ikke sikkert det er nok at de henger på veggen på personalrommet. Disse reglene/verdiene må kjennes i hjertet/ryggen Dette er et arbeid som må jobbes med kontinuerlig. Styrer og pedagogiske ledere har et ansvar for at alle vet hvilke verdier som ligger til grunn for barnehagens pedagogiske praksis, og at alle har forstått hvilket ansvar det innebærer å arbeide med barn. Konklusjon: Vi har møtt et personale som er åpen, nyskapende og samhandlende! De er faglig deltakende i sin egen barnehage. Det er gjort et svært godt arbeid med visjonen og verdiene. Spillereglene som de har laget følger de. Det er viktig å fortsette det gode arbeidet. Fortsett og gjøre den andre god! Og ikke glem den gode latteren! 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. -20/28-

21 12 Vedlegg Samtale med styrer Tegn på god praksis Dette svarte styrer Hva er bra med Grønberg barnehage? Hvordan preger verdiene: åpen, nyskapende og samhandlende barnehagen? Gi eksempler. Hvordan sikres samsvar mellom loven, rammeplan, årsplan og praksis? På hvilken måte er det satt av tid for personalet slik at de sammen kan reflektere og drøfte barnehagens læringssyn? Hvordan vurderer barnehage oppnådd resultat og praksis? Hvordan sikres det at ny kunnskap og innsikt vises i planer og praksis? Hvordan gir du og de pedagogiske lederne faglig støtte og utfordringer til personalet? Hvilke rutiner har barnehagen for kompetanseutvikling? Hvordan er arbeidsmiljøet i barnehagen? - humor, arbeidsglede og begeistring? Hvordan løser personalet utfordringer? - løsningsfokusert? - tar ansvar og egne avgjørelser? - selvstendighet i arbeidet? Hvordan jobbes det med Vi barnehagen? Hva er nødvendig informasjon til ansatte? Hvordan er rutinene som sikrer at alle får den informasjonen de trenger? (hva med nye ansatte?) -21/28-

22 Tegn på god praksis På hvilken måte ivaretar personalet barns medvirkning? Er de lydhøre ovenfor barna? Oppfordrer de barna til å si sin mening om hverdagen? Hvordan jobber du som styrer med dette? Hvordan jobber barnehagen for å sikre et godt foreldresamarbeid? - dialog? - oppstartsrutiner? - drøfting om pedagogikk? - barnets trivsel og utvikling? - rutiner for utveksling av informasjon? Hvordan skal barnehagen jobbe videre med Åpen, Nyskapende og Samhandlende? - spillereglene? Dette svarte styrer -22/28-

23 Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Hva er bra med Grønberg barnehage? Hvordan preger verdiene: åpen, nyskapende og samhandlende barnehagen? Gi eksempler. Er det samsvar mellom loven, rammeplan, årsplan og praksis? - på hvilken måte? Når og på hvilken måte reflekterer og drøfter dere barnehagens læringssyn? Hvordan vurderer dere oppnådd resultat og praksis? Hvordan viser dere ny kunnskap og innsikt i planer og praksis? Hvordan gis faglig støtte og utfordringer? Hvilke rutiner har barnehagen for kompetanseutvikling? Hva preger arbeidsmiljøet i barnehagen? - humor, arbeidsglede og begeistring? Hvordan løser dere utfordringer? løsningsfokusert? tar ansvar og egne avgjørelser? selvstendighet i arbeidet? blir alles kompetanse utnyttet? Hvordan jobbes det med Vi barnehagen? Hva er nødvendig informasjon og er denne lett tilgjengelig? På hvilken måte ivaretar dere barns medvirkning? - lydhøre ovenfor barna - deltar barna i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter? -23/28-

24 Tegn på god praksis På hvilken måte blir barna gjort oppmerksom på sin egen utvikling og mestring? Oppfordrer dere barna til å si sin mening om hverdagen? Hvordan jobber dere for å sikre et godt foreldresamarbeid? Hvordan jobbe videre med verdiene: åpen, nyskapende og samhandlende barnehagen? -24/28-

25 Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis / spørsmål Hva er bra med Grønberg barnehage? Hvordan synes du oppstarten i barnehagen var? Hvordan er dialogen mellom deg og personalet i barnehagen? Når og på hvilken måte får du informasjon om ditt barns trivsel og utvikling? Blir barnet ditt sett og ivaretatt i barnehagen? - På hvilken måte? Får barna medvirke i sin egen hverdag? På hvilken måte? På hvilken måte er du med å drøfte barnehagens pedagogiske virksomhet? Oppfatter du at det er samsvar mellom barnehagens planer og dens praksis? På hvilken måte? Hva synes du preger arbeidsmiljøet i barnehagen? Kjenner du til verdiene for Malvik kommune? Hvordan kommer dette til uttrykk i barnehagen? Andre synspunkter? Dette sa foresatte -25/28-

26 Samtaleguide barn Tegn på god praksis / spørsmål Hvilken barnehage går dere i? Hva er bra med barnehagen din? Kjenner dere barn på andre avdelingene? Leker dere med barna på de andre avdelingene? Kan dere gå på besøk til de andre avdelingene? Får du bestemme selv hva du skal gjøre i barnehagen? - Evt hvem bestemmer? På hvilken måte kan du være med og bestemme hva som skal skje i barnehagen? Får du hjelp av voksne når du trenger det? Hvem hjelper deg? Fra din avdeling eller andre? Forteller de voksne deg hva du er flink til? Hører de voksne på deg når du snakker / vil si noe? Har de voksne i barnehagen det artig? Hva gjør de da? Dette sa barna -26/28-

27 Observasjonsguide Hvor: Når: Tegn på god praksis Dette så vi 1. Barnehagen er en lærende organisasjon ( Rammeplanen pkt 4.3) Det er samsvar mellom loven, rammeplan, årsplan og praksis. Barnehagen vurderer jevnlig oppnådd resultat og praksis. Ny kunnskap og innsikt vises i planer og praksis. Lederne gir faglig støtte og utfordringer til personalet. Barnehagen har gode rutiner for kompetanseutvikling. 2. Det er lagt til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø (ref merknad til Barnehageloven kap V Personalet 17) Humor arbeidsglede og begeistring preger arbeidsmiljøet i barnehagen. Personalet er løsningsorientert. Ansatte opplever at deres kompetanse er kjent og blir benyttet i arbeidet i barnehagen. Ansatte får utfordringer i det daglige arbeidet. Det blir arbeidet bevisst med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter - Vi - barnehage! Nødvendig informasjon er lett tilgjengelig. Det er gode rutiner for mottak av nye ansatte -27/28-

28 3. Personalet vektlegger en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring (fra Rammeplanen pkt 2.3 og Årsplan for Grønberg barnehage) Personalet er lydhøre ovenfor barna. Barna deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter. Barna blir fortalt om sin egen utvikling og mestring. Personalet oppfordrer barna til å si sin mening om hverdagen i barnehagen. 4. Samarbeidet mellom hjem og barnehage preges av gjensidig åpenhet og tillit (Rammeplanen pkt 1.6) Dialogen mellom foresatte og barnehagen preges av gjensidig tillit og respekt. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet drøftes med foresatte Det er oppstartsrutiner for nye barn og foresatte Det er gode rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage (f. eks foreldremøte, samtaler m.m). -28/28-