Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brekken Oppvekst- og lokalsenter Vurderingsområde: Bruken av stegark/målark i matematikkundervisningen trinn 1-7 Dato: mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

4 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

5 2 Om skolen Visjon for oppvekstetaten i Røros kommune: Oppvekstetaten skal være en del av helheten i Rørossamfunnet Mennesket er den viktigste ressursen i vår etat. Denne ressurs vil vi ta vare på og la alle oppleve egenverdi i et fellesskap og ha mulighet til å lykkes. Fakta: Skolen i Brekken er en del av Brekken oppvekst- og lokalsenter, som ligger 35 km øst for Røros og 10 km fra riksgrensa mot Sverige. Brekken skole er en 1 10 skole med 53 elever på barnetrinnet og 33 elever på ungdomstrinnet. Senteret rommer skole, SFO, barnehage, prestekontor, helsestasjon, base for PRO-tjenesten og kombinasjonsbibliotek. Bygningene ble totalrenovert i 1997, samtidig som det ble oppført tilbygg. Skolen har en delvis åpen løsning med grupperom som avlastingsrom i tilknytning til undervisningsarealene. I tillegg til gymnastikksal og svømmehall finnes det spesialrom for naturfag, musikk, språk, forming og mat & helse. Skolen er en sentralskole, og nesten halvparten av elevene fraktes med buss. Skolen er fådelt, noe som gjør at grupper/klasser er slått sammen i noen timer. Skoledagen varer fra til Gruppene 1-4 har fri på onsdager og etter på torsdager i partallsuker, men går ellers hele skoledager. Gruppene 5-7 går hele dager unntatt torsdager, da de slutter klokken Ungdomstrinnet går hele dager. Lærerne arbeider i team, og hvert team har sin teamleder. Det er avsatt to klokketimer hver uke til teamarbeid. Det er fire lærere på småskoleteamet, tre lærere på mellomtrinnsteamet og tre lærere på ungdomstrinnsteamet. I tillegg er det en lærer som underviser både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 3 Vurderingsområde Brekken skole har bedt om vurdering på følgende område: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

6 Bruken av stegark/målark i matematikkundervisninga. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Da det skulle velges vurderingsområde, sto det mellom to områder; klasseledelse og bruk av stegark i matematikkundervisninga i klasse. Et enstemmig kollegium gikk inn for bruken av stegark i matematikkundervisninga. Skolen begynte med denne metoden for tre år siden. Begrunnelsen for å velge denne metoden var i hovedsak å kunne gi elevene en god tilpasset undervisning. Lærerne har laget alle undervisningsmodulene til dette opplegget selv. Skolen har brukt store ressurser for å legge til rette for bruken av stegark. Derfor ønsker skolen å bli sett på og vurdert av andre for å se om dette gir elevene en god tilpasset undervisning, om elevene føler at dette gir god læring og i hvor stor grad foreldrene er fornøyde med denne type undervisning. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

7 Glansbilde: Kriterium Læreren sin undervisning hjelper eleven til å nå læringsmålene i matematikk Opplæringslova 1.1 og 1.3 Forskrift til opplæringslova 3.11 Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten Eleven får tilpassa matematikkopplæring etter egne forutsetninger og når læringsmåla i faget Opplæringslova 1.1 og 1.3 Forskrift til opplæringslova 3.11 Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten Skolen og heimen samarbeider om elevens utvikling i matematikk Opplæringslova 1.1 Prinsipper for opplæringa Forskrift til opplæringslova 3.9 Skolen som en lærende organisasjon Prinsipper for opplæringen Opplæringslova 1.1 og 10.8 Tegn på god praksis Læreren benytter skolens system for kartlegging aktivt i opplæringen Læreren benytter elevsamtalen/ utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring Læreren er motiverende og inspirerende i matematikkopplæringa Læreren benytter varierte arbeidsmåter og læringsarenaer og knytter faget opp mot elevens hverdag Læreren er en tydelig leder i klasserommet Det er samsvar mellom elevens arbeidsplan og hans nivå på stegarket/målarket Stegark/målark benyttes i den daglige praksisen og planleggingen Læreren ivaretar fellesskapet i faget Elevene får jobbe med regning i alle fag Eleven kjenner læringsmålene i matematikk Eleven vet hvilke læringsmål han har nådd i forhold til målene på stegarket/målarket Eleven vet hvordan han skal arbeide for å nå læringsmålene Eleven bruker læringsstrategier i faget Eleven arbeider selvstendig i faget Elevene snakker matematikk i timene Elevene får bruke data i matematikktimen Foreldrene kjenner elevens læringsmål og ståsted i forhold til kompetansemålene i matematikk Foreldrene har mulighet til å følge opp elevens hjemmearbeid i matematikk Foreldrene kjenner til arbeidsmåtene i matematikk Læringsmålene på stegarket er konkrete og målbare Skolen har et system for kartlegging og oppfølging av elevenes måloppnåelse Skolen sikrer at det er god faglig og didaktisk kompetanse i matematikk Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler Skolen legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling i matematikk Skolen har gode resultater på nasjonale kartleggingsprøver Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

8 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Eksterne deltakere Ingrid Selbæk og Signy Ramsem 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

9 Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 42 Informasjon ut til kommunene/skolene Vurderergruppa Uke 44 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 49 Valg av vurderere Vurderergruppa Uke 49 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 3 Godkjenning av glansbilde Rektor/lærere Uke 4 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurdererne observasjonsskjema etc Uke 5 Utfylling og returnering av påstandskjema Rektor Uke 6 Skissere innhold for vurderingsuka Kontaktlærere/Rektor Uke 7 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 11 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Timeplan for vurderingsuka Vurdererne Uke 14 Tilbakemelding til vurdererne Rektor September 2010 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

10 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

11 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Vi har observert og opplevd en skole med et godt læringsmiljø, rolige og trivelige elever som har hatt fokus på læring. Skolen har tydelige, kompetente, motiverte og utviklingsorienterte lærere og ledelse. Kriterium: Læreren sin undervisning hjelper eleven til å nå læringsmålene i matematikk Læreren er motiverende og inspirerende i matematikkopplæringa Læreren er en tydelig leder i klasserommet Hva vi så: Vi har sett lærere som er godt forberedt til undervisninga. Timene har begynt med motiverende aktiviteter som lek, spill, samtaler og praktiske øvelser samt repetisjon. Elevene har fått greie instruksjoner om hva de skal arbeide med. Elevene har i samtale og påstandsskjema uttalt at de har lærere som er flinke til å forklare i matematikk. Lærerne sier at de legger til rette for variasjon i faget for å motivere elevene. Lærerne har lagt til rette slik at skifte av aktiviteter foregår raskt og rolig. Vi har observert tydelig oppstart, skifte av aktiviteter og avslutning på læringsøktene. Vi har sett lærere som er ledere i sitt klasserom og har styringa. ldet er god arbeidsro, og timene er godt planlagte. Alle elevene har gitt uttrykk for ei positiv holdning til matematikkfaget. De sier at de har flinke lærere som underviser bra. Læreren benytter varierte arbeidsmåter Hva vi så: Vi har sett mange ulike arbeidsmåter i bruk, som f. eks felles tavleundervisning, individuelt arbeid, pararbeid og gruppearbeid, stasjonsundervisning, praktiske øvelser, bruk av data, spill og samtaler. Både elever og lærere beskriver mange ulike arbeidsmåter som er i Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

12 bruk. Dette går også fram av påstandsskjema. Det er samsvar mellom elevens arbeidsplan og hans nivå på stegarket/målarket Stegark/målark benyttes i den daglige praksisen og planleggingen Hva vi så: Vi har sett at oppgavene i matematikk på arbeidsplanen korresponderer med elevenes stegark. Vi har observert at undervisninga bygger på stegarkene, og at de brukes i tilnærmet alle matematikktimer. Det er tydelig at stegarkene står sentralt i undervisningsplanlegginga. Lærere har beskrevet hvordan de i samarbeid med den enkelte elev tilpasser arbeidsmengde og vanskegrad i oppstart av et nytt steg. Elevens innflytelse og ansvar for egen læring blir større jo høyere opp i trinnene de kommer. Læreren ivaretar fellesskapet i faget Hva vi så: Mange av lærerne har uttalt at de finner det vanskelig å ivareta fellesskapet i undervisninga når de bruker stegark, noe som innebærer at elevene jobber på ulike steg og med ulike tema. I fellesundervisning forsøker lærerne å legge til rette for gjennomgang av tema i Kunnskapsløftet, slik som utvikling av grunnleggende ferdighetene i faget. Vi har observert at flere av undervisningsøktene har startet med felles gjennomgang av lærestoff. I påstandsskjemaene sier også lærerne at de legger til rette for felles undervisning i grupper eller på hele trinn. Kriterium: Eleven får tilpassa matematikkopplæring etter egne forutsetninger og når læringsmåla i faget Eleven kjenner læringsmålene i matematikk Eleven vet hvilke læringsmål han har nådd i forhold til målene på stegarket/målarket Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

13 Hva vi så: Stegarkene inneholder konkrete og målbare læringsmål. Vi har sett at stegarkene er i aktivt bruk, at elevene bruker stegarkene som arbeidsredskap i matematikk, noe som gir de god innsikt i sine læringsmål. I påstandsskjema sier tilnærmet alle elevene at de kjenner læringsmålene i faget og at de vet hvilke de har nådd. I samtale med elevene gir de også uttrykk for god kjennskap til læringsmål og hvilke de har nådd. Elevene peker på stegtestene som god indikator på måloppnåelse. Elevene får bruke data i matematikktimen Eleven arbeider selvstendig i faget Elevene snakker matematikk i timene Hva vi så: Vi har sett dataskap på arealene til både og trinn. Antall datamaskiner er godt tilpasset elevmassen. I mange av timene har vi sett PC-er i bruk. Vi har observert mye individuelt arbeid. På grunn av små grupper har elevene god tilgang på hjelp av lærer. Dette har gjort det vanskelig for oss å bedømme elevenes selvstendighet, men elevene sier at de mestrer de fleste oppgaver og ikke behøver hjelp av lærer så ofte. Lærere uttaler også at de har inntrykk av et større mestringsnivå blant elevene og mer selvstendig arbeid etter at stegarkene ble tatt i bruk. Vi har sett spill som er basert på muntlig aktivitet. Dessuten har vi observert samtaler i hele klassen, i grupper og mellom enkeltelever og lærer der elevene har snakket matematikk. Dette understrekes av elever i påstandsskjema og samtaler. Elevene viser bra kjennskap til faguttrykk, noe som også indikerer at de snakker matematikk. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

14 Kriterium: Skolen og heimen samarbeider om elevens utvikling i matematikk Foreldrene kjenner elevens læringsmål og ståsted i forhold til kompetansemålene i matematikk Foreldrene har mulighet til å følge opp elevens hjemmearbeid i matematikk Hva vi så: De foresatte svarer at de kjenner intensjonene med stegark, at de er tilpasset elevenes nivå, og at stegarkene gir dem informasjon om hva elevene jobber med til enhver tid. I påstandsskjema uttaler de foresatte at de kjenner læringsmålene, elevenes ståsted i matematikk og at de har mulighet til å følge opp elevenes hjemmearbeid i faget. Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Læringsmålene på stegarket er konkrete og målbare Hva vi så: Stegarkene inneholder konkrete og målbare læringsmål. Tilnærmet alle elevene underbygger dette da de sier at de kjenner læringsmålene og vet hvilke læringsmål de har nådd. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

15 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Læreren sin undervisning hjelper eleven til å nå læringsmålene i matematikk Læreren benytter elevsamtalen/ utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring Hva vi så: Flere lærere beskriver gode rutiner for veiledningssamtaler/underveisvurdering med elevene, og vi så at en del lærere hadde gode veiledningssamtaler med enkeltelever i timene. Det er ikke felles rutiner og system for dette. Lærere beskrev de to elevsamtalene samt de to skole-hjemsamtalene som de gjennomfører i løpet av året, og rektor forteller at skolen har et system for disse to typer samtaler og at de har felles maler som brukes. Konklusjon: Vi konkluderer med at skolen har noen rutiner og systemer for elevvurdering, men at disse ikke er oppdaterte i forhold til nye forskrifter. Lærerne benytter forskjellige læringsarenaer og knytter faget opp mot elevens hverdag Hva vi så: Vi har sett og hørt at lærerne benytter andre arenaer enn klasserommet, men i samtale med både lærere og elever sier de at dette skjer ganske sporadisk, dette gjelder spesielt uteområdene. Elever og lærere på de eldste trinnene sier de bruker naturfagrommet og kjøkkenet en del i matematikktimer. Lærere på trinn sier at de er alt for lite flinke til å bruke uteområdet. Småskoletrinnet er Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

16 flinkere til det. Elevene på trinn sier at i sommer var de ute i skogen og hadde matematikk, vi målte og sånn. Uteområdet som læringsarena later til å avta med trinna, mens foreldrene opplever at skolen bruker naturen som læringsarena. Konklusjon: Vi konkluderer med at ulike læringsarenaer er i bruk, og at lærerne ser verdien av og ønsker å bruke flere arenaer, men har ikke tid i hverdagen til å legge til rette for dette. Bruk av stegark kan også være en hindrende faktor i bruk av ulike arenaer. Kriterium: Skolen og heimen samarbeider om elevens utvikling i matematikk Foreldrene har mulighet til å følge opp elevens hjemmearbeid i matematikk Foreldrene kjenner til arbeidsmåtene i matematikk Hva vi så: Foreldrene etterlyser veiledning i og kunnskap om hvordan de kan hjelpe sine barn på best mulig måte. De etterlyser også bedre kjennskap til arbeidsmåtene i matematikk. Konklusjon: Vi konkluderer med at skolen gir foreldrene mulighet og legger til rette for at de skal kunne hjelpe elevene. Foreldrene ønsker å gjøre dette, men føler seg ikke trygge på hvordan de skal gjøre det. Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Skolen har et system for kartlegging og oppfølging av elevenes måloppnåelse Hva vi så: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

17 Enkelte lærere sier at de gjennomfører noe kartlegging i tillegg til stegtestene, men at det mangler system for kartlegging i matematikk. Foreldrene er usikre på deres barns kompetanse i matematikk i et nasjonalt perspektiv. Lærere gir også uttrykk for usikkerhet på dette feltet. Vi har sett at kommunen har et kartleggingssystem for lesing og skriving i tillegg til nasjonale prøver og kartlegging. I matematikk gjennom fører skolen kartlegging på 3. trinn i tillegg til de obligatoriske nasjonale kartleggingene på 1. og 2. trinn. Konklusjon: Vi konkluderer med at skolen mangler et system for kartlegging i matematikk fra årstrinn. Manglende bruk av kartlegging kan gjøre lærere og foreldre usikre på elevens ståsted i et nasjonalt perspektiv. Skolen sikrer at det er god faglig og didaktisk kompetanse i matematikk Hva vi så: Alle lærerne som underviser i faget, har formell undervisningskompetanse. Det går fram både av påstandsskjema og i samtale med lærerne og rektor. Noen har fordypning i faget. Flere lærere sier også at de har vært med på matematikkurs som har gått over flere dager. Likevel uttrykker mange lærere ønske om kompetanseheving i faget gjennom videreutdanning og skolebesøk. Konklusjon: Vi konkluderer med at skolen har lærere med faglig og didaktisk kompetanse i matematikk, men bruken av stegark har uløst behov hos mange lærere for bedre kompetanse i faget og i bruk av stegark. Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler Hva vi så: I undervisningsarealet til trinn så vi en god del læremidler og konkretiseringsmateriell i matematikk. Lærerne på disse trinn sa at de var fornøyde med det de hadde, og at de hittil hadde fått det de hadde bedt om. På trinn derimot Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

18 så vi lite relevante læremidler i matematikk. Lærerne på trinn ga uttrykk for at de ønsket seg mer materiell i matematikk. De hadde en drøm om et matterom med mye utstyr. Slik deres situasjon er i dag, må de gå på trinn for å låne utstyr. Når det brukes stegark som legger opp til mye selvstendig arbeid, er det viktig med lett tilgjengelige læremidler/konkretiseringsmateriell for å sikre elevenes matematikkforståelse. Konklusjon: Vi konkluderer med at mulighetene til å få mer laborativt utstyr i matematikk er til stede, men det er mer et spørsmål om å finne tid til å realisere sine drømmer. Bruk av stegark kan føre til at praktiske øvelser individuelt og i grupper blir valgt bort fordi elevene er på ulike steg. Skolen legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling i matematikk Hva vi så: Skolen har lagt til rette for felles arenaer. Lærerne sier at disse arenaene brukes lite til samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av trinn. Stegarkene er lagret på PC-en til en lærer på trinnet, slik at eventuelle justeringer gjøres på en bestemt PC. Vi har forstått at enkelte lærere går inn på denne datamaskinen og gjør endringer som føles nødvendige uten at det legges opp til samarbeid om dette. Konklusjon: Vi konkluderer med at det organisatorisk er tilrettelagt for samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av trinn, men at det ikke utnyttes i stor nok grad i utvikling av matematikkundervisninga. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

19 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Samarbeid, erfaringsutveksling og kompetanseheving Skolen har arenaer tilrettelagt av rektor som kan brukes til samarbeid og erfaringsutveksling i arbeidet med stegark. Agendaen for disse fellesmøtene kan med fordel endres slik at samarbeid og erfaringsutveksling i matematikkfaget blir ivaretatt. Vi foreslår jevnlige vurderings/evalueringspunkt for å: - gjøre nødvendige justeringer - sikre at dere er på rett vei - sikre at alle går i samme retning - ivareta intensjonene med stegark - som er tilpasning i mengde så vel som vanskegrad - ivareta det som var grunnlaget for at dere i sin tid valgte å satse på stegark - kan det være en fordel å sette inn kompetansemålene fra Kunnskaosløftet inn under mål i stegarkene Vi observerte kompetente og motiverte lærere, men som likevel følte seg litt usikre på metoden de benytter i matematikkfaget bruk av stegark. For å sikre at lærerne føler trygghet i sitt arbeid, kan organisasjonen drøfte om det fortsatt skal satses litt ekstra på matematikkfaget med for eksempel skolebesøk og kurs. Vi minner også om statlige kompetansemidler til videreutdanning. Konkretiseringsmateriell Skolen har satset og brukt mye ressurser både tid og penger - på matematikkfaget, spesielt i arbeidet med å utvikle stegark. Vi foreslår at skolen fullfører satsinga på dette faget med oppgradering og systematisering av læremidler/konkretiseringsmateriell spesielt på mellomtrinnet. For å initiere bruk av flere arenaer i faget, uten å måtte bruke mye tid til planlegging, minner vi om at det finnes mange fine undervisningsopplegg å få kjøpt. Foreldrekurs I vårt møte med foreldrekontaktene opplevde vi engasjerte og positive foreldre som gjerne ville hjelpe sine barn med leksearbeid. De sa at de ikke hadde nok kunnskap om arbeidsmåter og strategier til å kunne gjøre dette på en god måte. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

20 Vi foreslår at teamene drøfter om foreldrekurs i matematikk på arbeidsplanen/ukeplanen eller korte læringssekvenser på klasseforeldremøter kan være en vei å gå. Kartlegging og vurdering Kommunen har et vedtatt system for kartlegging i skriving og lesing, men ikke i matematikk. Den nasjonalt pålagte kartlegging i matematikk begrenser seg til 1. og 2. trinn. Vi foreslår at rektor oppfordrer skoleeier til å utarbeide og vedta et kartleggingssystem som også omfatter matematikk. Skolen har system for elev- og skole/hjem-samtalen. I tillegg gjennomføres det mye god elevveiledning og vurdering i den enkelte klasse. Skolen eller kommunen som skoleeier (jfr. 3.1) bør drøfte om elevvurdering bør sikres ved et felles kommunalt system i forhold til endringene i forskrift til opplæringslova som trådte i kraft 1. august Vi henleder oppmerksomheten på følgende begrep i forskriften: - Formålet med vurdering - Underveisvurdering - Halvårsvurdering - Egenvurdering 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

21 12 Vedlegg Påstandsskjema for elever Tema: Bruken av stegark/målark ved Brekken Oppvekstsenter Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på Jeg er: gutt trinn. jente Påstand 3 Helt enig 1. Jeg synes det er god arbeidsro i timene 2. Jeg kjenner læringsmålene i matematikk, (målene på stegarket) 3. Jeg vet hvilke læringsmål jeg har nådd, (målene på stegarket) 4. Jeg kan noen læringsstrategier i matematikk 5. Jeg får til de fleste matematikkoppgavene uten hjelp 6. Vi snakker matematikk i timene 7. Vi får bruke data i matematikktimen 8. På skolen jobber vi med matematikk på ulike måter 9. Jeg har en lærer som er flink til å forklare i matematikk Helt uenig Vet ikke Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

22 Påstandsskjema for lærere som underviser i matematikk Tema: Bruken av stegark/målark ved Brekken Oppvekstsenter Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg underviser mest på trinn. Påstand 1. Jeg benytter skolens system for kartlegging aktivt i opplæringen 2. Jeg benytter elevsamtalen / utviklingssamtalen for å gjøre meg godt kjent med eleven og veilede til videre læring 3. Jeg har formell faglig og didaktisk kompetanse i matematikk 4. Jeg benytter varierte arbeidsmåter 5. Jeg bruker ulike undervisningsarenaer 6. Det er arbeidsro i undervisningssituasjonen 7. Jeg lager arbeidsplaner i samsvar med elevens nivå/stegark 8. Jeg legger til rette for at eleven kan vurdere egen måloppnåelse 9. Jeg bruker stegarket aktivt 10. Jeg legger til rette for fellesundervisning for grupper/hele klassen 11. Foreldrene får jevnlig informasjon om elevens faglige utvikling 12. Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler 13. Skolen legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling i matematikk 3 Helt enig Helt uenig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

23 Påstandsskjema for foresatte Tema: Bruken av stegark/målark ved Brekken Oppvekstsenter Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg har elev på trinn. Hvis du/dere har flere elever ved skolen, svarer du/dere ut ifra det eldste barnet. Påstand 1. Jeg får jevnlig informasjon om mitt barns faglige utvikling i matematikk 2. Jeg kjenner mitt barns ståsted i forhold til stegarket/målarket i matematikk 3. Jeg er i stand til å følge opp barnet mitt i sitt hjemmearbeid i matematikk 4. Jeg kjenner godt til arbeidsmåtene i matematikk 3 Helt enig Helt uenig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

24 SAMTALE MED FORESATTE PÅ FORELDREMØTE A og B Si noe som er bra med Brekken Oppvekstsenter. A og B Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. A Hvor godt kjenner dere stegarket i matematikk? A På hvilken måte får dere informasjon om læringsmål i matematikk? På hvilken måte får dere informasjon om elevens ståsted i matematikk? A Vet dere noe om arbeidsmåter i matematikk, gi noen eksempler. B Har dere mulighet til å gi barnet nødvendig hjelp og støtte i heimearbeidet i matematikk? - Får dere noen orientering/opplæring fra skolen om hvordan dere best kan hjelpe barna? B Vi blir orienterte om kartleggingsprøver og nasjonale prøver i matematikk. Fortell hvordan dette foregår B Hvordan blir resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i matematikk fulgt opp? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

25 Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Fortell litt om hvordan en matematikktime er - alene/sammen med andre - Lærer som underviser - arbeidsro Hvilke aktiviteter driver dere med? - Jobbe i boka - Spill, data - I andre rom/ute Fortell litt om hvordan stegarket brukes. Hvordan kan du vite hvor god du er i matematikk? Fortell litt om hvordan du kan bli enda bedre i matematikk. Hvordan liker du matematikkfaget? Hvor lett/vanskelig er oppgavene? Faguttrykk Addisjon, subtraksjon, enere, tiere, partall, oddetall Hva er bra med skolen deres? SVAR Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL SVAR Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Fortell litt om hvordan en matematikktime er - Individuelt/gruppearbeid - Lærer som underviser - arbeidsro Hvilke aktiviteter driver dere med? - Jobbe i boka - Spill, data - Ulike arenaer Fortell litt om hvordan stegarket brukes. Hvordan vet du når du er ferdig med et steg når det er godt nok? Hvordan kan du vite hvor god du er i matematikk? Fortell litt om hvordan du kan bli Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

26 enda bedre i matematikk. Kjenner du/bruker du noen læringsstrategier i matematikk? Hvordan liker du matematikkfaget? - Hvor lett/vanskelig er oppgavene? Fortell litt om hvordan dere snakker matematikk i timene. Faguttrykk Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon.. Hva er bra med skolen deres? Samtale med lærere SPØRSMÅL Hvordan motiverer/inspirerer dere elevene? Fortell noe om hvilke arbeidsmåter og arenaer dere bruker i matematikkundervisninga Hvordan har dere arbeidet fram stegarkene? Blir de vurdert? Hvordan lager dere arbeidsplanene til de enkelte elever i forhold til stegarkene Hvordan bruker dere stegarkene i den daglige praksisen Fortell hva slags system dere har for kartlegging i matematikk og hvordan dere bruker det i planlegging og tilpassing Hvordan organiserer dere elevsamtalen/ utviklingssamtalen og underveisvurdering for å gjøre dere godt kjent med elevene og veilede til videre læring Hva slags utfordringer møter dere i forhold til bruken av stegark (fellesundervisning og fellesskapstenkning) Fortell hvordan regning i alle fag blir ivaretatt i forhold til stegarkene Positive erfaringer ved bruken av stegark Hva tenker dere i forhold til informasjon til foreldrene hvor god er den? Hva er bra ved Brekken oppvekstsenter SVAR Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

27 Drømmer for framtida Kriterium Læreren benytter elevsamtalen/ utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring Læreren er motiverende og inspirerende i matematikkopplæringa Observasjonsskjema Observasjoner Tegn på god praksis Læreren benytter varierte arbeidsmåter og læringsarenaer og knytter faget opp mot elevens hverdag Læreren er en tydelig leder i klasserommet Det er samsvar mellom elevens arbeidsplan og hans nivå på stegarket/målarket Stegark/målark benyttes i den daglige praksisen og planleggingen Læreren ivaretar fellesskapet i faget Læringsmålene på stegarket er konkrete og målbare Eleven bruker læringsstrategier i faget Eleven arbeider selvstendig i faget Elevene snakker matematikk i timene Elevene får bruke data i matematikktimen Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

28 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-