Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato:

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Liøya barnehage Støren i Midtre Gauldal kommune Dato: mars 2012 Vurderingsområde: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter i vår barnehage? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2012

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene. På kort tid og gjennom en enkel prosess å få hjelp fra fremmede til å se seg selv. Oppfylle kravet i barnehages rammeplan Kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå. Skape et felles bilde av ønsket situasjon. Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

4 2 Om barnehagen Liøya barnehage er en privat barnehage som startet i 2006 og eies av foreldre gjennom et andelslag. Barnehagen er bygget som en 4 avdelings barnehage med barn i alderen 0-6år. I har de to småbarnsavdelinger og en avdeling for barn under 3 år. 3 Vurderingsområde Liøya barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter i vår barnehage? Bakgrunn for vurderingsområde: Barnehagen har jobbet med begrepet omsorg. Er omsorgsbegrepet nedtonet i forhold til læring? Behandler vi jenter og gutter ulikt? 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurdererne og godkjent av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

5 Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter i vår barnehage? Kriterium 1) Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer (Rammeplan s. 22) Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2) 2) Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter (Temaheftet om likestilling, s. 10) 3) Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen Temaheftet om likestilling s. 10 ) 4) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 4) Tegn på god praksis a) Barnehagen har en felles forståelse for hva det innebærer å gi likeverdig omsorg b) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet c) Barnehagen arbeider systematisk med likestilling / likeverd d) Det legges til rette for jevnlig refleksjon rundt egen praksis, slik at det får konsekvenser for videre arbeid innenfor vurderingsområdet a) Personalet gir likeverdig omsorg og oppmerksomhet til begge kjønn b) Personalet viser barna respekt og forståelse, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og væremåte c) Personalet er bevisst bruken av det fysiske miljøet med tanke på likestilling/likeverd a) Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for både gutter og jenter b) Gutter og jenter får et likeverdig pedagogisk tilbud c) Det er rom for variasjon over hva det betyr å være jente og gutt i barnehagen d) Barna viser omsorg for hverandre a) Barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med likeverdig omsorg, på en måte som er tilgjengelig for foresatte b) Foresatte inviteres til refleksjon om forventninger til gutter og jenter c) Foresattes innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

6 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Styrer, pedagogiske ledere, assistenter / barne- og ungdomsarbeidere, foreldre og barn. Eksterne deltakere: Grete Lund, Beathe Skogmo 6 Tidsbruk Det er avsatt 4 dager til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurdererne på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen nov Melde inn vurderingsområde Styrer nov Overlevering av dokumentasjon Styrer Valg av vurderere Regionen Kontakt med barnehagen - framdriftsplan Vurderere Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Sende glansbilde til barnehagen Vurderere Innen 1.febr. Godkjenning av glansbilde Styrer Des. Utarbeidelse av intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Des. Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Innen 1.febr. Barnehagen godkjenner planen for vurderingsuka Vurderere Uke 12 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 14 Tilbakemelding til regionen Styrer Innen 6 mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Styrer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

7 Tidsplan for vurderingsuka: Søndag 18. mars Mandag 19. mars Tirsdag 20. mars Onsdag 21. mars Torsdag 22. mars Organisering Møter om kvelden for div. forberedelser 8.30 Vurdererne møter i barnehagen, omvisning, hilse på styrer, kort infoutveksling, presentere oss Intervju med styrer Observasjon av storbarn Barnesamtaler med 5-åringene Personalmøte gruppearbeid Foreldremøte gruppearbeid 9.00 Observasjon Løa, Smia og storbarn Eventuelt observasjon Eventuelt samtale med ansatte Etterarbeid Ansvar Vurderere Styrer Ped.leder har ansvar for organisering Styrer ansvar for innkallinger Vurderere Arbeid med rapport og powerpoint Gjennomgang av rapport med styrer Framlegg av rapport Styrer innkaller 2 uker etter Tilbakemelding til regionen April 2012 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med ledelsen, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Observasjon. Bruk av samtaleguider. Foreldremøte med intervjuguide. Personalmøte med intervjuguide. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

8 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium 1: Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. (Rammeplan s. 22) Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2) Tegn 1a: Barnehagen har en felles forståelse for hva det innebærer å gi likeverdig omsorg. Hva vi så: Ansatte sa at de har drøftet dette i ulike møter. I personalmøteprotokoll fant vi i referat fra drøfting av begrepet likeverdig omsorg. Tegn 1b: Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Ansatte ga utrykk for at det er samsvar mellom planer og praksis. Tegn 1c: Barnehagen arbeider systematisk med likestilling/likeverd. Hva vi så: Ansatte sa at gjennom den daglige omsorgen får alle barna samme tilbud, uansett kjønn. Våre observasjoner bekrefter dette. Tegn 1d: Det legges til rette for jevnlig refleksjon rundt egen praksis, slik at det får konsekvenser for videre arbeid innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Styrer og ansatte sa de har flere arenaer for refleksjon og de har flere eksempler på at det har ført til endret praksis. Kriterium 2: Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Temaheftet om likestilling, s. 10) Tegn 2a: Personalet gir likeverdig omsorg og oppmerksomhet til begge kjønn. Hva vi så: Vi observerte anerkjennende voksne som hadde god kontakt med alle barna. Foresatte sa at barna blir sett som enkeltindivider, ikke kjønn. Barnesitat: Dæm gjør itj nå forskjell. Tegn 2b: Personalet viser barna respekt og forståelse, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og væremåte. Hva vi så: Personalet sa at de tar barna på alvor, hører på det de sier, lytter, er der for barnet, ser barnas behov og tar individuelle hensyn. Tegn 2c: Personalet er bevisst bruken av det fysiske miljøet med tanke på likestilling/likeverd. Hva vi så: Personalet sa at de gir rom for finmotoriske og grovmotoriske utfordringer uavhengig av kjønn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

9 Kriterium 3: Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. (Temaheftet om likestilling s. 10) Tegn 3a: Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for både gutter og jenter. Hva vi så: Vi observerte kjønnsnøytrale leker både ute og inne. De tradisjonelle som dukker, lekekjøkken, traktor og togbane ble brukt av begge kjønn. Vi så at barna hadde mulighet for både rolig aktivitet og mulighet til fysisk utfoldelse. Barnesitat: Vi bestemme sjøl ka vi vil leik med. Tegn 3b: Gutter og jenter får et likeverdig pedagogisk tilbud. Hva vi så: I følge våre observasjoner har barna like utviklingsmuligheter. Tegn 3c: Det er rom for variasjon over hva det betyr å være jente og gutt i barnehagen. Hva vi så: Personalet sa at de ikke ser på jenter som rosa prinsesser og gutter som tøffe superhelter. Tegn 3d:Barna viser omsorg for hverandre. Hva vi så: Personalet sa at det er mye empati blant barna. Vi observerte også dette. Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 4) Tegn 4a: Barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med likeverdig omsorg, på en måte som er tilgjengelig for foresatte. Hva vi så: Foresatte sa: Vi har dokumentasjon på døra. Dørgløtten, alle blir nevnt. Vi ser om alle blir tatt med på bilder. Gjennom diverse aktiviteter, alle får leke med den de vil. Tegn 4c: Foresattes innspill og synspunkter blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis. Hva vi så: Foresatte sa: Hvis det er noe med barna blir vi tatt på alvor. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

10 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1: Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. (Rammeplan s. 22) Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2) Tegn 1a: Barnehagen har en felles forståelse for hva det innebærer å gi likeverdig omsorg. Hva vi så: Vi savner mer skriftlig på hva den felles forståelsen er. Det står nevnt i personalmøteprotokollen, men det kommer ikke tydelig fram hva som menes. Tegn 1b: Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Barnehagens planer sier noe om hvordan de arbeider med omsorg, men vi fant ikke noe om likeverdig omsorg for gutter og jenter. Vi så lite visjonstenking, tydelige mål og konkretisering i planer, og det gjør det vanskelig å si om det er samsvar med praksis. Tegn 1c: Barnehagen arbeider systematisk med likestilling/likeverd. Hva vi så: Styrer sa at de ikke jobber systematisk med likestilling / likeverd. Vi fant ingen skriftliggjøring som viser systematikk i dette arbeidet. Kriterium 2: Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Temaheftet om likestilling, s. 10) Tegn 2b: Personalet viser barna respekt og forståelse, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og væremåte. Hva vi så: På storbarn observerte vi noen urolige overgangssituasjoner. Det ble en del venting, og tilsnakk, spesielt til gutter. Tegn 2c: Personalet er bevisst bruken av det fysiske miljøet med tanke på likestilling/likeverd. Hva vi så: En rask opptelling av tilgjengelige barnebøker viste at 2/3 hadde gutt/maskulint i hovedrollen, mens bare 1/3 hadde jenter/feminint i hovedrollen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

11 Kriterium 3: Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. (Temaheftet om likestilling s. 10) Tegn 3b: Gutter og jenter får et likeverdig pedagogisk tilbud. Hva vi så: Barnesitat: Jentan gjør forskjell på guttan, og guttan gjør forskjell på jentan. Guttan snakke mer enn jentan. Jentan tegne mer enn guttan. Tegn 3c: Det er rom for variasjon over hva det betyr å være jente og gutt i barnehagen. Hva vi så: Vi fant ikke et felles syn på hvordan ansatte forholder seg til biologisk og sosialt kjønn. Barnesitat fra gutt: Du kan itj vær kjærest med en gutt. Tegn 3d: Barna viser omsorg for hverandre. Hva vi så: Vi observerte flere tilfeller av negativ atferd barna imellom. Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 4) Tegn 4a: Barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med likeverdig omsorg, på en måte som er tilgjengelig for foresatte. Hva vi så: Vi så ingen dokumentasjon om likeverdig omsorg. Tegn 4b: Foresatte inviteres til refleksjon om forventninger til gutter og jenter. Hva vi så: Personalet har ikke invitert til direkte refleksjon angående gutter/jenter. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

12 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Utgangspunktet vårt var at barnehagen har bedt om vurdering på et område de ikke har jobbet mye med. Til tross for det har vi sett mye bra praksis. Mange gode rutiner er innført innenfor vurderingsområdet, selv om vi foreslår at enkelte områder kan videreutvikles: Refleksjon/synet på barn Gjennom Rammeplan er vi forpliktet til å jobbe med både omsorg og likestilling/likeverd. Øhman (1999) skriver at skal man arbeide med likestilling i barnehagen, må man begynne med personalet. De voksne er forbilder. Vi fant lite skriftlig på hva den felles forståelsen er i Liøya barnahage. Det står noe i personalmøteprotokollen, men det kommer ikke tydelig fram hva som menes. Vi foreslår derfor at personalet jobber for å oppnå en felles forståelse, med visjonstenking, tydelige mål og konkretisering i planer. I en slik prosess kan det være nyttig å reflektere rundt ulike spørsmål. For eksempel: Hvordan lærer gutter og jenter? Hvilke merkelapper setter vi på gutter og jenter? Hva gjør det med barna? Hva gir vi oppmerksomhet på i garderoben, rundt matbordet osv? Hvordan sikre at omsorg og likeverd ivaretas når man skal velge leker og utstyr? Har barnas alder betydning for hvordan dere tenker likestilling/likeverd? Hvem ringer vi når barn er syke? Hvordan kan voksnes deltakelse i lek utjevne kjønnsrollemønster? Er det ulikt hvordan vi aksepterer guttejenter og jentegutter? Et nyttig hjelpemiddel på vegen for økt bevisstgjøring kan være Gender Loops Eksempelsamling. Her finner man metoder, eksempler og strategier for hvordan pedagoger, pedagogiske medarbeidere og ledere i barnehager kan arbeide for likestilling / likeverd i praksis. Flere av våre observasjoner viser at det bør jobbes med holdninger: Barnesitat fra gutt: Du kan itj vær kjærest med en gutt. Barnesitat: Per Daniel e sjefen for guttan, og Heidi e sjefen te alle og jentan. Det er viktig å få alle med i prosessen - gamle kjønnsrollemønster sitter godt! For å få en vellykket likestillingsprosess anbefales det å jobbe gjennom 4 faser: 1) Analyse/refleksjon og observasjon. 2) Planlegging av detaljerte mål for likestilling/likeverd. 3) Realisering / å sette ut i praksis. 4) Evaluering. Barnesitat: Vi klær itj på oss sjøl, d e d de voksnan som gjør. Vi tror det kan være nyttig at barnehagen reflekterer: Er dette omsorg? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

13 Planer og dokumentasjon Vi har opplevd en barnehage med mye god praksis. Vi synes at dette bør settes i system og nedfelles i planer. Det kan være nyttig for både personalgruppa, nye ansatte og for vikarer. Vi anbefaler at den felles forståelsen for likeverdig omsorg for gutter og jenter skrives ned. Det kan være nyttig at planer viser hvordan man arbeider systematisk med dette. Barnehagens videre arbeid med likeverdig omsorg, anbefaler vi å synliggjøre i form av pedagogisk dokumentasjon. Kanskje kan det være lurt å gjennomgå hva som er forskjellen på dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon? Vi foreslår i tillegg at det utarbeides et skriftlig verktøy for vurdering/evaluering. Organisering Ulik forskning viser at det er forskjell på hvordan gutter og jenter lærer, noe som bør være til ettertanke når man planlegger læringsaktiviteter i barnehagen. Det kan derfor være et pedagogisk poeng å dele jenter og gutter i noen timer i løpet av uka for å styrke dem på det de til vanlig ikke får erfaring med, i tråd med den islandske Hjallimodellen. Barnehagen kan med fordel se på hvordan de organiserer en del rutinesituasjoner. Vi opplevde en del venting og tilsnakk, spesielt til gutter. Kanskje vil barna få en annen opplevelse av likeverdig omsorg hvis de slipper å vente så lenge at de blir urolige? Hvordan benevnes de ulike lekekrokene i barnehagen? Sier man dukkekroken, kjøkkenkroken eller mer moderne navn som kontorkroken, restaurantkroken, dyrekroken, spedbarnskroken osv? Vi anbefaler at barnehagen får et mer likeverdig fokus på gutter og jenter i barnebøkene. Anbefalt litteratur Gender Loops Eksempelsamling. Eli Thorbergsen: Barnehagens rom Handlingsplan -Likestilling 2014, Barne-. Likestillings - og inkluderingsdepartementet Snille jenter og dumme gutter av Ann-Elisabeth Knudsen Bildeboken Malins mamma gifter seg med Lisa (Lundborg/Tollerup-Grkovic 2003) Fortellingen Jon også med tittelen Jentegutt! Jentegutt! (Haugen/Düzakin 1995) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

14 Oppsummering Vi har opplevd en barnehage med godt miljø, blide og tillitsfulle barn og ansatte, godt samarbeid, og som har fokus på barna i hverdagen. Både barn, foresatte og ansatte har sagt mye positivt om barnehagen. Bl.a.: Personalet sa: Vi har et meget godt arbeidsmiljø Foresatte sa: Barna våre trives Barna sa: Det e artig å lek her Vi håper våre ideer kan være et utgangspunkt for videre arbeid 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender avdelingsleder/enhetsleder en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

15 12 Vedlegg SAMTALEGUIDE STYRER OG PERSONALET SAMTALEGUIDE BARN OBSERVASJONSGUIDE SAMTALEGUIDE FORESATTE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

16 1. Samtaleguide styrer og personalet Hva er bra med Liøya barnehage? 1. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer (Rammeplan s. 22) Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2) a) Hvordan har dere jobbet for at barnehagen skal få en felles forståelse for hva det innebærer å gi likeverdig omsorg? b) Hvordan sikrer du/dere at det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet? Har du/dere inntrykk av at det er samsvar? c) På hvilken måte arbeider dere systematisk med likestilling/likeverd? d) Hvordan legges det til rette for jevnlig refleksjon rundt egen praksis, slik at det får konsekvenser for videre arbeid innenfor vurderingsområdet? Har dere eksempler på at dere har endret praksis etter refleksjoner? 2. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter (Temaheftet om likestilling, s. 10) a) På hvilken måte gir dere likeverdig omsorg og oppmerksomhet til begge kjønn? b) Hvordan opplever du/dere at dere viser barna respekt og forståelse, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og væremåte? c) Hvordan er du/dere bevisst bruken av det fysiske miljøet med tanke på likestilling/likeverd? 3. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen (Temaheftet om likestilling s. 10 ) a) Hvordan har dere tilrettelagt det fysiske miljøet, slik at det innbyr til lek og varierte aktiviteter for både gutter og jenter? b) På hvilken måte gir dere gutter og jenter et likeverdig pedagogisk tilbud? c) Har dere fokus på hva det betyr å være jente og gutt i barnehagen? Evt. hva er den felles holdningen? d) Har du/dere inntrykk av at barna viser omsorg for hverandre? 4 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 4) a) Hvordan dokumenteres det hvordan dere arbeider med likeverdig omsorg, slik at det er tilgjengelig for foresatte? b) Hvordan inviterer dere til refleksjon med foresatte, om forventninger til gutter og jenter? c) Hvilket system har dere på at foresattes innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

17 Er det andre ting dere vil si angående vurderingsområdet? Noe annet vi burde spurt om? Ekstra spørsmål til styrer 1. På hvilken måte er styret med og påvirker barnehagens innhold/tema/satsningsområder? 2. Hvordan er prosessen for å godkjenne barnehagens planer? 3. På hvilken måte kan styret påvirke ansettelser? Samtaleguide barn 1. Hva er bra med Liøya barnehage? 2. Hva liker dere å gjøre i barnehagen? Hva er artig? 3. Gjør de voksne forskjell på om dere er gutter og jenter? 4. Hvordan får dere trøst? (Får gutter og jenter trøst på samme måte?) (spør hver enkelt) 5. Når du ser noen som er lei seg eller strever med noe, hva gjør du da? Trøster /hjelper? 6. Hva vil du at de voksne skal gjøre når du er lei deg? 7. Hvordan finner de voksne ut hvordan dere har det i barnehagen? 8. Vet de voksne hva dere er flinke til? Hvordan finner de ut det? 9. Er de voksne med og leker? Hva leker de? Leker de likedan med gutter og jenter? 10. Hvilke leker har dere i barnehagen? Finnes det noe spennende å leke med? 11. Får dere leke med det dere har lyst til? Med hvem dere vil? Hvor leker dere? 12. Leker gutter og jenter med det samme? (Får guttene lov til å ha på seg kjole i barnehagen?) 13. Hva tror dere at mamma og pappa snakker med de voksne om? 14. Hvordan får de vite hvordan dere har hatt det i barnehagen? 15. Hvis du hadde fått bestemme i barnehagen, hva hadde du gjort da? 16. Noe annet dere vil fortelle oss? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

18 Observasjonsguide 1 b) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet c)barnehagen arbeider systematisk med likestilling/likeverd 2 a) Personalet gir likeverdig omsorg og oppmerksomhet til begge kjønn b)personalet viser barna respekt og forståelse, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og væremåte. c)personalet er bevisst bruken av det fysiske miljøet med tanke på likestilling/likeverd 3 a)barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for både gutter og jenter b)gutter og jenter får et likeverdig pedagogisk tilbud c)det er rom for variasjon over hva det betyr å være jente og gutt i barnehagen d)barna viser omsorg for hverandre 4 a)barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med likeverdig omsorg, på en måte som er tilgjengelig for foresatte Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

19 Samtaleguide foresatte 1. Hva er bra med Liøya barnehage? 2. Hvordan er dere kjent med barnehagens vurderingsområde: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter i vår barnehage? 3. Opplevere dere at personalet gir likeverdig omsorg og oppmerksomhet til begge kjønn? På hvilken måte? 4. Opplevere dere at personalet viser barna respekt og forståelse, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og væremåte. På hvilken måte? 5. Har barna tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for både gutter og jenter? 6. På hvilken måte dokumenteres det hvordan de ansatte arbeider med likeverdig omsorg? 7. Inviteres dere til refleksjon om forventninger til gutter og jenter? 8. Blir innspill og synspunkt fra dere tatt på alvor for så å komme til uttrykk i planer og praksis? 9. Opplever dere at det er rom for variasjon over hva det betyr å være jente og gutt i barnehagen? 10. Er det andre ting dere ønsker å formidle om barnehagen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-