Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Voll barnehage/ Rennebu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Voll barnehage/ Rennebu kommune Vurderingsområde: Lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Voll barnehage er samlokalisert med kretsens barneskole, og ligger idyllisk til mellom Orkla og RV 700, ca 14 km fra kommunesenteret Berkåk. Barnehagen har to avdelinger og har et heldagstilbud. Barnehagen har åpningstid fra 07:00-16:30 Voll barnehage: Sø`stuggu med 20 barn 3-6 år Nor`stuggu med 8 barn 0-3 år. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

5 3 Vurderingsområde Voll barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø Bakgrunn for vurderingsområde: Området er valgt ut fra et felles arbeid og en felles satsing på faglig standard og beste praksis i det pedagogiske arbeidet i barnehagene i Rennebu kommune. Arbeidet er forankret nasjonalt i kvalitetsmeldingen St.meld.41 om kvalitet i barnehagen, kommunalt i kvalitetsutviklingsplan og kompetanseplan og lokalt i barnehagens årsplaner/halvårsplaner. 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planar. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurdererne og godkjent av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

6 Glansbilde: Lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø Kriterium 1) Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) Tegn på god praksis a) Personalet er godt kjent med barnehagens planer og det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. b) Barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa. c) Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. d) Ansatte er løsningsorientert i forhold til vurderingsområdet. 2) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2) a) Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. b) Barna har tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. c) Barna synes at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking. 3) Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8) a) Personalet har drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. b) Personalet har drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. c) Personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. d) Personalet gir barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. e) Personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. 4) Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) a) Foreldrene er kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling. b) Foreldrene deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter c) Voll barnehage er en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være. d) Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

7 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Enhetsleder, pedagogiske ledere, fagarbeidere, assistent, foreldre og barn. Eksterne deltakere: Anne Grete Ekker, Grete Lund. 6 Tidsbruk Det er avsatt 5 dager til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurdererne på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Høst Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen Melde inn vurderingsområde Enhetsleder Overlevering av dokumentasjon Enhetsleder Valg av vurderere Regionen Kontakt med barnehagen - framdriftsplan Vurderere Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 1 Sende glansbilde til barnehagen Vurderere Uke 7 Godkjenning av glansbilde Enhetsleder Utarbeidelse av intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 7 Barnehagen godkjenner planen for vurderingsuka Vurderere Uke 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 12 Tilbakemelding til regionen Enhetsleder Innen6mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Enhetsleder Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

8 Tidsplan for vurderingsuka: Tidspunkt Organisering Ansvar Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Kveld : Møte til forberedelse : Oppmøte i barnehagen. Møte med enhetsleder, omvisning og orientering : Observasjon Sør`stuggu : Lunsj 12.30: Samtale med 3 fagleder/assistenter : Samtale med 3 pedagogiske ledere : Kort møte med enhetsleder : Foreldremøte med ei gruppe foreldre 08.30: Oppmøte : Observasjon Nor`stuggu : Lunsj 13.00: Samtale med 5 åringer.(4/5 barn) 14.15: Møte med enhetsleder 08.30: Oppmøte. Arbeid med rapport : evt samtaler med førskolelærere/assistenter Arbeid med rapport 14.30: Framlegging av forslag til rapport for ledelsen 16.30: Framlegg av rapport Vurderere Enhetsleder ansvar for innkallinger. Vurderere. Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Enhetsleder er ansvarlig. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

9 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med ledelsen, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Observasjon. Bruk av samtaleguider Foreldremøte med intervjuguide. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

10 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) 1a)Tegn: Personalet er godt kjent med barnehagens planer og det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Personalet er godt kjent med barnehagens planer, spesielt med halvårsplanene.. Personalet gir inntrykk av at metoden beste praksis er ekstra nyttig i forhold til å sette planer ut i livet. Metoden er godt likt blant ansatte. Planer og beste praksis er godt synlig i barnehagen. Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet, noe som kommer fram gjennom samtaler og observasjoner. Med barnehagens planer menes Kvalitetsutviklingsplanen for Rennebu kommune, veiviseren for barnehagene i Rennebu, årsplan og halvårsplan. Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) 1b) Tegn: Barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa. Hva vi så: Personalet gir uttrykk for at barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa. Personalet sier at de ikke er ferdig, men i en prosess med dette. Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) 1c) Tegn: Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. Hva vi så: Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. Barnehagen har en fast struktur på møteavvikling, avdelingsmøter er endret til refleksjonsmøter som derigjennom gir økt kompetanse. Det finnes en kompetanseplan og en plan for kursing gjennom regionen samt planleggingsdager. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

11 Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) 1d) Tegn: Ansatte er løsningsorientert ift vurderingsområdet. Hva vi så: Dette har vi fått bekreftet gjennom samtaler med ansatte og gjennom observasjoner. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehageloven 2 2a)Tegn: Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. Hva vi så: Vi har gjennom observasjon og samtaler med de ansatte et inntrykk av at barnehagen har et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. Barna sier det er ekstra artig å være i gymsalen, leke haien kommer, spille bowling og hoppe på trampoline der. Ansatte sier det er viktig å være i en prosess med tanke på å utvikle det fysiske miljøet. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehageloven 2 2b)Tegn: Barna har tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. Hva vi så: I observasjon så vi at materialet var variert og kjønnsnøytralt. I tillegg har barnehagen leker som en vanligvis finner i en barnehage, eks biler og dukker. Benevning på rommene er kjønnsnøytrale. Materialet er i stor grad tilgjengelig for barna. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

12 Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehageloven 2 2c) Tegn: Barna synes at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking. Hva vi så: I observasjon så vi barn som utforsket miljøet og brukte hele avdelinga. Det fysiske miljøet innbyr til utforsking og det gir muligheter for både utfoldelse og fleksibilitet. Sitat: Dæm voksnan flytte inne på barnehagen hele tida. No ska dæm itj flytt mer, no e d perfekt. Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8) 3a)Tegn: Personalet har drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. Hva vi så: Personalet gir uttrykk for at de har et godt innblikk i begrepet likestilling og at de til en viss grad har en felles forståelse. De sier at de er i en prosess og at de reflekterer mye over hva som ligger i begrepet. Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8) 3b)Tegn: Personalet har drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. Hva vi så: Vi ser i miljøet på avdelingene at det fokuseres på en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. I samtale med enhetsleder kom det fram at de har jobbet mye med dette. Dokumentasjon på lærende lekemiljø er synliggjort flere steder på barnehagen. Jf. oppslag på kjøkkenet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

13 Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8) 3c) Tegn: Personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. Hva vi så: I observasjon så vi at personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. Barnehagen har et system for hvordan voksenressursen fordeles på huset. Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8) 3d)Tegn: Personalet gir barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. Hva vi så: Gjennom samtaler og observasjon kom det fram at personalet gir barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. Det er naturlig for dem å tenke barn og ikke kjønn. Enhetsleder har en holdning til at pedagogikken må utformes på avdelingsnivå, ikke på et overordnet nivå i en plan. Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8) 3e)Tegn: Personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. Hva vi så: Gjennom observasjoner og samtaler ser vi at personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. Barnehagen tilbyr et miljø hvor barn kan utforske, oppdage og oppleve konsentrasjon. Miljøet er inspirerende, engasjerende, utfordrende, morsomt og lærerikt. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

14 Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) 4a) Tegn: Foreldrene er kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling. Hva vi så: Foreldrene gir utrykk for at de er tilstrekkelig kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) 4b) Tegn: Foreldrene deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter Hva vi så: I møte med foreldrene kommer det fram at foreldrene ikke deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) 4c)Tegn: Voll barnehage er en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være. Hva vi så: Dette kom fram på foreldremøte: Foreldrene sa ja så absolutt Foreldregruppa er kjempefornøyd med barnehagen Personalet er fornøyd med de ansatte. De blir møtt på en god og imøtekommende måte av alle. Personalet er oppdatert i forhold til rammeplan. Personalet er opptatt av det faglige, pedagogikken er i fokus. Kjente faste ansatte, en stabil kjerne med lite sykefravær. Tydelig at arbeidsmiljøet er bra. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

15 Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) 4d) Tegn: Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis. Hva vi så: Foreldrene gir uttrykk for at det er uproblematisk å komme med innspill og sine synspunkter uansett hva det er. Foreldregruppa sier de ikke er aktive i forhold til å komme med innspill på planarbeid, men de tror personalet hadde satt pris på det. Foreldrene gir uttrykk for at barnehagen er faglig sterk og synes ikke det er behov for å komme med innspill på det pedagogiske. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

16 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon(rammeplanen s. 26) 1a) Tegn: Personalet er godt kjent med barnehagens planer og det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Enhetsleder tror personalet er godt kjent med barnehagens planer. De ansatte gir uttrykk for at de bruker halvårsplaner og beste praksis metoden mest både i teori og praksis. Konkretisering og tydeliggjøring av mål, samt visjonstenkning i forhold til egen barnehage ser vi lite av. Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon(rammeplanen s. 26) 1b)Tegn: Barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa. Hva vi så: Personalet sier at dette er noe de må jobbe mer med. Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon(rammeplanen s. 26) 1c) Tegn: Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. Hva vi så: Vi ser at det finnes et system for kompetanseheving i kommunen og innen egen barnehage. Personalet gir uttrykk for at de har for liten tid til faglig fornyelse og refleksjon. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2) 2a) Tegn: Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. Hva vi så: Barna gir uttrykk for at de har det bra i barnehagen, men liker ekstra godt å være i gymsal og ute. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

17 Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2) 2b)Tegn: Barna har tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. Hva vi så: De ansatte mener at de gir barna et kjønnsnøytralt materiale, men undrer seg over hva som ligger i begrepet. I samtale med barna fikk vi inntrykk av at de lekte tradisjonelle leker(haien kommer, sisten osv) og med tradisjonelt leketøy som traktor, biler m.m.). I forhold til utkledningsklær ble det nevnt at barnehagen har masse kjoler. Vi har to gutter som har på kjoler hele tida. 2 barn sier at det er en Batmandrakt str. 4 år inne på småbarns, den kunne egentlig vi ha fått, den er for stor for dem. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2) 2c)Tegn: Barna synes at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking. Hva vi så: Alt materiale er ikke tilgjengelig til en hver tid, det er en bevisst vurdering fra personalet. I tillegg står noe utenfor rekkevidde, de er bevisst på plassering, barna må be en voksen om hjelp. Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling.(rammeplan pk.1.8) 3a) Tegn: Personalet har drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. Hva vi så: Personalet sier at de er i en prosess i forhold til en felles forståelse av begrepet likestilling. Det diskuteres innad i barnehagen om det er noe mål for dem å ha en felles forståelse. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

18 Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling.(rammeplan pk.1.8) 3c) Tegn: Personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. Hva vi så: Personalet er bevisst bruken av rommene, men Sø`stuggu gir uttrykk for at de mangler et skjerma rom for lesing. Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling.(rammeplan pk.1.8) 3e) Tegn: Personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. Hva vi så: Vi så mye dokumentasjon. Lite dokumentasjon av prosesser, og noe usystematisk framstilling av barnas produkter på Sø`stuggu. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) 4a) Tegn: Foreldrene er kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling. Hva vi så: Vi så lite informasjon og oppslag om barnehagens satsningsområder til foreldrene. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) 4b)Tegn: Foreldrene deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter Hva vi så: Foreldrene deltar ikke i diskusjoner om forventninger til gutter og jenter. Skal ta opp det på først kommende foreldremøte. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

19 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Voll barnehage har kommet langt i forhold til vurderingsområde. Utfordringa framover blir å søke ny kompetanse, nye impulser, samt ny forskning som kan trigge videre utvikling. Kan mål og visjonstenkning for barnehagen gjøres tydeligere? Jf. det tydelige målet om å bruke mindre tørkepapir. Vi finner mye om mål på det overordnede nivå, men mindre konkret i barnehagens planer. Ved flere anledninger i løpet av vurderingsuka hørte vi ansatte reflektere over begrepet tradisjonelt lekemateriell. Hva er egentlig det? Hvorfor har vi fjerna kjøkkenkroken inne? Hva kan den tilføres for å bli mer kjønnsnøytral? Jf. Eli Thorbergsen, Barnehagens rom Kanskje er det en idé å ta et dypdykk med tanke på dette, løfte dette opp og bruke barnehagens gode måte å jobbe i prosess på. Ansatte og foreldre har berømmet enhetsleder sin dyktighet og kompetanse. Kan Voll barnehage fronte dette opp i mot kursing rådgiving innen området? Enhetsleder og barnehagen har mye å lære bort. Barnehagen er langt unna den statlige satsinga på å få 20 % menn inn i barnehagen. Hva ville vært annerledes i Voll barnehage med flere menn blant de ansatte? En så kompetent barnehage som Voll er innenfor vurderingsområdet, må tillate seg å være der en er i undringa. Voll barnehage har fått til mye vekst på kort tid. Skynd dere langsomt videre, dere har nok entusiasme og motivasjon i personalgruppa til å dvele litt. Hvor står vi, hvor går vi? Det arbeides med samme satsningsområdet i alle barnehagene i Rennebu. Pedagogiske ledere, kan trolig heves ytterligere gjennom jobbing i nettverk og refleksjon med flere. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

20 Vi har observert at det er elementer av Reggio Emilia tenkning på begge avdelingene. Hvordan kan dere utvikle for eksempel dokumentasjonene i forhold til denne type pedagogikk? Hvor vil dere? Miljøet skal være sanselig og vakkert, med dufter, artbilder, musikk, farge og form, vann og tilgang til ulike taktile materialer. Miljøet vil være fullt av opplevelser, for å lokke fram nysgjerrighet, motivasjon og kreativitet hos barn. Det er viktig og stadig stille spørsmålet om miljøet lever opp til det barna trenger? (Malaguzzi) Barnehagen har god bruk av rommene, men enkelte sier de savner et rom hvor de kan sitte uforstyrret å lese. Hva med å stenge døra til verkstedet på Sø`stuggu? Eller bruke soverommet på småbarn når det ikke er i bruk? Enkelte av barna ga utrykk for å begeistring ved å bruke gymsal og uteområdet. Kanskje kan gruppa deles mer? En del ansatte har ytret behov for mer refleksjonstid. I den forbindelse tror vi det kan være lurt å se på møtestrukturen og om pedagogiske ledere eventuelt kan bruke noe av ubunden tida si felles. Ved innføring av nye fokusområder kan det være lurt å vurdere å innføre mer refleksjonstid for alle for en periode. For å heve praksisfeltet ytterligere kan ansatte utfordres til å se mer på det med inngripen i forhold til hverandre. Med dette tenker vi på at du som kollega kan si fra når noen gjør eller sier noe som en reagerer på med tanke på vurderingsområdet. Vi har inntrykk av at ansatte diskuterer sine egne feiltrinn med andre. Kanskje gjør andre noen feiltrinn som du som ansvarlig voksen reagerer på? Barnehagen kan med fordel skiltes mer, jf.skolen. Har med synlighet og profesjonalitet å gjøre Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

21 Konklusjon: Barnehagen har ei personalgruppe med bred kompetanse, som har et godt fokus på barna i hverdagen. Det hersker en ro og god atmosfære, personalet har en god dialog med både andre kollegaer, barn og foreldre. I kvalitetsutviklingsplanen står det at det skal satses på Webster Stratton. Dette forundrer oss, da vi ikke kan se at dette personalet har bruk for en slik type adferdsregulerende program. Vi mener at ansatte her har nok handlingsrom, og god nok dialog med barna til å kunne løse det som oppstår uten å måtte bruke et program. Barnehagens syn på barnet og likeverd strider imot Webster Stratton. jf. Jesper Juul, Det kompetente barnet. Barnehagen fremstår som meget ryddig og oversiktlig. For oss som kom inn i barnehagen for første gang følte vi oss velkommen og sett. Barnehagen har en åpen dialog mellom ansatte som bekreftes av mange, her kan man si noe dumt uten at noen føler at de har sagt noe galt. Her finner vi en godt pedagogisk tilrettelagt virksomhet, med et godt planverk, motiverte ansatte, trygge barn og fornøyde foreldre. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

22 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. 12 Vedlegg BARNESAMTALER OBSERVASJONSSKJEMA SAMTALEGUIDE MED LEDELSEN SAMTALEGUIDE MED PERSONALET INNKALLING TILFORELDREMØTE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

23 Barnesamtaler 4 og 5-åringene SPØRSMÅL SVAR Hvordan har du det i barnehagen? Hva liker du å gjøre i barnehagen? Hva gjør du når du er inne? Hvilke leker har dere i barnehagen? Finnes det noe som er spennende å leke med/holde på med? Synes dere de voksne gjør forskjell på gutter og jenter? Eventuelt hvordan? Hvor leker dere inne? Er det noe du kunne tenkt deg å ha mer av, gjøre mer? Andre ting. Observasjonsguide Hva skal vi se etter? Fysisk miljø som innbyr til lek, areal, bygning, Tilgjengelighet Materialvalg, kjønnsnøytralt? Bruk av rommene (voksnes plassering ift hverandre og barna) Likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. Bevissthet rundt likestilling Hva sier de, holdninger? Hva tilbyr de? Oppmerksomhet Relevant dokumentasjon Eks. bilder Navn på lekeområder? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

24 Samtaleguide med personalet Hva er bra med Voll barnehage? 1a) Er personalet godt kjent med barnehagens planer og er det godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. På hvilken måte? 1b) Er barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling drøftet i personalgruppa. På hvilken måte? Hvor mye tid har ledelsen satt av til refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av lærende lekemiljø inne? 1c) Har ledelsen lagt til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. På hvilken måte? 1d) Er de ansatte løsningsorientert ift vurderingsområdet. På hvilken måte? 2a) Har barna tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. På hvilken måte? 2b) Har barna tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. Hvordan? 2c) Synes dere at barna gir uttrykk for at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking. 3a) Har personalet drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. På hvilken måte? 3b) Har personalet drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. På hvilken måte? 3c) Er personalet bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. På hvilken måte? 3d) Gir personalet barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. På hvilken måte? 3e) Ser personalet på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. På hvilken måte? 4a) Er foreldrene kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling? På hvilken måte? 4b) Deltar foreldrene i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter? På hvilken måte? 4c)Er Voll barnehage en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være. På hvilken måte? 4d) Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis. På hvilken måte? Har du synspunkt på andre ting ved Voll barnehage? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

25 Foreldremøte med ei gruppe foreldre Voll barnehage klokka Hva er bra med Voll barnehage? 2. Hvordan er dere kjent med barnehagens vurderingsområde, et lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø? 3. Deltar dere i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter? 4. Er Voll en barnehage en plass det er godt å være? 5. Blir innspill og synspunkt fra dere tatt på alvor for så å komme til uttrykk i planer og praksis? 6. Kan dere kjenne igjen praksisen i forhold til det som står i planene? 7. Evt. andre ting. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

26 12 Vedlegg BARNESAMTALER OBSERVASJONSSKJEMA SAMTALEGUIDE MED LEDELSEN SAMTALEGUIDE MED PERSONALET REFERAT FRA FORELDREMØTE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

27 Barnesamtaler 4 og 5-åringene SPØRSMÅL SVAR Hvordan har du det i Leker meg barnehagen? Synes det er artig å ake meg Har det bra i barnehagen. Artig å leke seg. Hva liker du å gjøre i Leker med lego barnehagen? Liker best å leke med traktorer ute Liker å leke sisten med 2 jenter Alle liker haien kommer Hva gjør du når du er inne? Artig å leke med traktorer inne Masse forskjellig. Ikke så masse forskjellig da Leker Kaptein Sabeltann, ikke så mye lengre Den magiske diamant ser vi hjemme. Sett den en gang i barnehagen. Leker Star Wars noen ganger Lego Tegning Hvilke leker har dere i barnehagen? Fullt av kjoler. 2 gutta bruke å ha på sæ. Æ bruke itj d,æsj. Det e jentelus. Det lukte jente. En trollmanndrakt og en batmandrakt på småbarn. Synes vi kan få den for den er 4-års størrelse. Finnes det noe som er Huske itj på det spennende å leke med/holde på med? Synes dere de voksne gjør Dæm voksne gjør itj nå forskjell på gutter og jenter forskjell på gutter og jenter? Evt hvordan? Hvor leker dere inne? Nån gang leke vi i gymsal Spille bowling i gymsalen. Æ vann over en storunge Er det noe du kunne tenkt Nei. Husk itj på nå no da deg å ha mer av, gjøre mer? Ønske oss nye traktorer, krokan te å fest lasteplattan på e ødelagt. det virke bare på en. Andre ting. Æ hate å gå på langtura, artig i gapahuken å grill pølse, nam, nam På verkstedet kan vi tegn og lag ting. Æ bor på gård. (2) Dæm voksnan flytte inne på barnehagen hele tida. No ska dæm itj flytt mer, no e d perfekt. Det va veldig hyggelig på møte Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

28 Samtaleguide med personalet Hva er bra med Voll barnehage? Fantastisk arbeidsmiljø her, har mye med ledere å gjøre. Alle føler ansvar. Organisasjonen er gjennomtenkt Barnehagen har en større status. Blir vedsatt som arbeidstaker, blir tatt på alvor av lederen vår Det blir stilt krav til oss, flott Godt arbeidsmiljø, trives, åpenhet. Enighet om at vi er i en prosess Mange trivelige barn. Grei kontakt med foreldre. Viktig på småbarn. Mye latter og humor blant voksne og barn Bra beliggenhet. Godt utstyrt inne. Gode rammer. Ledelsen er obs på hva vi må ha av utstyr i forhold til tema. Er en nær leder med åpen dør. Dele god praksis. 1a) Er personalet godt kjent med barnehagens planer og er det godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. På hvilken måte? Vi får det framlagt, ser gjennom. Mest på refleksjonsmøter ser vi på det, evaluerer. Ser også på det frivillig. Har holdt på med progresjonsplaner i fjor. Fin årsplan og halvårsplan, må også bruke den. Bruker mest halvårsplan. Genialt med beste praksis, bruker det som arbeidsmetode. Medvirker. Føler at de er godt kjent. En del jobbes det med på møter. Henger godt sammen med beste praksis, det er lettere å ha fokus. Vi har avklaringssamtaler, kommer mange tanker. Vil gjerne være med å delta. Fagarbeidere/assistenter liker å bli ansvarliggjort. 1b) Er barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling drøftet i personalgruppa. På hvilken måte? Nye tanker, trodde ikke det var tema. Har så vidt åpnet en liten flik. Det er så bra, mye vi ikke har tenkt over. Et stort tema. Lærer å kjenne seg selv. Har lest og observert barnegruppa. Bra vi er ulike. Vi hadde det på planleggingsdag og personalmøter Snakket mye om lærende lekemiljø. Litt vid beste praksis i høst, har snevret den inn nå. Nå er det likestilling. Åpen på å fortelle, diskuterer mye. Kultur på huset, blir ikke tatt på noe. Åpent for å si dumme ting. Hvor mye tid har ledelsen satt av til refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av lærende lekemiljø inne? Tas avdelingsvis på refleksjonsmøter en gang hver 14.dag, 1.time. Litt lite tid. Personalmøter ca annenhver måned med Nerskogen, 2 timer Har 3 klubber på storbarn etter alder. Bruker hverdagen til å diskutere mye. Ped.ledermøter hver 14.dag. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

29 1c) Har ledelsen lagt til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. På hvilken måte? Får tips om litteratur, hengt opp diverse info. Stopper opp og diskuterer med enhetsleder Kurs felles i gauldalsregionen, noen interne dager. Har 1.time forberedelse pr 14.dag for fagarbeider/assistent. Kunne tenkt oss mer. Trenger mer tid til oppdatering. Veldig ansvarliggjort selv til å sette av tid. Ped.ledere kan gå på planlegging utenom planleggingstid. Assistenter kan be om det. Det rulleres på hvem som har ansvar for dokumentering f. eks etter en tur. Gjøres samme dag. 1d) Er de ansatte løsningsorientert ift vurderingsområdet. På hvilken måte? Når dere får presentert et nytt tema, hvordan skjer det? Etter metoden med beste praksis kom ble ting enklere. Det gikk litt fort i starten med overgang til beste praksis, men det kan være sunt det også. Vi har kavet litt i starten. Alle får si hva de mener på personalmøter. Alt blir tatt på alvor. Blir laget konklusjoner til slutt. Får være med på prosessen. Veldig flinke til å snakke sammen. Bruker praksisfortellinger. Alle er positive til å finne løsninger. Samarbeider på tvers av avdelingene. 2a) Har barna tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. På hvilken måte? Det startet med lærende lekemiljø og å se på den tredje pedagogen. Det er gjennomtenkt, det funker. Har gått bort fra kjøkkenkrok, dukkekrok lenge før vi starta med tema. Tenker fysisk miljø hele tiden. Fint og flott, men åpent. Mangler rom som en kan trekke seg tilbake til. Har f.eks ingen lesekrok lenger. Er det likestilling å fjerne alt av dukkekrok, den er nå ute. Når en forandrer på det fysiske miljøet forandrer det også leken. Vi er underveis i arbeidet med likestilling, kanskje vi ikke blir ferdige noen gang. 2b) Har barna tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. Hvordan? Ja det har vi. Har også vanlige leker. Respektere hva barna ønsker å leke med. Har begge deler. Mye er lagt bort Hva legger vi i begrepet kjønnsnøytralt? Biler leker alle med, men dukker leker kanskje mest jenter med. De små er ikke bevisst på kjønn, snakker ikke om det. Observerer på avdelinga, hvem som kommer inn i lek. Er det pga av at det er samme kjønn der eller er det på grunn av leken. Ofte gutter i traktorlek ute. Gruppene skifter hver dag, preges av det. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

30 2c) Synes dere at barna gir uttrykk for at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking. Ganske nytt på avdelingen. Må tenke på hva vi vil med det. Mangler tekniske duppedingser. Mangler litt prikling. Vi må diskutere oss fram til hva vi mangler. Har lekestue ute, hvor en kan leke kjøkkenlek. Alt utstyr er ikke fram til en hver tid, det er noe en må ha med seg en voksen på. Det er tilgjengelig når situasjonen tilsier det. Har med voksentetthet etc. Mye nytt utstyr. Vi respekterer det barna vil leke med. Vi oppmuntrer de til å leke sammen uavhengig av kjønn. Noen barn er opptatt av kjønn, vil ikke sitte ved siden av ei jente etc. det er viktig å finne de rette.ordene og å ha den riktige holdningen Ønsker avskjerma rom. Kanskje åpne opp mer på malerommet De konfliktene som er, er på grunn av spesielle leker ikke pga av miljø. Noe spionering på storbarn. på førskolegruppa bruker vi barnesamtaler, har ikke snakket om likestilling der. Forandrer fysisk miljø, finner løsning Eksempel fra småbarn, hvor barna tømte lekekassene for deretter å hoppe fra de. Et bord ble saget av bena på og benyttes som hoppebord. 3a) Har personalet drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. På hvilken måte? Føler at vi ikke har kommet dit enda, er ikke i mål. Er på vei. Har diskutert det. Hva som skal bli hovedtanken Har kommet til avklaringssamtalen, 5 helt forskjellige svar. Vi er underveis, ingen har fasiten. Mye kommer underveis Mange prosesser rundt likeverd. Er det tenkt kjønn? Noen får en annen type oppmerksomhet for den de er? Har ikke så mye med kjønn å gjøre. Kan se foreldrene gjennom barna, ser på noen holdninger hos enkelte. På småbarn er de litt små til å gi uttrykk for det. 3b) Har personalet drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. På hvilken måte? Praksisfortellinger, lærer mye av det. Kommer an på om vi ser alt. 3c) Er personalet bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. På hvilken måte? Vi flytter på oss innen avdelinga. Er på vandring til nå. Kan tenke oss noe mer utstyr. Lager, tatt hull på veggen. Ikke alle barn klarer å begrense seg. Mange muligheter. Har ukeplaner, har en vandrer (varsler), hjelper til der det er behov. Da kan jeg tillate meg å sette meg å lese for et barn, uten å føle på at jeg skulle vært en annen plass. 3d) Gir personalet barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. På hvilken måte? Har ikke tenkt så mye på det på småbarn. Barna får lik oppmerksomhet Går mer på typer barn, enn på kjønn 3f) Ser personalet på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. På hvilken måte? Tenker slik. Ingen ting er endelig. Det er lov å være foranderlig Ann Åberg) Vi har jobbet med sanseplater. Vaktmester har laget etter våre planer. Kan gjøre mange erfaringer her. Jobbet mye med verksted. Har tatt tid. I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt likestilling. Hovedtanken er at barna skal lage ting selv. Mangler noe i forhold til myke, harde materialer. Mangler skruer etc Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

31 4a) Er foreldrene kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling? På hvilken måte? Vet ikke. Har ikke vært tema. Har ikke vært presentert på foreldremøte enda. Foreldregruppa er mer involvert ute, skal sette i gang Det er nevnt at vi arbeider med likestilling. Ubevisst forskjellige ståsted hos foreldrene. Er det noen gutter å leke med i dag? Er opptatt av lekemiljøet Vet det gjennom halvårsplan. Er ikke så mye med i prosessen enda 4b) Deltar foreldrene i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter? På hvilken måte? Vet ikke enda. De stoler på at vi gjør vårt beste. Tror nok at hovedpoenget er at barna har det bra 4c)Er Voll barnehage en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være. På hvilken måte? Godt arbeidsmiljø. Får medvirke 4d) Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis. På hvilken måte? Kan komme med tilbakemeldinger på foreldresamtaler. De kommer med innspill på dagligdagse ting. Har du synspunkt på andre ting ved Voll barnehage? Bra kontakt med foreldregruppa. Vi har tillitsfulle og tryggebarn. Arbeider tett sammen. Avdelingene overlapper hverandre med 4 vakter. God arbeidsfordeling. Lett å komme inn som vikar. Barna går forskjellige dager, gruppene blir ulike. Må finne plassen sin i gruppa, dette skaper noe uro. Diskuterer grensesetting ved støy, springing, høyt lydnivå. Uansett hva vi kaller det, det handler om å skape trygge barn og å ta barna på alvor Kjempespennende tema, men litt tungt. En ting er hva vi sier, men noe annet hva vi gjør. Eks så stor og flink jente du er. Noterer noen observasjoner, spennende å se hva som skjer i enkelte episoder. Ved lek hvor flere gutter er samlet rundt traktorer, får jentene innpass? Observerer hvor alle barna er på avdelingene til enkelte tidspunkt. Ser at noen barn går rundt og kan sette inn tiltak. På onsdag er vi ei felles barnegruppe Barna kan gå imellom avdelingene. Bra uteområde, variert og stort. Mange åpne rom. Savner kroker å gjemme seg bort i for de største barna. Felles uteområde med skolen før, noe uheldig. Har ønsket mer tid til oppdatering. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

32 Samtaleguide med enhetsleder. Hva er bra med Voll barnehage? Det vi har fått til sammen, det arbeidsmiljøet vi har klart å skape. Det er jobben som har fokus. Utgangspunktet var en personalkonflikt, lært mye av det, egenutvikling, personlig utvikling. Erfaringsbasert kunnskap. Viktig å ha faglig fokus. Samkjørt personalet Beliggenhet Foreldregruppa Nærværet til skolen, kan spille på hverandre. Kan bruke skolens lokaler. 1a) Er personalet godt kjent med barnehagens planer og er det godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. På hvilken måte? Vi planlegger årsplaner ut fra Kvalitetsutviklingsplan for Rennebu kommune. Føler at personalet gir utrykk for at planer er godt kjent. Det er en rød tråd. veldig greit å forholde seg til halvårsplaner, der står også faglig standard. 1b) Er barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling drøftet i personalgruppa. På hvilken måte? Vi har vært opptatt av fysisk miljø lenge. Ble penset inn på likestilling etter hvert Har stilt oss mange spørsmål underveis. Hva er kjønnsnøytralt? Må vi ta bort kjøkkenkroken? Hva er gutte/jenteleker? etc gleder seg til kurs om likestilling i april. Tatt opp på personalmøter, oppgaver, samlet sammen til plakaten som henger på kjøkkenet. Marianne Zalik skal ha mye av æren. Hvor mye tid har ledelsen satt av til refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av lærende lekemiljø inne? Har ikke så mye tid. Vi velger å bruke tida på barna. Ped.møte 1,5 t annenhver uke. 1c) Har ledelsen lagt til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. På hvilken måte? Refleksjonsmøter 1 t annenhver uke, hette avdelingsmøter før. Personalmøter 4 i året, ca 2 timer, kan være 3 t. Har kompetanseutviklingsplan i Rennebu kommune Har 3 interne planleggingsdager og 2 felles Kan være noen kurs, men det er mest pedagogiske ledere. Tras, Mio. Lite kurs for assistentene Nyttig å dra på kurs, men der vi er samlet flest mulig er lettere å få til noe felles i etterkant 1d) Er de ansatte løsningsorientert ift vurderingsområdet. På hvilken måte? Det er de. Før var det gardiner, fullt av planter som å komme hjem. Fokus på verkstedpedagogikk, Reggio Emilia tenkning. Har du et spennende miljø fanger barn og ansattes fokus. (fra egoet) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

33 2a) Har barna tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. På hvilken måte? Vi blir aldri ferdig, det er ikke målet. Vi skal være i flyt i stadig drift I begynnelsen tok vi bort vel mye, systematiserte etter hvert. mye har kommet tilbake vi er opptatt av å introdusere nye leker for barna, slik at lekene blir tatt vare på. 3a) Har personalet drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. På hvilken måte? Likelønn er målbart, men resten finnes det ikke noe riktig svar på, en prosess. Skal bli spennende på foreldremøte, hvilke forventninger har de? 3b) Har personalet drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. På hvilken måte? Blir drøftet på møter, bruker mye tid på dette. Startet prosessen med fysisk miljø 3d) Gir personalet barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. På hvilken måte? Føler ikke at det blir gjort noen forskjeller. 3e) Ser personalet på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. På hvilken måte? Det er en prosess rundt dette med fysisk miljø. Det finnes ikke noe riktig svar. Har du synspunkt på andre ting ved Voll barnehage? Ingen nedskreven dagsrytme, er fleksibel. personalet er utfordra til å finne løsninger selv. Skal jobbe etter tidligere skrevne faste standarder Har betalt matpause Personalet gir inntrykk av at det er greit å kommunisere med alle. Ingen aktiv foreldregruppa. Utfordrer de ofte, men det virker som de har mer enn nok med seg selv. Vi lar foreldrene ha det bra så skal vi styre med det pedagogiske innholdet. Vi vil ikke ha de i fanget. Dette er det vi kan. Vi legger fram det vi jobber med, kan ha tema på foremøter. Foreldrene kan komme med initiativ selv til andre oppgaver, nå får vi en del nye lekeapparat ute m.m. Webster Stratton, meningen vi skal starte opp i års gruppa, vi har tur til Damkjønna ved Trollheimen. Søkt fylkesmannen om midler, fått kjøpt inn kano, fotoapparat m.m. Ønsker innspill fra friluftsgruppa fra Dmmh til årets tur. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

34 Foreldremøte med ei gruppe foreldre Voll barnehage lokka Hva er bra med Voll barnehage? Det er enkelt å svare på, alt er bra. Kjempefornøyd med barnehagen Personalet er bra. Blir møtt på en god måte, imøtekommende. Behagelig atmosfære ved henting, avslappet som hjemme men noen flere barn. Ansatte er oppdatert i. f. t rammeplan. Tidligere barnehagebarn referer positivt tilbake til barnehagen. Personalet er opptatt av det faglige, pedagogikk i fokus. Kjente faste personalet, en stabil kjerne. Tydelig at arbeidsmiljøet er greit. Uansett hvem du møter av personalet blir du møtt på en god måte 2. Hvordan er dere kjent med barnehagens vurderingsområde, et lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø? Satsningsområde er presentert på foreldremøte. Naturlig det meste. Jobber innad med fokusområde, vi er informert. Står sikkert i månedsplaner. Ikke noe som blir dyttet på oss, det er naturlig. Savner ingen informasjon. 3. Deltar dere i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter? Vet det har vært oppe. Tydelig at de har hatt en diskusjon på barnehagen blant barna Som foreldre er vi ikke presentert for dette. Junior snakker om jente/gutteting. Lite fokus på dette blant barna Mer blanding av gutter og jenter på småbarn. 4. Er Voll en barnehage en plass det er godt å være? Absolutt Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-

35 5. Blir innspill og synspunkt fra dere tatt på alvor for så å komme til uttrykk i planer og praksis? Kommer ikke på noe konkret Ikke problem å ta opp ting og lufte ting. Helt greit å ta ting fra foreldre og arbeidsutvalget. Tror de hadde blitt glad hvis vi kom med innspill til planer Har kommet opp tavler for tilbakemelding etter ønske fra foreldre. 6. Kan dere kjenne igjen praksisen i forhold til det som står i planene? Ja, ser element ut fra det jeg har lest. 7. Evt. andre ting. Mangel av strøing og brøyting. Vært bedre i vinter. Arbeidsmiljøet er bra, smitter over på barna. Fysiske miljøet sporer til lek Mange muligheter til turer i nærmiljøet. Mulighet til motoriske utfordringer i flere store trær. Positivt møte med barnehagen om morgenen, de kommer og sier hei. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /35-