Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vidhaugen barnehage Malvik kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vidhaugen barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Personalet reflekterer og gir kontinuerlig tilbakemelding Dato: Oktober 2013

2 Innhold INNHOLD INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER OPPSUMMERING VEDLEGG DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SAMTALEGUIDER Samtaleguide for personalet Samtaleguide barn Foreldremøte Observasjonsguide /26-

3 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling -3/26-

4 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/26-

5 2 Om barnehagen Vidhaugen barnehage er en av Malvik sine 9 kommunale barnehager. Barnehagen har sin beliggenhet på Vidhaugen, som er et nytt boligområde under etablering på Sveberg. Flere av barna bor i nærmiljøet, men vi har barn bosatt i hele kommunen. Vi er en ny barnehage som åpnet 1.august i 2012, og nyter godt av å jobbe i flotte og fargerike lokaler. Pedagogikken og våre rutiner bærer preg av at vi er i en etableringsfase, men vi har kommet godt i gang og tenker at veien blir til mens vi går. Vi har 5 grupper, hvorav 2 grupper har store barn (3-6 år) og 3 grupper har de minste barna (1-3 år). Alle 5 gruppene har navn og vindu etter geometriske figurer. Våre fokusområder er fysisk aktivitet og helse, kosthold og miljøbevissthet, og de er nærmere beskrevet i vår Årsplan. På alle gruppene er det 2 pedagoger, hvorav den ene er pedagogisk leder med hovedansvaret for organiseringa av sin gruppe. I tillegg er det 2 fagarbeidere/assistenter, slik at de er 4 ansatte pr gruppe. Vi er totalt 22 ansatte hvorav 6 menn. Vi er opptatt av refleksjon, daglig ift den jobben vi gjør, slik at vi er bevisst og har en tanke bak våre handlinger og planer. Kunnskap og kompetanse er viktig for å opprettholde en høy kvalitet, og vi har etablert gode rutiner for systematisk refleksjon og veiledning. Alle ansatte har sine ansvarsområder, noe vi syns er viktig fordi vi mener at det er noe alle mennesker vokser av, som gjenspeiles i vår visjon «Trø varsomt her vokser mennesker». De ulike ansvarsgruppene er våre 3 fokusområder, i tillegg til våre fysiske rom, som for eksempel sanserom og verksted. -5/26-

6 3 Vurderingsområde Styrer har gitt denne begrunnelsen for valg av vurderingsområde Ståstedsanalysen: «Røde felt» Barnehagen ble på forhånd enige om at vi skulle ta noe som utmerket seg med rød markering på Ståstedsanalysen. Vi vurderte Ståstedsanalysen både i HMS, lederteam og med Virksomhetsleder. Det var to mønster: Språkstimulering/ minoritetsspråklige barn og kommunikasjon. Vi tror det ene skyldes lite erfaring og at personalet syns det var vanskelig å svare på de punktene som gjaldt minoritetsspråklige barn. De barna det gjelder er fordelt på bare 2 grupper og derfor ukjent for andre hvordan de blir fulgt opp. Vår ansvarsfordeling tilsier at det kun er 2 ansatte som følger opp dette arbeidet, bortsett fra det daglige arbeidet. Derfor valgte vi å ta tak i kommunikasjon og da i alle ledd: Barn, foreldre, personalet og andre. Det er noe vi alle gjør hver dag og skal være bevisst hvordan, både i forhold til ord, ansiktsuttrykk, nonverbal kommunikasjon, formell kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon mm. Kommunikasjon og tilbakemelding har vært fokus siden vi åpnet: Hvordan vil vi ha det på barnehagen? På arbeidsplassen (kollegialt) osv. Styrer har poengtert dette helt fra åpningstalen og «brenner» for det og har overført dette til resten. Det er så viktig og nødvendig i alle ledd hele tida! Veiledning vikarer og andre: Vi opplevde at vikarer etterspurte tilbakemelding på utførelse av jobben. Vi så viktigheten av at de fikk det, i forhold til kompetanseutvikling for nye vikarer, og sammenlignet det med oss: Alle ønsker og fortjener tilbakemelding! Alle kan dra nytte av og utvikle seg ved tilbakemeldinger både positive og konstruktive. Dette gir egenutvikling og kvalitetsheving i barnehagen! -6/26-

7 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -7/26-

8 Glansbilde: Personalet reflekterer systematisk og gir kontinuerlig tilbakemelding Kriterium Tegn på god praksis 1. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon S 58 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro s 17 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 3. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger S 12 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 4. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet S 20 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver a) Ledelsen har satt av tid til jevnlig refleksjon og drøfting av praksis knyttet til bruk av voksenressursen b) Det er satt av tid til å drøfte og reflekterer over barnehagens verdisyn. c) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. d) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring. a) Barna får spesifikk ros og oppmuntring b) Barnas inntrykk og uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte c) Barna deltar i refleksjon sammen med voksne. d) Barnas læringsprosesser synligjøres gjennom pedagogisk dokumentasjon a) Personalet reflekterer og drøfter pedagogisk grunnsyn b) Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal gi tilbakemelding til hverandre c) Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre d) Personalet reflekterer over egne og andres holdninger og handlinger i hverdagen a) Barnehagens verdigrunnlag er tema i formelle og uformelle møter med foresatte b) Foresatte blir møtt på en åpen og imøtekommende måte c) Foresatte får reflekterte tilbakemeldinger d) Barnehagens verdigrunnlag er synlig i personalets samhandling med foresatte -8/26-

9 5 Barnehagen sine sterke sider Kriterium 1: Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Tegn 1a: Ledelsen har satt av tid til jevnlig refleksjon og drøfting av praksis knyttet til bruk av voksenressursen Både styrer og personalet sier at det settes av tid. Flere trekker fram at refleksjon og drøfting skjer i gruppemøter, på planleggingsdager, personalmøter, refleksjonsgrupper og i lederteam. Her drøftes hvordan ting skal gjøres, hvem skal gjøre hva, og hvordan. Personalet sier de gis valgmuligheter, og den enkeltes kompetanse og ressurser blir utnyttet både i forhold til barna og hvordan man som voksne kan lære av hverandre. Personalet sier også at det daglig drøftes hvordan man hjelper hverandre og fordeler voksenressursen best mulig på huset ved fravær. Vi tenkte sammen og e flink te å bruk hverandre. Personalet sier de har en tydelig leder som er synlig og som er opptatt av hvordan barn og personale har det. De sier også at de blir tatt med på råd for å finne løsninger på organiseringa. Vi har hørt at styrer og personalet har reflektert og drøftet hvordan de skal fordele voksenressursen ved fravær. Vi har sett at ansvarsfordeling har vært tema på gruppemøte. Tegn 1b: Det er satt av tid til å drøfte og reflekterer over barnehagens verdisyn. Styrer sier at de allerede før oppstart av barnehagen satte i gang refleksjon og drøfting over verdisyn i lederteam. Det er også jobbet med dette i hele personalgruppa, både i oppstarten og på planleggingsdager. Her har personalet gruppevis reflektert og drøftet temaene åpen, nyskapende og samhandlende. Personalet sier videre at det jobbes med verdisyn i hverdagen og drøftes på møter. Alle nytilsatte får informasjon om barnehagens verdisyn i introduksjonssamtale med styrer. Vi har sett at pedagogisk leder prioriterer tid i gruppemøte til refleksjon. Vi har sett i møtereferater at flere grupper har brukt tid på dette. -9/26-

10 Tegn 1c: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. Styrer sier at det er godt samsvar. Hun sier videre at de bærer preg av å være en ny barnehage, har jobbet mye med trivselsregler og forventninger. Hun har veiledet og jobbet med hele personalets tilbakemeldingskultur for å komme dit de er. Personalet sier at rammeplanen, årsplanen og fokusområder ligger til grunn for det de gjør og det er en rød tråd i det hele. De opplever at planene blir fulgt, personalet er fleksible for å få gjennomført opplegget og strekker seg langt for å få gjort det som er planlagt. Videre dokumenteres det som skjer, og drøftes i refleksjonsmøter. Foresatte sier at det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis. De nevner at særlig fokus på musikk, kosthold og miljøsatsing vises godt hjemme. De nevner også at de synes at barnehagens opplegg er gjennomtenkt og har en sammenheng. Månedsplanene blir fulgt. Vi har sett at personalet gjør det de har skrevet i sine planer. Tegn 1d: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring. Styrer sier personalet vurderer egen praksis muntlig i det daglige, i lederteam, gjennom årsplan arbeid, månedsbrev og ved oppfølging av tilbakemelding fra foresatte. Personalet sier de kontinuerlig vurderer sin praksis, og det foretas hele tiden justeringer der det trengs. De vurderer jevnlig hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og fokuserer på stadig å bli enda bedre. En ansatt sier at en god plan gjør det enklere å vurdere etterpå. Personalet opplever at de har en åpen dialog seg imellom og de gir hverandre tilbakemelding på jobben de gjør. Vi har sett at personalet reflekterer sammen om egen praksis, og drøftet hvordan de skal jobbe videre framover. Vi har sett at det er fokus på oppfølging etter foreldresamtaler, og at beskjeder fra foresatte videre bringes til resten av personalgruppa og at praksis endres. Foresatte mener at barnehagen jevnlig vurderer og forbedrer sin praksis. De opplever barnehagen som mye bedre i nå kontra forrige barnehageår. De føler også at det er en mye bedre stemning og flyt nå. -10/26-

11 Kriterium 2: Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro Tegn 2a:Barna får spesifikk ros og oppmuntring Tegn 2b:Barnas inntrykk og uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte. Styrer og personalet sier at barna får spesifikk ros og oppmuntring og at deres inntrykk og uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte. Styrer sier at de er opptatt av anerkjennende kommunikasjon og ønsker å veilede barna og anvende positiv grensesetting. Personalet sier de er opptatt av å gi barna bekreftelse, ved å fortelle dem hva de er gode på. De sier videre at de er opptatt av å være der barna er, noe vi også har sett. Vi har også hørt at personalet gir spesifikk ros og oppmuntring til barna. I samtale med barna om hva de voksne sier når de gjør noe bra, svarte de: Når vi rydder sier de det er skikkelig bra! Tegn 2c:Barna deltar i refleksjon sammen med voksne. Personalet sier at de har fokus på barns medvirkning. De tar seg tid til å høre på det barna sier og undre seg sammen med dem. Bruk av bilder og dokumentasjon nevnes som en arena for refleksjon og samtale med barna. Styrer sier at barnesamtaler er blitt brukt i enkelte situasjoner. I samtale med barna kunne de gi eksempler på at de reflekterer sammen med personalet. Ka e det for noe? var et spørsmål som de ofte får fra personalet. Vi har sett at barn ofte reflekterer sammen med personalet. Personalet er opptatt av å ta med barna på råd i de fleste situasjoner. Vi har sett særlig gode situasjoner ved måltid, tilrettelagte aktiviteter og ved henting. Der reflekterte barna både med personalet og sin foresatt. Tegn 2d:Barnas læringsprosesser synliggjøres gjennom pedagogisk dokumentasjon Personalet sier at de dokumenterer dette via bilder på skjerm i gangen, på vegger, glass-skap, aktivitetsplan og pyramideposten. De er opptatt av å skrive tekst til bildene, for å synliggjøre læringsprosesser. Styrer sier de har jobbet med hvordan bruke fotografering og bilder på en måte slik at det synliggjør barnas læringsprosesser. Vi har sett flere pedagogiske dokumentasjoner som synliggjør barnas læringsprosesser. -11/26-

12 Kriterium 3: Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger Tegn 3a: Personalet reflekterer og drøfter pedagogisk grunnsyn Tegn 3d:Personalet reflekterer over egne og andres holdninger og handlinger i hverdagen Personalet sier at de reflekterer på de møtene de har seg i mellom. Dette er gruppemøter, personalmøter, plandager. Som metode bruker noen praksisfortellinger. Refleksjonsmøtene blir nevnt som en god arena for refleksjon og drøfting. Styrer er opptatt av at personalet skal vite hvorfor de gjør som de gjør alt skal ha en hensikt i den pedagogiske virksomheten. Vi har sett og møtt et faglig dyktig personale som er reflektert i sine handlinger. De er seg bevisst sitt pedagogiske grunnsyn og verdiene til barnehagen. Tegn 3b:Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal gi tilbakemelding til hverandre Dette har personalet jobbet mye med. De mener selv at de har en felles forståelse. Flere sier at de ikke vil ha noe «snikk snakk» ved sin arbeidsplass. Dette er også styrer opptatt av - hun har bevisst brukt veiledning og felles drøfting for å få til en felles forståelse. Vi har sett at personalet har en god tone seg i mellom og har en god kommunikasjon. Det er stort fokus på å gi positive tilbakemeldinger i alle ledd. Tegn 3c:Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Barna sier at «vi har ingen sure voksne bare glade, men de kan være streng av og til». De forteller også at de tuller og flirer. Personalet sier at de er anerkjennende i sin kommunikasjon. Som eksempel nevner de at de møter alle med et smil og sier hei når de kommer. De er opptatt av at de skal være èn barnehage og at alle vil hverandre vel. Styrer sier at dette har de jobbet mye med. Hun hører lite jamring og syting og ser mange ord og gester mellom personalet som gjør at hun mener at personalet er anerkjennende overfor hverandre. Vi har sett at personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon de gir hverandre tilbakemeldinger og et klapp på skuldra selv om de kan være uenige i sak. -12/26-

13 Kriterium 4: Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet Tegn 4a: Barnehagens verdigrunnlag er tema i formelle og uformelle møter med foresatte Foresatte sier at både foreldresamtale og foreldremøte har hatt dette som tema. De sier også at personalet gir eksempler fra hverdagen som viser at de har et reflektert syn. Dette stemmer med det personalet selv også mener at de gjør. Noen sa: «verdigrunnlaget er en del av oss og er dermed en naturlig del av samtalen» Styrer bekrefter at dette er drøftet med foresatte hun har blant annet tatt dette opp i Samarbeidsutvalget. Vi har sett at dette stemmer. Tegn 4b: Foresatte blir møtt på en åpen og imøtekommende måte Barna sier at foresatte og personalet snakker mye sammen «om barnan og klær» var en uttalelse. Videre kunne barna fortelle oss at det var foreldresamtaler hvor foresatte og personalet snakker sammen. Foresatte sier og opplever at de blir møtt med respekt og forståelse. Personalet sier at alle blir møtt med «hei», navnet og et smil. Dette er noe som styrer bekrefter at hun forventer av sitt personale. Vi har sett at det er slik de gjør det ved Vidhaugen barnehage. Tegn 4c: Foresatte får reflekterte tilbakemeldinger Foresatte svarte «absolutt» på dette. De mener at mange i personalgruppa er gode på dette. De fremhevet at de kunne få SMS fra barnehagen under oppstart evt dårlig start på dagen og brukte dette som et eksempel på at personalet så hele familien og dermed var reflektert. Info skjermene ble også nevnt som eksempel på godt arbeid. Personalet var selv opptatt av at foreldresamtalene er godt gjennomarbeidet på forhånd og at dette var et tegn på at de gir reflekterte tilbakemeldinger. Vi har sett at personalet gir gode tilbakemeldinger til foresatte ved henting. Vi la spesielt merke til at personalet var opptatt av å få barnet med i samtalen om dagen i dag sammen med foresatte. -13/26-

14 Tegn 4d: Barnehagens verdigrunnlag er synlig i personalets samhandling med foresatte Foresatte sier at personalet kjenner barna på de andre gruppene og nevner dette som et eksempel på at barnehagen er samhandlende (en av verdiene til barnehagen). Selv om ikke alle foresatte vet helt hva verdigrunnlaget er (står i årsplanen) så har de inntrykk av at styrer har jobbet godt med dette i personalgruppen. Personalet mener også selv at barnehagens verdier er synlig i deres samhandling. Vi har sett at verdigrunnlaget til barnehagen er godt synlig i deres samhandling med foresatte. -14/26-

15 6 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1: Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Tegn 1b: Det er satt av tid til å drøfte og reflekterer over barnehagens verdisyn. Tegn 1c: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. Styrer kunne ha tenkt seg mer tid til innføring/drøfting ved oppstart med nytilsatte. Noen foresatte har også påpekt at det er personavhengig hvordan de blir møtt. Kriterium 2: Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro Tegn 2a:Barna får spesifikk ros og oppmuntring Tegn 2b:Barnas inntrykk og uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte Styrer sier det er forskjellig hvordan man definere anerkjennende og hvordan man uttrykker det det er personavhengig. Styrer har hatt mange drøftinger med sitt personale om hva som forventes. Vi har også hørt at det er noe ulikt hvordan barna får tilbakemeldinger. Kriterium 3: Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger Tegn 3b:Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal gi tilbakemelding til hverandre Flere i personalgruppa sa at dette kan de kan bli bedre på. Særlig ser de det utfordrende å gi tilbakemelding på handlinger som de stiller spørsmålstegn ved. Flere sier at det er personavhengig hvor enkelt / vanskelig det er å gi tilbakemeldinger når ting ikke er så bra. Flere er redd for at medarbeideren skal gå i forsvar. Styrer liker ikke at man sier kritikk hun jobber for at personalet skal stille reflekterende spørsmål i stede for kritiske spørsmål. -15/26-

16 Kriterium 4: Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet Tegn 4b: Foresatte blir møtt på en åpen og imøtekommende måte Foresatte sier at sykefravær og bytte av vikarer har vært uheldig, særlig vanskelig når barn er skeptisk til nye personer. De påpeker også at det er varierende hvor godt vikarene klarer å møte foresatte Tegn 4c: Foresatte får reflekterte tilbakemeldinger Foresatte sier at dette er personavhengig. Foresatte påpeker at «Info skjermene» ikke alltid brukes på alle gruppene. Foresatte sier og vurdererne har sett, at noe gammel informasjon vises/henger oppe. -16/26-

17 Oppsummering Vidhaugen barnehage er en barnehage med engasjerte, lojale, glade og faglig dyktig personale. De har en styrer som har gjort et svært godt arbeid for å få personalgruppa samstemt. Vi har opplevd at alle er opptatte av tilbakemeldingskultur og vet hvordan den skal være. Foresatte vi har møtt har også påpekt at dette er en barnehage med mye fagkompetanse noe som personalet også framhever som positivt for barnehagen. De er også alle stolte av at de har mange menn i personalgruppa og mener at dette gjør barnehagen god. Som en i personalgruppa sa: «vi er god, men kan bli enda bedre!» Dette er det vi har opplevd at personalet og styrer strekker seg etter. I arbeidet for å nå enda lengre og for å kunne holde seg på det høye nivået de allerede er på har vi noen innspill til ettertanke. Hvordan sikre at refleksjon blir ivaretatt i alle ledd? Vi har sett at det reflekteres overalt, men er usikker på om dette er sikret systematisk. Er det slik på grunn av enkeltmennesker og da særlig styrers brennende engasjement? Kan man sette dette arbeidet i et skriftlig system? En oppsatt møteplan med mål, innhold på hvert møte og tidfesting av hvor lang tid hvert tema skal ha kan være nyttig i dette arbeidet. Videre ble det i samtale sagt at noen grupper bruker praksisfortellinger i sitt arbeid. Dette er noe man med fordel kan bruke hos alle. Et fast system for alle møtene kan være hensiktsmessig. Lederansvar fordeling av ressurser Styrer er svært deltakende og inkluderende i forhold til sitt personale. Hun har flere samtaler med personalgruppa i løpet av dagen. Hun har også mange veiledningssamtaler med både assistenter, førskolelærere og pedagogiske ledere. Vidhaugen er en barnehage hvor man har to pedagoger på hver gruppe kan man utnytte denne ressursen bedre? Hva skal en pedagogisk leder gjøre og hva skal førskolelærer gjøre? Har man tydelige avklaringer i forhold til dette? Hvordan er dette avklart mellom småbarn og storbarn? Kan man fordele ressursene over hele barnehage personalet har selv sagt at de er en barnehage som utnytter sine ressurser på tvers. -17/26-

18 System Barnehagen er kommet godt i gang med mye. Foreløpig er ikke de systemene kommet helt på plass og ikke alt er nedskrevet. De har hatt fokus på handling og å være tilstede for barn og foresatte. Hva skjer når styrer ikke er til stede? Finnes det en god plan på dette? Vi ser at det er viktig å fortsette det gode arbeidet i forhold til mottak og oppfølging av vikarer. Hva gjøres når det oppstår konflikt? Hva er riktig saksgang? Vet personalet dette? Hva med foresatte? Tilbakemeldingskultur Hva når man skal si vanskelige ting til sin medarbeider? Hvordan kan man gjøre dette lettere? Personalet har selv sagt at dette må de øve på. De vil selv at andre skal stille de «kristiske spørsmål» eller som styrer sier «reflekterende spørsmål». Men allikevel er dette vanskelig for noen og må øves på. Hvordan kan man øve på dette? Bli enda bedre kjent? Sosiale aktiviteter som en metode? Kan fordypning i faglitteratur være til nytte. Vi har sett noen gode øvelser i boka «Gruppen som redskap for læring» og det finnes mye litteratur som omhandler ledelse og relasjoner. Fortsett det gode arbeidet men husk «d itj nå som kjæm tå sæ sjøl» som Hans Rotmo sier. Litteratur som kan være til hjelp: Gruppen som redskap for læring - Eva Nordland Omgitt av løgnere Arne Selvik Konflikt og konflikthåndtering I arbeidslivet Terje Hotvedt Pedagogisk lederskap i barnehagen Elisabeth Støre Meyer Relasjonsledelse og Relasjonskompetanse Jan Spurkeland -18/26-

19 7 Vedlegg Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Vidhaugen barnehage Eksterne deltakere Anita Ramdahl Vangstad, Klæbu kommune og Elin Overvik, Selbu kommune -19/26-

20 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 24 Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 24 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Uke 25 Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til Vurderere tidsplan og fremdriftsplan 15. sept Godkjenning av glansbilde Barnehagen 15. sept Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -20/26-

21 Uke 43 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 21. oktober 8.30 Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjon småbarn 3 avdelinger Vurderere Etterarbeid og lunch Styrer Samtale med assistenter/fagarbeidere Vurderere småbarn Samtale med pedagoger småbarn Vurderere Samtale med styrer/oppsummering Styrer/vurderere Observasjon småbarn Vurderere Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 22.oktober Observasjon storbarn Vurderere Samtale assistenter/fagarbeidere storbarn Vurderere Etterarbeid og lunch Vurderere Samtaler med pedagoger Vurderere Observasjon storbarn Vurderere Etterarbeid Vurderere Samtale med styrer/oppsummering Vurderere Onsdag 23.oktober Samtale med 5 skolestartere vurderere Samtale med 5 skolestartere vurderere Observasjon/ samtale med personalet vurderere Gruppemøte Etterarbeid/rapportskriving vurderere Torsdag 24.oktober Rapportskriving Vurderere Pedagog møte Refleksjons møte Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 45 Tilbakemelding til vurderere med kopi til Frode Styrer Gjengir. Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -21/26-

22 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider -22/26-

23 Samtaleguider Samtaleguide for personalet Kriterium1. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon a) Har ledelsen satt av tid til jevnlig refleksjon og drøfting av praksis knyttet til bruk av voksenressursen? Hvordan? b) Er det satt av tid til å drøfte og reflekterer over barnehagens verdisyn? Når og på hvilke måter? c) Er det godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis? Hvordan sikres dette? d) Vurderer barnehagen egen praksis? Fører dette til endring og forbedring? Kriterium2 Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro a) Får barna ros og oppmuntring? På hvilken måte? b) Blir barnas inntrykk og uttrykk møtt på en anerkjennende måte? Hvordan? c) På hvilke måter deltar barna i refleksjon sammen med voksne? d) Synliggjøres barnas læringsprosesser gjennom pedagogisk dokumentasjon? Hvordan? Kriterium3 Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger a) Settes det av tid til refleksjon og drøfting av pedagogisk grunnsyn? Evt. Hvordan gjøres det? b) Har personalet en felles forståelse for hvordan de skal gi tilbakemelding til hverandre? c) Er personalet anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre? Kan dere gi eksempler? d) Reflekterer personalet over egne og andres holdninger og handlinger i hverdagen? Fortell Kriterium 4 Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet a) På hvilken måte er barnehagens verdigrunnlag tema i formelle/uformelle møter med foresatte? b) Blir foresatte møtt på en åpen og imøtekommende måte? c) Gis det reflekterte tilbakemeldinger til foresatte? På hvilken måte? d) Hvordan kommer barnehagens verdigrunnlag til syne i samhandlingen med foresatte? -23/26-

24 Samtaleguide barn Hva er bra med barnehagen? Hva er artig? er det noe som ikke er så artig? 2a)Hva sier de voksne til deg når du gjør noe bra? 2a)Hva sier de om du gjør noe som ikke er bra? 2a)Hva liker du at de voksne sier til deg? 2b)Hva gjør de voksne når du lager ting? 2b)Hva gjør de voksne når du er lei deg? 2b)Enn når dere leker? 2c)Hva gjør dere i samlingsstunda? 2d)Har dere snakka noe om det som henger på veggene? 3b og c)hvordan snakker de voksne til hverandre? Stemmebruk, kroppspråk m.m 4b)Hvordan er de voksne sammen med mamma og pappa? Hva sier/gjør de? -24/26-

25 Foreldremøte Hva er bra med Vidhaugen barnehage? Hvordan blir dere møtt av personalet? Hvilke tilbakemeldinger får dere? Er de reflekterte? Er det samsvar mellom det som står i planene og det de gjør i praksis? Drøfter personalet sitt verdigrunnlag med dere? I så fall når/hvor? Vises barnehagens verdiggrunnlag i personalets samhandling med dere? På hvilken måte tar personalet i mot innspill fra dere foresatte? Opplever dere at barnehagen vurderer og forbedrer sin praksis? -25/26-

26 Observasjonsguide Kriterium1. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon a) Ledelsen har satt av tid til jevnlig refleksjon og drøfting av praksis knyttet til bruk av voksenressursen b) Det er satt av tid til å drøfte og reflekterer over barnehagens verdisyn. c) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. d) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring. Kriterium2 Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro a) Barna får spesifikk ros og oppmuntring b) Barnas inntrykk og uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte c) Barna deltar i refleksjon sammen med voksne. d) Barnas læringsprosesser synliggjøres gjennom pedagogisk dokumentasjon Kriterium3 Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger a) Personalet reflekterer og drøfter pedagogisk grunnsyn b) Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal gi tilbakemelding til hverandre c) Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre d) Personalet reflekterer over egne og andres holdninger og handlinger i hverdagen Kriterium 4 Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet a) Barnehagens verdigrunnlag er tema i formelle og uformelle møter med foresatte b) Foresatte blir møtt på en åpen og imøtekommende måte c) Foresatte får reflekterte tilbakemeldinger d) Barnehagens verdigrunnlag er synlig i personalets samhandling med foresatte -26/26-