Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Dato: okt Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene. På kort tid og gjennom en enkel prosess å få hjelp fra fremmede til å se seg selv. Oppfylle kravet i barnehages rammeplan Kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå. Skape et felles bilde av ønsket situasjon. Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Hommelvik barnehage er en 5-avdelings barnehage, der den ene avdelinga er en obligatorisk utegruppe for de eldste barna. Barnehagen tar imot barn i alderen 1-6 år. Det er 80 barn totalt. 1-åringer og 2 barn f.-09 er på Villa Utsikten. 2 og 3-åringene er fordelt på Lønneberget og Tirilltoppen. 4-åringer er nede på Junibakken og alle skolestarterne er på utegruppa, som har eget hus og gapahuk. Hommelvik barnehage har ca. 18 årsverk. Barnehagen har åpent mandag til fredag kl Barnehagen ble startet i 1978, og høsten 2009 ble det satt opp et midlertidig, eksternt bygg, som i dag huser barnehagens utegruppe. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

5 3 Vurderingsområde Hommelvik barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Barns medvirkning Bakgrunn for vurderingsområde: I Virksomhetsplan står det at barnehagene i Malvik har barns medvirkning som fanesak 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurdererne og godkjent av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

6 Barns medvirkning 1) Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. (Rammeplan, kap. 1.5) 2) Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna. (Rammeplan kap.1.5) 3) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap.1.5) 4) Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplan, kap.1.5) Tegn på god praksis a) Personalet er kjent med barnehagens planer innenfor vurderingsområdet b) Det er samsvar mellom planer og praksis i forhold til barns medvirkning c) Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon rundt egen praksis, slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet d) Barnehagen har et system for å la barnas ønsker og interesser komme til uttrykk a) Personalet har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning. b) Personalet har blikkontakt med og lytter til barna. c) Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem d) Barnas synspunkt på barnehagehverdagen får konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging a) Barna viser glede over å være i barnehagen. b) Barna gir utrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt c) Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen d) Barnehagen er tilrettelagt for å fremme barns medvirkning og selvstendighet. a) Foresatte og personale drøfter jevnlig barns medvirkning b) Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens hverdag c) Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte d) Barnehagen dokumenterer barns medvirkning på en måte som er synlig for foreldrene Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

7 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Styrer, avdelingsleder, pedagogiske ledere, assistenter, foreldre og barn. Eksterne deltakere: Tone Hartun, Beathe Skogmo 6 Tidsbruk Det er avsatt 4 dager til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurdererne på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen 15. mai Melde inn vurderingsområde Styrer 15. mai Overlevering av dokumentasjon Styrer 14. juni Valg av vurderere Regionen 15. juni Kontakt med barnehagen - framdriftsplan Vurderere 15. juni Utarbeidelse av glansbilde Vurderere 15. juni Sende glansbilde til barnehagen Vurderere Innen 22. aug. Godkjenning av glansbilde Styrer Juni Utarbeidelse av intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Juni Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Innen 22. aug. Barnehagen godkjenner planen for vurderingsuka Vurderere Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 45 Tilbakemelding til regionen Styrer Innen 6 mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Styrer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

8 Tidsplan for vurderingsuka: Mandag kl.8.00 Organisering Vurdererne møter i barnehagen, hilse på styrer, kort infoutveksling, presentere oss Tirs Onsdag Tors Observasjon Villa Utsikten, Lønneberget Pause Barnesamtaler, 2 grupper Etterarbeid Intervju/samtale med personalet Foreldremøte Observasjon Tirilltoppen, Junibakken Etterarbeid Barnesamtaler Intervju med styrer Etterarbeid Observasjon Etterarbeid Gjennomgang av rapport med styrer Framlegg av rapport 2 uker etter Tilbakemelding til vurdererne April 2012 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med ledelsen, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Observasjon. Bruk av samtaleguider. Foreldremøte med intervjuguide. Personalmøte med intervjuguide. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

9 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Generell innledning: Som vurderere opplevde vi å komme til en flott barnehage med en trivelig atmosfære. Vi ble godt mottatt, både av barn, ansatte og foresatte. Vi har forstått at det har vært en utfordrende periode i høst, men til tross for det har vi møtt et positivt personale. De har vist stort engasjement, og har hatt fokus på barna. Vi har opplevd en rolig og harmonisk stemning. Vi vet det er mange barn, men det oppleves som det er få barn. Vi tolker det som et resultat av god og fleksibel organisering. Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. (Rammeplan, kap. 1.5) Tegn 1a: Personalet er kjent med barnehagens planer innenfor vurderingsområdet Hva vi så: Personalet sier at de er kjent med Malvik kommunes fanesak barns medvirkning, og det som står i avdelingenes månedsplaner og halvårsplaner. Tegn 1b: Det er samsvar mellom planer og praksis i forhold til barns medvirkning Hva vi så: Vi ser at det som står i planene stemmer godt overens med praksis. Personalet sier at det gjøres mer i praksis enn det planene viser. Tegn 1c: Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon rundt egen praksis, slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Hva vi så: Det var fokus på temaet på planleggingsdagen i august. Det avholdes avdelingsvise møter som benyttes til diskusjon/refleksjon. Tegn 1d: Barnehagen har et system for å la barnas ønsker og interesser komme til uttrykk Hva vi så: Foresatte nevner ha-med-dag, teater, dyretema og komiteer i Hytta. Personalet sier at de er lydhøre, har samtaler med barna, er med i lek, tolker signaler til de minste, har barnemøter og samlingsstund. Vi ser at de tilpasser dagsrytmen etter barnas behov, og at de eldste barna er med i ulike komiteer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

10 Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna. (Rammeplan kap.1.5) Tegn 2a: Personalet har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning Hva vi så: Vi ser at personalet gjør mye likt i forhold til medvirkning når det gjelder barnas primærbehov. Lisbeth Bjerke: Selvbestemmelse i barnehagen er at barna kan velge handlinger selvstendig innenfor barnehagens muligheter. De får selv bestemme hva slags og hvor mye pålegg de vil ha på brødskiva, om skorpene skal spises, hvor mye melk som skal helles i koppen, hvem de skal leke med, hvilke aktiviteter de vil være med på, eller om en skal ha på votter eller ikke. Tegn 2b: Personalet har blikkontakt med og lytter til barna. Hva vi så: Foresatte sier at det virker som personalet er gode på samhandling med barna. Vi så mye fin mimikk, samspill, humor og latter. Tegn 2c: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Hva vi så: Personalet sier at barnas innspill og opplevelser kan føre til prosjekt. Vi har sett flere eksempler på at personalet utfordrer barna på praktiske ting. Tegn 2d: Barnas synspunkt på barnehagehverdagen får konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging Hva vi så: Vi så at barnas basisbehov påvirket tilrettelegging av dagsrytmen. Vi har også sett dokumentasjon på ulike prosjekt. Kriterium 3: Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap.1.5) Tegn 3a: Barna viser glede over å være i barnehagen. Hva vi så: Vi så mange glade, fornøyde og engasjerte barn med masse smil og latter. Foresatte uttalte at barna trives i barnehagen. Sitat: De vil være i barnehagen til og med i helga! Tegn 3b: Barna gir utrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt Hva vi så: Dette så vi flere eksempler på, noe personalet også bekrefter. Barna fortalte at de er med i komiteer, de kan delta på gruppermøter og at de noen ganger får bestemme turmål. Sitat: Hvis vi ønsker noe kan de voksne si nei eller ja Tegn 3c: Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hva vi så: Vi så ulike dokumentasjoner på at barnas interesser har ført til prosjekt, for eksempel sauer, rockekonsert, årstider og familien. Tegn 3d: Barnehagen er tilrettelagt for å fremme barns medvirkning og selvstendighet. Hva vi så: Vi så at mye i det fysiske miljøet er utformet med tanke på barns medvirkning og selvstendighet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

11 Kriterium 4: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplan, kap.1.5) Tegn 4a: Foresatte og personale drøfter jevnlig barns medvirkning Hva vi så: Personalet og foresatte sier at foreldresamtaler og hente- og bringesituasjonen benyttes til dette. Tegn 4b: Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens hverdag Hva vi så: De har mulighet til å velge om de vil være ute eller inne, uttaler foresatte Tegn 4c: Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte Hva vi så: Foresatte sier at personalet er imøtekommende, blide og greie Tegn 4d: Barnehagen dokumenterer barns medvirkning på en måte som er synlig for foreldrene Hva vi så: Dette har vi sett i ulike planer, månedsbrev, digital fotoramme, samt ved bildedokumentasjon og tekst på veggene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

12 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. (Rammeplan, kap.1.5) Tegn 1a: Personalet er kjent med barnehagens planer innenfor vurderingsområdet Hva vi så: De er kjent med det som står avdelingsvis, men sier de kjenner årsplan og virksomhetsplan for dårlig. Vi finner ingen felles forståelse for barns medvirkning for hele barnehagen. Tegn 1b: Det er samsvar mellom planer og praksis i forhold til barns medvirkning Hva vi så: Det står lite konkret og systematisk i planene. Vi savner målsetting og felles strategi for å enes om og utvikle den pedagogiske forståelsen innen vurderingsområdet. Tegn 1c: Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon rundt egen praksis, slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Hva vi så: Det er utfordrende å få med hele personalet i felles refleksjon når det kun avholdes 2 personalmøter pr. år. Tegn 1d: Barnehagen har et system for å la barnas ønsker og interesser komme til uttrykk Hva vi så: Vi finner ikke noen plan som sier hvordan hele barnehagen skal jobbe med dette. Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna. (Rammeplan kap.1.5) Tegn 2a: Personalet har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning Hva vi så: Personalet sier at de ikke har diskutert dette. Tegn 2c: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Hva vi så: Vi savner flere eksempler på at personalet utfordrer barna i tankeprosesser. Sitat: Når melka kommer fra kua, hvor kommer da vannet fra? Temahefte om barns medvirkning: At barn har tankefrihet innebærer blant annet at barn kan fantasere, dikte, kritisere, og rose uten at myndighetspersoner har rett til å sensurere eller overprøve barnets tanker. Tegn 2d: Barnas synspunkt på barnehagehverdagen får konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging Hva vi så: Vi savner systematisk innhenting av informasjon fra barna, og synliggjøring av de endringer det fører til. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

13 Kriterium 3: Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap.1.5) Tegn 3c: Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hva vi så: Barnehagens dokumentasjon viser ikke hvordan barna har hatt reell innvirkning på valg av prosjekt, og hvordan læreprosessen har foregått. Vi har sett at barna har hatt mange interesser som ikke alle har ført til prosjekt/ tema. Tegn 3d: Barnehagen er tilrettelagt for å fremme barns medvirkning og selvstendighet. Hva vi så: Personalet og foresatte er bevisste på at bygningen er gammel, og ikke utformet i tråd med rammeplan. En del leker er plassert høyt, det er mange høye bord, noe uoversiktlig i enkelte garderober, og felleskjøkkenet er lite og inviterer ikke til barns medvirkning. Hyller og kurver er stort sett ikke merket på en slik måte at det blir lett for barna å delta i rydding/sortering. Kriterium 4: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplan, kap.1.5) Tegn 4a: Foresatte og personalet drøfter jevnlig barns medvirkning Hva vi så: Vi har ikke sett eksempler på dette. Vi har ikke sett noe system som sikrer at det blir gjort. Tegn 4c: Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte Hva vi så: Foresatte sier at de ikke alltid blir møtt, noe som kan være tidsavhengig og personavhengig. Tegn 4d: Barnehagen dokumenterer barns medvirkning på en måte som er synlig for foreldrene Hva vi så: Vi så lite pedagogisk dokumentasjon av barns medvirkning, som handler om hvorfor de valgte å gjøre slik, og hvordan de kan lære av denne handlingen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

14 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi har sett mye god praksis ved Hommelvik barnehage. Det er viktig at personalet fortsetter med det flotte arbeidet de gjør, selv om vi foreslår at enkelte områder kan utvikles: Voksenrollen Barnehagen har beskrevet sitt pedagogiske grunnsyn i årsplanen, der det bl.a står:.verdi og holdningsdebatter er et stadig tilbakevendende tema i barnehagen vår. Vi anbefaler at personalet jobber mer med grunnsynet, med fokus på barnesyn og voksenrollen. Hva innebærer det f.eks å være en medforskende voksen? Definisjon av begrep Vi foreslår at barnehagen jobber for å oppnå en felles forståelse av begrepet barns medvirkning. Vi anbefaler div. litteratur som kan være til hjelp på veien videre: Rammeplan, Temahefte om barns medvirkning, Lyttende pedagogikk av Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi. Fra temahefte om barns medvirkning: For å realisere paragrafen om barns medvirkning er det derfor nødvendig at førskolelærere og det øvrige barnehagepersonalet bruker tid på å bevisstgjøre og diskutere ulike syn på barn og læring/utvikling. Parallelt må en ta i bruk systematiske metoder hvor en forsøker å få tak i barns synspunkter; og det som kommer fram må brukes som utgangspunkt for diskusjon og få betydning i praksis. Å drøfte forskjellene mellom hvordan man forstår innholdet i beslektede begreper, - for eks. medvirkning, medbestemmelse, selvbestemmelse, innflytelse - kan være et sted å starte når det gjelder bevisstgjøring av barnehagepersonalets ståsted. Det bør organiseres jevnlige personalmøter, slik at det blir tid til felles refleksjon rundt temaet. En mulig løsning for å unngå hele dager med avspasering, kan være at den enkelte jobber en halv time kortere i uka. Det kan tilsvare 2 timer personalmøte hver 4. uke. Denne ordningen fungerer godt i Klæbu kommune. Planer Barnehagen kan med fordel se på planene sine. Årsplanen bør ha tydeligere sammenheng med Virksomhetsplanen, og bør utformes med klare målsettinger og beskrivelser av felles strategi. Halvårsplaner og månedsplaner må ha tydelig forankring i årsplanen. I årsplanen bør det stå mer om barns medvikning, siden det er en fanesak i barnehagene i Malvik. Personalet bør være delaktig i å utvikle en felles årsplan, slik at alle har et eierforhold til denne. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

15 Dokumentasjon Vi anbefaler at personalet drøfter forskjell på dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon. Fra Barnehagefolk: Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er en faglig utfordring. Det er mer enn å ta bilder av barn i aktivitet, samle på barnas tegninger og lage utstillinger. Det er å sette barnets erfaringer og læring i sentrum. Boka Pedagogisk dokumentasjon - inspirasjon til bevegelige praksiser av Tonje Kolle, Ann Sofi Larsen og Bente Ulla kan brukes som et hjelpemiddel. Vi foreslår at dere tar utgangspunkt i noe dere er nysgjerrige på/noe dere vil vite mer om, (f.eks barns medvirkning), når dere dokumenterer. Det blir pedagogisk dokumentasjon først når dere reflekterer rundt dokumentasjonen, og deler den med hverandre, barna og foreldrene. Vi har opplevd mye godt pedagogisk arbeid i barnehagen. Det ser ut til å være mye taus kunnskap. Vi oppfordrer dere til å skriftliggjøre denne kunnskapen. Det kan være nyttig for hele personalgruppen, for nye ansatte og vikarer. Barns medvirkning i praksis I Hytta deltar barna i komiteer med ulike oppgaver. Et flott tiltak som dere kan utvikle videre. Diskuter hvem av barna som blir/bør bli hørt når de gir uttrykk for interesser og behov. Vi har merket oss flere tema som barna er opptatt av, som vi ikke har sett at barnehagen har utnyttet. F.eks Kaptein Sabeltann. Hvem bestemmer hvilke prosjekt? Hvor stor innflytelse har den voksnes interesse og kunnskap i forhold til hvilke tema som blir valgt ut? Vi har sett at herjelek stoppes. Hvorfor? Vi anbefaler at barnehagen også bruker eksempler fra Lyttende pedagogikk i det praktiske arbeidet med barns medvirkning. For å sikre at foresatte får informasjon og innflytelse, er det nyttig å ha et felles foreldresamtaleskjema der satsningsområder (medvirkning) er tema. Barnehagens rom og organisering La barna delta mer i praktiske gjøremål, f.eks forberedelse av måltid/borddekking. Vurder å innrede med flere små bord og stoler. La alle avdelinger ha bøker i barnehøyde, og plassert innbydende med framsiden ut Merk hyller med bilder og tekst, som beskriver hva som hører til hvor, og slik inviterer barna til å delta i rydding og sortering. Diskuter hvordan dere velger hvilke leker dere skal skaffe/ ha tilgjengelige. Vi foreslår at dere innreder rommene ut fra barnegruppens interesse, og at barna involveres i dette. Vurder hvordan dere kan organisere garderobene slik at barna kan bli mer selvhjulpen. Ta i bruk påkledningsbenkene, det gir personalet en ergonomisk fordel, og blikkontakt med barna i garderobesituasjonen. Flytt flere leker ned i barnehøyde. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

16 I dette arbeidet anbefaler vi å bruke Barnehagens rom av Eli Thorbergsen. Boka stiller flere spørsmål og utfordrer oss i arbeidet med tilrettelegging av rom for barns medvirkning. Til slutt: Vi har hatt noen lærerike dager i Hommelvik barnehage. Vi har fått flere tips og inspirasjon som vi kan ta med til egne barnehager. Vi har sett veldig mye positivt og har møtt mange trivelige og tillitsfulle barn og voksne. Hommelvik barnehage preges av mye smil og latter. Både barn, foresatte og personale har sagt mye positivt om barnehagen sin: Barna føler seg sett: De ser alt, har øyne bak. Ansatte sier bl.a at de har et godt arbeidsmiljø, og at de har fokus på barna. Foresatte sier at barnehagen har snille, kreative ansatte, som er imøtekommende og blide. 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender avdelingsleder/enhetsleder en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. 12 Vedlegg SAMTALEGUIDE STYRER SAMTALEGUIDE PERSONALET SAMTALEGUIDE FORESATTE SAMTALEGUIDE BARN OBSERVASJONSGUIDE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

17 2 Samtale med styrer Tegn på god praksis Dette sa styrer Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon 1. Hva er bra med Hommelvik barnehage? 1.a Personalet er kjent med barnehagens planer innenfor vurderingsområdet? - på hvilken måte? 1.b Hvordan synes dere planer og praksis samsvarer i forhold til barns medvirkning? 1.c Når og på hvilken måte legger ledelsen til rette for refleksjon og drøfting av praksis i forhold til barns medvirkning? Har dere eksempler som viser hvilke konsekvenser dette får for videre utvikling? 1.d Hvilket system har dere for å fange opp og la barnas ønsker og interesser komme til utrykk? Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna 2. a Hvordan sikrer dere at hele personalet har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

18 2.c Hvordan oppfatter du at personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? fortell om dette? 2.d På hvilken måte får barnas synspunkt på barnehagehverdagen konsekvenser for hvordan dere organiserer og tilrettelegger? Kriterium 3: barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen 3. b På hvilken måte gir barna utrykk for sine synspunkt, verbalt og nonverbalt? Hvordan oppfatter du at barna blir møtt når de gir utrykk for sine synspunkt? 3.c Hvordan danner barnas interesser og spørsmål grunnlag for tema og læreprosesser i barnehagen? 3.d På hvilken måte er barnehagen tilrettelagt (fysisk)for å fremme barns medvirkning og selvstendighet? Kriterium 4: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og personalet og foreldrene 4. a Hvordan legges det til rette for at foresatte og personale jevnlig kan drøfte barns medvirkning? 4.d Hvordan dokumenterer barnehagen barns medvirkning på en slik måte at det blir synlig for foreldrene? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

19 3 Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Dette sa personalet Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon 1. Hva er bra med Hommelvik barnehage? 1.a Personalet er kjent med barnehagens planer innenfor vurderingsområdet? - på hvilken måte? 1.b Hvordan synes dere planer og praksis samsvarer i forhold til barns medvirkning? 1.c Når og på hvilken måte legger ledelsen til rette for refleksjon og drøfting av praksis i forhold til barns medvirkning? Har dere eksempler som viser hvilke konsekvenser dette får for videre utvikling? 1.d Hvilket system har dere for å fange opp og la barnas ønsker og interesser komme til utrykk? Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna 2. a Hvordan sikrer dere at hele personalet har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

20 2.c Undrer personalet seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? fortell om dette? 2.d På hvilken måte får barnas synspunkt på barnehagehverdagen konsekvenser for hvordan dere organiserer og tilrettelegger? Kriterium 3: barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen 3. b På hvilken måte gir barna utrykk for sine synspunkt, verbalt og nonverbalt? 3.c Hvordan danner barnas interesser og spørsmål grunnlag for tema og læreprosesser i barnehagen? 3.d På hvilken måte er barnehagen tilrettelagt (fysisk) for å fremme barns medvirkning og selvstendighet? Kriterium 4: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og personalet og foreldrene 4. a Hvordan legges det til rette for at foresatte og personale jevnlig kan drøfte barns medvirkning? 4.d Hvordan dokumenterer barnehagen barns medvirkning på en slik måte at det blir synlig for foreldrene? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

21 4 Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis / spørsmål Dette sa foresatte Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Hvordan forstår dere begrepet barns medvirkning? 1.b. Finner dere igjen i planverk hvordan barnehagen jobber med barns medvirkning? Samsvarer planene med praksis? 1.d. På hvilken måte opplever dere at barnehagen jobber for å la barnas ønsker og interesser komme til utrykk? Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna 2.b. Hvordan opplever dere at personalet ser barna og er lydhøre over for dem? 2.c. På hvilken måte opplever dere at personalet undrer seg sammen med barna og utfordrer dem? Kriterium 3: barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen 3.a. Hvordan opplever dere at barna trives i barnehagen? 3.c. På hvilken måte mener dere barnas interesser blir tatt hensyn til ved valg av tema i barnehagen? 3.d. Opplever dere at barnehagen er tilrettelagt slik at den fremmer barnas medvirkning og selvstendighet? Beskriv? Kriterium 4: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og personalet og foreldrene Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

22 4.a. På hvilken måte får dere foreldre mulighet til jevnlig å drøfte barns medvirkning med personalet? 4.b. Hvordan opplever dere at barna er med å påvirke sin egen hverdag? 4.c. Hvordan blir dere møtt av personalet i barnehagen? 4.d. Dokumenterer barnehagen barnas medvirkning slik at det blir synliggjort for dere foreldre? Hva er bra med Hommelvik barnehage? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

23 5 Samtaleguide barn Tegn på god praksis / spørsmål Dette sa barna Kriterium 2. Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna 2.b. Hører de voksne på det du sier i barnehagen? 2.b. Leker de voksne med dere? Gjør alle voksne det? 2.c. Når du forteller de voksne i barnehagen hva du tenker på og har lyst til å gjøre i barnehagen, hva gjør de voksne da? Kriterium 3: barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen 3.a. Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? Hva synes du er artig i barnehagen? 3.b. Hvem er det som bestemmer i barnehagen? 3.b. Er det noe du får være med å planlegge/ bestemme i barnehagen? 3.b. Er det noe du gjerne ville bestemt, men ikke får lov til? 3.d. Er det mye dere får lov å gjøre selv i barnehagen uten at de voksne hjelper dere? Kriterium 4: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og personalet og foreldrene Hva sier og gjør de voksne når du og mamma eller pappa kommer til barnehagen? Hvordan får mamma og pappa vite Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

24 hva dere har holdt på med og hvordan dere har hatt det i barnehagen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

25 6 Observasjonsguide Hvor: Når: Tegn på god praksis Dette så vi 1. Barnehagen er en lærende organisasjon ( Rammeplanen pkt 4.3) 1.a. Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet 1.d. Barnehagen har et system for å la barnas ønsker og interesser komme til utrykk 2. Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna (Rammeplan kap.1.5) 2.a. Personalet har en felles forståelse for barns medvirkning 2.b. Personalet har blikkontakt med og lytter til barna. 2.c. Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem 2.d. Personalet oppfordrer barna til å si sin mening om hverdagen i barnehagen 2.d.Barnas synspunkt får konsekvenser for hvordan personalet organiserer og tilrettelegger 3. Barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen ( rammeplan kap.1.5) 3.a.Barna viser glede over å være i barnehagen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-

26 3.b. Barna gir utrykk for sine synspunkt 3.c. Barna deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter. 3.d. Barnehagen er tilrettelagt for å fremme barns medvirkning og selvstendighet 4. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene ( Rammeplan kap. 1.5.) 4.a. Foresatte og personale drøfter barns medvirkning 4.c. Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte 4.d. Barnehagen dokumenterer barns medvirkning på en måte som er synlig på foreldrene Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /26-