Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon, både i forhold til barn, foreldre og internt i organisasjonen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene. På kort tid og gjennom en enkel prosess å få hjelp fra fremmede til å se seg selv. Oppfylle kravet i barnehages rammeplan Kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå. Skape et felles bilde av ønsket situasjon. Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

5 2 Om barnehagen Singsås barnehage eies og drives av Midtre Gauldal kommune. Barnehagen er en del av Singsås oppvekstområde, som består av barne- og ungdomsskole og en barnehage. Barnehagen ble startet i den er delt opp i 2 avdelinger, en småbarnsavdeling (0-3) år og en storbarnsavdeling (3-6) år. Det er 36 barn fordelt på ulike tilbud med 34 ekvivalenter pr dag. 3 Vurderingsområde Singsås barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Kommunikasjon, både i forhold til barn, foreldre og internt i organisasjonen. De ønsker at enhetsleder trekkes inn i vurderingen. Bakgrunn for vurderingsområde: de er inndelt i to avdelinger hvor noen assistenter ikke er fast på ei avdeling, men går imellom. De arbeider på samme avdeling hele dager. De har ansatte på både 20 og 40 % stilling. Dette gir utfordringer i å nå fram med god nok kommunikasjon, da de er så lite på barnehagen. Barnehagen er en del av et oppvekstområde, hvor enhetsleder er øverste leder for barnehagen. Det er en del utfordringer med en slik organisering. God kommunikasjon med foreldrene er viktig for å kunne tilrettelegge best mulig for hvert enkelt barn. De ønsker å vite hvor de står og hva de eventuelt kan forbedre. 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurdererne og godkjent av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

6 Kommunikasjon, både i forhold til barn, foreldre og internt i organisasjonen. 1) Kriterium Barnehagen skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. (St. m 41 s. 23) Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan s. 16) Tegn på god praksis a) Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon. b) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. c) Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer og drøfter begrepet kommunikasjon. d) Organisasjonen har et system som sikrer informasjonsflyt. e) Ledelsen ser og bekrefter de ansatte. 2) Førskolelærerne og det øvrige personalet i barnehagen er den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i tilbudet. (St.m 41 s. 10) a) Personalet har en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere. b) Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon. c) Personalet gir hverandre konstruktiv tilbakemelding på hverandres væremåte. (Holdninger, kroppsspråk, stemmeleie og det verbale ) d) Det finnes rutiner for forebygging og håndtering av konflikter. 3) Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. ( Rammeplan s. 50) 4) Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 formål) a) Personalet reflekterer sammen med barna, lytter, støtter og utfordrer dem. b) Personalet har blikkontakt i samspillet med barna. c) Fysisk miljø og mellommenneskelige relasjonene innbyr til aktiviteter som fremmer kommunikasjon. d) Barna viser glede over å være i barnehagen. e) Barna får hjelp og støtte i det sosiale samspillet. a) Personalet har en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere med foresatte. b) Personalet er tilgjengelig og møter foresatte med respekt. c) Det er rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage. d) Kommunikasjon er tema på foreldresamtaler/foreldremøter. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

7 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Enhetsleder, avdelingsleder, pedagogiske ledere, assistenter, foreldre og barn. Eksterne deltakere: Beathe Skogmo, Grete Lund. 6 Tidsbruk Det er avsatt 4 dager til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurdererne på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen Nov Melde inn vurderingsområde Avdelingsleder Overlevering av dokumentasjon Avdelingsleder Valg av vurderere Regionen Desember Kontakt med barnehagen - framdriftsplan Vurderere Desember Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Desember Sende glansbilde til barnehagen Vurderere Innen 5.feb Godkjenning av glansbilde Enhetsleder Avdelingsleder Desember Utarbeidelse av intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Desember Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Innen 5.feb Barnehagen godkjenner planen for vurderingsuka Vurderere Uke 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 12 Tilbakemelding til regionen Enhetsleder Avdelingsleder Enhetsleder Innen 6 mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Avdelingsleder Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

8 Tidsplan for vurderingsuka: Tidspunkt Organisering Ansvar Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Kveld: Møter i Singsås til forberedelse : Oppmøte i barnehagen. Møte med enhetsleder/avdelingsleder, omvisning og orientering : Observasjon på Storstúu : Lunsj 12.30: Intervju med assistenter : Intervju med pedagogiske ledere : Intervju med avdelingsleder : Foreldremøte med ei gruppe foreldre : Oppmøte : Observasjon på Litjstúu 09.00: Samtale med 4-5 åringer.(3-4 barn) 09.45: Samtale med 4-5 åringer.(3-4 barn) 10.30: Intervju med enhetsleder 11.45: Lunsj 12.30: Intervju med assistenter : Observasjon ute/inne 15.00: Kort samtale med avdelingsleder : Evt. oppmøte. Arbeid med rapport : Evt. observasjoner og samtaler Arbeid med rapport 16.00: Framlegging av rapport for enhetsleder/avdelingsleder. Vurderere Avdelingsleder ansvar for innkallinger. Pedagogiske ledere har ansvar for organisering. Avdelingsleder ansvar for innkallinger. Vurderere : Framlegg av rapport Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Enhetsleder/avdelingsleder er ansvarlig. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

9 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med ledelsen, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Observasjon. Bruk av samtaleguider. Foreldremøte med intervjuguide. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

10 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Barnehagen skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.(st. m 41 s. 23) Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan s. 16) Tegn 1a: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon. Hva vi så: Lærepyramiden på avdelingsleders kontor sier noe om kommunikasjon. I årsplan står det nevnt noe som kan relateres til vurderingsområdet. Kompetanseplan for barnehagene har Webster Stratton, sosial kompetanse og digitale verktøy som satsningsområder. Tegn 1b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Foreldre sa at de får utfyllende månedsrapporter. Tegn 1c: Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer og drøfter begrepet kommunikasjon. Hva vi så: Ansatte sa at de har snakket om hvordan de skal kommunisere med foreldre. Tegn 1d: Organisasjonen har et system som sikrer informasjonsflyt. Hva vi så: Barnehagen har posthyller og oppslagstavler både til ansatte og foresatte. Det gis informasjon på møter. Tegn 1d: Ledelsen ser og bekrefter de ansatte. Hva vi så: Noen ansatte sa de blir sett og bekreftet. Det er en vennskapelig tone på avdelingen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

11 Kriterium: Førskolelærerne og det øvrige personalet i barnehagen er den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i tilbudet. (St. m 41 s. 10) Tegn 2a: Personalet har en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere. Hva vi så: Flere ansatte henviste til Webster Stratton tenkningen. Tegn 2b: Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon. Hva vi så: Både observasjoner og samtaler viste at de er anerkjennende. Tegn 2c: Personalet gir hverandre konstruktiv tilbakemelding på hverandres væremåte. Hva vi så: Personaler sa at de gir hverandre konstruktiv tilbakemelding av og til. Tegn 2d: Det finnes rutiner for forebygging og håndtering av konflikter. Hva vi så: Personalet viste til Webster Stratton. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

12 Kriterium: Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. ( Rammeplan s. 50) Tegn 3a: Personalet reflekterer sammen med barna, lytter, støtter og utfordrer dem. Hva vi så: Vi observerte et personale som var reflekterende, lyttende og støttende. Ansatte bekreftet dette. Tegn 3b: Personalet har blikkontakt i samspillet med barna. Hva vi så: Alle vi så hadde blikkontakt med barna. Tegn 3c: Fysiske miljø og mellommenneskelige relasjonene innbyr til aktiviteter som fremmer kommunikasjon. Hva vi så: Vi så at det var tilrettelagt for både rolig samspill og rollelek både ute og inne. Tegn 3d: Barna viser glede over å være i barnehagen. Hva vi så: Tegn 3e: Barna får hjelp og støtte i det sosiale samspillet. Hva vi så: Vi så at alle fikk hjelp og støtte av voksne. Ansatte var raskt på plass ved behov. Barnesitat: Ungan bruke itj å krangle i herre barnehagen, berre litt Barn sier om voksne: Dem e veldig snill og litt sint Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

13 Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 formål) Tegn 4a: Personalet har en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere med foresatte. Hva vi så: Vi opplevde at ansatte sitter på mye taus kunnskap. Sitat fra ansatt: vet ikke om vi har snakket om det, men det virker som vi gjør det samme likevel. Tegn 4b: Personalet er tilgjengelig og møter foresatte med respekt. Hva vi så: Vi så ansatte som hadde god kontakt med foresatte både i mottak og avskjed. Tegn 4 c: Det er rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage. Hva vi så: Vi så oppslagstavler, postlommer og beskjedbøker. Barnehagen har et system for utlevering av månedsbrev og månedsplaner. Formelle og uformelle samtaler benyttes. Tegn 4 d: Kommunikasjon er tema på foreldresamtaler/foreldremøter. Hva vi så: Nettvett har vært tema på foreldremøte. Foresatte sa at dette har vært tema på foresamtaler. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

14 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: Barnehagen skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.(st. m 41 s. 23) Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan s. 16) Tegn 1a: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon. Hva vi så: Vi har ikke sett overskriften kommunikasjon i planer, selv om barnehagen skulle vurderes på temaet. Tegn 1b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Hva vi så: Vi så lite visjonstenkning, tydelige mål og konkretisering i planer, dette gjør det vanskelig å si noe om det er samsvar med praksisen. Tegn 1c: Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer og drøfter begrepet kommunikasjon. Hva vi så: Personalet sa at det ikke er noe system på dette. Tegn 1d: Organisasjonen har et system som sikrer informasjonsflyt. Hva vi så: I følge ledelse, ansatte og foresatte er det tilfeldig om all post og oppslag leses. Tegn 1e: Ledelsen ser og bekrefter de ansatte. Hva vi så: Samtaler med ansatte viser at de ønsker enhetsleder og avdelingsleder mer tilgjengelig. Kriterium: Førskolelærerne og det øvrige personalet i barnehagen er den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i tilbudet. (St. m 41 s. 10) Tegn 2a: Personalet har en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere. Hva vi så: Vi så at personalet gjør mye likt, men de har ikke blitt enige om et felles syn. Tegn 2b: Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon. Hva vi så: Enkelte opplever at det er mindre toleranse ovenfor voksne enn for barn. Tegn 2c: Personalet gir hverandre konstruktiv tilbakemelding på hverandres væremåte. Hva vi så: Personalet sa at de ikke er flinke til dette. Tegn 2d: Det finnes rutiner for forebygging og håndtering av konflikter. Hva vi så: Vi fant ikke noe skriftlig på dette. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

15 Kriterium: Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. ( Rammeplan s. 50) Tegn 3a: Personalet reflekterer sammen med barna, lytter, støtter og utfordrer dem. Hva vi så: Vi observerte at dette er noe ulikt i ulike situasjoner og er noe personavhengig. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 formål) Tegn 4a: Personalet har en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere med foresatte. Hva vi så: Foresatte sa at det er personavhengig og tror det kan ha sammenheng med utdanning. Tegn 4b: Personalet er tilgjengelig og møter foresatte med respekt. Hva vi så: Foresatte opplever dette ulikt. Tegn 4c: Det er rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage. Hva vi så: Foresatte opplever at skriv kan komme litt sent. Ikke alle ser det som henges opp. Det ønsker informasjon på e-post. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

16 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Organisering Vi ser at det kan være en utfordring å være en del av et oppvekstområde, det tror vi kan løses ved bl.a.: o Å profilere seg mer som et oppvekstområde. o Å bruke samme navn. I årsplan 2010 heter det Singsås oppvekstområde, avdeling barnehage. I årsplan 2011 heter det Singsås barnehage. o Å avklare forventninger fra ansatte i forhold til det å være to enheter med to ledere. o Å synliggjøre rolleavklaring mellom avdelingsleder og enhetsleder for alle ansatte. o Å lage noen felles mål og satsningsområder for hele oppvekstområdet. o Å skape de gode historiene sammen. Det er viktig med refleksjon for å skape kompetanseheving. I den forbindelse tror vi det kan være lurt å se på møtestrukturen. o Vi foreslår flere personalmøter med både enhetsleder og avdelingsleder. o Det kan med fordel avvikles avdelingsmøter oftere og i barnehagens åpningstid. o Vi anbefaler at dere tar en gjennomgang på hvilke saker som hører til i de ulike møtefora. Vi ser et potensial til utvikling ved å fastsette planleggingstid til assistenter. Særavtale sfs2201 punkt sier: Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden Vi foreslår ulike tiltak for å bedre informasjonsflyten: o Foreldre ønsker en turnus med faste ansatte på yttervaktene. o Det kan være nyttig med en felles postperm på personalrommet til å sette inn bl.a. møtereferat, informasjon, kurs, planer m. m. o Vi foreslår at det lages en felles tilgjengelig personalperm, der alle viktige opplysninger er samlet. For eksempel ulike ansvarsfordelinger, arbeidsbeskrivelser, retningslinjer, møteoversikt og ulike planer. o Oppslagstavler bør systematiseres. Hva skal henge hvor? Pedagogisk dokumentasjon og informasjon kan med fordel ha hver sin plass. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

17 o Når hjemmeside og e-post adresser til ansatte er på plass, vil det forenkle informasjonsrutinene, også for de med små stillinger. o Lysbildefremvisning i garderoben gir foresatte et raskt innblikk i barnas hverdag. Det fysiske miljøet er den 3. pedagogen, og har stor innvirkning på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Et godt tilrettelagt fysisk miljø vil være til hjelp for å fremme kommunikasjon. Personalet har imidlertid gitt utrykk for at det er noen begrensninger i den bygningen barnehagen har tilhold i nå. Vi har valgt ikke å fokusere på dette, da vi regner med at det ordner seg ved flytting. Eli Thorbergsen s bok, Barnehagens rom, kan være nyttig i arbeidet med å utforme den nye barnehagen. Hun fokuserer på barneperspektivet, og dette kan skape mange drøftinger. Pedagogisk utvikling Barnehagens ledelse har et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagens og rammeplanens føringer (Jf. stortingsmelding nr 41, Kap.4). Rammeplanen gir flere føringer til innhold i årsplan. Mange av disse områdene mangler i barnehagens forslag til årsplan for 2011, bl.a. progresjon innen fagområdene, barns medvirkning, vurdering, omsorg, lek og læring. Dette kan være et hjelpemiddel til å sette ord på den tause kunnskapen. Vi har opplevd en barnehage med mye god praksis. Det vises at barnehagen har jobbet godt med sosial kompetanse og Webster Stratton, men vi anbefaler at dette blir satt i system og nedfelles i planer. I barnesamtaler gir barna uttrykk for at de voksne ikke leker. Nån ganga leke æ og Eva, hu e voksen. Barn setter pris på voksendeltakelse i lek, dette gir en unik mulighet til å kommunisere med barn Personalet sier til at de ikke er flinke til å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre. For å utvikle dette kan Olweus; Inngripen være nyttig. Rollespill kan være en god måte å få trening på det. For å utvikle den gode kommunikasjonen anbefaler vi følgende litteratur: o Gro Johnsrud Langslet: Gi hverdagen et LØFT o Bodil Weirsøe: Sjiraffspråk o Merete Holmsen: Samtalebilder - en vei til kommunikasjon med barn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

18 Konklusjon Vi har opplevd en barnehage med godt miljø, blide barn og ansatte, mye humor, godt samarbeid og som har fokus på barna i hverdagen. Personalet har en god dialog med hverandre, med barn og foresatte. Både barn, foresatte og ansatte har sagt mye positivt om barnehagen. Bl.a.: Fra ansatt: Vi har hærlige unga! På spørsmål om de voksne forteller hva de er flinke til sa et barn: Dæm si at du e fin og alt mulig som e høflig. Fra et barn: Æ bruke å pass på dæm på Lisjstuu nån ganga æ., og det va strevsomt! Æ vart heilt svett i panna æ. Fra foresatte: Barna er trygge og stortrives i barnehagen. Vi håper våre tips kan være til nytte på veien videre. Takk for oss. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

19 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender avdelingsleder/enhetsleder en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

20 12 Vedlegg BARNESAMTALER OBSERVASJONSSKJEMA SAMTALEGUIDE MED PERSONALET SPØRSMÅL TIL FORELDREMØTE Barnesamtaler med noen av 5-åringene. SPØRSMÅL 1. Hva er bra med barnehagen deres? Hva liker dere å gjøre i barnehagen? Hva er artig og er det noe som er mindre artig? 2. Hvordan finner de voksne ut hvordan dere har det i barnehagen? 3. Forteller de voksne dere hva dere er flinke til? 4. Hva gjør de voksne hvis dere krangler og er uenige? Gjør alle de voksne det samme? 5. Snakker de voksne med dere om hvordan dere skal være mot hverandre? Sier alle voksne det samme? 6. Hvem bestemmer i barnehagen? 7. Når dere forteller de voksne hva dere tenker på og har lyst til å gjøre. Hva gjør de voksne da? 8. Er de voksne med og leker? Gjør alle voksne det? Hva leker de? 9. Hva bruker mamma og pappa å snakke med de voksne om? Hvordan får mamma og pappa vite hva dere har holdt på med og hvordan dere har hatt det i barnehagen? 10. Er det noe annet dere har lyst til å si? 11. Hvis du får bestemme i barnehagen, hva ville du gjort da? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

21 Observasjonsguide Planer viser hvordan barnehagen arbeider med kommunikasjon? Det er samsvar mellom planer og praksis. Ulike typer informasjonsflyt Barna viser glede. Barna får hjelp og støtte i det sosiale samspillet. Barna har tilgang til et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon? Det er rutiner for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage. Personalet er tilgjengelig og møter foresatte med respekt Hvordan er kommunikasjonen mellom personalet? Konstruktive tilbakemeldinger? Anerkjennende Lyttende Oppmuntrende Blikkontakt Kroppsspråk Hvordan er kommunikasjonen mellom personalet og barn? Konstruktiv tilbakemeldinger? Anerkjennende Lyttende Oppmuntrende Blikkontakt Kroppsspråk Støttende Utfordrer de barna? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

22 Samtaleguide med personalet Hva vet dere om ekstern vurdering? Hva er bra med Singsås barnehage? Hva er bakgrunnen for valg av vurderingsområde? 1a)Vet du om det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? 1b) Er det satt av tid til refleksjon og drøfting rundt tema kommunikasjon? Hvordan? 1c) Har dere et system som sikrer informasjonsflyt? På hvilken måte? 1d)Hvem er ledelsen? Ser og bekrefter ledelsen de ansatte? På hvilken måte? Til avdelingsleder/enhetsleder: a) Hva sier personalplan/kompetanseplan om kommunikasjon? b)angående budsjett, hvilken påvirkning har du som avdelingsleder/enhetsleder? c) Har dere stabile ansatte? fravær? innvirkning på ansettelser? d)hvordan har dere tidligere jobbet med kommunikasjon? e)hvordan får du som enhetsleder informasjon om barnehagen? f) Hvordan er det å være enhetsleder både i skole og barnehage? 2a) Har personalet en felles forståelse av hvordan de kommuniserer? På hvilken måte? 2b)Er personalet anerkjennende i sin kommunikasjon? På hvilken måte? 2c)Gir personalet hverandre konstruktiv tilbakemelding på hverandres væremåte. På hvilken måte? 2d)Finnes rutiner for forebygging og håndtering av konflikter? Hvor står det? 2e) Trives ansatte sammen? Til avdelingsleder/enhetsleder: a) På hvilken måte får du innsikt i hvordan ansatte jobber? b)hvilke erfaringer har dere med rullering av assistenter? c) Trives ansatte på jobb? 3a) Reflekterer personalet sammen med barna, lytter, støtter og utfordrer dem? På hvilken måte? 3b) Har personalet blikkontakt i samspillet med barna? 3c) Innbyr det fysiske miljøet og de mellommenneskelige relasjonene til aktiviteter som fremmer kommunikasjon? På hvilken måte? 3d) Viser barna glede over å være i barnehagen? På hvilken måte? 3e) Hvordan får barna hjelp og støtte i det sosiale samspillet? På hvilken måte? 4a) Hvordan kommuniserer dere med foresatte? 4b) Er personalet tilgjengelig og møter foresatte med respekt? 4c) Er det rutine for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage? På hvilken måte? 4d) Er kommunikasjon tema på foreldresamtaler/foreldremøter? Til avdelingsleder/enhetsleder: a) Resultat fra siste brukerundersøkelse med foresatte? Har du synspunkt på andre ting ved Singsås barnehage? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

23 Foreldremøte med ei gruppe foresatte Singsås barnehage 1. Hva er bra med Singsås barnehage? 2. Hvordan er dere kjent med barnehagens vurderingsområde? 3. Opplever dere som foresatte at det i barnehagens planer er fokus på kommunikasjon? 4. Er personalet tilgjengelig og møter foresatte med respekt? 5. Hvordan legger barnehagen til rette for at dere kan gi tilbakemeldinger og blir eventuelle tilbakemeldinger fulgt opp? 6. Føler dere at personalet har en felles forståelse av kommunikasjon? 7. Hvilke rutiner finnes for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage? 8. På hvilken måte får dere innblikk i barnas barnehagedag? 9. Er kommunikasjon et tema på foreldresamtaler/foreldremøter og i brukerundersøkelser? 10. Er det noe dere mener barnehagen kan bli bedre på? 11. Evt. andre ting Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-