Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune"

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa trinn. Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG...17 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

4 Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Visjon: 2 Om skolen Øverbygda skole skal gi alle elevene en trygghet på seg selv og lokalmiljøet, slik at de kan akseptere ulikheter, mestre storsamfunnets krav og utnytte dets muligheter. Fakta: Øverbygd skole er en fådelt grendeskole med elever fra trinn Skolen har 70 elever. Det er 14 ansatte ved skolen derav tre assistenter og to renholder. Skolen har en rektor og sekretær i 20 % stilling. Skolen har SFO tilbud for trinn før og etter skolestart. Skolen ble bygget i 1961 og ble utvidet med paviljong i Bygningsmassen er relativt funksjonell og vedlikeholdt, men bærer preg av høy alder. Klasserommene er store, men det mangler en del grupperom. Alle trinn, bortsett fra 7.trinn, har en fridag hver - eller annenhver uke. 3 Vurderingsområde Øverbygda skole har bedt om vurdering på følgende område: Lese- og skriveopplæringa på trinn Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Skolen har valgt vurderingstema ut i fra at lese- og skriveopplæringa har vært et satsningsområde i kommunen de siste fem årene. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

5 Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Glansbilde: Kriterium Elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Læreplanverke i Norskfaget Oppl.l 1-2 kap. 5 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Skolen benytter varierte arbeidsmetoder i leseog skriveopplæringa Oppl.l.l: 1-2, og forskriften 3-1 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Skolen stimulerer til lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner Oppl.l.l: 1-2 og 10-1 Læreplanverket: Norsk, formål med faget Læringsplakaten GLANSBILDE FOR ØVERBYGDA SKOLE, SELBU Tema: Lese- og skriveopplæring 1.-7.trinn Tegn på god praksis SKOLEN Skolen har en plan som sikrer at elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Skolen har avklart hvilken metode en skal nytte i lese- og skriveopplæringa Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Lærerne har god tilgang på, og bruker, kartleggingsmateriell Faglærerne kjenner elevenes lese- og skriveferdighet og legger til rette for lese og skriveoppgaver i ulike fag ELEVENE Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene har god tilgang til og bruker skolebiblioteket aktivt Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangrer tilpasset trinnet Elevene får god framovervurdering SKOLEN Det legges vekt på dialog mellom elev/elev og elev/lærer Skolen legger til rette for besøk og samarbeid med forfattere og ressurspersoner i lokalmiljøet Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa ELEVENE Elevene bruker ulike læringsstiler og -strategier Elevene har tilgang til og bruker pc Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Elevene får presentere arbeid, muntlig og skriftlig SKOLEN Lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Det blir satt av tid hver dag til lesing Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket ELEVENE Elevene får god tilbakemelding og rettledning Elevene får leselekser som blir fulgt opp Elevene har konkrete og målbare læringsmål og kjenner disse Elevene har steder som innbyr til lesing Elevene har tilgang til gode lesestrategier Elevene leser annet enn skolebøker Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

6 Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Oppl.l.l: 1-2 Forskrift 3-2 Læringsplakaten Skolen som en lærende organisasjon Stortingsmelding 16 Strategiheftet utarbeidet av Utdanningsdirektoratet SKOLEN Skolen har gode rutiner for å gjøre foreldre kjent med lese- og skriveopplæringa på de forskjellige trinn De foresatte blir orientert om resultatet og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og skriving Foreldrene har avklarte oppgaver i lese- og skriveopplæringa av egne barn Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole FORESATTE De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa De foresatte kjenner læringsmålene i lesing og skriving Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Foreldre opplever at deres innstats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skriveglede LEDELSEN Ledelsen sørger for evaluerer egen praksis innen lese- og skriveopplæring Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Kartlegging og nasjonale prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Kartlegging kan føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak Lærerne opplever at det er satt av nok ressurser til lese- og skriveopplæringa LÆRERNE Lærerne samarbeider på tvers av trinn Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Personalet på skolen og i SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre Kartlegging kan føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personal, ledelse og foresatte. Temaet for denne vurderinga, lese- og skriveopplæringa for trinn, griper inn i skolehverdagen til elever, foreldre og personalet. Derfor har vi valgt å inkludere disse i vår informasjonsinnhenting. Eksterne deltakere: Frode Gjengaar og Margrethe Taule 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

7 vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 7 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionskonsulentene Uke 22 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke Overlevering av dokumentasjon Skolen 23/36 Uke 23 Valg av vurderere Regionskonsulentene Uke 24 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurdererne Uke 23 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 36 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 23 Utarbeidelse av skjema, påstand, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 36 Utfylling og returnering av påstandskjema Skolen Uke 24 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 36 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag : Morgenmøte med presentasjon av vurdererne for personalet : Observasjon 1. trinn : Observasjon 2. trinn : Omvisning på skolen : Intervju lærere og assistenter 1., 2. og 4. trinn : Intervju med ledelsen : Intervju FAU Tirsdag : Observasjon 6. trinn : Observasjon 7. trinn : Observasjon 3. trinn : Intervju elevråd : Intervju med lærere og assistenter 6., 7. og 3. trinn : Møte med ledelsen Onsdag : Observasjon 4. Og 5. trinn : Intervju lærere og assistenter 5. trinn : Møte med ledelsen Torsdag : Gjennomgang av rapporten med ledelsen : Fremlegging av rapporten for personalet, leder FAU og representant fra skoleeier Vurdererne Uke 45 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Uke 17 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

8 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon: Skolen har i forkant sendt relevant informasjon til vurdererne og noe infomasjon/dokumentasjon er innhentet under vurdereruken. Informasjonen er analysert gjennom dokumentanalyse. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis: Vurdererne har i forkant utarbeidet et glansbilde. Skolen har godkjent og kommet med tilbakemeldinger på glansbildet. Bruk av påstandsskjema: Vurdererne har i forkant utarbeidet påstandsskjema for foresatte som de har fylt ut. Informasjonen utgjør den kvantitative innformasjonsinnhentingen. Bruk av samtaleguider: Vurdererne har i forkant utarbeidet samtaleguider for foresatte, elever, personalet og ledelsen. Guidene danner utgangspunkt for intervjuene og den kvalitative innformasjonsinnhentingen. Observasjon: Vurdererne foretar observasjon i alle trinn og observasjonene inngår i den kvalitative informasjonsinnhentingen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

9 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Tegn: Skolen har en plan som sikrer at elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Tegn: Skolen har avklart hvilken metode en skal nytte i lese- og skriveopplæringa Skolens virksomhetsplan skisserer hvordan lese- og skrivopplæringa skal foregå på de ulike trinnene. Vi får inntrykk av at planen følges når vi snakker med lærerne og ledelsen. Vi ser spor på veggene på alle klasserom etter satsinga på lese- og skriveopplæringen. Den lokale læreplanen for skolene i Selbu kommune fremstår som oversiktlig og konkret. Tegn: Lærerne har god tilgang på, og bruker, kartlaggingsmateriell Tegn: Faglærerne kjenner elevenes lese- og skriveferdighet og legger til rette for lese- og skriveoppgaver i ulike fag Virksomhetsplanen gir en oversikt over hvilke kartleggingsmateriell som skal anvendes på de forskjellige trinnene. I samtale med læreren kommer det frem at kartleggingsmateriale brukes jevnlig og systematisk og at resultatene brukes i den videre tilretteleggingen av lese- og skrivopplæringen. Tegn: Elevene har god tilgang til og bruker skolebiblioteket aktivt Når vi snakker med elevene om skolebiblioteket, viser de et stort engasjement. De sier de bruker det minst en gang i uka, både for å låne skjønnlitterære bøker og faktabøker. Tegn: Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Når vi har gått rundt og observert på trinnene ser vi stort sett bare god og funksjonell håndskrift. Tegn: Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangre tilpasset trinnet Både lærerne og elevene sier at elevene skriver en del, og at skrivingen foregår innenfor ulike sjangre. Elevene viste god sjangerkunnskap i den samtalen vi hadde med dem. Kriterium: Skolen benytter varierte arbeidsmetoder i lese- og skriveopplæringa Tegn: Det legges vekt på dialog mellom elev/elev og elev/lærer Det er dialogen mellom lærer og elev som vi har observert på trinnene. Den har vært god og preget av trygghet og respekt. Vi har derimot ikke sett mye dialog mellom elevene. Tegn: Elevene bruker ulike læringsstiler og strategier Gjennom samtale med elevene får vi inntrykk av at læringsstrategier er et kjent begrep og at elevene kjenner til og nytter ulike strategier. Læringsstiler er et mer ukjent begrep. Lærernes beskrivelse av undervisningsoppleggene gir oss forståelsen av at det å bruke ulike innfallsvinkler i læringsprosessen vektlegges. Eksempler på dette er Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

10 helhetslesing, metode for faktainnlæring og Lær deg å lære. Det synes derimot ikke som om arbeidet med læringsstrategier og stiler er godt nok systematisert. Kunnskapsløftets generelle del sier: Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også god refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. Tegn: Elevene har tilgang på og bruker PC På trinn er det ekstremt god tilgang på PC utstyr og vi ser det i bruk. Vi ser også stor bruk av det digitale verktøyet Smartboard. På trinn er det også brukbar tilgang på utstyr uten at vi så at elevene brukte det disse dagene. Tegn: Elevene får presentert arbeid, muntlig og skriftlig Vi så at leksene ble presentert både muntlig og skriftlig. Elevene uttrykte at det fremførte og hang opp arbeid i for eksempel skriving. Kriterium: Skolen stimulerer til lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner Tegn: Læreren har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring Lærerne og ledelsen uttaler at det tidligere har vært satset på og kurset i forhold til lese- og skriveopplæringen. Nå er det andre satsningsområder som er i fokus, men at dersom lærere har behov for oppdatering, fås dette samt at det i virksomhetsplanen slås fast at lærere på 1. og 2. trinn skal kurses hver høst. Lærerne uttaler også at nye lærere pålegges kurs i temaet. Tegn: Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Vi har sett og hørt dyktige og engasjerte lærere med gode og systematiske opplegg og god klasseledelse. Det vektlegges bruk at ulik litteratur tilpasset elevenes nivå og interesser. Lærerne påpeker viktigheten av at lesing må være lystbetont og at elevene av og til må få velge litteratur som fenger. Læreren modellerer på en god måte gjennom å lese og arbeide med tekst og litteratur. Tegn: Det blir satt av tid hver dag til lesing Tegn: Elevene får leselekse som blir fulgt opp Vi har sett og hørt svært systematisk gjennomgang av leseleksene på alle trinn. Det leses i kor, gjennomlesing av lærer, høytlesing en og en og lesestafett. Elevene trekker frem lesekvarten som de gjennomfører hver dag i tillegg til at vi får inntrykk av at det gis leselekse som det arbeides med hjemme hver dag. Tegn: Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Elevene uttaler at det settes av tid til boklån hver uke samt at biblioteket får brukes etter behov. Vi har sett at på ett klasserom er det hengt opp en oversikt over nye skjønnlitterære, fakta- og billedbøker på biblioteket og oversikt over lettlestbøker. Elevene uttaler at trinn får slike oversikter. Dette var noe 4. trinn også kunne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

11 tenke seg. På veggen utenfor biblioteket sa elevene at info om nye bøker ble hengt opp. Tegn: Elevene får god tilbakemelding og rettledning Vi har sett lærere som gir tilbakemelding på en positiv måte og samtidig retter feil. Lærerne gir inntrykk av å reflektere over ballansegangen mellom å gi tilbakemeldinger som skal føre til utvikling samtidig som den ikke skal virke demotiverende. Tegn: Elevene leser annet enn skolebøker Mange av elevene sier at de leser bøker på fritiden både stillelesing på senga og høytlesing for småsøsken. I skoletiden leser elevene anna litteratur som de låner på biblioteket. Kriterium: Lese- og skriveopplæring er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Tegn: Skolen har gode rutiner for å gjøre foreldre kjent med lese- og skriveopplæringa på de forskjellige trinn Foreldrene uttaler at de har god kjennskap til opplæringa gjennom planer og informasjon på foreldremøtene. Læreren bekrefter at lese- og skriveopplæringa er et viktig tema på foreldremøtene og i kontakten med hjemmet. Tegn: Foreldrene har avklarte oppgaver i lese- og skriveopplæringa av egne barn Tegn: De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa Det inntrykket vi har fått gjennom samtale med foreldrene og lærere er at foreldrene skal lese med elevene hver dag. Mange av lærerne rettleder foreldrene i hvordan de skal jobbe med leseleksen hjemme sammen med eleven. Leseleksen synes fulgt opp i de fleste hjem, noe vi støtter viktigheten av. Tegn: De foresatte kjenner læringsmålene i lesing og skriving Foreldrene sier at de kjenner til målene gjennom halvårsplaner og ukeplanene. Når vi videre spurte de hvorvidt de la vekt på målene i arbeidet hjemme, svarte foreldrene at dette kunne de godt bli mer bevisst på. Tegn: Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Både ledelsen og lærerne har fokus på viktigheten av en god kontakt mellom skole og hjem. Foreldrene bekrefter dette og synes de kan ta kontakt med skolen når som helst. Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen sørger for evaluering av egen praksis innen lese- og skriveopplæring Gjennom det påbegynte arbeidet med LP-modeller vil ledelsen sikre en god evaluering av lese- og skriveopplæringa. Måten lærerne uttaler at de bruker resultatene av kartleggingsprøvene indikerer at det jevnlig foretas evaluering av opplæringen. Tegn: Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

12 I skolens virksomhetsplan er de ulike kartleggingsverktøyene som skal benyttes skissert. Tegn: Kartlegging og nasjonale prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Ledelsen uttaler at det har vært en god kommunikasjon mellom skolen og skoleeier når det gjelder arbeidet med de ulike kartleggingsresultatene. Tegn: Kartlegging kan føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak Lærerne sier at i etterkant av kartleggingen kan det settes inn ekstra lærer- eller assistentressurs ved behov. Lærerne var opptatt av å se skolen som en helhet og være fleksible i forhold til ressurssituasjonen ut i fra behovet til en hver tid. Fokus på intensive kurs på trinnene kan være et annet styrkningstiltak. Tegn: Lærerne opplever at det er satt av nok ressurser til lese- og skriveopplæring Lærerne opplever at de har nok, både menneskelige og materielle ressurser, til lese- og skriveopplæringa. Tegn: Lærerne samarbeider på tvers av trinn Tegn: Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever En fådelt skole betinger samarbeid på tvers av team. Dette uttrykker alle lærerne. Mye av samarbeidet foregår uformelt, med et er også satt av tid til team- og fellesarbeid. Overgangen barnehage/grunnskole og barneskole/ungdomsskole er i varetatt ved formelle møter. Imidlertid sier lærerne at de ikke har formelle overføringsmøter når klasser skifter lærer. Selv om det er mye uformell kontakt kan viktig informasjon gå tapt ved at slike overganger ikke følges av et formelt system. Tegn: Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Kommunen har valgt å lage en felles lokal læreplan for alle skolene der kompetansemålene i Kunnskapsløftet er brutt ned og der det skisseres innhold og arbeidsmåter. Trinnenes årsplan viser godt nedbrutte mål og mange med svært konkrete målformuleringer. Planene viser progresjon som stemmer med de lokale læreplanene Skolen har nylig begynt å bruke Jeg kan som er et verktøy i forhold til blant annet målnedbrytelse. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

13 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Tegn: Elevene får god framovervurdering I forskrift til Opplæringslova står det under Vurdering i 3-3: Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Elevene uttaler at læreren retter arbeidet deres, men at det i liten grad kommenteres hvordan eleven kan utvikle seg. Elevene opplever at det sjelden gjennomføres elevsamtaler. I Forskrift til Opplæringslova 3-4 står det at elevene skal ha en beskrivende vurdering av hvorledes eleven står i forhold til kompetansemålene. Videre står det at Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Vi ser i liten grad elever som deltar i vurdering av eget arbeid. Elevene uttrykker usikkerhet om vurderingsarbeidet og måloppnåelse. I 3-4a står det at Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i Opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På skolen ser vi at det gjennomføres få elevsamtaler, og det gis ikke vurdering hyppig nok, og vurderingen fører ikke til bevisst læring. Den mer systematiske daglige, ukentlige eller periodiserte tilbakemeldingen som kan gi elevene bedre innsikt i egen læringsprosess, og føre til faglig utvikling, mangler. Tegn: Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Når vi spurte elevene om biblioteket ble de veldig engasjert og det var tydelig at dette var et emne som interesserte. Elevene sa at biblioteket er lite, men fint, men skulle hatt flere spennende bøker. Biblioteket skulle hatt mer enn halvparten av bøkene i en serie. Populære bøker kan det godt være flere eksemplar av. Elevene sier videre at listen over nye bøker ikke blir oppdatert så ofte at det ikke så ofte kommer nye bøker. Noen synes det var vanskelig å finne frem i biblioteket slik at nye bøker godt kunne vært plassert i en hylle eller i et stativ litt på utstilling i en periode. Elevene ønsket også å få være mer med på å bestemme hvilke bøker som skal bli kjøpt inn. Det er et godt tiltak at det blir slått opp i klasserommene når det kommer nye bøker dette kan kanskje gjøres på alle trinnene. Kriterium: Skolen benytter varierte arbeidsmetoder i lese- og skriveopplæringa Tegn: Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa Skolen har en plan for IKT opplæringa som var god i Utviklingen har imidlertid gått så fort at planen må oppgraderes, også i forhold til Kunnskapsløftet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

14 Kriterium: Skolen stimulerer til lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner Tegn: Elevene har konkrete og målbare læringsmål, og kjenner disse Tegn: Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Vi har sett konkrete og målbare læringsmål på arbeidsplanene. Dette gjelder imidlertid ikke på alle trinn. Videre vil vi påpeke at formuleringene av målene burde vært mer varierte. Elevene sier de kjenner læringsmålene, men nyttiggjør seg i liten grad av disse i læringssituasjonen. Målene blir gjennomgått ved uke/periode start, men ikke tatt frem gjennom uka/perioden eller oppsummert på slutten. Ukeprøver/målprøver kan være et godt hjelpemiddel og egenvurderingskolonne på ukeplanene der eleven vurderer egen måloppnåelse etter endt uke/periode. Læringsplakaten påpeker at: Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Tegn: Elevene har steder som innbyr til lesing Vi har observert at elevene stort sett sitter og leser ved pultene eller på gulvet i klasserommene. Det finnes arealer både på klasserommet og i gangene der det kunne vært laget en hyggelig ramme for lesing. Kriterium: Lese- og skriveopplæring er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Tegn: De foresatte blir orientert om resultat og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og skriving Foreldrene uttaler at de i forrige skoleår fikk svært god informasjon om resultatet på de nasjonale prøvene for sitt barn. Når det gjelder de andre kartleggingsprøver på nasjonalt nivå og skolens egne kartleggingsprøver for alle trinn er foreldrene mer usikre på hvorvidt de får god nok informasjon. Da de nasjonale prøvene bare representerer ett trinn, er det viktig for foreldre å jevnlig bli informert om resultatene. Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Tegn: Personalet på skolen og SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre I Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringen sies det at: Skolen skal være en lærende organisasjon og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Vi ser mye uformell erfarings- og kunnskapsdeling på skolen. Personalet uttrykker dette, men også at her kan de bli flinkere og noen savner en formalisering av dette. Når nye prosjekter blir satt i gang er det viktig at implementert kunnskap sikres videre vedlikehold og utvikling samt at ny kunnskap blir satt i gode system. Vi ser at mye kunnskap om emnet lese- og skrivopplæring er delt i personalet, men da erfaringsdelingen ikke er satt i system kan noe erfaring og kunnskap gå tapt for enkelte. Vi ser også at endringer i måten å jobbe på når det gjelder lese- og skrivopplæringen, ikke har hatt overføringsverdi til andre fag. Det underbygger også viktigheten av systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling i kollegiet og skolen som organisasjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

15 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi har hatt fine og lærerike dager på Øverbygda skole og har sett mye bra pedagogisk virksomhet. Det vises tydelig at skolen har hatt lese- og skriveopplæringa som satsningsområde over lang tid. Opplæringa virker innarbeidet og systematisk og den går som en rød tråd gjennom hele skoleløpet. Vi tillater oss likevel å komme med noen innspill til videre arbeid. Skolebiblioteket Skolens bibliotek har et stort potensial for læring. Det er viktig å ha et fortsatt fokus på biblioteket. Rommet egner seg ikke så godt for gode leserammer, men kan da ganger og klasserom i større grad kompensere for dette? På noen skoler har elevene med seg puter som de kan sitte på under lesestunden eller har mulighet for å sitte i sofa/stol på gangen. Arbeid med kartleggingsprøver Vi får et godt inntrykk av at kartleggingsmateriale brukes svært systematisk på skolen og at resultatene nyttiggjøres i det videre opplæringsarbeidet. Skolen burde i midlertidig ha et system som sikrer likt etterarbeid spesielt i forhold til informasjon til foreldrene. sp Læringsmål Skolen har kommet langt når det gjelder arbeidet med læringsmål og det er et tydelig fokus på dette i kollegiet. For å bli enda bedre på området trengs det bevissthet rundt dette i alle fag. Målene må være konkrete og målbare, og variere i språkbruken alt etter hva man ønsker å oppnå. En huskeliste med gode verb er: Å kunne: forklare, snakke om, bruke, mestre, drøfte, samtale om, gjenfortelle, gjenkjenne, lese, vurdere, strukturere, skrive, presentere, delta i, finne ut, gjøre rede for, forklare, fremføre, huske, utføre, lage, plassere, beskrive, sette navn på, peke ut, fortelle om, gi eksempler på, planlegge, kjenne navnet på, finne likheter. Vurdering For å bli bedre i vurderingene av elevene må bevisstheten rundt emnet være i fokus. Jevnlige elevsamtaler, gjerne der eleven er forberedt til samtalen, ukeprøver/målprøver og systematisk underveis - og fremovervurdering kan bidra til dette. En lettvint måte å la elevene vurdere seg selv på, er rubrikker på ukeplanen i tilknytning til læringsmålene der elevene krysser av for grad av måloppnåelse hver uke/periode. Jeg kan - arkene er et steg i riktig retning, men det gir god trening i refleksjon og egeninnsikt for elevene å se sammenhengen mellom mål og måloppnåelse for hver periode. Dette bidrar også til at elevene blir mer aktiv i sin egen læringsprosess å vite hva som skal læres hvordan skal jeg lære dette har jeg lært dette? Elevene uttaler selv at de sjelden får være med å vurdere seg selv i lese- og skriveopplæringa. For å fremme elevene som den aktive part i læringsprosessen kan både læringsmål, læringsstrategier og vurdering være til nytte. God kunnskap om hvordan jeg lærer best, evnen til å reflektere og hvordan få kunnskap er nyttige verktøy for eleven å ha med seg videre. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

16 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Frode Gjengaar (vurderer) Margrethe Taule (vurderer) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

17 12 Vedlegg Vedlegg A: Påstandsskjema for foresatte Tema: Lese- og skriveopplæringa trinn ved Øverbygda skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Mitt barn går på trinn (om flere barn, svar for den yngste). Påstand Eleven bruker ulike læringsstrategier 2. Eleven kan bruke IKT i oppgaveløsningen 3. Eleven får tydelig rettledning av lærerne når han/hun leser 4. Eleven får tydelig rettledning av lærerne i skriveoppgaver 5. Eleven får respons på det han/hun skriver 6. Lærerne gir oppmuntring og tro på egne evner når elevene leser og skriver 7. Eleven får daglig leselekse 8. Eleven får lese hver dag på skolen 9. Eleven får skrive tekster hver dag på skolen 10. Vi kjenner læringsmålene i lesing og skriving 11. Læringsmålene er konkrete og målbare 12. Vi har avklarte oppgaver i forhold til lese- og skriveopplæringa for egne barn 13. Jeg er godt kjent med lese- og skriveopplæringa på de ulike trinna 14. Vi blir oppdatert på resultater av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og skriving 15. Det er lav terskel for å ta kontakt med skolen 16. Jeg opplever at min innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese-og skrivelyst Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

18 Vedlegg B: Samtaleguide for elevene ( ) TRINN: KRITERIUM Elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Skolen benytter varierte arbeidsmetoder i lese- og skriveopplæringa Skolen stimulerer til lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner SPØRSMÅL TIL OPPKLARING OG PRESISERING Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen (ikke med i rapporten) Hva er bra med skolen deres? (ikke med i rapporten) Hvordan vet du hva du skal lære i norsk? - læringsmål, hvor kan du finne de? - er læringsmålene konkrete og målbare, (lette å forstå og måle) Hvordan arbeider du med leseleksa og hvordan blir den fulgt opp på skolen? Hvem leser dere for hjemme og på skolen? Får alle tid til høytlesing og stillelesing på skolen? Finnes det fine plasser å sitte og lese? Leser du i fritiden? Kan du si navnet på noen morsomme bøker læreren har lest for dere? Hvordan kan du vite om du er en god leser? Fortell om tekster dere har skrevet - hvordan arbeider du? - Bruker du IKT? - Får du tilbakemeldinger fra lærer/medelever på tekster - Samler du tekstene? - Ulike sjangre Hva gjør du når du møter ord og uttrykk i teksten som du ikke forstår? Hva slags læringsstrategier kjenner dere til? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

19 Hvordan bruker dere biblioteket? Hva liker du best å lese? Snakker læreren med dere om lese- og skrivearbeidet deres? Fortell hvordan læreren rettleder dere når dere leser og skriver Fortell hvordan gir lærer respons på tekstene deres Gir dere hverandre respons på tekster hvordan? Hva gjør dere med tekstene når dere er ferdige med dem? Fortell hvordan dere bruker data på skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

20 Vedlegg C: Samtaleguide for lærere og assistenter. TEAM: KRITERIUM Elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving SPØRSMÅL TIL OPPKLARING, PRESISERING OG REFLEKSJON Hva legger dere vekt på når det gjelder leseopplæringa? Hva legger dere vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Hvordan bruker dere kartleggingsmaterialet til å tilrettelegge for god lese- og skriveutvikling? Skolen stimulerer til lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner Fortell hvordan dere gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Si noe om hvordan dere rettleder elevene når de leser og skriver Har dere noen tips når det gjelder å følge opp leseleksa? Hvordan jobber dere med spesielle ord og uttrykk i teksten? Hvilke læringsstrategier bruker dere og hvordan jobber dere med disse i norskfaget? Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Skolen som en lærende organisasjon På hvilke måter bruker dere foreldre som resurspersoner i lese- og skriveopplæringa? Hvordan organiserer dere undervisninga slik at flest mulig av elevene får lese hver dag skrive hver dag? Hva slags rutiner har dere på skolen for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre? Har dere overtakings-møter når andre skal overta elever/gruppa? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

21 Opplever dere at det er satt av nok ressurser til lese- og skriveopplæringa? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

22 Vedlegg D: Samtaleguide for ledelsen KRITERIUM Skolen som en lærende organisasjon SPØRSMÅL TIL OPPKLARING, PRESISERING OG REFLEKSJON Har lærerne kompetanse i lese- og skriveopplæring, og oppdateres de jevnlig i temaet? Har skolen en plan for kartlegging av elevenes leseog skriveferdigheter? Har skolen en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa? Har skolen gode rutiner for etterarbeid med kartleggingsprøver og nasjonale prøver? (Tiltak, orientering til foreldre) Etterspør ledelsen ofte praksis, og sørger ledelsen for evaluering av egen praksis innen lese- og skriveopplæringa? Blir kartlegging og nasjonale prøver synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons? Opplever lærerne at det blir satt av nok ressurser til lese- og skriveopplæringa? Har personalet på skolen og SFO tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre? Legges det til rette for dette av ledelsen? Blir lærernes faglige kompetanse utnyttet på hele skolen? Bevisst politikk når team settes sammen? Er personalet åpen for endringer? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

23 Vedlegg E: Samtaleguide foresatte KRITERIUM Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole SPØRSMÅL TIL OPPKLARING, PRESISERING OG REFLEKSJON Si noe som er bra med Øverbygda skole (Ikke med i rapporten) Er det gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Gir dere barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa - hvordan gjør dere dette? Hjelper dere barna deres med skriving/tekstskaping - gi noen eksempler Opplever dere at deres innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner, og lese- og skriveglede Vet dere noe om arbeidsmåter og læringsstrategier i lesing og skriving - gi noen eksempler Blir dere orienterte om kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing - fortell hvordan dette foregår Blir dere informert når det blir satt i gang styrkingstiltak - hva slags styrkingstiltak kan det være snakk om? Kjenner dere læringsmålene i lesing og skriving? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

24 Vedlegg F: Observasjonsguide Tegn på god praksis Faglærerne kjenner elevenes leseog skriveferdighet og legger til rette for lese og skriveoppgaver i ulike fag Elevene har god tilgang til og bruker skolebiblioteket aktivt Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Elevene får god framovervurdering Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene bruker ulike læringsstiler og strategier Elevene har tilgang til og bruker pc Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Elevene får presentere arbeid, muntlig og skriftlig Elevene får god tilbakemelding og rettledning Elevene får leselekser som blir fulgt opp Elevene har konkrete og målbare læringsmål og kjenner disse Elevene har steder som innbyr til lesing Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Det blir satt av tid hver dag til lesing Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Det legges vekt på dialog mellom elev/elev og elev/lærer Observasjoner Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /24-

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 27. -30.09.10 Vurderingsgruppa

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik skole, Malvik. Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Dato: 30.10.2008 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer skole - Malvik kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 13. -16.09.10 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea,

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten barnehage / Selbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon og samspill personalet imellom og med barn/foreldre.

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbustrand skole/selbu kommune Vurderingsområde: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Dato:

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: De voksnes samspill med barn Dato: 01.-04. mars 2010

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Røros skole i Røros kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: 15.

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune Vurderingsområde Arbeide med leseopplæring på alle trinn i alle fag. Dato: 16. 18. april

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebonden barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Voksnes rolle i lek, læring og danning Dato: 03.02-06.02

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sæter skole Osen kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring Uke 45 2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2011 Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Glåmos skole/ Røros kommune Vurderingsområde: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner,

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Budal oppvekstområde avdeling barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Samspill barn/voksen,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole/selbu kommune Vurderingsområde Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage/malvik kommune Vurderingsområde: Voksne som (gode) støttespillere for utvikling av barns

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Drivdalen skole Vurderingsområde: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn. Dato: 25.10. 28.10

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Dato: 24.-27. okt. 2011 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vanvikan skole i Leksvik kommune Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet Hvordan klarer Vanvikan skole å engasjere foreldrene i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Lønset skole, Oppdal kommune Vurderingsområde: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn Dato: 19.10 22.10. 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Vurderingsområde: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Ørland ungdomsskole i Ørland kommune Vurderingsområde: Regning i alle fag. Dato: 10.-13. november 2014 Vurderingsgruppa på FOSEN,

Detaljer

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Betel barnehage / Klæbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon: Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Innset skole/rennebu kommune Bilde av skolen. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Dato:20.-23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning på egen barnehagehverdag, med vekt på

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hov Skole/Holtålen kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk

Detaljer

TILSYNSRAPPORT DEL - B

TILSYNSRAPPORT DEL - B TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT By skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Kartlegging blir brukt som et redskap i utvikling av leseferdighet hos den enkelte elev.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på.skole i uke./2014 Tema: Læringsmiljøet Vurderere: I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Voksenrollen i leken inne og ute Dato: 7.-10.

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vik/Bessaker skole i Roan kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring. Dato: 21.03.2012 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Grønberg barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - Med

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebond barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Personalet ved Mebond barnehage er rollemodeller som bidrar gjennom

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.

Detaljer

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22. Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Liøya barnehage Støren i Midtre Gauldal kommune Dato: 19. 22. mars 2012 Vurderingsområde: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mostadmark barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mostadmark barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering Offentlig del VURDERINGSRAPPORT Mostadmark barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning- hvordan ivaretar vi dette

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Saksvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Den sensitive voksne i lek og læring Vurderere:

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal kommunale barnehage Tydal kommune Vurderingsområde: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer