Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Et godt språklig miljø for alle barn Vurderere: Grete Lund og Elin Overvik Dato: Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, 2014

2 Innhold INNHOLD INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE KVALITETSMÅL FOR FRAMTIDSBILDE TEGN PÅ GOD PRAKSIS PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE VEDLEGG A DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET VEDLEGG B TIDSBRUK VEDLEGG C METODER VEDLEGG D SAMTALEGUIDER Samtaleguide for personalet Samtaleguide barn Foreldremøte Observasjonsguide /23-

3 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 5 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, Malvik, Selbu, Klæbu og Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene. På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra eksterne vurderere til å se seg selv. Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå. Skape et felles bilde av ønsket situasjon. Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling -3/23-

4 Rapportens tittel spiller på det framtidsbilde som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kvalitetsmål, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot kvalitetsmålene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/23-

5 2 Om barnehagen HOMMELVIK BARNEHAGE Hommelvik barnehage er en sentrumsnær barnehage, opprinnelig fra 1978, som pr. tiden gir tilbud til 70 barn. Vi har to grupper for barn i alderen 1-3 år, en gruppe for barn i alderen 2-6 år, en gruppe i alderen 3-6 år og en gruppe for barn i alderen 4-5 år. Barnehagen har beholdt de tradisjonelle lokalene slik de var fra 1978 / -og Barnehagen har god pedagogisk tetthet, stabilt, og erfarne barne- og ungdomsarbeider/ assistenter. Før styrer tok over driften i august 2012, har det vært ustabilt på ledersiden. Barnehagen har mye kompetanse på barn med særskilte behov, minoritetsspråklige barn, lekferdigheter og språk. Hommelvik barnehage er en del av tre barnehager (TRIO) som består av Hommelvik, Grønberg og Mostadmark barnehage. Dette betyr at vi har mye samhandling på tvers både i forhold til ledelse, refleksjon, erfaringsutveksling HMS og felles kompetanseheving. Hommelvik barnehage har hatt stort fokus på risikoutsatte barn, og foreldres betydning for barn i barnehagen. 3 Vurderingsområde Bakgrunn/ prosessen for valg av område/ hvem har valgt område. Hommelvik barnehage har i sin årsplan i år satsning på et godt språkmiljø for alle barn. Dette blir videreført i gjennom mer styrkning NEA (språkprosjekt). Det er også en felles satsning i virksomhet barnehage. Vi ønsker å bli vurdert på om vi har lyktes med det arbeidet vi har gjort, hva må vi jobbe videre med fremover? Vi har barn med særskilte behov, bruker tegn til tale, barn med behov for å utrykke seg alternativt, annet digitalt utstyr, og minoritetsspråklige. Vi har drøftet tema på ledermøter så alle er / har vært med i prosessen. -5/23-

6 4 Kvalitetsmål for framtidsbilde Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2011, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt framtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kvalitetsmål i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -6/23-

7 Framtidsbilde: Et godt språklig miljø for alle barn Kvalitetsmål 1.Barnehagen er en lærende organisasjon. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. (Rammeplan) 2. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (Rammeplan s 35) 3. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Rammeplan s 35) 4. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. (Rammeplan) Tegn på god praksis a) Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon og drøfting av vurderingsområdet og resultatet fører til endring og utvikling. b) Barnehagen har en felles forståelse av hvordan skape et godt språklig miljø for alle barn. c) Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med språklig miljø. d) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. a) Det fysiske miljøet inne og ute er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. b) Personalet har kunnskap om hvordan de kan stimulere kommunikasjons og språkferdigheter hos alle barn. c) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. d) Personalet er bevisst sin rolle som språklige forbilder. a) Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø hvor leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig. b) Barna viser engasjement og tar initiativ. c) Barna blir sett og hørt og innspill blir tatt på alvor. d) Barna får oppmuntring og utfordring ut ifra sine forutsetninger. a) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn. b) Språklig miljø er tema i formelle og uformelle møter med foresatte. c) Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte -7/23-

8 5 Tegn på god praksis Kvalitetsmål 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. Tegn: a) Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon og drøfting av vurderingsområdet og resultatet fører til endring og utvikling. Personalet og styrer sier at det blir lagt til rette for jevnlig refleksjon og drøfting, gjennom ulik møteaktivitet, som ledermøter, gruppemøter, personalmøter og planleggingsdager. Tegn: b) Barnehagen har en felles forståelse av hvordan skape et godt språklig miljø for alle barn. Personalet sier de har en felles forståelse og de har utarbeidet kompetansemål på hvordan de kan framme språkglede hos barn. Tegn: c) Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med språklig miljø. Personalet sier at barnehagens planer viser hvordan vi jobber med språk i forhold til språkprosjektet. Styrer bekrefter dette. Vi ser at årsplan sett i sammenheng med prosjektplanen, viser hvordan det jobbes med deler av det språklige miljøet. Tegn: d) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Personalet sier at månedsplaner beskriver hvordan de jobber med språk i praksis. Kvalitetsmål 2: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Tegn: a) Det fysiske miljøet inne og ute er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. -8/23-

9 Personalet sier at leker og materiell er tilgjengelig for barna. De har bilder, tall, bokstaver og dokumentasjon på veggene, som innbyr til samtale og undring. Personalet sier at de har en ryddig kjeller hvor lekekassene har bilder og tekst, slik at lekene kan sorteres. Styrer sier de har vært i en prosess og det har skjedd en stor utvikling. Vi så mye forskjellig dokumentasjon i form av bilder, praksisfortellinger og bokstaver i barnehøyde. Vi så også leker, bøker, spill, bl.a. egenproduserte memoryspill og lotto, tilgjengelig for barna. Barnehagen har mange avgrensa områder og små rom både ute og inne. Tegn: b) Personalet har kunnskap om hvordan de kan stimulere kommunikasjons -og språkferdigheter hos alle barn. Styrer sier de har jobbet med kommunikasjon og synes de har kommet langt. Personalet gir mange eksempler på hvordan de jobber for å stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos alle barn. Personalet sier at de er tilgjengelige voksne som er der barna er. De sier de benevner, innbyr til samtale, oppmuntrer og er nysgjerrige sammen med barna i ulike hverdagssituasjoner. De sier de bruker humor og glede, sang og musikk, rim og regler. Vi har sett mange eksempler som bekrefter dette i ulike hverdagssituasjoner, som samlingsstunder, frilek, påkledning og måltid. Tegn: c) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. Styrer sier at enkelte grupper jobber med språk i små grupper, og benytter bl.a. «språkkiste» som redskap. Personalet sier de bruker benevning og varierte ord. De sier de må være bevisst sin egen rolle som språklige forbilder, at de sier ting på en klar og forståelig måte, og gjentar riktig ord for barna uten å korrigere uttale. Vi observerte hverdagssituasjoner og samlingsstunder med fokus på språk og begreper, hvor voksne var i dialog med barna. -9/23-

10 Tegn: d) Personalet er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Personalet sier de er nær barna, slik at de fanger opp og tyder barnas verbale og nonverbale språk. De sier de setter ord på ting og oppmuntrer barna til å bruke språket. Personalet sier de er språklige forbilder ved å være tydelige og deltagende voksne, som lytter, er interessert og speiler barna. De sier de gir forklaringer og beskrivelser ut i fra alder og enkeltindividets forståelse. Skolestarterne sier de voksne leker regel- og sangleker sammen med dem. De sier de har lært mange regler og tulleord av de voksne. Vi har sett voksne som er tilstedeværende og kommuniserer med barna. Kvalitetsmål 3: Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Tegn: a)barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø hvor leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig. Skolestarterne sier de har mange leker å leke med. Personalet sier at leker og materiell er lett tilgjengelig. Foresatte sier barnehagen bruker det de har til disposisjon og sier at mindre tilgang til typiske lekeapparater vil stimulere oppfinnsomheten. Foresatte sier de synes det er flott at personalet legger opp dagen etter hva barna synes er interessant. Vi så et lekemiljø hvor leker og utstyr var lett tilgjengelig, sortert og merket med bilde og tekst. Tegn: b)barna viser engasjement og tar initiativ. Personalet sier barna viser med kroppsspråk eller spør etter leker og utstyr de ikke finner og at barna viser glede i leken. Personalet sier barna viser engasjement og tar initiativ i samlingsstunder og i andre hverdagssituasjoner som måltid, påkledning etc. Dette bekrefter ståstedsanalysen. Vi har sett engasjerte og deltagende barn i samlingsstunder og i frie og tilrettelagte aktiviteter både ute og inne. -10/23-

11 Tegn: c)barna blir sett og hørt og innspill blir tatt på alvor. Skolestarterne sier de blir hørt og at alle får snakke. Personalet sier at de med sin tilstedeværelse er lyttende og observerende voksne. Personalet sier de har barnemøter og små samtaler i hverdagen hvor det er fokus på barns medvirkning. Foresatte sier barna blir sett, hørt og tatt på alvor. Vi opplevde en god atmosfære på alle grupper, hvor barna var i fokus. Vi observerte barn som ble sett og hørt og at deres ønsker blir tatt på alvor, både i rutinesituasjoner, i lek og andre aktiviteter. Tegn: d)barna får oppmuntring og utfordring ut ifra sine forutsetninger. Personalet sier det handler om å kjenne barna og å gi dem utfordringer som de har mulighet til å mestre. Vi har sett mange eksempler på situasjoner og dialoger hvor barna blir oppmuntret til mestring og utfordret i ulike aktiviteter. Vi har sett voksne som er anerkjennende og roser barna. Kvalitetsmål 4: Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Tegn: a) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn. Foresatte sier de har en god dialog med personalet. De sier personalet er dyktige og tilgjengelige og viser stor interesse for alle barn og deres ulike behov. Personalet bekrefter dette. Tegn: b) Språklig miljø er tema i formelle og uformelle møter med foresatte. Foresatte sier de ser at språk er tema i barnehagen og at personalet viser stor omsorg og interesse for barnets språkutvikling. Personalet sier de snakker med foresatte om språk og språkutvikling. -11/23-

12 Tegn: c) Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte Foresatte sier det dokumenteres forståelig i månedsbrev og er synlig på gruppene. Foresatte sier at månedsbrev viser til årsplanen om temaet. Personalet sier de dokumenterer barnehagens arbeid med språk gjennom månedsplaner, tekstskaping, bilder og plakater. Vi har sett forskjellig dokumentasjon inne på grupperommene. 6 Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. Tegn: a) Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon og drøfting av vurderingsområdet og resultatet fører til endring og utvikling. Personalet gir uttrykk for at det er liten tid på møter til jevnlig refleksjon. Dette bekrefter også ståstedsanalysen, hvor 71,4 % av personalet sier at praksis bør bli bedre. Tegn: b) Barnehagen har en felles forståelse av hvordan skape et godt språklig miljø for alle barn. Styrer sier det jobbes forskjellig på de ulike gruppene og at barnehagen mangler en felles plattform. Tegn: c) Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med språklig miljø. Det vi finner i barnehagens planer om språkmiljø omhandler kun språkprosjektet, «Hvordan kan personale fremme språkglede hos barn». Vi kan ikke se noe vurdering i månedlig tilbakeblikk, slik denne planen presiserer skal gjøres. Tegn: d) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. 52,4 % av personalet sier i ståstedsanalysen at praksis bør bli bedre. -12/23-

13 Kvalitetsmål 2: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Tegn: a) Det fysiske miljøet inne og ute er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. Styrer sier at selv om de har gjort mye med det fysiske miljøet, så har de mye igjen. Personalet sier uteområdet er svært dårlig utrustet. Vi så at det på enkelte grupper virket tilfeldig hvor dokumentasjon, barnas produkter, oppslag, bilder, plakater og informasjon var hengt opp. Vi har observert at mange bilder som kunne vært en inspirasjon til språklig utvikling, hang høyt oppe på veggen. Vi så et uteområde som estetisk innbød lite til et godt språklig miljø. Tegn: b) Personalet har kunnskap om hvordan de kan stimulere kommunikasjons og språkferdigheter hos alle barn. I ståstedsanalysen sier 61,9 % at praksis bør bli bedre. I forhold til språkstimulering av barn med to- eller flerspråklig bakgrunn, sier ståstedsanalysen at 81 % mener at praksis bør bli bedre. Tegn: c) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. I ståstedsanalysen sier 38,1 % at praksis bør bli bedre. Tegn: d) Personalet er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Ståstedsanalysen viser at 66,7 % mener at praksis bør bli bedre, og 9,5 % sier at praksis må endres i forhold til voksendeltagelse i leken. Noen av skolestarterne sier at voksne ikke leker med dem, men at de snakker med andre voksne. Noen av skolestarterne sier at de voksne leker litt, hvis de samtidig kan se de andre barna. Våre observasjoner bekrefter dette. -13/23-

14 Kvalitetsmål 3: Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Tegn: a)barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø hvor leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig. Personalet sier det er vanskeligere å legge til rette ute, i forhold til de rammene de har. Styrer sier de har veldig få apparater og lite areal, og lite farger ute. Foresatte sier uteområdet kan virke litt stusselig, men det virker som barna er fornøyd. Lekekasser i kjelleren var plassert høyt oppe i fht tilgjengeligheten til de yngste barna. Kvalitetsmål 4: Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Tegn: a) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn. Foresatte sier at beskjeder noen ganger ikke videreformidles ved levering på annen avdeling/gruppe. Tegn: b) Språklig miljø er tema i formelle og uformelle møter med foresatte. Foresatte sier at dokumentasjon er mer synlig på småbarnsavdelingene. Personalet sier at de kan bli bedre på dette. Tegn: c) Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte Vi så lite synlig dokumentasjon på arbeid med språk i naturlige møtearenaer. -14/23-

15 Oppsummering: Vi har opplevd en åpen og inkluderende barnehage, med glade barn og imøtekommende voksne. Personalet viser stor omsorg for alle barn og hverandre. Personalet framstår som interesserte og engasjerte i jobben sin. Vi ser at dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med et godt språklig miljø. Spørsmål til ettertanke: «Barnehagens ledelse har et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagens og rammeplanens føringer» (jf Stortingsmelding nr 41, kap 4) Hvordan kan Hommelvik barnehage jobbe for å skape en felles pedagogisk forståelse innen vurderingsområdet? o Hvordan sikre at Rammeplanens innhold gjøres kjent for alle ansatte? Jfr ståstedsanalysen, som sier at 66,7 % mener at praksis bør bli bedre. Hvordan kan barnehagen utarbeide systemer som sikrer jevnlig refleksjon rundt egen praksis slik at dette fører til utvikling? Jfr. Ståstedsanalysen. o Hvordan organisere møtevirksomhet slik at refleksjon blir prioritert? Kan barnehagen rydde i det fysiske miljøet og bli bevisst bruken av dokumentasjon inne og ute? o Er barnehagens uteområde godt nok utnyttet? o Kan en estetisk idemyldring berike språkmiljøet i uterommet? o Kan noe av det språkstimulerende materialet dere har inne, også brukes ute? Hvordan brukes garderoben til å informere foresatte? o Hvordan markeres ny informasjon og hva gjør dere med den gamle? o Kan informasjon som må være tilgjengelig for foresatte hele tiden, henge for seg selv i garderoben? -15/23-

16 o Kan tavle med informasjon om dagens arbeid med barna fremstå mer tydelig? Hvordan kan barnas produkter og annen dokumentasjon fremstilles mer organisert slik at de innbyr til samtale og undring? o Kan for mange bilder og tekst forstyrre budskapet og ødelegge interessen? o Hvordan kan barnehagen gripe tak i dette? Hvordan kan barnehagen sikre at alle ansatte har et felles syn på voksendeltagelse i lek, som fremmer et godt språklig miljø? Jfr resultatet i ståstedsanalysen. Litteratur tips: Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet (2014). Språk og språkmiljø- refleksjonsverktøy for barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2013). Kompetanse for framtidens barnehage, Kunnskapsdepartementet (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Utdanningsdirektoratet (2013). Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Ingvild Alfheim, Cecilie D. Fodstad(2014). Skal vi leke en bok Palsdottir Herdis (2008). Språkglede i barnehagen. Lek med språk, tekst og kommunikasjon. Barnehagens rom (2007). Eli Thorbergsen. Barnehagens uterom (2012). Eli Thorbergsen, 2012 Nettsted; Fantasifantasten.no, barnehage.no. -16/23-

17 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, styrer, foresatte i Hommelvik barnehage. Eksterne deltakere Grete Lund, styrer, Tømra og Innbygda barnehage, Selbu kommune. Elin Overvik, pedagogisk leder, Dragsten barnehage, Selbu kommune Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av framtidsbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Uke 50 Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til Vurderere tidsplan og fremdriftsplan Uke 8 Godkjenning av framtidsbilde Barnehagen Uke 16 Vurderingsuka -17/23-

18 Uke 16 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag Møte med styrer Styrer Observasjon Vurderere Lunsj og etterarbeid Observasjon Vurderere Kort møte med styrer Middag Gruppearbeid for personalet Vurderere Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag Observasjon Vurderere Lunsj Samtale med 5 skolestartere Vurderere Samtale med 5 skolestartere Vurderere Samtale/ oppsummering med styrer Vurderere Observasjon/ etterarbeid Onsdag Observasjon Etterarbeid- rapportskriving Torsdag Rapportskriving Vurderere Fremlegging av rapport til styrer Styrer / vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet. Inviter gjerne S.U, barnehageansvarlig eller andre relevante personer i kommunen. Uke 18 Tilbakemelding Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -18/23-

19 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kvalitetsmål og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider -19/23-

20 Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide for personalet Kvalitetsmål Tegn på god praksis Hva er bra med Hommelvik barnehage? Hva kan bli bedre? 1.Barnehagen er en lærende organisasjon. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. (Rammeplan) 2. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (Rammeplan s 35) 3. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Rammeplan s 35) 4. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. (Rammeplan) a) Hvordan har ledelsen lagt til rette for jevnlig refleksjon og drøfting av vurderingsområdet? Fører resultatet til endring og utvikling? b) Har barnehagen en felles forståelse for hvordan skape et godt språklig miljø for alle barn? Fortell c) Hva sier barnehagens planer om hvordan det jobbes med språklig miljø? d) På hvilken måte er det samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet? e) På hvilke måter utformer dere det fysiske miljøet inne og ute, slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn? f) På hvilke måter stimulerer du/dere barns kommunikasjons- og språkferdigheter? g) På hvilke måter stimulerer dere barna til å videreutvikle språk og begreper gjennom daglige gjøremål? h) På hvilke måter er du et språklig forbilde? a) Har barna et utfordrende og inspirerende lekemiljø hvor leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig? Fortell b) På hvilke måter viser barna engasjement og initiativ? c) Hva gjør dere for at barna skal blir sett og hørt og innspill blir tatt på alvor? Fortell d) På hvilke måter får barna oppmuntring og utfordring ut ifra sine forutsetninger? a) Har dere inntrykk av at foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn? b) Har dere språklig miljø som tema i formelle og uformelle møter med foresatte? c) Dokumenterer dere barnehagens arbeid med språk på en måte som er synlig og forståelig for foresatte? -20/23-

21 Samtaleguide barn Hvordan har du det i barnehagen? Hva er artig å leke med? Hvor har dere samlingsstund? Hva gjør dere i samlingsstunda? Har dere lesekrok i barnehagen? Leser dere bøker, har sangleker, samlingsstund ute? Hva snakker de voksne med dere om: I samlingsstunder, under måltid, i påkledning. Får alle barna snakke og fortelle? Hva gjør og sier de voksne når dere spør om å få gjøre noe i barnehagen? Leker de voksne sammen med dere? Hva er det beste med barnehagen? -21/23-

22 Foreldremøte Spørsmål til foresatte Hva er bra med Hommelvik barnehage? Opplever dere dialog, interesse og respekt for deg og ditt barn? Er språklig miljø tema i formelle og uformelle møter med dere? Dokumenteres barnehagens arbeid med språk på en måte som er synlig og forståelig for dere? Opplever dere at barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø? Opplever dere at ditt/dine barn blir sett, hørt og tatt på alvor? Hva kan bli bedre ved Hommelvik barnehage? -22/23-

23 Observasjonsguide 1c) Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med språklig miljø. 1d) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. 2a) Er det fysiske miljøet inne og ute utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn? 2c) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. 2d) Personalet er bevisst sin rolle som språklige forbilder. 3a) Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø hvor leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig. 3b) Barna viser engasjement og tar initiativ. 3c) Barna blir sett og hørt og innspill blir tatt på alvor. 3d) Barna får oppmuntring og utfordring ut ifra sine forutsetninger. 4c)Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte. -23/23-