Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Vurderingsområde: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på bruk av voksenressursen. Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet starter. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Visjon: Barnehagen har ikke utarbeidet sin egen visjon. Sentrum barnehage ligger i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den er lokalisert i et boområde. Barnehagen er ca. 25 år gammel og holder til i en tidligere institusjonsbygning. Hele barnehagen er på ett plan. Type barnehage: Sentrum barnehage er en avdelingsbarnehage, inndelt i mindre team. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

5 Størrelse barn, ansatte, arealer: 58 barn fordelt på 38,6 storbarnsplasser og 15,6 småbarnsplasser. 12,24 årsverk inkl 0,24 årsverk med åpen barnehage. 16 ansatte, herav 3 menn Enhetsleder deler sin stilling mellom Sentrum barnehage og en annen barnehage i Klæbu. Sammen med seg har hun en fagleder i 100%. Netto leke- og oppholdsareal: 465 m2 Organisering av barnehagen, barnehagedagen: Åpningstid: Barnehagen er delt inn i to avdelinger, Askeladden og Bukkene Bruse. Askeladden har 41 barn i alderen 3-5 år. Denne er igjen delt inn i tre team etter alder. Her er det til sammen 6 voksne pr. dag. Bukkene bruse har 17 barn, og 5 voksne pr. dag. Barnehagen har en egen dagsrytme. Spesielle forhold: Etter en periode der de har prøvd med basedrift, holder de nå på å finne deres måte å drive med utgangspunkt i barns medvirkning. De tar her utgangspunkt i Rammeplanen samt en definisjon på team- arbeid. Her jobber de i team sammen med barna. Barnehagen har de to siste årene vært gjennom store utskiftninger av personalet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

6 3 Vurderingsområde Sentrum barnehagen har bedt om vurdering på følgende område: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på bruk av voksenressursen. BAKGRUNN FOR VURDERINGSOMRÅDE: Sitert enhetsleder: I forhold til overgangssituasjoner er dette noe som blir jobbet en del med på basene. Barnehagen ser at veldig mange barn har behov for strukturerte overgangssituasjoner der de er forberedt på hva som skal skje. I løpet av en barnehagehverdag er det flere overgangssituasjoner og ansatte synes at det er en utfordring å strukturere disse slik at alle barn opplever det positivt. Barnehagen har ikke kommet så langt at de har formulert en tiltaksplan i forhold til dette, men begge basene har jobbet mye med å finne gode rutiner. På småbarnsbasen blir det klargjort muntlig mellom personalet hvordan de fordeler seg og strukturer overgangssituasjonene. På storbarnsbasen jobber personalet nå med å få til en mellomstasjon i overgangssituasjonene der en voksen synger og snakker sammen med barna mens de venter på å komme i garderoben, til måltidet etc. Noen ganger blir barnegruppen delt opp i overgangssituasjoner, andre ganger er alle med. Ansatte tror at inndelingen av basene i team vil bidra til å finne en bedre struktur på dette. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

7 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planar. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurdererne og godkjent av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

8 Glansbilde: Kriterium 1) Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) 2) Barna er aktive i sin egen læringsprosess. De deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagevirksomheten. (Barnehageloven 3. Barns rett til medvirkning) D Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn blir motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. (Forskrift om Rammeplan for barnehagen pkt. 1.5) Tegn på god praksis a) Barnehagens læringssyn er diskutert i personalgruppa b) Barnehagen vet hva de legger i begrepet barns medvirkning. c) Barnehagen har et felles mål for overgangssituasjoner som alle kjenner til. d) Barnehagen har satt av tid til felles refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av praksis. e) Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis. f) Barnehagen har en tiltaksplan/handlingsplan der overgangssituasjoner kommer inn. a) Det fysiske miljøet inne er utformet slik at barna er selvhjulpen. b) De voksne lar barna medvirke til utvikling av overgangssituasjoner. c) Det er satt av tid til refleksjon rundt barns medvirkning. d) Barna opplever at de får være med. e) Voksne har gjort barna kjent med rutiner. f) Barna er trygge. 3) God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. (Rammeplan kap.4, s 47) a) Resultat av observasjon fører til endring av praksis. b) Personalet har en skrevet arbeidsfordeling. c) Personalet arbeider jevnlig med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter. d) Barnehagen har tenkt på hvor mange voksne det er behov for i overgangssituasjonene. e) Barnehagen har gode og faste rutiner i hverdagen slik at alle barna kan orientere seg. 4) Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) a) Foreldrene er kjent med barnehagens arbeidsmåter. b) Foreldrene har fått informasjon om barns medvirkning. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

9 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Enhetsleder, fagleder, pedagogiske ledere, førskolelærere, barneungdomsarbeidere, assistenter, foreldre og barn. Eksterne deltakere: Anne Grete Ekker, Grete Lund og Marianne Bostad. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurdererne på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Mai Informasjon ut til kommunene/barnehagen 10. juni Melde inn vurderingsområde 10. juni Overlevering av dokumentasjon 15. juni Valg av vurderere Kontakt med barnehagen - framdriftsplan 15. juni Utarbeidelse av glansbilde 10.aug. Sende glansbilde til barnehagen 1. sept Godkjenning av glansbilde 16. juni Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, observasjonsskjema etc 21.sept Utfylling og returnering av påstandsskjema Skissere innhold for vurderingsuka Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Uke 41 Vurderingsuka med fremlegging av rapport 6. nov. Tilbakemelding til vurdererne 1. mai 2010 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

10 Tidsplan for vurderingsuka: Tidspu Organisering nkt Søndag 19.30: Møte til forberedelse Mandag 08.00: Oppmøte i barnehagen Møte med ledelsen, omvisning og orientering : Observasjon Bukkene Bruse : Lunch : Observasjon Askeladden : Møte med pedagogiske ledere. Ansvar Styrer ansvar for innkalling 14.00: Samtale mellom vurderere : Kort møte med ledelsen : Foreldremøte. Styrer ansvar for innkalling Tirsdag Onsdag Torsdag : Oppmøte. Observasjon Bukkene Bruse : Samtale med noen assistenter : Samtaler med barn Askeladden : Møte med ledelsen 08.30: Oppmøte. Arbeid med rapport : Samtaler med førskolelærere 13.00: Samtale med noen assistenter Arbeid med rapport 12.30: Framlegging av forslag til rapport for ledelsen 17.00: Framlegg av rapport Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Styrer ansvar Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

11 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Bruk av påstandsskjema. Observasjon. Bruk av samtaleguider Foreldremøte med gruppeoppgaver. 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) Barnehagen vet hva de legger i begrepet barns medvirkning. Tekst om barns medvirkning hang på ei oppslagstavle. Barns medvirkning er diskutert i ulik grad på barnehagen. På bakgrunn av påstandsskjema ser vi at personalet stort sett vet hva de legger i begrepet barns medvirkning. Vi så at de voksne tok barnas perspektiv. De lytter og er oppmerksom på barnas behov. Barnehagen har satt av tid til felles refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av praksis. Barnehagen har satt av tid til refleksjon, drøfting og vurderingsarbeid. Dette har vi sett gjennom observasjoner og samtaler med personalet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

12 Kriterium: Barna er aktive i sin egen læringsprosess. De deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagevirksomheten. (Barnehageloven 3. Barns rett til medvirkning). Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn blir motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. (Forskrift om Rammeplan for barnehagen pkt. 1.5) Det fysiske miljøet inne er utformet slik at barna er selvhjulpen. Støvlene på Askeladden og Bukkene Bruse henger i høyde som gjør dem tilgjengelige for barna. Barna ga uttrykk for at de klare sjøl. Det er påkledningsbenker i begge garderober. Vi så derimot ingen aktiv bruk av disse. God plass i garderoben som gir mulighet til selvstendighet og medvirkning. Det hang dokumentasjon fra tidligere turer i garderobene. De voksne lar barna medvirke til utvikling av overgangssituasjoner. De voksne er imøtekommende overfor barnas forslag, noe som gir barna en følelse av medvirkning. Vi observerte at barna fikk være med å påvirke situasjonen. Barna opplever at de får være med. Gjennom observasjoner har vi sett at barna får være med på å ta avgjørelser. De voksne er anerkjennende overfor barna. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

13 Voksne har gjort barna kjent med rutiner. Barna ga uttrykk for at de har et avklart forhold til overgangssituasjonen mat påkledning, samt at det ikke var noe problem å få hjelp av de voksne. Gjennom samtaler og observasjoner med personalet ser vi at de voksne er bevisste på forberedelser i forhold til overgangssituasjoner. Barna er trygge Trygghet gjenspeiler seg i hele barnehagen. Dette har vi opplevd gjennom foreldremøte, observasjoner og samtaler med barn og personale. Foreldrene presiserte dette spesielt. Vi har observert at barnehagen har en rolig og god atmosfære. Kriterium: God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. (Rammeplan kap.4, s 47) Personalet arbeider jevnlig med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter. Vi ser mye god praksis. Personalet har mange tanker og ideer til forbedring. I følge personalet er de flinke til å spre god praksis i hverdagen. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) Foreldrene har fått informasjon om barns medvirkning. Foreldrene ga uttrykk for at de hadde kjennskap til begrepet barns medvirkning. Dette ser vi gjennom påstandsskjema og uttalelser på foreldremøte. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

14 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) Barnehagens læringssyn er diskutert i personalgruppa. Hele personalgruppa gir uttrykk for at de ikke har jobbet spesifikt med barnehagens læringssyn. Dette understøttes også av påstandsskjemaene. Barnehagen vet hva de legger i begrepet barns medvirkning. De ansatte gir uttrykk for at begrepet barns medvirkning er diskutert godt. Det finnes derimot ikke noen felles forståelse på huset for begrepet. Dette understrekes også av dokumentasjon og samtale med ledelsen. Barnehagen har et felles mål for overgangssituasjoner som alle kjenner til. Ut ifra påstandsskjema ser vi at barnehagen scorer dårlig på det med mål for overgangssituasjoner. Vi ser også at barnehagen ikke har tiltaksplan/ handlingsplan der overgangssituasjoner kommer inn. Det er ikke noen felles enighet om hva som er best i forbindelse med disse. Det har derimot vært opp til diskusjon ved flere anledninger. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

15 Barnehagen har satt av tid til felles refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av praksis. Barnehagen har en møteplan og har satt av tid til dette. Det finnes derimot ingen skriftlige planer for strukturering av disse møtene. Det ble observert sakslister på personalrommet. Det er en konkret struktur på personalmøtene. Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis. Ledelsen gir uttrykk for at de ikke vet hvilken retning årsplanlegginga skal ta, og at det ikke finnes noen årsplan for 2009/ 2010 pr. i dag. Det eksisterer ingen felles virksomhetsplan for Klæbu kommune. Ledelsen gir uttrykk for at Klæbu kommune ønsker færrest mulig planer. Det er ulik praksis i forhold til planer innad i barnehagen. Ingen felles strategi i forhold til dette. Det kom frem gjennom foreldremøte, samtale med ansatte og påstandsskjema. En del foreldre gir uttrykk for at de ønsker strukturerte planer slik praksisen var før sommeren. Barnehagen har en tiltaksplan/handlingsplan der overgangssituasjoner kommer inn. Barnehagen har ingen tiltaksplan/ handlingsplan. Dette bekreftes av ledelsen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

16 Kriterium: Barna er aktive i sin egen læringsprosess. De deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagevirksomheten. (Barnehageloven 3. Barns rett til medvirkning) Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn blir motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. (Forskrift om Rammeplan for barnehagen pkt. 1.5) Det fysiske miljøet inne er utformet slik at barna er selvhjulpne. Barnehagen har jobbet en god del med det fysiske miljøet i forhold til dette. Det kommer til uttrykk gjennom observasjoner og samtaler med personalet, barna og foreldrene. Barnehagen har godt med plass, men personalet gir uttrykk for at plassen kan utnyttes bedre. Vi ser gjennom våre observasjoner at barnehagen har stort potensiale. De voksne lar barna medvirke til utvikling av overgangssituasjoner. Vi har observert et noe uoversiktlig system som kan gjøre det vanskelig for barna å ha oversikt, og ha mulighet til medvirkning. Dette har også kommet frem under samtaler med personalet. Personalet har ytret ønske om å ta tak i disse utfordringene. Det er satt av tid til refleksjon rundt barns medvirkning. Barnehagen gir tid til refleksjon. Det er derimot ikke fastlagt hva det skal reflekteres over i denne tiden. Barna opplever at de får være med. Vi ser at voksne i ulik grad involverer barna til medvirkning og at de har et potensiale til å finne et felles ståsted her. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

17 Voksne har gjort barna kjent med rutiner. De voksne har tydelig snakket en del med barna om rutiner. Barna gir også uttrykk for dette. Vi har derimot ikke sett noen dokumentasjon som tydeliggjør rutinesituasjoner. Kriterium: God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. (Rammeplan kap.4, s 47) Resultat av observasjon fører til endring av praksis. Dette har vi ikke sett noe konkret i forhold til, det har heller ikke kommet fram under samtaler med de ansatte. Gjennom samtale med ansatte kommer det likevel fram at annet system ønskes i overgangssituasjonene. Personalet har en skrevet arbeidsfordeling. Under samtale med de ansatte og med ledelsen kommer det fram at dette ikke finnes i forhold til overgangssituasjonene og bruken av voksenressursen. De gir i ulik grad uttrykk for at de ønsker å ha det. Personalet arbeider jevnlig med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter. Uformelt ja, formelt ser vi ingen tegn til dette. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

18 Barnehagen har tenkt på hvor mange voksne det er behov for i overgangssituasjonene. Ettersom det ikke finnes noe skriftlig på dette er det vanskelig å vurdere om barnehagen har sett på behovet opp i mot best mulig praksis. Personalet sier at de gjør ulike ting og at de trenger å diskutere dette. Fravær av forberedelse og oppgaver til de voksne i overgangssituasjonene kan bli bedre, dette kommer fram i samtale med de ansatte. Gjennom uformell samtale med personalet er det tenkt på tidspunkt i forhold til voksentetthet. Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) Foreldrene er kjent med barnehagens arbeidsmåter. Vi møtte ei foreldregruppe som gir uttrykk for at de er litt ukjent med barnehagens arbeidsmåter. Derimot er de trygge på at dette blir ivaretatt på en god måte. Dette kommer også fram i påstandsskjemaene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

19 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Barnehagen er en lærende organisasjon: Sentrum barnehage sitt valg av vurderingsområde har slik vi ser det sammenheng med deres syn på barnehagen som en lærende organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens samfunnsmandat blir klarlagt for hele personalgruppen, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne, og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Barnehagens ledelse har også et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagelovens og rammeplanens føringer. (Jfr. Stortingsmelding nr. 41, kap. 4). Barnehagen må vurdere sin bruk av fellestid for å kunne løfte hele organisasjonen og se kollegiet som en ressurs i denne prosessen. Ledelsen har en viktig og avgjørende rolle i dette arbeidet. Vi mener dette blir viktig for at Sentrum barnehage skal kunne finne sin pedagogiske plattform, grunnsyn og visjon. Vi har sett en glød og et engasjement blant endringsvillige ansatte som med fordel kunne ha skriftliggjort mer, gjennom planer og dokumentasjon. På dette viset kan en sikre og få til en mer fornuftig bruk av voksenressursen i overgangssituasjonen. Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, leik, læring og sosial utjevning. Gjennom samtaler med personalet har vi fått et inntrykk av at barnehagen er på god vei i forhold til å løfte fokuset opp mot betydningen av utøvelsen av voksenrollen i overgangssituasjonene. Vi ser at Sentrum barnehage har gode forutsetninger for å få til dette; et nytt og stabilt personale som kan gi en ny start for barnehagen og bygge videre på det som er bra. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

20 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling: Sentrum barnehage har gode forutsetninger for å få til et spennende og variert fysisk innemiljø. Det fysiske miljøet er den tredje pedagogen og har stor innvirkning på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Miljøet skal være foranderlig og inspirere til lek, forskning og undring. Miljøet skal gjøre barnet selvhjulpen og kompetent. Det fysiske miljøet vil også være til hjelp i forhold til voksenressursen. Tilgjengelige aktiviteter og materiale til en hver tid frigjør voksenressursen. Noen tanker rundt det fysiske miljøet; Kan gangene disponeres på en god og mer hensiktsmessig måte? Hvordan er tilgjengeligheten og tilbudet av aktiviteter? Hva liker barna og holde på med? Forslag om å sette opp en plan for hvert rom Hvilke behov har en for de ulike rommene? Hva er hensiktsmessig i forhold til overgangssituasjoner? Hvordan er det første møtet med barnehagen? Andre ting: Se på voksenressursen i forhold til turnus, hvordan er behovet i løpet av dagen? Bygge videre på det arbeidet og det engasjementet som er i gang etter planleggingsdagen. Finne sitt eget ståsted, hva er typisk for Sentrum barnehage? Tenke på sin barnehage og sin egen kultur. Befaring rundt i andre barnehager kan være et godt tips. Bør det tenkes på navn og skilting til barnehagen? Foreldregruppa er fornøyd med barnehagen og personalet. Har barnehagen et utemiljø som er inspirerende? Konklusjon: Barnehagen har ei god personalgruppe med bred kompetanse. De har godt fokus på barna i hverdagen. Det kan være til hjelp for barnehagen å få på plass strukturer og rutiner i personalarbeid og pedagogisk arbeid. Det må arbeides med å styrke helhetstankegangen innad i barnehagen og i det faglige arbeidet. Det som en tror er selvgående, er ikke nødvendigvis det. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

21 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. 12 Vedlegg PÅSTANDSSKJEMA FOR PERSONALET PÅSTANDSSKJEMA FOR FORELDRE BARNESAMTALER OBSERVASJONSSKJEMA SAMTALEGUIDE MED LEDELSEN SAMTALEGUIDE MED PERSONALET GRUPPEARBEID FORELDREMØTE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

22 Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26) Påstand Vet 1 Barnehagens læringssyn er diskutert i personalgruppa 2 Barnehagen vet hva de legger i begrepet barns medvirkning. 3 Barnehagen har et felles mål for overgangssituasjoner som alle kjenner til. 4 Barnehagen har satt av tid til felles refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av praksis. 5 Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis. 6 Barnehagen har en tiltaksplan/handlingsplan der overgangssituasjoner kommer inn. ikke Kriterium: Barna er aktive i sin egen læringsprosess. De deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagevirksomheten. (Barnehageloven 3. Barns rett til medvirkning) Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn blir motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. (Forskrift om Rammeplan for barnehagen pkt. 1.5) Påstand Vet 1 Det fysiske miljøet inne er utformet slik at barna er selvhjulpne. 2 De voksne lar barna medvirke til utvikling av overgansgssituasjoner. 3 Det er satt av tid til refleksjon rundt barns medvirkning. 4 Voksne har gjort barna kjent med rutiner. ikke Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

23 Kriterium: God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. (Rammeplan kap.4, s 47) Påstand Vet 1 Resultat av observasjon fører til endring av praksis. 2 Personalet har en skrevet arbeidsfordeling. 3 Personalet arbeider jevnlig med å sette ord på og spre gode arbeidsmåter. 4 Barnehagen har tenkt på hvor mange voksne det er behov for i overgangssituasjonene. 5 Barnehagen har gode og faste rutiner i hverdagen slik at alle barna kan orientere seg. ikke Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) Påstand Vet 1 Foreldrene er kjent med barnehagens arbeidsmåter. Rutiner, selvstendighet 2 Foreldrene har fått informasjon om barns medvirkning. 3 Barnehagen har diskutert overgangssituasjoner med foreldrene 4 Det fysiske miljøet inne er utformet slik at barna er selvhjulpne.. ikke Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

24 Påstandsskjema foreldre Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) Påstand Vet 1 Foreldrene er kjent med barnehagens arbeidsmåter. Rutiner, selvstendighet 2 Foreldrene har fått informasjon om barns medvirkning. 3 Barnehagen har diskutert overgangssituasjoner med foreldrene 4 Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis. 5 Barna er trygge i barnehagen. ikke Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

25 Barnesamtaler 4 og 5-åringene SPØRSMÅL Hvordan er det å være i sentrum barnehage? Hva gjør dere etter dere har spist? Vet du hva du skal gjøre etter du har spist? Kler du på seg selv? Får du hjelp? Får du tak i klærne selv? Hvor er de voksne når dere spiser? Hvor er de voksne når dere kler på dere? Hva liker du å gjøre i barnehagen? Hvor kler du på deg? Hva gjør du når du er ute? SVAR Observasjonsskjema Hva skal vi se etter? Fysisk miljø Tilgjengelighet Medvirkning Trygghet hos barna Er arbeidsfordeling synlig Relevant dokumentasjon Eks. bilder Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

26 Samtaleguide med ledelsen SPØRSMÅL Hva er bra med Sentrum Barnehage? Beskriv barnehagens læringssyn. Hva legger dere i begrepet barns medvirkning? Hvor mye tid har ledelsen satt av til refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av praksis? Har barnehagen en tiltaksplan/handlingsplan der overgangssituasjoner kommer inn? Hvordan jobber ledelsen med i forhold til bevisstgjøring av overgangssituasjoner? Har dere en skrevet arbeidsfordeling? Rutiner på hvordan dere deler god praksis med hverandre? Hvordan er motivasjonen til endring av praksis? Hvordan er samarbeidet på huset? Når skal årsplan for 2009/2010 være ferdig? Finnes det felles virksomhetsplan? Hvordan er hovedmålet for barnehagen gjort kjent? Hvilken struktur er det på teamet? Hvordan kvalitetssikres teamet? Kommer dette fram i planer? Har du synspunkt på andre ting ved Sentrum barnehage? SVAR Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

27 Samtaleguide personale SPØRSMÅL Hva er bra med Sentrum Barnehage? Har dere medarbeidersamtaler? Kan dere beskrive arbeidssituasjonen etter at det er gjort en del endringer i høst? Beskriv barnehagens læringssyn. Hva legger dere i begrepet barns medvirkning? Hva er barnehagens felles mål for overgangssituasjoner? Hvor mye tid har dere satt av til refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av praksis? Har barnehagen en tiltaksplan/handlingsplan der overgangssituasjoner kommer inn? Vurdererne har fått et hovedmål utdelt, kjenner dere til det? Er førskolelærerne med i lederteamet? Hva er de mest utfordrende overgangssituasjonene? Hvordan jobber du med å gjøre barna kjent med/bevisstgjøring av rutiner i overgangssituasjoner? Har dere en skrevet arbeidsfordeling? Hvordan deler dere god praksis med hverandre? Hvordan opplever dere samarbeidet på huset? Hvordan kan du bidra til å gjøre overgangsrutinene bedre? Hvordan er motivasjonen til endring av praksis? Har du synspunkt på andre ting ved Sentrum barnehage? SVAR Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-

28 Foreldremøte Sentrum barnehage Spørsmål til gruppearbeid. 1. Hva er bra med Sentrum barnehage? 2. Hvordan er dere kjent med barnehagens arbeidsmåter, rutiner og selvstendighet? 3. Kan dere kjenne igjen praksisen i forhold til det som står i planene? 4. Føler dere at barna er trygge i barnehagen? 5. Evt. andre ting. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /28-