Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikvarvet og Øverbygda barnehage Selbu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikvarvet og Øverbygda barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: De voksnes samhandling med barn gjennom barnehagedagen Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu og Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet, oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, som ikke er en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Fakta: Vikvarvet og Øverbygda er en offentlig barnehage som eies av Selbu kommune. Barnehagen består av 4 avdelinger, 2 avdelinger på hvert hus. Turte (3-6 år) og Krekling (1-3 år) i Øverbygda, Marihøna (3-6 år) og Nøtteliten (1-3år) i Vikvarvet. Barnehagen har fra høsten 2010, 70 barn, 51 storbarn og 19 småbarn. Det er 23 ansatte i barnehagen, i tillegg kommer renholder. Areal for barnehagen i Øverbygda er 147,5 kvm og barnehagen i Vikvarvet er 462 kvm Barnehagen i Øverbygda ble startet som barneklubb i 1977 og omgjort til barnehage i Barnehagen i Vikvarvet ble startet som barneklubb i 1978 og ble også omgjort til barnehage i I 2003 ble Vikvarvet og Øverbygda slått sammen til en barnehage, 2 hus og felles styrer. Barnehagens åpningstid er kl Både Turte og Marihøna har ute/friluftsdager. Det er også utvidet barnegruppe på Turte og Marihøna flere dager pr uke, dvs. 24 plasser og 4 ansatte i grunnbemanning. Barnehagen arbeider med grunnsyn i personalgruppa i inneværende og neste barnehageår. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

5 3 Vurderingsområde Barnehagen har bedt om vurdering på følgende område: De voksnes samhandling med barn gjennom barnehagedagen. 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

6 Glansbilde: De voksnes samhandling med barn gjennom barnehagedagen Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon (Rammeplan for barnehagen 2006 pkt.4.3, s. 50) Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen ( Rammeplan pkt. 2.1, s. 23) Tegn på god praksis Barnehagens planer viser hvordan barnehagen arbeider med samhandling. Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Ledelsen setter av tid for at personalet sammen kan drøfte begrepet samhandling mellom barn og voksne. Barnehagen har et felles syn på voksnes samhandling med barn Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis og oppnådde resultat Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne. Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Personalet har en felles oppfatning av hvordan de skal håndtere konfliktsituasjoner Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd ( Rammeplan pkt. 1.9, s. 18) Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert, og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. (Rammeplan pkt.1.6, s.15.) Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen Miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling Barn som trenger hjelp og støtte i det sosiale samspillet får veiledning og hjelp Barna viser glede over å være i barnehagen Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage Samhandling mellom barn og personale er tema i foreldresamtaler og foreldremøter Personalet møter barn og foreldre med respekt. Personalet er åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

7 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Styrer/fagleder, pedagogiske ledere, førskolelærer, assistenter, fagarbeidere, barn og foresatte Eksterne deltakere: Tone Hartun og Unni Nilssen 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 17 Melde inn vurderingsområde Barnehagen Uke 24 Overlevering av dokumentasjon Barnehagen Uke 24 Valg av vurderere Regionkonsulent Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 24 Utarbeidelse av intervju -og observasjonsguide Vurderere Uke 25 Kontakt med barnehagen. Utsending av glansbilde, Vurderere og infoskriv med forslag til framdriftsplan Uke 36 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 38 Barnehagens plan for vurderingsuka Styrer Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 45 Tilbakemelding til vurdererne Barnehagen Innen 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Barnehagen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

8 Tidsplan for vurderingsuka: Uke 43 Vurderingsuka Ansvar Mandag 25. oktober på barnehagen i Vikvarvet Møte med styrerne Styrere Styrerne viser rundt - presenterer vurdererne Styrere Observasjon på Nøtteliten (småbarn) Vurderere Observasjon på Marihøna (storbarn) Vurderere Samtale med barn gr.1 (3 barn, gutter) Vurderere Lunsj Samtale med personalet på Nøtteliten Vurderere Samtale med personalet på Marihøna Vurderere Samtale med barn gr. 2 (4 barn, jenter) Vurderere Kort møte med styrerne Etterarbeid Foreldremøte med foreldrekontakter, på barnehagen i Vikvarvet Vurderere Tirsdag 26. oktober på barnehagen i Øverbygda Presentasjon og omvisning Styrer Styrer introduserer vurdererne Observasjon på Krekling (småbarn) Vurderere Observasjon på Turte (storbarn) Vurderere Samtale med barn gr. 3(3 jenter) Vurderere Lunsj Samtale med personalet på Krekling Vurderere Samtale med personalet på Turte Vurderere Samtale med barn- gr. 4 (4 jenter) Vurderere Samtale med styrerne Etterarbeid Vurderere Onsdag 27. oktober Observasjon etter behov/etterarbeid Vurderere Lunsj Observasjon etter behov/etterarbeid Vurderere Samtale med styrer Etterarbeid Torsdag 28. oktober Rapport ferdigstilles Vurderere Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

9 Fremlegging av forslag til rapport for styrerne, på barnehagen i Vikvarvet Personalmøte / framlegging av rapport for personalet på barnehagen i Vikvarvet Vurderere Vurderere. 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant informasjon til vurdererne. Fakta om barnehagen og årsplaner. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Vurdererne har utarbeidet et forslag til et glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver, og barnehagens planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet og godkjent av barnehagen. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp i samtaler med barn, personale, ledelse og FAU. Observasjon/observasjonsguider Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se de voksnes samhandling med barn gjennom barnehagedagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

10 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Generell innledning: Hva er det beste med barnehagen? At den finnes! Uteområdet er bra. Personalet er fantasisk, de er fleksible og tar barnas perspektiv. På Vikvarvet er der et herlig inneområde og Øverbygda har et supert uteområde. Uteområdene oppleves trygge for barna. De voksne kjenner barna kjempegodt og mye positivt har skjedd denne høsten. Personalet er fleksible forhold til barnas interesser. Kjemien blant de ansatte og trivselen mellom dem er god og vikarene er stabile. Vi som vurderer kan bare underskrive på denne fantastiske tilbakemeldingen fra foreldrene. Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen arbeider med samhandling Vi ser at barnehagens årsplan og avdelingenes årsplan sier noe om hvordan barnehagen arbeider med samhandling innenfor fokusområdet. I forhold til barnehagens arbeid med grunnsyn og samhandling, arbeider de med å finne felles mål, knyttet til dagsrytmen, og metoder for å nå disse målene. Småbarnsavdelingene har allerede laget seg målsettinger for samhandling mellom voksen-barn. Foreldrene bekrefter at samhandling er beskrevet i alle årsplaner. Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Vi ser at barnehagens planer samsvarer med praksis. Vi har observert god samhandling mellom voksne og barn som kommer til uttrykk gjennom blikkontakt, handling og verbal kommunikasjon. Tegn: Ledelsen setter av tid for at personalet sammen kan drøfte begrepet samhandling mellom barn og voksne I samtale med styrere og personale bekreftes det at det arbeides med samhandling på personalmøter og avdelingsmøter. Tegn: Barnehagen har et felles syn på voksnes samhandling med barn Vi opplevde voksne som var imøtekommende og behandlet barna respektfullt. De hadde fokus på og nærhet til barna. Dette bærer preg av at de voksne har en felles forståelse innenfor Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

11 fokusområdet. Alle voksne gir uttrykk for at god kommunikasjon og det å lytte til barna er viktig innenfor samhandling. En av personalet sier; Vi skal være engasjerte og vise innlevelse. Vi skal ikke snakke over hodet på barnet. Tegn: Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis og oppnådde resultat Det er utarbeidet skjema for halvårsevaluering i forhold til rammeplanens fagområder. Disse dokumenterer hva barnehagen har gjort og hva de kan arbeide videre med. I samtale gir personalet uttrykk for at de vurderer praksisen sin i møter og i det daglige. Vi opplever et personale som er samkjørt og trygge på hverandre, noe som gjør det enkelt å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger og å dra lærdom av hverandres synspunkter. Kriterium: 2. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Vi opplever et tilgjengelig og engasjert personale som fordeler seg og sitter på golvet i nær samhandling med barn. De voksne er aktivt tilstede i barnas aktiviteter og lek både inne og ute. Ledelsen gir uttrykk for at personalet er veldig forskjellig, men at de utfyller hverandre på en god måte. En i personalgruppa sier; Det går ikke at vi ikke leker med barna, de er helt avhengige av oss voksne. Foreldrene sier at personalet på småbarnsavdelingene er flinke til å leke og at de er blitt mye bedre på storbarnsavdelingene i høst. Barna sier at de voksne leker litt og noen er usikker på om de ønsker at de voksne skal leke med dem. Barna sa; De lekte Bukkene Bruse ute med oss i dag. Inne leker de voksne duplo og perler. Tegn: Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte Vi så rolige, blide voksne som bekreftet barna på en respektfull måte og som lot barna utfolde seg selvstendig i ulike aktiviteter. Foreldrene sier at personalet er flinke til å lytte til barna. Personalet gir uttrykk for at de bekrefter barna i forhold til omsorgssituasjoner når det dreier seg om å gi trøst og å bekrefte deres gledesytringer. Dette får de til ved å ha god organisering og voksentetthet. Tegn: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer de Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

12 Vi så voksne som undret seg sammen med barn i ulike situasjoner; i lesestund, ved datamaskinen og i spillsituasjon med de eldste. Via kroppsspråk, mimikk og tale kommuniserte de voksne med de yngste barna om lekene de viste interesse for. Personalet sier; Vi må ikke gi barna våre svar, men heller komme med motspørsmål og filosofere. Foreldrene sier at personalet er flinke til å snakke med barna og ta barnas perspektiv. Tegn: Personalet har en felles oppfatning av hvordan de skal håndtere konfliktsituasjoner Vi opplever at ansatte behandler barna på samme måte når det er tilløp til konfliktsituasjoner. De er i forkant, er tydelige, har blikkontakt, og forklarer barna. Personalet bruker programmet: Trygge barn og benytter metoden inngripen i konfliktsituasjoner Kriterium: 3. Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd Tegn: Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen Vi så barnas produkter på veggene. Barna fikk mulighet til å påvirke hvor de ville leke, og hva de ville leke med. Barna hadde mulighet til å besøke hverandres avdelinger. Vi så at barna var aktive deltakere. Både ledelsen og personalet sier at det er rom i hverdagen for å ta imot barnas innspill, som kan føre til ulike prosjekter. Barna gir uttrykk for delaktighet i ulike situasjoner. Vi spurte: Dekker dere på bordet: Nei, vi dekker bare på maten. Et annet barn fortalte: Jeg måtte ta over på Krekling og passe ungene når de voksne hadde det travelt - det var slitsomt!. Tegn: Miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling Barnehagen har ulike grupperom, mange leker og materiell som fremmer samhandling. Personalet deler barna bevisst i små grupper noe som bidrar til et nært samspill mellom voksne og barn. Vi så et personale som var tilgjengelig på golvet og fordelte seg der barna var. På det ene huset var det trangt, men personalet utnyttet den plassen de hadde på en god måte. Foreldrene ga uttrykk for at de var svært fornøyd med barnehagens fysiske miljø både ute og inne. De berømmet personale for den positive utviklingen og deres innsats. Barna ga uttrykk for at de likte spesielt godt å leke på hjørnerommet, i garderoben med ringer og disse, på grupperom og lek med dyr. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

13 Tegn: Barn som trenger hjelp og støtte i det sosiale samspillet, får veiledning og hjelp I dette arbeidet bruker barnehagen Trygge barn programmet, Kala (kartlegging av lekeatferd), lekegrupper rundt enkeltbarn, og drøfter saker i ressursteam for å få råd utenfra. I tillegg har de et nært samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste. Tegn: Barna viser glede over å være i barnehagen Vi så rolige, blide, aktive barn i lek og samspill. Vi opplevde mye smil og latter, og barn som sprang personale i møte. Det var tydelig at barna trivdes, noe foreldrene ga sterkt uttrykk for. Barna sier: Vi har det bra og flire mye, tuller og tøyser med de voksne og skremmer dem. Kriterium: 4. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert, og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Tegn: Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage Barnehagen har ulike måter for utveksling av informasjon: Daglig kontakt i hente- og bringesituasjonen, oppslag med Dagen i dag, månedsplaner og månedsbrev. Digitale billedrammer viser den daglige aktiviteten. I tillegg har de foreldrekaffe, foreldresamtaler og foreldremøter. Både personalet og foreldre tar kontakt pr. telefon hvis det er nødvendig. Foreldrene bekrefter at de får god informasjon fra de ansatte. Ledelsen sier at informasjon blir lagt ut på hjemmesida til barnehagen, ellers i barnas posthyller. Barna sier: Når vi blir hentet forteller de voksne det, eller gir beskjed i hyllen vår. Tegn: Samhandling mellom barn og personale er tema i foreldresamtaler og foreldremøter Foreldrene sier at de har fått god informasjon om samhandling på foreldremøter. Tegn: Personalet møter barn og foreldre med respekt Tegn: Personalet er åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre. Vi så at barn og foreldre fikk en respektfull behandling. Foreldrene legger vekt på at det er godt å bli møtt av en kjent voksen. Vi observerte at foreldre fikk anledning til å være inne på Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

14 avdelinga sammen med barnet om morgenen og så et personale som var blide, inkluderende og imøtekommende. 9 Barnehagen sine utviklingsområder Generell innledning: Barnehagens planer og praksis viser at det jobbes godt innenfor temaet samhandling. Planene har faglig tyngde og er knyttet nært opp til rammeplanens fagområder. Personalet trives godt sammen og viser stort engasjement i arbeidet innenfor vurderingsområdet. Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Tegn: Ledelsen setter av tid for at personalet sammen kan drøfte begrepet samhandling mellom barn og voksne Det er ingen sikring på at dette følges opp, slik at progresjon i arbeidet ivaretas. Tegn: Barnehagen har et felles syn på voksnes samhandling med barn Samhandling beskrives noe ulikt i årsplanene og viser at personalet har forskjellig tolkning av begrepet. Vi ser at personalet gjør mye likt, men de gir uttrykk for at de enda ikke har en felles forståelse av begrepet samhandling. Tegn: Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis og oppnådde resultat Halvårsevalueringen fanger ikke opp barnehagens arbeid med samhandling. Vi har ikke system for å skrive dette ned, sier personalet og ledelse. Kriterium: 2. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

15 Vi har sett voksne sammen med barn stort sett bare i organiserte aktiviteter. På småbarnsavdelingene har vi sett personalet i rollelek med barna. Vi opplever at ikke alle i personalgruppa er like fortrolige med å leke. Ledelsen bekrefter at personalet har noe ulikt syn på nytteverdien av å delta i lekegrupper. De voksne sier at de har større nærhet til barna i leken inne enn ute. Når vi spør barna om de voksne leker, sier de; Nei, de snakker sammen, Ute leker de ikke, men de skubber i oss fart på dissa, Inne leker de voksne duplo og perler. Tegn: Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte Foreldrene sier at barn ikke alltid blir hørt i forbindelse med av og påkledning. De mener at personalet kan være mer lydhør når barn gir uttrykk for at de er for varm eller kald. Tegn: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Vi opplever et personale som stort sett under seg og utfordrer barna i omsorgssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter og kanskje i mindre grad opptrer som utforskende voksne i møte med barns nye erfaringer. Vi så et barn som ønsket å finne ut mer om lokomotiv. Den voksne lurte på hvilke forestillinger barnet hadde om lokomotiv fra før, men vedkommende undersøkte ikke dette. Kriterium: 3. Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Tegn: Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen Barna har ulik oppfatning av sin medvirking i barnehagens hverdag: Noen ganger får vi lov, andre ganger ikke. Vi så en god del bord og stoler, og leker og spill plassert høyt oppe. I garderoben var barnas knagger og hyller plassert slik at barna måtte være avhengig av hjelp fra de voksne. En del av barnas uttrykk bilder og andre produkter hang i voksenhøyde. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

16 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Kvalitetssikring Alle avdelingene har skrevet egne årsplaner og beskrevet vurderingsområdet. De har litt ulik beskrivelse av de voksnes samhandling med barn, noen avdelinger har formulert mål, andre ikke. Vi foreslår at barnehagen samler seg om en felles definisjon og formulerer felles mål innenfor vurderingsområdet. Det er også viktig at ledelsen tar ansvar for å sette av tid slik at personalet kan få reflektert og samle seg om en felles forståelse. Barnehagen kan også se på hvordan de skal evaluere arbeidet innen vurderingsområdet, og eventuelt kan skjema for halvårsevaluering tilpasses. Leken Leken er barnets viktigste læringsarena. I barnehagens årsplaner står det at Personalet må være tilgjengelig for å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Videre står det: Personalet skal støtte, inspirere og oppmuntre barna i leken, og samtidlig være delaktige så vel inne som ute. Barnehagens rom og flotte uteområder innbyr til rollelek. Vi har sett voksne i god rollelek med barn, men vi foreslår at personalet kan utnytte dette ytterligere og bli enda mer deltakende i barnas rollelek. God rollelek har stor betydning for samhandling. Bevisste voksnes tilstedeværelse i barns lek er viktig for hva barn lærer og hvordan de utvikler seg. For å finne ut hva som virkelig skjer i leken må voksne inn og se. Barns medvirkning Barnehagens planer viser stor fokus på voksenrollen - hvordan de voksne opptrer overfor barn. Barnehagen kan arbeide med barneperspektivet kontra voksenrollen og drøfte sitt barnesyn og sin forståelse av barns medvirkning. På storavdelingene har vi sett at de har mest fokus på barns medvirkning i tilrettelagte aktiviteter. Når det legges planer er det viktig å finne ut hvordan barn betrakter verden og om dere som voksne er interessert i å vite det. Kunnskap om dette er grunnleggende for å gi barna reell medvirking. Vi foreslår at personalet skriver praksisfortellinger om samhandling/barns medvirkning som de kan reflektere rundt sammen. Vi henviser til Nuria Moes spørsmål til refleksjon. - Hvilket syn har jeg på barna som er rundt meg? F.eks i forhold til et barn som fryser? - Behandler jeg barna som subjekt? Hva med barnas egen vilje? - Hvordan tar jeg imot et barns uttrykk? Hva gjør jeg med det? - Oppfatter barnet at jeg er åpen for dets medvirking? Vet de om min sensur? Barnehagen har flotte rom og et spennende lekemiljø. Vi har hørt at personalet har vært på kurs i forbindelse med barnehagens rom. Men vi oppfordrer personalet til å gå ned på kne og prøve å se rommene fra barnas perspektiv. Dette kan være en rettesnor i arbeidet med å Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

17 tilrettelegge enda mer for at barna kan få være aktive deltakere og Klare sjøl i hverdagen. (Eli Torbergson). Medforskende voksne Vi har sett et personale som undrer seg og utfordrer barna i omsorgssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter sammen med barn. For å kunne opptre som medforskende voksne i møte med barnas undring og nye erfaringer, for eksempel i et prosjektarbeid, er det viktig å stille spørsmålene: - Hva er barnet nysgjerrig på å vite? - Hvilke forestillinger har barnet fra før? - Hva er jeg som voksen nysgjerrig på å vite? Takk for oss! Vi er blitt svært godt mottatt og tatt vare på i Vikvarvet og Øverbygda barnehage og har følt oss velkommen. Alt har vært lagt til rette slik at vi har kunnet utføre oppdraget vårt, og besøkene inne på avdelingene har vært preget av smil, glede og mye latter. Vi har møtt samarbeidsvillige, trivelige og imøtekommende voksne, barn og foreldre. Som vurderere har vi også fått et spektakulært møte med Selbu og føler vi har sett mye av bygda i allslags vær. Dere har sørget for god forpleining og vi har ikke manglet noe. Det har vært et spennende og lærerikt møte med en flott barnehage og vi takker for oss og ønsker dere lykke til i det videre arbeidet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

18 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. 12 Vedlegg Samtale med styrer Samtale med ansatte Mal for barnesamtaler Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte Observasjonsguide Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

19 Samtale med styrer Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Viser planer hvordan barnehagen arbeider med samhandling? Er det samsvar mellom planer og praksis? Er det satt av tid for at dere sammen drøfter begrepet samhandling mellom barn og voksne? Hvordan gjøres det? Hva er deres syn på voksnes samhandling med barn? Hvilke rutiner har barnehagen for å vurdere egen praksis og oppnådde resultat? Hvordan bruker dere evaluering og oppnådde resultat i videre arbeid og planlegging? Kriterium: 2. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen På hvilken måte er personalet tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne? Undrer personalet seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? Gi eksempler? På hvilken måte anerkjenner og bekrefter personalet barnas inntrykk og utrykk? Hvordan hjelper personalet barna til å finne konstruktive løsninger i konfliktsituasjoner? Kriterium: 3. Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede mestring og følelse av egenverd Hvordan legger dere til rette for at barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen? Hvordan innbyr det fysiske miljøet til samhandling? På hvilken måte får barn som strever i det sosiale samspillet veiledning og hjelp? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

20 Kriterium: 4. Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett, respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Hvilke rutiner har dere for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage? Er samhandling mellom barn og personale et tema i foreldresamtaler og foreldremøter? Fortell. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

21 Samtale med ansatte Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Viser planer hvordan barnehagen arbeider med samhandling? Er det samsvar mellom planer og praksis? Er det satt av tid for at dere sammen drøfter begrepet samhandling mellom barn og voksne? Hvordan gjøres det? Hva er deres syn på voksnes samhandling med barn? Hvilke rutiner har barnehagen for å vurdere egen praksis og oppnådde resultat? Kriterium: 2. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen På hvilken måte er personalet tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne? Undrer personalet seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? Gi eksempler? På hvilken måte anerkjenner og bekrefter personalet barnas inntrykk og utrykk? Hvordan hjelper dere barna i konfliktsituasjoner for å finne konstruktive løsninger? Kriterium: 3. Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd Hvordan legger dere til rette for at barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen? Hvordan innbyr det fysiske miljøet til samhandling? På hvilken måte får barn som strever i det sosiale samspillet veiledning og hjelp? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

22 Kriterium: 4. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Hvilke rutiner finnes for utveksling av informasjon mellom hjem og barnehage? Er samhandling mellom barn og personale et tema i foreldresamtaler og foreldremøter? Fortell. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

23 Samtale med barn Kriterium: 1. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen Hva er bra med din barnehage? Leker de voksne med dere? Gjør alle voksne det? Leker de med dere både inne og ute? Hva gjør de voksne i barnehagen når dere krangler og er uenige? Gjør alle det samme? Snakker de voksne med dere om hvordan dere skal være mot hverandre? Gjør alle voksne det? Kriterium: Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd Når du forteller de voksne i barnehagen hva du tenker på og har lyst til å gjøre i barnehagen, hva gjør de voksne da? Synes de voksne det er greit at du er med å velge/bestemme hva dere skal gjøre i barnehagen? Får alle barna være med å velge/bestemme? Hvor i barnehagen liker du å leke med vennene dine? Er det noen plasser du ikke liker å leke? Fortell Hva gjør dere hvis dere ikke får være med i leken? Fortell Hvordan har dere det i barnehagen? Flire dokk mye? Tuller og tøyser dere mye sammen med de voksne? Kriterium: Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Hvordan får mamma og pappa vite hva dere har holdt på med og hvordan dere har hatt det i barnehagen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

24 Spørsmål til foresatte Kriterium Finner dere igjen i planverk hvordan barnehagen arbeider med samhandling? Kriterium Opplever dere at personale er tilgjengelige og deltar i lek og andre aktiviteter sammen med barna både ute og inne? På hvilken måte. 3. Opplever dere at barnas innspill blir tatt på alvor? Eksempler 4. Har dere inntrykk av at personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? Utdyp 5. Opplever dere at personalet hjelper barna å finne konstruktive løsninger i lek og konfliktsituasjoner? Utdyp Kriterium Hvordan synes dere det fysiske miljøet i barnehagen innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling? 7. Hvordan støtter og hjelper barnehagen barna i det sosiale samspillet? 8. Hvordan opplever dere at barna trives i barnehagen? Kriterium Hvordan er rutinene for utveksling av informasjon og tilbakemelding mellom hjem og barnehage? 10. Er samhandling et tema i foreldresamtaler og på foreldremøter? 11. Hvordan blir dere og barna møtt av personalet? 12. Er det noe dere mener barnehagen kan bli bedre på? 13. Hva er det beste med barnehagen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

25 Observasjonsguide: Hvor: Når: Tegn på god praksis 1. Barnehagen er en lærende organisasjon. Barnehagens planer viser hvordan barnehagen arbeider med samhandling. Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Barnehagen har et felles syn på voksnes samhandling med barn. Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis og oppnådde resultat. 2. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne. Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte. Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Personalet har en felles oppfatning av hvordan de skal håndtere konfliktsituasjoner 3. Barnehages omsorg og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen Miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling Barn som trenger hjelp og støtte i det sosiale samspillet, får veiledning og hjelp Barna viser glede over å være i barnehagen. 4. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. ( Rammeplan pkt. 1.6 s.15) Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage Personalet møter barn og foreldre med respekt. Personalet er åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-