Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Lønset skole, Oppdal kommune Vurderingsområde: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

4 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

5 2 Om skolen Visjon: Trivsel, kunnskap og miljø Fakta om skolen: Lønset skole ligger ved riksvei 70 fra Oppdal mot Sunndalsøra - ca 22 km fra Oppdal sentrum. Skolen ligger i et flerbrukshus som rommer skole, folkebibliotek, barnehage, peisestue og samfunnshus. Like ved skolen ligger det også eldreboliger som er inkludert i OASE-prosjektet ved Lønset. Lønset skole er en fådelt barneskole, trinn i Oppdal kommune. Skoleåret har skolen 28 elever og er 3-delt. Det er elever på alle trinn. Skolen sto ferdig som ny i I 2001 tok skolen i bruk et nybygg samt restaurert gammelbygg som ble åpnet av Kronprinsesse Mette Marit. Det er 6,1 årsverk ved skolen fordelt på 11 ansatte. Gruppene for kontaktlærerne er trinn, trinn og trinn. I basisfagene er det en annen inndeling. Skolen har egen spespedkoordinator. Av uteareal har skolen en ballbinge, klatrestativ av ny dato, gapahukområde, og furuskog bak skolen. I tilknytning til ballbingen har skolen en idrettsplass. Barnehagen disponerer også utearealet. Elevenes skoledag starter kl og slutter kl (Alle dager unntatt onsdager da skolen slutter kl ) trinn har fri hver onsdag. Det er SFO etter skoleslutt til kl mandag, tirsdag og torsdag. Hver torsdag er det OASE-økt. Elevene og barnehagebarna er da blandet i grupper og gis opplæring i ulike fagfelt (praktiske fagområder). Annenhver torsdag er det bok-kafé med bokutlån. Det er elever som har ansvaret for. 3 Vurderingsområde Lønset skole har bedt om vurdering på følgende område: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn Bakgrunn/prosessen for valg av område: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

6 Fra høsten 2009 starter skolen et opplegg med egen lese- og mattetrapp på alle nivå. Dette for å nå delmål 6.2 i virksomhetsplanen. 6.2 i Virksomhetsplan Lønset skole 2009 Alle barn og unge skal få grunnskoleopplæring av høy kvalitet i funksjonelle og miljømessig gode lokaler. Opplæringen skal gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet. Elevenes skolehverdag skal være preget av trygghet og trivsel. 6.2 B i skolens tiltaksplan: Lærerne gir tilpasset opplæring ved å variere organiseringsformer i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler i forhold til læringsmålene. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjent av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

7 Kriterium Skolen driver tilpasset opplæring innenfor leseopplæringa Oppl.l.l: 1-2 og 9-2, samt kapittel 5 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing Oppl.l.l: 1-2 og forskriften 3-1 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Lærernes undervisning utvikler leselyst og leseglede hos elevene Oppl.l.l: 10-1 Læreplanverket: Norsk, formål med faget Læringsplakaten Leseopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Oppl.l.l: 1-2 Forskrift 3-2 Læringsplakaten GLANSBILDE FOR LØNSET SKOLE, OPPDAL KOMMUNE Tema: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn Tegn på god praksis Skolen har en plan som sikrer at elevene får systematisk opplæring i lesing Skolen har plan for kartlegging og system for oppfølging av elevenes leseferdighet Elevene får lese og tolkningsoppgaver i ulike fag som stemmer med leseferdigheten deres Det er god tilgang på bøker og annet lesemateriell tilpassa elevenes leseferdighet Elevene får jevnlig leselekser tilpasset elevens nivå Innredning og møblering innbyr til leselyst Læringsmålene i leseferdighet er for elevene kjente, konkrete og målbare Det er visuell læringsstøtte på veggene i klasserommet Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen og andres måloppnåelse og leseferdighet Elevene lærer å bruke ulike lesestrategier Elevene har tilgang til aktuelt tilleggsmateriell (som f.eks lesespill og PC med dataprogram og internettilgang) Elevene reflekterer og presenterer jevnlig, både muntlig og skriftlig, over det de leser Elevene har jevnlig mulighet til å låne bøker under veiledning av lærer Lærerne har formell kompetanse og oppdateres jevnlig i leseopplæring Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur Lærerne gir tydelig rettledning når elevene leser, oppmuntrer og gir elevene tro på egne evner Faglærerne kjenner elevenes leseferdighet og legger til rette for lese og tolkningsoppgaver i ulike fag Det blir satt av tid hver dag til lesing Voksne leser for elevene og presenterer nye bøker Skolen legger til rette for besøk og samarbeid med forfattere og ressurspersoner i lokalmiljøet Lærere og elever får opplæring i bruk av biblioteket De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa Leseopplæringa er et aktuelt tema i elev- foreldrekonferansene De foresatte kjenner læringsmålene i lesing De foresatte har lært om arbeidsmåter og lesestrategier som brukes i skolen og har fått opplæring i hvordan de kan hjelpe barnet De foresatte blir orientert om resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og hvordan resultatene følges opp Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

8 Skolen som en lærende organisasjon Stortingsmelding 16 Strategihefte utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Skolen har et system/plan for leseopplæringa hvor læringsmål er brutt ned og konkretisert. Planen inneholder plan for kartlegging og evaluering av egen praksis innenfor leseopplæringa Det er satt av tid til at lærerne kan samarbeide om leseopplæringa på tvers av trinn og har en kultur for deling av ideer og erfaringer Skolen har et system som sikrer overføring av informasjon om elever når andre lærere overtar gruppa/elever Skolen har et system for bearbeiding av resultat av kartlegging og nasjonale prøver Kartlegging fører til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov Skolen sikrer at kompetanse i leseopplæring følges opp og videreføres Skolen setter av ressurser til innkjøp av bøker til biblioteket 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Eksterne deltakere Helle Vollan fra Malvik og Signy Ramsem fra Rennebu Som hospitanter: Brynhild Strøm Nilssen fra Roan og Rune Hagen fra Bjugn 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og div informasjonsarbeid og oppsummeringer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

9 Framdriftplan Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene 1. Melde inn vurderingsområde rektor mai 1. mai 13. juni 16. juni Uke 36 Uke 39 Uke 40 Uke 40 Uke 42 Uke 43 Overlevering av dokumentasjon Valg av vurderere Utarbeidelse av glansbilde Godkjenning og tilbakemelding av glansbilde Utsendelse av påstandsskjema Utfylling og returnering av påstandskjema Skissere innhold for vurderingsuka rektor vurderergruppa vurdererne rektor vurdererne rektor/kontaktlærere vurdererne Skolen lager en plan for rektor vurderingsuka Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag Kl Møte med lærere Kl Møte med rektor Morgensamling med Bergljot Observasjon trinn drar kl på kino Observasjon Norsk trinn Observasjon Matematikk 6.-7.trinn Pause med mat Samtaler Trinn trinn Pause Samtaler Trinn + lærer Tirsdag Observasjon 4.-7.trinn - norsk Observasjon 1.trinn Samtaler med elever Fysak + pause med mat Observasjon Trinn norsk Observasjon trinn samf Pause Samtaler Lærere Onsdag bare trinn på skolen Observasjon trinn norsk Observasjon trinn matematikk Fysak + pause med mat Observasjoner samtaler? trinn naturfag trinn mat og helse Samtaler Lærere Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

10 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

11 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Skolen driver tilpasset opplæring innenfor leseopplæringa Tegn: Skolen har en plan som sikrer at elevene får systematisk opplæring i lesing Hva vi så: Det er utarbeidet en omfattende og god lokal læreplan i norsk for Oppdalsskolene som er styrende for leseopplæringa i Oppdal kommune. I undervisning har vi sett eksempler på at denne læreplanen er tatt i bruk i praksis. Tegn: Elevene får lese og tolkningsoppgaver i ulike fag som stemmer med leseferdigheten deres Det er god tilgang på bøker og annet lesemateriell tilpassa elevenes leseferdighet Elevene får jevnlig leselekser tilpasset elevens nivå Hva vi så: Vi har sett elever som har fått lesestoff tilpassa deres leseferdighet i både mengde og vanskegrad. I samtaler med elevene og foreldre og gjennom påstandsskjema blir dette bekreftet. Biblioteket er plassert nært undervisningsarealer, og tilpassa lesemateriell er tilgjengelig både i biblioteket og undervisningsrom for trinn. Elevene sier i samtalen at de får jevnlig låne seg bøker. Alle elever sier de har jevnlig leselekse, noe ukeplaner og påstandsskjema også bekrefter. I samtalen med elevene kommer det fram at leseleksene er tilpasset den enkelte elev. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

12 Kriterium: Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing Tegn: Elevene har tilgang til aktuelt tilleggsmateriell (som f.eks lesespill og PC med dataprogram og internettilgang) Hva vi så: Vi har sett at skolen er godt utrustet med datamaskiner som er lett tilgjengelige. Det er 16 bærbare fordelt på 28 elever. De har trådløs nettilgang, lenker og program knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Det er utarbeidet en god og konkret IKT-plan for Lønset skole. Både elever, foreldre og lærere bruker Fronter aktivt i lekse- og responsarbeid og som kommunikasjon mellom hjem og skole. Tegn: Elevene reflekterer og presenterer jevnlig, både muntlig og skriftlig, over det de leser Hva vi så: Vi har sett elever samtale med hverandre og med voksne om innholdet i felles og individuelt lest litteratur. I samtale med elevene blir vi informert om skolens system for bokanmeldelser. Elevene oppmuntres til å låne og lese bøker og til å skrive bokanmeldelse etter endt lesing. Bokanmeldelsen legges i en boks ved biblioteket. Hver måned trekkes månedens bokanmeldelse, vinneren presenterer boka og får en boksjekk på kr 200,-. Ved en senere anledning får denne eleven vise fram boka han har kjøpt og fortelle om innholdet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

13 Kriterium: Lærerne si undervisning utvikler leselyst og leseglede hos elevene Tegn: Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur Det blir satt av tid hver dag til lesing Voksne leser for elevene og presenterer nye bøker Hva vi så: Vi har sett god formidling av ulike typer litteratur. Vi har sett dyktige og engasjerte lærere som er gode rollemodeller. En del av formidlinga skjer ved høytlesning mens barna spiser. Påstandsskjema og samtaler med elever og lærere viser at elevene leser i ett eller flere fag hver dag og har leselekse en eller flere dager pr. uke. De har lesesiesta to til tre dager for uka der elevene får lese i individuelle bøker. Vi har sett et rolig og godt læringsmiljø, noe som gjør lesesiestaen til en fin og populær aktivitet for elevene. Vi ser høy grad av leselyst og leseglede. Det gjelder alle elever, uavhengig av kjønn og alder. Skolen har skapt et miljø hvor boka og lesing står sentralt, og det er laget gode rammer og rutiner rundt leseopplevelsen. Elevene gir uttrykk for at de liker å lese og å bli lest for. Samtaler med lærerne underbygger dette. Systematisk veiledning og oppfølging av leselekse på de lavere trinn, mindre systematikk på dette området på de høyere trinn. Kriterium: Leseopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Tegn: De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

14 Leseopplæringa er et aktuelt tema i elev- foreldrekonferansene De foresatte blir orientert om resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og hvordan resultatene følges opp Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Hva vi så: Påstandsskjemaene og samtalen med foreldrene gir oss god tilbakemelding på at foreldre er i stand til å gi barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa. Skolen har gjennom foreldremøter og foreldrekonferanser gitt orientering om leseopplæringa. Foreldrene sier de kjenner elevens leseferdighet. Noen foreldre sier de er blitt ekstra godt informert i forbindelse med lesekurs som eleven har deltatt på. Foreldrene blir orientert om resultat av kartlegginger og nasjonale prøver på foreldrekonferanser og blir orientert om prosjekter skolen setter i gang for å motivere elevene i lesing. Foreldrene sier det er viktig at de blir orientert om og blir delaktige i leseopplæringa. Foreldrene uttrykker lav terskel for å ta kontakt med skolen. Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Tegn: Kartlegging fører til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov Hva vi så: Skolen har på bakgrunn av resultat av kartleggingsprøver kjørt lesekurs. Dette har bidratt til økt leseferdighet og større motivasjon for lesing. Elever, foreldre og lærere gir uttrykk for at lesekurset har bidratt til stor forbedring av leseferdighet til de av elevene som har deltatt. En av foreldrene sa: Jeg har sett stor endring i forbindelse med lesekurset. Det har virket svært motiverende, og forbedringen både i lesing og skriving har vært stor. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

15 Tegn: Skolen setter av ressurser til innkjøp av bøker til biblioteket Skolen legger til rette for besøk og samarbeid med forfattere og ressurspersoner i lokalmiljøet (Tilhører kriteriet Lærerne si undervisning utvikler leselyst og leseglede hos elevene ) Hva vi så: Vi ser et bibliotek som er ryddig, oppdatert, innholdsrikt og systematisk organisert, slik at det er lett for elevene å finne fram. (Fargekoder og alfabetisk ordnet.) Det er en god tilvekst av bøker i biblioteket. Elevene uttaler at det er mange bøker å velge mellom, bøker som fenger. Det er enkelt å komme med ønsker om nye bøker og eventuelt få låne fra andre bibliotek. De voksne i skolen påpeker et godt samarbeid mellom skoleog folkebibliotek. Lærerne framhever også en dyktig og engasjert bibliotekar. Annenhver torsdag arrangeres det bok-kafé hvor lokalbefolkningen inviteres til sosialt samvær og underholdning av elevene, kaffesalg, bokprat og boklån. Elevene er gitt ansvar i forhold til bok-kaféen. Vi har hørt at skolen legger til rette for forfatterbesøk. En elev uttalte følgende: Vi hadde besøk av ei dame som hadde skrevet Monstertante. Hun fortalte og leste litt fra den. Tror at alle elevene på skolen leste den etterpå. Vi har hatt masse besøk. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

16 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Skolen driver tilpasset opplæring innenfor leseopplæringa Tegn: Skolen har plan for kartlegging og system for oppfølging av elevenes leseferdighet Hva vi så: Skolene i Oppdal har en plan for kartlegging, og Lønset skole har rutiner for oppfølging, men vi har ikke sett noen plan for systematisk oppfølging av kartleggingsresultat. Kriterium: Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing Tegn: Læringsmålene i leseferdighet er for elevene kjente, konkrete og målbare Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen og andres måloppnåelse og leseferdighet Hva vi så: På ukeplaner for trinn ser vi læringsmål, men ingen som er knyttet til leseferdighet. Elevene sier at de ikke kjenner til sine læringsmål og ståsted i lesing, men noen elever har satt egne mål. Elever med spesielle behov uttrykker at de har egne læringsmål knyttet mot leseferdighet. I samtale med lærere kommer det fram at opplæring i egenvurdering og vurdering av medelevers ferdigheter ikke er godt nok ivaretatt. Elever sier at de får mulighet til å vurdere hverandres framføring av foredrag og presentasjoner. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

17 Vi har ikke observert elever som vurderer egen og andres måloppnåelse. Dette blir selvsagt vanskelig når det ikke foreligger konkrete læringsmål i lesing. Elevene ønsker mer tilbakemelding og respons på leseferdighetene sine. Opplæringa skal medverke til å gjere elevane medvitne om kva dei har lært, og kva dei må lære for å nå måla. (Oppl.l. 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) Konstruktiv og konkret respons og veiledning er viktig for å styrke motivasjon og utvikling i lesing. Lærerne er viktige rollemodeller i det å gi respons, det er nødvendig med klare føringer på hva responsen skal fokusere på. Tegn: Elevene lærer å bruke ulike lesestrategier Hva vi så: Elevene på 6. og 7. trinn bruker lesestrategier som nærlesing, punktlesing, skumlesing og letelesing. Det går fram av samtaler at opplæring i lesestrategier ikke begynner før på 6. og 7. trinn, selv om den lokale læreplanen tilsier noe annet. Lese- og læringsstrategier går over i hverandre, og skolen har ingen plan for innlæring av læringsstrategier der lesestrategier inngår. Lærerne uttaler følgende: Det er ganske tilfeldig når det gjelder innlæring av læringsstrategier. Det burde kanskje være en plan for læringsstrategier. Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane bruker for å organisere si eiga læring. Dette er strategiar for å planleggje, gjennomføre og vurdere eige arbeid for å nå nasjonalt fastsette kompetansemål. Det inneber også refleksjon over nyvunnen kunnskap og bruk av den i nye situasjonar. Gode læringsstrategiar fremmar motivasjonen for læring og evna til å løyse vanskelege oppgåver, også i vidare utdanning, arbeid og fritid. (Oppl.l. 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) Lesing er en grunnleggende ferdighet og skal ha en sentral plass i alle fag. Læringsstrategier er derfor viktig å lære seg for å kunne håndtere ulike tekster og oppgaver i alle fag. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

18 Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Tegn: Det er satt av tid til at lærerne kan samarbeide om leseopplæringa på tvers av trinn og har en kultur for deling av ideer og erfaringer Hva vi så: Lønset skole er en liten skole med 6 lærere. Lærerne sier de samarbeider godt og får utnyttet sine sterke sider. I samtale kommer det fram at man ofte ikke er målrettet nok i utviklingsarbeidet. Følgende sier lærerne selv: Det er avsatt av god tid til samarbeid og utviklingsarbeid, men hvor blir tiden av? Lærerne savner en plan for utviklingsarbeid. Lønset skole har en kultur for deling, men lærerne ønsker et bedre system for kollegaveiledning og kollegalæring. Under samtale med rektor kommer det fram at han støtter det å få satt kollegalæring i system. Vi ser at Lønset skole har jobbet mye med utviklingsarbeid, som f.eks lese- og skrivetrapp, mattetrapp, IKT-plan for Lønset skole. Når vi etterspør, får vi tilbakemelding om at ikke alle har fått et eieforhold til de ulike planene og fått tatt de i bruk i praksis. Lærende organisasjoner kjennetegnes blant annet av fleksibilitet i arbeidsmåter og organisering, og de preges av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. Samhandling med andre kompetansemiljøer og erfaringsspredning mellom kolleger og mellom skoler er avgjørende betydning. Evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som settes og de veivalg som gjøres, er riktige for virksomheten, er grunnleggende egenskaper i lærende Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

19 organisasjoner. Kompetanseutviklingstiltakene bør derfor i stor grad være knyttet til lærernes og instruktørenes daglige praksis, og arbeidsplassen bør brukes aktivt som arena for kompetanseutvikling. (Kap 3.2 Kompetanse - for hvem. Sluttrapport for evaluering av Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen ) Tegn: Skolen har et system som sikrer overføring av informasjon om elever når andre lærere overtar gruppa/elever Hva vi så: Barnehagen og skole ligger vegg i vegg. Ifølge lærerne har de mye å gå på når det gjelder å få til gode overføringsrutiner for barn i barnehagen som skal over i skolen. De synes dette er viktig for å få kjennskap til barnets språk- og begrepslæring. Plan for kartleggingsarbeid i Oppdal kommune legger føringer for at det skal gjennomføres TRAS-registrering i barnehager for barn fra 3 6 år. Rektor og lærere sier det ikke er kultur for deling av dette registreringsresultatet. Lærere ønsker også en mer formell overføring av kunnskap og informasjon om elever til nytilsatte og ved kontaktlærerskifte ved egen skole. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Etter inspirerende og spennende dager på Lønset skole sitter vi igjen med et inntrykk av en skole med fornøyde elever, lærere og foreldre. Lønset skole preges av godt samarbeid og en god tone mellom alle aktørene, stort engasjement omkring elevenes læring og kunnskapsutvikling. Elevene har stort fokus på læring og viser entusiasme i undervisninga. Lese- og skriveopplæringa er uløselig knyttet sammen. Foruten leseopplæring har vi sett gode eksempler på skriveopplæring. Da vi i dette vurderingsoppdraget Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

20 har fått i oppdrag å se på leseopplæringa, kan vi dessverre ikke kommentere gode eksempler på skriveopplæring, selv om dette hadde vært fristende. Skolen framstår som en skole med god kvalitet på det tilbudet som gis i dag. Det er derfor viktig at skolen tar med seg sin gode praksis i det videre utviklingsarbeidet. Vi tillater oss å komme med noen velmente råd og ideer til videre arbeid. Skolen som lærende organisasjon For at Lønset skole skal få utvikle seg mot å være en lærende organisasjon, må man organisere og styre samarbeids- og utviklingsstida etter prinsipper for en lærende organisasjon. Leder bør i større grad ta ledelse og styring over samarbeid- og utviklingstid. Det må lages gode og involverende prosesser med klare mål for arbeidet. Veien og målet må være klart for alle før arbeidet starter. Dette for at alle involverte skal trekke i samme retning og få et eieforhold til produktet. En involvering vil lettere kunne føre til endret praksis. Kollegiet bruker i dag mye tid av samarbeid og utviklingstid til uformelle samtaler og aktiviteter. Kollegalæring satt i system krever formelle møtepunkt. Kollegalæring er et uutnyttet potensiale ved Lønset skole som fordrer en tydelig og strukturert ledelse samt et kollegium som er villig til å imøtekomme dette med en mer formell møtekultur. Sammenheng mellom lokale læreplaner og egenutviklede planer Skolen har utviklet flere egne planer som f.eks lese- og skrivetrappa og IKT-plan. En må sikre at de lokale planer for Oppdal kommune ivaretas i disse planene. Det er lagt ned mye arbeid i lese- og skrivetrappa, men denne må ikke bli statisk, men stadig evalueres og videreutvikles. Begrepet trapp innebærer en progresjon som ikke er knyttet til årstrinn, men som til enhver tid skal vise elevens utvikling og ståsted. Dette gir viktig informasjon både til elev, foreldre og lærer og skal vise en klar vei videre i lese- og skriveopplæringa. Det er viktig når en skal videreutvikle planer at en ivaretar helhet og progresjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

21 Den eksterne skolevurderinga viser at det ikke er laget en egen progresjonsplan for opplæring i læringsstrategier. Lesestrategier bør med fordel være en del av læringsstrategiene. I den lokale læreplanen i norsk for Oppdalsskolene finnes mål for lese- og læringsstrategier allerede fra 1. trinn. Skal lærings/lesestrategier bli et nyttig verktøy for elevene bør innlæringa starte tidlig. Det kan være mulig å bake inn lese- og læringsstrategier i lese- og skrivetrappa. Vurderingsarbeid De nye vurderingsforskriftene stiller en del krav til vurderingsarbeidet i skolen. Forskriften sier: Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Dette er områder skolen må ta tak i. Kravene til vurdering krever at elevene deltar aktivt i vurderingsarbeidet. Det må tas hensyn til elevenes modenhet og ferdigheter, og vurderingskompetanse må utvikles i tråd med dette. Opplæringen må settes i system slik at eleven blir i stand til å drive egenvurdering og responsarbeid. For å sikre at det blir en god underveisvurdering, må eleven gjøres kjent med konkrete og målbare læringsmål og vite noe om kriteriene for måloppnåelse. Kanskje kan kompetansemål for egenvurdering og responsarbeid bli en del av lese- og skrivetrappa. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

22 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

23 12 Vedlegg Påstandsskjema for elever Tema: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn ved Lønset skole. Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på Jeg er: gutt trinn. jente Påstand 3 Helt enig 1. Jeg kjenner mine læringsmål i lesing 2. Jeg får opplæring i å vurdere min egen måloppnåelse 4. Jeg bruker ulike lesestrategier (f.eks skumlesing, nærlesing, letelesing) 5. Når jeg leser et ukjent ord, prøver jeg å finne ut hva det betyr 6. Når jeg ikke skjønner teksten, leser jeg bare videre 7. Jeg får hjelp til å forbedre lesingen min av lærerne 8. Lærerne mine gir meg oppmuntring når jeg leser 9. Jeg leser hver dag på skolen 10. Jeg får leselekse 11. Jeg får hjelp med lesinga hjemme Helt uenig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

24 Påstandsskjema for lærere Tema: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn ved Lønset skole. Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg underviser mest på trinn. Påstand 3 Helt enig 1. Jeg bruker læringstrappa aktivt i forhold til leseopplæringa 2. Jeg gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse 3. Jeg gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere andres leseferdighet 4. Jeg har formell kompetanse i leseopplæring 5. På vår skole deler vi kunnskap og erfaring med hverandre i forhold til leseopplæringa 6. Jeg gir tydelig rettledning når elevene leser 7. Jeg setter av tid til lesing hver dag 8. Jeg følger opp leselekser 9. Jeg legger til rette for at elevene reflekterer og presenterer det de leser 10. Jeg gir elevene lese og tolkningsoppgaver som stemmer med deres leseferdighet i ulike fag 11. Jeg orienterer de foresatte om elevens ståsted og videre arbeid i leseopplæringa 12. Jeg leser jevnlig litteratur av ulik sjanger Helt uenig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

25 Påstandsskjema for foresatte Tema: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn ved Lønset skole. Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg har elev på trinn. Hvis du/dere har flere elever ved skolen, svarer du/dere ut ifra det eldste barnet. Påstand 3 Helt enig 1. Jeg er i stand til å gi barnet nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa 2. Jeg vet mitt barn ståsted i lesing Helt uenig 3. Jeg kjenner læringsmålene i lesing for mitt barn 4. Jeg har kjennskap til arbeidsmåter og lesestrategier som brukes i skolen 5. Vi snakker alltid om leseopplæringa i foreldrekonferansen 6. Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

26 SAMTALE MED FORESATTE PÅ FORELDREMØTE A og B Si noe som er bra med Lønset skole A og B Leseopplæringa blir tatt opp som et tema på foreldrekonferansen Fortell litt om innholdet i dette. A og B Vi gir barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa Hvordan gjør dere dette? - Vi har avklarte oppgaver i leseopplæringa - Hva slags oppgaver får dere? - Får dere noen orientering/opplæring fra skolen om hvordan dere best kan hjelpe barna? A Vi kjenner læringsmålene i lesing A Vi vet noe om arbeidsmåter og lesestrategier, gi noen eksempler B Vi blir orienterte om kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing. Fortell hvordan dette foregår B Hvordan blir resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing fulgt opp? B Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

27 Samtale med elever på 1. og 2. trinn SPØRSMÅL SVAR Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Hva er bra med skolen deres? Hva slags leselekser får dere? - hvor ofte Bruker du data på skolen fortell hvordan du bruker data? Kan du si navnet på noen gøyale bøker du har lest eller læreren har lest høyt. Hvem leser dere for hjemme og på skolen? Snakker dere om det dere har lest? Fortell hva dere gjør på biblioteket Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL SVAR Hva er bra med skolen din? Får du leselekse som du mestrer og hvem gir deg leselekse? Hvor ofte blir du hørt? Hvem hører deg? Fortell hvordan læreren rettleder dere når dere leser Hvordan arbeider du med leseleksa? Får du tid til å lese på skolen? (lesing i alle fag) Får dere fortelle/skrive fra bøker eller andre ting dere leser? Hva slags lesestrategier kjenner dere til? Hvordan er en god leser? Hvordan kan du vite om du er en god leser? Fortell hva du kan gjøre for å bli en bedre leser Læringsmål, hvor kan du finn de? Er læringsmålene konkrete og Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

28 målbare, (lette å forstå og måle)? Har du fått opplæring i hvordan du bruker biblioteket? Hvem har lært deg det? Hvordan bruker dere biblioteket? Bok-kafe Hva gjør du når du møter ord og uttrykk i teksten som du ikke forstår? Gir dere hverandre respons på lesing hvordan? Fortell hvordan dere bruker data på skolen Er det noe annet du har lyst til å fortelle om Lønset skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

29 Samtale med lærere SPØRSMÅL Hva er bra med Lønset skole? Drømmer for skolen SVAR Hva legger dere vekt på når det gjelder leseopplæringa? Hva legger dere vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Fortell om hvordan dere bruker lese-skrivetrappa praktisk i hverdagen Fortell hvordan dere gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen og andres måloppnåelse Si noe om hvordan dere rettleder elevene når de leser og skriver Hvordan jobber dere med leseforståelse Har dere noen tips når det gjelder å følge opp leseleksa? Hvilke læringsstrategier bruker dere i norsk? Hvordan organiserer dere undervisninga slik at flest mulig av elevene får lese hver dag skrive hver dag? Har dere noe system for opplæring/veiledning av foreldregruppa i lese/skriveopplæring Hva slags rutiner har dere på skolen for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre? Hva slags rutiner har dere for å følge opp resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver? Har dere overtakings-møter Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

30 når andre skal overta elever/gruppa? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-

31 Observasjondguide Kriterium Skolen driver tilpasset opplæring innenfor leseopplæringa Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing Lærerne si undervisning utvikler leselyst og leseglede hos elevene Skolen som en lærende organisasjon Tegn på god praksis Skolens ressurser blir utnyttet fleksibelt til det beste for elevene Elevene får lese og tolkningsoppgaver i ulike fag som stemmer med leseferdigheten deres Det er god tilgang på bøker og annet lesemateriell tilpassa elevenes leseferdighet Elevene har steder som innbyr tillesing Læringsmålene er konkrete og målbare Det er visuell læringsstøtte på veggene i klasserommet Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen og andres måloppnåelse og leseferdighet Elevene har tilgang på pc når de trenger det Elevene har tilgang aktuelt tilleggsmateriell (som f.eks lesespill og dataprogram) Elevene reflekterer og presenterer jevnlig, både muntlig og skriftlig, over det de leser Elevene har jevnlig mulighet til å låne bøker Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur Lærerne gir tydelig rettledning når elevene leser Lærerne oppmuntrer og gir elevene tro på egne evner Faglærerne kjenner elevene leseferdighet og legger til rette for tjenlige lese og tolkningsoppgaver i ulike fag Det blir satt av tid hver dag til lesing Elevene får jevnlig leselekser som blir fulgt opp Læreren motiverer og veileder elevene til å låne bøker på biblioteket Voksne leser for elevene og presenterer nye bøker Skolen setter av ressurser til innkjøp av bøker til biblioteket Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /31-