Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole"

Transkript

1 Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

2 Side 2 1 Innhold 1 Innhold Formål Forutsetning Bakgrunn for veiledning Vurderingskriterier Samarbeid om utvikling av kriterier Veiledning Vurderingsmåter Egenvurdering Kameratvurdering Elevsamtalen Organisering av arbeidet med vurdering Kompetansemåla brutt ned til konkrete læringsmål på ½-årsplanen Konkrete læringsmål på ukeplanen Konkrete mål for kunnskap og ferdighet i fag Holdningsmål Vurderingskriterier på ukeplanen Tester, undersøkelser og prøver Ukesluttprøver Mobbeundersøkelse Elevundersøkelse Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Skolevurdering Informasjon Informasjon om tilpassa opplæring (noteringsark for foreldrekonferansen.) Informasjon om tester, undersøkelser og prøver Oppfølging av tester, undersøkelser og prøver Dokumentasjon Kartlegging Undersøkelse Tilpassa opplæring... 8

3 Side 3 2 Formål Formålet med vurdering kan oppsummeres slik: - Vurderingen skal innfri en rett eleven har til god tilbakemelding, veiledning og opplæring i egenvurdering. (Forskriften til opplæringsloven 3-1): Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. - Vurderingen skal gis underveis i læringsprosessen som rettledning til eleven. (Forskriften til opplæringsloven 3-3):: Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. - Vurdering skal framskaffe informasjon. (Forskriften til opplæringsloven 3-2): I samtalen skal kontaktlæraren mellom anna gjere greie for korleis eleven står i høve til dei måla som er sette i læreplanverket og korleis eleven arbeider til dagleg. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Vurdering av elevenes faglige prestasjoner har både til hensikt å gi en beskrivelse av elevens oppnådde kompetanse og å gi informasjon underveis i opplæringen, som utgangspunkt for videre læring og forbedring. 3 Forutsetning Dersom vurdering skal fungere som hjelpemiddel for videre læring, må det foreligge noen forutsetninger: - Elevene må vite hva som skal læres, dvs. målene for det de arbeider med. - Elevene må vite hva som blir lagt vekt på når det de arbeider med, skal vurderes. Det betyr at det må foreligge tydelige vurderingskriterier knyttet til målene for arbeidet. - Elevene må kunne vurdere eget arbeid og hverandres arbeid. - De foresatte må trekkes aktivt inn i læringsprosessen. - Lærerne må ha kompetanse i elevvurdering og i å utvikle vurderingskriterier. - Lærerne og skolen må ha tenkt gjennom hvordan resultatene av elevvurderingen skal brukes. 4 Bakgrunn for veiledning - Veiledning er en sentral del av vurderingsarbeidet for læring og utvikling av god egenvurdering. (Forskriften til opplæringsloven 3-1):. Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. - Veiledningen skal bygge på god dialog med eleven. (Forskriften til opplæringsloven 3-1): Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 5 Vurderingskriterier Vurderingskriterier kan defineres som det vi bestemmer at det skal legges vekt på når elevenes prestasjoner skal vurderes. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som er viktig. De nye læreplanmålene i Kunnskapsløftet er utformet som kompetansemål. Med dette menes den kompetansen elevene skal ha oppnådd ved bestemte stoppunkter i læreplanen. På barnetrinnet er disse stoppunktene definert etter 4. og

4 Side 4 7. trinn, og for noen fags vedkommende etter 2. trinn. Kompetansemålene på disse trinnene må brytes ned i konkrete mål for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Sammen med disse målene må det utvikles tydelige vurderingskriterier slik at både elever og foreldre vet hva som blir lagt vekt på i vurderingen. 5.1 Samarbeid om utvikling av kriterier Arbeidet med vurderingskriterier foregår på flere nivåer. Det er et faglig arbeid som lærerne må samarbeide om på den enkelte skole. Dette gjelder når det blir utarbeidet vurderingskriterier knyttet til de konkrete måla i kunnskap, holdninger og ferdigheter. I tillegg til dette kan læreren utvikle vurderingskriterier alene eller i samarbeid med elevene. Det å utvikle klare kriterier tjener til å bevisstgjøre elevene på de kravene som blir stilt til arbeidet. Av den grunn er det viktig å ta elevene med i utviklingen av kriteriene. Ved å utvikle vurderingskriteriene sammen med elevene får elevene selv eierskap til dem. Dette samarbeidet kan medføre at elevene får et mer kritisk og bevisst forhold til vurderingen av deres eget arbeid. Å inkludere elevene i å lage kriterier krever at læreren tar utgangspunkt i temaer og begreper elevene kjenner fra før. Områder det er naturlig å trekke elevene inn i arbeidet med å utvikle vurderingskriterier kan være ukeplan/ukesluttprøver, tema/prosjektarbeid, framføringer av større fordypningsoppgaver og kriterier for mål i ferdigheter og holdninger. 6 Veiledning Begrepene vurdering og veiledning handler på mange måter om det samme, og i den daglige opplæringen kan det ofte være vanskelig å holde dem fra hverandre. Veiledning er sterkt knyttet til vurdering for læring. Læreren veileder eleven i læringsprosessen, og målet er å vise eleven veien videre i eget arbeid og hvor eleven står i forhold til kompetansemålet i læreplanen. Veiledningen skal bidra til at eleven reflekterer over sin egen læring, og motiveres til innsats for å nå det målet som er satt ut fra kompetansemålet i læreplanen. Veiledningen åpner for en faglig samtale der eleven kan komme inn på ulike sider ved arbeidet, og reflektere over det han gjør sammen med læreren eller andre elever, f.eks. hva han har tenkt rundt arbeidet sitt så langt, hva som er vanskelig, og hvordan han vil gripe tak i dette. Spørsmål rundt samarbeidet i en gruppe kan det også være aktuelt å ta opp i en slik samtale 7 Vurderingsmåter 7.1 Egenvurdering Elever kan vurdere eget arbeid på mange ulike måter. Elevene er involvert i former for vurdering, f.eks. - når de snakker med en lærer om et prosjekt hvor de prøver å forklare hva de forsøker å gjøre - når de forteller medelever hvordan de er kommet fram til et svar på en matematikkoppgave - når de etter endt time skriver logg som både inneholder nøkkelpunkter fra det de har lært, og spørsmål de fortsatt ikke har funnet svar på (hva har jeg lært, og hva må jeg jobbe mer med?) - når de velger, ut fra uttalte kriterier, et spesielt arbeid til egen mappe - når de oppsummerer hva de må gjøre for å løse neste oppgave i f.eks. oppgaveboken i engelsk

5 Side 5 Elevenes egenvurdering kan variere i tid og omfang, fra noen få minutter til mer komplekse og tidkrevende aktiviteter som krever planlegging. Her presenteres fire måter å organisere elevenes egenvurdering på: - Stopp og tenk (reflekter) - Se etter egen læringsprogresjon - Vurder arbeidet mot uttalte kriterier - Jeg kan setninger. Elevenes utvikling av egne mål er et steg videre fra egenvurdering. Når elever utvikler egne mål, bestemmer de seg for hva de trenger å arbeide videre med, ut fra kunnskap om og erkjennelse av hva de mestrer, og hva de må forbedre seg på. 7.2 Kameratvurdering Kameratvurdering som på engelsk heter peer assessment innebærer at medelever gir hverandre tilbakemeldinger på arbeid. Ved å ta utgangspunkt i kriterier som er oppsatt på forhånd kan elevene diskutere om målene er nådd eller ikke og gi en begrunnelse for dette. Det er viktig at tilbakemeldingene er støttende og konstruktive og at ikke elevenes arbeid måles opp mot hverandre. Kameratvurdering kan bidra til følgende: - Elevene lærer å gi konstruktive tilbakemeldinger - Elevene lærer av hverandre gjennom samarbeid - Elevene får ideer av hverandre og kan gi ideer til hverandre - Elevene lærer å jobbe sammen og ha tillitt til hverandre - Demokratiforståelse 7.3 Elevsamtalen Elevsamtalen gir rom for dialog. Ved en slik dialog vil læreren se hva eleven kan, og får også en tydeligere forståelse av hvilke problem eleven har. I elevsamtalen har læreren mulighet for å ta utgangspunkt i hvor eleven står i læringsprosessen, og å tilpasse veiledningen til dette ut fra de mål som er satt for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Elevsamtalene gjennomføres regelmessig. For årstrinn legger vi vekt på følgende områder: - Elevens forhold til andre - Elevens forhold til skolen - Elevens forhold til fagene - Samtalen loggføres på eget skjema og munner ut i en oppsummering og avtale. For årstrinn legger vi vekt på følgende områder: - Læringsmiljø - Skolemiljø - Planlegging av arbeidet - Tilpassing av lærestoff og arbeid - Måloppnåelse - Samtalen loggføres på eget skjema og munner ut i en oppsummering og avtale.

6 Side 6 8 Organisering av arbeidet med vurdering 8.1 Kompetansemåla brutt ned til konkrete læringsmål på ½-årsplanen Kompetansemålene i de ulike fagene må brytes ned i konkrete mål for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Målene brytes helt ned på ukenivå og synliggjøres i en halvtårsplan i alle fag på alle årstrinn. Det må vurderes om elever med IOP må ha egen halvårsplan med oversikt over sine læringsmål for å sikre at måla i IOP en samordnes med den ordinære opplæringa for disse elevene. 8.2 Konkrete læringsmål på ukeplanen Ukeplanen har egen mal for hvert årstrinn. Målet er at ukeplanen skal synliggjøre konkrete læringsmål i fag og ferdigheter og mål for holdninger Konkrete mål for kunnskap og ferdighet i fag Det kan være vanskelig å skille mellom mål for kunnskap og mål for ferdigheter i et fag. På ukeplanmalen er disse måla slått sammen til læringsmål. I noen fag kan samme læringsmål bli satt opp for en lengre periode enn en uke. Læringsmåla må være så konkrete at eleven vet hva han/hun skal ha lært i løpet av uka/perioden. Det må vurderes om elever med IOP må få sine læringsmål synliggjort på en tilpassa ukeplan for å sikre at IOP-en samordnes med den ordinære opplæringen for disse elevene Holdningsmål Holdningsmåla er lagt inn i en ide-bank. Hver kontaktlærer plukker ut det/de måla han/hun mener er aktuelle for sin gruppe og skriver de under holdningsmål på ukeplanen. Holdningsmåla er delt inn i tre hovergrupper. Vi arbeider med hver gruppe en måned. Deretter går vi over på neste gruppe. Slik holder vi fram gjennom hele året og avslutter ved utgangen av mai. Da har vi vært innom alle hovedgruppene tre ganger i løpet av skoleåret. Vi starter opp første uke i september med holdningsmål under atferd/oppførsel/ høflighet. Første uke i oktober går vi over til holdningsmål under vennskap/trivsel. Første uke i november tar vi opp holdningsmål under ansvar/orden. Så går vi tilbake til atferd/oppførsel/ høflighet og starter på en ny runde. Det er en styrke for arbeidet at hele skolen tar opp mål under samme gruppe samtidig Vurderingskriterier på ukeplanen Læringsmåla og måla for holdninger danner grunnlaget for læreren og elevenes arbeid med konkrete vurderingskriterier for uka/perioden. Lærer og elever må sette av tid i felleskap til å gå igjennom hva elevene skal kunne i løpet av uka. Ut fra dette, setter lærerne opp hvilke kriterier elevene vil bli vurdert etter i løpet av uka/perioden. (Se punkt. 4.3) 8.3 Tester, undersøkelser og prøver Ukesluttprøver Elevene får ei prøve tilpassa læringsmåla ved avslutningen av hver uke eller periode. (Se pkt ) Mobbeundersøkelse Skolen gjennomfører mobbeundersøkelse på alle årstrinn høst og vår. Det er laget egne skjema for dette fro årstrinn, årstrinn og årstrinn. Eventuelle avvik tas tak i med det samme. Mobbing blir fulgt opp ut fra egen handlingsplan mot mobbing.

7 Side Elevundersøkelse 7. årstrinn deltar i den årlige elevundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlaget for videre arbeid med elevens arbeids- og læringsmiljø, elevmedvirkning, tilpassing av læringsstoff og tilrettelegging av undervisninga Nasjonale prøver 5. årstrinn deltar i de nasjonale prøvene i norsk, matematikk og engelsk. Resultatet fra prøvene går inn som en del av den samlede vurderinga av elevene sine ferdigheter på trinnet og av arbeidet med å tilrettelegge undervisninga på årstrinn for å nå kompetansemålene for 4. årstrinn. Prøvene gjennomføres om høsten på 5. årstrinn. Alle prøver og veiledningshefter sendes ut til skolene fra Utdanningsdirektoratet Kartleggingsprøver Se egen plan for kartleggingsprøver Skolevurdering Skolevurderingen består av følgende deler: - HMS-kartlegging. - Vernerunde for kartlegging av bygg og anlegg. - Spørreundersøkelse for kartlegging av de voksne sitt sosiokulturelle arbeidsmiljøet - Spørreundersøkelse for elever, lærere og foreldre. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av oktober og mai hvert år. 8.4 Informasjon Informasjon om tilpassa opplæring (noteringsark for foreldrekonferansen.) Resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og vurdering av læringsmål i kunnskap, ferdigheter og holdninger føres over på skjema for dokumentasjon for tilpassa opplæring. Dokumentet ajourføres en gang hvert semester og legges fram på kontaktmøtene høst og vår. Gjennomgangen av dokumentet avsluttes med en oppsummering og skriftlig avtale som skole og heim skriver under på Informasjon om tester, undersøkelser og prøver - Resultatene fra K. Johnsens orddiktat og C.T. Carstens lese- og skriveprøve legges inn i Vokal for hver enkelt elev. Resultatene føres også over på eget noteringsark for screening til bruk ved henvendelser til PPT for elever som skal meldes opp til utredning. - Resultatene fra nasjonale prøver blir gitt til elever på elevsamtaler og foreldre på kontaktmøter. - Resultatene fra obligatoriske kartleggingsprøver i norsk og matematikk på 2. årstrinn overføres til skjemaet for dokumentasjon for tilpassa opplæring. Elevene blir informert om resultatet sammen med foreldrene på kontaktmøtene på våren Oppfølging av tester, undersøkelser og prøver Kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen og skolevurderingen benyttes til å kartlegge skolemilø, læringsmiljø, læringsmål i kunnskap holdninger og ferdigheter. Resultatene vurderes fortløpende og danner grunnlag for tiltak, forbedringer, oppfølging av avvik, av enkeltelever eller søknad om særskilt tilrettelagt undervisning.

8 Side 8 9 Dokumentasjon 9.1 Kartlegging - Kåre Johnsen orddiktat i norsk: Resultatet legges inn i Vokal på hver enkelt elev. - C. T. Carlsten: Lese- og skriveprøve: Resultatet legges inn i Vokal på hver enkelt elev. - M2 M6: Resultatet legges inn i Vokal på hver enkelt elev. - Språk 6-16 (norsk): Skåringsskjema. Resultatet legges inn i Vokal. - Alle teller (matematikk): Skåringsskjema. Resultatet legges inn i Vokal. - Nasjonale prøver 5. årstrinn: Utskrift av resultater fra PAS på kommunenivå, skolenivå, og enkeltelev. Resultatet overføres fra PAS til Vokal. - Obligatorisk kartlegging i lesing og regning for trinn, engelsk for 3. trinn og digitale ferdigheter for 4. trinn, oppbevares i samlemappe for hver gruppe. - Logosrapporter legges i elevmapper. 9.2 Undersøkelse - Elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen: Resultatet skrives ut fra Utdanningsdirektoratet sin nettside. Resultatene oppbevares i egen mappe i arkivet. 9.3 Tilpassa opplæring - Skjema for dokumentasjon for tilpassa opplæring for hver enkelt elev. Dokumentet oppbevares digitalt på server i Ålesund og i papirformat i elevmapper i elevarkivet.

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING Skoleåret 2017-2018 1 Hva er vurdering for læring? Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet

Detaljer

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Elevens navn Gruppe og skoleår _ Vurderingen er gjennomgått i samtale: (dato) Underskrift elev Underskrift foresatt Underskrift

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Froland kommune Froland skole TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Rune Kvikshaug-Taule FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

Utviklingssamtalene som vurdering

Utviklingssamtalene som vurdering Utviklingssamtalene som vurdering Av Astrid Birgitte Eggen Det er for tiden et politisk driv mot å utvikle kompetansen for vurdering i skolen. Denne artikkelen bygger på et sosiokulturelt perspektiv. Det

Detaljer

Utviklingsplan for Buvollen skole

Utviklingsplan for Buvollen skole Utviklingsplan for Buvollen skole 2013 2014 Visjon: Gjennom læring og trivsel videreutvikle elevens kunnskaper og evne til livsmestring DEL 1 Vår visjon er at Lillehammer skal kjennetegnes ved: Et sterkt

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta KONTAKT MED HJEMMET - En planlagt og strukturert samtale mellom kontaktlærer og foresatte Elevens navn: Skoleår: Kontaktlærer: Dato og tid for samtalen: Dag og dato: Klokkeslett: Foreldresamarbeid i grunnskolen

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Plan for individuell vurdering

Plan for individuell vurdering Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Revidert januar 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav til individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2012/13

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2012/13 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2012/13 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpassa opplæring er et overordna krav. Skolen skal tilpasse sin opplæring slik

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mathopen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

Ekstern skolevurdering

Ekstern skolevurdering Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Konjunksjoner, subjunksjoner, leddsetninger og helsetninger. Trinn: 7.trinn Tidsramme: 4 uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune - Iglemyr skole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven 1 Innhold Innledning 4 Styrets ansvar 4 Myndighet til

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2010. Lokal handlingsplan SKOLEVURDERING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2010. Lokal handlingsplan SKOLEVURDERING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2010 Lokal handlingsplan SKOLEVURDERING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vurdering hjelper mot husblindhet mot selvtilfredshet og mismot Den gir selvtillit

Detaljer

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert 1. PERSONALIA Elevens navn: Skole: Skoleår: Foresatt: Foresatt: Født:

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Røyken kommune Frydenlund skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal) Individuell opplæringsplan

EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal) Individuell opplæringsplan Unntatt offentlighet: Offl. 13, jfr. fvl. 13.1.1 EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal) Individuell opplæringsplan IOP skal være

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole 2012 2013 1. Bakgrunn, ståsted og utfordringer ved vår skole: * Det vises til Opplæringsloven med vurderingsforskriften og Utdanningsdirektoratets nasjonale

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Bygge kultur bygge bygd!

Bygge kultur bygge bygd! Glede ved å mestre Bygge kultur bygge bygd! Skolen jobber aktivt med å møte elever på det faglige nivå de befinner seg. Lærere er løsningsorienterte og søker samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer