Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune"

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hov Skole/Holtålen kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk differensiering gjennom bruk av arbeidsplaner. Uke oktober 2008 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

4 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

5 2 Om skolen Visjon: Kunnskap gir muligheter Fakta: Hov skole ligger i kommunesenteret Ålen i Holtålen kommune. Skolen er en Skole med til sammen 207 elever. Det er en barneskole (1.-7.trinn) for Ålen skolekrets og ungdomsskole (8.-10.) for hele kommunen. Skolen ble bygget i 1967, og kroppsøvingsavdelingen i samfunnshuset like ved ble ferdig i Skolen gjennomgikk en total renovering i Inneværende skoleår har skolen 23 lærere og 6 assistenter. Flere av lærerne og assistentene arbeider i delt stilling. Administrasjonen består av rektor, inspektør og kontorfullmektig. 2 vaktmestre og 3 renholdere er knyttet til skolen. Skoledagen er organisert i 4 arbeidsøkter. Det er innlagt en lengre midttime på 65 minutter som inneholder en matpause og tid til fysisk aktivitet. Skoledagen for elevene begynner kl og varer til kl Lærerne er organisert i team team, 5.-7.team og team. Vi har felles personal møte kl tirsdag morgen. Ellers har teamene samarbeidstid på litt ulike tidspunkt gjennom uka. 3 Vurderingsområde Hov skole har bedt om vurdering på følgende område, trinn: : Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk differensiering gjennom bruk av arbeidsplaner. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

6 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Glansbilde: Kriterier/ tegn på god praksis GLANSBILDE Støtter organisering av undervisninga og pedagogisk differensiering gjennom bruk av arbeidsplaner arbeidet med tilpasset opplæring for den enkelte elev? Kriterium Arbeidsplaner er et prioritert område for skolen. Tegn på god praksis Vurderingstema finnes i skolens overordnede planer. Arbeidsplaner er innført som et prinsipp for hele skolen. Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene. Arbeidsplanene blir vurdert og utviklet jevnlig. Alle elever får arbeidsplan. Arbeidsplaner blir brukt systematisk som arbeidsredskap på alle klassetrinn. Arbeid med arbeidsplan er en del av skoledagen i form av arbeidsplanøkter/studietid. Alle fag er med på arbeidsplanene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

7 Arbeidsplanen har god struktur. Arbeidsplanen er oversiktlig, lett å forstå og er informativ både for elever og foreldre. Sosiale og faglige læringsmål er sentrale og tydelige på arbeidsplanen. Det er ulike mål for ulike elever, men innen samme tema. Elevene kjenner læringsmålene. Vurderingskriteriene er kjente for elevene. Læreren kontrollerer at læringsmålene er nådd. Arbeidsplanen gir anledning til varierte arbeidsmåter. Arbeidsplanen gir anledning til variasjon av arbeidsmengde og fagnivå. Arbeidsplanen er tilpasset hver enkelt elev. Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter. Elevene kan ofte velge arbeidsmetode. Elevene får anledning til å uttrykke oppnådde læringsmål på ulike måter. Elevene har tilgang til variert undervisningsmateriell. Undervisningsarealene er hensiktsmessige i forhold til å bruke ulike arbeidsmåter. Planen gir anledning til valg av vanskelighetsgrad. Felles fagtema og mål, men ulike veier til målet. Elevene kjenner læringsmålene og kan planlegge eget arbeid og egne oppgaver ut fra dem. Vurdering og veiledning gir eleven god hjelp til bakgrunn for å ta medansvar for egne valg og egen læring. Elevene opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen. Elevene opplever at de lærer noe nytt. Elevene får utfordringer som er tilpasset det nivået de er på. Elevene har/kan ha ulike arbeidsplaner. Elevene opplever mulighet til å komme med forslag til innhold på arbeidsplanen. Det er faste utviklingssamtaler/elevsamtaler. Det er godt samspill mellom elever og lærere. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

8 Lærerne er bevisste på å motivere og skape en positiv atmosfære. Hver enkelt elev får positiv oppmerksomhet fra en lærer hver dag. Lærerne benytter varierte arbeidsmåter/metoder. Lærerne har tid til kontakt/oppfølging av den enkelte elev. Læreren gir elevene tilbakemelding på utført arbeid. Arbeidsplan og læringsmål er lett tilgjengelig for foreldrene. Arbeidsplanen er utformet slik at det gjør det lett for foreldrene å følge med i elevens skolearbeid og faglige utvikling. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

9 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Elever, lærere, assistenter, foreldre og rektor ved skolen har alle vært involverte i vurderingsarbeidet. Eksterne deltakere Ingegjerd Mortensen og Anne Berit Emstad fra Gauldal og Nearegionen. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Okt 07 Informasjon ut til kommunene/skolene Reg.kons Nov 07 Melde inn vurderingsområde Skole/kommune Aug 08 Overlevering av dokumentasjon Skole v/rector Des 07 Valg av vurderere Vurderingsgruppa Okt 08 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne 16. sep Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne 3. okt Godkjenning av glansbilde Skole 13.okt Utarbeidelse av skjema, påstand, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc 20.okt Utfylling og returnering av påstandskjema Skole Okt Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

10 20.okt Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor 29.okt Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Innen 1.des 08 Tilbakemelding til vurdererne Skole Innen Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skole/skoleeier 6 mnd til skoleeier Vurderingsuka Mandag Tirsdag Onsdag Fellesmøte med personalet kl Samtale med rektor kl Rapportskriving Observasjon kl matpausen Observasjon kl matpausen Lærersamtaler i team Samtale med rektor etter matpausen Lærersamtaler i team Elevsamtaler: 1 time pr trinn Samtale med rektor kl Foreldresamtale kl Rapportfremlegging kl Skoleeier skal være representert. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

11 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Vurderingsparet sendte skolen et glansbildet i forkant av vurderingsuka. Glansbildet ble gjennomgått av kollegiet ved skolen, og godkjent uten endringer. Glansbildet dannet så utgangspunkt for utarbeidelse av påstandsskjema, som elever, foreldre og ansatte besvarte. (vedlegg) Dette materiellet ble samlet inn, og oppsummert, og dannet utgangspunktet for intervjuguider tilpasset elever, foreldre, ansatte og rektor. Over halvparten av foreldrene besvarte skjemaet. De fleste av elever og ansatte leverte inn svar på skjemaet. Under selve vurderingsuka ble det foretatt gruppeintervju av elever. Elevene ble utvalgt på grunnlag av nummer på elevliste, og det ble foretatt intervjuer på alle tre trinn. Foreldrenes syn ble representert via intervju av FAU, og alle lærerne ble intervjuet team-vis. I tillegg ble også rektor intervjuet. Det ble foretatt observasjoner i på alle trinn i flere fag, der glansbildet dannet grunnlaget for observasjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

12 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Generell innledning: Vårt hovedinntrykk etter vårt lille besøk ved skolen er at måten lærerne underviser på i dag vitner om at de har et godt grep om det de holder på med, og at den lærerstyrte undervisningen sånn sett fungerer godt. Trygge lærere, god klasseledelse og gode relasjoner lærer- elev gir også trygge og rolige elever. Både elever og foreldre gir uttrykk for at de er veldig tilfredse med skolen sin. Det kom frem under samtale med foreldrene at ungene er trygge i såpass små forhold, og at blandet aldersammensetting på lærerne oppleves som positivt. Eleven blir hørt og tatt med på råd. De var imponerte over hvor godt lærerne kjente enkeltelevene. Foreldrene opplever at skolen stadig blir dyktigere til å tilpasse til den enkelte elev. De opplever lærerne som ærlige, og oppmuntrende i forhold til å øke elevens innsats. Ungene skryter av uteområdet, og at miljøet ble bedre når de fikk mer å holde på med. De er trygge på lærerne sine. En sier: ingen lærere er slemme. Kriterium: Arbeidsplaner er et prioritert område for skolen. Vurderingstema finnes i skolens overordnede planer. Arbeidsplanene blir vurdert og utviklet jevnlig. I utviklingsmål og tiltak for skolene i Holtålen er utarbeidelse av differensierte arbeidsplaner med læringsmål et tiltak for å nå utviklingsmål. Hvert team vurderer arbeidsplanen for trinnet, og planene er under utvikling. Elever sier at de har hatt mulighet til å påvirke innholdet i planen. Vi har også sett at foreldre har hatt innvirkning på planene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

13 Alle elever får arbeidsplan. Arbeidsplaner blir brukt systematisk som arbeidsredskap på alle klassetrinn. Arbeid med arbeidsplan er en del av skoledagen i form av arbeidsplanøkter/studietid. Alle fag er med på arbeidsplanene. Elevene på trinn får arbeidsplan/lekseplan. Planene brukes som arbeidsredskap på skolen og/eller hjemme. Noen lærere har lagt inn økter der elevene kan arbeide selvstendig etter en arbeidsplan. Både 6. og 7.trinn har relativt stort rom for eget arbeid gjennom uka. For de yngste elevene brukes arbeidsplanen som oversikt over lekser (lekseplan). På 7. trinn er de fleste fag med på klassens arbeidsplaner. Kriterium: Arbeidsplanen har god struktur. Arbeidsplanen er oversiktlig, lett å forstå og er informativ både for elever og foreldre. Sosiale og faglige læringsmål er sentrale og tydelige på arbeidsplanen. De aller fleste elevene og foreldrene sier at arbeidsplanen er enkel å forstå og at de liker å ha en arbeidsplan. Den oppleves informativ og forutsigbar. På arbeidsplanene i 6. og 7. klasse er det satt faglige læringsmål. Foreldrene synes at det er viktig at læringsmålene står på arbeidsplanen, dette gjør det enklere å følge med i i forholde til målet for elevens læringsarbeid. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

14 Læreren kontrollerer at læringsmålene er nådd. På noen trinn kontrolleres det at læringsmålene er nådd. Vi ser at der eleven blir sjekket i forhold til måloppnåelse, har målene større betydning for dem. Det er også et godt hjelpemiddel til videre hjelp sier elevene, kan de målene bare litt, så får de hjelp av læreren til å gjennomgå stoffet på nytt. Kriterium: Undervisningen og arbeidsplanen gir anledning til varierte arbeidsmåter. Elevene kan ofte velge arbeidsmetode. Elevene har tilgang til variert undervisningsmateriell. Undervisningsarealene er hensiktsmessige i forhold til å bruke ulike arbeidsmåter. Elevene kan oftest velge i hvilken rekkefølge de ønsker å utføre arbeidet. Elevene har tilgang til undervisningsmateriell som supplement til læreboka. Det er en åpen skole med romslige arealer, og elever finner seg grupperom når de kan tenke seg å jobbe utenfor klasserommet i arbeidstimer. De fleste arealene er i bruk det meste av tiden. Det er muligheter til å ommøblere innenfor eget areal. Mediateket ligger sentralt i forhold til alle trinnene. Kriterium: Undervisningen og arbeidsplanen gir anledning til variasjon av arbeidsmengde og fagnivå. Planen gir anledning til valg av vanskelighetsgrad. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

15 Planene på 5. og 6. trinn gir mulighet for valg av vanskegrad. Kriterium: Opplæringen og arbeidsplanen er tilpasset hver enkelt elev. Elevene opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen. Elevene opplever at de lærer noe nytt. Tilbakemeldingene tyder på at elevene opplever mestring i arbeidet med arbeidsplanen. De opplever tilfredsstillelse ved å bli ferdig med arbeidet. På 7. trinn gir elevene uttrykk for at de setter pris på at det er mulig å gjøre mye av arbeidet i skoletida. Elevene gir uttrykk for at de lærer noe nytt. Elevene får utfordringer som er tilpasset det nivået de er på. Elevene har/kan ha ulike arbeidsplaner. Elevene setter pris på at de får velge vanskegrad på arbeidsplanene. Noen elever får hjelp til å velge vanskegrad, og foreldrene er også involverte i dette arbeidet. Noen elever har individuelt tilpassede planer. På 5. og 6. trinn kan elevene velge ulik vanskegrad og ulik arbeidsmengde. Det er godt samspill mellom elever og lærere. Lærerne er bevisste på å motivere og skape en positiv atmosfære. Hver enkelt elev får positiv oppmerksomhet fra en lærer hver dag. Vi opplevde god klasseledelse og tydelige lærere med gode relasjoner til elevene. Tilløp til ukonsentrert atferd er blitt stoppet på en hyggelig, men bestemt måte, før det har fått utvikle seg til noe. Eleven ga uttrykk for at de var trygge på lærerne sine. Vi observerte at de fleste elevene jobbet godt i arbeidstimer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

16 Elevene sier at de har flinke lærere som er flinke til å lære fra seg. Nesten alle elevene svarer at de får hjelp av lærer når de trenger det. Lærerne benytter varierte arbeidsmåter/metoder. Arbeidsplaner og samtaler viser eksempler på at ulike arbeidsmåter er brukt, f. eks. drama, tegning, gruppearbeid, sang og lesing/skriving. Lærerne har tid til kontakt/oppfølging av den enkelte elev. Det er relativt få elever på hvert trinn. Der elevene var i gang med selvstendig arbeid ut fra oppgaver på arbeidsplanen, gav læreren hjelp til enkeltelever ut fra deres behov. Arbeidstimene fungerte godt i så måte. Læreren gir elevene tilbakemelding på utført arbeid. Elevene på 7. trinn sier at de vurderer seg selv opp mot læringsmålene og får tilbakemelding fra lærer i tillegg. Arbeidsplanen på 7. trinn ivaretar både oversikt over læringsmål, og vurdering av oppnådde mål. Arbeidsplan og læringsmål er lett tilgjengelig for foreldrene. Arbeidsplanen er utformet slik at det gjør det lett for foreldrene å følge med i elevens skolearbeid og faglige utvikling. Både foreldre og elever gir uttrykk for at arbeidsplanen er lett å forstå, og at den gir god oversikt over ukas arbeid. Fronter styrker muligheten til å holde seg orientert om elevenes arbeid. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

17 9 Skolen sine utviklingsområder Generell innledning: Som vi har beskrevet, har vi sett mye god praksis. Men vi ser også at det bør finnes frem til måter som bedre kan ivareta prinsippet om elevmedvirkning og et større mangfold av differensiering. Som vi sa underveis, ut fra de arbeidsplanene vi fikk tilsendt fra teamet, kunne vi ikke gjettet på at vi fikk planer fra en og samme skole om vi ikke hadde visst det. Som innledning til en nærmere beskrivelse av utviklingsområdene synes vi at foreldrenes tanker om tilpasser opplæring kan danne grunnlag for ettertanke: Eleven må hele tiden være i en flytsone, med ballanse mellom mestring og utfordring (foreldre 5.-7.trinn) Foreldrene har tillitt til at elevene får muligheter til å velge hensiktsmessige arbeidsmåter for å nå læringsmålene. De må få mulighetene til å trene på dette. Foreldrene ønsker å få mer kunnskap om hvordan dette tilrettelegges. Det ville være lurt om lærene snakker med elevene om læringsmålene i starten av perioden, for at eleven skulle blir mer bevisste på hva de skulle lære. (foreldre trinn) Kriterium: Arbeidsplaner er et prioritert område for skolen. Arbeidsplaner er innført som et prinsipp for hele skolen. Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene. Det kan synes som om at de overordnede planene ikke er implementerte i skolen, og at det ikke er gitt klare styringssignaler til personalet hva som forventes i forhold til bruk av arbeidsplaner. Dette er i samsvar med det rektor gir inntrykk av. Det virker heller ikke som om at bruke av arbeidsplaner har vært Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

18 tatt opp i felles fora i tilstrekkelig grad. Begrepet arbeidsplaner virker ikke entydig i skolen. Det brukes ulike begreper og de har ulikt innhold. På mellomtrinnet er det lekseplan på 5., periodeplan på 6, og arbeidsplan på 7. Foreldre hadde heller ingen felles forståelse av hva arbeidsplan var. Noen trodde det var årsplan. Det er også ulik forståelse av hvorfor skolen har valgt arbeidsplaner. I overordnede styringsdokumenter står det at alle skal ha differensierte arbeidsplaner. Foreldre og elever tenker at arbeidsplaner er til for å strukturere ukas arbeid. Arbeidsplanene blir vurdert og utviklet jevnlig. Arbeidsplaner blir brukt systematisk som arbeidsredskap på alle klassetrinn. Alle fag er med på arbeidsplanene. Arbeid med arbeidsplan er en del av skoledagen i form av arbeidsplanøkter/studietid. Planen blir først og fremst utviklet individuelt av den enkelte lærer/trinn. Planene blir ikke vurdert utover trinnets egen planlegging, det ligger ingen felles vurdering på teamnivå bak innhold og utforming. Vi ser ingen systematikk i form av helhet og progresjon for skolen, slik at elever som kommer fra 4. eller skal over i 8. vil møte nye typer planer bygd på andre prinsipper for utforming og innhold. Kriterium: Arbeidsplanen har god struktur. Sosiale og faglige læringsmål er sentrale og tydelige på arbeidsplanen. Elevene kjenner læringsmålene. Vurderingskriteriene er kjente for elevene. Læreren kontrollerer at læringsmålene er nådd. Læringsmålene var konkrete, og sto på egen side i arbeidsplanene på 6. og 7. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

19 trinn. Foreldre påpekte at læringsmål er såpass viktige at de bør stå på alle arbeidsplaner, og helst forrest på planen; gjerne tilknyttet det enkelte faget. Konkrete arbeidsmål gjør det lettere å følge opp arbeidet og den faglige opplæringa til ungene, sa foreldrene. Arbeidsplaner og læreplanmål er en betingelse for å realisere læring (Erling Lars Dale) Eleven kjente til arbeidsmålene, men var i ulik grad opptatt av disse målene. Elever på 7. trinn, vurderer på slutten av hver periode om målene er nådd eller ikke, og følte at lærere fulgte med på dette gjennom høring og testing, og at foreldre var involverte i vurderingsarbeidet. For elevene på 7. trinn var vurderingskriterier knyttet til måloppnåelse. Elev: Det er viktig å nå læringsmålene, fordi dette er det mest viktige. De elevene som ikke følte at målene ble etterspurt, så ikke verdien i læringsmålene, og var heller ikke særlig opptatt av dem. Flere av de yngste ga uttrykk for at de hadde oversikt over hva de skulle gjøre i løpet av uka, og at dette var det som var viktig for dem. Å bli ferdig med ukeplanen var det viktigste. Kriterium: Opplæringen og arbeidsplanen gir anledning til varierte arbeidsmåter. (Læringsplakaten, oppl.l. 1-2, og læreplanens generelle del) Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter. Elevene kan ofte velge arbeidsmetode. Elevene får anledning til å uttrykke oppnådde læringsmål på ulike måter. Lærerne bruker ulike arbeidsmåter i undervisningen, men det er ikke noen systematisk opplæring av elevene i forhold til at ulike arbeidsmåter, for eksempel hva som er hensiktsmessig for ulike arbeidsoppgaver, og hvilke arbeidsmåter som fremmer best læring hos den enkelte. Elevene hadde likevel noen tanker om når de lærte best, eks noen lærte best når de dramatiserte, andre likte best at lærer skrev på tavla, men andre igjen likte best å lese selv og Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

20 svare på spørsmål. Film var også en god kilde til læring. Arbeidsplanene åpner i liten grad for at de kan velge mellom ulike arbeidsmåter, alle jobber som regel likt. Arbeidsplanene består som oftest av lese- og skrive oppgaver. Læresamtalen dvs samtaler og refleksjon rundt lærestoff mellom elevene, fikk vi inntrykk av at elever ikke var særlig kjente med. 7. Trinn er kommet langt i forhold til det å jobbe godt og selvstendig med arbeidsplanen. Utfordringen med denne måten å jobbe på kan være at en mister muligheten til faglig utdyping gjennom muntlig aktivitet. Samtale, refleksjon og diskusjon er viktige deler av læreplanmålene både i RLE og samfunnsfag, og dette er områder som er spesielt viktige i en differensieringssammenheng. Vi så at det var liten tilgang til konkretiseringsmateriell, datamaskiner, tilgang til variert læringsstoff. Lærerne ga uttrykk for at skolen har hjelpemidler, men de er spredt, og de er ikke systematiserte, slik at det er vanskelig å vite hvor det befinner seg. Det blir derfor tidkrevende å lete de frem. Kriterium: Undervisningen og arbeidsplanen gir anledning til variasjon av arbeidsmengde og fagnivå. (Læringsplakaten, oppl.l. kap 5 og læreplanens generelle del) Felles fagtema og mål, men ulike veier til målet. Elevene kjenner læringsmålene og kan planlegge eget arbeid og egne oppgaver ut fra dem. Både i undervisning og av planer fikk vi inntrykk av at det var liten mulighet for eleven til å gå egne veier for å nå målene. De fleste arbeidsoppgavene var like for alle. Vi fikk noen eksempler på at noen elever fikk oppgaver muntlig i stedet for skriftlig, men stort sett jobbet alle elever likt med alle oppgaver og planer. Arbeidsplan arbeidet besto for det meste av lesing og skriving. Vurdering og veiledning gir eleven god hjelp til bakgrunn for å ta medansvar for egne valg og egen læring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

21 Elevvurdering og veiledning er et viktig punkt for lærerne, men det oppleves noe oppleves noe uoverkommelig i hverdagen å få det til godt nok. Foreldrene påpekte også viktigheten av dette arbeidet, og at vurdering om elevens utvikling var noe de kunne tenke seg hyppigere tilbakemeldinger på. Som en elev sa: Tror at foreldrene forventer at eleven skal lære noe på skolen Skolen legger ikke godt nok til rette for at lærere får tid og rom til dette arbeidet. Slik vi ser det er muligheten best på Trinn, der de har flere timer i sammenheng til teamarbeid. Der arbeid med skolens utvikling, som for eksempel vurderingsarbeid kunne vært et viktig tema. Slik undervisningen er organisert i dag, finner lærerne det vanskelig å organisere individuell veiledning i undervisningstimene. Kriterium: Undervisningen og arbeidsplanen er tilpasset hver enkelt elev. (Læringsplakaten, oppl.l. 1-2, kap 5 og læreplanens generelle del) Elevene får utfordringer som er tilpasset det nivået de er på. Elevene har/kan ha ulike arbeidsplaner. Det kommer frem av samtalene med både elever og foreldre at noen elever får gjort lite på skolen, noen synes de har for mye lekser, mens andre får gjort det meste på skolen. Vi vet ikke hva som er årsakene til dette, men det kan ligge i at arbeidet ikke er godt nok tilpasset. Det kom frem fra foreldre at en del av tilpasningen falt på dem. Det er liten variasjon i arbeidsmåtene i de planene vi har sett, og differensieringen gjelder i stor grad mengde, tid til å utføre arbeidet og til en viss grad på nivå. Elevene kan i liten grad velge mellom ulike arbeidsmetoder og arbeidsoppgaver tilpasset dem. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

22 Elevene opplever mulighet til å komme med forslag til innhold på arbeidsplanen. Elevene har i liten grad mulighet til å påvirke innholdet i planen. De sier at de har vært med på å vurdere planen. Det har for eksempel vært en endring fra toukers plan til ukes plan. De har også medvirket til endring av arbeidsmengde på planen. De har, slik vi har oppfattet det, ikke medvirkningsmulighet i forhold til valg av innhold, arbeidsmåter, arbeidsoppgaver etc. Vi fikk inntrykk av at lærerne hadde samme syn. Det er faste utviklingssamtaler/elevsamtaler. Elevsamtaler blir brukt først og fremst i forbindelse med kontaktmøtene, og både foreldre og elever sa det ellers var få samtaler der lærer og elev snakket om elevens utvikling. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

23 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi ser en skole som preges av individuell praksis. Skal skolen utvikle felles praksis på dette området, må det være prioritert tema for hele skolen. Det må forankres i ledelsen, og prosessene må styres. For å bli en lærende organisasjon, må skolen i større grad skape rom for felles refleksjon og deling av praksis. Hov skole bør gå tilbake til utviklingsmål og tiltak som er vedtatt for Holtålen kommune. Ut fra disse bør skolen avklare hva de legger i begrepet differensierte læreplaner, og hensikten med dem. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å oppnå læring som fører til utvikling av kompetanse. (Erling Lars Dale) Skal skolen jobbe med differensiering, må blikket være vendt i mange retninger på en og samme tid. Vi tar utgangspunkt i Erling Lars Dahle sine 7 punkter for grunnleggende kategorier for et differensiert opplæringsforløp innenfor skolen som en lærende organisasjon (se vedlegg) og kommunens utviklingsmål. Ut fra dette ønsker vi å gi følgende ideer med tanke på det videre arbeidet: Arbeidsplaner og læringsmål er en betingelse for å realisere læring læringsmål bør komme først, og stå sammen med arbeidsoppgavene i det enkelte fag på planen. Det bør være mulighet til å velge ulike arbeidsoppgaver, ulike arbeidsmetoder, ulike arbeidsmåter og ulike vanskegrader både på skolen og hjemme. Skal dette lykkes må eleven få opplæring, slik at de har etter hvert får et bredt utvalg av metoder og strategier å velge mellom. Derfor ser vi for oss at det også bør legges inn en viss progresjon, slik at både undervisning og arbeidsplaner utvikler seg trinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

24 Eleven bør i økende grad ta del i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Instruksjon og vurdering er to udelelige komponenter når det gjelder undervisning. (Black,William, 2008) Oppsatte læringsmål kan være et godt utgangpunkt for måling av læringsutbyttet, det være seg sosiale eller faglige mål. Dette er så et godt grunnlag for vurdering, og videre veiledning i arbeidet med tilpasset opplæring for den enkelte elev. Skolen må finne frem til en organisering der det er tid og rom for løpende vurdering og veiledning. Elevene må aktiviseres, og delta i både planlegging og vurderingsarbeid. Dette kan gi effekt på både motivasjon og selvtillitt, og gi et bedre utgangspunkt for tilpasset opplæring. Foreldrene forutsettes å følge opp elevens arbeid. Da forutsettes det også at foreldrene er løpende orientert om sitt barn faglige og sosiale utvikling. Fronter, loggbok etc kan brukes til dette. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

25 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

26 12 Vedlegg Oppsummering Påstandsskjema Hov skole, Trinn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

27 Oppsummering Påstandsskjema Hov skole, Foresatte Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

28 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

29 Oppsummering Påstandsskjema Hov skole, Ansatte Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

30 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

31 Påstandsskjema Hov skole, Trinn Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk differensiering gjennom bruk av arbeidsplaner Sette kryss i den ruta som passer best for det du mener. Hopp over spørsmålet dersom du synes det er vanskelig å svare. Jeg er elev på trinn Alltid Ofte Avog Aldri til 1. Jeg liker å ha arbeidsplan 2. Jeg kan komme med forslag til innhold på arbeidsplanen 3. Arbeidsplanen er lett å forstå 4. Jeg vet hva som er læringsmålene mine i de ulike fagene 5. Det hjelper meg at det står læringsmål på planen 6. Jeg kan velge ulike vanskegrad på skolearbeidet 7. Jeg får hjelp fra lærerne om hvilken vanskegrad jeg bør velge 8. Jeg har skolearbeid som krever noe av meg 9. Jeg har passelig med arbeid i løpet av uka 10. Jeg kan selv velge når i uka jeg vil gjøre arbeidet 11. Jeg kan velge mellom ulike arbeidsmetoder, for eksempel tegning, drama, lesing, skriving, prosjektarbeid, par- Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

32 gruppearbeid 12. Jeg får hjelp på skolen når jeg trenger det 13. De hjemme følger med på hva jeg lærer på skolen 14. Jeg får mulighet til å vise at jeg har nådd læringsmålene mine 15. Jeg får tilbakemelding fra læreren på hvor jeg står i forhold til læringsmål 16. Jeg får veiledning til hvordan jeg kan nå læringsmålene Takk for hjelpen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

33 Påstandsskjema Hov skole, Foresatte Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk differensiering gjennom bruk av arbeidsplaner Sette kryss i den ruta som passer best for det du mener. Hopp over spørsmålet dersom du synes det er vanskelig å svare. Jeg er foresatt for elev på trinn 1. Jeg/vi har fått god informasjon fra skolen om arbeidsplanen 2. Jeg/vi følgjer alltid med på elevens arbeid med arbeidsplanen 3. Arbeidsplanene er lett tilgjengelig for oss 4. Arbeidsplana er lett å forstå for meg/oss 5. Arbeidsplana er lett å forstå for eleven 6. Arbeidsplana gir meg oversikt over hva klassen arbeider med i løpet av uka 7. Eleven kan velge mellom ulik vanskegrad på oppgavene 8. Hvis ja på forrige spørsmål: Eleven velger oppgaver som er passe vanskelig 9. Eleven har passelig arbeidsmengde i løpet av uka 10. Eleven kan velge mellom ulike arbeidsmåter når han/hun skal arbeide med arbeidsplanen 11. Jeg/vi meiner det er nyttig med læringsmål Alltid Ofte Av Aldri og til Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

34 på arbeidsplana 12. Læringsmålene er konkrete, og enkle og forstå 13. Vi får tilbakemelding om hvordan eleven arbeider med planen 14. Jeg/vi har oversikt over hvordan eleven står i forhold til læringsmålene? 15. Det blir stilt krav til meg/oss om at jeg/vi følger opp eleven sitt arbeid med arbeidsplana 16. Jeg/vi følgjer opp eleven sitt arbeid med arbeidsplana 17. Vi har deltatt på evaluering av arbeidsplanen til trinnet Påstandsskjema Hov skole, Lærere/assistenter Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk differensiering gjennom bruk av arbeidsplaner Sette kryss i den ruta som passer best for det du mener. Hopp over spørsmålet dersom du synes det er vanskelig å svare. Jeg arbeider hovedsakelig på (sett kryss) trinn trinn Jeg arbeider som assistent lærer Hvor viktig er det at Ta stilling til påstandene. TO KRYSS PÅ HVER LINJE! Er det slik nå? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

35 I svært høy grad I ganske høy grad Til en viss grad I liten grad grad I ganske høy grad I svært høy Til en viss grad I liten grad 1. Jeg drøfter kvaliteten på arbeidsplanen med kollegaene mine. 2. Det er lett tilgang til arbeidsplanen for alle lærere og assistenter. 3. Arbeidsplanen er et nyttig hjelpemiddel for meg som lærer/assistent. 4. Arbeidsplanen er et godt hjelpemiddel for elevene. 5. Elevene kan arbeide med planen i egen studietid. 6. Elever med særskilte behov får egen tilpasset arbeidsplan. 7. Planen inneholder differensierte oppgaver som elevene kan velge mellom. 8. På plana tar jeg hensyn til at elevene skal få systematisk opplæring i varierte arbeidsmåter. 9. Elevene kan selv velge arbeidsmåter. 10. Elevene får anledning til å planlegge læringsarbeidet sitt. 11. Elevene er med på å vurdere eget læringsarbeid. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

36 12. Arbeidsplanen innholder læringsmål. 13. Læringsmålene på arbeidsplanen er konkrete. 14. Elevene får tilbakemelding på om de har nådd læringsmålene. 15. Undervisningsarealene gir rom for varierte arbeidsmåter. 16. Det er lett tilgang på ulike hjelpemidler. 17. Det blir stilt krav om at foreldrene følger opp elevene sitt læringsarbeid Takk for hjelpa! Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

37 FAKTA SJU GRUNNLEGGENDE KATEGORIER for et differensiert opplæringsforløp innenfor skolen som en lærende organisasjon 1. Elevens evner og læreforutsetninger. Eleven må lære seg selv å kjenne i forhold til evner og læreforutsetninger. 2. Arbeidsplaner og læreplanmål er en betingelse for å realisere læring. Elevene skal lære å lage disse selv. 3. Arbeidsoppgaver og tempo. Det må være mulighet til å velge ulike arbeidsoppgaver med ulike vansketyper slik at elevene får forutsetning til å bli vurdert ut fra sin læring. 4. Organisering av skoledagen. Hvem bestemmer denne? Rektor, lærere? Elevene må selv lære å være med å organisere sin skolehverdag. 5. Læringsarena og læremidler. 6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder. Elevene må få et metoderepertoar å spille på. Da blir det lettere å tilpasse til den enkelte. 7. Vurdering av læringsutbyttet er en forutsetning for neste opplæringsløp. Vurdering må gjennomføres før en starter på punkt én igjen. Mer informasjon finner du på Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /37-

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Røros skole i Røros kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Glåmos skole/ Røros kommune Vurderingsområde: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole/selbu kommune Vurderingsområde Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 27. -30.09.10 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer skole - Malvik kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 13. -16.09.10 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbustrand skole/selbu kommune Vurderingsområde: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Dato:

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune Vurderingsområde Arbeide med leseopplæring på alle trinn i alle fag. Dato: 16. 18. april

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Innset skole/rennebu kommune Bilde av skolen. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Dato:20.-23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vik/Bessaker skole i Roan kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring. Dato: 21.03.2012 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vanvikan skole i Leksvik kommune Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet Hvordan klarer Vanvikan skole å engasjere foreldrene i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa 1.-7. trinn. Dato: 20.- 23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brekken Oppvekst- og lokalsenter Vurderingsområde: Bruken av stegark/målark i matematikkundervisningen trinn 1-7 Dato:

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Ørland ungdomsskole i Ørland kommune Vurderingsområde: Regning i alle fag. Dato: 10.-13. november 2014 Vurderingsgruppa på FOSEN,

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning på egen barnehagehverdag, med vekt på

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Vurderingsområde: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE 01.11.2007 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage/malvik kommune Vurderingsområde: Voksne som (gode) støttespillere for utvikling av barns

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT By skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Kartlegging blir brukt som et redskap i utvikling av leseferdighet hos den enkelte elev.

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars - 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Drivdalen skole Vurderingsområde: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn. Dato: 25.10. 28.10

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten barnehage / Selbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon og samspill personalet imellom og med barn/foreldre.

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tanem skole, Klæbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tanem skole, Klæbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tanem skole, Klæbu kommune Vurderingsområde: KLASSELEDELSE OG ORGANISERING Dato: 11. mars 2010 Gauldal og Nea regionene

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: De voksnes samspill med barn Dato: 01.-04. mars 2010

Detaljer

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Ørland ungdomsskole i Ørland kommune Vurderingsområde: ELEVENES ARBEIDSPLANER Uke 41/2010 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010 Sår du

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Betel barnehage / Klæbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon: Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Åsly skole i Rissa kommune. Vurderingsområde: Skole Heim samarbeid

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Åsly skole i Rissa kommune. Vurderingsområde: Skole Heim samarbeid REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Åsly skole i Rissa kommune Vurderingsområde: Skole Heim samarbeid Dato: 11 14.4-2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Grønberg barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - Med

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13-2009 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sæter skole Osen kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring Uke 45 2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2011 Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebond barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Personalet ved Mebond barnehage er rollemodeller som bidrar gjennom

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik skole, Malvik. Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Dato: 30.10.2008 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22. Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Liøya barnehage Støren i Midtre Gauldal kommune Dato: 19. 22. mars 2012 Vurderingsområde: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT VURDERINGSRAPPORT 03. 06.06 2013 På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Rektor: Evald Skogvoll Adresse: Åsveien 47-51, 8520 Ankenesstrand E-post:evald.skogvoll@narvik.kommune.no

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fagerenget skole i Bjugn kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fagerenget skole i Bjugn kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fagerenget skole i Bjugn kommune Vurderingsområde: Uteskole Gjennomfører Fagerenget skole sin uteskole på en slik måte at det fremmer

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 45, 7.-10.november 2016 Hånes skole Tema: Læringsledelse Hånes skole Rektor Inger Brit Torsøe e-post: Inger.Brit.E.Torsoe@kristiansand.kommune.no Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Budal oppvekstområde avdeling barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Samspill barn/voksen,

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Strand barne- og ungdomsskole, Osen kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Strand barne- og ungdomsskole, Osen kommune. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Strand barne- og ungdomsskole, Osen kommune Vurderingsområde: Ledelse på alle nivå 02.-05.novmber 2015 Utarbeidet av Karl M. Sydskjør

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato:

VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato: VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato: 31.10-03.11.2011 Vurderingsgruppa i Nearegion, 2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE...

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Voksenrollen i leken inne og ute Dato: 7.-10.

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Lønset skole, Oppdal kommune Vurderingsområde: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn Dato: 19.10 22.10. 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Hunsfoss Skole

VURDERINGSRAPPORT. Hunsfoss Skole Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT Hunsfoss Skole 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette

Detaljer

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Elevvurdering I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Seter skole i Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Seter skole i Osen kommune D REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Seter skole i Osen kommune Vurderingsområde: «Hvordan sikres kompetansemålene i aldersblandede grupper?» Utarbeidet av Øystein

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: 15.

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal kommunale barnehage Tydal kommune Vurderingsområde: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hauka Villmarks barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning i frileken Dato:

Detaljer

REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT ÅD REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Åset skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Åset skole driver et systematisk arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Dato: 24.-27. okt. 2011 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011

Detaljer

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010 Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen

Detaljer