Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik"

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik skole, Malvik. Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæring på trinn Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning side 2 2 Om skolen side 3 3 Vurderingsområde side 4 4 Vurderingskriterier for glansbilde side 4 5 Deltakere i vurderinsarbeidet side 6 6 Tidsbruk side 6 7 Metoder side 7 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet side 8 9 Skolen sine utviklingsområder side Ideer til videre arbeid side Rapportering til skoleeier side Vedlegg side 17 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

3 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Hommelvik skole, er et godt sted å lære og et trygt sted å være. Fakta: Type skole: Barneskole Størrelse: 333 elever, 28 lærere, 4 morsmålslærere, 12 assistenter 121 barn på SFO Kontorstilling: 75 % Areal: kvm Skolens alder: Nytt skolebygg i 2003 Organisering av skolen: Hvert trinn har sin base. Amfi midt i skolen. Spesialrom, arbeidsrom for lærere og personalrom i 2.etage Spesielle forhold: 20 minoritetsspråklige elever fordelt på 7 språk og alle trinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

4 3 Vurderingsområde Hommelvik skole har bedt om vurdering på følgende område: Lese og skriveopplæring fra trinn Skolen selv har valgt område. Bakgrunn/prosessen for valg av område: Elevene scorer høyt på kartleggingsprøver på 2. trinn, men vi er usikre på hvor godt vi klarer å følge opp elevene videre. Score på Carlsten og nasjonale prøver viser ikke alarmerende dårlige resultater i nasjonal målestokk. Vi vet imidlertid at norske elever gjennomgående scorer lavt internasjonalt og ønsker å finne metoder for å bedre egne resultater. De nasjonale prøvene på 5. trinn ga oss en indikasjon på at vi bør se på hvordan vi legger til rette for god leseforståelse i fortsettelsen av leseinnlæringa. Det er et ønske fra skolens side å få et bedre system for å bedre lese- og skriveopplæringa til elever som strever, men som har forutsetninger å nå mer ambisiøse læringsmål på området. Et ønske om enda mer systematisk oppbygging av lese- og skriveopplæringa ved skolen. Vi ønsker å vite mer om sammenhengen mellom kompetanseløftet og hvordan vi legger inn mål i årsplaner og arbeidsplaner. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

5 Glansbilde: Kriterium Skolen driver tilpasset opplæring innenfor leseog skriveopplæringa Oppl.l.l: 1-2 og 9-2, samt kapittel 5 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Oppl.l.l: 1-2 og forskriften 3-1 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Oppl.l.l: 10-1 Læreplanverket: Norsk, formål med faget Læringsplakaten Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Oppl.l.l: 1-2 Forskrift 3-2 Læringsplakaten Tema: Lese- og skriveopplæring på trinn Tegn på god praksis Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangrer tilpasset trinnet Elevene har god tilgang til skolebiblioteket og bruker det aktivt i oppgaveløsning og lesestunder Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Lærerne opplever at det er satt av nok ressurser til begynneropplæringa Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa Skolens planer sikrer at elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Skolen har avklart hvilken modell en skal nytte i skrive- og leseopplæringa Skolen legger til rette for besøk og samarbeid med forfattere og ressurspersoner i lokalmiljøet Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Elevene har konkrete og målbare læringsmål og kjenner disse Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Elevene bruker ulike lese- og skrivestrategier Elevene har tilgang til og bruker pc Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Det legges vekt på dialog mellom elev/elev og elev/lærer Elevene får presentere arbeid, muntlig og skriftlig Elevene redegjør regelmessig muntlig på stoff de har lest Elevene har steder som innbyr til lesing Elevene får god tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Lærerne oppmuntrer og gir elevene tro på egne evner Elevene får leselekser som blir fulgt opp Det blir satt av tid hver dag til lesing og skriving i et eller flere fag Lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Faglærerne kjenner elevenes lese- og skriveferdighet og legger til rette for lese og skriveoppgaver i ulike fag Lærerne bruker varierte abeidsmåter Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Bibliotekansvarlig gir råd og veiledning til elever og lærere Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa De foresatte vet noe om arbeidsmåter og lese/skrivestrategier Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Foreldrene har avklarte oppgaver i leseopplæringa av egne barn Foreldrene opplever at deres innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skriveglede De foresatte blir orientert om resultatet og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing Skolen har gode rutiner for å gjøre de foresatte kjent med læringsmålene i lesing og skriving Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

6 Skolen som en lærende organisasjon Stortingsmelding 16 Strategiheftet utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Skolen har et system for evaluering av egen praksis innenfor skrive- og leseopplæring Lærerne samarbeider på tvers av trinn Personalet på skolen og i SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Det er god tilgang på kartleggingsmateriell Kartlegging og nasjonal prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Kartlegging skal føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Eksterne deltakere: Ingrid Selbæk og Signy Ramsem. 6 Tidsbruk Det er avsatt en uke til å vurdere skolen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene 1. mai Melde inn vurderingsområde Rektor 1. mai Overlevering av dokumentasjon Rektor 4. mai Valg av vurderere Vurderergruppa 6. Kontakt med skolen - framdriftsplan 5. juni Utarbeidelse av glansbilde Uke 38 Godkjenning av glansbilde Uke 39 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 40 Utfylling og returnering av påstandskjema Uke 39 Skissere innhold for vurderingsuka Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Uke 44 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag 27. oktober. Kl Presentasjon av vurdererne v/rektor Kl Observasjon i klasser. Kl Samtale med elever på 5. trinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

7 Kl Samtale med spespedansvarlige. Kl Oberservasjon i klasser. Kl Samtale lærere 5. trinn Kl Samtale lærere 6. trinn Kl ? Møte med rektor. Kl Foreldremøte med foreldrekontaktene. Tirsdag 28. oktober. Kl Samtale elever 1. og 2. trinn. Kl Obeservasjon i klasser. Kl Samtale elever 7. trinn. Kl Samtale lærere 1. trinn. Kl Samtale lærere 2. trinn. Kl Samtale lærere 3. trinn. Kl Samtale lærere 4. trinn. Kl ? Møte med rektor. Onsdag 29. oktober. Kl Samtale med elever 3. og 4. trinn. Kl Samtale elever 6. trinn. Kl Observasjon i klasser. Kl Observasjon i klasser. Kl Samtale lærere 7. trinn. Kl Samtale med inspektørene. Torsdag 30. oktober. Kl framlegging av rapport i personalet. Uke 45 Etter 6 mnd Tilbakemelding til vurdererne Rapportering om oppfølging av vurderingsuka 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor og inspektører, møte med foresatte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Dialog Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

8 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Det har ikke vært vanskelig å finne tegn på god praksis i løpet av våre vurderingsdager ved Hommelvik skole. I dette kapitlet gjør vi kun rede for tegn på god praksis relatert til glansbildet, selv om det hadde vært fristende å trekke fram andre gode forhold også. Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa Skolen har avklart hvilken modell en skal nytte i skrive- og leseopplæringa Vi har ved observasjon og samtale med lærere på 1-4 erfart at de bruker læreverket Tuba Luba med tilleggsmateriell som modell i lese og skriveopplæringa. Lærerne liker verket fordi det er grundig og strukturert. I observasjonen ser vi grundig og strukturert arbeid på trinn 1-4. Vi konkluderer med at skolen lykkes med begynneropplæringa på de nederste trinn, noe også Nasjonal kartlegging på 2. trinn underbygger. Elevene har god tilgang til skolebiblioteket og bruker det aktivt i oppgaveløsning og lesestunder Vi har sett at skolens bibliotek ligger sentralt i bygget med lett tilgang for alle baser. Vi har sett og fått bekreftet både fra elever og lærere at biblioteket brukes hver uke av alle trinn. Vi har observert og hørt om bruk knyttet spesielt til skjønnlitteratur. Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Ved observasjon har vi sett ei grundig opplæring i skriftforming, vi har også sett at elevene på de øverste trinn har ei sammenhengende, tydelig og funksjonell håndskrift. Vi er imponert over elevenes håndskrift på de øverste trinn der tilnærmet alle elever har ei pen og funksjonell håndskrift. På 1-4 har vi kun observert bruk av blokkbokstaver. Lærerne sier at det er først på 4. trinn de introduserer sammenhengende skrift. Vi gjør oppmerksom på kompetansemålet i Kunnskapsløftet etter 4. trinn som sier at elevene skal kunne skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

9 Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Elevene har konkrete og målbare læringsmål og kjenner disse Påstandsskjema og samtaler både med elever og foresatte viser at de kjenner læringsmålene i lesing og skriving og at de er lette å forstå. Læringsmålene synliggjøres på mandagsbrevene. De foresatte uttrykker at de er godt fornøyd med den informasjonen som mandagsbrevet gir. Vi har sett at lærerne har god kompetanse i utvikling av læringsmål. I samtale med elever og lærere får vi vite at læringsmålene blir kontrollert i samtaler og ukesluttprøver. Kanskje kan læringsmål som ikke er nådd, følges bedre opp, jfr. uttalelse fra elever på høyere trinn. Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Elevene får leselekser som blir fulgt opp Det blir satt av tid hver dag til lesing og skriving i ett eller flere fag Påstandsskjema og samtaler med elever og lærere viser at elevene leser og skriver i ett eller flere fag hver dag og har leselekse en eller flere dager pr. uke. De deltar i leselystaksjon, noe som bidrar til økt lesing og større motivasjon for lesing. Elevene gir uttrykk for at de liker å lese og å bli lest for. Samtaler med lærerne underbygger dette. Systematisk veiledning og oppfølging av leselekse på de lavere trinn, mindre systematikk på dette området på de høyere trinn. Skriving i ulike sjangere er godt ivaretatt på de fleste trinn. Dette har vi sett i observasjon og hørt fra lærere. Lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring I påstandsskjema for lærere ser vi at de har kompetanse i lese- og skriveopplæring. I samtale går det fram at noen lærere har hatt kurs i veiledet lesing. Alle lærere ved skolen har startet opplæring i LUS, som er et kartleggingsverktøy i faget. Ledelsen ved skolen har lagt opp et grundig utviklingsarbeid for å sikre alle lærerne kompetanse i LUS. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

10 Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Både elever og lærere beskriver god formidling av litteratur. Vi har sett dyktige og engasjerte lærerne som er gode rollemodeller, med meget god struktur både i organisering og undervisning. Lærerne på basene er samkjørte ot utnytter hverandres sterke sider. Vi har sett et rolig og godt læringsmiljø. Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Vi har sett og hørt både fra elever og lærere at det legges godt til rette for bruk av biblioteket. Hele skolen deltar aktivt i leselystaksjonen, noe som motiverer elevene til å lese. Vi registrerte i samtale med elevene ei gjennomgående positiv holdning til lesing. Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa Foreldrene har avklarte oppgaver i leseopplæringa av egne barn Foreldrene opplever at deres innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skriveglede Påstandsskjema og samtale med foreldrene viser at elevene får hjelp med lesinga hjemme. Foreldrene gir uttrykk for at de er trygge på hvordan de kan hjelpe sine barn i lesing og skriving. Mandagsbrevet sees på som god informasjon og hjelp til foreldrene. Vi har hørt om et trinn som har foreldreskole i mandagsbrevet. Vi ser av påstandsskjema og hører fra foreldre at det føles vanskeligere å gi hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa på høyere trinn. Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Påstandsskjema for foreldre og lærere viser at terskelen for å ta kontakt med skolen er lav. Dette gir også foreldrene uttrykk for i samtale. Lærere uttrykker at de har et godt forhold til foreldregruppa. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

11 Skolen som en lærende organisasjon Lærerne samarbeider på tvers av trinn Personalet på skolen og i SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre I samtale med lærere hører vi at lærerne på de enkelte trinnene samarbeider godt og deler kunnskap og erfaringer. På de to hovedtrinnene småtrinnet og stortrinnet foregår det kollegalæring, erfaringsutveksling og kompetanseheving. Dette ser vi et resultat av ved observasjon i basene der lærerne er samkjørte og samarbeider meget godt. I samtale med inspektørene får vi vite at det foregår ei planlagt kompetanseheving også på fellesmøter for det pedagogiske personalet. Leder i SFO deltar i skolens lederteam. De fleste assistenter arbeider både i skole og SFO. SFO legger til rette for møter med kontaktlærere for å legge best mulig til rette for enkeltelever. Skole og SFO har felles personalrom og utstrakt sambruk av andre rom. Godt tilbud om leksehjelp i SFO. Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever Gjennom samtaler har vi hørt at skolen har faste og gode rutiner på dette området. Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Det er god tilgang på kartleggingsmateriell Kartlegging og nasjonal prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Kartlegging skal føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov Skolen har gode kommunale planer for kartlegging, gjennomføring, oppfølging og overvåking av elevenes lese- og skriveferdighet.. Planene omfatter nasjonale kartlegginger og nasjonale prøver. Påstandsskjema og samtaler både med foresatte og lærere viser at planene er fulgt opp. Planene er så nye at etterarbeidet i forhold til de nasjonale prøver dette skoleåret ennå ikke er gjennomført. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

12 9 Skolen sine utviklingsområder Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangrer tilpasset trinnet Påstandsskjema og samtaler med elever og lærere viser at elevene på de høyere trinn har sterk styring i tekstskapinga lite friskriving og valgfrie skriveoppgaver. Fra prisipper for opplæringa: Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking alene eller sammen med andre. Vi har sett få eksempel på ulike sjangere, men halvårsplanene og samtale med lærerne viser at dette ivaretas. Elevene sier at de ønsker seg mer interessante og spennende skriveoppgaver. Foreldrene peker også på manglende motivasjon hos elevene i tekstskaping. På de lavere trinn er bildet noe annerledes. Vi har sett større fokus på friskriving, for eksempel fortellingsbøker, bildebok og skriving av fellestekster. En god del styring også her begrunnes med nødvendigheten av styring for å lære oppbygging av tekster. Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa Skolen har ikke egen plan for bruk av IKT. Noen trinn bruker IKT-planen fra Vikhammeråsen skole. De som bruker den mener det er en god plan. Det er lov til å stjele og gjøre til sitt eget. Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Vi har sett skjønnlitteratur og faglitteratur på noen baser. Ellers er bøkene samlet på biblioteket. En del av lærerne og elevene sier at de finner de bøkene de trenger, eller har lyst til å lese. Mange av elevene og lærerne uttrykker at det er for få nye og spennende bøker. Noen elever føler at de har lest det som er verdt å lese. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

13 Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Elevene bruker ulike lese- og skrivestrategier Samtaler med elever og lærere viser at arbeidet med lese- og skrivestrategier kan bli bedre. Elevene kjenner få strategier, og lærerne gir uttrykk for at det ikke har vært arbeidet grundig og målrettet på området. Fra Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringa: Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Elevene har tilgang til og bruker PC. Påstandsskjema for elevene, samtaler og delvis observasjon viser systematisk bruk av IKT i undervisninga. Elevene og de fleste lærere opplever at de har nok digitalt utstyr. Noen lærere og elever uttrykker at de gjerne skulle hatt bedre tilgang til PC er flere PC er. Ved observasjon og samtale har vi sett at skolen har tralle med16 bærbare PC er og 16 stasjonære PC er på datarommet, samt 5 PC er på 1. trinns base. 37 PC er til bruk for ca 340 elever mener vi er for lite for å oppfylle Kunnskapsløftets kompetansemål og opplæring i grunnleggende ferdigheter i norskfaget. Fra Kunnskapsløftet - grunnleggende ferdigheter i faget: Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjnsferdigheter og prestasjoner. Fra Kompetansemål i faget: Bruke datamaskin til tekstskaping. Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver. Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. Bruke digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene.. Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Observasjon og samtaler med elever og lærere viser at det praktiseres lite respons og prosessorientert skriving. I samtale med elevene og lærerne kommer det fram at det er lite respons og veiledning i arbeidet med tekstskaping. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

14 Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Elevene får god tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Observasjon og samateler med elever og lærere viser at elevene får tilbakemelding og veiledning i lesing. I tekstskaping ser vi et utviklingspotensiale. Fra Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringa Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke elevenes motivasjon for videre læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket I forbindelse med evalueringen av Reform 97 har Kirsti Klette (2003) analysert arbeidsog samtaleformer i klasserommet på barnetrinnet. Hun viser til en kombinasjon av bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet i klasserommet. Gjennomgående gir lærerne få og eksplisitte produktkrav og standarder for hva som kjennetegner gode arbeidsbesvarelser og framføringer. Hun viser til at det er vanlig at elevenes arbeider gis tilbakemeldinger av typen fint eller flott uavhengig av elevenes innsats eller kvaliteten på produktet. Klette viser til at lærerens person- og individorientering bidrar til uklarhet og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet.. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt Vi har sett og hørt at arbeidet i klassene er styrt, med begrunnelse i organisering av elevene i baser med store elevgrupper som har begrenset tilgang til grupperom. Dette innebærer at variasjonen i arbeidsmåter begrenses. Vi har sett lite selvinstruerende pedagogisk materiell i norskfaget beregnet på enkeltelever og små grupper. Ingen lærere har i samtale gitt uttrykk for at de savner materiell i faget. Kan det være en sammenheng mellom liten variasjon i arbeidsmåter og lite materiell beregnet på selvstendig bruk på den ene siden, sterk styring og stor vekt på arbeid i elevbøker på den andre siden. Skolen som en lærende organisasjon Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Halvårsplanene i norskfaget dette skoleåret er av litt ulik kvalitet. En del planer har læringsmål, en del har det ikke. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

15 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Etter inspirerende og spennende dager på Hommelvik skole sitter vi igjen med et inntrykk av en skole med fornøyde elever, lærere og foreldre. Hommelvik skole preges av godt samarbeid og en god tone mellom alle aktørene, stort engasjement omkring elevenes læring og kunnskapsutvikling. Skolen framstår som en skole med god kvalitet på det tilbudet som gis i dag. Det er derfor viktig at skolen tar med seg sin gode praksis i det videre utviklingsarbeidet. Respons og veiledning Konstruktiv og konkret respons og veiledning er viktig for å styrke motivasjon og utvikling i lesing og tekstskaping. Lærerne er viktige rollemodeller i det å gi respons, det er nødvendig med klare føringer på hva responsen skal fokusere på. Frie tekstoppgaver Frie oppgaver i tekstskaping vil kunne gi større skriveglede og skrivelyst og øke motivasjonen i faget. Friere tekstoppgaver er en fin måte å differensiere undervisninga på. Tekstarbeid og grammatikk Vi har observert grundig og godt arbeid med rettskriving og grammatikk. For å bringe elevene litt videre, bør arbeid i grammatikk knyttes opp mot arbeid med tekster. Da ser elevene lettere sammenhenger og nytte av arbeid med grammatikk, og innlæringa kan bli enklere. Læringsstrategier Det ser ikke ut til at det er systematisk innlæring av læringsstrategier. Det er heller ingen helhetlig plan for dette ved skolen. Utfordringen blir å gi alle elever opplæring i læringsstrategier og selvstendig bruk av disse. Bevisst bruk av veggene Mange av veggene i basene kan brukes mer bevisst. Flere elevarbeider kan prege veggene. Veggene kan brukes til å gi elevene en visuell påminnelse om hva de holder på å lære og være til hjelp i innlæringa. Veggene kan også brukes til inspirasjon og motivasjon i læringsarbeidet. Ny og aktuell litteratur Biblioteket har en meget sentral plass i bygget, lærerne sammen med sine elever bruker biblioteket mye og bevisst. Dette indikerer bevissthet om bibliotekets betydning og verdi i opplæringa. For å kunne opprettholde denne holdningen til bibliotek både hos elever og lærere er det viktig at biblioteket holdes ved like og tilføres ny og aktuell litteratur. For å holde orden og lette bruken av biblioteket ville det vært en fordel om lengre sykefravær kunne dekkes opp med vikar. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

16 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Hommelvik skole, Malvik Ingrid Selbæk vurderer Signy Ramsem vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

17 12 Vedlegg Påstandsskjema for elever Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Hommelvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på trinn. Påstand Jeg kjenner læringsmålene i lesing og skriving 2. Læringsmålene forteller meg hva jeg skal lære 3. Jeg vet om jeg har nådd læringsmålene 4. Jeg bruker ulike lærestrategier 5. Jeg får bruke IKT 6. Jeg har valgfrie oppgaver i lesing og skriving 7. Når jeg leser et ukjent ord, prøver jeg å finne ut hva det betyr 8. Jeg får lese høyt for lærer og lærer forteller meg hva jeg kan gjøre for å lese bedre 9. Jeg får fortelle fra det jeg leser 10. Jeg får hjelp av lærer mens jeg skriver 11. Jeg får leselekse nesten hver dag 12. Jeg får lese nesten hver dag på skolen 13. Jeg får hjelp med lesinga hjemme hvis jeg trenger det 14. Jeg får skrive tekster nesten hver dag på skolen 15. Jeg får respons på det jeg skriver Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

18 Påstandsskjema for lærere Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Hommelvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg underviser mest på trinn. Påstand Jeg har konkrete og målbare læringsmål knyttet til lese- og skriveferdighet 2. Jeg gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse 3. Jeg har kompetanse i lese- og skriveopplæring 4. Jeg gir tydelig rettledning når elevene leser 5. Jeg gir elevene respons på og veiledning i tekstskaping 6. Jeg setter av tid til lesing tilnærmet hver dag 7. Jeg følger opp leselekser 8. Jeg setter av tid til tekstskaping tilnærmet hver dag 9. Jeg legger til rette for at elevene reflekterer jevnlig over det de leser og skriver 10. Jeg gir elevene lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med deres lese-/skriveferdighet 11. Personalet er rause til å dele gode ideer og erfaringer med hverandre 12. Jeg orienterer elever og foresatte om resultatet og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing 13. Resultat fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes på teamet og med skolens administrasjon 14. Resultatene følges opp med styrkingstiltak når det avdekkes behov 15. Samarbeider du med hjemmet om lese- og skriveopplæringa Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

19 Påstandsskjema for foresatte Tema: Lese- og skriveopplæringa trinn ved Hommelvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Mitt barn går på trinn (om flere barn, svar for den yngste). Påstand Vi vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier som brukes i skolen 2. Eleven kan bruke IKT hjemme 3. Vi kjenner læringsmålene i lesing og skriving 4. Læringsmålene er konkrete 5. Vi får informasjon om hvordan vårt barn står i forhold til læringsmålene 6. Vi har avklarte oppgaver i forhold til lese- og skriveopplæringa for egne barn 7. Vi blir oppdatert på resultater av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og skriving 8. Skolen følger opp kartlegging med styrkingstiltak når det er behov for det 9. Det er lav terskel for å ta kontakt med skolen 10. Jeg opplever at min innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skrivelyst Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

20 Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Hva er bra med skolen deres? SVAR Hva slags leselekser får dere? Fortell om tekster dere har skrevet - Hvordan arbeider du? - Bruker du IKT? - Får du tilbakemeldinger fra lærer/medelever på tekster - Samler du tekstene? Kan du si navnet på noen gøyale bøker du har lest eller læreren har lest høyt Hvem leser dere for hjemme og på skolen? Fortell hva dere gjør på biblioteket Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL Hvordan arbeider du med leseleksa og hvordan blir den fulgt opp på skolen? Får alle tid til å lese på skolen? SVAR Får dere fortelle fra bøker eller andre ting dere leser? Hva slags lese- og skrivestrategier kjenner dere til? Hvordan er en god leser? Hvordan kan du vite om du er en god leser? Hvordan vet du hva du skal lære i norsk? - læringsmål, hvor kan du finne de? - er læringsmålene konkrete og målbare, (lette å forstå og måle) Hvordan bruker dere biblioteket? Hva liker du best å lese? Fortell hvordan læreren rettleder dere når dere leser Hva gjør du når du møter ord og uttrykk i teksten som du ikke forstår? Fortell om tekster dere har skrevet ulike sjangere Gir dere hverandre respons på tekster hvordan? Fortell hvordan gir lærer respons på tekstene deres Hva gjør dere med tekstene når dere er ferdige med dem? Fortell hvordan dere bruker data på skolen Si noe bra om skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

21 Samtale med foresatte SPØRSMÅL Si noe som er bra med Hommelvik skole SVAR Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. - Fortell om hvordan kontakten mellom hjem og skole er Vi gir barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa - Hvordan gjør dere dette? Vi vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier. - Gi noen eksempler Vi blir orienterte om kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing - Fortell hvordan dette foregår Vi hjelper barna våre med skriving/tekstskaping - Gi noen eksempler Vi har avklarte oppgaver i leseopplæringa Hva slags oppgaver får dere? - Får dere noen orientering/opplæring fra skolen om hvordan dere best kan hjelpe barna? Samtale med lærere på trinn SPØRSMÅL Hva legger dere vekt på når det gjelder leseopplæringa? SVAR Hva legger dere vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Fortell hvordan dere gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Opplever dere at det er satt av nok ressurser til begynneropplæringa? Si noe om hvordan dere rettleder elevene når de leser og skriver Hvordan organiserer dere undervisninga slik at flest mulig av elevene får lese hver dag skrive hver dag? Har dere noen tips når det gjelder å følge opp leseleksa? Hvordan jobber dere med spesielle ord og uttrykk i teksten? Hvilke læringsstrategier bruker dere i norsk? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

22 Hva slags rutiner har dere på skolen for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre? Har dere overtakings-møter når andre skal overta elever/gruppa? Hva er bra med Hommelvik skole? Drømmer for skolen Samtale med spespedansvarlige SPØRSMÅL Si noe om hvordan spespedundervisninga ved skolen er organisert SVAR Opplever dere at det blir satt av nok ressurser til spespedundervisning? Hva synes dere det er viktig å legge vekt på når det gjelder leseopplæringa? Hva synes dere det er viktig å legge vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Hvordan samarbeider dere som har spespedlærerne med de andre lærerne? Hvordan deler dere kunnskap og erfaringer med hverandre? Hva slags kartlegging blir brukt i norsk? Hvordan foregår evaluering av kartlegging av elevene Kan dere si noe om hvordan resultater av de nasjonale prøvene følges opp? Hva slags styrkingstiltak kan bli satt i gang hvis det viser seg at elever har behov? Har dere overføringsmøter når andre overtar elevene? Hva er bra med Hommelvik skole? Drømmer for skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa 1.-7. trinn. Dato: 20.- 23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Drivdalen skole Vurderingsområde: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn. Dato: 25.10. 28.10

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 27. -30.09.10 Vurderingsgruppa

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune Vurderingsområde Arbeide med leseopplæring på alle trinn i alle fag. Dato: 16. 18. april

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer skole - Malvik kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 13. -16.09.10 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Lønset skole, Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Lønset skole, Oppdal kommune Vurderingsområde: Lesing opplæring og utvikling på alle trinn Dato: 19.10 22.10. 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Røros skole i Røros kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbustrand skole/selbu kommune Vurderingsområde: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Dato:

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Glåmos skole/ Røros kommune Vurderingsområde: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner,

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Ørland ungdomsskole i Ørland kommune Vurderingsområde: Regning i alle fag. Dato: 10.-13. november 2014 Vurderingsgruppa på FOSEN,

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vanvikan skole i Leksvik kommune Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet Hvordan klarer Vanvikan skole å engasjere foreldrene i

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Innset skole/rennebu kommune Bilde av skolen. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Dato:20.-23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole/selbu kommune Vurderingsområde Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brekken Oppvekst- og lokalsenter Vurderingsområde: Bruken av stegark/målark i matematikkundervisningen trinn 1-7 Dato:

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT By skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Kartlegging blir brukt som et redskap i utvikling av leseferdighet hos den enkelte elev.

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vik/Bessaker skole i Roan kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring. Dato: 21.03.2012 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Vurderingsområde: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage/malvik kommune Vurderingsområde: Voksne som (gode) støttespillere for utvikling av barns

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hov Skole/Holtålen kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning på egen barnehagehverdag, med vekt på

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: De voksnes samspill med barn Dato: 01.-04. mars 2010

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Voksenrollen i leken inne og ute Dato: 7.-10.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars - 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Betel barnehage / Klæbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon: Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten barnehage / Selbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon og samspill personalet imellom og med barn/foreldre.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Grønberg barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - Med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT DEL - B

TILSYNSRAPPORT DEL - B TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling

Detaljer

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: 15.

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22. Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Liøya barnehage Støren i Midtre Gauldal kommune Dato: 19. 22. mars 2012 Vurderingsområde: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebond barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Personalet ved Mebond barnehage er rollemodeller som bidrar gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebonden barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Voksnes rolle i lek, læring og danning Dato: 03.02-06.02

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brandsfjord skole i Roan kommune. Vurderingsområde: «Lesing i alle fag»

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brandsfjord skole i Roan kommune. Vurderingsområde: «Lesing i alle fag» REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brandsfjord skole i Roan kommune Vurderingsområde: «Lesing i alle fag» Er «Lesing i alle fag» gjennomført og blitt en del av skolens

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sæter skole Osen kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring Uke 45 2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2011 Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Budal oppvekstområde avdeling barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Samspill barn/voksen,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Saksvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Den sensitive voksne i lek og læring Vurderere:

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Dato: 24.-27. okt. 2011 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal kommunale barnehage Tydal kommune Vurderingsområde: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer