Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik skole, Malvik. Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæring på trinn Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning side 2 2 Om skolen side 3 3 Vurderingsområde side 4 4 Vurderingskriterier for glansbilde side 4 5 Deltakere i vurderinsarbeidet side 6 6 Tidsbruk side 6 7 Metoder side 7 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet side 8 9 Skolen sine utviklingsområder side Ideer til videre arbeid side Rapportering til skoleeier side Vedlegg side 17 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

3 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Hommelvik skole, er et godt sted å lære og et trygt sted å være. Fakta: Type skole: Barneskole Størrelse: 333 elever, 28 lærere, 4 morsmålslærere, 12 assistenter 121 barn på SFO Kontorstilling: 75 % Areal: kvm Skolens alder: Nytt skolebygg i 2003 Organisering av skolen: Hvert trinn har sin base. Amfi midt i skolen. Spesialrom, arbeidsrom for lærere og personalrom i 2.etage Spesielle forhold: 20 minoritetsspråklige elever fordelt på 7 språk og alle trinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

4 3 Vurderingsområde Hommelvik skole har bedt om vurdering på følgende område: Lese og skriveopplæring fra trinn Skolen selv har valgt område. Bakgrunn/prosessen for valg av område: Elevene scorer høyt på kartleggingsprøver på 2. trinn, men vi er usikre på hvor godt vi klarer å følge opp elevene videre. Score på Carlsten og nasjonale prøver viser ikke alarmerende dårlige resultater i nasjonal målestokk. Vi vet imidlertid at norske elever gjennomgående scorer lavt internasjonalt og ønsker å finne metoder for å bedre egne resultater. De nasjonale prøvene på 5. trinn ga oss en indikasjon på at vi bør se på hvordan vi legger til rette for god leseforståelse i fortsettelsen av leseinnlæringa. Det er et ønske fra skolens side å få et bedre system for å bedre lese- og skriveopplæringa til elever som strever, men som har forutsetninger å nå mer ambisiøse læringsmål på området. Et ønske om enda mer systematisk oppbygging av lese- og skriveopplæringa ved skolen. Vi ønsker å vite mer om sammenhengen mellom kompetanseløftet og hvordan vi legger inn mål i årsplaner og arbeidsplaner. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

5 Glansbilde: Kriterium Skolen driver tilpasset opplæring innenfor leseog skriveopplæringa Oppl.l.l: 1-2 og 9-2, samt kapittel 5 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Oppl.l.l: 1-2 og forskriften 3-1 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Oppl.l.l: 10-1 Læreplanverket: Norsk, formål med faget Læringsplakaten Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Oppl.l.l: 1-2 Forskrift 3-2 Læringsplakaten Tema: Lese- og skriveopplæring på trinn Tegn på god praksis Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangrer tilpasset trinnet Elevene har god tilgang til skolebiblioteket og bruker det aktivt i oppgaveløsning og lesestunder Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Lærerne opplever at det er satt av nok ressurser til begynneropplæringa Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa Skolens planer sikrer at elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Skolen har avklart hvilken modell en skal nytte i skrive- og leseopplæringa Skolen legger til rette for besøk og samarbeid med forfattere og ressurspersoner i lokalmiljøet Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Elevene har konkrete og målbare læringsmål og kjenner disse Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Elevene bruker ulike lese- og skrivestrategier Elevene har tilgang til og bruker pc Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Det legges vekt på dialog mellom elev/elev og elev/lærer Elevene får presentere arbeid, muntlig og skriftlig Elevene redegjør regelmessig muntlig på stoff de har lest Elevene har steder som innbyr til lesing Elevene får god tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Lærerne oppmuntrer og gir elevene tro på egne evner Elevene får leselekser som blir fulgt opp Det blir satt av tid hver dag til lesing og skriving i et eller flere fag Lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Faglærerne kjenner elevenes lese- og skriveferdighet og legger til rette for lese og skriveoppgaver i ulike fag Lærerne bruker varierte abeidsmåter Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Bibliotekansvarlig gir råd og veiledning til elever og lærere Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa De foresatte vet noe om arbeidsmåter og lese/skrivestrategier Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Foreldrene har avklarte oppgaver i leseopplæringa av egne barn Foreldrene opplever at deres innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skriveglede De foresatte blir orientert om resultatet og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing Skolen har gode rutiner for å gjøre de foresatte kjent med læringsmålene i lesing og skriving Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

6 Skolen som en lærende organisasjon Stortingsmelding 16 Strategiheftet utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Skolen har et system for evaluering av egen praksis innenfor skrive- og leseopplæring Lærerne samarbeider på tvers av trinn Personalet på skolen og i SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Det er god tilgang på kartleggingsmateriell Kartlegging og nasjonal prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Kartlegging skal føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Eksterne deltakere: Ingrid Selbæk og Signy Ramsem. 6 Tidsbruk Det er avsatt en uke til å vurdere skolen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene 1. mai Melde inn vurderingsområde Rektor 1. mai Overlevering av dokumentasjon Rektor 4. mai Valg av vurderere Vurderergruppa 6. Kontakt med skolen - framdriftsplan 5. juni Utarbeidelse av glansbilde Uke 38 Godkjenning av glansbilde Uke 39 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 40 Utfylling og returnering av påstandskjema Uke 39 Skissere innhold for vurderingsuka Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Uke 44 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag 27. oktober. Kl Presentasjon av vurdererne v/rektor Kl Observasjon i klasser. Kl Samtale med elever på 5. trinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

7 Kl Samtale med spespedansvarlige. Kl Oberservasjon i klasser. Kl Samtale lærere 5. trinn Kl Samtale lærere 6. trinn Kl ? Møte med rektor. Kl Foreldremøte med foreldrekontaktene. Tirsdag 28. oktober. Kl Samtale elever 1. og 2. trinn. Kl Obeservasjon i klasser. Kl Samtale elever 7. trinn. Kl Samtale lærere 1. trinn. Kl Samtale lærere 2. trinn. Kl Samtale lærere 3. trinn. Kl Samtale lærere 4. trinn. Kl ? Møte med rektor. Onsdag 29. oktober. Kl Samtale med elever 3. og 4. trinn. Kl Samtale elever 6. trinn. Kl Observasjon i klasser. Kl Observasjon i klasser. Kl Samtale lærere 7. trinn. Kl Samtale med inspektørene. Torsdag 30. oktober. Kl framlegging av rapport i personalet. Uke 45 Etter 6 mnd Tilbakemelding til vurdererne Rapportering om oppfølging av vurderingsuka 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor og inspektører, møte med foresatte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Dialog Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

8 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Det har ikke vært vanskelig å finne tegn på god praksis i løpet av våre vurderingsdager ved Hommelvik skole. I dette kapitlet gjør vi kun rede for tegn på god praksis relatert til glansbildet, selv om det hadde vært fristende å trekke fram andre gode forhold også. Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa Skolen har avklart hvilken modell en skal nytte i skrive- og leseopplæringa Vi har ved observasjon og samtale med lærere på 1-4 erfart at de bruker læreverket Tuba Luba med tilleggsmateriell som modell i lese og skriveopplæringa. Lærerne liker verket fordi det er grundig og strukturert. I observasjonen ser vi grundig og strukturert arbeid på trinn 1-4. Vi konkluderer med at skolen lykkes med begynneropplæringa på de nederste trinn, noe også Nasjonal kartlegging på 2. trinn underbygger. Elevene har god tilgang til skolebiblioteket og bruker det aktivt i oppgaveløsning og lesestunder Vi har sett at skolens bibliotek ligger sentralt i bygget med lett tilgang for alle baser. Vi har sett og fått bekreftet både fra elever og lærere at biblioteket brukes hver uke av alle trinn. Vi har observert og hørt om bruk knyttet spesielt til skjønnlitteratur. Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Ved observasjon har vi sett ei grundig opplæring i skriftforming, vi har også sett at elevene på de øverste trinn har ei sammenhengende, tydelig og funksjonell håndskrift. Vi er imponert over elevenes håndskrift på de øverste trinn der tilnærmet alle elever har ei pen og funksjonell håndskrift. På 1-4 har vi kun observert bruk av blokkbokstaver. Lærerne sier at det er først på 4. trinn de introduserer sammenhengende skrift. Vi gjør oppmerksom på kompetansemålet i Kunnskapsløftet etter 4. trinn som sier at elevene skal kunne skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

9 Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Elevene har konkrete og målbare læringsmål og kjenner disse Påstandsskjema og samtaler både med elever og foresatte viser at de kjenner læringsmålene i lesing og skriving og at de er lette å forstå. Læringsmålene synliggjøres på mandagsbrevene. De foresatte uttrykker at de er godt fornøyd med den informasjonen som mandagsbrevet gir. Vi har sett at lærerne har god kompetanse i utvikling av læringsmål. I samtale med elever og lærere får vi vite at læringsmålene blir kontrollert i samtaler og ukesluttprøver. Kanskje kan læringsmål som ikke er nådd, følges bedre opp, jfr. uttalelse fra elever på høyere trinn. Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Elevene får leselekser som blir fulgt opp Det blir satt av tid hver dag til lesing og skriving i ett eller flere fag Påstandsskjema og samtaler med elever og lærere viser at elevene leser og skriver i ett eller flere fag hver dag og har leselekse en eller flere dager pr. uke. De deltar i leselystaksjon, noe som bidrar til økt lesing og større motivasjon for lesing. Elevene gir uttrykk for at de liker å lese og å bli lest for. Samtaler med lærerne underbygger dette. Systematisk veiledning og oppfølging av leselekse på de lavere trinn, mindre systematikk på dette området på de høyere trinn. Skriving i ulike sjangere er godt ivaretatt på de fleste trinn. Dette har vi sett i observasjon og hørt fra lærere. Lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring I påstandsskjema for lærere ser vi at de har kompetanse i lese- og skriveopplæring. I samtale går det fram at noen lærere har hatt kurs i veiledet lesing. Alle lærere ved skolen har startet opplæring i LUS, som er et kartleggingsverktøy i faget. Ledelsen ved skolen har lagt opp et grundig utviklingsarbeid for å sikre alle lærerne kompetanse i LUS. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

10 Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Både elever og lærere beskriver god formidling av litteratur. Vi har sett dyktige og engasjerte lærerne som er gode rollemodeller, med meget god struktur både i organisering og undervisning. Lærerne på basene er samkjørte ot utnytter hverandres sterke sider. Vi har sett et rolig og godt læringsmiljø. Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Vi har sett og hørt både fra elever og lærere at det legges godt til rette for bruk av biblioteket. Hele skolen deltar aktivt i leselystaksjonen, noe som motiverer elevene til å lese. Vi registrerte i samtale med elevene ei gjennomgående positiv holdning til lesing. Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa Foreldrene har avklarte oppgaver i leseopplæringa av egne barn Foreldrene opplever at deres innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skriveglede Påstandsskjema og samtale med foreldrene viser at elevene får hjelp med lesinga hjemme. Foreldrene gir uttrykk for at de er trygge på hvordan de kan hjelpe sine barn i lesing og skriving. Mandagsbrevet sees på som god informasjon og hjelp til foreldrene. Vi har hørt om et trinn som har foreldreskole i mandagsbrevet. Vi ser av påstandsskjema og hører fra foreldre at det føles vanskeligere å gi hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa på høyere trinn. Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Påstandsskjema for foreldre og lærere viser at terskelen for å ta kontakt med skolen er lav. Dette gir også foreldrene uttrykk for i samtale. Lærere uttrykker at de har et godt forhold til foreldregruppa. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

11 Skolen som en lærende organisasjon Lærerne samarbeider på tvers av trinn Personalet på skolen og i SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre I samtale med lærere hører vi at lærerne på de enkelte trinnene samarbeider godt og deler kunnskap og erfaringer. På de to hovedtrinnene småtrinnet og stortrinnet foregår det kollegalæring, erfaringsutveksling og kompetanseheving. Dette ser vi et resultat av ved observasjon i basene der lærerne er samkjørte og samarbeider meget godt. I samtale med inspektørene får vi vite at det foregår ei planlagt kompetanseheving også på fellesmøter for det pedagogiske personalet. Leder i SFO deltar i skolens lederteam. De fleste assistenter arbeider både i skole og SFO. SFO legger til rette for møter med kontaktlærere for å legge best mulig til rette for enkeltelever. Skole og SFO har felles personalrom og utstrakt sambruk av andre rom. Godt tilbud om leksehjelp i SFO. Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever Gjennom samtaler har vi hørt at skolen har faste og gode rutiner på dette området. Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Det er god tilgang på kartleggingsmateriell Kartlegging og nasjonal prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Kartlegging skal føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov Skolen har gode kommunale planer for kartlegging, gjennomføring, oppfølging og overvåking av elevenes lese- og skriveferdighet.. Planene omfatter nasjonale kartlegginger og nasjonale prøver. Påstandsskjema og samtaler både med foresatte og lærere viser at planene er fulgt opp. Planene er så nye at etterarbeidet i forhold til de nasjonale prøver dette skoleåret ennå ikke er gjennomført. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

12 9 Skolen sine utviklingsområder Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangrer tilpasset trinnet Påstandsskjema og samtaler med elever og lærere viser at elevene på de høyere trinn har sterk styring i tekstskapinga lite friskriving og valgfrie skriveoppgaver. Fra prisipper for opplæringa: Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking alene eller sammen med andre. Vi har sett få eksempel på ulike sjangere, men halvårsplanene og samtale med lærerne viser at dette ivaretas. Elevene sier at de ønsker seg mer interessante og spennende skriveoppgaver. Foreldrene peker også på manglende motivasjon hos elevene i tekstskaping. På de lavere trinn er bildet noe annerledes. Vi har sett større fokus på friskriving, for eksempel fortellingsbøker, bildebok og skriving av fellestekster. En god del styring også her begrunnes med nødvendigheten av styring for å lære oppbygging av tekster. Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT i lese- og skriveopplæringa Skolen har ikke egen plan for bruk av IKT. Noen trinn bruker IKT-planen fra Vikhammeråsen skole. De som bruker den mener det er en god plan. Det er lov til å stjele og gjøre til sitt eget. Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Vi har sett skjønnlitteratur og faglitteratur på noen baser. Ellers er bøkene samlet på biblioteket. En del av lærerne og elevene sier at de finner de bøkene de trenger, eller har lyst til å lese. Mange av elevene og lærerne uttrykker at det er for få nye og spennende bøker. Noen elever føler at de har lest det som er verdt å lese. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

13 Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Elevene bruker ulike lese- og skrivestrategier Samtaler med elever og lærere viser at arbeidet med lese- og skrivestrategier kan bli bedre. Elevene kjenner få strategier, og lærerne gir uttrykk for at det ikke har vært arbeidet grundig og målrettet på området. Fra Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringa: Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Elevene har tilgang til og bruker PC. Påstandsskjema for elevene, samtaler og delvis observasjon viser systematisk bruk av IKT i undervisninga. Elevene og de fleste lærere opplever at de har nok digitalt utstyr. Noen lærere og elever uttrykker at de gjerne skulle hatt bedre tilgang til PC er flere PC er. Ved observasjon og samtale har vi sett at skolen har tralle med16 bærbare PC er og 16 stasjonære PC er på datarommet, samt 5 PC er på 1. trinns base. 37 PC er til bruk for ca 340 elever mener vi er for lite for å oppfylle Kunnskapsløftets kompetansemål og opplæring i grunnleggende ferdigheter i norskfaget. Fra Kunnskapsløftet - grunnleggende ferdigheter i faget: Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjnsferdigheter og prestasjoner. Fra Kompetansemål i faget: Bruke datamaskin til tekstskaping. Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver. Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. Bruke digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene.. Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Observasjon og samtaler med elever og lærere viser at det praktiseres lite respons og prosessorientert skriving. I samtale med elevene og lærerne kommer det fram at det er lite respons og veiledning i arbeidet med tekstskaping. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

14 Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Elevene får god tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Observasjon og samateler med elever og lærere viser at elevene får tilbakemelding og veiledning i lesing. I tekstskaping ser vi et utviklingspotensiale. Fra Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringa Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke elevenes motivasjon for videre læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket I forbindelse med evalueringen av Reform 97 har Kirsti Klette (2003) analysert arbeidsog samtaleformer i klasserommet på barnetrinnet. Hun viser til en kombinasjon av bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet i klasserommet. Gjennomgående gir lærerne få og eksplisitte produktkrav og standarder for hva som kjennetegner gode arbeidsbesvarelser og framføringer. Hun viser til at det er vanlig at elevenes arbeider gis tilbakemeldinger av typen fint eller flott uavhengig av elevenes innsats eller kvaliteten på produktet. Klette viser til at lærerens person- og individorientering bidrar til uklarhet og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet.. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt Vi har sett og hørt at arbeidet i klassene er styrt, med begrunnelse i organisering av elevene i baser med store elevgrupper som har begrenset tilgang til grupperom. Dette innebærer at variasjonen i arbeidsmåter begrenses. Vi har sett lite selvinstruerende pedagogisk materiell i norskfaget beregnet på enkeltelever og små grupper. Ingen lærere har i samtale gitt uttrykk for at de savner materiell i faget. Kan det være en sammenheng mellom liten variasjon i arbeidsmåter og lite materiell beregnet på selvstendig bruk på den ene siden, sterk styring og stor vekt på arbeid i elevbøker på den andre siden. Skolen som en lærende organisasjon Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Halvårsplanene i norskfaget dette skoleåret er av litt ulik kvalitet. En del planer har læringsmål, en del har det ikke. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

15 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Etter inspirerende og spennende dager på Hommelvik skole sitter vi igjen med et inntrykk av en skole med fornøyde elever, lærere og foreldre. Hommelvik skole preges av godt samarbeid og en god tone mellom alle aktørene, stort engasjement omkring elevenes læring og kunnskapsutvikling. Skolen framstår som en skole med god kvalitet på det tilbudet som gis i dag. Det er derfor viktig at skolen tar med seg sin gode praksis i det videre utviklingsarbeidet. Respons og veiledning Konstruktiv og konkret respons og veiledning er viktig for å styrke motivasjon og utvikling i lesing og tekstskaping. Lærerne er viktige rollemodeller i det å gi respons, det er nødvendig med klare føringer på hva responsen skal fokusere på. Frie tekstoppgaver Frie oppgaver i tekstskaping vil kunne gi større skriveglede og skrivelyst og øke motivasjonen i faget. Friere tekstoppgaver er en fin måte å differensiere undervisninga på. Tekstarbeid og grammatikk Vi har observert grundig og godt arbeid med rettskriving og grammatikk. For å bringe elevene litt videre, bør arbeid i grammatikk knyttes opp mot arbeid med tekster. Da ser elevene lettere sammenhenger og nytte av arbeid med grammatikk, og innlæringa kan bli enklere. Læringsstrategier Det ser ikke ut til at det er systematisk innlæring av læringsstrategier. Det er heller ingen helhetlig plan for dette ved skolen. Utfordringen blir å gi alle elever opplæring i læringsstrategier og selvstendig bruk av disse. Bevisst bruk av veggene Mange av veggene i basene kan brukes mer bevisst. Flere elevarbeider kan prege veggene. Veggene kan brukes til å gi elevene en visuell påminnelse om hva de holder på å lære og være til hjelp i innlæringa. Veggene kan også brukes til inspirasjon og motivasjon i læringsarbeidet. Ny og aktuell litteratur Biblioteket har en meget sentral plass i bygget, lærerne sammen med sine elever bruker biblioteket mye og bevisst. Dette indikerer bevissthet om bibliotekets betydning og verdi i opplæringa. For å kunne opprettholde denne holdningen til bibliotek både hos elever og lærere er det viktig at biblioteket holdes ved like og tilføres ny og aktuell litteratur. For å holde orden og lette bruken av biblioteket ville det vært en fordel om lengre sykefravær kunne dekkes opp med vikar. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

16 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Hommelvik skole, Malvik Ingrid Selbæk vurderer Signy Ramsem vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

17 12 Vedlegg Påstandsskjema for elever Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Hommelvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på trinn. Påstand Jeg kjenner læringsmålene i lesing og skriving 2. Læringsmålene forteller meg hva jeg skal lære 3. Jeg vet om jeg har nådd læringsmålene 4. Jeg bruker ulike lærestrategier 5. Jeg får bruke IKT 6. Jeg har valgfrie oppgaver i lesing og skriving 7. Når jeg leser et ukjent ord, prøver jeg å finne ut hva det betyr 8. Jeg får lese høyt for lærer og lærer forteller meg hva jeg kan gjøre for å lese bedre 9. Jeg får fortelle fra det jeg leser 10. Jeg får hjelp av lærer mens jeg skriver 11. Jeg får leselekse nesten hver dag 12. Jeg får lese nesten hver dag på skolen 13. Jeg får hjelp med lesinga hjemme hvis jeg trenger det 14. Jeg får skrive tekster nesten hver dag på skolen 15. Jeg får respons på det jeg skriver Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

18 Påstandsskjema for lærere Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Hommelvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg underviser mest på trinn. Påstand Jeg har konkrete og målbare læringsmål knyttet til lese- og skriveferdighet 2. Jeg gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse 3. Jeg har kompetanse i lese- og skriveopplæring 4. Jeg gir tydelig rettledning når elevene leser 5. Jeg gir elevene respons på og veiledning i tekstskaping 6. Jeg setter av tid til lesing tilnærmet hver dag 7. Jeg følger opp leselekser 8. Jeg setter av tid til tekstskaping tilnærmet hver dag 9. Jeg legger til rette for at elevene reflekterer jevnlig over det de leser og skriver 10. Jeg gir elevene lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med deres lese-/skriveferdighet 11. Personalet er rause til å dele gode ideer og erfaringer med hverandre 12. Jeg orienterer elever og foresatte om resultatet og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing 13. Resultat fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes på teamet og med skolens administrasjon 14. Resultatene følges opp med styrkingstiltak når det avdekkes behov 15. Samarbeider du med hjemmet om lese- og skriveopplæringa Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

19 Påstandsskjema for foresatte Tema: Lese- og skriveopplæringa trinn ved Hommelvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Mitt barn går på trinn (om flere barn, svar for den yngste). Påstand Vi vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier som brukes i skolen 2. Eleven kan bruke IKT hjemme 3. Vi kjenner læringsmålene i lesing og skriving 4. Læringsmålene er konkrete 5. Vi får informasjon om hvordan vårt barn står i forhold til læringsmålene 6. Vi har avklarte oppgaver i forhold til lese- og skriveopplæringa for egne barn 7. Vi blir oppdatert på resultater av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og skriving 8. Skolen følger opp kartlegging med styrkingstiltak når det er behov for det 9. Det er lav terskel for å ta kontakt med skolen 10. Jeg opplever at min innsats er til støtte for gode lese- og skrivevaner og lese- og skrivelyst Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

20 Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Hva er bra med skolen deres? SVAR Hva slags leselekser får dere? Fortell om tekster dere har skrevet - Hvordan arbeider du? - Bruker du IKT? - Får du tilbakemeldinger fra lærer/medelever på tekster - Samler du tekstene? Kan du si navnet på noen gøyale bøker du har lest eller læreren har lest høyt Hvem leser dere for hjemme og på skolen? Fortell hva dere gjør på biblioteket Samtale med elever på trinn SPØRSMÅL Hvordan arbeider du med leseleksa og hvordan blir den fulgt opp på skolen? Får alle tid til å lese på skolen? SVAR Får dere fortelle fra bøker eller andre ting dere leser? Hva slags lese- og skrivestrategier kjenner dere til? Hvordan er en god leser? Hvordan kan du vite om du er en god leser? Hvordan vet du hva du skal lære i norsk? - læringsmål, hvor kan du finne de? - er læringsmålene konkrete og målbare, (lette å forstå og måle) Hvordan bruker dere biblioteket? Hva liker du best å lese? Fortell hvordan læreren rettleder dere når dere leser Hva gjør du når du møter ord og uttrykk i teksten som du ikke forstår? Fortell om tekster dere har skrevet ulike sjangere Gir dere hverandre respons på tekster hvordan? Fortell hvordan gir lærer respons på tekstene deres Hva gjør dere med tekstene når dere er ferdige med dem? Fortell hvordan dere bruker data på skolen Si noe bra om skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

21 Samtale med foresatte SPØRSMÅL Si noe som er bra med Hommelvik skole SVAR Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. - Fortell om hvordan kontakten mellom hjem og skole er Vi gir barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa - Hvordan gjør dere dette? Vi vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier. - Gi noen eksempler Vi blir orienterte om kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing - Fortell hvordan dette foregår Vi hjelper barna våre med skriving/tekstskaping - Gi noen eksempler Vi har avklarte oppgaver i leseopplæringa Hva slags oppgaver får dere? - Får dere noen orientering/opplæring fra skolen om hvordan dere best kan hjelpe barna? Samtale med lærere på trinn SPØRSMÅL Hva legger dere vekt på når det gjelder leseopplæringa? SVAR Hva legger dere vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Fortell hvordan dere gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Opplever dere at det er satt av nok ressurser til begynneropplæringa? Si noe om hvordan dere rettleder elevene når de leser og skriver Hvordan organiserer dere undervisninga slik at flest mulig av elevene får lese hver dag skrive hver dag? Har dere noen tips når det gjelder å følge opp leseleksa? Hvordan jobber dere med spesielle ord og uttrykk i teksten? Hvilke læringsstrategier bruker dere i norsk? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

22 Hva slags rutiner har dere på skolen for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre? Har dere overtakings-møter når andre skal overta elever/gruppa? Hva er bra med Hommelvik skole? Drømmer for skolen Samtale med spespedansvarlige SPØRSMÅL Si noe om hvordan spespedundervisninga ved skolen er organisert SVAR Opplever dere at det blir satt av nok ressurser til spespedundervisning? Hva synes dere det er viktig å legge vekt på når det gjelder leseopplæringa? Hva synes dere det er viktig å legge vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Hvordan samarbeider dere som har spespedlærerne med de andre lærerne? Hvordan deler dere kunnskap og erfaringer med hverandre? Hva slags kartlegging blir brukt i norsk? Hvordan foregår evaluering av kartlegging av elevene Kan dere si noe om hvordan resultater av de nasjonale prøvene følges opp? Hva slags styrkingstiltak kan bli satt i gang hvis det viser seg at elever har behov? Har dere overføringsmøter når andre overtar elevene? Hva er bra med Hommelvik skole? Drømmer for skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-