VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato:"

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato: Vurderingsgruppa i Nearegion, 2011

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG...18 Vurderingsgruppa i Nearegionen,

3 1 Innledning Om regionene: NEA-regionen har i perioden samarbeidet med Gauldalsregionen om ekstern vurdering i skolene. Etter at 3-årsperioden utløp høsten 2010 har Gauldalsregionen trukket seg ut av samarbeidet, men skolene i Nearagionen fortsetter å vurdere hverandre. I 2011 skal det gjennomføres ekstern vurdering på skoler som har fått midler gjennom satsinga på skoleveiledere. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Sju personer i Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

4 Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten: Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

5 2 Om skolen Visjon: Her skal vi lære det som er bra! Slåssing og mobbing vil vi ikke ha! Saksvik skole er en 1-7 skole, og i skoleåret 2011/12 har skolen 44 ansatte, 30 lærere og 14 assistenter, og 338 elever. Skolen har også SFO. Opptaksområdet til skolen er Hundhammeren. Skolen ble bygd i 1974, og ble da kalt skolen med de lange korridorer for det var mange som syntes at korridorene var unødig lange. Grunnen til dette var at arkitekt Kjell Jakobsen måtte ta hensyn til den planlagte motorveien som skulle komme ovenfor skolen. Klasserommene måtte ligge på samme side av korridoren, for å bli minst mulig sjenert av støyen fra den eventuelle motorveien. Motorveien som ligger i tunnel ble ingen støykilde for skolen, men en oppnådde en annen vesentlig fordel som ikke var med i planleggingen. Klasserommene ble lite sjenert av sollyset og fikk en fantastisk utsikt. I 1994 kom 6-åringene kom inn i skolen, og et nytt bygg, Utsikten, ble tatt i bruk som en base for SFO og første klasse. Elevtallet ved Saksvik skole steg stadig og i 2001 kom enda et bygg. Dette ble kalt Solsikken og der holder 2. og 3. trinn til. Skolens siste bygning er en paviljong der 5. trinn er i dag. I dag er det fem bygninger og et stort uteområde. Alle trinn har egne klasserom og i tillegg en del grupperom. Skolen har gymsal, kjøkken, bibliotek og det planlegges musikk/bandrom. I samarbeid med FAU har skolen kommet frem til følgende fanesaker: Barna må oppleve trygghet og trivsel. De voksne må definere hva mobbing er. De må se hva som skjer, og registrere når leken er blitt erting og plaging. Skolen må ta vare på sin egenart, det vil si fortsette med forestillinger og gi barna muligheter til å opptre og stå foran et publikum Viktig med tilpasset opplæring, det gir trygghet og trivsel. Viktig at elevene når kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Viktig at lærerne får bedre fysiske arbeidsforhold slik at de kan planlegge i fellesskap og gjennomføre og ta i bruk nye arbeidsformer. Skolen anser det som viktig å legge til rette for trivsel, samtidig som det settes fokus på kunnskap. I tillegg til dette er det viktig å lære elevene at det er lov å gjøre feil. Feil er ikke noe å skamme seg over, men en mulighet til å lære noe og gjøre det bedre neste gang. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

6 3 Vurderingsområde Saksvik skole har bedt om vurdering på følgende område: Læringsmiljøet Bakgrunn for valg av tema: Det har vært en diskusjon i kollegiet, hva er et godt læringsmiljø? Skolen ønsket med bakgrunn i dette å få vurdering på læringsmiljøet. Valg av tema er også begrunnet ut fra ståstedsanalysen og elevundersøkelsen. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. GLANSBILDE FOR SAKSVIK SKOLE Tema: Læringsmiljøet Kriterium Tegn på god praksis Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven 1-2 og 9a Generelle delen i lærerplanen Skolens virksomhetsplan Skolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthandtering Ledelsen kommuniserer kommunens grunnverdier: Åpen, samhandlende og nyskapende Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale Skolens ordensreglement og mobbeplan følges av alle ansatte. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

7 Læreren er en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring. Opplæringsloven 9a og 10 Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Eleven bidrar til at læringsmiljøet i undervisningsgruppen er godt og inkluderende. Opplæringsloven 9a Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Foresatte bidrar til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Prinsipper for opplæringen og generelle del i Kunnskapsløftet Opplæringsloven. 1-2 og forskrift kap. 3 Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Det fysiske miljøet er godt. Læreren viser god klasseledelse, og er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Lærerne opptrer positivt, støttende og inkluderende, slik at alle opplever å lykkes. Læreren gir underveisvurdering. Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Læreren gir elevene mulighet til å utvikle seg som selvstandig individ som vurderer konsekvensene av og tar ansvaret for egne handlinger. Lærerne gir elevene læringmål for arbeidsøkta, Læreren gir muligheter til aktiv og konstruktiv elevmedvirkning. Lærer følger klassereglene. Lærerne formidler vurderingsformer og læringsmål til de foresatte. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Elevene kjenner læringsmålene. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Elevene opplever trygghet på skolen. Elevene tar vare på skolen sin. Elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppen. Eleven følger klassereglene Foresatte og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven både faglig og sosialt. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling Foresatte møter forberedt til utviklingssamtalen, og skolen og foreldrene blir enige om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet. Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene. Foresatte er kjent med skolens planer. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

8 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Eksterne deltakere: Margrethe Taule fra Klæbu kommune og Eva Dahlø Fossan fra Selbu kommune. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Vår 2011 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionene Uke 22 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 22 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 23 Valg av vurderere Regionene Uke 24 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 36 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 24 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 24 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 36 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 44 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 46 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mnd. Etter Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Vurderingsgruppa i Nearegionen,

9 Plan for uke 44: Ca tider MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG Møte med rektor Presentasjon for Møte med rektor Møte med rektor personalet Observasjon 7. Trinn Observasjon 3. trinn Observasjon 1. trinn Intervju 7. trinn Observasjon 6. trinn Observasjon 5. trinn Intervju med ledelsen Observasjon 4. trinn Observasjon 2. trinn Intervju 3. og 4. tinn Intervju 5. og 6. trinn Intervju med team 1 Intervju med team 2 Intervju med FAU Fremlegg av rapport for lederteam Framlegg av rapport for personale og kommuneadministrasjon Vurderingsgruppa i Nearegionen,

10 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av diverse dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelse, arbeidsplaner, informasjonshefte/perm, virksomhetsplan, ordensregelement og diverse dokument vedr. det kommunale utviklingsarbeidet. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegnene er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet samtaleguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, samtlige lærer (team), ledelsen og FAU. Observasjon Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på Glansbildet. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

11 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Skolen er en lærende organisasjon. Skolen legger til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problemog konflikthåndtering Ledelsen uttaler at de har, og vi har sett, ulike eksempler på konflikthåndteringsprogram, f.eks Det er mitt valg og Add a friend. Ledelsen kommuniserer kommunens grunnverdier: Åpenhet, samhandlende og nyskapende. Ledelsen uttaler at de uttøver verdibasert ledelse, og har tro på medarbeiderne, og lar de ta ansvar. Ledelsen er åpen for å gi personalet etterutdanning og kompetanseheving. Ledelsen sier de ønsker å være åpen, de har tro på både elever og ansatte, og har en del prosesser i forhold til samhandling gående, men sier at de kunne vært flinkere til å plukke ned, det blir en del baller i lufta. Vi har hørt at det fokuseres på samarbeid skolene i mellom og at det er en råd tråd i kommunenes skoleutviklingsarbeid. Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Både ledelse og personalet oppfatter seg selv som endringsvillig, noe som vi også får inntrykk av at de er. Vi ser at det er mye fokus på kompetanseheving, og opplever at det er stor interesse for pedagogisk utviklingsarbeid. Ervervet kunnskap deles systematisk i fellestiden. Det arrangeres husmøter i de ulike bygningene jevnlig, der det er rom for å drøfte felles utfordringer. Skolens ordensreglement og mobbeplan følges av alle ansatte. Om noe ulikt, virker det som om alle ansatte forholder seg til skolens ordensreglement og mobbeplan. Det er utarbeidet Sampillsregler mellom elever, personalet og foreldre. Ved behov for særskilt oppfølging i enkeltsaker brukes loggbok for oppfølging og dokumentering av saken. Det fysiske miljøet er godt. Vi ser utfordringen med å ha skole i 5 bygg. Men selve byggene er hensiktsmessige i forhold til undervisning, med stort sett store klasserom, tilhørende grupperom og teknisk utstyr som fungerer. Vi synes klasserommene er ryddige og trivelige. Vi ser at på småskoletrinnet er det utpreget bruk av læringsstøtte på veggene. Vi ser at det er godt IKT utstyr på skolen. Stort og fint uteområde med muligheter for fysisk utfoldelser, noe som kan kompensere for dårlig gymsal. Inneklima virker også godt. Læreren er en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring. Læreren viser god klasseledelse og er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Vi ser at det er mange flinke pedagoger og assistenter ved Saksvik skole. De er engasjert, og uttaler selv at de føler det er gjennomtenkt de gjør, noe vi også har sett. For oss vurderere virker det som om at kulturen i forhold til undervisning og lærerjobben er god. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

12 Læreren opptrer positivt, støttende og inkluderende slik at alle opplever å lykkes. Vi ser at det er gode relasjoner mellom lærere og elever. Vi har hørt at elever som har vært syk eller på ferie spesielt har blitt ønsket velkommen tilbake og læreren uttrykker at det er hyggelig å se de igjen. På noen trinn på småskolen, håndhilses det ved skoledagens begynnelse, og da opplever alle elever å bli sett. Hettie mener at lærer elevrelasjonen er det viktigste for læringsutbyttet i skolen. Relasjonskvaliteten har et personlig preg, samtidig vil relasjonen preges av kulturen på skolen. Sentrale faktorer i relasjonsbygging er tillit, interesse for eleven, ros, støtte og anerkjennelse. Vi ser at uønsket adferd korrigeres med tegn og stille kommunikasjon, opplever lite kjefting og uthenging av enkeltelever. Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Vi har sett god nivådifferensiering i opplæringen, både stasjonsundervisning, og ulike stier i forhold for eksempel matematikkundervisningen. Et trinn har oversatt bok til engelsk der alle har bidratt ut fra sine forutsetninger. Personalet sier de har blitt flinkere til å utnytte mulighetene ved uteskole. Læreren gir elevene mulighet til å utvikle seg som selvstendige individ som vurderer konsekvensene av og tar ansvar for egne handlinger. Vi har både hørt og sett at elevene blir oppfordret til å si fra dersom de ser ting som ikke er bra. Elevene fortalte at dersom de ikke forholder seg til reglene, får det konsekvenser, og de er klar over konsekvensene. Læreren gir elevene læringsmål for arbeidsøkta. Vi har både sett og hørt at læringsmål formidles både for uken og for enkelte økter. Elevene kjenner til begrepet, det virker som de har forståelse av meningen med læringsmål. Vi har også hørt at læringsmålene for økta ble repetert og evaluert i slutten av økta. På skolen er det et fokus på hva du skal lære og hvorfor. Læreren gir muligheter til aktiv og konstruktiv elevmedvirkning. Her ser og vi at læreren prøver å dra med de fleste elevene i dialogen, og elevene er aktive og deltakende i utforming av klassereglene. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring (Kunnskapsløftet) Vi så også at på noen bruker dagens hjelper, hvor elever har spesielle oppgaver, og belønnes ved god jobbing. Læreren følger klassereglene. Vi har sett og hørt at lærerne følger opp klassereglene, men at det er rom for individuelle forskjeller. På et trinn var dørstokkregelen spesielt framhevet. Læreren formidler læringsmål til de foresatte. Vi ser at læringsmål er skrevet på ukeplan. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

13 Eleven bidrar til at læringsmiljøet i undervisningsgruppen er godt og inkluderende. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Ved intervju med elever, uttaler de at de trives på skolen og dette bekrefter også elevundersøkelsen. Elevene er opptatt av å inkludere eventuelle elever som de ser ikke har det bra. Elevene kjenner læringsmålene. Elevene uttaler at de kjenner læringsmålene, og læringsmålene er godt synlig på ukeplan, og også i de fleste klasserom. Læringsmålene blir aktivt brukt i undervisningen, og elevene har god forståelse av hensikten for bruk av læringsmål. Elevene vet hva læringsmål er. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Elevene sier de er gir hverandre positive tilbakemeldinger, både på gruppearbeid, prosjektarbeid og prosessorientert skriving. Elevene opplever trygghet på skolen. I intervju kommer det frem at elevene føler seg trygge, og føler de kan ta kontakt med alle voksenpersoner, og blir tatt på alvor. Elevene tar vare på skolen sin. Elevene uttaler at det er viktig å ta vare på tingene, og at de ikke liker hærverk. Vi så at elevene deltok på å reparere bl.a. en kommode som var ødelagt. De har kildesortering og ordensmannsoppgaver. Elevene følger klassereglene. Elevene var veldig opptatt av å følge klassereglene, og reglene var godt kjent. De var klar over konsekvensene dersom de ikke ble fulgt. Det virket som elevene hadde et eierforhold til klassereglene. Foresatte bidrar til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foresatte og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven både faglig og sosialt. Foresatte sa at dette var svært viktig, og at de var oppfordret fra skolen om å formidle positive holdninger til skolen. Det var også viktig i forholdet foresatte innad. Vi hørte at skolen oppfordrer til snakke med i stedet for å snakke om. Foresatte uttalte at det kunne være forskjellig engasjement fra foresattegruppen. Foresatte møter forberedt til utviklingssamtalen, og skolen og foreldre blir enige om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet. Foresatte forteller at de får utdelt felles skjema som forberedelse til samtalen, og det skjemaet har vi også sett. Vi hører at det brukes av hele skolen. I forhold til hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet, er det forskjellig praksis. Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene. Vi blir fortalt at foresatte synes det er veldig greit å ta kontakt, de blir møtt av et trivelig og imøtekommende personale. De er også svært positive til SMS-ordningen. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

14 Foresatte er kjent med skolen planer. På de fleste foreldremøtene på høsten, ble skolens hel/halvårsplaner presentert, og foresatte følte seg også godt informert om andre planer fra skolen. Skolen er en lærende organisasjon. 9 Skolen sine utviklingsområder Skolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i et godt læringsmiljø. Vi har hørt at kollegiet har diskutert hva de legger i et godt læringsmiljø, men er usikre på om kollegiet har felles forståelse hva de legger i begrepet. Det er utarbeidet en del planer som støtter opp om viktige moment i jobbingen med et godt læringsmiljø, men personalet uttaler at det er utfordrende å få en felles implementering av planene i skolehverdagen, og få de forankret i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. I en hektisk skolehverdag, blir det lite tid til å gjøre planene om til gode, konkrete verktøy. Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Både personalet og ledelse uttaler at dette er et utviklingsområde, og savner dette i skolehverdagen. Det er viktig for personalet å bli sett, og det er viktig for ledelsen å kunne se, men også omvendt. I det siste tiår har det vært stort fokus på skoleleders rolle, og gjennom tydelige signaler i læreplaner og stortingsmeldinger, poengteres skoleledelsens sentrale rolle som pedagogiske ledere. Det pekes blant annet på at lærere som får hyppige tilbakemeldinger på sitt arbeid, og benytter kollektive arbeidsformer, som samarbeider om undervisning og reflekterer over egen praksis, oppnår gode resultater med elevene. Skolevandring er i utgangspunktet en metode for direkte, pedagogisk ledelse for skoleledelsen. Metodikken legger til grunn etterspørrende lederskap, hvor ansatte og ledelse jobber mot felles mål, organiseres som en lærende organisasjon, der grunnleggende verdier kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med barna. Det er rom og arenaer for kompetanseutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Vi har hørt at det er lite arena for kunnskapsutveksling på tvers av trinnene, og bruk av fellesog samarbeidstid kan være nyttig å evaluere jevnlig. Læreren er en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring. Læreren gir underveisvurdering. Vi har sett og hørt at det gis spontan muntlig tilbakemelding og at elevene får tilbakemelding i veiledet lesing. Vi har blitt fortalt at det er få som gjennomfører elevsamtaler. I forskrift til opplæringsloven 3-8 står det at Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Det står videre i ledd at Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Underveisvurdering kan benyttes strukturert og målrettet i læringsarbeidet. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

15 Selv om vi har sett eksempler på god egenvurdering på noen ukeplaner og ukeprøver, er inntrykket at dette ikke er gjennomgående innført på skolen. I forskrift til opplæringsloven 3-12 står det Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Det gis lite skriftlig tilbakemelding, noe også de foresatte kommenterer. Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Vi ser at det er til tider undervises i store grupper, men at undervisningen/gjennomgangen av stoffet i liten grad er nivådifferensiert. Vi ser at det er forskjell på små- og mellomtrinnet. Undervisningen må være motiverende og ligge på et nivå som er i samsvar med evner og forutsetninger hos eleven for at den skal fremme læring. God undervisning engasjerer, provoserer og vekker interesse hos elevene. Ukplanen er stort sett lik for alle elever og denne kan brukes som et egna redskap for differensiering. Lærerne formidler vurderingsformer til de foresatte. Noen foreldre uttaler at de kjenner lite til hvordan elevene blir vurdert. De ser litt gjennom ukeprøver og kontaktmøte, men er usikre på hvordan vurdering skjer generelt. De ser at skolen har jobbet med mer konkret, skriftlig tilbakemelding, med vekt på både positive tilbakemeldinger og forbedringspotensiale. Denne ballansen opplever foreldrene som viktig. På ukeplan er det i liten grad egenvurdering, noe som foreldre godt kunne tenke seg. De kunne også tenke seg en felles ukeplanmal. Eleven bidrar til at læringsmiljøet i undervisningsgruppen er godt og inkluderende. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Vi har hørt fra alle parter at det forekommer mobbing på skolen. Da vi ikke har sett eller hørt noe konkret er dette vanskelig å kommentere. Foreldrene trekker frem åpen kommunikasjon om problematikken (på generelt nivå) som viktig. Vi ser at det jobbes mot mobbing på alle trinn, og det er viktig at dette arbeidet videreføres. Elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppene. Vi har sett og hørt at elevene i liten grad er med på å ta avgjørelser som gjelder læring. Opplæringsloven 9a sier at alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Denne paragrafen gir elevene rett til et godt læringsmiljø, og sammen med paragrafene 11-1a og 11 5a gir det også elevene, og foreldre, rett til å ha medbestemmelse på læringsmiljøet, og rett til å klage når skolen ikke arbeider tilfredsstillende med skolens læringsmiljø. Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser (Kunnskapsløftet) Personalet fremhever også viktigheten av et godt fungerende elevråd, og fremme elevmedvirkning gjennom dette. Eleven vet mer enn læreren om hva og hvordan han eller hun har lært selv om han eller hun vet mindre om det som er lært. (Peter Elbow) Vurderingsgruppa i Nearegionen,

16 Foresatte bidrar til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. De foresatte kjenner ikke så godt til hva som skjer i skolehverdagen, men uttrykte at de stolte på lærerne og den jobben de gjorde. De foresatte uttalte at det var mange informasjonskanaler, og ønsket en innsnevring, f.eks at all informasjon kunne finnes på Fronter eller nettsiden. (arbeidsplaner, generell informasjon osv) Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene, og hvordan hjemmet kan fremme å bidra til elevens måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes. (Prinsipper for opplæringen, Opplæringsloven 1-2, forskrift kap 3) Foresatte sa at de som hadde uketest med underskrift og egenvurdering, fikk mer tilbakemelding enn de som ikke hadde det. Foresatte uttalte også at det var viktig at viktig fellesinformasjon ble sendt ut av ledelsen, slik at alle mottar det samtidig. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Med læringsmiljø mener en de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene ved skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kilde: Utdanningsdirektoratet Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når dere arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. - Tydelig struktur, tydelige mål, forventninger tilpasset elevens forutsetninger, tydelige og konstruktive forventninger, inkluderende miljø, læringsfellesskap, utarbeidet regler som håndheves konsekvent, involvere, bevisstgjøre og ansvarliggjøre elevene. Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev. - Positiv og støttende relasjon, ser eleven og gir den trygghet og tillit, tro på eleven, skape engasjement og motivasjon, felles forståelse av hva som kreves faglig og sosialt. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. - Kultur for læring og et læringsfellesskap, eleven er aktiv og interessert, aksepterer ulikheter både faglig og sosialt, samarbeider, opplever trygghet og tillit, føler seg inkludert, felles forståelse av hva som kreves faglig og sosialt, nulltolleranse for krenkende ord og handlinger. Godt samarbeid mellom skole og hjem. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

17 - Felles forståelse og positive forventninger til eleven, snakker samme språk, felles forståelse av forventingene til hverandre, foreldre har reell medvirkning. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. - Ledelse kommuniserer tydelige mål og forventninger, foretar løpende vurderinger, gir tidlig tilbakemeldinger, positivt samarbeidsklima, positive relasjoner, entydig ordensreglement. Kilde: Utdanningsdiraktoratet, udir.no Det er viktig at skolen har en felles forståelse av hva de legger i et godt læringsmiljø og hvordan det konkret og felles arbeides med å nå målene. Endringsprosesser og spesielt implementering av ny kunnskap i hele skolemiljøet er et krevende arbeid, og som krever tid. Endringsarbeidet kan ses som en prosess med tre hovedfaser: initiering implementering og institusjonalisering. Disse tre fasene må ikke isoleres fra hverandre, men må sees på som sirkulære. Thomas Nordahl sier bl.a: Ledelse innebærer å inspirere og påvirke i retning av kollektive mål for skolen. Å lykkes i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet, vil avhenge av at man fokuserer på å utvikle skolen som organisasjon i tillegg til å tilføre kunnskap og ferdigheter til den enkelte lærer. Skoler som lykkes i arbeidet med læringsmiljøet, karakteriseres av en dynamisk, tilretteleggende ledelse og en profesjonell kultur. Personalet og ledelsen ved disse skolene utvikler et samarbeidende kollektiv som fremmer utvikling av organisasjonen. Støttende relasjoner mellom personalet er en viktig faktor både i det daglige arbeidet og i arbeidet for å utvikle læringsmiljøet Kilde: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (http://www.udir.no/laringsmiljo/helhetlig-materiell-for-bedrelaringsmiljo/?p=1, sist endret ) For mer materiale i forhold til jobbing med læringsmiljø, se Utdanningsdirektoratets hjemmesider. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

18 12 Vedlegg A: Observasjonsguide Kjennetegn på god praksis Skolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problemog konflikthandtering Ledelsen kommuniserer kommunens grunnverdier: Åpen, samhandlende og nyskapende Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale Skolens ordensreglement og mobbeplan følges av alle ansatte. Det fysiske miljøet er godt. Lærerne viser god klasseledelse, og er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Dette så vi Lærerne opptrer positivt, støttende og inkluderende, slik at alle opplever å lykkes Læreren gir underveisvurdering Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Læreren gir elevene mulighet til å utvikle seg Vurderingsgruppa i Nearegionen,

19 som selvstandig individ som vurderer konsekvensene av og tar ansvaret for egne handlinger Lærene gir elevene læringsmål for arbeidøkta. Læreren gir muligheter til aktiv og konstruktiv elevmedvirkning. Lærer følger klassereglene Lærerne formidler vurderingsformer og læringsmål til foresatte. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Elevene kjenner læringsmålene. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger, Elevene opplever trygghet på skolen. Elevene tar vare på skolen sin. Elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppen. Eleven følger klassereglene. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

20 B: Samtaleguide ledelse Tegn på god praksis Har skolen en felles forståelse hva de legger i godt læringsmiljø? Hvordan jobbet frem en evt felles forståelse? Hvordan informeres/inkluderes nye lærere? Hvordan legger skolen opp til at elevene får prøve seg i samhandling? Samarbeid på tvers av trinnene? Problem- og konflikthåndtering? Elevinspektører? Mobberegler? Stepbystep? Felles mal for konflikthåndtering? Elevene informert om den? På hvilke måter er kommunens grunnverdier inkludert i skolens tanker og verdi? Hvordan følger ledelsen opp det som foregår i klasserommene? Hvordan gis tilbakemeldinger til ansatte? Hvordan utveksles kunnskap mellom ansatte? Hvordan er skolen innstilt på å sende ansatte på kurs? Hvordan legges det til rette for å få folk til å dra? Er ansatte ivrige etter å dra? Hvordan følges skolens ordensreglement og mobbeplan opp av ledelse? Hvordan inkluderes nyansatte i dette? Håndheves det av alle? Hva blir gjort dersom noen ikke følger de? Er skolen tilrettelagt for alle brukere? Sykdom? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen,

21 Inneklima? Er det tenkt gjennom trygghet for lavere klasser f.eks i forbindelse med areal? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Vurderingsgruppa i Nearegionen,

22 C: Samtaleguide lærere Tegn på god praksis Hva legger dere i begrepet god klasseledelse? Føler lærerene at de har respekt fra alle? Hvem leder i klasserommet, hva skjer dersom elever forstyrrer undervisningen? Får lærere undervise i fag de er interesserte i? Hvordan er det sosiale miljøet blant ansatte på skolen? Er det høyt under taket for både ros og ris? Hvordan gis ros? Føler alle ansatte seg inkludert? Hva er viktige faktorer for at dere skal få alle elevene til å føle at de lykkes? Hvordan gis underveis vurdering til elever? Føler lærerne at de varierer undervisningen sin nok? Hvilke arbeidsmetoder brukes f.eks i løpet av en måned? Hvordan legges det opp til differansiering i de forskjellige undervisningsmetodene? Føler lærerne at de ser hver enkelt elev? Hvordan vurderer lærer hver enkelts elev mulighet til å utvikle seg? Hvordan bruker læreren læringsmål aktivt i undervisningen? På hvilke måte kan læringsmål være en læringsfremmende metode? I hvilken grad blir elevenes interesser og meninger dratt inn i skolehverdagen og dens innhold? Har noen lærere fått forslag fra elever som Dette hørte vi. Vurderingsgruppa i Nearegionen,

23 er prøvd ut? Hvem lager klassereglene? Hva gjøres dersom det er regler lærer er uenig i? Føler lærer reglene konsekvent? Hvordan formidles vurderingsformene og læringsmålene til foreldrene? (fokus på system) Hva er bra med skolen deres? (Generelt) Hva slags utfordringer står skolen ovenfor? Vurderingsgruppa i Nearegionen,

24 D: Samtaleguide foreldre / FAU Tegn på god praksis Hvordan samarbeider skole og hjem og blir enig om felles regler? Hvordan formidles det dersom det ikke er enighet, eller regler ikke følges? Føler foreldre at alle elever blir sett? På hvilke måter bidrar dere foreldre til å skape et positivt lærings- og sosialt miljø? Blir foresatte informert om hvilke undervisningsmetoder som blir benyttet i klasserommet? Kjenner du til hvordan opplæringen er lagt opp for ditt barn? Satsning? Kompetansemål? Halv/helårsplaner? Hvordan blir ditt barn vurdert og hvordan får foresatte tilbakemeldinger? Hvor ofte gis tilbakemeldinger til heimen? Blir det før utviklingssamtalen sendt hjem noe skriv som skal jobbes med på forhand? Når utviklingssamtalen er ferdig, er det da gjort en avtale på videre jobbing? Evt hvordan? Synes foresatte det er lett å ta kontakt med skolen, og å ta opp ting? Hvordan synes foresatte det er best å kontakte skolen? Hvordan blir foresatte satt inn i skolens planer? Hva er bra med Saksvik skole? Hva kan skolen bli bedre på? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen,

25 E: Samtaleguide elever 3. og 4.trinn Tegn på god praksis Har du det bra på skolen? Hva gjør du for at de andre skal ha det bra? Har dere noen ganger hatt undersøkelser på hvordan dere har det på skolen? Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva og hvorfor har dere læringsmål? Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva gjør du da? Har du noen gang fått ros? Du ser at en elev på skolen er lei seg. Hva gjør du da? Er det noen som er slem på skolen? Hva gjør du dersom du synes noe er skummelt på skolen? Hva kan vi gjøre for at skolen skal se fin og ryddig ut? Hvordan bør vi behandle bøker, stoler, pulter osv? Når dere f.eks skal jobbe med oppgaver, hvem er det da som bestemmer om dere skal jobbe alene eller sammen? Har dere vært med å bestemme hva som skal gjøres i noen fag? I klassen har dere noen regler. Hva står det der? Hva skjer med de som ikke gjør det som står der? Følger du reglene? Følger alle lærerne reglene? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen,

26 F: Samtaleguide elever 5. og 6.trinn Tegn på god praksis Har du det bra på skolen? Hva gjør du for at de andre skal ha det bra? Har dere noen ganger hatt undersøkelser på hvordan dere har det på skolen? Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva er læringsmål og hvorfor har dere det? Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva gjør du da? Har du noen gang fått ros? Du ser at en elev på skolen er lei seg. Hva gjør du da? Er det noen som er slem på skolen? Hva gjør du dersom du synes noe er skummelt på skolen? Hva kan vi gjøre for at skolen skal se fin og ryddig ut? Hvordan bør vi behandle bøker, stoler, pulter osv? Når dere f.eks skal jobbe med oppgaver, hvem er det da som bestemmer om dere skal jobbe alene eller sammen? Har dere vært med å bestemme hva som skal gjøres i noen fag? I klassen har dere noen regler. Hva står det der? Hva skjer med de som ikke gjør det som står der? Følger du reglene? Følger alle lærerne reglene? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen,

27 G: Samtaleguide elever 7.trinn Tegn på god praksis Har du det bra på skolen? Hva gjør du for at de andre skal ha det bra? Har dere noen ganger hatt undersøkelser på hvordan dere har det på skolen? Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva er læringsmål og hvorfor har dere det? Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva gjør du da? Har du noen gang fått ros? Du ser at en elev på skolen er lei seg. Hva gjør du da? Er det noen som er slem på skolen? Hva gjør du dersom du synes noe er skummelt på skolen? Hva kan vi gjøre for at skolen skal se fin og ryddig ut? Hvordan bør vi behandle bøker, stoler, pulter osv? Når dere f.eks skal jobbe med oppgaver, hvem er det da som bestemmer om dere skal jobbe alene eller sammen? Har dere vært med å bestemme hva som skal gjøres i noen fag? I klassen har dere noen regler. Hva står det der? Hva skjer med de som ikke gjør det som står der? Følger du reglene? Følger alle lærerne reglene? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen,

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 27. -30.09.10 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer skole - Malvik kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 13. -16.09.10 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbustrand skole/selbu kommune Vurderingsområde: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Dato:

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole/selbu kommune Vurderingsområde Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune Vurderingsområde Arbeide med leseopplæring på alle trinn i alle fag. Dato: 16. 18. april

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Glåmos skole/ Røros kommune Vurderingsområde: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vanvikan skole i Leksvik kommune Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet Hvordan klarer Vanvikan skole å engasjere foreldrene i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Røros skole i Røros kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vik/Bessaker skole i Roan kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring. Dato: 21.03.2012 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa 1.-7. trinn. Dato: 20.- 23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag. REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Ørland ungdomsskole i Ørland kommune Vurderingsområde: Regning i alle fag. Dato: 10.-13. november 2014 Vurderingsgruppa på FOSEN,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte

Detaljer

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Elevvurdering I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Hommelvik skole i uke 10/2012 Skoleutvikling I. Forord Læreplanen Kunnskapsløftet 06 Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hov Skole/Holtålen kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Innset skole/rennebu kommune Bilde av skolen. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Dato:20.-23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage/malvik kommune Vurderingsområde: Voksne som (gode) støttespillere for utvikling av barns

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Vurderingsområde: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT By skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Kartlegging blir brukt som et redskap i utvikling av leseferdighet hos den enkelte elev.

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 45, 7.-10.november 2016 Hånes skole Tema: Læringsledelse Hånes skole Rektor Inger Brit Torsøe e-post: Inger.Brit.E.Torsoe@kristiansand.kommune.no Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars - 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: De voksnes samspill med barn Dato: 01.-04. mars 2010

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen

Detaljer

Songdalen Ungdomsskole

Songdalen Ungdomsskole Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT 26. mars 2009 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE

VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE 09. 12.02 2015 Elevene ved gis medvirkning i sin egen læringsprosess og utformingen/ utviklingen av eget skolemiljø. Rektor: Ulla-Britt Sørensen

Detaljer

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT VURDERINGSRAPPORT 03. 06.06 2013 På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Rektor: Evald Skogvoll Adresse: Åsveien 47-51, 8520 Ankenesstrand E-post:evald.skogvoll@narvik.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE 20. 27.04 2015 legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien 9 8540

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Grønberg barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - Med

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brekken Oppvekst- og lokalsenter Vurderingsområde: Bruken av stegark/målark i matematikkundervisningen trinn 1-7 Dato:

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer