Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tanem skole, Klæbu kommune.
|
|
- Sara Madsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tanem skole, Klæbu kommune Vurderingsområde: KLASSELEDELSE OG ORGANISERING Dato: 11. mars 2010
2 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG OBSERVASJONSGUIDE... 13
3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
4 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
5 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
6 2 Om skolen Visjon: Tanem skole vil i samarbeid med heimen arbeide for å skape et godt elevtilpasset læringsmiljø preget av trygghet, trivsel og tilhørighet. Vi vil arbeide for å gi elevene grunnleggende og allmenne kunnskaper både når det gjelder fag og mellommenneskelige forhold. Fakta: Tanem oppvekstsenter består av aktivitetssenter, barnehage og skole. Skolen har 198 elever fra trinn. For elevene i trinn gis det tilbud om skolefritidsordning. Skolen opererer med to lærerteam, ett for klasse og ett. for 5. 7.klasse med hver sin teamleder. 3 Vurderingsområde Tanem skole har bedt om vurdering på følgende område: Klasseledelse og organisering. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
7 Glansbilde: Kriterium Lærerne fremstår som tydelige ledere og gode forbilder. (Læreplanverkets generelle del) Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere med god faglig og didaktisk kompetanse. (Prinsipper for opplæringen og forskrift til opplæringsloven) Skolen organiseres slik at elevene får et godt læringsmiljø. Tegn på god praksis ærerne setter klare grenser, men viser samtidig omsorg og empati for enkeltelever og klasse. et er arbeidsro. Elevene kan følge med eller arbeide uten å bli forstyrret av andre elever. ærerne har gode regler og rutiner ved oppstart, aktivitetsskifter og avslutninger. ndervisningen er strukturert slik at det er lett å gi hurtige og korrigerende tilbakemeldinger til elevene. ærerne er godt forberedt, og det settes både kortsiktige og langsiktige læringsmål. ærerne har et godt grep om faget de underviser i. ærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. ærerne gir uttrykk for klare forventninger til elevenes innsats og deltagelse i læringsarbeidet. ærerne bruker elevsamtalen som virkemiddel i oppfølgings- og veiledningsarbeidet. ærerressursene brukes optimalt Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
8 (Læreplanverkets generelle del) og vurderes jevnlig Samarbeid mellom skole og hjem er viktig for å skape gode læringsvilkår for elevene. (Opplæringsloven 1-2 og forskrift kap.3) Skolen skal være en lærende organisasjon (Opplæringsloven kap. 10) ordeling av rom, utstyr og undervisningsmateriell er tilpasset de enkelte elevgruppene/klassene. lassen organiseres slik at elevene får arbeidsoppgaver som er tilpasset deres nivå. kolen evaluerer og følger opp kartleggingsprøver. oreldrene kjenner til hvordan undervisninga i klassen er organisert. jemmene får informasjon om målene for opplæringa. Foreldrene får informasjon om hvordan de kan bidra til måloppnåelse. oreldrene kjenner til hvordan klasseledelse utøves. kolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i klasseledelse og organisering. kolen har felles elevsyn og felles pedagogisk plattform. ærerne lærer av hverandre gjennom systematisk samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av klasseledelse og Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
9 organisering. ærerne oppdaterer og fornyer sin faglige og pedagogiske kompetanse. eamtida brukes optimalt. 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Ledelse, lærere, elever og foreldre Eksterne deltakere:roar Dille (Rektor i Røros kommune) Jan Helge Tronsaune (Rektor i Røros kommune) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
10 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Oktober Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Novemb Melde inn vurderingsområde Skolen er 49 Overlevering av dokumentasjon Skolen 49 Valg av vurderere Regionen Kontakt med skolen framdriftsplan Vurdererne 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Utarbeidelse av skjema, Vurdererne 49 intervjuguide, observasjonsskjema etc 49 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne 5 Godkjenning av glansbilde Skolen 8 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne 14 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Om 6 måneder Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
11 I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
12 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Lærerne fremstår som tydelige ledere og gode forbilder Tegn: Det er arbeidsro. Elevene kan følge med eller arbeide uten å bli forstyrret av andre elever. Dette erfarte vi: Det virker som personalet er godt sammensveiset og trives i lag med hverandre. Dette smitter også over på elevene. Elevene betrakter lærerne som faglig flinke og dyktige. Lærerne setter klare grenser og bryr seg samtidig om elevene. Det er god arbeidsro. Elevene følger godt med i timene, og det er minimal forstyrrelse av andre elever. Kriterium: Lærerne fremstår som tydelige ledere og gode forbilder Tegn: Lærerne har gode regler og rutiner ved oppstart, aktivitetsskifter og avslutninger. Dette erfarte vi: Det er tydelig at skolen har jobbet mye med rutiner ved oppstart, aktivitetsskifter og avslutninger. Elevene går rolig på plass, står ved pultene og hilser. Dagens gjøremål skrives på tavla, og vi har sett eksempel på at kompetansemålene gjennomgås. Elevene kommer hurtig i gang med arbeidet, og det er få tidstyver. Ved aktivitetsskifter bruker lærerne tegn, signaler som fanger elevenes oppmerksomhet og gjør overgangen til nye aktiviteter smidig. Generelt foregår aktivitetsskifter på en rask og god måte. Timene avsluttes på en harmonisk måte, og utmarsjen går rolig for seg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
13 Kriterium: Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere med god faglig og didaktisk kompetanse. Tegn: Lærerne bruker elevsamtalen som virkemiddel i oppfølgings-og veiledningsarbeidet. Dette erfarte vi: Skolen gjennomfører ukesprøver hver fredag for å sjekke om målene for uka er nådd. Mandag gjennomføres elevsamtaler med individuell oppfølging og veiledning.denne samtalen har hovedsakelig et faglig fokus som viser i hvilken grad kompetansemålene er nådd. Elevene sier at disse samtalene fungerer godt, og de uttrykker at lærerne viser omtanke og bryr seg. Kriterium: Samarbeid mellom skole og hjem er viktig for å sakpe gode læringsvilkår for elevene. Tegn: Hjemmene får informasjon om målene for opplæringa. Dette erfarte vi: Skolen deler ut ukeplaner der ukens mål er opplistet. Slik får foreldrene innblikk i hva barna skal lære denne uka. I tillegg får foreldrene resultatet av ukesprøven, og kan gjennom dette se i hvor stor grad målene er nådd. Der har lærerne også kommentert hva elevene må arbeide mer med.foreldrene får også informasjon når de henter elevene og når konferansetimen gjennomføres. I tillegg til dette kan foreldrene hente informasjon på «Fronter». Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
14 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Skolen skal være en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse for hva den legger i klasseledelse og organisering. Dette erfarte vi: Vi har en klar oppfatning av at klasseledelse og organisering utøves på en god og ryddig måte ved Tanem skole. Lærerne kommuniserer godt og finner fram til praktiske og funksjonelle løsninger. Likevel er vårt inntrykk at skolen som organisasjon kan arbeid mer strukturert og planmessig med begrepene klasseledelse og organisering, slik at alle blir trygge på hva som legges i ordene. Det er viktig at hele kollegiet har en felles forståelse av slike sentrale begreper. Skolen kan med fordel bruke tid til å enes om et felles elevsyn og en felles pedagogisk plattform. Kriterium: Skolen skal være en lærende organisasjon Tegn: Teamtida brukes optimalt. Dette erfarte vi: Skolen opererer med teamtid og fellestid. Fellestida brukes til informasjon og drøfting av ulike tema. Lærerne gir uttrykk for at det er liten tid til å planlegge, gjennomføre og vurdere opplegg sammen på teamet. Dette gjør at kollegaveiledning og kollegalæring blir vanskelig å gjennomføre, noe som er vesentlig i en lærende organisasjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
15 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. 12 Vedlegg Observasjonsguide Kjennetegn på god praksis Læreren setter klare grenser, men viser samtidig omsorg og empati for elever og klasse Dette så vi Vi har sett at det settes tydelige grenser samtidig som lærerne viser omsorg for elevne. Det er arbeidsro, og elevene kan følge med uten forstyrrelser Lærerne har regler og rutiner for oppstart, aktivitetsskifter og avslutninger Hovedinntrykket vårt er at det er stor grad av arbeidsro, men vi har lagt merke til litt uro ved aktivitetsskifter og utdeling av bøker. Der to grupper delte klasserom, så vi at den ene gruppa forstyrret den andre. Rolig innmarsj. Elevene stod ved pultene og hilste. Dagens gjøremål ble skrevet på tavla. Vi har også sett at kompetansemålene ble presentert for Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
16 Undervisningen er strukturert slik at det legges til rette for hurtige tilbakemeldinger til elevene. Lærerne er godt forberedt, og det settes både kortsiktige og langsiktige mål Lærerne har godt grep om faget de underviser i Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger Lærerne gir uttrykk for klare forventninger til elevens innsats og deltagelse i læringsarbeidet Fordeling av rom, utstyr og undervisningsmateriell er tilpasset de enkelte grupper og klasser Teamtida brukes optimalt elevene ved introduksjonen til nytt emne. Elevene kom hurtig i gang med arbeidet. Ingen tidstyver. Ved avslutning av dagen takket elevene for dagen og gikk rolig ut. Elevene fårtilbakemeldinger raskt etter at ukeprøvene er gjennomført. Lærerne har gode rutiner for å fange elevenes oppmerksomhet. Vi ser at målene er skrevet på ukeplanene, og i tillegg har vi sett at kompetansemålene er blitt gjennomgått. Det virker som om lærerne er godt forberedt og undervisninga er godt strukturert Det virker som lærerne er trygge og kan faget sitt, faglig og pedagogisk dyktige. Variasjon fra tavleundervisning til gruppearbeid, spill og planarbeid. Interessant å se integrering av fagene regning og matematikk og bruk av konkreter Lærerne stiller krav til arbeidsinnsats. Alle rom blir godt utnyttet. Organiseringa med lyttekroker i halvsirkel foran tavla fungerer godt. Samtaleguide lærere trinn Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Dette sa lærerne Fint uteområde. Positivt kollegium. Artig på jobb. Gode kolleger, trygt miljø. Kan Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
17 Lærerne setter klare grenser, men viser samtidig omsorg og empati for enkeltelever og klasse Lærerne bruker elevsamtalen som virkemiddel i oppfølgings- og veiledningsarbeidet Lærerne har gode regler og rutiner ved oppstart, aktivitetsskifter og avslutninger Skolen har felles elevsyn og felles pedagogisk plattform Lærerressursene brukes optimalt og vurderes jevnlig Fordeling av rom, utstyr og undervisningsmateriell er tilpasset de enkelte grupper og klasser Skolen evaluerer og følger opp kartleggingsprøver si hva vi mener. Mange trivelige elever. Engasjerte foreldre. Vi prøver. Vi er noenlunde samstemt om grensene. Ikke mine og dine elever. Samtale med hver enkelt elev en gang pr. uke om fag for å øke læringstrykket. Fokus på læringsmål og ukeprøve. Skriftlig dialog på ukeprøven. Dette skal gjennomgåes med hjemmene. Utfordring å finne tid. Likt for oppstart og avslutning på dagen. Noen synger. Skriver dagsplan. Læringsmålene er på ukeplanen og blir gjennomgått når planen deles ut. Timeplanen kan gjøre aktivitetsskiftene litt utfordrende. Savner assistenter. Ikke hatt diskusjoner på elevsyn, ikke nedfelt et felles syn. Ikke vært diskusjoner om ting det har vært uenighet om. Behandler regelbrudd ganske likt. Lojale mot vedtak. Vi har ingen overflødige timer, slik at vi blir tvunget til å tenke gjennom når timeplanen legges. Elever med enkeltvedtak blir ofte lidende. Når det oppstår nye behov må det løses innenfor rammen. Kan hjelpe hverandre på tvers trinnene når behovet oppstår. Alle tilgjengelig rom brukes. Elever sitter på gangen. 1. klasse har god plass. Neste år blir det trangere om plassen. Knapphet på utstyr. Prioriterer fag for fag når det gjelder innkjøp av bøker. Noen er veldig opptatt av lærebøker, andre ikke. Ut fra resultatene lages nivågrupper. Resultatet tas opp med foreldrene. De som ligger under kritisk grense får tilbud om ekstra hjelp. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
18 Skolen har utviklet en felles forståelse for hva den legger i klasseledelse og organisering Teamtida brukes optimalt Er det andre ting dere vil si om Tanem skole? Trygg og tydelig leder, godt klassemiljø er et resultat av god klasseledelse. Klar tydelig og vennlig, viser omsorg. Unngå for mye venting. Mye står og faller på hvor læremidler er plassert, lett tilgjengelig. Arbeidsmåtene bestemmer organiseringa. Gruppeorganiseringa går greit til tross for at det er mange grupper. Hele teamet er samlet. Tar opp saker som kommer fra plangruppa, virksomhetsplanen og andre ting. Diskuterer ting som ikke vi kan nyttiggjøre oss i arbeidet vårt. Ledelsen bør skjære gjennom og bestemme en del ting som en ikke behøver å ta opp i teamtida. Vi har hatt flere pedagogiske diskusjoner enn tidligere, og det har ført til endringer. Trinntid tas fra tid til for- og etterarbeid. Vi har en god ledelse. Vi har dårlig økonomi. Det er lang avstand mellom skolen og rådhuset. Rektor er lojal mot lærerne. Rektor er ofte mellom barken og veden. Vi har en vaktmesterordning som ikke fungerer. Samtaleguide lærere trinn Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Dette sa lærerne Godt sammensveisa kollegagjeng. Åpent forhold til ledelsen. Vi har innflytelse på det som bestemmes. Faglig gode lærere. Aksept for å prøve noe nytt. Passe størrelse på skolen. God beliggenhet. Flinke elever. God atferd Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
19 Lærerne setter klare grenser, men viser samtidig omsorg og empati for enkeltelever og klasse Lærerne bruker elevsamtalen som virkemiddel i oppfølgings- og veiledningsarbeidet Lærerne har gode regler og rutiner ved oppstart, aktivitetsskifter og avslutninger Skolen har felles elevsyn og felles pedagogisk plattform Lærerressursene brukes optimalt og vurderes jevnlig Fordeling av rom, utstyr og undervisningsmateriell er tilpasset de enkelte grupper og klasser Skolen evaluerer og følger opp kartleggingsprøver Skolen har utviklet en felles forståelse for hva den legger i klasseledelse og organisering av elevene. Tanemsrevyen virker samlende. Utvikler alle sider hos elevene. Vi gjør det, men det kan med fordel brukes mer tid på slike diskusjoner. Ganske lik praksis. Uenighet kan aksepteres. Legger ukeprøven til grunn for elevsamtalen. Samtalen er veiledning for eleven. Stor nytte av den. Skulle hatt mer tid til dette. Skulle hatt skjermet tid til dette. Den halvårige samtalen går på det sosiale. Går stille til og fra. Hilser god morgen og takker pent for i dag. Enighet på teamet. Når dørstokken er passert har timen begynt. Vi skulle hatt oftere diskusjoner omkring dette. Tror vi er ganske like, men er litt usikker. For lite tid til kollegalæring/veiledning. Lærerressursen utnyttes optimalt. Bruker andrelærer til veiledet lesing, stasjonsarbeid og individuell hjelp. Lærerressursene brukes til å gjennomføre elevsamtalene. Vi har brukt spisskompetanse i forhold til drama, matematikkdager og bokdager Personalet er med og gir råd til prioriteringer. Aksepterer vedtak. Når det gjelder fordeling av rom, har vi ikke noe valg. Rommene brukes optimalt. Kjelleren kan brukes mer. Kartleggingsprøver, ordkjedetest, Alle teller og Carlsten gjennomføres to ganger i året. Resultatet følges opp. Drøftes i ressursteam. Det er lagt tilrette for arbeidsro, lærerrollen er tydelig, forutsigbarhet, uka er godt administrert, evne til å Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
20 Teamtida brukes optimalt Er det andre ting dere vil si om Tanem skole? kunne omstille seg og nyttiggjøre seg det som skjer i timen. Faglig og sosial trygg. Rutiner slik at alt glir greit. Unngå dødtid. Teamleder som styrer teamtida ut fra det som kommer fra ledelsen. Savner tid til faglig planlegging. Hver enkelt lærer må planlegge sjøl. Noe av fellestida kunne ha vært brukt til fagplanlegging på teamet. Passe på at møtetid er møtetid.(møt presis) God arbeidsplass, gjør ting sammen. Ute og spiser osv. Rektor som ordner mat hver fredag. Samtaleguide elever trinn Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Lærerne setter klare grenser, men viser samtidig at de bryr seg om dere Det er arbeidsro. Elevene kan følge med uten å bli forstyrret av andre. Lærerne er godt forberedt og setter kortsiktige og langsiktige mål Lærerne varierer arbeidsmetodene slik at det passer for alle elevene Lærerne har klare forventninger til elevenes innsats og deltakelse til å lære Dette sa elevene Artig å gå på skole. Gøy å være i skogen. Lærer masse. Mye å holde på med. Artig å leke i friminutta. Ganske snill, men kan bli irritert. Blir streng når vi bråker. De setter grenser.de roser oss. Ikke alltid arbeidsro. Noen ganger er det stille, og andre ganger er det bråkete. Mange får vondt i hodet når det bråkes. Vi får lov til å snakke med naboen. Lærerne er flinke, flinke til å undervise. De gir oss beskjed om hva vi skal lære hver uke. Vi har mål på ukeplanen. Vi kan sjøl bestemme rekkefølgen på hva vi skal lære. Lærerne forventer hvor mye vi skal gjøre og lære De forventer at vi ikke gir opp. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
21 Er det andre ting dere vil fortelle om skolen? Vi har bra med lekeutstyr/turutstyr. Vi får ha friminutt. I fyaktimene leker vi fritt, noen ganger bestemmer læreren. Det er fint på SFO. Nesten ingen blir mobba. Samtaleguide elever 2-4. trinn Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Lærerne setter klare grenser, men viser samtidig at de bryr seg om dere Det er arbeidsro. Elevene kan følge med uten å bli forstyrret av andre. Lærerne er godt forberedt og setter kortsiktige og langsiktige mål Lærerne varierer arbeidsmetodene slik at det passer for alle elevene Lærerne har klare forventninger til elevenes innsats og deltakelse til å lære Er det andre ting dere vil fortelle om skolen? Dette sa elevene Lærer mye her. Har stor lekeplass, har fin skole. Vi har snille lærere. Det er skikkelig artig på skolen. Det er koselig her. Alle er snille, vi har gode venner. De sier hva som er lov og ikke lov. De bryr seg om oss. Men hvis vi gjør noe ulovlig, blir de sinte og vi kan komme til rektor. Som regel rolig, men noen kan bråke. Kan springe rundt i klasserommet. Det er oftest rolig, men noen kan forstyrre. Lærerne er flinke. Lærerne forteller hva vi skal lære. Setter mål for hva vi skal gjøre denne uka.har ukeprøve. Vi varierer mellom to klasserom. Vi må gjøre det som lærerne bestemmer.de sier klart i fra hva vi må gjøre. Er litt rart at det er barnehage på skolen. Har passende med lekser her. Samtaleguide elever trinn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
22 Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Lærerne setter klare grenser, men viser samtidig at de bryr seg om dere Det er arbeidsro. Elevene kan følge med uten å bli forstyrret av andre. Lærerne er godt forberedt og setter kortsiktige og langsiktige mål Lærerne varierer arbeidsmetodene slik at det passer for alle elevene Lærerne har klare forventninger til elevenes innsats og deltakelse til å lære Er det andre ting dere vil fortelle om skolen? Dette sa elevene Det er akebakke og skog rundt skolen. Gode lærere. Fint å ha utegym på jordet. Fysak er veldig bra. Mange konkurranser i friminuttene. Fotballturnering er gøy. Stafetter og orientering i skogen.forskjellige turløyper og kanoturer. Lærerne setter klare grenser, ikke noe å diskutere. Lærerne bryr seg veldig om oss, alle skal ha venner. Ikke mobbing. Som oftest. Lærerne bruker for mye tid på snakk før vi kommer i gang med arbeidet. Noen tuller ofte og forstyrrer. Mer bråk når det er andre lærere. Greit å snakke i KH timene. Vi kan som regel følge med uten å bli forstyrret. Lærerne er godt forberedt og vet hva de skal gjøre. Lærerne snakker om ukas mål og månedens mål. Oppsummering med ukesprøve. Lite variajon, mye repetisjon og lesing i boka. Bruker læringsstrategier. Elevene får forskjellige oppgaver. Noen timer er slik at vi hele tiden vet hva som skal skje. I andre timer dukker det opp overraskelser. Lærerne stiller krav og forventer innsats. Det er bra. De sier ikke direkte til enkeltelever hva de må arbeide med for å gjøre det bedre. Hele skolen og barnehagen samles i gymsalen til samsang, dans og lignende. Det liker vi. Noen lærere tenker bare på faget og bryr seg ikke så mye om elevene. Tar elever for ting de ikke har gjort. Svømmelæreren kan ikke å svømme. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
23 Samtaleguide elever 7. trinn Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Lærerne setter klare grenser, men viser samtidig at de bryr seg om dere Det er arbeidsro. Elevene kan følge med uten å bli forstyrret av andre. Lærerne er godt forberedt og setter kortsiktige og langsiktige mål Lærerne varierer arbeidsmetodene slik at det passer for alle elevene Lærerne har klare forventninger til elevenes innsats og deltakelse til å lære Er det andre ting dere vil fortelle om skolen? Dette sa elevene Gode lærere, vi lærer mye. Får utedager, utflukter. Lærerne kombinerer det som er artig med det som er lærerikt. Godt klassemiljø, godt samhold på skolen. Alle kjenner alle på Tanem. Gir klare meldinger. Får snøballmeldinger. Varierer litt fra lærer til lærer. Lærerne tar vare på oss, de bryr seg. Kan snakke med lærerne om det meste. Jobber som regel uten forstyrrelse, det er noen som snakker. Ved overganger kan det ta litt tid før vi kommer i gang. Når lærer snakker, hører vi etter. Lærerne vet hva de snakker om. Ukesprøver virker godt. Får tilbakemeldinger, foreldrene må skrive under. Lærerne veileder etter prøvene individuelt. Har også langsiktige mål. De varierer.bruker smartboard. Læringsstrategier benyttes. Lærerne setter krav og sier hva som forventes. Sier i fra hvis det jobbes for dårlig. Må sitte igjen for å gjøre lekser. Noterer de som bråker, setter streker. Har for dårlig lærebøker, har dårlig økonomi. Har ikke råd til å sette inn vikarer. Flott at vi har et elevråd som fungerer godt. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
24 Samtaleguide foreldre / FAU Kjennetegn på god praksis Hva er positivt ved Tanem skole? Foreldrene kjenner til hvordan undervisninga i klassen er organisert Hjemmene får informasjon om målene for opplæringa Foreldrene får informasjon om hvordan Dette sa foreldrene Integrert med barnehagen er bra. Passende stor skole. Fin beliggenhet, fint uteområde. Skjermet for trafikk. Lite med mobbing nå, men har vært. Skolen har grepet tak. Tanemrevyen har positiv effekt. Vintertur for 7.trinn er et positivt innslag. Får informasjon gjennom ukeplaner og foreldresamtaler og foreldremøter.. Barna forteller litt om hvordan det fungerer. Kjenner ikke til detaljer. Informasjon gjennom Fronter. Treffer lærer ved henting. Gjennom ukeplaner ser vi målene. Også gjennom årsplaner og årshjul. Ser på ukeprøven om målene er nådd. Lærerne skriver kommentarer. Det varierer noe fra klasse til klasse. Foreldre blir oppfordret om å bidra Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
25 de kan bidra til måloppnåelse Foreldrene kjenner til hvordan klasseledelse utøves Hva mer har dere å si om Tanem skole? gjennom møter og ukeplaner og egenkontakt. For få ressurser til at skolen kan yte maksimalt. Foreldrene opplever at det varierer noe fra lærer til lærer. Noen elever trenger ekstra hjelp og ekstra ressurser, dette har også sammenheng med klasseledelse. Ingen voksne følger til buss, dette er ønskelig. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-
Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa
DetaljerSveberg skole/malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Røros skole i Røros kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer skole - Malvik kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 13. -16.09.10 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea,
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 27. -30.09.10 Vurderingsgruppa
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 Innholdsfortegnelse
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune Vurderingsområde Arbeide med leseopplæring på alle trinn i alle fag. Dato: 16. 18. april
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Glåmos skole/ Røros kommune Vurderingsområde: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner,
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Innset skole/rennebu kommune Bilde av skolen. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk Dato:20.-23.10.08 Vurderingsgruppa
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole/selbu kommune Vurderingsområde Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbustrand skole/selbu kommune Vurderingsområde: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Dato:
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa 1.-7. trinn. Dato: 20.- 23.10.08 Vurderingsgruppa
DetaljerEkstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.
Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vanvikan skole i Leksvik kommune Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet Hvordan klarer Vanvikan skole å engasjere foreldrene i
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag.
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Ørland ungdomsskole i Ørland kommune Vurderingsområde: Regning i alle fag. Dato: 10.-13. november 2014 Vurderingsgruppa på FOSEN,
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten barnehage / Selbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon og samspill personalet imellom og med barn/foreldre.
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning på egen barnehagehverdag, med vekt på
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hov Skole/Holtålen kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom organisering av undervisningen og pedagogisk
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage/malvik kommune Vurderingsområde: Voksne som (gode) støttespillere for utvikling av barns
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brekken Oppvekst- og lokalsenter Vurderingsområde: Bruken av stegark/målark i matematikkundervisningen trinn 1-7 Dato:
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Betel barnehage / Klæbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon: Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet
Detaljeri gang med skoleutvikling
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerNea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.
Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage/ Klæbu kommune Vurderingsområde: Strukturering av overgangssituasjoner, spesielt med fokus på
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hauka Villmarks barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning i frileken Dato:
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerVURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: De voksnes samspill med barn Dato: 01.-04. mars 2010
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: LEIK: de voksne sin rolle i barns leik
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring.
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vik/Bessaker skole i Roan kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring. Dato: 21.03.2012 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2012 Innholdsfortegnelse
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal kommunale barnehage Tydal kommune Vurderingsområde: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning
Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Dato: 24.-27. okt. 2011 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011
DetaljerVURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE
VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Læringsledelse 05.03-08.03 Herefoss skole rektor: Jarle Tommy Hansen Adresse: Torsbumoen, 4766 Herefoss e-post: Jarle.Tommy.Hansen@birkenes.kommune.no
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE
VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerRolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever
Rolandmodellen. Skjema 1 Kartlegging av roller ledere/medspillere 1 Positive ledere Negative ledere Positive medspillere Negative medspillere Passive elever KLASSEMILJØARBEID. Skjema 2 Tema: regler og
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne
VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerFelles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1
Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Voksenrollen i leken inne og ute Dato: 7.-10.
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Erikstad skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner
DetaljerSkolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE
VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT By skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Kartlegging blir brukt som et redskap i utvikling av leseferdighet hos den enkelte elev.
DetaljerÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011
ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.
DetaljerVurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur
DetaljerRKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT
VURDERINGSRAPPORT 03. 06.06 2013 På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Rektor: Evald Skogvoll Adresse: Åsveien 47-51, 8520 Ankenesstrand E-post:evald.skogvoll@narvik.kommune.no
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: 15.
DetaljerVURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE
VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING
VURDERINGSRAPPORT Uke 45, 7.-10.november 2016 Hånes skole Tema: Læringsledelse Hånes skole Rektor Inger Brit Torsøe e-post: Inger.Brit.E.Torsoe@kristiansand.kommune.no Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Grønberg barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Er Grønberg barnehage åpen, nyskapende og samhandlende? - Med
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars - 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Drivdalen skole Vurderingsområde: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn. Dato: 25.10. 28.10
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Hommelvik skole, Malvik. Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Dato: 30.10.2008 Vurderingsgruppa
DetaljerFelles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1
Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Å barneskole i uke 17 / 2018 Vurderingstema: ET INKLUDERENDE SKOLEMILJØ Innhold 1.0 Forord... 3 2.0 Fakta om skolen...
DetaljerREGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT
ÅD REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Åset skole i Åfjord kommune Vurderingsområde: Åset skole driver et systematisk arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Budal oppvekstområde avdeling barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Samspill barn/voksen,
DetaljerVed Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.
Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato: 19. 22.
Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Liøya barnehage Støren i Midtre Gauldal kommune Dato: 19. 22. mars 2012 Vurderingsområde: Gir vi likeverdig omsorg til gutter og jenter
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Strand barne- og ungdomsskole, Osen kommune.
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Strand barne- og ungdomsskole, Osen kommune Vurderingsområde: Ledelse på alle nivå 02.-05.novmber 2015 Utarbeidet av Karl M. Sydskjør
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikvarvet og Øverbygda barnehage Selbu kommune Øverbygda Vikvarvet Vurderingsområde: Barns medvirkning
DetaljerTILSYNSRAPPORT DEL - B
TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerVurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Elevvurdering I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Tanabru skole i uke 39/2018 Skoleutvikling I. Forord Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Veilederkorps Utdanningsdirektoratet
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune.
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebond barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Personalet ved Mebond barnehage er rollemodeller som bidrar gjennom
DetaljerMidtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune
Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Saksvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Den sensitive voksne i lek og læring Vurderere:
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Knærten friluftsbarnehage Klæbu kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Knærten friluftsbarnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Organisering av voksenressursen innen de ulike grupper
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sæter skole Osen kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring Uke 45 2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2011 Innhold 1 INNLEDNING...
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 19 8-11.mai 2017 Tema: VURDERING FOR LÆRING rektor: Arild Sæbø Adresse:Tretjønnveien 2 4633 Kristiansand e-post: Arild.Sabo@kristiansand.kommune.no
DetaljerKom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må
DetaljerVURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE
VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør-Roan skole i Roan kommune
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør-Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Sør-Roan skole bruker og tolker resultater etter kartlegginger, for tilpassing av
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon, både i forhold til barn, foreldre og internt i organisasjonen.
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerEltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG
Virksomhetsplan for Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede Satsningsområder - 2017: REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG HJEM- SKOLESAMARBEID KLASSELEDELSE 1 Eltonåsen skoles plattform Ved Eltonåsen
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage
Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård
Detaljer