Totankrapport PROSJEKT I FAGET STYRESYSTEMER NORGES TEKNINSK-NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET

Transkript

1 Totankrapport PROSJEKT I FAGET STYRESYSTEMER NORGES TEKNINSK-NATURVITSKAPLIGE UNIVERSITET Gruppe 3 Joakim Hage Jona Hagen Aner Kregne Sigur Rø Brekk Ørjan S. Karlen Axel Hanen Grøval Gruppe 4 Karl-Marku Guneren Aner Nilen Vuk Krivokapic Sinre Åberg Mokkelbot Even Wanvik

2 Totankrapport i faget Styreytemer To-tank, Projektinformajon Oppgaven tittel: Dato: Projektoppgave i faget Antall ier: Styreytemer 2EA våren 206: To-tank Antall velegg: Gruppe 3 eltakere: Kontaktinfo gruppe 3: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com, Sigur Rø Brekk (SB) igurrb@gmail.com, Aner Kregne (AK) aner@kregne.no, Axel Hanen Grøval (AG) agh947@hotmail.com, Ørjan Svartialen Karlen (ØK) vartial@gmail.com, Jona Frerik Hagen (JFH) jonahagen89@gmail.com, Gruppe 4 eltakere: Kontaktinfo gruppe 4: Marku Guneren (MG) marku_g@gmail.com Vuk Krivokapic (VK) vukkriv@gmail.com Sinre Åberg Mokkelbot (SM) inremokkelbot@hotmail.com, Aner Nilen (AN) aner.nilen95@gmail.com, Even Wanvik (EW) evenlwanvik@hotmail.com, Veileer: Gruppenummer: Frerik Deen 3 og 4 e-pot: frerik.een@ntnu.no tlf: Intitutt/tuieretning: NTNU Fakultet for teknologi Intitutt for Elektrofag og Fornybar Energi 7004 TRONDHEIM i

3 Totankrapport i faget Styreytemer Sammenrag (SB) Denne rapporten gir en analye og evaluering av hvoran vi i gruppe 3 og gruppe 4 har gått fram for å effektivt kombinere luttreultatet vårt i entankprojektet til et felle totankprojekt. Her hanler et om å tilpae alle program og brukergrenenitt lik at reguleringen av en ene tanken ikke kal øelegge for en anre. Projektet byr på utforringer ien vi på kort ti må lære å amarbeie me en anre gruppa og forele arbeioppgaver på en fornuftig måte. De to gruppene har jobbet lenge ammen for eg elv og vi får en helt ny gruppeynamikk vi må ta tilling til. I tillegg til en oiale problemtillingen har vi ogå en praktik problemtilling i programmeringen og brukergrenenittet. De to lavene om tyrer hver in tank kommunierer til brukerpanelene gjennom materen. Er man ikke foriktig vil programmene fra hver in gruppe overkriver hveranre og gi feil. Vi har valgt ut et gruppemelemmene likte bet fra entankprojektet og y ette ammen til et amlet proukt, båe når et gjeler HMI og programtruktur. De to gruppene har utberet e mangler regulatorene hae i entankprojektet og ie er nå att til å tyre hver in tank på riggen. Når et gjeler regulering av en nye tanken, tank 2, var et behov for å gjøre enringer i programtrukturen og å finne nye parametre for innvingningforløpet. Ventilen til tank 2 er ikke motortyrt ånn om ventil for tank er, men er pneumatik ventil om benytter luft for å lukke og tenge tilløpet av vann i tanken. Denne ventilen vite eg å være veentlig kjappere enn en motorierte. Hver av e to reguleringventilene har ogå et felle tilløp, me tanke på ette var vi intereert i å finne ut hvor mye fortyrrele om oppto ve trykkenring når en av ventilene åpnet og om ette var noe vi måtte ta henyn til uner reguleringen. Vi kom fram til at fortyrrelen i tilløpet var minimal, men til tee. Enringer i reguleringventilen for tank 2 ga et litt tørre utlag enn omvent, men avviket var likevel uner 2% å vi konkluerte me at vi ikke trengte å ta tilling til ette problemet. Tiligere i entankprojektet ble vi enig om hvilke areer i materen vi kulle bruke å vi parte mye ti på innflettingen av PLS-programmet i materen. Met enringer ble et i operatørpanelene ien vi kal kontrollere flere parametre, flere alarmer og illutrere ette me ektra grafikk. Selve regulatorparametrene ble lik på reguleringen av tank, ien vi fortatt brukte en motortyrte ventilen. I tank 2 måtte vi finne nye regulatorparametre pga. en pneumatike reguleringventilen. For å finne ie nye parametrene brukte vi manuell elvjuteringmetoen i kombinajon me Nichol-Ziegler metoe. ii

4 Totankrapport i faget Styreytemer Foror (JFH) To-tank projektet er hoveakelig en viereutvikling av en-tanken hvor vi i mye tørre gra kulle fokuere på amarbei mellom gruppene. De to gruppene har laget hvert itt fungerene grenenitt for regulering av tanken, fra e to proeene kulle vi velge ut et bete om eretter måtte ammenflette til et amlet grenenitt for to-tank proeen. I tillegg kulle hver gruppe utføre in egen bonu oppgave om kulle preentere gruppevi. Alt arbeiet i ette el-projektet bygger på e tiligere gjennomførte elene, men tien vi har til råighet var veentlig minre. Dette betyr at vi var nøt til å ha høyt foku på gruppeamarbei og arbeiforeling for å kunne levere et amlet bra proukt. Vi har trebet etter å oppretthole en go kommunikajon mellom gruppene helt ien miniprojektet og har forøkt å levere et bete reultatet me e grunnforutetningene vi har til tee. Joakim Hage Jona Hagen Aner Kregne Gruppe 3 Gruppe 4 Sigur Rø Brekk Marku Guneren Ørjan S. Karlen Sinre Mokkelbot Axel Hanen Grøval Even Wanvik Vuk Krivokapic Aner Nilen Tronheim iii

5 INNHOLD Totankrapport i faget Styreytemer Innhol To-tank, Projektinformajon Sammenrag Foror Figurer Tabelllite Definijoner i ii iii vi vii viii Innlening. Bakgrunn (JFH) Oppgavebekrivele (ØK, JFH) Programvare Nye problemtillinger me to tanker v en (SM) Om ytemet 5 2. Tankriggen (ØK) PLS-riggen(ØK) Brukergrenenitt 8 3. InTouch (EW,SB) Proevinuet (SB) Regulator (EW) Utløpventiler og pumpe (EW) Trenhitorikk (EW) IX-panel (AN, AK) Skjermbiler Web erver (MG) Alarmer 6 4. Alarmhåntering i mater Alarmene i lavene (AG) Slave (AG) Slave 2 (AG) InTouch (SB) IX-panel (AK) Kommunikajon, trømbru og opptart Kommunikajon (SM) Strømbru og opptart (SM) Regulator (JFH, MG) Veentlige forkjeller mellom gruppene regulatorer (JFH) Funkjonblokker (JFH) Local label (JFH) POU (JFH) iv

6 6..4 Erfaringer (JFH) Tank (Gruppe 3) (JFH) Tank 2 (gruppe 4) (MG) Innregulering Pneumatik v motoriert ventil (VK) Innregulering av tank 2 (VK) Påvirkninger mellom tankene (JH) Inntillinger Referaneprang Sprang i utløp Reultat Bonuoppgaver Gruppe 3 (ØK og JH) Oppett (ØK) PLS-program (JH) Mater Slave HMI-InTouch (JH) Gruppe 4 (SM og AN) Introukjon til bonuoppgaven Oppett av frekvenomformer Frekvenomformer i mater-pls Frekvenomformer i lave-pls Frekvenomformer i brukergrenenittet på PC-en (VK) Tet av frekvenomformer Projekttyring 4 9. Totank (AG, AN) Gruppe 3 (Aner K og AG) Timeforbruk og progrejon (AG) Erfaringer (AK) Gruppe 4 (EW) Timeforbruk og progrejon (EW) Erfaringer (MG) Konklujon (JH, SM, JFH) 47 Velegg 48

7 FIGURER Totankrapport i faget Styreytemer Figurer Flytkjema Biler av tankriggen PLS-riggen Proevinu i InTouch Regulator tank i InTouch Styring av utløventilene i InTouch Trenhitorikk i InTouch Hjemkjerm til operatørpanelet Pop-up-vinuer for regulatorinntillinger og tyring av magnetventiler Hitorikk for tank og tank 2 i amme trenvinu Skjermbile av web erveren ve bruk av Google Chrome for Winow Figuren vier vier hvoran lampeignal hente fra mater til lave Alarmvinu Intouch IX-panel alarmlite Alarm-vinu på IX-panel Figuren vier hvoran gruppe 4 har brukt TO og FROM blokker til å ene og motta informajon over PROFIBUS Figuren vier hvoran gruppe 3 har brukt til å ene og motta informajon over PROFIBUS 22 8 Rykkfri overgang gruppe Rykkfri overgang gruppe Enring av program for å forbere en rykkfrie overgangen mellom manuell til PI og mellom P til PI Sprang fra 50 til 60 % i tank Sprang fra 50 til 60 % i tank Sprangreponen me P-regulator og "ueneligtor K p Sprang fra 50-70% me K p =29, og T i =0,85 ek Sprang fra 50-70% me Kp=5 og Ti=2ek Væketilførel Fortyrrele tank Fortyrrele tank Sprang i utløp tank Profibuparametre Bufferminner Valg av påragorgan Pumpe om påragorgan Oppett frekvenomformer Enringer i PI-regulatoren Sien Regulering i InTouch me en nye valgmuligheten for frekventyring merket me røt Spran i referane og ventiler me frekvenregulering Etimert timeforbruk Brukte timer Vier ant timer brukt per per Timer brukt mot timer beregnet Timer brukt mot timer beregnet Progrejonkurve gruppe 4 for hele projektperioen vi

8 TABELLER Totankrapport i faget Styreytemer Tabeller Nytt paor og brukernavn for innlogging på web-erveren Lite over alarmer om behanle i mater-pls Forklaring på knappene i alarmytemet Fargefremtilling av alarmtiltaner vii

9 TABELLER Totankrapport i faget Styreytemer Definijoner Strømning Mengen væke eller ga om trømmer i et rør eller gjennom et ytem. Fortyrrele Uregulerbare faktorer om enrer proeverien. I vårt tilfelle er ette utløpet, om betår av tre magnetventiler. Reguleringventil (LCV) En ventil er åpningen, og erme trømningen, tyre ve hjelp av et tyreignal. LT FT LC Står for «Level Tranmitter» og er i vårt tilfelle en trykkføler om måler nivået i tanken vår Står for «Flow Tranmitter» og er i vårt tilfelle en mengemåler om måler mengen vann om paerer i utløpet. Står for «Level Controller» og er i vårt tilfelle en regulator programmert i en PLS. Oppgaven er å, baert på nivået, gi et pårag til reguleringventilen. ITAE «Integral of the Time weighte Abolute Error», integralet av tien ganget me aboluttverien til avviket. Metoe for jutering av regulatorparametere. PID En elektronik tyreenhet om bruke i inutrien for å regulere ivere påragorganer for å få tabile ønkee verier. P (Proporjonal) P leet gir et pårag om er proporjonalt me reguleringavviket, me en gitt faktor KP. I (Integrator) Integrerer ummen av et kontinuerlige reguleringavviket over tien Ti og gir et akkumulert birag til påraget. D (Derivator) Derivajon elen finner tigningen til et mottatt ignal (om oftet et avvik ve regulering) og gir et birag baert på hvor fort verien tiger. Foroverkobling (FF) Benytte i trege proeer, og proeer om er utatt for kraftige og hurtige fortyrreler. Foroverkobling kompenerer for enne enringen før en blir målt i proeen, ve å gi et birag til påraget. Lea-lag kompenator Stanar reguleringblokk om benytte i erivatorvirkningen. Man kan velge lea eller lag karakteritikk ve at en ene komponenten er tørre enn en anre og kompenerer for enten en erivator eller integrator i proeen. Knekkfrekven (pol) Det er en frekvenen hvor et opptår en knekk i frekvenreponen, er forkjellen på tigning over og uner pol-frekvenen er 20 B per ekae. viii

10 TABELLER Totankrapport i faget Styreytemer S-kurve I vårt tilfelle er formen på en anbefalte kurven av akkumulert time- og reurforbruk lik en S. Projektframgangen har lite reurforbruk ve opptarten, mye i hovefaen og igjen minre mot lutten. ACK Står for acknowlege, og bruke i enne ammenhengen for bekreftele av alarmer. Mater Brukt om forkortele på mater-pls. Slave Brukt om forkortele på lave-pls. Blir gjerne omtalt om lave eller 2. Dette for å markere hvilken PLS et henvie til. POU Program Organiation Unit. Dette er en program mappe i GxWork2. Forenkler oppeling av et program. HMI Forkortele for Human Machine Interface. Generell betegnele for amhanling mellom bruker og proeen. ix

11 Totankrapport i faget Styreytemer Innlening. Bakgrunn (JFH) Projektet er en el av et tørre projektet Projektoppgave i faget tyreytemer om inngår i tuieretningen for automajon ve bachelor elektro, NTNU. Som nevnt i fororet bygger hele to-tank projektet på e tiligere utførte el-projektene. Begge gruppene har kommet langt i in fortåele av alle elementene projektet innebærer og er nå nøt til å kombinere en fortåele for å kunne flette ammen programmene på bet mulig måte. I løpet av projektperioen har vi jobbet me kommunikajonen mellom riggen og e forkjellige komponentene, vi har tatt målinger og beregnet hvilke verier riggen opererer me lik at vi kunne betemme e met optimale parameterne, vi har kontruert en regulator i PLS programmet, og vi har eignet et brukergrenenitt i henhol til e forutetningene om blir bekrevet i oppgavetekten. For mer inngåene etaljer angåene et tiligere arbeiet til e to gruppene bør u lee el-projektene om er lagt ut på gruppene repektive nettier p2ea3 og p2ea4, er ite tallet henvier til gruppenummer. Projektoppgave i faget tyreytemer - Forprojekt rapport En fortuie for å kartlegge arbeimengen og gjennomførbarheten til projektet. Projektoppgave i faget tyreytemer - Miniprojekt rapport Et elprojekt fokuert på etablering av kommunikajon mellom e ulike komponentene i projektet. Noe av et om blir ett met på her er Ethernet-kommunikajon fra mater PLS til brukergrenenitt på atamakinen og Profibu-kommunikajon mellom lave og mater PLS på riggen. Projektoppgave i faget tyreytemer - Simuleringnotat Dette er ikke ett tørre el-projekt lik om e anre, men er heller mer fokuert på å finne riktige innvingningforløp og parametre for å ørge for bet mulig regulering av tanken. Projektoppgave i faget tyreytemer - Entank rapport Dette er et tørte el-projektet og omhanler etablering av en fulltenig operatørplattform me to forkjellige brukergrenenitt me ulike agangtillateler, informajon ening over ulike typer kommunikajon protokoller og en egen kontruert regulator for å regulere vækenivået i en tank.

12 .2 Oppgavebekrivele (ØK, JFH) Totankrapport i faget Styreytemer.2 Oppgavebekrivele (ØK, JFH) Som bekrevet i bakgrunnen bygger to-tank projektet på e forrige el-projektene, men i hoveoppgaven tår et bekrevet peifikt hva om forvente gjennomført og hva om kreve av rapporten, men hovepoenget er at to grupper kal amarbeie om å lå ammen ine iniviuelle. Uner er elve bekrivelen av projektoppgaven itert. Totankprojektet: Når entankprojektet er ferig kal projektet utvie lik at to og to grupper lår eg ammen og prouerer et felle grenenitt i InTouch og på operatørpanelet me en yntee av e bete løningene. Hver gruppe kal tyre hver in tank på riggen me en regulatoren om ble brukt av gruppa på entankprojektet. Her ligger et utforringer i å y ammen programeler om tiligere har fungert til et nytt program. Dette kal preentere for veileer og gokjenne om totankprojektet. Totankprojektet kal okumentere i en rapport. Rapporten i eg elv vil være en velig tor el av totankprojektet me et velig tort foku på et ynamik amarbei mellom gruppene og vurering av av ette amarbeiet. Uner er kravene til rapporten itert. Totankprojektet: Hver obbeltgruppe lager en felle totankprojektrapport. Ogå her er et greit å referere tilbake til miniprojektet eller entankprojektrapportene. I totankrapporten kal et ogå være me en vurering av projekttyring, gruppeamarbei, veilening ov fram til innleveringa av totankrapporten. NB! Vureringa av projekttyringa kal gjele hele projektet fra tarten me utlevering av oppgavetekten 27/2 til innleveringa av totankrapporten. Minimom 50 og makimum 60 ier på jølve rapportelen. I tillegg til to-tankelen kan et, hvi gruppen aner et om gjennomførbart, velge en bonuoppgave om kal emontrere på amme tipunkt om to-tanken. Begge gruppene har valgt å valgt bonuoppgaven om går ut på å regulere en tank ve hjelp av frekvenomformeren over profibu kommunikajonen. Denne oppgaven vil bli bekrevet i mer etalj iniviuelt for gruppene enere i rapporten. 2

13 .3 Programvare Totankrapport i faget Styreytemer.3 Programvare Program Verjon Forklaring MatLab 205a/206a Omfattene matematikkprogram me eget criptpråk baert på C. Simulink Integrert inn i Matlab Grafik programmeringverktøy for imulering og analyering av ynamike ytem. Beijer OPC-erver.20 Buil 82 Inutritanar om efinerer kommunikajon mellom flere typer automajonuttyr. GX Work2.98C Bruke til PLS programmering for Mitubihi PLS-er. ix Developer 2.0 Brukergrenenitt program for å programmere touch panelet og ette opp en web erver. AutoCAD 205 Remote Acce Viewer J.5.M.33 N/A Vektorielt tegneprogram. Brukt til å tegne kjemaer og figurer. Benytte til å peile operatør panelet. Notepa++ N/A Benytte til å krive HTML koe. GX 7.04 Programvare for konfigurajon av profibuoppett i mater-pls Configurator-DP 3

14 .4 Nye problemtillinger me to tanker v en (SM) Totankrapport i faget Styreytemer.4 Nye problemtillinger me to tanker v en (SM) I enne elen av projektet kal vi regulere to tanker fremfor en. Det er grunn til å anta at ette vil mefører flere utforringer, peielt me vannforyning til tankene. I et gamle ytemet ble vannet fra pumpen bare brukt i en ene tanken, via reguleringventilen. Nå er begge tankene forynt fra amme pumpen, men ve hver in reguleringventil. Dette vil gjøre at et prang, eller en kraftig fortyrrele i en ene tanken, om gjør at reguleringventilen vil enten lukke eller åpne fort, vil meføre en trykkfall eller økning i før en anre ventilen, og erme en fortyrrele i påraget i en anre tanken. Dette kan ee på om en ny type fortyrrele mellom tankene. Vi vil røfte enne problemtillingen i innreguleringelen i rapporten. Det er ogå grunn til å tro at en anre pneumatike reguleringventilen, vil være betyelig rakere enn en motorierte. Dette mefører helt ny regulator-tuning, men ogå at en tiligere nevnte effekten me fortyrrele mellom tankene vil være tørre fra tank en til to, enn motatt. En annen viktig faktor me utviele av ytemet er at et er betyelig mer informajon om kal vie i brukergrenenittene. Dette er peielt en utforring i ix-panelet, er plaen er begrenet. Dette gjør at vi må være nøye på hvilken informajon om trenger å vie i amme bile, og hva om ikke er nøvenig. En ite utforring blir å hole oren me tag og minnebruk i kommunikajonen. Vi har alleree fra miniprojektet nakket ammen om minnebruken me tanke på totankprojektet, men et er krevene me projektmelemmer å amorne ette. 4

15 Totankrapport i faget Styreytemer 2 Om ytemet Figur : Flytkjema. 5

16 2. Tankriggen (ØK) Totankrapport i faget Styreytemer 2. Tankriggen (ØK) (b) Magnetventiler (a) Riggen forfra Figur 2: Biler av tankriggen Det benytte amme tankrigg om i entank-projektet, i totankprojektet er et to tanker om kal regulere. Tank er en amme om i entankprojektet, en har en motortyrttyrt reguleringventil om pårag. Som utløp er et 3 magnetventiler amt en manuell ventil, utløpet er utyrt me trømnigmåler. Tank 2 benytter en pneumatik(trykkluft) reguleringventil om foryne av amme pumpe om Tank. Tank 2 har kun et manuelt utløp. Tankene har mulighet for ammenkobling i bunnen. 6

17 2.2 PLS-riggen(ØK) Totankrapport i faget Styreytemer 2.2 PLS-riggen(ØK) Figur 3: PLS-riggen 7

18 Totankrapport i faget Styreytemer 3 Brukergrenenitt 3. InTouch (EW,SB) Vi ble enige på et førte møtet at vi kulle bruke gruppe 3 itt InTouch program om grunnprogram, og konfigurere brukergrenenittet ut fra ette. Derimot har vi benyttet o av et bete fra begge grupper i løpet av totankprojektet. Vi har ogå jutert tilgangnivåene om er oppgitt i pojektoppgaven, ve å ha tre ulike nivåer; Operatør, Operatør2 og Operatør3. Hvor hver enkelt bruker har repektivt økene krive- og leereggiheter, hvorav Operatør neten bare kan lee av tiltaner og Operatør3 kan gjøre alt. 3.. Proevinuet (SB) Figur 4: Proevinu i InTouch I brukerpanelet ble mye likt fra hvoran et å ut i entankprojektet. Vi kunne bruke mye av et amme om igjen, men me noen praktike enringer. Samtiig om vi ville ha mye informajon tilgjengelig i amme vinu vil vi ikke at et kal bli for rotete. Ho gruppe 3 hae vi tre trenvinuer om eparert vite trener for nivå, referane og pårag. Gruppe 4 hae et litt tørre bile er referane og nivå ble vit i amme vinu. Vi yn et ble mer overiktlig å ha et i amme vinu, peielt når et ble trangt om plaen ien vi kulle ha overikt over begge tankene. Meteparten av et man kal lee og krive kan gjøre fra proevinuet om er vit i figur 4. For en peron om kal operere tankene er altå ette et met aktuelle vinuet. I en øverte menylinjen kan man e alarmer, tipunkt og ato og ha mulighet for innlogging. I menylinjen neert på vinuet kan man navigere eg mellom e forkjellige vinuene avhengig av hva man har lyt til å e på. 8

19 3. InTouch (EW,SB) Totankrapport i faget Styreytemer 3..2 Regulator (EW) Vi har benyttet o av gruppe 3 in marte løning om å ha regulatorer om pop-up vinuer, om man kan åpne ve å trykke på Regulator eller 2 enten på menylinjen eller over bokene om inikerer regulatorintillingene i figur 4. I figur 5 kan man e regulatoren for tank. Regulatoren for tank 2 er helt lik, bare uten muligheten for foroverkobling, a en ikke har noen trømningmåler på utløpet. Figur 5: Regulator tank i InTouch 9

20 3. InTouch (EW,SB) Totankrapport i faget Styreytemer Operatør3 kan manipulere og e alle parametre. Som Operatør2 miter man krivere- og leerettighetene for regulatorparametrene og kriverettighetene for valg av regulatortype utenom manuell/auto tiltan. Operatør kan bare lee referane, nivå, uttrømning og auto/manuell tiltan Utløpventiler og pumpe (EW) Igjen har vi benyttet o av å ha magnetventilene om pop-up vinu (FIGUR 6) hvorimot pumpen kan operere ve å trykke irekte på pumpe ymbolet, om kan e mit på proevinuet (FIGUR 4) Figur 6: Styring av utløventilene i InTouch. Operatør3 kan båe tyre og lee av alle tiltaner. Operatør2 kan lee ventil- og pumpetiltaner, men bare tyre pumpen. Operatør3 kan bare lee pumpetiltanen. 0

21 3.2 IX-panel (AN, AK) Totankrapport i faget Styreytemer 3..4 Trenhitorikk (EW) Man kan ikke manøvrere eg fram og tilbake i grafene om befinner eg i proevinuet, erfor var et nøvenig me et eget vinu hvor et all aktivitet i begge tanker er blitt loggført. Her kan man e alle proeverier, me muligheten for å fortørre eller minke perioen om vie. Figur 7: Trenhitorikk i InTouch. 3.2 IX-panel (AN, AK) I utformingen av IX-panelet for totank, har gruppene bygget viere på e to løningene om ble preentert i e to entank-projektene. Det vil i at vi har forøkt å implementere e bete løningene fra e to gruppene i en nye konfigurajonen. Etterom et me to tanker tille tørre krav til pla, har et blitt løyfet en el funkjoner om vi har funnet overfløige. Vi har vært nøye me å tilfretille et om et peifikt har vært tilt krav om i oppgavetekten, og prøv å lage en go viuell fremtilling, me innovative løninger og et brukergrenenitt om kal være enkelt å navigere i. Rettigheter om kal gjele for operatørpanelet, kan finne i velegg 3.

22 3.2 IX-panel (AN, AK) Totankrapport i faget Styreytemer 3.2. Skjermbiler Figur 8: Hjemkjerm til operatørpanelet. I figur 8 vie et kjermbile av hjemkjermen i operatørpanelet. I løningen vi har valgt har vi ikke tatt me en egen funkjon for login, lik om gruppe 4 gjore i entank. Dette på grunn av at et ikke er noe krav om et i oppgavetekten, og vi har erme vurert et om overfløig. Som vi er er menylinjen og alarmlinjen plaert i bunnen av vinuet. Dette for å pare pla. For å komme til hjemkjermen trykker man på menyknappen Overikt. De blå trekene uner menyknappene inikerer hvilken meny programmet tår i, altå vil et kun vie en blå trek uner menyknapp overikt når programmet vier hjemkjerm. Viere er vi at et vie tren-vinu for henholvi tank og tank 2 til ventre på hjemkjermen. Derom operatøren trykker på et av tren-vinuene vil et åpne et nytt vinu om vier hitorikken til en repektive tanken. I enne menyen vil man kunne ette pennet på tien opp til og me time for å analyere grunigere. I hjemkjermen er et i tillegg lagt inn mulighet for å enre påraget i begge tankene og kifte mellom manuelt og automatik pårag. Det gjøre ve å trykke på knappene pårag, et er én knapp for hver tank. Da ukker et opp et pop-up-vinu. Et pop-up-vinu vil ogå ukke opp om et trykke på knappen ventiler. I ette vinuet vil man kunne åpne og lukke magnetventilene. For å tarte og toppe pumpen, ligger et inn to knapper, Slå på pumpe og Slå av pumpe. Knapp for å tarte pumpe vil vie når pumpen er toppet, og motatt vil knapp for å toppe pumpe vie når pumpen går. Rent viuelt vil en vart trekant pekene oppover inikere at pumpen er toppet og en grønn trekant pekene til ventre i retning vanntrømmen vie at pumpen går. 2

23 3.2 IX-panel (AN, AK) Totankrapport i faget Styreytemer Tilvarene er gjort for magnetventiler og regulatorventil, er vart ventilymbol inikerer at en ventil er lukket og grønn ymbol inikerer at en ventil er åpen. Regulatorventilen vil være vart erom påraget er 0% og grønn i alle anre tilfeller. Figur 9: Pop-up-vinuer for regulatorinntillinger og tyring av magnetventiler. Derom operatøren trykker på knappen Tren, vie vinuet i figur 0. Her er et mulig å e på hitorikken til tank og tank 2 i ett og amme vinu. I overkrift-vinuet vie et hvilke farger om tilvarer e ulike kurvene i graf-vinuet. I grafen vil et tegne kurver av følgene tiltaner: Referane tank Nivå tank Pårag tank Strømning tank Referane tank 2 Nivå tank 2 Pårag tank 2 Ve bruk av knapp for paue og play kan graf-tegningen toppe og tarte. I rulle-menyen i unerkant av graf-vinuet kan inntilling på hvilket tipenn om kal vie. Intervallet kan enre fra 30 ekuner til og me time. Dette vil ikke påvirke graf-vinuet i hjemkjermen. Det vil vie kontant et intervall på 4 minutter. Ve å trykke på enten knappen for Tank eller Tank 2, kan operatøren få opp tren-vinu for tank og tank 2 eparat. Dette vil i e flete tilfeller være å foretrekke, etterom bilet blir mer overiktlig. 3

24 3.3 Web erver (MG) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 0: Hitorikk for tank og tank 2 i amme trenvinu. Vi har ogå et vinu for overikt over alarmer og alarmkvittering. Dette kommer vi nærmere inn på i kapittel Web erver (MG) En web erver for å kunne fjerntyre tankene har ogå blitt opprettet i totankprojektet. Dette er gjort ve å krive en HTML-koe lik at fjerntyringen fungerer på alle enheter uten ektra intallajon av programvare. Fremgangmåte og forkjeller på forkjellige nettleere og enheter er forklart i Entankrapport for gruppe 4 i kapittel 8.3 Web Server. Ve totankprojektet har vi forenklet web erveren for å ikke kape noe om helt tvil om hvilken tank man fjerntyrer. På web erveren, om man kan finne på gruppe 3 og 4 hjemmeie uner fanen for tank i menylinjen på e repektive iene, kan man lee nivået og referanen i tank og tank 2. Det er en animert tank om vier nivået i tankene i annti. Man kan kun ette nivået i tanken lik at ikke eventuelle truler kan få for mye rettigheter på tankene. 4

25 3.3 Web erver (MG) Totankrapport i faget Styreytemer Figur : Skjermbile av web erveren ve bruk av Google Chrome for Winow. Fjerntyringien er met optimal ve bruk av e flete nettleere på alle enheter me unntak av Microoft Internet Explorer (Winow 95 til Winow 8) eller Microoft Ege (Winow 0). Etterom gruppe 3 og 4 har lått eg ammen har vi enret paor for å komme inn på web erveren. Tabell : Nytt paor og brukernavn for innlogging på web-erveren. Brukernavn rigg2 Paor gruppe34 5

26 Totankrapport i faget Styreytemer 4 Alarmer 4. Alarmhåntering i mater For å oppnå en bet mulig alarmhåntering, har vi ammenlignet ytemene fra begge gruppene, og kommet frem til at et er gruppe 4 itt ytem om er enklet og implementere for begge ytemene. Det vil i at funkjon og virkemåte i mater-pls kan lee om i gruppe 4 in entankrapport. Sytemet er utviet me nivåalarmer for en ektra tank, amt at avvikalarm på 25% er utviet me informajon om avviket er over eller uner referaneverien. Dette er en løning hentet fra gruppe 3 itt ytem, og er bekrevet i kapittel om alarmer i lavene. Tabellen vier i overikt over alarmene om håntere i mater-pls. 6

27 4. Alarmhåntering i mater Totankrapport i faget Styreytemer Tabell 2: Lite over alarmer om behanle i mater-pls Alarm Alarmnivå Lampe Forklaring Nivå over 90% i tank Nivå uner 0% i tank Avvik mer enn 25% over ref i tank Avvik mer enn 25% uner ref i tank Nivå over 90% i tank 2 Nivå uner 0% i tank 2 Avvik mer enn 25% over ref i tank 2 Avvik mer enn 25% uner ref i tank 2 Profibufeil lave Profibufeil lave 2 Ethernet com.error Kritik alarm Blinking 0,4 ek Kritik høyt nivå. Om enne tiltanen er høy i mer enn 5 ekuner vil pumpen toppe til nivået er uner 90%. Kritik alarm Blinking 0,4 ek Kritik lavt nivå Normal Blinking ek Alarmen ette om avviket fra valgt referane er mer enn 25% uner ref i mer enn 5 ekuner. Normal Blinking ek Alarmen ette om avviket fra valgt referane er mer enn 25% over i mer enn 5 ekuner. Kritik alarm Blinking 0,4 ek Kritik høyt nivå. Om enne tiltanen er høy i mer enn 5 ekuner vil pumpen toppe til nivået er uner 90%. Kritik alarm Blinking 0,4 ek Kritik lavt nivå Normal Blinking ek Alarmen ette om avviket fra valgt referane er mer enn 25% uner ref i mer enn 5 ekuner. Normal Blinking ek Alarmen ette om avviket fra valgt referane er mer enn 25% over i mer enn 5 ekuner. Normal Blinking ek Alarmen ette om mater-pls ikke får kontakt me lave. Lampen vil a blinke me ekun intervall, men vil ikke reagere på Bekreftele i panel å lenge feilen er tiltee. Normal Blinking ek Alarmen ette om mater-pls ikke får kontakt me lave. Normal Blinking ek Varler at ethernetmoulen har etektert kommunikajon feil. Ve bekrefting reette feil-led i ethernetmoulen 7

28 4.2 Alarmene i lavene (AG) Totankrapport i faget Styreytemer 4.2 Alarmene i lavene (AG) Programmene er ganke like i forhol til «Entank-projektet», men noen måting er enret. Det om måtte enre er hvoran alarmen tar for eg bruk av alarmlampen. Uner «Entank-projektet» var pumpen og lampen koblet irekte til lave-pl, om nå kalle lave. En av kriteriene i oppgaven var hvoran lampen kulle lye i forhol til hvilke alarmer om hae gått, og om e var kvittert. (Se kap 4. om mer info runt lybruken til alarm-lampen.) Sien begge lave-plsene er avhengig av å gi informajon til hvoran lampen kulle blinke, tyrer mater-pls enne funkjonen. Begge lavene ener ine alarmer opp til mater. Mater vil a ene intruk til lave om hvoran lampen kal blinke. Figur 2: Figuren vier vier hvoran lampeignal hente fra mater til lave Slave (AG) Slave PLS programmet er hentet fra gruppe 3 itt oppett av alarm fra «Entankprojektet» me noen enringer. Enringene er bekrevet her: Ly-tyring Som forklart i kap 4.2, er lytyringen flyttet til mater. Kvittering av alarmer Alle kvitteringer er flyttet til mater. Som nevnt i kap 4. brukte vi oppettet til gruppe 4, ien et ble enklere å ette opp mot flere laver Slave 2 (AG) Slave 2 PLS programmet er i likhet me mater, hentet fra gruppe 4 itt oppett av alarmer fra «Entankprojektet». Enringene e gjore, var at e la til flere alarmtilfeller. Se kap 4. om oppettet. Ve kritik høy alarm vil en pneumatike ventilen tenge eg elv. Dette gjør at proeen i tank kan fortette, uavhengig av hva om kjer i tank 2. Sikkerheten blir ikke komprimert ien ventilen tenger eg like rakt eller rakere enn pumpen. Om ventilen miter trykk, vil en tenge eg elv umielbart. Pumpen vil kru eg av ve kritik høy alarm i tank. 4.3 InTouch (SB) Alarmene i totankprojektet er håntern på amme måte om gruppe 3 hae i entankprojektet. I toppen av alle menyvinuer har vi en alarmoverikt er vi har en alarmlampe om blinker me en frekven baert på hvilken type alarm et er nakk om. Vi kan ogå trykke o inn på hovemenyen er vi får et eikert vinu til bare alarmer, om vi kan e i figur 3 Her har vi en tørre overikt og vi kan få mer informajon om e forkjellige alarmene. Hvilken type et er nakk om, ato og klokkelett. Det er og gjort noen få foranringer. Gruppe 3 hae i entankprojektet flere kvitteringknapper. Vi hae altå en egen en for lav referane, en annen kvitteringknapp for høy referanet etc. Vi yn ette ble litt tungvint og valgte og kunne trykke på e forkjellige alarmene vi vil kvittere i lita, og å mulighet for å kvittere en ve å trykke på knappen Kvitter valgte alarmer"i høyremargen. Vi har altå bare to kvitteringknapper nå. En for å kvittere en alarmen vi har trykket på i lita, og en for å kunne kvittere alle alarmer om har ukket opp. Dette ble mer overiktelig og ikke å rotete me å mange forkjellige knapper om kan være itraherene. 8

29 4.4 IX-panel (AK) Totankrapport i faget Styreytemer Det elve teknike oppettet av alarmene i InTouch er gjort på akkurat amme måte om i entankprojektet på begge gruppene. For å lee mer i etalj om ette henvier vi altå til entankprojektrapporten, er et tår mer grunig forklart. Figur 3: Alarmvinu Intouch. 4.4 IX-panel (AK) Alarmløningen i IX-panelet er løt ve å bruke en intern alarmerver om ligger i ix Developer. Det er utelt en tag til hver alarm, og kvittering. Taggen ynkronierer in veri opp mot tilelte minne-celler i mater-pls. Programmet etter e ulike alarmene høy, når en repektive tagen får høy veri. Da vil alarmen gå og et vil vie i alarm-vinuet neert på hjemkjermen. I alarm-vinuet vil e 5 ite alarmene om har gått, vie. For å kvittere alarmer, er et blitt brukt funkjonen Remote Acknowlege i ix Developer. Dette fungerer ve at en tag lee og kvittere når taggen ette høy. Det ligger inne en kvittering-tag til hver alarm. Dette gjør at alla om er tilkoblet en amme ekterne alarm-erveren, kan kvittere proeen alarmer om har å gjøre me tanknivå. Det vil i at en alarm kan kvittere båe i In Touch HMI og fra operatørpanelet. For å ignaliere til ektern alarmerver, bruke funkjonen Action - Set Tag. Da vil kvittering-tagene ette høy. De ulike alarmtiltanene om er implementert i programmet kan ee i figur 4. Figur 4: IX-panel alarmlite 9

30 4.4 IX-panel (AK) Totankrapport i faget Styreytemer Viuell fremtilling av alarmer i IX-panelet er løt me røe treker på grenene for 0% og 90% i e to tankene. Strekene vil blinke me en frekven på 0,4 ekuner erom et blir en alarmtiltan me kritik lavt eller kritik høyt nivå. Derom alarmen kvittere men nivået fortatt er kritik høyt eller lavt, vil en røe treken gå over til å vie fat. Derom alarmen er kvittert og nivået er utenfor kritik områe, vil et yne en vart trek. Denne vil vie å lenge et ikke er alarm, for å inikere hvor alarm-områene er. For å kvittere på alarmer, trykker operatøren på knappen Alarmer. Da vil et alarm-kjermen åpne. Her er et mulig å kvittere på alle alarmer ve å trykke Ack all. Det er ogå mulig å kvittere for bare én alarm, ve å markere en ønkee å trykke Ack electe. I tillegg finne et en knapp for opptartkvittering, om kan bruke når panelet har vært nee på grunn av trømbru for ekempel og et har ukket opp alarmer i neetien. Tabell 3: Forklaring på knappene i alarmytemet Knapp Ack Selecte Ack All Opptartkvittering Forklaring Kvitter markert alarm Kvitter alle aktive og inaktive alarmer Kvitterer alle alarmer om har gått uner neeti Figur 5: Alarm-vinu på IX-panel 20

31 4.4 IX-panel (AK) Totankrapport i faget Styreytemer Det gi forkjellige farger i alarm-vinuet ut i fra e forkjellige tiltanene til alarmene. Ve alarm vil alarm-tekten vie på rø bakgrunn, et vil i at alarmen er aktiv og har ikke blitt kvittert. Når tiltanen går tilbake til normal vil alarm-tekten vie på oranje bakgrunn. Derom en a kvittere vil bakgrunnen bli blå erom alarm-tiltanen fortatt er høy og gjennomnittlig erom tiltanen er tilbake til normal. Tabell 4: Fargefremtilling av alarmtiltaner Aktiv alarm Inaktiv alarm Kvittert alarm Normal Farge Rø Oranje Blå Gjennomiktig Forklaring Tiltan høy Tiltan lav Tiltan høy Tiltan lav Alarm ikke kvittert Alarm ikke kvittert Alarm kvittert Alarm kvittert 2

32 Totankrapport i faget Styreytemer 5 Kommunikajon, trømbru og opptart 5. Kommunikajon (SM) En av e tørre utforringene i totankprojektet er å amkjøre kommunikajonen i e to ytemene å e kan kjøre på amme ytem amtiig. Dette gjore vi ve å hente inn tag fra begge ytemene, tilegne tagene fra gruppe 4 til tank to, amt fjerne e overfløige tagene for foroverkobling, tyring av pumpe, og tyring av ly i lave 2. Deretter forelte vi nye minne og ataeller etter tilhørighet til tankene og funkjon. Dette gjore alle enringer i kommunikajonen ble gjort i mater, og at lavene, om fungerer tilnærmet likt om i entank, kunne bruke amme kommunikajon om i entankprojektet. Liten me overikt over kommunikajon ligger i velagt i velegg 5. For å ene ata på profibu-nettverket fra materen har gruppe 3 valgt å bruke TO og FROM blokker på amme måte om i lavene om i figur 6. Gruppe fire valgte i tee å tilegne bufferminnet til ataminner i materen, ette gjøre i GX-configurator. Denne løningen gjør at u mye mer overiktlig å krive til ata a u lipper å ette opp en egen blokk for ening og mottaking av ata, men bare opprette et ataminne i label lit, og krive til ette minnet om i figur 7. Vi valgte erfor og fortette me enne løningen. Minnene om er valgt for profibukommunikajon fremkommer i velegg 5. Figur 6: Figuren vier hvoran gruppe 4 har brukt TO og FROM blokker til å ene og motta informajon over PROFIBUS Figur 7: Figuren vier hvoran gruppe 3 har brukt til å ene og motta informajon over PROFIBUS 5.2 Strømbru og opptart (SM) For at operatøren kal lippe og ette nye parametere for regulatoren har vi valgt å benytte en løning lignene gruppe 4 for lagring av ata. Her krive parameterne til et ett me minneceller for vær av e ulike regulatorintillingene. Die minnecellene er efinert om batterimatet, e vil erfor huke in veri når riggen er trømlø. Dette kan lee om i entankrapporten til gruppe 4. Alle minneceller fra brukergrenenittene, er ogå batterimatet. Dette gjør at ytemet vil tarte opp i ame tiltan etter et trømbru om en to i før. 22

33 Totankrapport i faget Styreytemer 6 Regulator (JFH, MG) I henhol til oppgavetekten om entankprojektet har begge gruppene kontruert en regulator i PLS programmet om kal kunne regulere nivået i tanken. Begge gruppene har hatt amme utgangpunkt og begge regulatorene fungerer på en tilfretillene måte. Alikevel er et flere punkter hvor vi har valgt forkjellige løninger og forkjellige fremgangmåter. I emontrajonen av entankprojektet kom et ogå frem at begge reguiatorene hae må bug om måtte utbere for en viere bruken i totank-elen. I ette avnittet vil vi e litt på e tørte forkjellene mellom programmene og vi vil forklare hvilke enringer om er gjort på elve regulatoren(e) i etterkant av entank emontrajonen. 6. Veentlige forkjeller mellom gruppene regulatorer (JFH) Som nevnt er et flere forkjeller på oppbygning av gruppene regulatorer og laveprogram. Ut ifra rapportene til begge gruppene kan man e at algoritmene til e forkjellige proeene er å got om ientike. For mer informajon om algoritmene e Gruppe 4: 5. Grunnlag for regulator og Gruppe 3: 2.0 foroverkobling og 2. regulator. 6.. Funkjonblokker (JFH) Gruppe 4 har i tørre gra benyttet funkjonblokker i ere program. Dette gjør at hoveprogrammet virker mer ryig a mye av programelene kan kjule i elve funkjonblokkene Local label (JFH) Gruppe 3 har i tørre gra linket blokker ammen, men gruppe 4 har benyttet local label. Ve å benytte local label på e forkjellige mellomberegningene vil man enklere kunne feiløke ien man kan e veriene enre eg POU (JFH) Gruppe 3 har brukt forkjellige POU er for å kille mellom ene/motta, alarmer, analogt til igitalt og regulatoren. Gruppe 4 har benyttet til et amme, men har i tillegg elt opp regulatoren i tre eler, foroverkobling, regulatorer og overganger Erfaringer (JFH) Bruk av funkjonblokker og local label forenkler programmering og feiløking amtiig om et gjør elve programmet mer overiktlig og pent å e på. Men oppelingen i forkjellige POU er bør være for veentlig forkjellige komponenter. Regulatoren bør amle på et te lik at et for ekempel er enklere å flytte en til en annen lave me amme behov. 23

34 6.2 Tank (Gruppe 3) (JFH) Totankrapport i faget Styreytemer 6.2 Tank (Gruppe 3) (JFH) Når et gjeler reguleringen av tank å har vi benyttet en amme regulatoren om ble benyttet av gruppe 3 i en-tank projektet, for mer etaljer e rapporten til gruppe 3: Projektoppgave i faget Styreytemer: Entank, Kapittel 2 Regulatoren. Selve regulatoren hae noen minre mangler a en ble emontrert for veileerne, men ie manglene har blitt utberet for en viere bruken i to-tank projektet. Det om ikke var i oren uner en-tank emontrajonen var en rykkfrie overgangen mellom automatik og manuell mou. Dette ble ornet ve å tilføre funkjonblokker om legger nåværene pårage inn i påraget til en gjelene mouen og om enrer referanen til å tilvare et nivået om er i øyeblikket man kifter mou. I tillegg legge et gjelene påraget i PI regulering inn i et nominelle påraget ve P regulering. Figur 8: Rykkfri overgang gruppe 3. 24

35 6.2 Tank (Gruppe 3) (JFH) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 9: Rykkfri overgang gruppe 3. Utenom ette er regulatoren ikke enret på noen måte. Da gruppe 3 kal benytte en amme tanken om ble benyttet i en-tank projektet er vi heller ikke nøt til å finne nye inntilling parametre for reguleringen av tanken. Programmet for lave har unergått noen enringer for å tilpae amme tanar om en anre gruppen benyttet i in lave-mater kommunikajon. Noen av ie enringene har blitt bekrevet i enne rapporten alleree og vil erfor kun bli referert til. De viktigte enringene i laven til tank er informajonbehanling og alarmbehanling. For å e på forkjellene fra en-tank til to-tank e rapporten til gruppe 3: Projektoppgave i faget Styreytemer: Entank, Kapittel 0 Alarmignaler. Alarmentralen om i en-tank elen var i lave programmet er blitt flyttet til materen, om bekrevet i kapittel 4.2. Slave Sening av informajon til laven fra materen er enret fra to/from blokker til å tilegne bufferminnet til ataminner i materen om bekrevet i kapittel 5. kommunikajon. 25

36 6.3 Tank 2 (gruppe 4) (MG) Totankrapport i faget Styreytemer 6.3 Tank 2 (gruppe 4) (MG) Programmet for lave 2 i totankprojektet er et benyttet et amme programmet om for lave på entankprojektet fra gruppe 4. Se gruppe 4 kapittel 5 i entankrapporten for henviningen til regulatoren, rykkfrie overganger, henting og ening av ata til mater PLS-en. Entankrapporten vil gjele om referane, er enringer på programmet fra entankprojektet til totankprojektet vil bli forklart viere i enne rapporten. Etterom entankprojektemontrajonen hae ett tilfretillene PLS-program for laven om ble benyttet har vi valgt å viereføre regulatoren. Det er gjort noen enringer i programmet av henyn til at lave 2 mangler enkelte av funkjonene om lave har. Dette gjeler i hoveak tyring av utganger, er et gjeler magnetventilene, pumpa og alarmlampen om itter på tankriggen. Vi har ogå fjernet foroverkoblingen om vi benyttet i entankprojektet, a en pneumatike ventilen om er montert på tank 2 er rak nok til å ikke måtte benytte foroverkobling for å få en go regulering. Det er gjort en enring i programmet i form av å forbere en rykkfrie overgangen mellom manuell regulator til PI-regulator og overgangen mellom P-regulator til PI-regulator. Enringen er gjort i POU-en til PI-regulator. Ve en overgang vil et gjelene påraget akkurat i overgangen flytte over til overgangpårag, enne gange me 00 for å få opp oppløingen og ett mer nøyaktig tall til overgangpårag me 32 bit. Viere blir overgangpårag_32 bli gjort om til overgangpårag me 6 bit (overgangpårag_6). Deretter blir påraget multipliert me P-verien til regulatoren for å få en ønket rykkfri overgang. Se velegg 2, eller utnitt vit i figur 20. Figur 20: Enring av program for å forbere en rykkfrie overgangen mellom manuell til PI og mellom P til PI. 26

37 Totankrapport i faget Styreytemer 7 Innregulering 7. Pneumatik v motoriert ventil (VK) I tank, om vi jobbet me uner entankprojektet er reguleringventilen motortyrt. I tank 2 er reguleringventilen pneumatik. Den tore forkjellen mellom e nevnte reguleringventilene er reakjonhatigheten. Den motortyrene ventilen bruker ti på å åpne og lukke eg. Den pneumatike ventilen erimot, gjør ette umielbart. Hatigheten på reguleringventilen har tor påvirkning på proeverien. Me en pneumatik ventil kan påraget umielbart enre eg fra 0 til 00 proent, men enringen tar betyelig lengere ti me en motortyrene ventilen. Grunnet hatigheten på en pneumatike ventilen trenger vi ikke å bruke foroverkobling i tank 2. Den pneumatike ventilen er rak nok til å kunne jutere påraget øyeblikkelig ve forekomt av fortyrreler. Figur 2: Sprang fra 50 til 60 % i tank Figur 22: Sprang fra 50 til 60 % i tank 2 Ve å ammenlikne Figur 2 og Figur 22 kan en lett e hvor mye rakere påraget jutere i tank 2, om regulere me en pneumatik ventil, i forhol til tank, om regulere me en motortyrene reguleringventil. 27

38 7.2 Innregulering av tank 2 (VK) Totankrapport i faget Styreytemer 7.2 Innregulering av tank 2 (VK) For å tille inn regulatoren i tank 2 brukte vi metoen om kalle "Manuell elvjutering". Denne metoen går ut på å bruke regulatoren om en P-regulator. Deretter øke P-forterkningen til uenelig tor veri. I vårt tilfelle er en uenelig tore P-forterkningen lik 00. Grunnen til at vi ikke kan bruke tørre forterkning enn ette er kaleringen i PLS-en. En regulator me uenelig tor forterkning tilvarer en av/på regulator. Å bruke normalierte verier er lurt ve bruk av metoen for manuell elvjutering. Vi var avhengige av å bruke normalierte verier ien 00% av verien til nivået tilvarer 240 bit, men 00% av påraget tilvarer 255 bit. Grunnen til ette er at 00% merke på tanken er plaert litt uner elve toppen av tanken. Skaleringen gjore vi i OPC erveren og Simulink. Etter å ha tilt inn regulatoren om bekrevet ovenfor kjørte vi et prang i referaneverien fra 60 til 70 proent, for å ette i gang vingningene. Etter å ha inntilt regulatoren om bekrevet ovenfor kjørte vi et prang i referaneverien fra 60 til 70 proent, for å ette i gang vingningene. Figur 23: Sprangreponen me P-regulator og "ueneligtor K p Viere brukte vi formlene om gir o kritik forterkning og kritik perioeti, ve bruk av enne metoen. K k = Topp-til-bunn for pårag Topp-til-bunn for proeveri,27 Utregning i vårt tilfelle: T k = Perioeti for vingningene K k = 00% 39% 69,6% 68,4%,27 = 6%,2% = 64,6 T k = ek 28

39 7.2 Innregulering av tank 2 (VK) Totankrapport i faget Styreytemer Etter å ha funnet kritik forterkning og kritik perioeti brukte vi tabell for innjutering etter Ziegler-Nichol tommelfingerregel. (Referane: figur 2.9 i Reguleringteknikk av Bjørvik og Hveem) Utregning av K p og T i : K p = 0,45 K k = 0,45 64,6 = 29, T i = 0,85 T k = 0,85 = 0,85ek Tilig merket vi at veriene var høye, men gjore et prang fra 50 til 70 proent for å e hvoran proeen vil oppføre eg me ie regulatorinntillingene. Figur 24: Sprang fra 50-70% me K p =29, og T i =0,85 ek Me proporjonalforterkningen og integrajontien vi hae regnet o frem til var ytemet utabilt, lik en kan e i Figur 24. I Figur 24 kan en ogå e at perioetien er forkjøvet runt 80 graer i forhol til påraget. Denne forkyvingen inikerer på P-vingninger om kommer av for høy proporjonalforterkning, noe vi hae mitanke om i begynnelen. Grunnet ette gjore vi etterjuteringer. Vi tartet etterjuteringen me å reuere proporjonalforterkningen kraftig. Samtiig økte vi integrajontien, etterom vi mente at en kunne være for lav. Flere prang ble kjørt me forkjellige verier for proporjonalforterkning og integrajonti for å finne e bete regulatorinntilingene. Til lutt kom vi frem til ie regulatorinntillingene: K p = 5 T i = 2 Regulatorinntillingene vi kom frem til gir en proeveri me lite overving og null tajonært avvik. 29

40 7.3 Påvirkninger mellom tankene (JH) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 25: Sprang fra 50-70% me Kp=5 og Ti=2ek 7.3 Påvirkninger mellom tankene (JH) Figur 26: Væketilførel Tank og 2 har felle vanntilførel fra amme pumpe, om vit i illutrajonen over. Det fører til at trykkenringer over en ventil, på grunn av enring i ventilåpningen, vil påvirke trykket over en anre ventilen. Når trykket over ventilen varierer vil ogå vanntrømningen inn i tanken variere. Dette er en ny problemtilling i to-tankprojektet og vi vil erfor unerøke hvor tor påvirkningen mellom tank og 2 er. 30

41 7.4 Referaneprang Totankrapport i faget Styreytemer 7.3. Inntillinger Uner tetingen bruke følgene regulatorinntillinger: Tank /Regulator PI-regulator me P-foroverkopling Kp: 3.5 Ti: 60 KpFF: 0.6 Tank 2/Regulator 2 PI-regulator uten foroverkopling Kp: 5 Ti: 2 Manuell ventil på utløpet til tank 2 er tilt til Referaneprang Ve referaneprang er alle tre magnetventiler åpne. Figur 27: Fortyrrele tank 2 Fra figuren over er vi at påraget til tank 2 (røt) enre for å motvirke fortyrrelen fra referanepranget i tank. Ventilen til tank 2 er å rakt at nivået i tank 2 (grønt) ikke enrer eg. 3

42 7.5 Sprang i utløp Totankrapport i faget Styreytemer Figur 28: Fortyrrele tank Ve referaneprang i tank 2 er vi at nivået i tank (blått) enrer eg me 0.5%-.5%. 7.5 Sprang i utløp Fat referane i begge tanker og prang i magnetventilene på utløpet til tank, fra 3 åpne til åpen. Figur 29: Sprang i utløp tank 32

43 7.6 Reultat Totankrapport i faget Styreytemer Nivået i tank (blått) har et vanlig innvningningforløp. Sett bort i fra tøyen om kommer i nivåmålingene ve t = 2 ekun, varierer ikke påraget til tank 2 (røt) like mye om ve referanepranget. Nivået i tank 2 (grønt) enrer eg ikke fra referanen. 7.6 Reultat Ut i fra målingene tolker vi et om at påvirkningen mellom tank og 2 ikke er tor, og kan regne om en liten fortyrrele. Tank får en liten enring i nivå på 0.5%-.5% ve referaneprang i tank 2. Tank 2 fikk ingen fortyrreler i nivå ve enringer i tank. Det er fori en pneumatike ventilen er rak nok til å kompenere for enringer i volumtrømmen inn i tanken. 33

44 Totankrapport i faget Styreytemer 8 Bonuoppgaver 8. Gruppe 3 (ØK og JH) Som bonuoppgave har vi valgt å tyre pumpa(påraget) ve hjelp av frekvenomformer. Tiligere i projektet har et vært brukt fat frekven på pumpa, a påraget er tyrt av en reguleringventil. Ve bruk av frekvenomformeren etter vi reguleringventilen helt åpen og regulerer påraget ve hjelp av frekventyring. Frekvenomformeren på riggen er av typen Danfo VLT 2800, en kan tyre ve at man ener påraget irekte via profibu for å tyre frekvenen. 8.. Oppett (ØK) For å oppnå kontakt mellom frekvenomformeren og mater må profibu oppettet configurere riktig, ette gjøre i programmet GX configurator DP. For mer generell informajon om oppett av profibu e kapittel 4 miniprojektet for gruppe 3. Det førte om må gjøre for å legge inn frekvenomformeren er å finne rett konfugurajonfil om ligger på viere må man lee i atablaet for profibu på VLT 2800 om ligger på Figur 30: Profibuparametre. 34

45 8. Gruppe 3 (ØK og JH) Totankrapport i faget Styreytemer Når frekvenomformeren legge til i profibuoppettet må et velge en PPO(Parameter Proce ata Object) Som betemmer hvilke bufferminner om kal krive til i figur 8. velge PPO type om betår av bufferminne 0 til 5. Figur 3: Bufferminner. I figur 3 er e bufferminnene vi er intreerte i merket me rø ring. Det ene er CTW(Control Wor) og MRV(Main Reference Value). Bufferminnet CTW er et bitveriene betemmer funkjonaliteten til frekvenomformeren fek Start, Stop, rampefunkjon ov. MRW er bufferminnet om påraget krive til PLS-program (JH) Tar utgangpunkt i PLS-programmene fra entankprojektet, og gjør enringene om blir bekrevet uner Mater Når pumpa bruke om påragorgan må påraget ene til frekvenomformeren fra mater. Informajonbit I mater legge et inne et informajonbit, ventil_frahmi, om tyre fra brukerpanelet. Derom et er høyt kal pumpa bruke om påragorgan, og erom et er lavt kal ventilen bruke om påragorgan. Dette bit et ene ogå til laven. Skalering av påraget til pumpe Påraget fra regulatoren kommer om en veri fra Dette må kalere for å pae til frekvenomformeren om kal ha verien til til 5000 tilvarer et pårag til pumpa fra 24Hz til 50Hz. Ve 24Hz greier ikke pumpa å pumpe opp vann til regulatorventilen, erfor er ette valgt å tilvare et pårag lik 0 fra regulatoren. 35

46 8. Gruppe 3 (ØK og JH) Totankrapport i faget Styreytemer Styring av påraget til pumpe For å betemme påraget til pumpa bruke tre bit. Informajonbit et om er bekrevet i avnittet over, tatuinikajon for kommunikajon me lave PLS og alarm for kritik vann-nivå i tanken over 90%. Derom pumpa er valgt om påragorgan, kommunikajonen er OK og nivået er uner 90% kal en kalerte påragverien ene til frekvenomformeren. Derom ventilen er valgt om påragorgan, kommunikajonen er OK og nivået er uner 90% kal en fat veri på 000 om gir pumpa et pårag på ca. 38Hz ene til frekvenomformeren for å gi en kontant vanntrøm til regulatorventilen. Derom kommunikajonen ikke er OK eller nivået er over 90% kal pumpa toppe ve å ene verien til frekvenomformeren. Dette gjøre for å forikre eg mot at vannet i tanken flyter over Slave Styring av påraget til regulatorventil Styring av påraget til regulatorventil Informajonbit et bekrevet i avnittet om mater-programmet blir ent ne til laven og betemmer hva lag pårag regulatorventilen kal ha. Derom ette bit et er høyt er pumpa valgt om påragorgan og ventilen får mak pårag på 255 for å åpne eg helt. Derom bit et er lavt ene påraget fra regulatoren ut til reguleringventilen HMI-InTouch (JH) Tar utgangpunkt i brukergrenenittene fra entankprojektet. Enringer i brukergrenenittet I brukergrenenittet har et blitt lagt inn et valg av påragorgan uner regulatorintillinger. Figur 32: Valg av påragorgan Derom pumpe er valgt om påragorgan vie en proentveri om angir hvor høyt påraget er tilt. Figur 33: Pumpe om påragorgan. 36

47 8.2 Gruppe 4 (SM og AN) Totankrapport i faget Styreytemer 8.2 Gruppe 4 (SM og AN) 8.2. Introukjon til bonuoppgaven Bonuoppgaven vi valgte var tyring av tank vha. frekvenomformer. Vi valgte enne oppgaven etterom en er velig relevant i forhol til hva om bruke i inutrien. Frekvenregulering vil ogå være rakere og ha bere opplønning (0-6384) i motetning til reugleringventilen (0-255), og vi var erfor intereert i å e om et ville forbere reguleringproeen, og hvi ja, hvor mye. Vi ønket og å kunne ha muligheten til å velge mellom regulering vha. reguleringventil og frekvenomformer, lik at vi lett kunne e forkjellen mellom reguleringmetoene: Oppett av frekvenomformer Frekvenomformeren har et arbeiområe på 0x4000, om er 6348 bit. For å finne hvilke bit vi må krive til frekvenomformeren for å få ønket frekven baerer vi o på at en fate frekvenen om er på pumpen ve regulering vha. reguleringventil, om er 35.9Hz, er nullpunkt for bit-veriene om krive. Vi kan a bruke ette til å finne frem til hvilke bit om tilvarer ønket frekven. Arbeiområet til frekvenomformeren er 0-50Hz. Vi eler a opp e 50Hz ene i femti eler for å få antall bit om må krive for å øke frekvenen me Hz. Hz = = Hz bit Etterom 35.9Hz er nullpunkt, bruker vi avtanen fra en frekvenen for å finne hvor mye bit hver frekven tilvarer: Frekven i Hz Bit = = = Frekvenomformer i mater-pls For at frekvenomformeren kal kunne tyre via profibu må en konfigurere i GX-evelloper. Her må et legge inn en g-fil, me inntillinger og kommunikkajonoppett, fra prouenten Danfo. Dette gir o mulighet til å importere et oppett. Dette kan velge elv. Vi har valgt å bruke oppett type tre (e figur). Dette er et oppettet om ener mint informajon, men likevel tiltrekkelig for vår bruk. Her er et to or om bruke for kommunikajon fra mater til omformeren. Det ene er ett kontrollor me oppett og tart topp ignal, men et anre bruke til å kontrollere hatigheten. Tilvarene er et to or om returnerer. Ett tatuor me feilmelinger og faktik tiltan, og ett or me faktik hatighet på motoren. 37

48 8.2 Gruppe 4 (SM og AN) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 34: Oppett frekvenomformer Når ette er att opp tilegne automatik e påfølgene bitene etter lave en og to i mater. Dette ien vi har valgt at frekvenomformeren er til å være lave 3 etter tank lavene ( og 2). Det gjør at kontrollorert krive til D2032 og ettverioret krive til D2033. Tilvarene havner tatuoret i D032 og faktik hatighet i D033. Figuren vier hvoran frekvenomformeren er att opp me aree tre. Legg merke til at et er huket av for wap I/O byte in mater, ette grunnet at frekvenomformeren leer bitene anre veien en materen og har erme LSB i anre enen. Bitene vil erfor enevene Frekvenomformer i lave-pls I lave-pls en måtte et gjøre et par enringer i programmet. Vi ønket å utnytte en økte oppløningen, og for å gjøre et måtte vi enre på regulator-blokkene vi hae. For å få utnyttet en økte oppløningen måtte vi øke grenene vi hae att i PLS en. Me reguleringventilen har vi begrenet påraget til mellom 0 og 255, men vi her om agt vil ha mellom 0 og Dette ble gjort velig lett om følge av at vi i regulatorutregningene har kalert opp påraget. Det ble a en mal ak å få et pårag innenfor e grenene vi nå ville ha. 38

49 8.2 Gruppe 4 (SM og AN) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 35: Enringer i PI-regulatoren. Tiligere har vi elt påraget fra regulatoren me 0000, etterom alle parametre har vært kalert opp me 00. Det om a trengte å gjøre for å få et pårag mellom var å ele på 56 (255*0000/6384). Dette måtte gjøre for båe P- og PI-regulator. I foroverkoblingen hae vi ganget opp me 6 og elt på Her måtte vi gjøre amme enring og i teet for 2550 ele på 27 (270*00*6/6384). Mtp. manuell-regulering og nominelt pårag i P-regulering måtte vi kalere opp påraget me 64 (255*64=6320). Vi måtte og enre på hvoran reguleringen ble gjort. Tiligere har frekvenomformeren hatt en fat frekven på 35.9Hz, og reguleringventilen blir enret på, men ve regulering vha. frekvenomformer må ventilen tå på kontant 255 bit (full åpning). Vi måtte a programmere inn ie to forkjellige fat-tiltanene i lave-programmet. For å få en frekven på 35.9Hz må vi ene 0-bit til en, om fra lave-pls en blir 0-(-764)=764-bit. Totalt ett var enringene i lave-programmet ganke må, å en forbering uanett tørrele vil være vert et ut fra hvor mye arbei et kreve Frekvenomformer i brukergrenenittet på PC-en (VK) I brukergrenenittet på PC-en var et kun en enring om måtte gjøre for å kunne tyre frekvenomformeren. Det ble lagt til en ny valgmulighet i e overornee valgene, øvert på ien. Denne valgmuligheten går ut på å velge om frekventyring kal være av eller på. Knappene er programmert om i kapittel 8..3 i Entankrapporten. For å følge tanarene for rettighetnivåer (e velegg 7 i Entankrapporten) har vi valgt at et kun er OPERATØR3 om kan tyre frekvenomformeren. OPERATØR2 vil kunne a hva lag tiltan frekvenomformeren er i, men ikke enre noe. OPERATØR vil ikke ha tilgang til å e tiltanen til frekvenomformeren. 39

50 8.2 Gruppe 4 (SM og AN) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 36: Sien Regulering i InTouch me en nye valgmuligheten for frekventyring merket me røt Tet av frekvenomformer For å e om et var noe veentlig forbering kjørte vi et prang på riggen fra 0 til 60% og lukket to ventiler. Regulatorinntillinger fant vi kjapt gjennom Ziegler-Nichol, hvor vi fikk Kp=6.08 og Ti=3: Figur 37: Spran i referane og ventiler me frekvenregulering. Her er vi at tanken nå bruker runt 8 ekuner på å nå ettnivået, og når ette uten overving. Den vinger eg velig rakt inn. Påraget er nekalert til Dette er mye rakere og bere enn et vi kan e at regulering me reguleringventil klarte elv i et prang mellom 20% og 60%, hvor en brukte neten obbelt å lang ti (e entankrapport figur 0-). Vi er og at pranget i antall åpne ventiler å vit påvirker proeen i et hele tatt, å vi kan a konkluere me at foroverkobling ikke er nøvenig etterom frekvenomformeren klarer å reagere åpa rakt. 40

51 Totankrapport i faget Styreytemer 9 Projekttyring 9. Totank (AG, AN) En av hoveutforringene i to-tank-projektet var å få til et got fungerene amarbei mellom gruppene. Dette ble en utforring etterom vi var åpa mange, og et kunne bli en utforring å få til effektivt arbei. For å effektiviere å got om mulig kjørte vi projektmøter for hele torgruppen. Der forelte vi arbeioppgaver og atte mål for når e ivere arbeioppgavene kulle være ferige. For å gjøre gruppeammenlåingen lettere, atte vi opp en felle lagringpla vha. Google Drive. På Drive latet vi opp relevante projektfiler fra Entank-projektet, om grenenittet til ix-brukerpanelet og laveprogrammene. For å unngå bruk av amme ataregitre og minneceller atte vi opp en overikt i Excel hvor ie ble forelt og navnatt i henhol til gruppene tiligere programmer og me tanke på å kape en felle platform for kommunikajon. Da vi forelte e forkjellige arbeioppgave, forelte vi lik at alle fikk forkjellig fra et e hae uner Entank-projektet. Målet var at vi hae en fra hver gruppe på oppgavene, amt en veileer om hae anvaret for en arbeioppgavene uner entank-projektet. Dette har vi gjort fori vi kal itte igjen me å lik kunnkap om mulig etter ent projekt. Det er ikke en met effektive måten å gjøre et på, men en met lærerike. SlavePLS Operatørpanel InTouch, OPC erver MaterPLS Bonuoppgave gruppe 3 Bonuoppgave gruppe 4 Marku, Jona, Aner N Marku, Aner K, Aner N Sigur, Even, Joakim Axel, Sinre, Vuk Ørjan, Jona, Joakim Aner N, Sinre Etterom vi var å mange peroner på gruppen, førte et til litt øti. Begge e anvarlige for ix-panelet kunne ikke itte amtiig og krive på tataturet. Døtien ble a brukt til å veilee e anre og hjelpe hvor et trengte. 4

52 9.2 Gruppe 3 (Aner K og AG) Totankrapport i faget Styreytemer 9.2 Gruppe 3 (Aner K og AG) 9.2. Timeforbruk og progrejon (AG) Vi hae etimert totalt timeforbruk på ca. 700 timer og har nå ent på 275 timer. (Se figur 9. og 9.2.) Vi er ikke helt ferig ena, men regner me å ene på ca. 350 timer, altå 350 timer unna etimajon etter ent projekt. Me tanke på hva vi kunne og vite om projektet, er ette innenfor rimeligheten grener. Figur 38: Etimert timeforbruk Figur 39: Brukte timer 42

53 9.2 Gruppe 3 (Aner K og AG) Totankrapport i faget Styreytemer Det vi bommet mer på, var arbeipakkene. Når vi lage arbeipakkene forto vi ikke alle oppgavene på en go nok måte. Dette førte til at vi lage for få og for upreie arbeipakker. Om vi kulle ha laget arbeipakkene på nytt, hae e vært flere og mer peifikke. I etterkant kan vi e at vi ikke var velig gjennomtenke på akkurat et me arbeipakker. Om vi ummerer opp alle timene vi tenkte å bruke på arbeipakkene, ente et på 884 timer. Dette tår ikke opp mot en planlagte tien på 700 timer. Vi mangler altå a 86 timer på planen. Vi traff got me timer brukt, men vi traff årlig me arbeipakkene. De timene om ikke tilhører noen arbeipakker er lagt uner kategorien Annet i figur 9.4. Der er vi at vi hae 86 timer om ikke hae arbeipakke, og 34 timer om manglet arbeipakke. Som ekempel på arbeipakke, kan vi ta for o nummer 9. Ap 9 går ut på å lage HMI truktur til projektet. Når vi ført att o inn i HMI trukturen, å vi at vi brukte båe InTouch HMI og ix panel HMI. Vi bommet ogå på at vi måtte lage egen HMI-grenenitt på e ulike unerprojektene. Dette gjore at vi brukte mye mer ti på enne arbeipakken enn etimert. Dette kan ee på figur 9.4. Det kal ie at vi ikke bommet like mye på alle arbeipakkene, men e var forholvi upreie. Noen ble etimert for mye, anre for lite. Me tanke på etimert mot brukt total arbeiinnat i projekt-perioen, traff vi ganke got me tien, om ett på figur 9. og 9.2. Da e vier en lag obbel -form. Det ieelle projektet kal ha en -form, men pga påkeferien mit i projektet fikk et en obbel -form. Som figurene vier, la vi klart met arbei inn uner en-tank-projekt perioen. Dette var fori at kole-unerviningtien tok lutt, og all kole-fokuet våre lå på projektet. Timer brukt per peron har vært noe forkjellig fra peron til peron, om vit på figur 9.3. Dette var ikke helt ønkelig, og et er nok forkjellige grunner til et. En av grunnene er at et har vært vankelig å preiktere hvor lang ti e ulike oppgavene har tatt. Når vi tartet på hvert nye unerprojekt (for-, mini-, entank- og totank-projekt) har hver peron fått vie oppgaver å gjøre. Noen har tatt lenger ti enn anre og vica vera. En annen grunn er at enkelte har gjort en tørre innat enn anre. Figur 40: Vier ant timer brukt per per 43

54 9.2 Gruppe 3 (Aner K og AG) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 4: Timer brukt mot timer beregnet Erfaringer (AK) Projektet går mot lutten etter ca 2,5 måneer ien opptart. Melemmene i gruppe 3 har betått av tuenter me variert bakgrunn, er noen har gått yrkefag og anre har gått tuiepeialiering på vieregåene. Enkelte har ogå tuert tiligere på anre tuier. Vi har me ette i bakhoet, forøkt å bruke kunnkapen til hver enkelt for en bet løning av oppgavene. I to-tank-projektet har vi blitt utforret på å få en tor gruppe på peroner til å amarbeie om en regulering av to tanker. Dette har fungert på en go måte, og melemmene fra begge gruppene har biratt. Innelingen av arbeioppgaver ble utført me å plaere folk til å gjøre oppgaver e ikke hae ett å mye på tiligere, og melemmer fra e to gruppene ble blanet, for å ørge for en go foreling av kompetane. Vi har i proeen lagt vekt på å lage et å got reultat om mulig for gruppen om helhet, og har forøkt å få alle melemmene inkluert i arbeioppgaver. Arbeioppgavene har vi forøkt å forele likt, lik at ingen trenger å arbeie mye mer enn anre. Det vil jo elvagt være må variajoner, men vi yne ette har blitt løt på en tilfretillene måte. Møtene om har blitt holt utenom projektmøtene har vært av en en uformelle orten, uten en efinert møteleer, men me mulighet for alle til å ta oret. Die møtene har likevel blitt gjennomført på en profejonell måte, er et faglige har tått i entrum. På møtene har utforringer og problemer blitt ikutert og vi har forelt arbeioppgaver mellom o. Deling av filer har om nevnt tiligere blitt gjort over Google rive. Dette har fungert på en velig go måte og gjort ting overiktlig. Vi har kunnet ene og motta filer på en hurtig måte hvor enn vi måtte være. I tillegg har vi valgt å krive rapporter i Google rive, lik at alle kan krive amtiig og hvor ting oppatere kontinuerlig. Kommunikajonen mellom o har vil holt på Facebook Meenger, hvor vi opprettet en egen gruppe-chat. Kjernetien har vært mellom 09-5, noe om virker å ha fungert got. 44

55 9.3 Gruppe 4 (EW) Totankrapport i faget Styreytemer 9.3 Gruppe 4 (EW) I rapportering elen til totankprojektet tår et at vureringen av projekttyringen kal gjele for hele projektet fra tarten, altå fra etter utleveringen av oppgavetekten 27/2 til innleveringen av totan-krapporten. Vi har erimot valgt å bare krive litt om erfaringer, timeforbruk og progrejon i løpet av bare totank-perioen her, a vi har krevet om projekttyringen i hver rapport hittil. Jeg vil erfor referere tilbake til entank-rapporten, a vi krev mye, og bra om projekttyringen vår er. Deuten ville et blitt feil å kopiere noe av toffet om ble preentert i tiligere rapporter Timeforbruk og progrejon (EW) På figur 42 er timeforbruket for hele projektperioen til gruppe 4 illutrert. Den grønne trenen i perioen 26. April til 4. Mai vier timeforbruket i totank-perioen.. Som man kan e, og forklart en el i entankprojektet, har reurforbruken økt betyelig e ite ukene. Nå om projektet kommer mot lutten, bure i teorien reurforbruken ha nå et klimak og empe e ite ukene, men et gjentår ena å e om ette blir realitet. Figur 42: Timer brukt mot timer beregnet På figur 43 er progrejonen for hele projektperioen til gruppe 4 illutrert. Den grønne trenen om opptår etter levert entank-rapport vier oppnå progrejon i totank-perioen. Etter etimatet vårt har vi oppnå 0 nye proentpoeng på bare en uke. Det kan antye om litt for mye, men vi har jobbet velig intenivt enne uken, og vi er på ette om en viktig milepæle. 45

56 9.3 Gruppe 4 (EW) Totankrapport i faget Styreytemer Figur 43: Progrejonkurve gruppe 4 for hele projektperioen Nå gjentår et tikriftartikkel, fullført hjemmeie og preentajon av projektet. Selv om ette ogå kal utføre på en uke er et etimert at et gjentår 8% av totalprogrejonen. Dette er velig mye, men hjemmeien har vi arbeiet me gjennom hele projektet, å ette er ikke noe om bare blir utført på en uke, og preentajonen kommer vi til å arbeie velig omfattene me Erfaringer (MG) Ve ammenlåingen av gruppene erfarte vi i gruppe 4 at et er mange forkjellige måter og metoer å løe forkjellige problemtillinger på. Dette la man met merke til på brukergrenenittene a gruppene hae løt et på forkjellige måter. Noe var mer rett på gruppe 3 in løning, men annet var mer rett på gruppe 4 in løning. I ammenlåingen har vi fått et bete fra begge grupper løninger og metoer. Ve å la en peron om har jobbet mye me ett tema være en lag veileer for noen anre om ikke kunne å mye om temaet fikk vi løt oppgaven på en rak og effektiv måte, amtiig om at gruppen generelt har lært mer om e forkjellige temaene. Samarbeiet me gruppe 3 har fungert got etter vår mening, vi fikk rakt opprettet felle nettlagring tjenete og kom i ett got amhol ve å ta en kvel ammen etter innleveringen av entankprojektet. 46

57 Totankrapport i faget Styreytemer 0 Konklujon (JH, SM, JFH) I løpet av to-tank projektet har vi lært betyningen av å ha et velfungerene amarbei og en go ialog når to tørre grupper kal arbeie ammen. Vi tartet ganke tilig me ette ien vi alleree uner miniprojektet hae opprettet en ialog om vi holt gåene til og me to-tank projektet. Vi har hatt flere effektive projektmøter hvor arbeimenge og oppgaver har blitt forelt jevnt på e to gruppene. Vi har valgt ut et bete fra e to gruppene og kombinert ette for å få til en felle platform, hvor målet var å få et å brukervennlig om mulig. Selve tankreguleringen og etablering av felle brukergrenenitt har gått relativt mertefritt, e tørte utforringene lå i å kombinere kommunikajonen fra lavene til et felle mater program og ammenfletting av e to InTouch grenenittene, a reigering av ette programmet i eg elv er en tor jobb. Vi mener vi har fullført projektoppgaven på en meget bra måte a vi har kommet i mål me alt om ble etterpurt amtiig om at begge gruppene har fullført hver in bonu oppgave. 47

58 Totankrapport i faget Styreytemer Velegg. PLS program mater 2. PLS program lave 2 3. PLS program lave 4. Brukerrettigheter InTouch 5. Kommunikajonoverikt 6. ix-panel 7. InTouch og OPC 8. Bonuoppgave gruppe 4 mater 9. Bonuoppgave gruppe 4 lave 0. Bonuoppgave gruppe 3 mater. Bonuoppgave gruppe 3 lave 2. Tetkjemaer 3. Arbeipakker gruppe 3 4. Arbeipakker gruppe 4 48

59 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Alarmer Alarmlampe PLS-rigg Ly_bl_fa alt_0_2 M0 Ly_bl_l Ly_bl_fa SM42 Ly_on Ly_bl_l Ly_bl_fa Alarmlampe PLS-rigg 0.5 blink Alarmlampe PLS-rigg 0.2 blink Alarmlampe PLS-rigg fat ly Ly_bl_l_0 Ly_bl_l_ Ly_bl_l_2 Ly_bl_l_3 Ly_bl_l Blinkene ly akte Styre pumpe På/Av: pumpe_frahmi_ - M06 Styre alarmly På/Av: Alarm_ly_ - M0 Ly_bl_l_4 Ly_bl_l_5 Ly_on_0 Ly_on_ Ly_on Fat ly Ly_on_2 Ly_on_3 Ly_on_4 Ly_on_5 Ly_on_6 Ly_on_7 Ly_on_8 Ly_on_9 Ly_bl_fa_0 Ly_bl_fa_ Ly_bl_fa Blinkene ly fort Ly_bl_fa_2 Ly_bl_fa_3 ACK_Alarm_PS ACK_Alarm_PS2 ACK_Alarm_ETH ACK_Alarm_over25_ ACK_Alarm_uner25_ ACK_Alarm_90_ ACK_Alarm_0_ ACK_Alarm_over25_2 ACK_Alarm_uner25_2 ikkeack_aktiv Bekje til IX-panel om ikke bekreftet alarm ACK_Alarm_90_2 >>00

60 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Alarmer ACK_Alarm_0_2 >>00 TS0 TC0 2 OUT_T TCoil TValue TS0 alt_0_2 alt_0_2 Lager 0,2 ek av 0,2 ek på blinkeignal til TS0 alt_0_2 2 Alarm profibu lave et_alarm_ps TC 50 OUT_T TCoil TValue Timer 5 ek TS et_alarm_ps Alarm_PS ACK_Alarm_PS R Alarmtiltan ACK Alarm_PS ACK_Alarm_PS Ly_bl_l_0 S Ly_bl_l_0 R Blinkene ly ACK_Alarm_PSet_alarm_PS et_alarm_ps Ly_on_0 S Ly_on_0 R Fat ly 2

61 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Alarmer 3 Alarm profibu lave 2 et_alarm_ps2 TC2 50 OUT_T TCoil TValue Timer 5 ek TS2 et_alarm_ps2 Alarm_PS2 ACK_Alarm_PS2 R Alarmtiltan ACK Alarm_PS2 ACK_Alarm_PS2 Ly_bl_l_ S Ly_bl_l_ R Blinkene ly ACK_Alarm_PS2et_alarm_PS2 et_alarm_ps2 Ly_on_ S Ly_on_ R Fat ly 4 Alarm avvik uner 25% lave Alarm_Ref_Lav_TilHmi_ Alarm_Ref_Lav_TilHmi_ Alarm_uner25_ ACK_Alarm_uner25_ R ACK Alarmtiltan Alarm_uner25_ ACK_Alarm_uner25_ Ly_bl_l_2 S Ly_bl_l_2 R Blinkene ly ACK_Alarm_uner25_Alarm_Ref_Lav_TilHmi_ Ly_on_2 S Fat ly Alarm_Ref_Lav_TilHmi_ Ly_on_2 R 3

62 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Alarmer 5 Alarm avvik over 25% lave Alarm_Ref_Hoey_TilHmi_ Alarm_over25_ Alarmtiltan Alarm_Ref_Hoey_TilHmi_ ACK_Alarm_over25_ R ACK Alarm_over25_ ACK_Alarm_over25_ Ly_bl_l_3 S Ly_bl_l_3 R Blinkene ly ACK_Alarm_over25_ Alarm_Ref_Hoey_TilHmi_ Ly_on_3 S Fat ly Alarm_Ref_Hoey_TilHmi_ Ly_on_3 R 6 Kritik alarm nivå høyt 90% lave Alarm_Hoeyt_Nivaa_TilHmi_ Alarm_90_ Alarmtiltan Alarm_Hoeyt_Nivaa_TilHmi_ ACK_Alarm_90_ R ACK Alarm_90_ ACK_Alarm_90_ Ly_bl_fa_0 S Ly_bl_fa_0 R Blinkene ly ACK_Alarm_90_ Alarm_Hoeyt_Nivaa_TilHmi_ Ly_on_4 S Fat ly Alarm_Hoeyt_Nivaa_TilHmi_ Ly_on_4 R 7 Kritik alarm nivå høyt 0% lave Alarm_Lavt_Nivaa_TilHmi_ Alarm_0_ Alarmtiltan Alarm_Lavt_Nivaa_TilHmi_ ACK_Alarm_0_ R ACK Alarm_0_ ACK_Alarm_0_ Ly_bl_fa_ S Ly_bl_fa_ R Blinkene ly ACK_Alarm_0_ Alarm_Lavt_Nivaa_TilHmi_ Ly_on_5 S Fat ly Alarm_Lavt_Nivaa_TilHmi_ Ly_on_5 R 4

63 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Alarmer 8 Alarm avvik uner 25% lave 2 Avvik_uner25_2 Alarm_uner25_2 Alarmtiltan Avvik_uner25_2 ACK_Alarm_uner25_2 R ACK Alarm_uner25_2 ACK_Alarm_uner25_2 Ly_bl_l_4 S Ly_bl_l_4 R Blinkene ly ACK_Alarm_uner25_2 Avvik_uner25_2 Ly_on_6 S Fat ly Avvik_uner25_2 Ly_on_6 R 9 Alarm avvik over 25% lave 2 Avvik_over25_2 Avvik_over25_2 Alarm_over25_2 ACK_Alarm_over25_2 R ACK Alarmtiltan Alarm_over25_2 ACK_Alarm_over25_2 Ly_bl_l_5 S Ly_bl_l_5 R Blinkene ly ACK_Alarm_over25_2 Avvik_over25_2 Ly_on_7 S Fat ly Avvik_over25_2 Ly_on_7 R 0 Kritik alarm nivå høyt 90% lave 2 Kritik90_2 Alarm_90_2 Alarmtiltan Kritik90_2 ACK_Alarm_90_2 R ACK Alarm_90_2 ACK_Alarm_90_2 Ly_bl_fa_2 S Ly_bl_fa_2 R Blinkene ly ACK_Alarm_90_2 Kritik90_2 Ly_on_8 S Fat ly Kritik90_2 Ly_on_8 R 5

64 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Alarmer Kritik alarm nivå lavt 0% lave 2 Kritik0_2 Alarm_0_2 Alarmtiltan Kritik0_2 ACK_Alarm_0_2 R ACK Alarm_0_2 ACK_Alarm_0_2 Ly_bl_fa_3 S Ly_bl_fa_3 R Blinkene ly ACK_Alarm_0_2 Kritik0_2 Ly_on_9 S Fat ly Kritik0_2 Ly_on_9 R 2 Alarm com.f ethernet X3C Alarm_ETH Alarmtiltan X3C ACK_Alarm_ETH R ACK Alarm_ETH ACK_Alarm_ETH Ly_bl_l_3 S Ly_bl_l_3 R Blinkene ly ACK_Alarm_ETH X3C Ly_on_5 S Fat ly X3C Ly_on_5 R X3C ACK_Alarm_ETH Y37 S Reetting av feil i ethernettmoul Y37 X3C Y37 R 6

65 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Opptart Starter PROFIBUS SM402 2 Skriver fra batterimata minneeller til kommunikajion-bit ve førte can Y0 S SM402 K4L00 P K4M00 SM402 K4L6 P K4M200 Skriver tilbake til batterimate minneeller kontinuerlig, utenom ve førte can SM402 K4M00 K4L00 SM402 K4M200 K4L6 3 Reetter Start/topp og frekvenbit for å hinre brå opptart når trømmen kommer SM402 Start_topp_2 R Setter alle bekrftelebit SM402 ACK_Alarm_PS S ACK_Alarm_PS2 S ACK_Alarm_ETH S ACK_Alarm_uner25_ S ACK_Alarm_over25_ S ACK_Alarm_90_ S ACK_Alarm_0_ S ACK_Alarm_uner25_2 S ACK_Alarm_over25_2 S ACK_Alarm_90_2 S ACK_Alarm_0_2 S 7

66 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Opptart 4 Overgang p/pi og Auto/Man lave 2 Auto_man_2 Auto_man_2 Le_U0_2 Skriv_U0_2 Skriver U0_le til U0_kriv ve overgang mellom PI/P og Auto/Man PI_P_2 PI_P_2 5 Overgang PI-P Slave PI_P_FraHMI_ u0_fraslave_ P Skriver gjelene pårag til p-regulering u0 u0_frahmi_ 8

67 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Overganger Slave Her kille e ulike regulatortypene fra hveranre ve å ette ulike bit. PI_P_FraHMI_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ P Regulator: P Foroverkobling: Ingen PI_P_FraHMI_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ PI Regulator: PI Foroverkobling: Ingen PI_P_FraHMI_ PI_P_FraHMI_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ P_fP_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ PI_fP_ Regulator: P Foroverkobling: P Regulator: PI Foroverkobling: P PI_P_FraHMI_ PI_P_FraHMI_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ P_fD_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ PI_fD_ Regulator: P Foroverkobling: D Regulator: PI Foroverkobling: D PI_P_FraHMI_ PI_P_FraHMI_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_ P_fPD_ P_Forover_FraHMI_D_Forover_FraHMI_PD_Forover_FraHMI_PI_fPD_ Regulator: P Foroverkobling: PD Regulator: P Foroverkobling: PD 2 Overgang til ingen foroverkobling P P_erieP_batteri_ P Kp_FraHMI_ Når regulatooren ette til P uten foroverkobling, krive gammel Pveri, fra batteriminne, til Pverien Kp_FraHMI_ P_erieP_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt Pveri krive til et batterimatee ataminnet PI P_eriePI_batteri_ I_eriePI_batteri_ P P Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ Når regulatooren ette til PI uten foroverkobling, krive gammel i og Iveri fra batteriminnene til P og Iveriene Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ P_eriePI_batteri_ I_eriePI_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P og Iveri krive til e batterimatee ataminnene 9

68 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Overganger 3 Overgang til P foroverkobling P_fP_ P_forover_P_fP_batteri_ FP_forover_P_fP_batteri_ P P Kp_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ Når regulatoren ette til P me P foroverkobling, krive gammel P og Pveri, fra batteriminne, til P og P verien Kp_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ P_forover_P_fP_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P og Pveriene FP_forover_P_fP_batteri_ krive til e batterimatee ataminnene PI_fP_ P_forover_PI_fP_batteri_ I_forover_PI_fP_batteri_ P P Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ Når regulatoren ette til PI me P foroverkobling, krive gammel P, I og Pveri, fra batteriminne, til P, I og D verien FP_forover_PI_fP_batteri_ P KpFF_FraHMI_ Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ P_forover_PI_fP_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P, I og Pveriene krive til e batterimatee ataminnene I_forover_PI_fP_batteri_ FP_forover_PI_fP_batteri_ 0

69 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Overganger 4 Overgang til D foroverkobling P_fD_ P_forover_P_fD_batteri_ FD_forover_P_fD_batteri_ P P Kp_FraHMI_ TFF_FraHMI_ Når regulatoren ette til P me D foroverkobling, krive gammel P og Dveri, fra batteriminne, til P og D verien Kp_FraHMI_ TFF_FraHMI_ P_forover_P_fD_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P og Dveriene krive til e batterimatee ataminnene FD_forover_P_fD_batteri_ PI_fD_ P_forover_PI_fD_batteri_ I_forover_PI_fD_batteri_ P P Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ Når regulatoren ette til PI me D foroverkobling, krive gammel P, I og Dveri, fra batteriminne, til P, I og D verien FD_forover_PI_fD_batteri_ P TFF_FraHMI_ Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ TFF_FraHMI_ P_forover_PI_fD_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P, I og Dveriene I_forover_PI_fD_batteri_ krive til e batterimatee ataminnene FD_forover_PI_fD_batteri_

70 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Overganger 5 Overgang til PD foroverkobling P_fPD_ P_forover_P_fPD_batteri_ FP_forover_P_fPD_batteri_ P P Kp_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ Når regulatoren ette til P me PD foroverkobling, krive gammel P og PDveri, fra batteriminne, til P og PD FD_forover_P_fPD_batteri_ P TFF_FraHMI_ Kp_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ TFF_FraHMI_ P_forover_P_fPD_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P og PDveriene FP_forover_P_fPD_batteri_ krive til e batterimatee ataminnene FD_forover_P_fPD_batteri_ PI_fPD_ P_forover_PI_fPD_batteri_ P Kp_FraHMI_ I_forover_PI_fPD_batteri_ FP_forover_PI_fPD_batteri_ P P Ti_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ Når regulatoren ette til PI me PD foroverkobling, krive gammel P, I og PDveri, fra batteriminne, til P, I og PD FD_forover_PI_fPD_batteri_ P TFF_FraHMI_ Kp_FraHMI_ Ti_FraHMI_ KpFF_FraHMI_ TFF_FraHMI_ P_forover_PI_fPD_batteri_ Så lenge regulatoren tår i enne I_forover_PI_fPD_batteri_ inntillingen, vil intilt P, I og PDveriene krive til e batterimatee ataminnene FP_forover_PI_fPD_batteri_ FD_forover_PI_fPD_batteri_ 6 Lagrer N-veri P_fD_ N_forover_batteri_ P NFF_FraHMI_ Lagrer N-verien for trmtan. enne lagre i en batterimatet minneelle for alle kombinajonene PI_fD_ NFF_FraHMI_ N_forover_batteri_ P_fPD_ PI_fPD_ 2

71 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Overganger 7 Slave Her kille e ulike regulatortypene fra hveranre ve å ette ulike bit. PI_P_2 PI_P_2 8 Overgang til ingen foroverkobling P 2 PI 2 Regulator: P Foroverkobling: Ingen Regulator: PI Foroverkobling: Ingen P 2 P_erieP_batteri_2 P Pveri_2 Når regulatooren ette til P uten foroverkobling, krive gammel Pveri, fra batteriminne, til Pverien Pveri_2 P_erieP_batteri_2 Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt Pveri krive til et batterimatee ataminnet PI 2 P_eriePI_batteri_2 I_eriePI_batteri_2 P P Pveri_2 Iveri_2 Når regulatooren ette til PI uten foroverkobling, krive gammel i og Iveri fra batteriminnene til P og Iveriene Pveri_2 Iveri_2 P_eriePI_batteri_2 I_eriePI_batteri_2 Så lenge regulatoren tår i enne inntillingen, vil intilt P og Iveri krive til e batterimatee ataminnene 3

72 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Profibu Skrive feilmelingbit til D200 KM300 D20 KM304 2 Skrive til lave SM402 Samplingti_FraHMI_ WS_0 Skriver ettveri fra paneler viere til lave SM402 Kp_FraHMI_ WS_ Skriver P-veri fra paneler viere til lave SM402 Ti_FraHMI_ WS_2 Skriver I-veri fra paneler viere til lave SM402 KpFF_FraHMI_ WS_3 Skriver U0 fra paneler viere til lave SM402 TFF_FraHMI_ WS_4 Skriver FOROVER P-veri fra paneler viere SM402 NFF_FraHMI_ WS_5 Skriver FOROVER D-veri fra paneler viere SM402 u0_frahmi_ WS_6 SkriverFOROVER N-veri viere til lave SM402 ukm_frahmi_ WS_7 Skriver amplingti viere til lave SM402 ref_frahmi_ WS_8 Skriver amplingti viere til lave SM402 K4M00 WS_9 Skriver igitale verier til lave 3 Skrive fra lave RS_0 RS_ RS_2 RS_3 RS_4 Leer nivå fra lave Nivå_LT_TilHMI_ Leer flow fra lave Flow_FT_TilHMI_ Leer pårag fra lave Pårag_u_TilHMI_ Leer U0 fra lave u0_fraslave_ Leer tatubit fra lave K4M50 4

73 Structure Laer/FBD Velegg Data Name : Profibu 4 Skrive til lave 2 SM402 Settveri_2 WS2_0 Skriver ettveri fra paneler viere til lave 2 SM402 Pveri_2 WS2_ Skriver P-veri fra paneler viere til lave 2 SM402 Iveri_2 WS2_2 Skriver I-veri fra paneler viere til lave 2 SM402 Skriv_U0_2 WS2_3 Skriver U0 fra paneler viere til lave 2 SM402 Pfveri_2 WS2_4 Skriver FOROVER P-veri fra paneler viere SM402 Dfveri_2 WS2_5 Skriver FOROVER D-veri fra paneler viere SM402 Nveri_2 WS2_6 SkriverFOROVER N-veri viere til lave 2 SM402 Samplingti_2 WS2_7 Skriver amplingti viere til lave 2 SM402 Pumpe_tatu_TilHmi_ Pumpe_tatu_2 Legger tatu på pumpe til M208 for at en kal ene til SM402 K4M200 WS2_0 Skriver igitale verier til lave 2 5 Skrive fra lave 2 RS2_0 RS2_ Leer nivå fra lave 2 Le_nivå_2 Leer pårag fra lave 2 Le_Pårag_2 RS2_3 Leer U0 fra lave 2 Le_U0_2 RS2_0 Leer tatubit fra lave 2 K4M250 5

74 Label Velegg Data Name : Global Global Label Setting Cla Label Name Data Type Co nt Device Are Comment Remark Relation with Sytem Label Sytem Label Name Attribute ant VAR_GLOBAL Samplingti_FraHMI_ Wor[Signe] D00 %MW0.00 Regulatorparameter Slave 2 VAR_GLOBAL Kp_FraHMI_ Wor[Signe] D0 %MW0.0 Regulatorparameter Slave 3 VAR_GLOBAL Ti_FraHMI_ Wor[Signe] D02 %MW0.02 Regulatorparameter Slave 4 VAR_GLOBAL KpFF_FraHMI_ Wor[Signe] D03 %MW0.03 Regulatorparameter Slave 5 VAR_GLOBAL TFF_FraHMI_ Wor[Signe] D04 %MW0.04 Regulatorparameter Slave 6 VAR_GLOBAL NFF_FraHMI_ Wor[Signe] D05 %MW0.05 Regulatorparameter Slave 7 VAR_GLOBAL u0_frahmi_ Wor[Signe] D06 %MW0.06 Regulatorparameter Slave 8 VAR_GLOBAL ukm_frahmi_ Wor[Signe] D07 %MW0.07 Manuelt pårag Slave 9 VAR_GLOBAL ref_frahmi_ Wor[Signe] D08 %MW0.08 Referane Slave 0 2 VAR_GLOBAL Nivå_LT_TilHMI_ Wor[Signe] D50 %MW0.50 Nivåmåling fra Slave 3 VAR_GLOBAL Flow_FT_TilHMI_ Wor[Signe] D5 %MW0.5 Flowmåling fra Slave 4 VAR_GLOBAL Pårag_u_TilHMI_ Wor[Signe] D52 %MW0.52 Pårag fra Slave 5 VAR_GLOBAL u0_fraslave_ Wor[Signe] D53 %MW0.53 Nominelt pårag fra Slave 6 7 VAR_GLOBAL Settveri_2 Wor[Signe] D200 %MW VAR_GLOBAL Pveri_2 Wor[Signe] D20 %MW VAR_GLOBAL Iveri_2 Wor[Signe] D202 %MW VAR_GLOBAL Skriv_U0_2 Wor[Signe] D203 %MW VAR_GLOBAL Pfveri_2 Wor[Signe] D204 %MW VAR_GLOBAL Dfveri_2 Wor[Signe] D205 %MW VAR_GLOBAL Nveri_2 Wor[Signe] D206 %MW VAR_GLOBAL Samplingti_2 Wor[Signe] D207 %MW VAR_GLOBAL Le_nivå_2 Wor[Signe] D250 %MW VAR_GLOBAL Le_Pårag_2 Wor[Signe] D25 %MW VAR_GLOBAL Le_U0_2 Wor[Signe] D253 %MW VAR_GLOBAL Skalert_nivo Wor[Signe] D20 %MW0.20 Minne for kalering av nivå fra til pikler til web-erver VAR_GLOBAL Skalert_nivo Wor[Signe] D2 %MW0.2 Minne for kalering av nivå fra til pikler til web-erver VAR_GLOBAL Skalert_nivo2 Wor[Signe] D22 %MW0.22 Minne for kalering av nivå fra til pikler til web-erver VAR_GLOBAL PI_info_panel Wor[Signe] D23 %MW0.23 Minne for kalering av nivå fra til pikler til web-erver 35 VAR_GLOBAL P_erieP_batteri_ Wor[Signe] D300 %MW0.300 Batterimatet minne for lagring av 36 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_eriePI_batteri_ Wor[Signe] D30 %MW0.30 Batterimatet minne for lagring av 37 regulatorbarameter VAR_GLOBAL I_eriePI_batteri_ Wor[Signe] D302 %MW0.302 Batterimatet minne for lagring av 38 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_forover_P_fP_batteri_ Wor[Signe] D303 %MW0.303 Batterimatet minne for lagring av 39 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FP_forover_P_fP_batteri_ Wor[Signe] D304 %MW0.304 Batterimatet minne for lagring av 40 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_forover_PI_fP_batteri_ Wor[Signe] D305 %MW0.305 Batterimatet minne for lagring av 4 regulatorbarameter VAR_GLOBAL I_forover_PI_fP_batteri_ Wor[Signe] D306 %MW0.306 Batterimatet minne for lagring av 42 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FP_forover_PI_fP_batteri_ Wor[Signe] D307 %MW0.307 Batterimatet minne for lagring av 43 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_forover_P_fD_batteri_ Wor[Signe] D308 %MW0.308 Batterimatet minne for lagring av 44 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FD_forover_P_fD_batteri_ Wor[Signe] D309 %MW0.309 Batterimatet minne for lagring av 45 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_forover_PI_fD_batteri_ Wor[Signe] D30 %MW0.30 Batterimatet minne for lagring av 46 regulatorbarameter VAR_GLOBAL I_forover_PI_fD_batteri_ Wor[Signe] D3 %MW0.3 Batterimatet minne for lagring av 47 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FD_forover_PI_fD_batteri_ Wor[Signe] D32 %MW0.32 Batterimatet minne for lagring av 48 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_forover_P_fPD_batteri_ Wor[Signe] D33 %MW0.33 Batterimatet minne for lagring av 49 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FP_forover_P_fPD_batteri_ Wor[Signe] D34 %MW0.34 Batterimatet minne for lagring av 50 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FD_forover_P_fPD_batteri_ Wor[Signe] D35 %MW0.35 Batterimatet minne for lagring av 5 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_forover_PI_fPD_batteri_ Wor[Signe] D36 %MW0.36 Batterimatet minne for lagring av 52 regulatorbarameter VAR_GLOBAL I_forover_PI_fPD_batteri_ Wor[Signe] D37 %MW0.37 Batterimatet minne for lagring av 53 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FP_forover_PI_fPD_batteri_ Wor[Signe] D38 %MW0.38 Batterimatet minne for lagring av 54 regulatorbarameter VAR_GLOBAL FD_forover_PI_fPD_batteri_ Wor[Signe] D39 %MW0.39 Batterimatet minne for lagring av 55 regulatorbarameter VAR_GLOBAL N_forover_batteri_ Wor[Signe] D320 %MW0.320 Batterimatet minne for lagring av 56 regulatorbarameter 57 VAR_GLOBAL P_erieP_batteri_2 Wor[Signe] D32 %MW0.32 Batterimatet minne for lagring av 58 regulatorbarameter VAR_GLOBAL P_eriePI_batteri_2 Wor[Signe] D322 %MW0.322 Batterimatet minne for lagring av 59 regulatorbarameter VAR_GLOBAL I_eriePI_batteri_2 Wor[Signe] D323 %MW0.323 Batterimatet minne for lagring av 60 regulatorbarameter VAR_GLOBAL WS_0 Wor[Signe] D2000 %MW Skriver til Slave BFM0 64 VAR_GLOBAL WS_ Wor[Signe] D200 %MW0.200 Skriver til Slave BFM 65 VAR_GLOBAL WS_2 Wor[Signe] D2002 %MW Skriver til Slave BFM 66 VAR_GLOBAL WS_3 Wor[Signe] D2003 %MW Skriver til Slave BFM 67 VAR_GLOBAL WS_4 Wor[Signe] D2004 %MW Skriver til Slave BFM 68 VAR_GLOBAL WS_5 Wor[Signe] D2005 %MW Skriver til Slave BFM 69 VAR_GLOBAL WS_6 Wor[Signe] D2006 %MW Skriver til Slave BFM 70 VAR_GLOBAL WS_7 Wor[Signe] D2007 %MW Skriver til Slave BFM 7 VAR_GLOBAL WS_8 Wor[Signe] D2008 %MW Skriver til Slave BFM 72 VAR_GLOBAL WS_9 Wor[Signe] D2009 %MW Skriver til Slave BFM 73 VAR_GLOBAL WS_0 Wor[Signe] D200 %MW0.200 Skriver til Slave BFM 74 VAR_GLOBAL WS_ Wor[Signe] D20 %MW0.20 Skriver til Slave BFM 75 VAR_GLOBAL WS_2 Wor[Signe] D202 %MW0.202 Skriver til Slave BFM 76 VAR_GLOBAL WS_3 Wor[Signe] D203 %MW0.203 Skriver til Slave BFM 77 VAR_GLOBAL WS_4 Wor[Signe] D204 %MW0.204 Skriver til Slave BFM 78 VAR_GLOBAL WS_5 Wor[Signe] D205 %MW0.205 Skriver til Slave BFM 79 VAR_GLOBAL WS2_0 Wor[Signe] D206 %MW0.206 Skriver til Slave 2 BFM 80 VAR_GLOBAL WS2_ Wor[Signe] D207 %MW0.207 Skriver til Slave 2 BFM 8 VAR_GLOBAL WS2_2 Wor[Signe] D208 %MW0.208 Skriver til Slave 2 BFM 82 VAR_GLOBAL WS2_3 Wor[Signe] D209 %MW0.209 Skriver til Slave 2 BFM 83 VAR_GLOBAL WS2_4 Wor[Signe] D2020 %MW Skriver til Slave 2 BFM 84 VAR_GLOBAL WS2_5 Wor[Signe] D202 %MW0.202 Skriver til Slave 2 BFM 85 VAR_GLOBAL WS2_6 Wor[Signe] D2022 %MW Skriver til Slave 2 BFM 86 VAR_GLOBAL WS2_7 Wor[Signe] D2023 %MW Skriver til Slave 2 BFM 87 VAR_GLOBAL WS2_8 Wor[Signe] D2024 %MW Skriver til Slave 2 BFM 6

75 Label Velegg Data Name : Global Global Label Setting Cla Label Name Data Type Co nt Device Are Comment Remark Relation with Sytem Label Sytem Label Name Attribute ant 88 VAR_GLOBAL WS2_9 Wor[Signe] D2025 %MW Skriver til Slave 2 BFM 89 VAR_GLOBAL WS2_0 Wor[Signe] D2026 %MW Skriver til Slave 2 BFM 90 VAR_GLOBAL WS2_ Wor[Signe] D2027 %MW Skriver til Slave 2 BFM 9 VAR_GLOBAL WS2_2 Wor[Signe] D2028 %MW Skriver til Slave 2 BFM 92 VAR_GLOBAL WS2_3 Wor[Signe] D2029 %MW Skriver til Slave 2 BFM 93 VAR_GLOBAL WS2_4 Wor[Signe] D2030 %MW Skriver til Slave 2 BFM 94 VAR_GLOBAL WS2_5 Wor[Signe] D203 %MW0.203 Skriver til Slave 2 BFM 95 VAR_GLOBAL RS_0 Wor[Signe] D000 %MW0.000 Leer fra Slave BFM0 96 VAR_GLOBAL RS_ Wor[Signe] D00 %MW0.00 Leer fra Slave BFM0 97 VAR_GLOBAL RS_2 Wor[Signe] D002 %MW0.002 Leer fra Slave BFM0 98 VAR_GLOBAL RS_3 Wor[Signe] D003 %MW0.003 Leer fra Slave BFM0 99 VAR_GLOBAL RS_4 Wor[Signe] D004 %MW0.004 Leer fra Slave BFM0 00 VAR_GLOBAL RS_5 Wor[Signe] D005 %MW0.005 Leer fra Slave BFM0 0 VAR_GLOBAL RS_6 Wor[Signe] D006 %MW0.006 Leer fra Slave BFM0 02 VAR_GLOBAL RS_7 Wor[Signe] D007 %MW0.007 Leer fra Slave BFM0 03 VAR_GLOBAL RS_8 Wor[Signe] D008 %MW0.008 Leer fra Slave BFM0 04 VAR_GLOBAL RS_9 Wor[Signe] D009 %MW0.009 Leer fra Slave BFM0 05 VAR_GLOBAL RS_0 Wor[Signe] D00 %MW0.00 Leer fra Slave BFM0 06 VAR_GLOBAL RS_ Wor[Signe] D0 %MW0.0 Leer fra Slave BFM0 07 VAR_GLOBAL RS_2 Wor[Signe] D02 %MW0.02 Leer fra Slave BFM0 08 VAR_GLOBAL RS_3 Wor[Signe] D03 %MW0.03 Leer fra Slave BFM0 09 VAR_GLOBAL RS_4 Wor[Signe] D04 %MW0.04 Leer fra Slave BFM0 0 VAR_GLOBAL RS_5 Wor[Signe] D05 %MW0.05 Leer fra Slave BFM0 VAR_GLOBAL RS2_0 Wor[Signe] D06 %MW0.06 Leer fra Slave 2 BFM0 2 VAR_GLOBAL RS2_ Wor[Signe] D07 %MW0.07 Leer fra Slave 2 BFM0 3 VAR_GLOBAL RS2_2 Wor[Signe] D08 %MW0.08 Leer fra Slave 2 BFM0 4 VAR_GLOBAL RS2_3 Wor[Signe] D09 %MW0.09 Leer fra Slave 2 BFM0 5 VAR_GLOBAL RS2_4 Wor[Signe] D020 %MW0.020 Leer fra Slave 2 BFM0 6 VAR_GLOBAL RS2_5 Wor[Signe] D02 %MW0.02 Leer fra Slave 2 BFM0 7 VAR_GLOBAL RS2_6 Wor[Signe] D022 %MW0.022 Leer fra Slave 2 BFM0 8 VAR_GLOBAL RS2_7 Wor[Signe] D023 %MW0.023 Leer fra Slave 2 BFM0 9 VAR_GLOBAL RS2_8 Wor[Signe] D024 %MW0.024 Leer fra Slave 2 BFM0 20 VAR_GLOBAL RS2_9 Wor[Signe] D025 %MW0.025 Leer fra Slave 2 BFM0 2 VAR_GLOBAL RS2_0 Wor[Signe] D026 %MW0.026 Leer fra Slave 2 BFM0 22 VAR_GLOBAL RS2_ Wor[Signe] D027 %MW0.027 Leer fra Slave 2 BFM0 23 VAR_GLOBAL RS2_2 Wor[Signe] D028 %MW0.028 Leer fra Slave 2 BFM0 24 VAR_GLOBAL RS2_3 Wor[Signe] D029 %MW0.029 Leer fra Slave 2 BFM0 25 VAR_GLOBAL RS2_4 Wor[Signe] D030 %MW0.030 Leer fra Slave 2 BFM0 26 VAR_GLOBAL RS2_5 Wor[Signe] D03 %MW0.03 Leer fra Slave 2 BFM VAR_GLOBAL Ly_bl_l_0 Bit M0 %MX0.0 Bit for akte blinkene ly 30 VAR_GLOBAL Ly_bl_l_ Bit M %MX0. Bit for akte blinkene ly 3 VAR_GLOBAL Ly_bl_l_2 Bit M2 %MX0.2 Bit for akte blinkene ly 32 VAR_GLOBAL Ly_bl_l_3 Bit M3 %MX0.3 Bit for akte blinkene ly 33 VAR_GLOBAL Ly_bl_l_4 Bit M4 %MX0.4 Bit for akte blinkene ly 34 VAR_GLOBAL Ly_bl_l_5 Bit M5 %MX0.5 Bit for akte blinkene ly 35 VAR_GLOBAL Ly_bl_l_6 Bit M6 %MX0.6 Bit for akte blinkene ly 36 VAR_GLOBAL Ly_on_0 Bit M20 %MX0.20 Bit for fat ly 37 VAR_GLOBAL Ly_on_ Bit M2 %MX0.2 Bit for fat ly 38 VAR_GLOBAL Ly_on_2 Bit M22 %MX0.22 Bit for fat ly 39 VAR_GLOBAL Ly_on_3 Bit M23 %MX0.23 Bit for fat ly 40 VAR_GLOBAL Ly_on_4 Bit M24 %MX0.24 Bit for fat ly 4 VAR_GLOBAL Ly_on_5 Bit M25 %MX0.25 Bit for fat ly 42 VAR_GLOBAL Ly_on_6 Bit M26 %MX0.26 Bit for fat ly 43 VAR_GLOBAL Ly_on_7 Bit M27 %MX0.27 Bit for fat ly 44 VAR_GLOBAL Ly_on_8 Bit M28 %MX0.28 Bit for fat ly 45 VAR_GLOBAL Ly_on_9 Bit M29 %MX0.29 Bit for fat ly 46 VAR_GLOBAL Ly_bl_fa_0 Bit M30 %MX0.30 Bit for fort blinkene ly 47 VAR_GLOBAL Ly_bl_fa_ Bit M3 %MX0.3 Bit for fort blinkene ly 48 VAR_GLOBAL Ly_bl_fa_2 Bit M32 %MX0.32 Bit for fort blinkene ly 49 VAR_GLOBAL Ly_bl_fa_3 Bit M33 %MX0.33 Bit for fort blinkene ly 50 VAR_GLOBAL Ly_bl_l Bit M40 %MX0.40 Bit for akte blinkene ly 5 VAR_GLOBAL Ly_on Bit M4 %MX0.4 Bit for fat ly 52 VAR_GLOBAL Ly_bl_fa Bit M42 %MX0.42 Bit for fort blinkene ly VAR_GLOBAL alt_0_2 Bit M45 %MX0.45 Bit for lampebling 0,2 av 0,2 på VAR_GLOBAL et_alarm_avvik_25 Bit M50 %MX0.50 Bit for aktivering av alarm aviik 25% 57 VAR_GLOBAL et_alarm_kritik_høy_90 Bit M5 %MX0.5 Bit for aktivering av alarm kritik nivå 90% 58 VAR_GLOBAL et_alarm_kritik_lav_0 Bit M52 %MX0.52 Bit for aktivering av alarm kritik nivå 0% VAR_GLOBAL PI_P_FraHMI_ Bit M00 %MX0.00 Velger P eller PI regulator 62 VAR_GLOBAL Man_Auto_FraHMI_ Bit M0 %MX0.0 Velger Manuell eller Automatik reg. 63 VAR_GLOBAL Dir_Rev_FraHMI_ Bit M02 %MX0.02 Velger Direkte eller Reverert reg. 64 VAR_GLOBAL P_Forover_FraHMI_ Bit M03 %MX0.03 Velger P foroverkopling 65 VAR_GLOBAL D_Forover_FraHMI_ Bit M04 %MX0.04 Velger D foroverkopling 66 VAR_GLOBAL PD_Forover_FraHMI_ Bit M05 %MX0.05 Velger PD foroverkopling 67 VAR_GLOBAL pumpe_frahmi_ Bit M06 %MX0.06 Pumpe På/Av 68 VAR_GLOBAL Mag_ventil_FraHMI_ Bit M07 %MX0.07 Magnetventil Åpen/Lukket 69 VAR_GLOBAL Mag_ventil2_FraHMI_ Bit M08 %MX0.08 Magnetventil 2 Åpen/Lukket 70 VAR_GLOBAL Mag_ventil3_FraHMI_ Bit M09 %MX0.09 Magnetventil 3 Åpen/Lukket 7 VAR_GLOBAL Alarm_ly_ Bit M0 %MX0.0 Alarmlampe på tankrigg På/Av VAR_GLOBAL Alarm_Lavt_Nivaa_TilHmi_ Bit M50 %MX VAR_GLOBAL Alarm_Hoeyt_Nivaa_TilHmi_ Bit M5 %MX VAR_GLOBAL Alarm_Ref_Lav_TilHmi_ Bit M52 %MX VAR_GLOBAL Alarm_Ref_Hoey_TilHmi_ Bit M53 %MX VAR_GLOBAL Pumpe_tatu_TilHmi_ Bit M54 %MX0.54 Statu på pumpe På/Av 78 VAR_GLOBAL Mag_ventil_Statu_TilHmi_ Bit M55 %MX0.55 Statu på magnetventil Åpen/Lukket 79 VAR_GLOBAL Mag_ventil2_Statu_TilHmi_ Bit M56 %MX0.56 Statu på magnetventil 2 Åpen/Lukket 80 VAR_GLOBAL Mag_ventil3_Statu_TilHmi_ Bit M57 %MX0.57 Statu på magnetventil 3 Åpen/Lukket VAR_GLOBAL Start_topp_2 Bit M200 %MX VAR_GLOBAL PI_P_2 Bit M20 %MX VAR_GLOBAL Auto_man_2 Bit M202 %MX VAR_GLOBAL Direkte_rev_2 Bit 87 VAR_GLOBAL Forover_erie_2 Bit M207 %MX VAR_GLOBAL Pf_av_på_2 Bit M205 %MX VAR_GLOBAL Df_av_på_2 Bit M206 %MX VAR_GLOBAL Pumpe_tatu_2 Bit M208 %MX VAR_GLOBAL Avvik_over25_2 Bit M250 %MX VAR_GLOBAL Avvik_uner25_2 Bit M25 %MX0.25 7

76 Label Velegg Data Name : Global Global Label Setting Cla Label Name Data Type Co nt Device Are Comment Remark Relation with Sytem Label Sytem Label Name Attribute ant 94 VAR_GLOBAL Kritik90_2 Bit M252 %MX VAR_GLOBAL Kritik0_2 Bit M253 %MX VAR_GLOBAL et_alarm_ps Bit M304 %MX0.304 Bit for aktivering av alarm profibufeil lave 200 VAR_GLOBAL et_alarm_ps2 Bit M305 %MX0.305 Bit for aktivering av alarm profibufeil lave 20 VAR_GLOBAL ikkeack_aktiv Bit M350 %MX0.350 Informajon til panel om ACK tatu for alle 202 alermer VAR_GLOBAL Alarm_PS Bit M400 %MX0.400 Alarmbit profibufeil lave 205 VAR_GLOBAL Alarm_PS2 Bit M40 %MX0.40 Alarmbit profibufeil lave VAR_GLOBAL Alarm_ETH Bit M402 %MX0.402 Alarmbit Ethernet com.err mater 207 VAR_GLOBAL Alarm_over25_ Bit M403 %MX0.403 Alarmbit aviik 25% 208 VAR_GLOBAL Alarm_uner25_ Bit M404 %MX0.404 Alarmbit aviik 25% 209 VAR_GLOBAL Alarm_90_ Bit M405 %MX0.405 Alarmbit kritik nivå 90% 20 VAR_GLOBAL Alarm_0_ Bit M406 %MX0.406 Alarmbit kritik nivå 0% 2 VAR_GLOBAL Alarm_over25_2 Bit M407 %MX VAR_GLOBAL Alarm_uner25_2 Bit M408 %MX VAR_GLOBAL Alarm_90_2 Bit M409 %MX VAR_GLOBAL Alarm_0_2 Bit M40 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_PS Bit M450 %MX0.450 ACKbit profibufeil lave 28 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_PS2 Bit M45 %MX0.45 ACKbit profibufeil lave 2 29 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_ETH Bit M452 %MX0.452 ACKbit Ethernet com.err mater 220 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_over25_ Bit M453 %MX0.453 ACKbit aviik 25% 22 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_uner25_ Bit M454 %MX0.454 ACKbit aviik 25% 222 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_90_ Bit M455 %MX0.455 ACKbit kritik nivå 90% 223 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_0_ Bit M456 %MX0.456 ACKbit kritik nivå 0% 224 VAR_GLOBAL ACK_Alarm_over25_2 Bit M457 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_uner25_2 Bit M458 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_90_2 Bit M459 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_0_2 Bit M460 %MX VAR_GLOBAL Alarm_avik_25 Bit M82 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_avik_25 Bit M83 %MX VAR_GLOBAL Alarm_kritik_høy_90 Bit M80 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_kritik_høy_90 Bit M8 %MX VAR_GLOBAL ACK_Alarm_kritik_lav_0 Bit M84 %MX VAR_GLOBAL P Bit M500 %MX0.500 Statubit regulatorkombinajon 240 VAR_GLOBAL PI Bit M50 %MX0.50 Statubit regulatorkombinajon 24 VAR_GLOBAL P_fP_ Bit M502 %MX0.502 Statubit regulatorkombinajon 242 VAR_GLOBAL PI_fP_ Bit M503 %MX0.503 Statubit regulatorkombinajon 243 VAR_GLOBAL P_fD_ Bit M504 %MX0.504 Statubit regulatorkombinajon 244 VAR_GLOBAL PI_fD_ Bit M505 %MX0.505 Statubit regulatorkombinajon 245 VAR_GLOBAL P_fPD_ Bit M506 %MX0.506 Statubit regulatorkombinajon 246 VAR_GLOBAL PI_fPD_ Bit M507 %MX0.507 Statubit regulatorkombinajon VAR_GLOBAL P 2 Bit M500 %MX0.500 Statubit regulatorkombinajon 250 VAR_GLOBAL PI 2 Bit M50 %MX0.50 Statubit regulatorkombinajon 8

77 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Alarmer Tank Start Frekvenomformer TankPå S Setter en tartbit for topp av alarmer e ført ti ekunene reguleringen er på. 2 Avvikalar m M802 Settveri 57 Settveri ADDP SUBP SettveriP SettveriM Setter avvikalarm hvi nivået kommer 25% over eller uner ettveri. SettveriM SettveriP Nivå 2 3 ZCP Avvik_nivå 3 Kritik alar m ZCP 24 Kritik_nivå 26 Nivå 2 3 OUT_T TS OUT_T TS2 TC R TC 2 TCoil TValue TC2 2 TCoil TValue TC2 R Setter kritik nivå hvi nivået i tanken er uner 0% og over 90%. Blinking på 0.2ek aktivere her for bruk lokalt når 4 Grener TankPå OUT_T TS3 StoppAlarm R TC3 00 TCoil TValue TS3 StoppAlarm S TankPå R Stopper alarmer e førte ti ekunene reguleringen er på. Avvik_nivå[] Kritik_nivå[] TC4 50 TC5 50 OUT_T TCoil TValue OUT_T TCoil TValue Setter 5-ekungrene for når alarmer trigge. Hvi et er alarmverig tiltan i uner fem 5 Flytting StoppAlarm TS4 TS5 Avvik_nivå[2]Avvik_nivå_alarm_over Avvik_nivå[0]Avvik_nivå_alarm_uner Kritik_nivå[2] Kritik_nivå_90 Kritik_nivå[0] Kritik_nivå_0 Alarme r ene til

78 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Alarmer 6 Alarmvirkni nger Kritik_nivå_90 0 Til_A0 Frekvenomfor mer toppe når et er kritik nivå over 2

79 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Analogmoul AD/DA M8000 Analog_rea Anlog_rea Leer analoge innganger 0 Moul Analog0 Analog Fra_A0 Fra_A M8000 Til_A0 0 Analog_wright Analog_wrigth Inn Moul Skriver analog utgang 2 M8000 Fra_A0 Nivå Skriver nivå fra analoginngang til M8000 Fra_A Flow Skriver flow fra analoginngang til 3

80 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Digitalverier Output M8000 Profibu_tatu Le_P0 K4M0 Signaler til utgangene 4

81 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Overganger Manuellretu r 2 P-Man 3 PI-man M8000ManAuto PPI M8000 PPI ManAuto M8000 PPI ManAuto u0 Pårag Pårag_gammel u0_kriv u0_kriv u0_kriv Denne funker ogå for Man-P 4 PI-P 5 P-PI M8000 PPI Pårag u0_kriv M8000 PPI Overgangbit Pårag OvergangU Denne funker ogå for Man-PI 5

82 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Profibu Profibu M Initiering_prof Initiering_prof Aree Initiering av profibu M8000 Le_fra_prof Le_fra_prof Moul Ut D300 Leer alle 2 M8000 Til_P0 0 Skriv_til_prof Skriv_til_prof Moul Inn Bufferminnenr Skriver nivå til Profibu BFM #0 Skriver til gitte M8000 Til_P Skriv_til_prof Skriv_til_prof Moul Inn Bufferminnenr Skriver pårag til Profibu BFM # M8000 Til_P2 2 Skriv_til_prof Skriv_til_prof Moul Inn Bufferminnenr Skriver flow til Profibu BFM #2 M8000 K4M30 0 Skriv_til_prof Skriv_til_prof Moul Inn Bufferminnenr Skriver minneceller til Profibu BFM #0 M8000 Til_P3 3 Skriv_til_prof Skriv_til_prof Moul Inn Bufferminnenr Skriver u0 til Profibu BFM #3 3 Innput M8000 Profibu_Statu Le_P0 Settveri Skriver ettveri fra profibu til ataregiter M8000 Profibu_Statu Le_P Pveri Skriver P-veri fra profibu til minnebit M8000 Profibu_Statu Le_P2 Iveri Skriver I-veri fra profibu til ataregiter M8000 Profibu_Statu le_p3 u0 Skriver u0 fra profibu til ataregiter M8000 Profibu_Statu Le_P7 Tveri Skriver amplingtien T fra profibu til M8000 le_p20 KM60 Skriver profibu-tatu til minnebit 6

83 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Profibu 4 Output M8000 Fra_A0 Til_P0 Skriver nivå til Profibu BFM #0 M8000 Til_A0 Til_P Skriver pårag til Profibu BFM # Skriver til en mellom-atacelle lik at vi får et kille mellom regulator og innog utganger. M8000 u0_kriv Til_P3 Skriver u0 til Profibu BFM #3 5 Tveri Samplingklokke Samplingklokke Samplingti Clk Klokke Samplingklokke 7

84 Velegg Structure Laer/FBD Data Name : Regulatorer ManAuto Klokke M226 Settveri Nivå 2 SUBP Avvik Utregning av avvik i irekte mou 2 3 Klokke Klokke ManAuto ManAuto ManAuto ManAuto PPI M226 u0 Pveri u0 Avvik00_6 PPI Avvik00_6 Pveri Iveri Tveri OvergangU Overgangbit PPI PPI Nivå Settveri Avvik 00 Avvik00 Manuellreg_ Manuellreg Klokkeignal u_0 Klokkeignal Kp u0_p Avvik 2 2 SUBP MULP _DINT DINT_TO_INT Ut Pregulering P-regulator PIregulering PI-regulator Klokkeignal Avvik Kp Ti Tample Overgangpårag Overgang PåragMan PåragP PåragPI Ut P P P PåragMan Ut PåragPI Avvik Avvik00 Pårag Pårag Pårag Avvik00_6 PåragP Utregning av avvik i reverert Avviket gange me hunre for viere bruk utregninger Konvertere ne til 6-bit Manuell-regulator P-regulator me P-veri, nominelt pårag u0 og avviket*00 om inngangverier. PI-regulator me P-veri, avvik*00, I-veri, T-veri, Overgangpårag og Overgangbit om Skriver pårag fra manuell-regulator til påraget hvi regulatoren Skriver påraget fra P-regulatoren til påraget hvi regulatoren er i Skriver påraget fra PI-regulatoren til påraget hvi P-regulatoren er i M8000 M8000 Klokke Kritik_nivå_90 LD< Pårag Pårag LD> Pårag Skriver Pårag påraget til P utgangata cellen Pårag Til_A0 Pårag P Pårag_gammel 8

85 Velegg FB/FUN Program Data Name : Analog_wrigth Function Block TO TO Inn Moul 6 n n2 n3 4 Moul 7 n n2 n3 0 Moul 7 n n2 n3 TO 9

86 Velegg FB/FUN Program Data Name : Anlog_rea Function Block Leer analoge innganger ALT Bytt M802 TO TO FROM 0 Moul 7 n n2 n3 2 Moul 7 n n2 n3 Moul 0 n n2 n3 Analog0 M802 TO TO FROM Moul 7 n n2 n3 3 Moul 7 n n2 n3 Moul 0 n n2 n3 Analog 0

87 Velegg FB/FUN Program Data Name : Initiering_prof Function Block Aree 27 n n2 n3 TO

88 Velegg FB/FUN Program Data Name : Le_fra_prof Function Block Moul 0 3 n n2 n3 FROM Ut 2

89 Velegg FB/FUN Program Data Name : Skriv_til_prof Function Block Inn Moul Bufferminnenr n n2 n3 TO 3

90 Velegg FB/FUN Program Data Name : Manuellreg Function Block Klokkeignal u_0 P Ut 4

91 Velegg FB/FUN Program Data Name : P-regulator Function Block Klokkeignal Avvik Kp Proukt 0000 Divien[0] 2 2 MULP DDIVP _DINT DINT_TO_INT Proukt Divien Pårag_P u0 Pårag_P 2 ADDP Ut 5

92 Velegg FB/FUN Program Data Name : PI-regulator Function Block 2 MULP Overgangpårag Overgangpårag_32 00 Overgangpårag_32 _DINT Overgangpårag_6 Overgang MULP Overgangpårag_6 Gammeltpprag 00 2 Klokkeignal MULP Kp _INT INT_TO_DINT Kp_32 Avvik EKp Kp 2 Ti _INT INT_TO_DINT Ti_32 MULP Tample _INT INT_TO_DINT T_32 Avvik_gammel EgKP Kp 2 DSUBP EKp u_iff EgKP 2 DMULP DDIVP EKp APT APT[0] u_i T_32 2 Ti_32 2 u_iff u_i[0] 2 DADDP Gammeltpprag 2 DADDP Påragummen LDD<= D M8000 Påragummen 0 Påragummen 0 2 LDD>= D M8000 Påragummen Påragummen DDIVP Påragummen Pårag_ Pårag_[0] _DINT DINT_TO_INT PI_Pårag LDD<= ADDP M8000 Pårag_[] PI_Pårag PI_Pårag LDD>= ADDP M8000 Pårag_[] PI_Pårag PI_Pårag LD< M8000 PI_Pårag 0 PI_Pårag 0 2 LD> M8000 PI_Pårag 255 PI_Pårag Avvik Pi_Pårag Påragummen D Avvik_gammel Ut Gammeltpprag 6

93 Velegg FB/FUN Program Data Name : Samplingklokke Function Block Samplingti 0 DIV Sample Divierer på 0 for å få amplingtien i antall 00m M802 CC0 Sample OUT_C CCoil CValue Teller om betemmer hvor mange 00m klokkepuler om kal hoppe M802 CS0 Clk CC0 R Klokkepulene om ikke hoppe over, ene ut av funkjonblokken 7

94 Velegg Label Data Name : Global Global Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Device Are Comment Remark Relation with Sytem Label Sytem Label Name Attribute VAR_GLOBAL StartStopp Bit M0 %MX0.0 Start/topp 2 VAR_GLOBAL PPI Bit M %MX0. P/PI 3 VAR_GLOBAL ManAuto Bit M2 %MX0.2 Man/Auto VAR_GLOBAL Frekvenomformer Bit M8 %MX0.8 Slår på frekvenomformer 0 VAR_GLOBAL Magnetventil Bit M2 %MX0.2 Slår på Magnetventil VAR_GLOBAL Magnetventil2 Bit M22 %MX0.22 Slår på magnetventil 2 2 VAR_GLOBAL Magnetventil3 Bit M23 %MX0.23 Slår på magnetventil 3 3 VAR_GLOBAL Lampe Bit M24 %MX0.24 Lampeblink 4 5 VAR_GLOBAL Avvik_nivå_alarm_over Bit M30 %MX0.30 Avvik 25% over 6 VAR_GLOBAL Avvik_nivå_alarm_uner Bit M3 %MX0.3 Avvik 25% uner 7 VAR_GLOBAL Kritik_nivå_90 Bit M32 %MX0.32 Kritik nivå over 90% 8 VAR_GLOBAL Kritik_nivå_0 Bit M33 %MX0.33 Kritik nivå uner 90% 9 20 VAR_GLOBAL Profibu_tatu Bit M60 %MX0.60 Profibuforbinele-tatu 2 VAR_GLOBAL Stopp_frekvenomformer Bit M70 %MX0.70 Stopper frekvenomformeren/pumpa VAR_GLOBAL Klokke Bit M00 %MX0.00 Klokkeignal 24 VAR_GLOBAL Overgangbit Bit M0 %MX0.0 Klokkeignal VAR_GLOBAL Le_P0 Wor[Signe] D300 %MW0.300 Leer fra profibu BFM0 - Settveri 27 VAR_GLOBAL Le_P Wor[Signe] D30 %MW0.30 Leer fra profibu BFM - P-veri 28 VAR_GLOBAL Le_P2 Wor[Signe] D302 %MW0.302 Leer fra profibu BFM2 - I-veri 29 VAR_GLOBAL Le_P3 Wor[Signe] D303 %MW0.303 Leer fra profibu BFM3 - u VAR_GLOBAL Le_P7 Wor[Signe] D307 %MW0.307 Leer fra profibu BFM7 - T-veri 34 VAR_GLOBAL Le_P0 Wor[Signe] D30 %MW0.30 Leer fra Pforibu BFM0 - Minneceller 35 VAR_GLOBAL Le_P20 Wor[Signe] D320 %MW0.320 Leer fra profibu BFM VAR_GLOBAL Fra_A0 Wor[Signe] D337 %MW0.337 Veri fra anolog 0 - Nivå 38 VAR_GLOBAL Fra_A Wor[Signe] D338 %MW0.338 Veri fra anolog - Flow VAR_GLOBAL Til_A0 Wor[Signe] D340 %MW0.340 Veri til analog 0 - Pårag 4 VAR_GLOBAL Til_P0 Wor[Signe] D34 %MW0.34 Veri til Profibu BFM0 - Måleveri 42 VAR_GLOBAL Til_P Wor[Signe] D342 %MW0.342 Veri til Profibu BFM - Pårag 43 VAR_GLOBAL Til_P2 Wor[Signe] D343 %MW0.343 Veri til Profibu BFM2 - Flow 44 VAR_GLOBAL Til_P3 Wor[Signe] D344 %MW0.344 Veri til Profibu BFM3 - Flow 45 VAR_GLOBAL Til_P4 Wor[Signe] D345 %MW0.345 Veri til Profibu BFM4 - u VAR_GLOBAL Settveri Wor[Signe] D00 %MW0.00 Settveri 48 VAR_GLOBAL Nivå Wor[Signe] D0 %MW0.0 Nivå 49 VAR_GLOBAL Pveri Wor[Signe] D02 %MW0.02 P-veri 50 VAR_GLOBAL Iveri Wor[Signe] D03 %MW0.03 I-veri 5 VAR_GLOBAL Flow Wor[Signe] D04 %MW0.04 Flow 52 VAR_GLOBAL u0 Wor[Signe] D05 %MW0.05 u0 53 VAR_GLOBAL Tveri Wor[Signe] D06 %MW0.06 T-veri VAR_GLOBAL Pårag_gammel Wor[Signe] D20 %MW0.20 Pårag for bruk i overganger. 56 VAR_GLOBAL OvergangU Wor[Signe] D2 %MW0.2 Pårag for bruk i overganger VAR_GLOBAL Pårag Wor[Signe] D30 %MW0.30 Pårag 59 VAR_GLOBAL u0_kriv Wor[Signe] D3 %MW0.3 Pårag om krive til mater 60 VAR_GLOBAL PåragFF Wor[Signe] D32 %MW0.32 Pårag fra foroverkobling 6 VAR_GLOBAL PåragFFSum Wor[Signe](0..) D33 %MW VAR_GLOBAL Pårag_pff Double Wor[Signe] D40 %MD0.40 Pårag fra bare P-regulering av foroverkobling 64 VAR_GLOBAL Amp Double Wor[Signe](0..) D42 %MD0.42 Forterkning i FF 65 VAR_GLOBAL NDiff Double Wor[Signe] D46 %MD0.46 Forterkning i FF 66 VAR_GLOBAL PåragFFD Double Wor[Signe] D48 %MD VAR_GLOBAL PåragFFKpD Double Wor[Signe] D52 %MD VAR_GLOBAL FlowFF Double Wor[Signe] D60 %MD VAR_GLOBAL FlowF Wor[Signe](0..) D62 %MW VAR_GLOBAL FlowPU Double Wor[Signe](0..) D62 %MD VAR_GLOBAL u_ff Double Wor[Signe](0..) D68 %MD VAR_GLOBAL PåragFFPD Wor[Signe] D72 %MW0.72 8

95 Velegg Label Data Name : Analog_wrigth Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Inn Wor[Signe] Analogveri om kriver til utgangen 2 VAR_INPUT Moul Wor[Signe] Moullott 9

96 Velegg Label Data Name : Anlog_rea Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_OUTPUT Analog0 Wor[Signe] Veri fra analog inngang 0 2 VAR_OUTPUT Analog Wor[Signe] Veri fra analog inngang 3 VAR_INPUT Moul Wor[Signe] Areelott 4 VAR Bytt Bit Bytter mellom å lee nivå og flow 20

97 Velegg Label Data Name : Initiering_prof Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Aree Wor[Signe] Aree i prfibunettverket 2

98 Velegg Label Data Name : Le_fra_prof Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Moul Wor[Signe] 2 VAR_OUTPUT Ut Wor[Signe] 22

99 Velegg Label Data Name : Skriv_til_prof Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Moul Wor[Signe] Moullott 2 VAR_INPUT Inn Wor[Signe] Data om kal krive til profibu 3 VAR_INPUT Bufferminnenr Wor[Signe] Hvilket bufferminne verien kal krive til 23

100 Velegg Label Data Name : Manuellreg Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Klokkeignal Bit Klokkeignal inn 2 VAR_INPUT u_0 Wor[Signe] Nominelt pårag inn 3 VAR_OUTPUT Ut Wor[Signe] Skriver nominelt pårag ut 24

101 Velegg Label Data Name : P-regulator Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Klokkeignal Bit 2 VAR_INPUT Kp Wor[Signe] 3 VAR_INPUT u0_p Wor[Signe] 4 VAR_INPUT Avvik Wor[Signe] 5 VAR Proukt Double Wor[Signe] 6 VAR Divien Double Wor[Signe](0..) 7 VAR Pårag_P Wor[Signe] 8 VAR_OUTPUT Ut Wor[Signe] 25

102 Velegg Label Data Name : PI-regulator Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Klokkeignal Bit 2 VAR_INPUT Avvik Wor[Signe] 3 VAR_INPUT Kp Wor[Signe] 4 VAR_INPUT Ti Wor[Signe] 5 VAR_INPUT Tample Wor[Signe] 6 VAR_INPUT Overgangpårag Wor[Signe] 7 VAR Overgangpårag_32 Double Wor[Signe] 8 VAR Overgangpårag_6 Wor[Signe] 9 VAR_INPUT Overgang Bit 0 VAR Kp_32 Double Wor[Signe] VAR Ti_32 Double Wor[Signe] 2 VAR T_32 Double Wor[Signe] 3 VAR EKp Double Wor[Signe] 4 VAR EgKP Double Wor[Signe] 5 VAR Avvik_gammel Wor[Signe] 6 VAR u_iff Double Wor[Signe] 7 VAR APT Double Wor[Signe](0..) 8 VAR APTK Double Wor[Signe](0..) 9 VAR u_i Double Wor[Signe](0..) 20 VAR Gammeltpprag Double Wor[Signe] 2 VAR Pårag_elum Double Wor[Signe] 22 VAR Pårag_ Double Wor[Signe](0..) 23 VAR PI_Pårag Wor[Signe] 24 VAR Påragummen Double Wor[Signe] 25 VAR_OUTPUT Ut Wor[Signe] 26

103 Velegg Label Data Name : Samplingklokke Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Samplingti Wor[Signe] 2 VAR Halvample Wor[Signe](0..) 3 VAR Sample Wor[Signe] VAR_OUTPUT Clk Bit 7 VAR Stopp Bit 27

104 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : ADDA AD/DA-omf orming DA/AD omforming 2 3 Sener veri ut på D/A TO TO Pårag_Til_DA 0 6 n n2 n n n2 n n n2 n3 TO : Legger Pårag_DA_Fra_Mater til BFM#6 for DA omforming. 2: Setter BFM#7 = 4 for å tarte DA omforming. 3: Stenger DA omforming 4: Setter BFM#7 = 2/3 for å tarte AD omforming på kanal 0/. 5: Henter ut veri fra AD omforming M8000 ALT M300 ALT blokken etter M300 høy og lav annenhvert can. Henter veri fra A/D kanal M300 TO TO FROM Nivå n Nivå_LT_Til_Q_ 0 n 0 n 0 n2 7 n2 7 n2 n3 n3 n3 Henter veri fra A/D kanal M300 TO TO FROM Flow 3 0 n Flow_FT_Til_Q_ 0 n 0 n 0 n2 7 n2 7 n2 n3 n3 n3

105 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : Alarmer_og_tatuer Om nivå fra AD kommer uner 0% i 5 ekuner går kritik alarm for lavt nivå i tank LD< M8000 Let_nivaa 23 2 TC0 50 OUT_T TCoil TValue TS0 Kritik_Alarm_Lavt_Nivaa 2 Om nivå fra AD kommer over 90% i 5 ekuner går kritik alarm for høyt nivå i tank. Bruker TS0 på begge fori e to ikke kan gå høy LD> M8000 Let_nivaa TC 50 OUT_T TCoil TValue TS Kritik_Alarm_Hoeyt_Nivaa 3 Om nivå er 25% uner referanenivå for 5 ek, ette variabelen "Alarm_refereane_lavt_Nivaa" høy LD< M8000 SUB Let_nivaa TC2 ref_fra_q_ OUT_T TCoil TValue TS2 Alarm_Referane_Lavt_Nivaa 4 Om nivå er 25% over referanenivå for 5 ek, ette variabelen "Alarm_refereane_Hoeyt_Nivaa" høy LD> M8000 ADD Let_nivaa TC3 ref_fra_q_ OUT_T TCoil TValue TS3Alarm_Referane_Hoeyt_Nivaa 5 Kontroll av ly. Lampe_FraMater Lampe 6 Forbiner pumpe me utgang Y4 Pumpe Pumpe_utgang 7 Stenging av pumpe ve kritik høy alarm Kritik_Alarm_Hoeyt_Nivaa Pumpe_utgang R 2

106 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : Alarmer_og_tatuer 8 Når pumpen kjører, er "Pumpe_tatu" høy. Bruke for å vie at pumpen er i gang. Pumpe_utgang Pumpe_tatu 9 Setter magnetventilene på når lave får ignal fra Mag_ventil Mag_ventil_Utgang Mag_ventil2 Mag_ventil2_Utgang Mag_ventil3 Mag_ventil3_Utgang 0 Sjekker tatu på magnetventiler om ene til Mag_ventil_Utgang Mag_ventil_Statu Mag_ventil2_Utgang Mag_ventil2_Statu Mag_ventil3_Utgang Mag_ventil3_Statu 3

107 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : Hente_Fra_Mater M n n2 n3 TO M8002 går høy ve førte can etter PLS er att i RUN Angir FDL-areen (Profibuareen) til gjelene PLS Motta ataor fra HMI-panelene/Mater Profibu_tatu FROM n n2 n3 D FROM 20 n n2 n3 KM208 D200 Profibu_tatu D20 Profibu_tatu D202 Profibu_tatu D203 Leer tatu på profibu = OK, 0 = Feil M208 = Profibu_tatu Funkjonen til "Profibu_tatu" er å tenge overføringen fra mater erom et er feil på profibu-nettverket. Da hinrer man at alle ataregitrene blir overkrevet me verien 0 Samplingti_Fra_Q_ Kp_Fra_Q_ Ti_Fra_Q_ KpFF_Fra_Q_ Henter fra fra mater: (D200 - D209) Flytte å til: Samplingti_Fra_Q_ (D3) Kp_Fra_Q_ Ti_Fra_Q_ KpFF_Fra_Q_ TFF_Fra_Q_ NFF_Fra_Q_ u0_fra_q_ ukm_fra_q_ ref_fra_q_ (D39) Bit_Fra_Mater_ (D40) Profibu_tatu D204 TFF_Fra_Q_ Profibu_tatu D205 NFF_Fra_Q_ Profibu_tatu D206 u0_fra_q_ Profibu_tatu D207 ukm_fra_q_ Profibu_tatu D208 ref_fra_q_ Profibu_tatu D209 Bit_Fra_Mater_ 4

108 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : Hente_Fra_Mater 2 Bit_Fra_Mater_ inneholer: PI_P_Fra_Q_ Bit Man_Auto_Fra_Q_ Bit 2 Dir_Rev_Fra_Q_ Bit 4 P_Forover_Fra_Q_ Bit 8 D_Forover_Fra_Q_ Bit 6 PD_Forover_Fra_Q_ Bit 32 Pumpe Bit 64 Mag_ventil Bit 28 Mag_ventil2 Bit 256 Mag_ventil3 Bit 52 Lampe_FraMater Bit 024 WAND Bit_Fra_Mater_ 2 2 LD= PI_P_Fra_Q_ WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Man_Auto_Fra_Q_ WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Dir_Rev_Fra_Q_ WAND Bit_Fra_Mater_ LD= P_Type_Fra_Q_ WAND Bit_Fra_Mater_ LD= D_Type_Fra_Q_ WAND Bit_Fra_Mater_ LD= PD_Type_Fra_Q_ WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Pumpe WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Mag_ventil WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Mag_ventil2 WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Mag_ventil3 WAND Bit_Fra_Mater_ LD= Lampe_FraMater 5

109 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : PID_regulator_Program Omgjøring av verier til 32bit for viere regning inne i regulatoren E_E M _IN Samplingti_Fra_Q_ Samplingti_Fra_Q_ Kp_Fra_Q_ Ti_Fra_Q_ KpFF_Fra_Q_ TFF_Fra_Q_ Nivå_LT_Til_Q_ NFF_Fra_Q_ Flow_FT_Til_Q_ ukm_fra_q_ ref_fra_q_ u0_fra_q INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT _INT INT_TO_DINT Samplingti_Fra_Q_32 Kp_Fra_Q_32 Ti_Fra_Q_32 KpFF_Fra_Q_32 TFF_Fra_Q_32 Nivå_LT_Til_Q_32 NFF_Fra_Q_32 Flow_FT_Til_Q_32 ukm_fra_q_32 ref_fra_q_32 u0_fra_q_32 2 Samplingti_Fra_Q_32 Nivå_LT_Til_Q_32 Flow_FT_Til_Q_32 Kp_Fra_Q_32 Ti_Fra_Q_32 KpFF_Fra_Q_32 TFF_Fra_Q_32 NFF_Fra_Q_32 Man_Auto_Fra_Q_ Dir_Rev_Fra_Q_ PI_P_Fra_Q_ P_Type_Fra_Q_ D_Type_Fra_Q_ PD_Type_Fra_Q_ u0_fra_q_32 ref_fra_q_32 ukm_fra_q_32 PID Regulator funkjonblokk Regulator Regulator Samplingti Nivåmåling Flowmåling Kp Ti KpFF TFF NFF Man_Auto Dir_Rev PI_P P_Type D_Type PD_Type u0 referane ukm Pårag u0_rykkfri referane ukm Pårag_Til_DA_32 u0_til_q_32 ref_til_q_32 ukm_til_q_32 32bit tilbake til 6 bit Pårag_Til_DA_32 u0_til_q_32 _DINT DINT_TO_INT _DINT DINT_TO_INT Pårag_Til_DA u0_til_q_ 6

110 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : PID_regulator_Program 3 Mak og min nivå for verier LD<= E_E Nivå_LT_Til_Q_ 0 _IN Nivå_LT_Til_Q_ 0 2 LD>= E_E Nivå_LT_Til_Q_ 255 _IN Nivå_LT_Til_Q_ LD<= E_E ref_fra_q_ 0 _IN ref_fra_q_ 0 2 LD>= E_E ref_fra_q_ 255 _IN ref_fra_q_ LD<= E_E Flow_FT_Til_Q_ 0 _IN Flow_FT_Til_Q_ 0 2 LD>= E_E Flow_FT_Til_Q_ 255 _IN Flow_FT_Til_Q_ LD<= E_E ukm_fra_q_ 0 _IN ukm_fra_q_ 0 2 LD>= E_E ukm_fra_q_ 255 _IN ukm_fra_q_ LD<= E_E u0_fra_q_ 0 _IN u0_fra_q_ 0 2 LD>= E_E u0_fra_q_ _IN u0_fra_q_ 7

111 Structure Laer/FBD Velegg 3 Slave Data Name : Sene_Til_Mater Sener ataor til mater Nivå_LT_Til_Q_ 0 n n2 n3 TO Sener ataor til mater Flow_FT_Til_Q_ n n2 n3 TO Sener ataor til mater Rykkfri overgang PI-P Pårag_Til_DA 2 Man_Auto_Fra_Q_PI_P_Fra_Q_ Sener minnebit til mater u0_til_q_ 3 K4M200 4 n n2 n3 TO TOP n n2 n3 n n2 n3 TO Sener minnebit til mater på BFM4: Kritik_Alarm_Lavt_Nivaa Bit M200 Kritik_Alarm_Hoeyt_Nivaa Bit M20 Alarm_Referane_Lavt_Nivaa Bit M202 Alarm_Referane_Hoeyt_Nivaa Bit M203 Pumpe_tatu Bit M204 8

112 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block Automatik/Manuell mou Her kal u kunne velge mellom automatik eller manuell mou. Parameterene u kan jutere på e to mouene vil være forkjellig. Man_Auto Man S Ve valg av Manuell eller Auto i brukergrenenittet vil en Globale labelen Man_Auto legge høy eller lav. Internt i PID Regulatoren kalle enne Man_Auto_PID. Man_Auto Man R 2 Variabler om kal ta vare på til nete can V(k) inn i V(k-) Sampling vk_reg E_E _IN vk Variabler om kal ta vare på til nete can blir behanlet V(k) inn i V(k-) Sampling VkFF E_E _IN vk Avviket e(k) inn i e(k-) Sampling ek E_E _IN Nominelt pårag u(0) inn i u(0-) Sampling u0 E_E _IN ek u0 Ret fra integrator lagre til nete can Sampling uki_ret D uki_ret_forrige Pårag fra forrige can Sampling pårag Enring i T Sampling Enring_T D D Enring i pårag fra I-Delen Sampling uki D Enring i ret fra I-Delen Sampling uiret_k D Pårag_forrige Enring_T_km ukim uiret_km 9

113 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block 3 Samplingklokke Ønker ampling ve hver høye flanke Man amplingti 2 amplingti_mellomlager DIV_E _IN _IN2 _DINT DINT_TO_INT amplingti_mellomlager amplingti_klokke Samplingti kommer inn om ett heltall me m om betegnele. Samplingti = 2; betyr en amplingti på 0,002ekuner Dette må eretter iviere på 2 for å ele opp i to halvperioer. En for hver timer. PLS Man TS20 Sampling_Inver Sampling Man Sampling Sampling_Inver Samplingti = ; Inngangen TValue tar teg på forkjellige intervaler avhengig av minnecellen. T200 oppover tar teg hver m, om betyr at vi kan ene amplingtien rett inn på timeren etter å ha iviert me 2 M8002 Man TS200 Sampling Sampling_Inver Man Sampling_Inver Sampling Sampling Sampling_Inver Man Sampling TC200 Samplingti_klokke TC20 Samplingti_klokke amplingti OUT_T TCoil TValue OUT_T TCoil TValue D T_var Samplingklokken kal fungere lik at en ener et ignal ve hvert poitive flankeignal. Det har vi fått til ve å bruke timere ammen me to holekreter lik at vi kontruerer en lag togglefunkjon. Ve opptart av PLS tarte amplingen ve bruk av minnecelle M8002. For å bruke amplingklokken viere i programmet benytter vi en poitiv flanketrigga bryter me en lokale labelen "ampling" 4 Direkte/reveert mou Man Sampling nivåmåling D nivå_reg Man Sampling Dir_Rev DSUB ref_reg nivå_reg 2 00 Dir_Rev DSUB nivå_reg ref_reg 2 00 MUL_E _IN _IN MUL_E _IN _IN ek ek Her kan u velge mellom irekte or reverert mou. I elve oppgaven erimot er et kun behov for reverert mou. Dette kal kun gå når man har regulatoren i AUTO mou. I HAND kal ette ikke bruke. 0

114 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block 5 Rykkfri overgang Fra Manuell til auto pul Man Fra Auto til manuell amplet nivåmåling DP ref_reg Fra auto - manuell. Refeanen ette lik nivåmålingen umielbart Man Sampling Til man mou fra P-pårag nivåmåling D ref_reg Fra auto - manuell Referanen er lik nivåmålinga. Man PI_P Til man mou fra PI-pårag Pårag DP ukm Flytter P-regulator pårag til manuelt pårag. Dette kjer i et regulatoren tille om fra P-reg til manuell. Man Man mou P-reg PI_P Pårag DP ukm Flytter PI-regulator pårag til manuelt pårag. Dette kjer i et regulatoren tille om fra PI-reg til manuell. Man Sampling PI_P Auto mou P -> PI u0 DP ukm Bumple fra Man til P. u0=ukm Man PI_P Pårag DP ukim Legger påraget fra P-regulator inn i pårag forrige can PI regulator Auto mou PI -> P Man PI_P Pårag DP Setter nominelt pårag lik null 0 u0_rykkfri DP u0_rykkfri Legger påraget fra PI-regulator inn i nominelt pårag Flowmåling inn i intern ampling Flowmåling D vk Flowmåling inn i v(k). Som er ignalet fra fortyrrelen.

115 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block 6 Juterbare parametre AUTO Inngangignalet vi får inn på PID regulatoren blir lagt inn i et ataregiter om lagrer verien til bruk Propojonal forterkning internt i PID regulatoren. Man Integrajonti Man Nominelt pårag Man Referane Man Sampling Sampling Sampling Sampling Kp 00 Kp Ti 000 u0 referane MOD_E _IN _IN2 D MUL_E _IN _IN D D kp_ret Kp_reg Ti_reg u0_reg ref_reg Ve betjening av MAN bryteren vil man ikke lenger kunne jutere ie parameterene. Her kommer et variabler inn i regulatoren. De blir enten lagt irekte inn i et internt ataregiter eller behanlet for å få ut anre verier om for ekempel "Ret" verier. KpFF Foroverkobling Man Sampling KpFF 00 MOD_E _IN _IN2 KpFF_ret TFF Foroverkobling KpFF D KpFF_reg Man Sampling TFF 00 MOD_E _IN _IN2 TFF_ret N-oren TFF D TFF_reg Man Sampling NFF 00 MOD_E _IN _IN2 NFF_ret Fortyrrele NFF D NFF_reg Man Sampling Vk 00 MUL_E _IN _IN Vk_reg 7 Foroverkobling P-el P_type Man PD_type D_Type ampling I P- og D- elene er vi nøt til å ha me PD om en "Enable" bryter i paralell me en tiltenkte typen. Dette er for at foroverkoblingen kal fungere i PD-mou. MUL_E DIV_E DADD KpFF_reg _IN _IN vk_reg _IN 00 _IN Foroverkob fra P-Del DIV IN _IN2 MUL_E KpFF_ret vk_reg _IN _IN 00 DIV_E _IN _IN2 2

116 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block Foroverkoblingbirag fra P-Del DIV_E _IN _IN2 vpkff 8 Foroverkobling D-el Heltallmultiplikajon D_type NFF_reg*T_var Man PD_type P_Type ampling MUL_E NFF_reg T_var _IN _IN 00 DIV_E _IN _IN2 2 DADD NFF_T Foroverkoblingen til D-elen er meget kompliert og u bør ha algoritmen tilgjengelig a u analyerer enne. Det er brukt heltal aritmetikk for å få å MUL_E NFF_ret T_var _IN _IN 00 DIV_E _IN _IN2 Heltallmultiplikajon TFF_reg*Vk MUL_E DIV_E DADD TFF_reg _IN _IN Vk _IN 00 _IN DIV_E _IN _IN2 MUL_E TFF_ret Vk _IN _IN 00 DIV_E _IN _IN2 vk_reg vk 2 DSUB vk_vk Her er et 3 variabler om multipliere ammen ve hje NFF_reg*(vk-vk)*KpFF MUL_E DIV_E DADD >>00 NFF_reg _IN _IN >>0 vk_vk _IN 00 _IN2 2 KpFF_reg MUL_E NFF_ret vk_vk _IN _IN 00 DIV_E _IN _IN2 >>02 >>03 KpFF_ret Heltallivijon av /NFF_T+TFF_reg Mak og Min nivå for D-type biraget vkff DADD DIV_E NFF_T _IN 00 TFF_reg 2 00 _IN2 LDD<= E_E 00 VkFF 0 _IN VkFF 0 2 LDD>= E_E VkFF 255 _IN VkFF DIV_E _IN _IN2 MOD_E _IN _IN2 DADD 2 3

117 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block Her aere et to variabler ammen V_E 2 DADD 00 DIV_E _IN _IN2 mmen ve hjelp av heltall aritmetikk. MUL_E >>00 >>0 _IN F_reg _IN 00 MUL_E >>02 >>03 _IN F_ret _IN 00 DIV_E _IN _IN2 DIV_E _IN _IN2 2 DADD Foroverkoblingbirag D-Del 2 DADD 2 DADD VkFF 9 Foroverkobling PD-el Man PD_Type P_Type D_Type ampling vpkff VkFF 2 DADD vpkff P-el og D-el foroverkobling aere ammen for å kape PD-type. 4

118 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block 0 Rykkfri overgang for me og uten foroverkobling P_type PLS PLF ukim vpkff ukim vpkff 2 2 DSUB DADD ukim ukim Ve å trekke foroverkoblingbiraget fra eller legge til PI-biraget i forrige can vil u få en rykkfri overgang mellom foroverkobling av og på. D_type PLS PLF ukim vkff ukim vkff 2 2 DSUB DADD ukim ukim PD_type PLS PLF ukim vpkff ukim vpkff 2 2 DSUB DADD ukim ukim P-regulator P-regulator me Hvi PI_P = LAV P-regulator birag aering av foroverkobling og nominelt pårag PI_P Man Sampling MUL_E DIV_E DADD Kp_reg _IN _IN ek _IN 00 _IN DIV_E _IN _IN2 ukp MUL_E Kp_ret ek _IN _IN 00 Foroverkobling og aering av nominelt PI_P Man Sampling P_Type D_Type PD_Type PI_P Man Sampling P_Type DIV_E _IN _IN2 ukp vpkff 2 DADD Uten foroverkobling ukp u0_reg 2 Me P-foroverkobling u0_reg 2 DADD DADD Pårag Pårag Me D-foroverkobling PI_P Man Sampling D_Type ukp VkFF 2 DADD u0_reg 2 DADD Pårag Me PD-foroverkobling PI_P Man Sampling PD_Type ukp vpkff 2 DADD u0_reg 2 DADD Pårag 5

119 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block 2 PI-regulator Hvi PI_P = HØY Dui_k: enring i birag fra PI_P Man ampling uiret_k: ret til enring i birag fra I-Delen PI_P Man ampling uk: Birag fra PI regulatoren DIV_E Ti_reg T_var _IN _IN2 00 DIV_E _IN _IN2 DIV_E MUL_E DADD ek _IN _IN 00 _IN2 Kp_reg _IN uiret_km 2 TiT DIV_E MUL_E DADD ek _IN _IN 00 _IN2 Kp_reg _IN uiret_km 2 TiT PI_P Man ampling DIV_E DSUB MUL_E DADD ek _IN _IN 00 _IN2 2 Kp_reg _IN 2 ui_k TiT DIV_E _IN _IN2 MOD_E _IN _IN2 DA 2 ek 00 DIV_E _IN _IN2 Kp_ret MUL_E _IN _IN Mak og min veri for uki. Ve foroverkobling legge min nivået lik en invere av foroverkobling PI_P ampling PD_type D_type P_Type PI_P ampling PI_P ampling P_type D_type 0 vpkff - vkff - D MUL_E _IN _IN MUL_E _IN _IN uki uki uki LDD<= 2 LDD<= 2 LDD<= 2 P_type D_type P_type D_type PD_type E_E _IN E_E _IN E_E _IN PI_P ampling PD_type MUL_E LDD<= PD_type vpkff - _IN _IN uki 2 E_E _IN Aering av foroverkobling og nominelt pårag PI_P Man Sampling D_Type P_Type PD_Type LDD>= uki uki u0_reg E_E _IN PI pårag uten foroverkobling 2 DADD PI pårag me P-type forover PI_P Man Sampling P_Type D_Type uki vpkff 2 DADD u0_reg 2 DADD PI pårag me D-type forover PI_P Man Sampling D_Type P_Type uki VkFF 2 DADD u0_reg 2 DADD PI pårag me PD-type forove PI_P Man Sampling PD_Type uki vpkff 2 DADD u0_reg 2 DADD 6

120 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block DIV_E _IN _IN2 ui_k MOD_E _IN _IN2 uiret_k 2 DADD DIV_E 00 _IN _IN2 ukim 2 DADD uki E uki E uki E uki E uki E uki roverkobling pårag -type foroverkobling pårag -type foroverkobling pårag D-type foroverkobling pårag 7

121 FB/FUN Program Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function Block 3 Juterbare parametre MAN Påraget Man Ve Manuell mou blir nå et valgte påraget ført irekte til utgangen om ener påraget viere til DA omformeren. ukm D pårag 4 Mak og Min nivå for pårag LDD<= E_E pårag 0 _IN pårag 0 2 LDD>= E_E pårag _IN pårag 8

122 Label Velegg 3 Slave Data Name : Global Global Label Setting Cla Label Name Data Type C o n t a nt Device Are Comment Remark Relation with Sytem Label Sytem Label Name Attribute VAR_GLOBAL Kritik_Alarm_Lavt_Nivaa Bit M200 %MX0.200 Sene til mater 2 VAR_GLOBAL Kritik_Alarm_Hoeyt_Nivaa Bit M20 %MX0.20 Sene til mater 3 VAR_GLOBAL Alarm_Referane_Lavt_Nivaa Bit M202 %MX0.202 Sene til mater 4 VAR_GLOBAL Alarm_Referane_Hoeyt_Nivaa Bit M203 %MX0.203 Sene til mater 5 VAR_GLOBAL Pumpe_tatu Bit M204 %MX0.204 Sene til mater 6 VAR_GLOBAL Mag_ventil_Statu Bit M205 %MX0.205 Sene til mater 7 VAR_GLOBAL Mag_ventil2_Statu Bit M206 %MX0.206 Sene til mater 8 VAR_GLOBAL Mag_ventil3_Statu Bit M207 %MX0.207 Sene til mater 9 VAR_GLOBAL Profibu_tatu Bit M208 %MX0.208 Statu på profibu, høy = feil 0 VAR_GLOBAL Let_nivaa Wor[Signe] D300 %MW0.300 VAR_GLOBAL Lampe Bit Y005 %QX5 Styrer lampe på tankrigg 2 VAR_GLOBAL Lampe_FraMater Bit M26 %MX0.26 Får tiltanen lampen kal være i 3 VAR_GLOBAL Pumpe Bit M27 %MX0.27 Bruke ikke i mater 4 5 VAR_GLOBAL Mag_ventil Bit M496 %MX0.496 Hente fra mater, batterimatet 6 VAR_GLOBAL Mag_ventil2 Bit M497 %MX0.497 Hente fra mater, batterimatet 7 VAR_GLOBAL Mag_ventil3 Bit M498 %MX0.498 Hente fra mater, batterimatet 8 9 VAR_GLOBAL Mag_ventil_Utgang Bit Y00 %QX8 Leer tatu på magnetventil 20 VAR_GLOBAL Mag_ventil2_Utgang Bit Y0 %QX9 Leer tatu på magnetventil 2 VAR_GLOBAL Mag_ventil3_Utgang Bit Y02 %QX0 Leer tatu på magnetventil 22 VAR_GLOBAL Pumpe_utgang Bit Y004 %QX4 Leer tatu på pumpe VAR_GLOBAL Pårag_Til_DA Wor[Signe] D28 %MW0.28 Pårag til ADDA omformer 6 bit, batterimatet VAR_GLOBAL Samplingti_Fra_Q_ Wor[Signe] D3 %MW0.3 Samplingti fra HMI, batterimatet 27 VAR_GLOBAL PI_P_Fra_Q_ Bit M499 %MX0.499 Valg av P- eller PI-regulering, batterimatet 28 VAR_GLOBAL Kp_Fra_Q_ Wor[Signe] D32 %MW0.32 Kp fra HMI, batterimatet 29 VAR_GLOBAL Ti_Fra_Q_ Wor[Signe] D33 %MW0.33 Ti fra HMI, batterimatet 30 VAR_GLOBAL KpFF_Fra_Q_ Wor[Signe] D34 %MW0.34 KpFF fra HMI, batterimatet 3 VAR_GLOBAL TFF_Fra_Q_ Wor[Signe] D35 %MW0.35 TFF Fra HMI, batterimatet 32 VAR_GLOBAL NFF_Fra_Q_ Wor[Signe] D36 %MW0.36 NFF Fra HMI, batterimatet 33 VAR_GLOBAL u0_fra_q_ Wor[Signe] D37 %MW0.37 Nominelt pårag fra HMI, batterimatet 34 VAR_GLOBAL ukm_fra_q_ Wor[Signe] D38 %MW0.38 Manuelt pårag fra HMI, batterimatet 35 VAR_GLOBAL Man_Auto_Fra_Q_ Bit M500 %MX0.500 Valg av manuell eller auto mou, batterimatet 36 VAR_GLOBAL Dir_Rev_Fra_Q_ Bit M50 %MX0.50 Valg av irekte eller reverert mou, batterimatet 37 VAR_GLOBAL P_Type_Fra_Q_ Bit M502 %MX0.502 Valg av P-type foroverkobling, batterimatet 38 VAR_GLOBAL D_Type_Fra_Q_ Bit M503 %MX0.503 Valg av D-type foroverkobling, batterimatet 39 VAR_GLOBAL PD_Type_Fra_Q_ Bit M504 %MX0.504 Valg av PD-type foroverkobling, batterimatet 40 VAR_GLOBAL ref_fra_q_ Wor[Signe] D39 %MW0.39 Referane fra HMI, batterimatet 4 VAR_GLOBAL Bit_Fra_Mater_ Wor[Signe] D40 %MW0.40 batterimatet 42 VAR_GLOBAL Nivå_LT_Til_Q_ Wor[Signe] D300 %MW0.300 Målt nivå fra tanken, batterimatet 43 VAR_GLOBAL Flow_FT_Til_Q_ Wor[Signe] D30 %MW0.30 Målt væketrøm fra flowmåleren, batterimatet 44 VAR_GLOBAL u0_til_q_ Wor[Signe] D4 %MW0.4 Rykkfri nominelt pårag til Q, batterimatet 45 VAR_GLOBAL Kp_Fra_Q_32 Double D0 %MD0.0 Kp 32 bit veri 46 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Ti_Fra_Q_32 Double D2 %MD0.2 Ti 32 bit veri 47 Wor[Signe] VAR_GLOBAL KpFF_Fra_Q_32 Double D4 %MD0.4 KpFF 32 bit veri 48 Wor[Signe] VAR_GLOBAL TFF_Fra_Q_32 Double D6 %MD0.6 TFF 32 bit veri 49 Wor[Signe] VAR_GLOBAL NFF_Fra_Q_32 Double D8 %MD0.8 NFF 32 bit veri 50 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Samplingti_Fra_Q_32 Double D0 %MD0.0 Samplingti 32 bit veri 5 Wor[Signe] VAR_GLOBAL u0_fra_q_32 Double D2 %MD0.2 Nominelt pårag 32 bit veri 52 Wor[Signe] VAR_GLOBAL u0_til_q_32 Double D4 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL ref_fra_q_32 Double D6 %MD0.6 Referane 32 bit 54 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ref_til_q_32 Double D8 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL Flow_FT_Til_Q_32 Double D20 %MD0.20 Målt væketrøm fra flowmåler 32 bit 56 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Nivå_LT_Til_Q_32 Double D22 %MD0.22 Målt nivå fra tanken 32 bit 57 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ukm_fra_q_32 Double D24 %MD0.24 Manuelt pårag 32 bit 58 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Pårag_til_DA_32 Double D26 %MD0.26 Pårag til ADDA omformeren 32 bit 59 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ukm_til_q_32 Double D28 %MD Wor[Signe] 6 62 VAR_GLOBAL Samplingti_klokke Wor[Signe] D30 %MW0.30 Sampling variabel inn på timer 63 VAR_GLOBAL Sampling_Inver Bit M0 %MX0.0 Sampling negativ halvperioe 64 VAR_GLOBAL Sampling Bit M %MX0. Sampling poitiv halvperioe VAR_GLOBAL Samplingti_mellomlager Double D32 %MD0.32 Sampling mellomlagring av veri 65 Wor[Signe] 66 VAR_GLOBAL Toggle Bit M3 %MX0.3 Sampling Togglefunkjon negativ/poitiv halvperioe 67 VAR_GLOBAL Man Bit M4 %MX0.4 Intern Manuell/Auto mou VAR_GLOBAL T_Var Double D34 %MD0.34 Samplingti i milliekuner 68 Wor[Signe] VAR_GLOBAL vk Double D36 %MD0.36 Fortyrrele fra flowmåler 69 Wor[Signe] VAR_GLOBAL vpkff Double D38 %MD0.38 P-birag foroverkobling 70 Wor[Signe] VAR_GLOBAL vpkff Double D40 %MD0.40 PD-birag foroverkobling 7 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Vk Double D42 %MD0.42 D-Birag 72 Wor[Signe] VAR_GLOBAL VkFF Double D44 %MD0.44 D-birag foroverkobling 73 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ek Double D46 %MD0.46 Avviket i forrige can 74 Wor[Signe] VAR_GLOBAL u0 Double D48 %MD0.48 Nominelt pårag i forrige can 75 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ek Double D50 %MD0.50 Aviket i ette can 76 Wor[Signe] VAR_GLOBAL uki_ret_forrige Double D52 %MD0.52 Reten til biraget fra I-elen forrige can 77 Wor[Signe] VAR_GLOBAL pårag_forrige Double D54 %MD0.54 Påraget i forrige can 78 Wor[Signe] VAR_GLOBAL enring_uki Double D56 %MD0.56 Enring i biraget fra I-elen 79 Wor[Signe] VAR_GLOBAL uki_ret Double D58 %MD0.58 Reten til biraget fra I-elen 80 Wor[Signe] 8 82 VAR_GLOBAL uki Double D60 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL ukim Double D62 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL uiret_km Double D64 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL uiret_k Double D66 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL TiT Double D68 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL ui_k Double D70 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL Vk_reg Double D72 %MD Wor[Signe] VAR_GLOBAL ukp Double D74 %MD Wor[Signe] 9

123 Label Velegg 3 Slave Data Name : Global Global Label Setting Cla Label Name Data Type VAR_GLOBAL KpFF_reg Double 94 Wor[Signe] VAR_GLOBAL TFF_reg Double 95 Wor[Signe] VAR_GLOBAL NFF_reg Double 96 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Kp_reg Double 97 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Ti_reg Double 98 Wor[Signe] VAR_GLOBAL u0_reg Double 99 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ref_reg Double 00 Wor[Signe] VAR_GLOBAL nivå_reg Double 0 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Ti_Ret Double 02 Wor[Signe] VAR_GLOBAL kp_ret Double 03 Wor[Signe] VAR_GLOBAL KpFF_ret Double 04 Wor[Signe] VAR_GLOBAL TFF_ret Double 05 Wor[Signe] VAR_GLOBAL NFf_ret Double 06 Wor[Signe] VAR_GLOBAL u0_ret Double 07 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ref_ret Double 08 Wor[Signe] VAR_GLOBAL FF_ret Double 09 Wor[Signe] VAR_GLOBAL T_var_ret Double 0 Wor[Signe] 2 VAR_GLOBAL TFF_Vk Double 3 Wor[Signe] VAR_GLOBAL vk_vk Double 4 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Vk Double 5 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Enring_T Double 6 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Enring_T_km Double 7 Wor[Signe] VAR_GLOBAL ek_kp Double 8 Wor[Signe] VAR_GLOBAL Kp_Ti Double 9 Wor[Signe] VAR_GLOBAL vk_kpff Double 20 Wor[Signe] VAR_GLOBAL NFF_T Double 2 Wor[Signe] C o n t a nt Device Are Comment Remark Relation with Sytem Label Sytem Label Name Attribute D76 %MD0.76 Intern KpFF D78 %MD0.78 Intern TFF D80 %MD0.80 Intern NFF D82 %MD0.82 Intern Kp D84 %MD0.84 Intern Ti D86 %MD0.86 Intern u0 D88 %MD0.88 Intern referane D90 %MD0.90 Intern nivåmåling D92 %MD0.92 intern ret Ti D94 %MD0.94 Intern ret Kp D96 %MD0.96 Intern ret KpFF D98 %MD0.98 Intern ret TFF D00 %MD0.00 Intern ret NFF D02 %MD0.02 Intern ret nominelt pårag D04 %MD0.04 Intern ret referane D06 %MD0.06 D08 %MD0.08 D0 %MD0.0 D2 %MD0.2 D4 %MD0.4 Birag fortyrrele forrige can D6 %MD0.6 D8 %MD0.8 D20 %MD0.20 D22 %MD0.22 D24 %MD0.24 D26 %MD

124 Label Velegg 3 Slave Data Name : Regulator Function/FB Label Setting Cla Label Name Data Type Contant Comment VAR_INPUT Samplingti Double Wor[Signe] 2 VAR_INPUT Nivåmåling Double Wor[Signe] 3 VAR_INPUT Flowmåling Double Wor[Signe] 4 VAR_INPUT Kp Double Wor[Signe] 5 VAR_INPUT Ti Double Wor[Signe] 6 VAR_INPUT KpFF Double Wor[Signe] 7 VAR_INPUT TFF Double Wor[Signe] 8 VAR_INPUT NFF Double Wor[Signe] 9 VAR_INPUT Man_Auto Bit 0 VAR_INPUT Dir_Rev Bit VAR_INPUT PI_P Bit 2 VAR_INPUT P_Type Bit 3 VAR_INPUT D_Type Bit 4 VAR_INPUT PD_Type Bit 5 VAR_OUTPUT Pårag Double Wor[Signe] 6 VAR_IN_OUT referane Double Wor[Signe] 7 VAR_IN_OUT ukm Double Wor[Signe] 8 VAR_INPUT u0 Double Wor[Signe] 9 VAR_OUTPUT u0_rykkfri Double Wor[Signe] 2

125 Velegg 4. Brukerrettigheter InTotch

126 Velegg 5 Overikt over kommunikajon

127 Velegg 6 - ix-panel // Name Gain GlobalDataTypAre_ Decription // Man_Auto_FraHMI_ DEFAULT M0 Velger mellom man/auto for lave pumpe_frahmi_ DEFAULT M06 Skrur av eller på pumpe Mag_ventil_FraHMI_ DEFAULT M07 Åpner eller lukker magnetventil Mag_ventil2_FraHMI_ DEFAULT M08 Åpner eller lukker magnetventil 2 Mag_ventil3_FraHMI_ DEFAULT M09 Åpner eller lukker magnetventil 3 Alarm_ly_ DEFAULT M0 Alarmblinking fra lave Pumpe_tatu_TilHmi_ DEFAULT M54 Statu på pumpe Mag_ventil_Statu_TilHm DEFAULT M55 Statu på magnetventil Mag_ventil2_Statu_TilHm DEFAULT M56 Statu på magnetventil 2 Mag_ventil3_Statu_TilHm DEFAULT M57 Statu på magnetventil 3 ukm_frahmi_ 0,3922 FLOAT D07 Skriver nominelt pårag ref_frahmi_ 0,4405 DEFAULT D08 Skriver referane Nivå_LT_TilHMI_ 0,4405 DEFAULT D50 Leer nivå fra Mater Flow_FT_TilHMI_,098 DEFAULT D5 Leer flow fra Mater Pårag_u_TilHMI_ 0,3922 DEFAULT D52 Leer pårag fra mater u0_fraslave_ DEFAULT D53 Leer u0 fra mater Man_Auto_FraHMI_2 DEFAULT M202 Velger mellom man/auto for lave 2 pumpe_frahmi_2 DEFAULT M206 Skrur av eller på pumpe Alarm_ly_2 DEFAULT M20 Alarmblinking fra lave ukm_frahmi_2 0,3922 FLOAT D203 Skriver nominelt pårag ref_frahmi_2 0,467 DEFAULT D200 Skriver referane Nivå_LT_TilHMI_2 0,467 DEFAULT D250 Leer nivå fra Mater Pårag_u_TilHMI_2 0,3922 DEFAULT D25 Leer pårag fra mater u0_fraslave_2 DEFAULT D253 Leer u0 fra mater Graf_min DEFAULT Setter min.veri for graf Graf_max DEFAULT Setter mak.veri for graf Alarm_PS DEFAULT M400 Alarm profibuforbinele Alarm_PS2 DEFAULT M40 Alarm profibuforbinele 2 Alarm_ETH DEFAULT M402 Alarm ethernet Alarm_over25_ DEFAULT M403 Alarm 25% over ref tank Alarm_uner25_ DEFAULT M404 Alarm 25% uner ref tank Alarm_90_ DEFAULT M405 Alarm kritik over 90% tank Alarm_0_ DEFAULT M406 Alarm kritik uner 0% tank Alarm_over25_2 DEFAULT M407 Alarm 25% over ref tank 2 Alarm_uner25_2 DEFAULT M408 Alarm 25% uner ref tank 2 Alarm_90_2 DEFAULT M409 Alarm kritik over 90% tank 2 Alarm_0_2 DEFAULT M40 Alarm kritik uner 0% tank 2 ACK_Alarm_PS DEFAULT M450 Bekreftele alarm P ACK_Alarm_PS2 DEFAULT M45 Bekreftele alarm P2 ACK_Alarm_ETH DEFAULT M452 Bekreftele alarm ethernet ACK_Alarm_over25_ DEFAULT M453 Bekreftele alarm 25% over ref tank ACK_Alarm_uner25_ DEFAULT M454 Bekreftele alarm 25% uner ref tank ACK_Alarm_90_ DEFAULT M455 Bekreftele alarm kritik over 90% tank ACK_Alarm_0_ DEFAULT M456 Bekreftele alarm kritik uner 0% tank ACK_Alarm_over25_2 DEFAULT M457 Bekreftele alarm 25% over ref tank 2 ACK_Alarm_uner25_2 DEFAULT M458 Bekreftele alarm 25% uner ref tank 2 ACK_Alarm_90_2 DEFAULT M459 Bekreftele alarm kritik over 90% tank 2

128 Velegg 6 - ix-panel ACK_Alarm_0_2 DEFAULT M460 Bekreftele alarm kritik uner 0% tank 2 Timepan_ DEFAULT min DEFAULT max DEFAULT Intern_hjem DEFAULT Bit for blå trek uner menyvalg - Hjem Intern_graf DEFAULT Bit for blå trek uner menyvalg - Grafer Intern_alarmer DEFAULT Bit for blå trek uner menyvalg - Alarmer Ventil_på_ DEFAULT Reguleringventil på for tank Ventil_på_2 DEFAULT Reguleringventil på for tank 2 Alarm_på DEFAULT Alarm på for tank 2 Alarm_tank2_lav DEFAULT Alarm for kritik lavt på tank 2 Alarm_tank2_høy DEFAULT Alarm for kritik høyt på tank 2 Alarm_tank_høy DEFAULT Alarm for krtitik høyt tank Alarm_tank_lav DEFAULT Alarm for kritik lavt tank Blink DEFAULT Blinkeignal fra mater for alarmer Timepan_2 DEFAULT Timepan_3 DEFAULT

129 Velegg 7 7.0: OPC-tag

130 Velegg 7 7.: Proevinu 7.2 Alarmvinu

131 Velegg Hitorikkvinu 7.4 Nettverkvinu