INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Transkript

1 INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKA EINAR BELSOM HØS 2017 FORELESNINGSNOA 6 rouksjonsteknologi og kostnaer* Fokuset i ette notatet er på beriftenes atfer uner ulike markesformer, fra tilfellet er beriften er alene i markeet og har monopol til tilfellet er et er mange berifter som prouserer samme proukt. Sien markesform påvirker samfunnets totale veriskapning, og offentlige mynigheter vil kunne regulere berifter i enkelte tilfeller ut fra slike betraktninger, iskuteres også et samfunnsøkonomiske overskuet knyttet til beriftene i ulike markeer. Framstillingen bygger i et alt vesentlige på kapittel 8 i læreboken (Baye, rince 2017). Markesformer Markeer for varer og tjenester kan beskrives langs flere imensjoner. I noen markeer er prouktene forbruksvarer, i anre mer investeringsvarer eller i et minste varige goer. I noen markeer er et få og relativt store kjøpere, mens et i anre er mange kjøpere som hver birar til en velig liten anel av etterspørselen hver prousent ser. I noen marker er et mange prousenter. I anre er et få eller kanskje bare én. I noen markeer er prouktene til ulike prousenter tilnærmet like. Da snakker vi om homogene proukter. I anre markeer er et klare kvalitetsforskjeller mellom proukter som ekker samme behov. Noen ganger er et ulike merkevarer selv for proukter som teknisk sett er tilnærmet ientiske. Uansett kan vi a snakke om ifferensierte proukter. Vi kan også skille mellom i hvilken gra kjøper kan observere kvalitet før kjøp. Såkalte søkegoer har en egenskapen at kjøpere i et vesentlige kjenner kvaliteten og bør a ha fokus på å finne goet til en go pris. Anre goer er erfaringsgoer. Det er goer er kvalitet avsløres først etter kjøp. Bruktbiler kan være et eksempel. Og så har vi tillitsgoer er kvalitet er vanskelig å vurere selv etter kjøp. I en el tilfeller vil for eksempel legetjenester og avokattjenester kunne være tillitsgoer. I et følgene skal vi ha hovefokus på antallet prousenter i et marke. Dersom et er bare én sier vi at et er et monopol. Dersom et er to sier vi at et er et uopol. Betegnelsen oligopol inkluerer uopol, men også tre, fire og opp til en go el berifter. Dersom et er velig mange berifter kan vi ha frikonkurranse. Først ser vi på et generelle profittmaksimeringsproblemet. rofittmaksimering Basert på et vi har uttrykt tiligere, kan beriftens profitt (oversku, men ikke ientisk me regnskapsmessig oversku sien regnskapsregler avviker noe fra økonomens profittbegrep) uttrykkes som forskjellen mellom inntektene som er avhengig av mengen og kostnaene som også er avhengige av mengen. La profitt være representert me Π. Da har vi altså: * Forelesningsnotatet bygger på temaer iskutert i lærebokens kapittel 8.

2 Π = R C For at profitten skal være maksimal, så må marginalinntekt være lik marginalkostna. Dersom marginalinntekt er større enn marginalkostna, vil profitten øke ersom beriften øker mengen me en enhet. Dersom marginalinntekt er minre enn marginalkostna, vil profitten øke ersom beriften reuserer mengen me en enhet. Bare når et er likhet, kan ikke beriften øke profitten ve en liten enring i menge. Betingelsen for maksimal profitt er altså : MR = [For eksempel: = 5000 MR = , C = = 800, MR = = 800 = = 2100, = = 2900, Π = = ] E får vi førsteorensbetingelsen uttrykt ve egenpris- Dersom vi utnytter at MR = 1 1 elastisiteten: 1 1 E = For > 0 må E > 1 (gitt > 0). Beriften vil altså tilpasse seg slik at etterspørselen er elastisk. lim MR =. Det vil si at når tallverien til elastisiteten går mot uenelig, vil marginalinntekt gå mot prisen, slik at for uenelig elastisk etterspørsel får vi =. rofitt kan også uttrykkes som funksjon av pris, Π = R -C(), sien vi har etterspørselen (). Derme kan et utlees en betingelse for maksimal profitt basert på små enringer i pris. Matematisk er et ingenting i veien for å gjøre et, og i enkelte tilfeller er et også en praktisk tilnærming for å finne for eksempel optimal profitt. Konvensjonen er imilerti at begrepene marginalkostna og marginalinntekt er efinert i forhol til enring i menge. Frikonkurranse Frikonkurranse har vi når følgene er noenlune tilfresstilt i et marke: Ø Det er velig mange prousenter konsumenter kan velge blant. Ø Hver prousent har en velig liten markesanel. Ø Konsumentene har go informasjon om e ulike prousentene. Ø rouktene er homogene og altså ientiske fra kjøpernes synspunkt. (Det er ikke merkevarer.) Uner betingelsene som er nevnt vil kjøperne kunne velge basert på pris blant mange prousenter. Da vil etterspørselen hver prousent ser være velig elastisk. En pris over prisen i markeet ellers innebærer null etterspørsel. En pris uner innebærer erimot en velig høy etterspørsel. rousentene vil a være pristakere. Det vil si at e oppfatter et som om at prisen i markeet ikke påvirkes av eres egen menge. Vi kan si at elastisiteten er tilnærmet uenelig og 0. Derme vil også marginalinntekten bli tilnærmet lik prisen i markeet, vs. MR =. Vi har a at førsteorensbetingelsen for maksimal profitt blir =. Førsteorensbetingelsen for maksimal profitt kan utlees slik: KL = 0 KN KO = 0 MR = KM KM KM age 2 of 6

3 Figuren over illustrerer tilpasningen. For beriften framstår prisen i markeet som uavhengig av egen menge og etterspørselen er erfor en horisontal linje. Den optimale mengen for beriften blir er marginalkostnaskurven krysser en flate etterspørselen. Her er optimal menge markert me. Monopol For at vi skal si at en prousent har monopol må et være bare én prousent av prouktet. Samtiig må et ikke være noen nære substitutter. Det må altså ikke være noen liknene proukter som ekker samme behov på omtrent samme måte. (Coca-Cola Company har altså ikke monopol selv om selskapet er eneste prousent av en svarte leskerikken som heter Coca-Cola, sien et er anre tilsvarene proukter som ekker samme behov og mange konsumenter vil være omtrent like fornøy me alternativene.) Sien et bare er én prousent i et monopol, er etterspørselen prousentens ser en samme som markesetterspørselen. Og prousenten ser erfor en etterspørsel som ikke er tilnærmet uenelig elastisk. Og sien etterspørselen er enelig elastisk, blir marginalinntekten ikke lik prisen. Den blir minre. Da sier vi at monopolet vil marginalisere. Det betyr at et vil forholet seg til en marginalinntekt som ikke sammenfaller me etterspørselen. ilpasningen innebærer MR =. * () MR Figuren illustrerer tilpasningen. Mengen,, bestemmes av krysningspunktet mellom marginalinntekten og marginalkostnaene. risen bestemmes av etterspørselskurven for en mengen. I figuren kan vi se inntekten som arealet av rektangelet me grunnlinjen origo til og høye fra origo til *. De variable kostnaene kan vi finne ve å integrere marginalkostnaen. Det vil age 3 of 6

4 si at e er gitt ve arealet uner marginalkostnaskurven opp til. Forskjellen mellom inntekter og variable kostnaer, et vil si et skraverte arealet i figuren, kalles ekningsbirag fori et birar til å ekke faste kostnaer. (Dersom ekningsbiraget er større enn faste kostnaer har beriften positiv profitt.) Samfunnsøkonomisk lønnsomhet øvektstap Da treningssenterkjeene SAS og ELIXIA ville slå seg sammen for en ti tilbake, kreve Konkurransetilsynet at e måtte selge en el sentre for å unngå at sammenslåingen ga for stor markesmakt i en el områer. Grunnen til at et offentlige griper inn i slike sammenhenger er at prising over marginalkostnaer innebærer et samfunnsøkonomisk tap. Her skal vi prøve å forklare kort hvorfor. Samfunnsøkonomisk oversku kan efineres som summen av konsumentoversku og prousentoversku. Begge isse begrepene har blitt efinert tiligere, men et repeteres her. Konsumentoversku: Maksimal betalingsvillighet minus faktisk betaling * Konsumentoversku er efinert som forskjellen mellom et konsumenter betaler og et e maksimalt ville vært villige til å betale. Etterspørselen viser hvor mye konsumenter maksimalt er villige til å betale for hver menge av prouktet. Arealet uner kurven opp til omsatt menge viser erme total betalingsvillighet. Faktisk betaling er prouktet av pris og menge som blir arealet av rektangelet gitt ve origo, prisen og mengen. Derme er konsumentoverskuet lik arealet av et skraverte områet i figuren. Det kan uttrykkes slik: KO = rousentoversku: Inntekter minus (variable) kostnaer * KO O () * rousentoverskuet er forskjellen mellom inntekter og variable kostnaer. Den minste betaling beriften krever for å prousere, tilsvarer variable kostnaer. I enne sammenhengen kan altså vi se bort fra faste kostnaer og bare ta hensyn til e variable kostnaene. (De faste kostnaene vil uansett ikke ha noe å si for en samfunnsøkonomisk optimale mengen i enne analysen.) Inntektene er prouktet av pris og menge. De variable kostnaene finner vi ve å integrere marginalkostnaene et tilsvarer arealet uner marginalkostnaskurven. Derme blir prousentoverskuet et skraverte arealet i figuren. Det kan uttrykkes slik: O = * () age 4 of 6

5 Samfunnsøkonomisk oversku: Konsumentoversku pluss prousentoversku * SO = KO + O = Det samfunnsøkonomiske overskuet blir et skraverte arealet i figuren. Merk at her er mengen slik at pris blir lik marginalkostna. Det er også en mengen som gir et største samfunnsøkonomiske overskuet. En lavere menge ville åpenbart gi minre skravert areal og altså minre samfunnsøkonomisk oversku. En høyere menge ville bare reusere samfunnsøkonomisk oversku ettersom ekstra kostnaer er blir høyere enn ekstra betalingsvillighet. Maksimalt samfunnsøkonomisk oversku har vi altså når =. Vi kan uttrykke et matematisk: () Døvektstap: apt samfunnsøkonomisk oversku på grunn av avvik fra marginalkostnasprising * KO O () () D Døvektstapet, ea weight loss, oppstår når berifter priser over marginalkostnaene slik monopoler vil gjøre. Mengen blir a lavere enn et som er samfunnsøkonomisk optimalt. I figuren blir øvektstapet lik arealet av trekanten markert D. (rousentoverskuet blir et skraverte trapeset, mens konsumentoverskuet er en skraverte trekanten.) Som nevnt vil offentlige mynigheter gjerne prøve å begrense omfanget av øvektstap ve ulike tiltak. De vil for eksempel kunne hinre fusjoner og straffe selskaper som river prissamarbei. Men et offentlige birar også til å etablere monopoler gjennom patentlovgivningen. Det er basert på en vurering av at patentering er nøvenig for at et skal være lønnsomt å investere i teknologisk utvikling som faktisk river en økonomiske veksten. Da er tanken at ulempen ve øvektstap blir mer enn kompensert ve høyere teknologisk enringstakt. Førsteorensbetingelsen for maksimalt samfunnsøkonomisk oversku er lett å finne ersom vi husker hva et bestemt integral er. Dersom vi har funksjonen G som har funksjonen g som sin eriverte, vs. G x = g(x), har vi at: Derme: Y * g x x = G(x) Y * = G x * SO = G(0) Matematikken bekrefter naturligvis et vi så på figuren. Y * x * g x x = G x* x * x * G(0) = g(x * ) = - = 0 = age 5 of 6

6 Oligopol I e klassiske økonomiske moellene for oligopol er et fokus på strategis interaksjon mellom beriftene. Det vil si at beriftene vil ta hensyn til hvoran e anre beriftene reagerer når e setter priser og menge. Vi har ikke rukket å analysere oligopol i forelesninger stort ypere enn at vi har slått fast at vi kan forvente priser og menger som ligger mellom tilsvarene monopol og frikonkurransemarkeer. Det vil typisk være et øvektstap i slike markeer, men et er minre enn ve monopol. Referanseliste Baye M.R. an rince J.., Managerial Economics an Business Strategy, Ninth Eition, McGraw-Hill Eucation, age 6 of 6