ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel"

Transkript

1 1 / 42

2 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april / 42

3 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike produkter. - men næringsintern handel med differensierte snarere enn ulike produkter står for mellom 25 og 50 % av verdens handelsstømmer. Vi har også antatt fullkommen konkurranse. - men eskistensen av interne skalafordeler innebærer at store bedrifter vil være mer effektive enn små, noe som gir de store bedriftene markedsmakt. Ricardo og H-O modellene er basert på fullkommen konkurranse og all inntekt fra produksjonen tilfaller eierne av produksjonsfaktorene. - men eksistensen av stordriftsfordeler innebærer at det genereres en grunnrente/overskuddsprofitt eller monopolprofitt. 1 / 42

4 Ny handelsteori Monopolitisk konkurranse og handel Betydningen av næringsintern handel 2 / 42

5 Stordriftsfordeler For noen bedrifter eller bransjer vil det være tiltagende skalautbytte (stordriftsfordeler): - dersom man øker bruken av innsatsfaktorer, øker produksjonen mer enn proposjonalt. Å produsere i stor skala er mer effektivt enhetskostnaden synker ettersom produksjonen øker: - enhetskostnad er den totale kostnaden ved produksjon, delt på antall produserte enheter. 3 / 42

6 Interne stordriftsfordeler Interne stordriftsfordeler kjennetegnes av at enhetskostnaden avhenger av størrelsen på bedriften. Store bedrifter er mer effektive enn små, og har defor en kostnadsfordel i forhold til små bedrifter. I bransjer med interne skalafordeler består bransjen gjerne av én eller noen få store bedrifter (monopol/oligopol). 4 / 42

7 Bedriftenes tilpasning Bedrifter vil produsere så mye at marginalinntekt=marginalkostnad - marginalinntekt: den ekstra inntekten bedriften får fra å selge én enhet til - marginalkostnad: den ekstra kostnaden ved å øke produksjonen med én enhet Dersom marginalinntekt>marginalkostnad, vil bedriften tjene på å øke produksjonen Dersom marginalinntekt<marginalkostnad, vil bedriften tjene på å redusere produksjonen 5 / 42

8 Fullkommen konkurranse Fullkommen konkurranse innebærer at alle aktørene må ta prisene som gitte Én enkelt aktør kan ikke påvirke prisen. Hver bedrift står ovenfor en horisontal etterspørselskurve og kan selge så mye de vil til den gitte prisen. Med fullkommen konkurranse får vi pris=marginalkostnad. Dersom det er tiltagende skalautbytte, er det ikke lenger fullkommen konkurranse. I stedet får vi én eller noen få store bedrifter, som utgjør en så stor del av markedet at de påvirker prisen. 6 / 42

9 Interne stordriftsfordeler og konkurranseform Interne skalafordeler betyr at en bedrifts gjennomsnittkostnad (enhetskostnad) synker for hver en enhet den produserer. Fullkommen konkurranse driver prisen for et gode ned til marginalkostnaden, hvilket betyr at bedriften må gå med tap for å produsere de første enhetene i en serie. Resultat: fullkommen konkurranse ville tvinge bedriftene ut av markedet. 7 / 42

10 Teori om ufullkommen konkurranse Bedriftene er klar over at de kan påvirke prisene på sine produkter og at de kan selge mer gjennom å senke prisen. Denne situasjonen oppstår når en bransjen utgjøres av noen få store produsenter, eller hvert foretak produserer et gode som er ulikt konkurrentenes varianter. Resultat: hvert foretak ser på seg selv som en pris setter og velger prisen på sitt produkt. 8 / 42

11 Monopol en rask oversikt En monopolist er den eneste bedriften i markedet står ovenfor en fallende etterspørselskurve. Dersom monopolisten ønsker å øke produksjonen og selge én enhet til, må prisen settes ned på alle enhetene. Dermed er ikke lenger marginalinntekten gitt ved prisen på den ekstra solgte enheten bedriften får samtidig lavere inntekt fra alle de andre enhetene. Marginalinntektskurven ligger derfor alltid under etterspørselskurven ( som angir hvor mye forbrukerne vil betale for den siste kjøpte enheten). 9 / 42

12 Monopol etterspørsel og kostnadsstruktur Anta at etterspørselskurven som foretaket står overfor er en rett linje Q = A B(P), hvor Q er antall enheter solgt av foretaket, P er prisne pr. enhet, og A og B er konstanter. Marginalinntekten er da lik MR = P Q/B Anta at Totale kostnader er gitt ved C = F + c(q) Faste kostnader: F uavhengig av produksjonsnivå Marginalkostnad: c kostnaden ved å øke produksjonen med én enhet Enhetskostnad/gjennomsnittskostnad: AC = C/Q = (F + cq)/q = F /Q + c (totale kostnader delt på antall produserte enheter) 10 / 42

13 Monopol 11 / 42

14 Monopol For en monopolist er det også profittmaksimerende å produsere der marginalkostnad=marginalinntekt I dette punktet er produksjonen lavere enn under fullkommen konkurranse I dette punktet er pris>marginalkostnad - Hvor stor denne avstanden er, avhenger av hvor bratt etterspørselskurven er (hvor mye produsenten må senke prisen for å selge den ekstra enheten) og hvor mye bedriften produserer (hvor mye den taper på å senke prisen på alle enhetene) Monopoliten får en profitt (pris>gjennomsnittskostnad) 12 / 42

15 Interne stordriftsfordeler Dersom det er interne stordriftsfordeler, vil en større bedrift være mer effektiv enn en mindre fordi gjennomsnittskostnaden avtar etter hvert som produksjonen øker Her har vi antatt konstant marginalkostnad det må dermed være høye faste kostnader for at gjennomsnittskostnaden skal være avtagende - Dersom det er høye faste kostnader for å starte produksjonen, vil pris=marginalkostnad ikke dekke utgiftene til bedriften 13 / 42

16 Monopol 14 / 42

17 Monopolistisk konkurranse Vanligere enn rene monopoler, er markeder med noen få, stor aktører (oligopol) Monopolistisk konkurranse er en variant av oligopol, som kjennetegnes av: - bedriftene kan differensiere sitt produkt fra konkurrentenes produkter - hver bedrift har monopol i delmarkedet for sin produktvariant - hver bedrift tar konkurrentenes priser som gitt 15 / 42

18 Monopolistisk konkurranse Gitt prisene til de andre bedriftene i bransjen, vil etterspørselen etter bedriftens produkter være lavere jo høyere pris bedriften tar for sitt produkt - bedriften står altså overfor en fallende etterspørselskurve, akkurat som en monopolist 16 / 42

19 Monopolistisk konkurranse En bedrift i en bransje med monopolistisk konkurranse forventes å - selge mer jo større salg bransjen totalt har, - ha lavere enhetskostnad jo større det totale salget til bransjen er, fordi dette innebærer at den enkelte bedrift også produserer mer, - selge mindre jo flere bedrifter som er aktive i bransjen (jo flere varianter som tilbys), - ha høyere enhetskostnad jo større antall konkurrenter den har, fordi jo flere som er aktive i bransjen, jo mindre produserer og selger hver bedrift, - selge mer jo høyere pris bedriftens konkurrenter i bransjen tar, - selge mindre jo høyere egen pris er. 17 / 42

20 Monopolistisk konkurranse Q = S(1/n b(p P)) - Q er en enkelt bedrifts salg - S er industriens totale salg - n er antallet bedrifter i industrien - b er en konstant som representerer hvor bratt etterspørselskurven til hver enkelt bedrift er - P er bedriftens pris - P er konkurrentenes gjennomsnittlige pris 18 / 42

21 Monopolistisk konkurranse Anta at alle bedriftene er symmetriske: de står overfor samme etterspørselskurve og har samme kostnadskurve. Alle bedriftene setter da den samme prisen og får en like stor andel av markedet: - Q = S/n Gjennomsnittskostnaden vil da avhenge av størrelsen på markedet og antallet bedrifter: AC = C/Q = F /Q + c = n(f /S) + c 19 / 42

22 Monopolistisk konkurranse AC = n(f /S) + c - dersom antallet bedrifter i industrien n øker, øker gjennomsnittskostnaden for hver bedrift fordi hver produserer mindre. - dersom det totale salget for industrien S øker, synker gjennomsnittskostnaden for hver bedrift fordi hver produserer mer. Det kan vises (utregning i boka for de som er interesserte) at forholdet mellom pris og antall bedrifter i markedet er gitt ved: P = c + 1/(bn) - jo flere bedrifter, jo lavere pris vil hver enkelt bedrift sette 20 / 42

23 Monopolistisk konkurranse likevekt 21 / 42

24 Monopolistisk konkurranse likevekt CC-kurven: jo flere bedrifter det er, jo mindre selger hver enkelt bedrift, og jo høyere er gjennomsnittskostnaden PP-kurven: jo flere bedrifter det er, jo hardere konkurranse er det, og jo lavere pris vil den enkelte bedrift ta for sitt produkt Likevekt: P = AC, profitt=0 og antall bedrifter=n 2 22 / 42

25 Monopolistisk konkurranse likevekt I likevektspunktet er pris=gjennomsnittskostnad - ingen bedrifter har insentiver til å etablere seg eller legge ned Til venstre for E er prisen høyere enn gjennomsnittskostnaden, så bransjen går med overskudd - gir nye bedrifter insentiv til å etablere seg Til høyre for E er prisen lavere enn gjennomsnittskostnaden, så bransjen går med underskudd - gir bedriftene et incentiv til å legge ned 23 / 42

26 Monopolistisk konkurranse og handel Hva skjer om det åpnes for handel i et marked med monopolistisk konkurranse? Handel øker størrelsen på markedet, og forventes derfor å gi økt produksjon og lavere gjennomsnittskostnad. Handel øker størrelsen på markedet, og forventes derfor å øke antallet varianter konsumentene kan velge mellom, og øker med det forbrukernes velferd. Fordi handel gir lavere gjennomsnittskostnad, vil prisen reduseres, noe som også bidrar til å øke velferden. 24 / 42

27 Virkninger av et større marked 25 / 42

28 Virkninger av et større marked PP-kurven: P = c + 1/(bn) størrelsen på markedet S spiller ikke inn her CC-kurven: AC = n(f /S) + c S opp gir AC ned 26 / 42

29 Monopolistisk konkurranse og handel Handel vil føre til at det totale antallet bedrifter i en ny verdensbransje øker relativt til antallet bedrifter i det enkelte nasjonale marked under autarki. - Men det er ikke gitt i hvilket land bedriftene vil lokalisere seg. - ikke sikkert om et enkelt land vil få flere eller færre bedrifter i industrien. Integrering av markeder gjennom handel har samme effekt som markedsvekst i et enkelt land. 27 / 42

30 Monopolistisk konkurranse likevekt i bilmarkedet 28 / 42

31 Monopolistisk konkurranse likevekt 29 / 42

32 Monopolistisk konkurranse likevekt 30 / 42

33 Monopolistisk konkurranse og næringsintern handel Flere kilder til gevinster fra handel i markeder med monopolistisk konkurranse: - lavere gjennomsnittskostnad gir lavere pris. - flere varianter å velge mellom for konsumentene. Små land vil tjene mer på slik handel enn store. 31 / 42

34 Næringsintern handel Produktdifferensiering og interne stordriftsfordeler gir opphav til andre handelsmønstre enn handel basert på komparative fortrinn. Ricardo og HO-modellene predikerer at handel gir spesialisering av produksjonen i henhold til komparative fortrinn (interindustri-handel). Nyere handelsteorier predikerer handel basert på en antakelse om stordriftsfordeler; markedsutvidelse gir gevinster fordi det tillater bedre utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen og gir konsumentene flere varianter (næringsintern handel). 32 / 42

35 Næringsintern handel Komparative fortrinn bidrar til å forklare nettoeksport og nettoimport. Stordriftsfordeler bidrar til å forklare brutto handelsstrømmer. Den relative betydning til næringsintern handel er avhengig av hvor like land er (når det gjelder relativ faktortilgang og teknologi): - Like land vil typisk ha et stort innslag av næringsintern handel (for eksempel handel mellom EU- og OECD-land). - Ulike land vil ha handel basert som i hovedsak er basert på komparative fortrinn og spesialisering. 33 / 42

36 Næringsintern handel En stor del av handelen (25-50 prosent) mellom industrialiserte land er næringsintern handel. Det er gjerne i sektorer som produserer avanserte produkter eller merkevarer at slik handel gjør seg mest gjeldende. 34 / 42

37 Næringsintern handel 35 / 42

38 Foretak i internasjonal handel Bare et fåtall foretak eksporterer. I Norge var det f.eks. i 2005 bare rundt 36 prosent av foretakene i industrien som eksporterte. Eksportørene skiller seg fra andre i samme bransjer: - de er mer kapitalintensive - de er mer produktive - de betaler høyere lønninger Handelskostnader reduserer handel fordi de reduserer antall foretak som eksporterer (og salgsvolumet til de eksportørene som består). 36 / 42

39 Handel og individuelle foretak Økt konkurranse rammer de minst konkurransedyktige foretakene, og tvinger de til å legge ned. De mest konkurransedyktige foretakene oppnår de største fordelene ved handel og ekspanderer mest. Når de mest konkurransedyktige eskpanderer og de minst konkurransedyktige legges ned øker produktiviteten i bransjen sett under ett. - handel og økonomisk integrasjon har derfor samme effekt som ny teknologi på produktivitet og verdiskaping. 37 / 42

40 Handel og individuelle foretak 38 / 42

41 Vinnere og tapere ved økonomisk integrasjon 39 / 42

42 Handelskostnader og eksportbeslutninger 40 / 42

43 Handelskostnader og eksportbeslutninger 41 / 42

44 Handelskostnader og eksportbeslutninger Bare et fåtall av foretak på tvers av en rekke land eksporterer. I USA, så få som 18 prosent eksporterte i Handelskostnader reduserer handel fordi de reduserer antall foretak som eksporterer (og salgsvolumet til de eksportørene som består). Eksistensen av handelskostnader forklarer hvorfor så få foretak eksporterer, samt at de som eksporterer er større og mer effektive. 42 / 42

45 / 42

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative

Detaljer

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Ny handelsteori Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse Monopolistisk konkurranse og handel

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 23.04.2018 1 Forelesning 13 Oversikt Forrige uke så på virkningen av toll og eksportsubsidier på: Pris, etterspørsel og tilbud Virkning på produsent-

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 30.01.2018 1 Forelesning 3 Oversikt Forrige uke begynte vi med Ricardos modell for internasjonal handel Vi brukte modellen til å se på hvordan

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 7 Oversikt Forrige uke begynte vi med Heckscher-Ohlins modell for internasjonal handel og faktormobilitet Modellen viser

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Internasjonal handel Hvordan oppstår internasjonal handel? Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Men: Mye av verdenshandelen er mellom ganske like

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk

Detaljer

MARKED OG KONKURRANSE

MARKED OG KONKURRANSE ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 18.09.07 Nils-Henrik von der Fehr MARKED OG KONKURRANSE Innledning I foregående deler er bedriften sett isolert. I det tilfellet at bedriften

Detaljer

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008 Spørsmål Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON295 Høsten 2008 Innledning Spørsmål 4 forelesninger om næringsstruktur: 4. okt: Økonomiske

Detaljer

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008 , og næringsstruktur. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON291 Høsten 2008 av resultater fra to-sektor-modellen Vi har studert en liten åpen økonomi med 2 sektorer, som hver produserer en ferdigvare

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007

ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 Hilde Bojer 25. april 2007 1 Oppgaver til Uke 6 1.1 Kostnadsbegrep 1.1.1 A Forklar ved hjelp av økonomiske eksempler hva som menes med (a) alternativkostnad (opportunity

Detaljer

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Kapittel 6 Markedsteori

Kapittel 6 Markedsteori Løsningsforslag oppgaver side 158 159 Løsningsforslag oppgave 6.4 X1 =Mengde 100 P1 = Pris kr 35 STI = kr 3 500 X2 =Mengde 1 000 P2 = Pris kr 15 STI = kr 15 000 a) EP (priselastisitet) viser hvor følsom

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Leseveiledning til forelesning 22.01

Leseveiledning til forelesning 22.01 Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Kapittel 7 Markedstilpasning

Kapittel 7 Markedstilpasning Oppgaver side 190-193 Løsningsforslag oppgave 7.9 Oppgave 7.9 modell - Excel-fil a) Priselastisiteten Ep, forteller noe om hvor følsom den etterspurte mengden er overfor endringer i prisen. Formel 6.4

Detaljer

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 22.02.2018 1 Forelesning 5 Oversikt Forrige uke hadde vi gjesteforelesning The future of globalization and international trade - exemplified through

Detaljer

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig.

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum Vedlegg setting ved monopolistisk konkurranse I dette vedlegget skal vi se på nærmere på atferden til en enkelt bedrift, som vi vil kalle bedrift i. Vi antar at salget til bedrift i, Y i, avhenger av hvor

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 15. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 15. mars 2017 1 / 57 Innledning

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 7. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 7. oktober,

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 13.03.2018 1 Forelesning 8 Oversikt De to siste forelesningene har vi jobbet med den langsiktige Heckscher-Ohlin modellen Vi så på: Effekten av

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter? Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 19. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 19. okt 2016 1 / 58 Innledning

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader: Produsentene K&W: kap.9+11+1 Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste)

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Næringsklynger og handel

Næringsklynger og handel Næringsklynger og handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 Eksterne stordriftsfordeler og Ny økonomisk geografi Eksterne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr.

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen

Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen 04.05.2015 Oppgave 1 (30 %) a) Forklar følgende begreper: - Ressurser De tre hovedkategoriene av ressurser er: arbeidskraft, realkapital og naturressurser.

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Handel, produksjon, konsum og velferd

Handel, produksjon, konsum og velferd Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra

Detaljer

Kapittel 7 Markedstilpasning

Kapittel 7 Markedstilpasning Kapittel 7 Markedstilpasning Oppgaver side 200 203 Løsningsforslag oppgave 7.15 a) Fordi dette er en prisvariabel tilpasning, kan fullkommen konkurranse og oligopol utelukkes. En står da igjen med monopol,

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer