Mikroøkonomi - Intensivkurs

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikroøkonomi - Intensivkurs"

Transkript

1 Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

2 Innholdsfortegnelse: 1. Markeder og prisdannelse Side Konsumentteori Side Produksjonsteori Side Frikonkurranse Side Skatt Side Monopol Side Spillteori Side. 29 2

3 1. MARKEDER OG PRISDANNELSE - Ulike type goder, etterspørsel, tilbud, likevekt og etterspørsels- og tilbudsoverskudd. Oppgave 1 a) Hva menes med normale goder? Goder du kjøper mer av når inntekten din øker. b) Hva menes med inferiøre goder? Goder du kjøper mindre av når inntekten din øker. c) Hva menes med komplementære goder? Goder hvor etterspørselen etter gode 1 avhenger av gode 2. Eksempelvis vil etterspørselen etter dipp øke når prisen på potetgull går ned. d) Hva menes med substituerbare goder? Her ser vi på goder som dekker samme behov, hvor etterspørselen etter gode 1 øker når prisen på gode 2 øker. Eksempelvis kan vil etterspørselen etter Pepsi øke når prisen på Cola øker, gitt at prisen på Pepsi er uendret. Oppgave 2 Anta at Jan Thomas etterspørsel etter Cola i april kan uttrykkes ved følgende funksjon; 2x = 60 p p er pris pr Cola og x er Jan Thomas etterspørsel. a) Anta at du skal vise funksjonen grafisk. Hva er det første du må gjøre? Løse med hensyn på p. Det betyr at vi ønsker å plassere p på venstre side av likhetstegnet og resten på høyre. Det gir oss at p = 60 2x. 3

4 b) Vis grafisk hvordan kurven for Jan Thomas etterspørsel etter Cola ser ut. c) Hvor skjærer etterspørselskurven den loddrette aksen og hvordan tolker vi helningen? I oppgave a) fant vi at p = 60 2x. Det betyr at etterspørselskurven skjærer den loddrette aksen der hvor p = 60. Det at helningen er gitt ved 2x betyr at når prisen reduseres med 10, så øker mengde med 5. d) Hva skjer hvis prisen på Cola øker? Godet vi ser på i denne oppgaven er Cola. Derfor kan vi kun forholde oss til kurven vi allerede har tegnet. Her ser vi at når prisen på Cola øker, så reduseres mengde. e) Hva skjer hvis prisen på Pepsi øker? Godet vi ser på i denne oppgaven er Cola, og det er etterspørselen etter Cola etterspørselskurven vår viser i oppgave c). Ettersom oppgaven ikke har nevnt hva som skjer med prisen til Cola antar vi at denne er uendret. Pepsi er et gode som er substitutt til Cola når vi antar at den dekker samme behov. Når prisen på Pepsi øker sier vi at etterspørselen etter Pepsi reduseres og vi får økt etterspørsel etter Cola. Det gir oss et positivt skift, etterspørselskurven vår flytter seg til høyre. 4

5 Oppgave 3 Anta at Butikk AS tilbud av ett av deres produkter er gitt ved følgende funksjon; 8x = p a) Anta at du skal vise funksjonen grafisk. Hva må du gjøre først? Løse med hensyn på p. Det betyr at vi samler p på venstre side av likhetstegnet og alt annet på høyre side. Det gir oss at p = x. b) Vis grafisk hvordan tilbudskurven ser ut. c) Hvor mange produkter kan Butikk AS selge hvis de priser produktet sitt for kr 40 pr stk? Vi setter inn 40 inn for p i funksjonen vår gitt ved p = 20 + ¼ x. Det gir oss at x = 40. Oppgave 4 Ta utgangspunkt i begrepet «markedslikevekt» a) Hvordan finner vi likevekt når vi får oppgitt en etterspørselsfunksjon og tilbudsfunksjon? Likevekt finnes ved å sette etterspørsel = tilbud. b) Hvordan ser et likevekt ut grafisk? 5

6 c) Hvilke størrelser finner vi på den vannrette- og den loddrette aksen ved et likevekt? Vi finner likevektsmengde på den vannrette aksen, og likevektspris på den loddrette aksen. Oppgave 5 Hva blir likevektspris og likevektsmengde i et marked hvor vi får oppgitt følgende etterspørsels- og tilbudsfunksjon; Etterspørsel: 2x = p Tilbud: 2x = p Likevektspris, p* = 8000 og likevektsmengde, x* =

7 2. KONSUMENTTEORI - Definisjoner, budsjettbetingelse, indifferenskurven, nyttefunksjon, marginal substitusjonsbrøk, konsumentens optimale tilpasning og etterspørselskurve. Oppgave 6 a) Hva menes med en persons marginale betalingsvillighet? En persons marginale betalingsvillighet vil si hvor mye denne personen er villig til å betale for én enhet til av et gode. b) Hva menes med konsumentoverskudd? Konsumentoverskuddet er differansen mellom det man er villig til å betale og det prisen faktisk er. Oppgave 7 Anta at du får oppgitt at inntekten til Kåre er kr. 200, prisen på vare 1 er kr. 10 og prisen på vare 2 er kr. 20. Vis grafisk hvordan Kåres budsjettbetingelse ser ut. x 2 = 10 og x 1 = 20, grafisk kan det vises: 7

8 Oppgave 8 Halvors inntekt er kr. 100, prisen for en Snickers er kr. 10 og prisen for Fanta er 5. a) Vis grafisk hvordan Halvors budsjettbetingelse ser ut. x 2 = 20 og x 1 = 10, grafisk kan det vises: Anta nå at prisen for Fanta øker med kr. 5. b) Hvordan påvirker prisoppgangen budsjettbetingelsen til Halvor? Ny situasjon: x 2 = 10 og x 1 = 10, grafisk kan det vises: 8

9 Oppgave 9 a) Hva menes med en indifferenskurve? Når vi snakker om indifferenskurve ser vi på ulike type kombinasjoner av goder som konsumenten er likegyldig til, det betyr at de ulike godekombinasjonene gir lik nytte til konsumenten. For eksempel at 5kg epler og 2kg pærer gir samme nytte som 2kg epler og 5kg pærer. Denne nytten er individuell, det vil si at konsumenter har ulik nytte og nytten en konsument har ovenfor en godekombinasjon betyr ikke nødvendigvis at en annen konsument har samme nytte ovenfor denne godekombinasjonen. b) Tegn en skisse av indifferenskurven c) Hva menes med den marginale substitusjonsbrøken, som er et annet ord for indifferenskurvens helning? Helningen til budsjettbetingelsen sa vi var «markedsmessig bytteforhold», det betydde at prisene og inntekten var gitt, og vi kunne konkret regne ut hvor mye mindre vi måtte kjøpe av gode 1 dersom vi ønsket å kjøpe en enhet til av gode 2. Når vi her ser på helningen til indifferenskurven, husker vi (slik vi forklarte i oppgave b)) at vi ved indifferenskurver ser på den individuelle nytten til konsumenten. Det samme gjelder når vi ser på tolkningen av indifferenskurvens helning gitt ved den marginale substitusjonsbrøken; den sier hvor mye mindre en konsument individuelt er villig til å si fra seg av gode 1 for å få én enhet til av gode 2 slik at nytten forblir den samme. d) Nevn to viktige egenskaper ved indifferenskurven. 9

10 Oppgave 10 Tegn en indifferenskurve og en budsjettkurve i samme figur med x 2 i den loddrette aksen og x 1 i den vannrette aksen. Hva betyr det punktet hvor de to kurvene tangerer hverandre? Det første vi må forstå er, hva er det konsumenten ønsker? Konsumenten ønsker å maksimere nytten sin gitt budsjett, og det er ved punkt Z i figuren, hvor indifferenskurven tangerer budsjettkurven, at konsumenten klarer å oppfylle dette. Her er også helningen til indifferenskurven like helningen til budsjettkurven. Oppgave 11 Hvordan beregner man den marginale substitusjonsraten? Formelen for beregning av den marginale substitusjonsraten er gitt ved: MSB = #$%&'()& *(%'+(%& $+,-*(. #$%&'()& *(%'+(%& $+,-*( / Oppgave 12 Du får oppgitt følgende nyttefunksjon: U(x 1, x 2 ) = x 1 x 2 Regn ut og finn den marginale substitusjonsraten. MSB = - x 2 /x 1 10

11 Oppgave 13 Du får oppgitt følgende nyttefunksjon: U(x 1, x 2 ) = 4x 0,2 0,8 1 x 2 Regn ut og finn den marginale substitusjonsraten. MSB = - 0,25 * x 2 /x 1 Oppgave 14 Du får oppgitt følgende nyttefunksjon: U(x 1, x 2 ) = 4x 1 + 2x 2 Regn ut og finn den marginale substitusjonsraten. MSB = - 4/2 = - 2 Oppgave 15 Du får oppgitt at Frodes nyttefunksjon er gitt ved: U(x 1, x 2 ) = 6x 0,2 0,8 1 x 2 Budsjettbetingelsen er gitt ved at m = 1000, p 1 = 100 og p 2 = 50. a) Beregn den marginale substitusjonsraten. MSB = - 0,25 * x 2 /x 1 b) Frode ønsker å maksimere nytten sin. Finn Frodes tilpasning analytisk, og skisser deretter resultatet grafisk. Når vi analytisk skal beregne Frodes tilpasning, så må vi: 1. Beregne den marginale substitusjonsbrøken: Denne fant vi i oppgave a) og er - 0,25 * x 2 /x Vi må finne det markedsmessige bytteforholdet: Det markedsmessige bytteforholdet er gitt ved p 1 /p 2, og er her 100/50 =

12 3. Vi setter opp likning (I): - MSB = - p 1 /p 2 Siden det er minustegn på begge sider av likhetstegnet, eliminerer vi dette og sitter igjen med: MSB = p 1 /p 2 som er à 0,25 * x 2 /x 1 = 2 4. Ligning (II): budsjettbetingelsen: 1000 = 100x x 2 5. Beregne optimal mengde av gode 1 (x 1 *) og gode 2 (x 2 *) Vi gjør følgende: Likning (1): 0,25 * x 2 /x 1 = 2 Likning (II): 1000 = 100x x 2 Vi bruker innsettingsmetoden og får at optimal mengde av gode 1, x 1 * er 2 og optimal mengde av gode 2, x 2 * er 16. Grafisk kan dette vises som følgende: Oppgave 16 Nyttefunksjonen til Tina er gitt ved U(x 1, x 2 ) = x 0,5 1 x 2.. Prisen på vare 1 er kr. 10, prisen på vare 2 er kr. 5, og Tinas inntekt er kr Hva blir Tinas optimale kombinasjon av vare 1 og vare 2? Optimal mengde av vare 1, x 1 * er 10 og optimal mengde av vare 2, x 2 * er 40. (Se video for å se hvordan vi kom frem til svaret) 12

13 Oppgave 17 Du får oppgitt at en nyttefunksjon er gitt ved U(x 1, x 2 ) = x 1 x 2, og at budsjettbetingelsen er gitt ved m = p 1 x 1 + p 2 x 2. Hvordan kan vi ved hjelp av den gitte informasjonen finne uttrykk for etterspørselen etter vare 1 og vare 2? I motsetning til denne oppgaven, har vi på gjennomgåtte oppgaver ovenfor fått opplyst om inntekt, priser på vare 1 og vare 2. Når vi nå skal finne uttrykket for etterspørselen etter vare 1 og vare 2, gjør vi akkurat slik vi har gjort tidligere, bare at vi bruker bokstaver for ukjente parametere fremfor tall som vi er vant til. Etterspørselen etter vare 1 er gitt ved: x 1 * = m/2p 1 og etter vare 2 er gitt ved: x 2 * = m/2p 2. (Se hvorfor på video). Det er viktig å skille mellom parameterne i loddrett- og vannrettkurve ved figurer for budsjettkurve og indifferenskurve og parameterne i loddrett- og vannrettkurve ved figurer som viser etterspørsel: 13

14 Oppgave 18 Du får oppgitt følgende: Nyttefunksjonen til Gard er gitt ved U(x 1, x 2 ) = x 0,5 0,5 1 x 2 Gard har en inntekt på kr , prisen på vare 1 er kr. 200 og prisen på vare 2 er kr a) Beregn en generell etterspørselsfunksjon for x 1 og x 2 når du legger til grunn m = p 1 x 1 + p 2 x 2. Vår generelle etterspørselsfunksjon gitt informasjonen over er x 1 * = m/2p 1 og x 2 * = m/2p 2. (Se video for hvorfor) b) Sett nå inn tallene for inntekt, pris på vare 1 og pris for vare 2 slik oppgitt i informasjonen over, og regn ut etterspørselen etter x 1 og x 2. x 1 * = m/2p 1 à /2*200 = /400 = 50. x 2 * = m/2p 2 à /2*100 = /200 = 100 Oppgave 19 Vi ser på en situasjon med to goder: a) Anta at prisen for vare 2 øker, prisen på vare 1 forblir den samme og som følge av dette øker etterspørselen etter vare 1. Hva slags type gode er vare 1? etterspørsel Substitutt gode. Kan ved hjelp av uttrykk vises ved: x 1 = p 2 /p 1. b) Anta at prisen på vare 1 øker, prisen på vare 2 forblir den samme og som følge av dette reduseres etterspørselen etter vare 2. Hva slags type gode er vare 2? etterspørsel Komplementær gode. Kan ved hjelp av uttrykk vises ved: x 2 = p 2 /p 1. 14

15 3. PRODUKSJONSTEORI - Produktfunksjon, kostnadsfunksjon, tilbudskurve og profittfunksjon Oppgave 20 Ta utgangspunkt i den generelle produktfunksjonen gitt ved y = f (v). Hva forteller den oss? Den generelle produktfunksjonen forteller oss sammenhengen mellom produksjon (y) og de ressurser som blir brukt under produksjonen, uttrykt vede bokstaven v. Et samlebegrep for v er innsatsfaktor(er). Dersom innsatsfaktorene øker så øker også produksjonen kurven for produktfunksjonen er stigende. Oppgave 21 Det finnes flere måter å uttrykke skala-egenskaper på matematisk, men vi benytter den brukt i pensumboken Moderne Mikroøkonomi. a) Hvordan kan konstant skalautbytte uttrykkes matematisk og hva betyr det? Konstant skalautbytte er gitt ved: f(v) = Av, hvor A er et tall for produktiviteten og v symboliserer innsatsfaktorer. Ved konstant skalautbytte sier vi at dersom vi dobler bruken av ressurser under produksjon (v), så øker vi produksjonen tilsvarende. Med andre ord; produksjonen øker proporsjonalt med ressursbruken. b) Hvordan kan avtakende skalautbytte uttrykkes matematisk og hva betyr det? Avtakende skalautbytte er gitt ved: f(v) = Av b, hvor A er et tall for produktiviteten, v symboliserer innsatsfaktorer og b er et tall mellom 0 og 1. Det at b ligger mellom 0 og 1 forteller oss at dersom vi dobler bruken av ressurser under produksjon (v), så vil ikke produksjonen øke tilsvarende. Produksjonen vil øke når ressursbruken øker, men den vil avta. c) Hvordan kan tiltakende skalautbytte uttrykkes matematisk og hva betyr det? Tiltakende skalautbytte er gitt ved: f(v) = Av t, hvor A er et tall for produktiviteten, v symboliserer innsatsfaktorer og t er et tall større enn 1. Det at c er større enn 1 forteller oss at dersom vi dobler bruken av ressurser under produksjon (v), så vil produksjonen få en økning større enn det dobbelte. 15

16 Oppgave 22 Du får oppgitt følgende produktfunksjon: y = 4v a) Illustrer produktfunksjonen grafisk. b) Hvilken type skala egenskaper har produktfunksjonen? Vi registrerer at A er lik 2 og v ikke er opphøyd i noe i oppgaven vår. Konstant skalautbytte gitt ved f(v) = Av. Produktfunksjonen i dette tilfelle har konstant skalautbytte. Oppgave 23 Du får oppgitt følgende produktfunksjon: y = v 1/2 a) Illustrer produktfunksjonen grafisk. 16

17 b) Hvilken type skala egenskaper har produktfunksjonen? Vi registrerer at v er opphøyd i ½ i oppgaven vår, som er det samme som 0,5. Avtakende skalautbytte gitt ved f(v) = Av b, forteller oss at produktfunksjonen inneholder denne skala-egenskapen dersom b ligger mellom 0 og 1. Produktfunksjonen i dette tilfelle har avtakende skalautbytte. Oppgave 24 Ta utgangspunkt i den generelle kostnadsfunksjonen gitt ved c = qv. Hva forteller den oss? Den forteller oss at vi finner kostnadene ved å multiplisere faktorprisen (q) med å verdien av innsatsfaktorene (v). Verdien av innsatsfaktorene finnes ved å ta produktfunksjonen og løse den slik at vi får v alene på venstre side og alt annet på høyre. Oppgave 25 Du får oppgitt følgende: Produktfunksjonen er gitt ved y = 4v Kostnadsfunksjonen er gitt ved c = qv hvor q er fast og lik kr. 40. Regn ut og vis kostnadskurven grafisk. c = 10y 17

18 Oppgave 26 Ta utgangspunkt i den generelle profittfunksjonen gitt ved; π = py c(y) a) Hva forteller den oss? Funksjonen forteller oss at profitt (π) er differansen mellom inntekter (py) og kostnader (c(y)). Inntekter er gitt ved pris (p) ganget med antall enheter (y) og kostnader er gitt ved kostnadsfunksjonen. b) Hvordan finner vi bedrifters optimale tilpasning? Vi deriverer og setter lik 0, og finner at bedrifters optimale tilpasning er der hvor pris er lik grensekostnad. Oppgave 27 Hva menes med grensekostnad, og hvilke synonymer finner vi av begrepet grensekostnad i faglitteraturen? Grensekostnad betyr kostnaden for å produsere én enhet til av en vare. Synonymer for grensekostnad i faglitteraturen er marginalkostnad. Oppgave 28 Regn ut og vis grafisk bedrifters tilbudskurve når du får oppgitt at c = 4y. Tilbudskurve er lik grensekostnad, og grensekostnad beregnes ved å derivere kostnadsfunksjonen. Den deriverte av c = 4y, er lik c = 4. 18

19 Oppgave 29 Du får oppgitt følgende: Produktfunksjonen er gitt ved y = 3v Prisen for innsatsfaktor q er lik kr. 9 Regn ut og vis grafisk hvordan tilbudskurven ser ut. I denne oppgaven må vi gå gjennom produktfunksjonen og kostnadsfunksjonen for beregning av tilbudskurven. Vi får: Den deriverte av kostnadsfunksjonen er lik c (y) =3, som også er tilbudskurven. Oppgave 30 Du får oppgitt at c v (y) = og F = Hvor mye blir c(y)? c(y) = = Oppgave 31 Du får oppgitt at c(y) = y + 0,5y 2 Hva blir: a) Faste kostnader De faste kostnadene er lik b) Variable kostnader De variable kostnadene er 10y + 0,5y 2. c) Marginalkostnaden Marginalkostnad/grensekostnad finnes ved å derivere kostnadsfunksjonen. Det gir oss: C (y) = 10 + y 19

20 Oppgave 32 Hvilke av faste kostnader av type sunk og faste kostnader av type driftsavhengige er relevante ved beslutning vedrørende videre drift skal fortsette eller avvikle? Det er faste kostnader av type driftsavhengige (reversible kostnader) som er relevante ved beslutning vedrørende videre drift skal fortsette eller avvikle, mens faste kostnader av type sunk er irrelevante. - Produktfunksjon, isokvant, isokost og kostnadsminimering. Oppgave 33 Ta utgangspunkt i produktfunksjonen gitt ved y = f(k, L). Hva forteller den oss? Denne produksjonsfunksjon forteller oss hvor mye som produseres av en vare gitt kombinasjonen av realkapital (K) og arbeidskraft (L). Oppgave 34 Skisser og forklar hva isokvantkurven viser. Hva kalles helningen til kurven, og hvordan beregner man denne? Isokvantkurven er gitt ved y = f (L,K), som viser ulike kombinasjoner av arbeidskraft og realkapital som gir samme mengde enheter av en vare (y). Her er produksjonsnivået gitt, og vi leter etter den beste kombinasjonen av de to gitte ressursene. Helningen i isokvantkurven kan tolkes på lik måte som indifferenskurven under konsumentteorien og kalles teknisk substitusjonsbrøk; «dersom vi går ned på L med en enhet, så gir den tekniske substitusjonsbrøken svaret på hvor mange enheter K må øke for å opprettholde produksjonsnivået på samme nivå». Den beregnes ved å derivere produktfunksjonen med hensyn på L og dele på produktfunksjonen derivert med hensyn på K. 20

21 Oppgave 35 Tegn isokostkurven når du får oppgitt at c er kr. 1500, w er kr 5 og q er lik kr 10. Vi har at C/q er lik 1500/10 = 150 og C/w er lik 1500/5 = 300, og får da at isokostkurven ser slik ut: Oppgave 36 Du får oppgitt følgende: Produktfunksjonen er gitt ved y = L 0,6 K 0,4 w er kr. 6 og q er lik kr. 4. Det produseres 10 enheter av y. Regn ut og finn den optimale kombinasjonen av produksjonsfaktorene. L = 10 og K =

22 4. FRIKONKURRANSE Oppgave 37 Nevn 5 punker som beskriver et frikonkurranse marked. 1. Pristaker 2. Homogene varer 3. Mange kjøpere og mange selgere 4. Arbitrasje 5. Full etableringsrett og avgang i markedet Oppgave 38 Ta utgangspunkt i figuren under hvor p står får pris, x for mengde, L for likevekt og p* og x* er likevektstørrelser. Vis hvordan tilbudskurven endrer seg når: a) Grensekostnadene øker Negativt skift, skift til venstre. b) Økt produktivitet som følge av mer effektive arbeidere Positivt skift, skift til høyre. c) Lavere kostnader Positivt skift, skift til høyre. 22

23 Oppgave 39 Vi ser på et frikonkurransemarked hvor vi får følgende informasjon: x Etterspørsel = 12 p x Tilbud = p 8 Hva blir likevektspris og likevektsmengde? Likevektspris (p*) = 10 og likevektsmengde (x*) = 2. Oppgave 40 Vi ser på et frikonkurransemarked hvor vi får følgende informasjon: x Etterspørsel = 6 p x Tilbud = p 2 a) Hva blir likevektspris og likevektsmengde? Likevektspris (p*) = 4 og likevektsmengde (x*) = 2. b) Anta nå at grensekostnadene øker med en krone per enhet. Hvilke endringer får vi? Likevektspris (p*) = 4,5 og likevektsmengde (x*) = 1,5. 23

24 Oppgave 41 Ta utgangspunkt i figuren under og beregn følgende: a) Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd = 600. b) Produsentoverskudd Produsentoverskudd = 600. c) Samfunnsøkonomisk overskudd Samfunnsøkonomisk overskudd =

25 5. SKATT Oppgave 42 Hva er hoved effekten ved skatt i et marked? Illustrer også grafisk. Vi får en pris selger betaler og en pris kjøper betaler og et nytt likevektsmengde. Oppgave 43 Du får oppgitt følgende: Tilbudet er gitt ved p = ,5x Etterspørselen er gitt ved p = 300 0,5x Stykkskatten er på 20 Beregn likevekt i markedet med og uten skatt. Uten skatt: Likevektspris (p*) = 33,33 og likevektsmengde (x*) =283,36 Etter skatt: pris (kjøper) = 286,67, pris (selger) = 266,67 og likevektsmengde (x*) = 26,67. 25

26 Oppgave 44 Ta utgangspunkt i figuren under og beregn effektivitetstapet: Effektivitetstap =

27 6. MONOPOL Oppgave 45 I frikonkurranse var det slik at bedriftene hadde en gitt pris, og utfordringen lå i å finne ønsket salg av kvantum for å oppnå maksimal omsetning. Hvilken problemstilling står bedrifter ovenfor i monopolmarkedet? Problemstilling i monopolmarked: hva skal prisen være når menge av enheter er gitt? Oppgave 46 Hva mener vi med grenseinntekt? Grenseinntekt er den inntekten man oppnår ved salg av én enhet til. Et annet ord for grenseinntekt er marginalinntekt. Oppgave 47 Beregn grenseinntekten når du får oppgitt følgende funksjoner for etterspørsel: a) P = 6 x Grenseinntekt (p ) = 6 2x b) P = 30 2x Grenseinntekt (p ) = 30 4x c) 4X = 50 2p Grenseinntekt (p ) = 25 4x 27

28 Oppgave 48 Hvordan finner vi optimal mengde i monopolmarkedet? Illustrer grafisk. Fase 1: setter følgende størrelser lik hverandre og beregner optimal mengde (x*) marginalinntekt = grensekostnad Fase 2: i fase 1 har vi beregnet hva optimal mengde (x*) er. Vi setter inn denne størrelsen for x i etterspørselskurven, og finner da optimal pris for monopolisten. Grafisk: Oppgave 49 Du får oppgitt følgende: Grensekostnadene til en monopolist er gitt ved 30 Etterspørselskurven er gitt ved p = 100 2x Beregn følgende: a) Monopolmengde og monopolpris Monopolpris = 65 og monopolmengde = 17,5. b) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og effektivitetstap. Konsumentoverskudd = 306,25 Produsentoverskudd = 612,5 Effektivitetstap = 306,25 28

29 7. SPILLTEORI Oppgave 50 Forklar hva spillteori går ut på og når trenger vi spillteori? Spillteori går ut på å danne seg en forståelse av konkurrentenes strategi. Vi trenger spillteori når man har begrenset med aktører og overskuddet til aktør 1 avhenger av aktør 2 og motsatt. Oppgave 51 Hva menes met et Nash-likevekt? Resultatet av et spill hvor ingen av aktørene angrer i etterkant. Oppgave 52 Du får oppgitt følgende: Vi har to aktører i spillet vårt; Batteri og Red Bull, som begge opererer i energidrikkmarkedet. Spillet dreier seg om prissetting, og beslutningsrekkefølgen er gitt ved simultane trekk. Batteri og Red Bull kjenner ikke til hva motparten vil velge. Spillmatrisen er gitt ved: a) Hva gjør Red Bull dersom Batteri tar lav pris? Hva om Batteri tar høy pris? b) Hva gjør Batteri dersom Red Bull tar lav pris? Hva om Red Bull tar høy pris? c) Beregn Nash-likevekten. 29

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 48 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Del 1 Tilbud, etterspørsel, markedslikevekt 27 Kapittel 2 Tilbud, etterspørsel og markeds likevekt grunn begrepene 29 Kapittel

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi V-1998 Forklar følgende begreper: a) nyttefunksjon b) etterspørselsfunksjon c) normale og mindreverdige goder d) priselastisitet

Detaljer

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Eksamen ECON00 1. mai 010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Vi gir poeng for hvert svar. Maksimalt poengtall på hver oppgave

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger Kapittel 8 Inntekter og kostnader Løsninger Oppgave 8.1 (a) Endring i bedriftens inntekt ved en liten (marginal) endring i produsert og solgt mengde. En marginal endring følger av at begrepet defineres

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010 Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Mikroøkonomien med matematikk

Mikroøkonomien med matematikk Mikroøkonomien med matematikk Kjell Arne Brekke March 11, 2011 1 Innledning I Varian: Intermediate Microeconomics, er teorien i stor grad presentert med gurer og verbale diskusjoner. Da vi som økonomer

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK00 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn Stokke, tlf 9 6 65 Eksamensdato:

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle: Oppgave 3 Løsningsforslag til eksamen i ECON vår 5 = + +, og i) Lagrangefunksjonen er L(, y, λ) y A λ[ p y m] løsningen på problemet må oppfylle: L y = λ = λ = = λ = p + y = m L A p Bruker vi at Lagrangemultiplikatoren

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0 Semesteroppgave i econ00 V09 Oppgave (vekt % Deriver følgende funksjoner mhp alle argumenter: 4 a f ( + + b g ( + c h ( ( p( k z d e k gf (, ( F( hf (, ( ( t, s ( t + s + ( t s La q D( p være en etterspørselsfunksjon

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 16.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 5

Detaljer

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister ECON 1500 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 6, 2014 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering ECON 1500 May 6, 2014 1 / 30 Innledning Rekker

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter? Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 Dato for utlevering: 27.3.2017 Dato for innlevering: 7.4.2017 innen kl. 15.00 Innleveringssted: Fronter Øvrig informasjon:

Detaljer

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1002 Mikroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK1002 Mikroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK00 Mikroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Per Tovmo Tlf.: 73 55 0 59 Eksamensdato: 8. desember 06 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-3.00)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept. ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.) Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 12. september 2011

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer

Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer Avsnitt 3.2 i ØABL drøfter kostnadsminimering Som om produktmengden var en gitt størrelse Avsnitt 3.3 3.8: Velger produktmengde for maks overskudd Men uansett

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 0.06.05 Sensur kunngjøres: 0.07.05 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 4 sider Tillatte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig.

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Markedet. Tone Ognedal. august 2015 Markedet Tone Ognedal august 2015 1 / 17 Markedet Markedet for tomater Boligmarkedet markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva skiller de ulike markedene? 2 / 17 Hvordan

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve?

(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve? Seminar 1 (uke 5) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger for en slik markedsform er (i) Mange små selgere og kjøpere, slik at alle er

Detaljer

Kapittel 9. Produsentens tilpasning I. Løsninger. Oppgave 9.1

Kapittel 9. Produsentens tilpasning I. Løsninger. Oppgave 9.1 apittel 9 Produsentens tilpasning I Løsninger Oppgave 9.1 (a) I denne oppgaven er hensikten å komme fram til optimalitetsbetingelsen MRTS lik faktorprisforholdet, altså produsentens optimale valg av innsatsfaktorer.

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver

Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi Formler og oppgaver Svar på oppgaver i kapittel.5 i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Sov iv), kanskje.6 Etterspørselen

Detaljer

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012 niversitetet i Oslo Jon Vislie Veiledning til enkelte oppgaver i ECON00 Matematikk /Mikroøkonomi, Våren 0 Oppgave. Produksjons og markedsteori (Se også oppgave 5 i kap. 5 og oppgave 9 i kap. 3 i Strøm

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

b) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry

b) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry SENSORVEILEDNING EKSAMEN ECON500 BOKMÅL Oppgave, Makroøkonomi, 0% Ta utgangspunkt i modellen () Y = C+ I + G+ X Q () C = c 0 + c(y T ) c 0 > 0, og 0 < c < (3) Q = ay 0 < a < Symbolforklaring: Y er bruttonasjonalprodukt

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Markedet. Tone Ognedal. january 2016 Markedet Tone Ognedal january 2016 1 / 16 Markedet Markedet for tomater Markedet for film Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva kjennetegner de ulike

Detaljer

Forelesning 2a: Markedet

Forelesning 2a: Markedet Forelesning 2a: Markedet Tone Ognedal 23.januar 2012 1 / 12 Markedet Les kap. 4 i Maniw and Taylor (heretter:mt) Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for filmer Boligmarkedet Arbeidsmarkedet

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012 A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012 Oppgave 1a) er produktfunksjonen og uttrykker her at bruttonasjonalproduktet (BNP) Y er avhengig av tilgangen på produksjonsfaktorene K -kapital og L -arbeidskraft.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Pensumsammendrag: SØK12 Innføring i mikroøkonomi Forfatter: Drago Bergholt E-post: bergholt@stud.ntnu.no Skrevet: Våren 28 Antall sider: 3 Om ECONnect: ECONnect

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK Mikroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK Mikroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1002 - Mikroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Anne Borge Johannesen Tlf.: 73 59 Eksamensdato: 9.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-13.00)

Detaljer

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9) Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9) Oppgave 1. Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse a) Hva er de viktigste forutsetningene for en slik markedsform? Gi en kort forklaring på hvilken rolle

Detaljer

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9) Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9) Oppgave 1. Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse a) Hva er de viktigste forutsetningene for en slik markedsform? Gi en kort forklaring på hvilken rolle

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36)

Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36) Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger

Detaljer

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013 TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter

Detaljer