Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto"

Transkript

1 Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har levert inn. Besvarelsene har i varierende grad feil og mangler, i både oppsett og innhold. Det er derfor viktig å lese kommentarene til besvarelsen. Besvarelsen vil også kun vise en av flere mulige fremgangsmåter. OBS!! Denne besvarelsen inneholder ingen sider scannet tekst. Faktor takker - alle som har tilbudt sine besvarelser - alle som har lagt arbeid ned i å få dette gitt ut - for kommentarer til besvarelssen Innhold: Oppgave Besvarelse Kommentar

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 206: NÆRINGSØKONOMI OG FINANSMARKEDER Tillatte hjelpemidler: Flg formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (1998): Matematisk formelsamling for økonomer, Oslo. Knut Sydsæter, Arne Strøm and Peter Berck (1999): Economists' mathematical manual, Berlin V-2002 Eksamensoppgaven består av 2 oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares. Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 % og oppgave 2 vil telle 70 %. Oppgave 1 I denne oppgaven skal du ta stilling til om følgende utsagn er riktige eller gale. Gi en kort begrunnelse for hvert av svarene dine. a) I en spillsituasjon er en Nash-likevekt det samme som en likevekt i dominerende strategier. b) Hvis markedsrentene stiger, så vil obligasjonsprisene også stige. c) En risikoavers investor som skal fordele sin formue på et sett av aktiva med usikker avkastning, bør alltid investere i minimumvariansporteføljen. d) I følge kapitalverdimodellen vil en aksje med beta-koeffisient lik 0 ha forventet avkastning lik den risikofrie renta. e) I følge kapitalverdimodellen vil en aksjes forventede avkastning være høyere jo høyere korrelasjon det er mellom aksjens avkastning og markedsporteføljens avkastning. Oppgave 2 Vi betrakter et marked for flyreiser hvor de to selskapene BU og SK utgjør et duopol. Pris er bedriftenes handlingsvariabel. Anta først at konsumentene betrakter det å reise med BU eller SK som identiske produkter, og at bedriftene har lik, konstant grensekostnad c = 30 i produksjonen. Det er ingen driftuavhengige kostnader. a) Karakteriser Nash-likevekten i dette markedet. Hva blir likevektsprisen på flyreiser med de to selskapene? Hvor stor profitt oppnår selskapene? Dersom den totale etterspørselen etter flyreiser er gitt ved Q = 20 2P hvor P er prisen på flyreiser, hva blir totalt omsatt kvantum? Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

3 Anta nå at på grunn av aviser, mat, bonuspoeng og annet, så framstår det å reise med de to selskapene som differensierte produkter. Etterspørselen etter reiser med henholdsvis BU og SK er Q = 120 2P + P BU BU SK Q = P + P, SK SK BU hvor P BU og P SK er prisen på reiser med henholdsvis BU og SK. b) Regn ut Nash-likevekten som nå gjelder, og vis den i en figur med reaksjonsfunksjoner. Hvordan vil pris, omsatt kvantum og profitt endres sammenlignet med situasjonen i a)? La oss nå anta at SK har grensekostnad lik 0, mens BU fortsatt har grensekostnad lik 30. c) Hvordan vil priser, markedsandeler og profitt endres sammenlignet med svaret under b)? Gå tilbake til situasjonen med grensekostnad lik 30 i begge bedrifter. SK ønsker å kjøpe BU. Ved et eventuelt monopol står SK ovenfor etterspørselskurven Q = 20 2P M, hvor P M er monopolprisen. Konkurransemyndighetene er bekymret for at et monopol vil gi høyere priser og et dårligere rutetilbud, men SK hevder at de oppnår kostnadsbesparelser som kommer kundene til gode. d) Hva må grensekostnaden i monopolet være for at prisen på flyreiser skal bli like lav som i b)? Tenk deg at grensekostnaden ved monopol synker til 10. Hva blir da pris, omsatt kvantum og profitt for monopolisten? Sammenlignet med situasjonen i b), vil du anbefale at SK får kjøpe BU ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering? Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

4 Kandidaten fikk karakteren A Oppgave 1: Skal ta stilling til om utsagnene er riktige eller gale. a) Denne påstanden er usann. Nash-likevekt defineres som en situasjon hvor spillerne ikke angrer sitt valg når rivalens valg observeres. Likevekt i dominerende strategier betyr at spillerne ikke vil angre sitt valg uansett hva motspilleren gjør. Vi kan altså bare ha en likevekt i dominerende strategier, men flere Nash-likevekter. Likevekt i dominerende strategier impliserer Nash-likevekt, men vi har ikke en ekvivalens. b) Også denne påstanden er usann. Når markedsrenten stiger vi nåverdien av betalingsstrømmen reduseres, siden dagens penger blir mindre verdt i framtiden. Prisen på en obligasjon er nåverdien av kupong + nåverdi av hovedstol, hvor kupong er den avtalte f. eks årlige nedbetalingen, x, og hovedstol er lånebeløpet. T P= x + H i=1 (1+r) i (1+r) T Når r stiger vil x synke, og H vil reduseres; Altså P reduseres. (1+r) (1+r) T Økt markedsrente gi altså reduserte obligasjonspriser. c) En risikoavers investor vil helst unngå risiko. Variansen er et mål på risiko, så minimumvariansporteføljen er en portefølje med liten risiko. Ved å diversifisere mellom ulike aktiva som har negativ korrelasjon vil man kunne gjøre risikoen så liten som mulig. Minimumvariansporteføljen vil dermed være et bra valg for en risikoavers investor. Utsagnet er rett. (er litt usikker siden det står alltid ) d) Dette utsagnet er rett. Betakoeffisienten er gitt ved ßi = σ im, hvor m er et uttrykk for markedsporteføljen σ 2 m Forventet avkastning på den risikofrie investeringen er r f. Risikojustering = ß i σ m * P = ß i σ m E(r m ) - r f σ m Uttrykker pris på risiko =ß i [E(r m ) - r f ], E(r m ) ~ forventet avkastning på markedsporteføljen. Likevekt vil være gitt ved: r i = r f + ß i [E(r m ) - r f ] r i = r f når ß i = 0

5 e) Dette utsagnet er rett. Korrelasjonen mellom to aktiva i og m er gitt ved: ρ im = σ im σ im = ρ im *σ i σ m σ i *σ m Det betyr at dersom ρ im stiger, altså vi har høyere korrelasjon, vil σ im reduseres, og da vil ß i øke. Når ß i øker betyr det at risikoen øker. Økt risiko betyr at man vil kreve høyere avkastning. Altså vil aksjens forventede avkastning være høyere jo høyere korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienten forteller hvordan prisene følger hverandre. Den ligger mellom 1 og 1, hvor 0 uttrykker at det er ingen korrelasjon. Dersom ρ= -1 vil vi ha at prisøkning på den ene aktiva gir prisreduksjon i den andre, dette er veldig bra siden man da får visket ut risikoen. Når ρ= 1 vil det være høy risiko fordi prisene følger hverandre. Det totale tapet vil da bli større.

6 Oppgave 2: Betrakter et marked for flyreiser. De to selskapene BU og SK utgjør duopol. Pris er bedriftenes handlingsvariabel, så vil har et typisk Bertrand duopol Antar: - identiske produkter - lik, konstant grensekostnad, c= 30 - ingen driftsavhengige kostnader a) Når vi antar identiske produkter under Bertrand duopol får vi paradoksalt nok tilpasning som under fullkommen konkurranse, hvor vi setter pris= grensekostnad. Med identiske produkter er konsumentene indifferent mellom BU og SK. Dersom den ene setter pris > grensekostnad vil den andre kunne ta over hele markedet ved å sette prisen litt lavere. Slik vil de kunne gjøre helt til pris = grensekostnad. Ved ulik grensekostnad vil da den bedriften med lavest grensekostnad typisk kunne ta over hele markedet. I dette tilfellet med lik, konstant grensekostnad vil de dele markedet likt mellom seg, og setter pris= grensekostnad. Profitten til en bedrift er inntekt kostnad. Hvis Q er den totale etterspørselen vil hver bedrift selge ½ Q til p=c Π i = ½ Q*p ½ Q* c = 0, siden p=c Begge bedriftene vil oppnå den samme profitten, 0. Dette er i overensstemmelse med tilstanden under FK.

7 Total etterspørsel: Q= 20-2p Siden vi har FK vil tilpasningen være p= MC Vi vet at grensekostnad= 30 p= 30 Ut fra dette kan vi regne ut totalt omsatt kvantum. Q= 20 2*30 = 180, hvor hvert av selskapene omsetter ½ Q= 60. Illustrerer denne tilpasningen i et pris- kvantums diagram: p 20 p= c =30 Tilbud 180 Etterspørsel Q

8 b) Antar at selskapene tilbyr differensierte produkter. Etterspørselsfunksjonene til de to selskapene er: Q BU = 120 2P BU + P SK Q SK = 120 2P SK + P BU Vi ser at etterspørselen etter BU s produkt avhenger av egen pris og prisen på SK s produkt. En endring (økning) i egen pris før større negativ effekt på etterspørselen etter QBU enn den positive effekten av en endring (økning) i rivalens pris. Altså er de substitutter, men ikke perfekte substitutter. (da ville de vært homogene ) Dette er et Bertrand duopol hvor pris er strategisk variabel, altså maksimerer bedriftene profitten mhp. egen pris. Vi antar at bedriftene er profittmaksimerende. Generelt har vi at Q i = a bp i + kp j, hvor a uttrykker markedsstørrelse, b er egenpriselastisitet og k er krysspriselastisitet. I dette tilfellet har vi at a= 120, b= 2 og k= 1. Fra tidligere har vi at c= 30. Velger å bruke parametrene a, b og k for lettere å kunne tolke tilpasningene. Setter etter hvert inn for de oppgitte tallene. Profitten til bedrift i, hvor i= SK, BU, vil være gitt ved inntekt kostnad. Π i = Q i *P i - c*q i = (a- bp i + kp j )P i c(a- bp i + kp j ) Bedriftens maksimeringsproblem når rivalens pris tas som gitt vil være: Π i = 0 a- 2bP i + kp j +cb = 0 P i = a + kp j + cb r i (p j ) Pi 2b Dette er reaksjonsfunksjonen til bedrift i. Som vi ser avhenger prisen av rivalens pris. Også endring i kostnadene vil føre til økt egenpris. Det er litt galt å kalle det reaksjonsfunksjon siden dette er en spillsituasjon hvor prisen settes simultant, den ene bedriften reagerer altså ikke på den andres pris, men setter prisen ut i fra hvordan den tror rivalen vil gjøre det. Antar at det er full informasjon. Dermed kjenner begge bedriftene den respektive reaksjonsfunksjonene. Den enkelte bedrift kan dermed sette inn for den andres reaksjon når de skal sette prisen. Ved å sette inn verdier for parameterne finner vi at de to reaksjonsfunksjonene er: r BU (P SK )= P SK r SK (P BU )= 18 + P BU

9 Vi vet at r BU (P SK )= P BU. Finner da at: P BU P BU = P BU P BU =. = P BU 16 P BU 1/16 P BU = P BU * = 900 = 30 2 = (2*15) 2 = *15= P SK * = = 20 = 60 a) De to bedriftene deler markedet likt mellom seg, hvor hver tar pris 60. P SK Som vi ser er prisen nå høyere enn grensekostnad, dette fordi vi ikke har homogene produkter. Hver bedrift kan da tillate seg å ta høyere pris uten å miste hele markedet til rivalen. Altså har vi økt pris i forhold til situasjonen i a. P BU

10 Setter inn for P=60 Q BU = 120 2* =60 Q SK = 120 2* =60 Totalt kvantum er Q = Q BU + Q SK =120 I a hadde vi Q=180 >120, altså har vi fått redusert kvantum i denne situasjonen med differensierte produkter. I a hadde vi situasjon hvor markedet fungerte som under FK. Hver bedrift produserte da til null profitt. I dette tilfellet vil den enkeltes profitt være: Π i = Π BU = Π SK = 60* 60 30* 60= 1800 Hver enkelt bedrift oppnår en profitt på 1800, altså vil vi med differensierte produkter få økt profitt.

11 c) Antar: - SK grensekostnad= 0 - BU grensekostnad= 30 Med utgangspunkt i b) hvor vi fant at: P i = a+ kp j + C i b 2b kan vi finne de nye reaksjonskurvene til SK og BU. SK har nå redusert grensekostnad, og vil dermed kunne sette en lavere pris. P SK = P BU r SK (P BU ) P BU = P SK r BU (P SK ) BU har altså uendrete grensekostnad fra a) og dermed også uendret reaksjonsfunksjon. Setter inn og finner likevektspris: 180+ P SK * P SK * = = P SK * 16 P SK *= 660 = 15 P BU *= = 56 Vi ser at etter endring i grensekostnadene fikk den bedriften med redusert grensekostnad redusert pris og dermed også redusert pris for BU. Men vi kan merke oss at BU har redusert prisene sine med mindre enn SK. P SK r BU r SK P BU

12 En reduksjon i SK s grensekostnad betyr skift utover i SK s reaksjonsfunksjon i BU s reaksjonsfunksjon er uendret og vi finner den nye Nash- likevekten. Q BU = 120 2* 56 + = 52 Q SK = 120 2* + 56 = 88 Vi ser at Q SK > Q BU, altså vil SK kapre en større markedsandel etter de reduserte grensekostnadene. Ergo har altså BU tapt noe av sin andel i markedet. Den totale produksjonen har også økt, men er ikke like høy som under FK. Π BU = 52*66-32*52 = = 1352 Π SK = 88*- 0*88 = 3872 BU har fått redusert profitt fra tilfellet b), mens SK har økt sin profitt. Dette skyldes at BU ikke har reduserte grensekostnader, men må redusere prisen for å henge med. Dermed reduseres inntektene som følge av redusert pris og redusert kvantum. Den rivaliserende bedriften SK tjener på sin kostnadsfordel. Den får null kostnader og redusert pris, men kvantum øker. Da vil altså profitten øke. d) Begge bedrifter: c= 30 SK ønsker å kjøpe BU monopol Etterspørsel under monopol: Q= 20 2P M ; Pm~ monopolpris Frykter høyere pris og lavere tilbud ved en eventuell oppkjøping. Skal finne den grensekostnaden i monopolet som gir like lav pris som i b). Fant i b) at begge satte lik pris, altså 60. Ønsker altså å finne den c som er slik at P M = 60 Π M = Q* P M - c*q = (20-2P M ) P M c* (20-P M ) Under monopol maksimerer bedriften sitt overskudd ved å sette marginalinntekt= grensekostnad. MR= 20 PM MC= -2c MR=MC 20 P M = -2c P M =20+2c P M = 20 +2c P M = c = c= 20 c=0 Bare med grensekostnader lik 0 ville prisen på flyreiser ha blitt like billig som under duopol. Altså: c=0 P M = P SK = P BU

13 Antar at det oppnås en kostnadsbesparelse ved oppkjøp, og at den nye grensekostnaden er c= 10 Fra tidligere vet vi at P M = 20 +2c c=0: P M = 260 = 65 Q M = 20-2*65 =110 Π M = 110*65 10*65= = 6500 Fra b) har vi at Q total = 120, Π BU = Π SK = 1800 Π t = 3600 Under monopol vil altså kvantum reduseres, den totale profitten øker og prisen øker. P M P M = A B C D MC=30 MC=10 E F etterspørsel Q Q M = Konsumentoverskuddet endres (reduseres) som følge av økt pris og redusert kvantum: KO= -(A+B) Under duopol var situasjonen for produsentene c= 30 og total produksjon 120 til pris 60. Produsentoverskuddet var da C+D. Under monopol senkes kostnadene, mens kvantum reduseres og pris øker, så vi får: PO= - D+A+E Det samfunnsøkonomiske overskuddet er summen av PO og KO. Dersom SO> 0 får vi økt samfunnsøkonomisk overskudd og dersom SO< 0 reduseres overskuddet. SO= PO + KO= - D + A +E (A+B) = - D+E B = E- (D+B) SO >0 Regner ut og finner E= 110*20 = 2200 D= 10*30 = 300 B= (10*5)1/2 = 25 D+B= 325

14 2200> 325, altså er E> D+B. Dermed vil vi i denne situasjonen få økt samfunnsøkonomisk overskudd ved at SK kjøper opp BU. I dette tilfellet er kostnadsbesparelsen større enn effekten av redusert kvantum og økt pris. Samfunnsøkonomisk er det lønnsomt å produsere til laves mulig kostnad, og siden prisøkning og tilbudsreduksjon var relativt liten i forhold til kostnadsbesparelsen har vi at oppkjøp vil være samfunnsøkonomisk effektivt.

15 Kandidaten fikk karakteren A Oppgave 1: Skal ta stilling til om utsagnene er riktige eller gale. a) Denne påstanden er usann. Nash-likevekt defineres som en situasjon hvor spillerne ikke angrer sitt valg når rivalens valg observeres. Likevekt i dominerende strategier betyr at spillerne ikke vil angre sitt valg uansett hva motspilleren gjør. Vi kan altså bare ha en likevekt i dominerende strategier, men flere Nash-likevekter. Likevekt i dominerende strategier impliserer Nash-likevekt, men vi har ikke en ekvivalens. Dette svaret er riktig. Nash-likevekt innebærer et svakere krav til spillernes strategier. b) Også denne påstanden er usann. Når markedsrenten stiger vi nåverdien av betalingsstrømmen reduseres, siden dagens penger blir mindre verdt i framtiden. Prisen på en obligasjon er nåverdien av kupong + nåverdi av hovedstol, hvor kupong er den avtalte f. eks årlige nedbetalingen, x, og hovedstol er lånebeløpet. T P= x + H i=1 (1+r) i (1+r) T Når r stiger vil x synke, og H vil reduseres; Altså P reduseres. (1+r) (1+r) T Økt markedsrente gi altså reduserte obligasjonspriser. Riktig: Når markedsrentene stiger øker investors alternativavkastnig. Diskonteringsrenta øker, og dermed synker nåverdien av obligasjonens kontantstrøm. c) En risikoavers investor vil helst unngå risiko. Variansen er et mål på risiko, så minimumvariansporteføljen er en portefølje med liten risiko. Ved å diversifisere mellom ulike aktiva som har negativ korrelasjon vil man kunne gjøre risikoen så liten som mulig. Minimumvariansporteføljen vil dermed være et bra valg for en risikoavers investor. Utsagnet er rett. (er litt usikker siden det står alltid ) Dette svaret er feil: Minimumvariansporteføljen er den effektive (som altså ligger på fronten) porteføljen med lavest varians. Men alle effektive porteføljer gir minimum varians for gitt forventet avkastning. Mange investorer vil velge andre effektive porteføljer; disse gir høyere varians enn, men også høyere forventet avkastning. d) Dette utsagnet er rett. Betakoeffisienten er gitt ved ßi = σ im, hvor m er et uttrykk for markedsporteføljen σ 2 m Forventet avkastning på den risikofrie investeringen er r f. Risikojustering = ß i σ m * P = ß i σ m E(r m ) - r f σ m

16 Uttrykker pris på risiko =ß i [E(r m ) - r f ], E(r m ) ~ forventet avkastning på markedsporteføljen. Likevekt vil være gitt ved: r i = r f + ß i [E(r m ) - r f ] r i = r f når ß i = 0 Svaret er riktig, men her bør mer av notasjonen forklares. e) Dette utsagnet er rett. Korrelasjonen mellom to aktiva i og m er gitt ved: ρ im = σ im σ im = ρ im *σ i σ m σ i *σ m Det betyr at dersom ρ im stiger, altså vi har høyere korrelasjon, vil σ im reduseres, og da vil ß i øke. Når ß i øker betyr det at risikoen øker. Økt risiko betyr at man vil kreve høyere avkastning. Altså vil aksjens forventede avkastning være høyere jo høyere korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienten forteller hvordan prisene følger hverandre. Den ligger mellom 1 og 1, hvor 0 uttrykker at det er ingen korrelasjon. Dersom ρ= -1 vil vi ha at prisøkning på den ene aktiva gir prisreduksjon i den andre, dette er veldig bra siden man da får visket ut risikoen. Når ρ= 1 vil det være høy risiko fordi prisene følger hverandre. Det totale tapet vil da bli større. Stort sett riktig, bortsette fra delen om at: vi har høyere korrelasjon, vil σ im reduseres,... Sammenhengen mellom korrelasjon og kovarians er positiv, som formlene i besvarelsen viser.

17 Oppgave 2: Betrakter et marked for flyreiser. De to selskapene BU og SK utgjør duopol. Pris er bedriftenes handlingsvariabel, så vil har et typisk Bertrand duopol Antar: - identiske produkter - lik, konstant grensekostnad, c= 30 - ingen driftsavhengige kostnader a) Når vi antar identiske produkter under Bertrand duopol får vi paradoksalt nok tilpasning som under fullkommen konkurranse, hvor vi setter pris= grensekostnad. Med identiske produkter er konsumentene indifferent mellom BU og SK. Dersom den ene setter pris > grensekostnad vil den andre kunne ta over hele markedet ved å sette prisen litt lavere. Slik vil de kunne gjøre helt til pris = grensekostnad. Ved ulik grensekostnad vil da den bedriften med lavest grensekostnad typisk kunne ta over hele markedet. I dette tilfellet med lik, konstant grensekostnad vil de dele markedet likt mellom seg, og setter pris= grensekostnad. Profitten til en bedrift er inntekt kostnad. Hvis Q er den totale etterspørselen vil hver bedrift selge ½ Q til p=c Π i = ½ Q*p ½ Q* c = 0, siden p=c Begge bedriftene vil oppnå den samme profitten, 0. Dette er i overensstemmelse med tilstanden under FK.

18 Total etterspørsel: Q= 20-2p Siden vi har FK vil tilpasningen være p= MC Vi vet at grensekostnad= 30 p= 30 Ut fra dette kan vi regne ut totalt omsatt kvantum. Q= 20 2*30 = 180, hvor hvert av selskapene omsetter ½ Q= 60. Illustrerer denne tilpasningen i et pris- kvantums diagram: p 20 p= c =30 Tilbud 180 Etterspørsel Q Dette delspørsmålet er greit besvart. Kunne diskutert noe mer rundt Bertrand-paradokset, og gått mer direkte på utregningen av optimalt kvantum. Figuren er irrelevant i forhold til spørsmålet.

19 Antar at selskapene tilbyr differensierte produkter. Etterspørselsfunksjonene til de to selskapene er: Q BU = 120 2P BU + P SK Q SK = 120 2P SK + P BU Vi ser at etterspørselen etter BU s produkt avhenger av egen pris og prisen på SK s produkt. En endring (økning) i egen pris før større negativ effekt på etterspørselen etter QBU enn den positive effekten av en endring (økning) i rivalens pris. Altså er de substitutter, men ikke perfekte substitutter. (da ville de vært homogene ) Dette er et Bertrand duopol hvor pris er strategisk variabel, altså maksimerer bedriftene profitten mhp. egen pris. Vi antar at bedriftene er profittmaksimerende. Generelt har vi at Q i = a bp i + kp j, hvor a uttrykker markedsstørrelse, b er egenpriselastisitet og k er krysspriselastisitet. I dette tilfellet har vi at a= 120, b= 2 og k= 1. Fra tidligere har vi at c= 30. Velger å bruke parametrene a, b og k for lettere å kunne tolke tilpasningene. Setter etter hvert inn for de oppgitte tallene. Profitten til bedrift i, hvor i= SK, BU, vil være gitt ved inntekt kostnad. Π i = Q i *P i - c*q i = (a- bp i + kp j )P i c(a- bp i + kp j ) Bedriftens maksimeringsproblem når rivalens pris tas som gitt vil være: Π i = 0 a- 2bP i + kp j +cb = 0 P i = a + kp j + cb r i (p j ) Pi 2b Dette er reaksjonsfunksjonen til bedrift i. Som vi ser avhenger prisen av rivalens pris. Også endring i kostnadene vil føre til økt egenpris. Det er litt galt å kalle det reaksjonsfunksjon siden dette er en spillsituasjon hvor prisen settes simultant, den ene bedriften reagerer altså ikke på den andres pris, men setter prisen ut i fra hvordan den tror rivalen vil gjøre det. Antar at det er full informasjon. Dermed kjenner begge bedriftene den respektive reaksjonsfunksjonene. Den enkelte bedrift kan dermed sette inn for den andres reaksjon når de skal sette prisen. Ved å sette inn verdier for parameterne finner vi at de to reaksjonsfunksjonene er: r BU (P SK )= P SK r SK (P BU )= 18 + P BU

20 Vi vet at r BU (P SK )= P BU. Finner da at: P BU P BU = P BU P BU =. = P BU 16 P BU 1/16 P BU = P BU * = 900 = 30 2 = (2*15) 2 = *15= P SK * = = 20 = 60 a) De to bedriftene deler markedet likt mellom seg, hvor hver tar pris 60. P SK Som vi ser er prisen nå høyere enn grensekostnad, dette fordi vi ikke har homogene produkter. Hver bedrift kan da tillate seg å ta høyere pris uten å miste hele markedet til rivalen. Altså har vi økt pris i forhold til situasjonen i a. P BU

21 Setter inn for P=60 Q BU = 120 2* =60 Q SK = 120 2* =60 Totalt kvantum er Q = Q BU + Q SK =120 I a hadde vi Q=180 >120, altså har vi fått redusert kvantum i denne situasjonen med differensierte produkter. I a hadde vi situasjon hvor markedet fungerte som under FK. Hver bedrift produserte da til null profitt. I dette tilfellet vil den enkeltes profitt være: Π i = Π BU = Π SK = 60* 60 30* 60= 1800 Hver enkelt bedrift oppnår en profitt på 1800, altså vil vi med differensierte produkter få økt profitt. Denne deloppgaven er meget godt besvart.

22 b) Antar: - SK grensekostnad= 0 - BU grensekostnad= 30 Med utgangspunkt i b) hvor vi fant at: P i = a+ kp j + C i b 2b kan vi finne de nye reaksjonskurvene til SK og BU. SK har nå redusert grensekostnad, og vil dermed kunne sette en lavere pris. P SK = P BU r SK (P BU ) P BU = P SK r BU (P SK ) BU har altså uendrete grensekostnad fra a) og dermed også uendret reaksjonsfunksjon. Setter inn og finner likevektspris: 180+ P SK * P SK * = = P SK * 16 P SK *= 660 = 15 P BU *= = 56 Vi ser at etter endring i grensekostnadene fikk den bedriften med redusert grensekostnad redusert pris og dermed også redusert pris for BU. Men vi kan merke oss at BU har redusert prisene sine med mindre enn SK. P SK r BU r SK P BU

23 En reduksjon i SK s grensekostnad betyr skift utover i SK s reaksjonsfunksjon i BU s reaksjonsfunksjon er uendret og vi finner den nye Nash- likevekten. Q BU = 120 2* 56 + = 52 Q SK = 120 2* + 56 = 88 Vi ser at Q SK > Q BU, altså vil SK kapre en større markedsandel etter de reduserte grensekostnadene. Ergo har altså BU tapt noe av sin andel i markedet. Den totale produksjonen har også økt, men er ikke like høy som under FK. Π BU = 52*66-32*52 = = 1352 Π SK = 88*- 0*88 = 3872 BU har fått redusert profitt fra tilfellet b), mens SK har økt sin profitt. Dette skyldes at BU ikke har reduserte grensekostnader, men må redusere prisen for å henge med. Dermed reduseres inntektene som følge av redusert pris og redusert kvantum. Den rivaliserende bedriften SK tjener på sin kostnadsfordel. Den får null kostnader og redusert pris, men kvantum øker. Da vil altså profitten øke. Også denne deloppgaven er meget godt besvart. Særlig viktig at kandidaten påpeker BUs respons på at konkurrenten har lavere kostnader. Figuren fortjener også ekstra ros siden viser skiftene fra forrige spørsmål. c) Begge bedrifter: c= 30 SK ønsker å kjøpe BU monopol Etterspørsel under monopol: Q= 20 2P M ; Pm~ monopolpris Frykter høyere pris og lavere tilbud ved en eventuell oppkjøping. Skal finne den grensekostnaden i monopolet som gir like lav pris som i b). Fant i b) at begge satte lik pris, altså 60. Ønsker altså å finne den c som er slik at P M = 60 Π M = Q* P M - c*q = (20-2P M ) P M c* (20-P M ) Under monopol maksimerer bedriften sitt overskudd ved å sette marginalinntekt= grensekostnad. MR= 20 PM MC= -2c MR=MC 20 P M = -2c P M =20+2c P M = 20 +2c P M = c = c= 20 c=0

24 Bare med grensekostnader lik 0 ville prisen på flyreiser ha blitt like billig som under duopol. Altså: c=0 P M = P SK = P BU Antar at det oppnås en kostnadsbesparelse ved oppkjøp, og at den nye grensekostnaden er c= 10 Fra tidligere vet vi at P M = 20 +2c c=0: P M = 260 = 65 Q M = 20-2*65 =110 Π M = 110*65 10*65= = 6500 Fra b) har vi at Q total = 120, Π BU = Π SK = 1800 Π t = 3600 Under monopol vil altså kvantum reduseres, den totale profitten øker og prisen øker. P M P M = A B C D MC=30 MC=10 E F etterspørsel Q Q M = Konsumentoverskuddet endres (reduseres) som følge av økt pris og redusert kvantum: KO= -(A+B) Under duopol var situasjonen for produsentene c= 30 og total produksjon 120 til pris 60. Produsentoverskuddet var da C+D. Under monopol senkes kostnadene, mens kvantum reduseres og pris øker, så vi får: PO= - D+A+E Det samfunnsøkonomiske overskuddet er summen av PO og KO. Dersom SO> 0 får vi økt samfunnsøkonomisk overskudd og dersom SO< 0 reduseres overskuddet. SO= PO + KO= - D + A +E (A+B) = - D+E B = E- (D+B) SO >0 Regner ut og finner E= 110*20 = 2200 D= 10*30 = 300 B= (10*5)1/2 = 25 D+B= 325

25 2200> 325, altså er E> D+B. Dermed vil vi i denne situasjonen få økt samfunnsøkonomisk overskudd ved at SK kjøper opp BU. I dette tilfellet er kostnadsbesparelsen større enn effekten av redusert kvantum og økt pris. Samfunnsøkonomisk er det lønnsomt å produsere til laves mulig kostnad, og siden prisøkning og tilbudsreduksjon var relativt liten i forhold til kostnadsbesparelsen har vi at oppkjøp vil være samfunnsøkonomisk effektivt. Også denne oppgaven er godt besvart. Kandidaten tenker riktig ved å trekke inn konsumentoverskuddet når hun eller han skal vurdere den samfunnsøkonomiske effekten av fusjonen.

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 29 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Vår 2011 Antall sider: 36 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI Faglig kontakt under eksamen: Anders Skonhoft Tlf.: 91939 Eksamensdato:

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14: Oppgave 11: Ved produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på 200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fasit: SØK3004 Videregående matematisk analyse Eksamen: Høsten 2009 Antall sider: 16 SØK3004 - Fasit Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 17. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2103 Økonomiske perspektiver på politiske beslutninger

Eksamensoppgave i SØK2103 Økonomiske perspektiver på politiske beslutninger Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2103 Økonomiske perspektiver på politiske beslutninger Faglig kontakt under eksamen: Leiv Opstad Tlf.: 92 66 77 09 Eksamensdato: 15.12.2014 Eksamenstid

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK Økonometri I Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 - Økonometri I Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 7. juni 2016 Eksamenstid: 5 timer (09.00-14.00) Sensurdato:

Detaljer

For A er nå K en dominant strategi. Løsning på spillet blir (K,S), med gevinst 3 for A.

For A er nå K en dominant strategi. Løsning på spillet blir (K,S), med gevinst 3 for A. Del VI (Kap. 20) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del VI (Kap. 19, 20) (s. 571 579) 1. a) A B S K S (0,0) (2,3) K (3,2) (1,1) To Nash-likevekter: (K,S) og (S,K). Kjønnskampenspill, fordi de er uenige,

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3005 Informasjons og markedsteori

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3005 Informasjons og markedsteori Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3005 Informasjons og markedsteori Eksamen: Antall sider: Våren 2010 20 SØK3005 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse Eksamen: Vår 2011 Antall sider: 35 SØK2002 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 3.05.06 Sensur kunngjøres:.06.06 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1002 Mikroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK1002 Mikroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK00 Mikroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Per Tovmo Tlf.: 73 55 0 59 Eksamensdato: 8. desember 06 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-3.00)

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter? Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK8 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Per Tovmo Tlf.: 73 55 59 Eksamensdato:..4 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (9.-3.) Sensurdato:..5 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1003 Innføring i makroøkonomisk analyse Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 35 SØK1003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 34 SØK1002 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Faglig kontakt under eksamen: Hans Bonesrønning Tlf.: 9 17 64

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2010 Antall sider: 21 SØK2004 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 17.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk / Mikro Eksamensdag: 8.06.03 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemiddel: - Ingen tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1011 MARKEDER OG MARKEDSSVIKT MARKETS AND MARKET FAILURES

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1011 MARKEDER OG MARKEDSSVIKT MARKETS AND MARKET FAILURES Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK1011 MARKEDER OG MARKEDSSVIKT MARKETS AND MARKET FAILURES Faglig kontakt under eksamen: Lars-Erik Borge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK Statistikk for økonomer

Eksamensoppgave i SØK Statistikk for økonomer Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Faglig kontakt under eksamen: Per Tovmo Tlf.: 73 55 02 59 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 10. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Strategi Strategi Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3004 Videregående matematisk analyse Eksamen: Høsten 2009 Antall sider: 16 SØK3004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Eksamen: Høst 2010 Antall sider: 27 SØK3003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3001 Økonometri I Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 22 SØK3001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3004 VIDEREGÅENDE MATEMATISK ANALYSE

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3004 VIDEREGÅENDE MATEMATISK ANALYSE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK34 VIDEREGÅENDE MATEMATISK ANALYSE Faglig kontakt under eksamen: Arnt Ove Hopland Tlf.: 9 9 35 Eksamensdato:

Detaljer

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig.

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi V-1998 Forklar følgende begreper: a) nyttefunksjon b) etterspørselsfunksjon c) normale og mindreverdige goder d) priselastisitet

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-13.00)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK00 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn Stokke, tlf 9 6 65 Eksamensdato:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1012 MAKROØKONOMISK ANALYSE MACROECONOMIC ANALYSIS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1012 MAKROØKONOMISK ANALYSE MACROECONOMIC ANALYSIS Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK1012 MAKROØKONOMISK ANALYSE MACROECONOMIC ANALYSIS Faglig kontakt under eksamen: Hans Bonesrønning Tlf.:

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2007 Utviklingsøkonomi Eksamen: Høst 2010 Antall sider: 25 SØK2007 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet

Detaljer

Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36)

Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36) Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse Eksamen: Antall sider: Vår 2010 26 SØK1002 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve?

(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve? Seminar 1 (uke 5) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger for en slik markedsform er (i) Mange små selgere og kjøpere, slik at alle er

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer

Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke, tlf 73591665 Bjarne Strøm, tlf 73591933 Eksamensdato: 01.12.2014 Eksamenstid

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1001 Matematikk for økonomer

Eksamensoppgave i SØK1001 Matematikk for økonomer Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1001 Matematikk for økonomer Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn Stokke Tlf.: 97 19 94 54 Eksamensdato: 0. oktober 016 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi. Vidar Christiansen Econ 00 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi. Et viktig formål med kurset er at matematikk skal kunne anvendes i økonomi, og at de matematiske anvendelser skal kunne

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Faglig kontakt under eksamen: Arnt Ove Hopland Tlf.: 73 59 16 54 Eksamensdato: 30.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Ola Edvin Vie Tlf.: 907 35 647 Eksamensdato: 7. august 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

MARKED OG KONKURRANSE

MARKED OG KONKURRANSE ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 18.09.07 Nils-Henrik von der Fehr MARKED OG KONKURRANSE Innledning I foregående deler er bedriften sett isolert. I det tilfellet at bedriften

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1012 Makroøkonomisk analyse / Macroeconomic Analysis

Eksamensoppgave i SØK1012 Makroøkonomisk analyse / Macroeconomic Analysis Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1012 Makroøkonomisk analyse / Macroeconomic Analysis Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 23. mai 2014 Eksamenstid

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 24. mai 2013 Eksamenstid

Detaljer