Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Transkript

1 Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

2 Innledning Markedsmakt Markedsmakt: Evnen til å sette pris for en vare eller tjeneste høyere enn marginalkostnad. Markedsmakt vil vanligvis oppstå dersom minst én av forutsetningene for fullkommen konkurranse ikke er oppfylt. Det vil si: Bedrifter vil ha noe rom til å selv bestemme prisen. Fullkommen konkurranse er unntaket, og ikke regelen, for hvordan de aller fleste markeder fungerer. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

3 Innledning Monopol Monopol: Kun 1 bedrift som produserer en gitt vare, og det finnes ingen nære substitutter. Monopol er den mest ekstreme formen for markedsmakt. De aller fleste markeder er et sted mellom monopol og fullkommen konkurranse: imperfekt konkurranse. Spørsmål vi skal prøve å svare på i denne forelesningen: Hvordan oppstår monopoler? Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift? Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum? Hva er velferdsvirkninger av monopol? Hvordan kan man regulere et monopol? Hva er et naturlig monopol? Hva er prisdiskriminering? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

4 Innledning Ulike former for markedsmakt En tilbyder: Monopol Få tilbydere av like produkter: Duopol (To produsenter) Oligopol (3+ produsenter) Flere tilbydere av lignende, men ulike (differensierte) produkter: Monopolistisk konkurranse Mange tilbydere av like produkter: Fullkommen konkurranse (ingen aktør har markedsmakt=referansepunkt) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

5 Innledning Hvorfor finnes det monopoler? Eksklusiv tilgang på råvarer Eneste ferskvannsressurs på en øy, edle metaller, diamanter Nye oppfinnelser. Gjerne et tidsbegrenset monopol. Med patenter: Monopol til patenten utløper. Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen. First mover advantage Stordriftsfordeler Stordriftsfordeler kommer som regel av synkende gjennomsnittskostnader Naturlig monopol = Billigere at èn bedrift produserer alt enn at flere bedrifter deler markedet. Nettverkseffekter Etterspørsel etter et produkt øker i antall konsumenter. Konsumenter vil ønske å kjøpe samme produkt som alle andre. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

6 Innledning Statlige monopoler og offentlig regulerte monopoler Offentlig styrt monopol: Offentlig regulert monopol for gjennomføring av norsk landbrukspolitikk: Regulerer total produksjon for å sikre høy pris til norske bønder. Tine ( markedsregulator for melk og smør) Nortura (kjøtt og egg) Felleskjøpet (korn) Merk: Begrunnelsen for å ha et offentlig styrt monopol kan variere. Hva kan være årsaker til at man ønsker et offentlig styrt vinmonopol?.. og et offentlig styrt strømnett (Statnett)? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

7 Innledning Pristakende bedrift Ved fullkommen konkurranse antar vi at alle bedrifter tar prisen for gitt. Prisen i markedet blir bestemt av markedslikevekten: Tilbud = Etterspørsel. Optimalt produsert kvantum for en pristakende bedrift er der pris er lik marginalkostnad: p = MC MC < p: Profitten kan økes ved å øke produksjonen. MC > p: Profitten kan økes ved å redusere produksjonen. For en pristakende bedrift er prisen p også lik bedriftens marginalinntekt Inntektsendring ved å øke produksjonen med én enhet: p = MR Derfor kan optimumsbetingelsen alternativt skrives som MR = MC Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

8 Referansepunkt: Pristakende bedrift Bedriftens tilpasning pristaker p MC p x x Pristakende bedrift: En bedrifts kvantum bestemmes der MC = p. Merk at p = MR = etterspørselskurven hver enkelt bedrift står ovenfor. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

9 Referansepunkt: Pristakende bedrift Bedriftens tilpasning pristaker p profitt MC p AC x x Profitt for en pristakende bedrift: px TC = px AC x Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

10 Referansepunkt: Pristakende bedrift Fullkommen konkurranse og velferd Produsentens tilpasning: Profittmaksimering fører til p =MC for siste produserte enhet for alle bedrifter. Konsumentens tilpasning: Nyttemaksimering fører til p = MBV kjøpte enhet for alle konsumenter. for siste Dersom p = MC og p = MBV MC = MBV Ved fullkommen konkurranse vil kostnaden ved å produserte siste enhet være den samme som betalingsvilligheten for varen. Disse betingelsene innebærer at likevekten i fullkommen konkurranse maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

11 Marginalinntekt Monopolistens tilpasning MR: Marginalinntekt (eng: Marginal Revenue) Hvor mye man tjener på å produsere én ekstra enhet. For en pristakende produsent er MR = p : Det du tjener på å selge en ekstra enhet er lik prisen på varen. Marginalinntekt er dermed konstant (uavhengig av produksjon) En monopolist, derimot, er fri til å sette prisen. Hvilken pris vil monopolisten ønske å sette? Dersom monopolisten produserer lite, kan bedriften ta en høy pris Dersom monopolisten produserer mye, må bedriften sette en lav pris for å få solgt unna alle enheter Monopolisten står dermed ovenfor følgende avveiing: Høy pris og lav produksjon? eller Lav pris og høy produksjon? Merk: Prisen må senkes ved høy produksjon ettersom etterspørselkurven er fallende. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

12 Monopolistens tilpasning Marginalinntekt Marginalinntekten for en monopolist kan altså deles inn i to effekter: 1 Positiv effekt: Ved å selge én ekstra enhet får man en pris p fra den siste kjøperen ( the output effect ). 2 Negativ effekt: Siden den siste kjøperen også er den med lavest marginal betalingsvillighet, må man redusere prisen til alle kjøpere ( the price effect ). MR = p + p }{{} x x } {{ } positiv effekt negativ effekt Merk: Ved fullkommen konkurranse vil det ikke være noen negativ effekt ( price effect ) ved å øke tilbudt kvantum. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

13 Monopolistens tilpasning Marginalinntekt La oss anta at etterspørselskurven er lineær: p = a bx Prisreduksjonen ved å øke produksjonen med én enhet er da følgende: p = b (dvs. helningen på etterspørselkurven.) x Kan sette denne konkrete etterspørselfunksjonen inn i uttrykket for MR: MR = p + p x x MR = (a bx) +( bx) } {{ } } {{ } p p x x MR = a 2bx Merk: MR-kurven er dobbelt så bratt som E-kurven Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

14 Monopolistens tilpasning Marginalinntektskurven og etterspørselkurven Etterspørsel: p = a bx Marginalinntekt: MR = a 2bx p a MR a 2b E a b x Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

15 Monopolistens tilpasning Monopolistens tilpasning På samme måte som en pristakende bedrift bestemmes kvantum til en monopolist der marginalkostnad er lik marginalinntekt: MC = MR Pristakene bedrift: Marginalinntekten er konstant, og lik prisen: MR = p. Dermed blir produsert kvantum der MC = p. Monopolist: For monopolisten er marginalinntekten (MR) IKKE konstant - den er fallende i (eget) produsert kvantum. Kvantumet til monopolisten, x m, blir bestemt der MC = MR Merk at MR p Marginalinntekten er lavere enn prisen (MR < p) MR = p + p x x } {{ } negativt ledd Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

16 Monopolistens tilpasning Monopolistens tilpasning p p m MC x m MR E x Monopolisten tilpasser seg der hvor MR=MC Det produseres et kvantum x m til pris p m Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

17 Monopolistens tilpasning Monopolistens tilpasning p profitt p m MC AC x m MR E x Monopolprofitt: (p m AC)*x m Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

18 Monopolistens tilpasning Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning Etterspørselselastisitet: ε = % kvantum % pris x x p p x p p x Elastisk etterspørsel ( ε > 1): Dersom prisen øker med 1 %, så vil etterspurt kvantum falle med mer enn 1 %. Sagt på en annen måte: Dersom kvantum øker med 1 %, så vil prisen falle med mindre enn 1 %. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

19 Monopolistens tilpasning Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning Monopolisten vil ønske å tilpasse seg der hvor etterspørsel er elastisk. Hvorfor? Dersom monopolisten øker produksjonen med 1 %, vil prisen falle med mindre enn 1 %. Dette innebærer at monopolistens inntekt (p x) er stigende i produsert kvantum når etterspørselen er elastisk. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

20 Monopolistens tilpasning Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning p elastisk etterspørsel ε l > 1 p m MC x m MR uelastisk etterspørsel ε l < 1 E x Monopolkvantum x m er alltid på den elastiske delen av etterspørselkurven. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

21 Monopolistens tilpasning Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning To ting å merke seg på forrige figur: Etterspørselen er elastisk i det området hvor marginalinntekten (MR) er positiv. Der hvor MR-kurven skjærer x-aksen (MR=0), så vil etterspørselen gå fra elastisk til uelastisk. Optimal tilpasning er der hvor MR=MC. Siden marginalkostnaden (MC) normalt er positiv, så vil MR også være positiv i den optimale tilpasningen. Optimalt kvantum vil dermed være i det elastiske området på etterspørselkurven. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

22 Monopolistens tilpasning Monopol: Regneeksempel Markedets etterspørsel: x(p) = 10 p Kan regne om etterspurt kvantum x(p) til pris som en funksjon av kvantum, x, dvs. løse for p p(x) = 10 x Monopolistens marginalkostnad: MC = 1 2 x Vi vet at marginalinntektskurven er dobbelt så bratt som p(x) MR = 10 2x Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

23 Monopolistens tilpasning Monopol: Regneeksempel Vi har nå all informasjon vi trenger for å finne monopoltilpasningen: p(x) = 10 x MR = 10 2x MC = 1 2 x Steg 1: Finner monopol-kvantum ved å sette MR = MC. 10 2x } {{ } MR = 1 2 x }{{} MC x m = 4 Steg 2: Finner monopol-pris ved å sette inn for monopol-kvantum i etterspørselfunksjonen. p(x m ) = p(4) = 10 4 p m = 6 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

24 Monopolistens tilpasning Monopol: Regneeksempel Etterspørselelastisitet: ε l = x p pm x m = = 3 2 Absoluttverdi: ε l = 3 2 = 1.5 > 1 ε l > 1 i monopoltilpasningen. Etterspørselen er elastisk (som den alltid er i monopol-likevekten.) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

25 Elastisitet og prispåslag Monopolistens tilpasning Fullkommen konkurranse: MC = p Monopol: MC = p + p x x } {{ } MR Utrykket for marginalinntekten (MR) kan omskrives: MR = p + p x x = p + p x x p p = p(1 + p x x p ) = p(1 1 ε l ) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

26 Elastisitet og prispåslag Monopolistens tilpasning Vi kan altså skrive MC=MR på følgende måte: MC = p(1 1 ε l ) Merk: Dersom 1 ε l = 0, så vil MC = P (samme løsning som under fullkommen konkurranse) Når vil 1 ε l være lik 0? Svar: Når elastisiteten ε l går mot uendelig. Etterspørselskurven vil da være vannrett. Konsumentene er ekstremt sensitive for prisendringer, og monopolisten vil ikke ha mulighet til å utøve markedsmakt. Vi får dermed samme løsning som ved FK. 1 Dette betyr at ε l kan brukes som et mål for markedsmakt Jo mindre ε l er (uelastisk, lite prisfølsom), jo mer markedsmakt har monopolisten Intuisjon: Når elastisiteten er lav, reagerer konsumentene lite på prisendringer monopolisten kan dermed lettere skru opp prisen uten å miste alt for mange kunder. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

27 Velferdstap ved monopol Velferdstap ved monopol Total velferd (konsumentoverskudd + produsentoverskudd) blir lavere for et monopol enn i fullkommen konkurranse. I monopoltilpasningen er p m > MC. Betalingvilligheten for siste vare kjøpt er monopolprisen, p m. MBV = p m. Dette innebærer at MBV > MC. Konsumentene er villig til å betale mer for en ekstra produsert enhet enn hva det koster monopolisten å produsere det Potensielt rom for gjensidig fordelaktig handel. Men å øke produksjonen vil redusere monopolets profitt siden man da må redusere prisen for alle andre konsumenter. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

28 Velferdstap ved monopol Velferdstap Fullkommen konkurranse som referansepunkt P FK KO PO MC C E (=MBV) Fullkommen konkurranse med en representativ pristakerbedrift. X FK I FK er markedets tilbudskurve summen av alle bedrifters tilbudskurver. MC-kurven = bedriftens tilbudskurve for en pristakende og profittmaksimerende bedrift. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

29 Velferdstap ved monopol Velferdstap ved monopol P M KO MC P FK PO SØT C MR E (=MBV) X M X FK For produksjon i intervallet [X M,X FK ] er konsumentene villig til å betale mer for en ekstra enhet enn det koster monopolisten å produsere varen. Merk: Monopolisten har ikke en tilbudskurve! (se M&T s. 298) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

30 Velferdstap ved monopol Velferdstap ved monopol Samfunnsøkonomisk overskudd definisjoner: Def: SO = KO + PO Konsumentoverskudd (KO): Total verdi av produserte varer til konsumentene minus prisen de må betale. Produsentoverskudd (PO): Total salgsverdi (inntekt) av produserte varer minus kostnadene ved å produsere varene. Samfunnsøkonomisk overskudd: Monopol vs. FK KO M < KO FK PO M > PO FK SO M < SO FK Samfunnsøkonomisk tap = SO M SO F Total velferd er mindre ved monopol. Reduksjonen i konsumentoverskudd er større enn økningen i produsentoverskudd. Monopolprisen er prisen som maksimerer produsentoverskuddet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

31 Velferdstap ved monopol Andre kostnader ved monopol Bedrifter konkurrerer ikke bare på pris, men også kvalitet. I tillegg til lave priser gir konkurranse bedrifter incentiver til: Tilby varer av høy kvalitet Innovasjon/produktutvikling Kundeservice...faktorer som kunder bryr seg om! Holde kostnader nede Mangel på konkurranse har derfor samfunnsøkonomiske kostnader utover at pris settes høyere enn marginalkostnad. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

32 Regulering av monopoler Regulering av monopoler Den uregulerte monopol-likevekten er ikke effektiv. En profittmaksimerende monopolist vil produsere et kvantum som er lavere enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Kan man ved hjelp av regulering øke velferd (øke SO)? 1 Regulere monopolet: Makspris, regulere kvantum, subsidier 2 Offentlig produksjon Søppelhenting, kollektivtransport 3 Konkurransepolitikk Stimulere til konkurranse Mest aktuell i praksis 4 Ikke gjøre noe Konkurransetilsynet Etablert 1. januar 1994, samtidig med at konkurranseloven og pristiltaksloven trådte i kraft. Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

33 Regulering av monopoler Makspris p p m MC p max x m MR x maxpris E x Ved makspris velger monopilisten tilpasningen p max = MC. Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

34 Regulering av monopoler Kvantumsregulering p p m MC p xmin x m MR x min E x Myndighetene bestemmer at det skal produseres minst x min. Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

35 Regulering av monopoler Subsidie p p m p sub MC s MC s x m MR x sub E x Ny tilpasning: (MC s) = MR Merk: Marginalkostnad i optimum negativ med subsidium på figur! Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

36 Regulering av monopoler Bemerkninger om regulering av monopol I vår enkle modell vil pris- og/eller kvantumregulering rette opp i markedssvikten. Problem i praksis: Asymmetrisk informasjon. Bedriftene vet mer om både egen teknologi (marginalkostnad) og etterspørselen enn regulator (myndighetene). Altså vil myndighetene vanligvis ikke vite hvilket kvantum som maksimerer SO. Myndighetene kan spørre: Hva er din bedrift sin marginalkostnad? Men monopolet vil ha incentiver til å lyve: Oppgi en marginalkostnad som er høyere enn hva den egentlig er. Dermed få en så høy makspris som mulig Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

37 Konkurransepolitikk Regulering av monopoler Vanligvis er markeder med høy grad av konkurranse mer effektive enn markeder med lite konkurranse (monopol mest ekstreme tilfelle). Konkurransemyndighetene kan bidra til å stimulere til konkurranse på flere områder: Sørge for at det tilstrekkelig mange markedsaktører. Sørge for at bedriftene faktisk konkurrerer, og ikke samarbeider om pris og/eller kvantum. Hindre overdreven misbruk av markedsmakt. Eksempler kan være: Sette regler for hva aktørene kan gjøre i markedet Tvangsoppløsning/stoppe sammenslåing Rettsapparatet ved mistanke om konkurransehemmende atferd eller kartellvirksomhet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

38 Konkurransepolitikk Regulering av monopoler Eksempler på å stimulere til konkurranse: Var tidligere ikke tillatt med bonusprogrammer på innenlands flyreiser i Norge. Telenor og NetCom pliktet til å leie ut mobilnettet til regulerte priser. Hindre utnyttelse av markedsmakt i ett marked for å oppnå markedsmakt i et annet marked. IT-sektoren: Diverse rettsaker mot Microsoft, Apple og Google. Apple: Anklaget for å binde brukere til itunes gjennom sin markedsposisjon (mp3-spillere, mobiltelefoner). Microsoft: Anklaget for å bruke sin markedsposisjon gjennom operativsystemet Windows til å få PC-fabrikanter til å selge PC-er med Internet Explorer i stedet for Netscape Navigator Google: Anklaget for å favorisere egne produkter gjennom søkeresultater. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

39 Konkurransepolitikk Regulering av monopoler Sammenslåing/tvangsoppløsning Konkurransetilsynet må godkjenne sammenslåinger og oppkjøp. Telenor og Talkmore [Lenke] Gilde-Prior fusjon stanset 2008: [Lenke] Sats og Elixia [Lenke] Ica og Coop [Lenke] Konkurransehemmende atferd forbudt ved lov: Predatory pricing Prissamarbeid/kartellvirksomhet Siste løsning: Ingen regulering Regulering innebærer kostnader for det offentlige i form av byråkrati, overvåkning osv. Avveining mellom kostnader ved regulering og det samfunnsøkonomiske tapet ved markedsmakt. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

40 Regulering av monopoler Konkurransepolitikk Dagligvarebransjen preges av få, store aktører med betydelig markedsmakt. Fusjoner og oppkjøp må derfor vurderes nøye av Konkurransetilsynet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

41 Naturlig monopol Naturlig monopol Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele produksjonen. Hvorfor naturlig? En stor bedrift produserer til lavere kostnad enn mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn. Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol: 1. Høye faste kostnader. 2. Lite marked. 3. Konstant marginalkostnad (konstant skalautbytte) Eksempler med høye faste kostnader Jernbane, strømnett, programvare, noen typer medisinsk utstyr Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

42 Naturlig monopol Naturlig monopol p p m MC MR E x m x Naturlig monopol med konstant marginalkostnad. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

43 Naturlig monopol Naturlig monopol p profitt p m AC MC MR E x m x Konstant marginalkostnad innebærerer fallende gjennomsnittskostnad. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

44 Naturlig monopol Regulering av naturlig monopol Fallende gjennomsnittskostnader innebærer at AC > MC over hele produksjonen. Den samfunnsøkonomisk optimale produksjonen gitt ved MC = MVB vil gi et underskudd. Hvis myndighetene regulerer pris eller kvantum slik at p = MC vil bedriften heller velge å legge ned. Høyeste pris som gir monopolisten null-profitt ( break-even ): p = ATC. Pris lik gjennomsnittskostnad. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

45 Naturlig monopol Naturlig monopol makspris p profitt for uregulert monopol p m underskudd ved makspris p max x m MR x E AC MC x Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

46 Naturlig monopol Regulering av naturlig monopol For noen typer naturlige monopol hvor det er store, faste kostnader, og produksjonen er ansett for å være svært viktig, er det ikke uvanlig at det offentlige står for driften. Statnett, jernbaneverket, veibygging Det er samfunnsøkonomisk optimalt at noen offentlige selskaper går med underskudd hvis årsaken er at pris er satt lik marginalkostnad Mulige ulemper: Ikke like sterke incentiver til kostnadseffektiv produksjon som hos det private. Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ineffektiv styring kan aldri forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

47 Naturlig monopol Regulering av naturlig monopol Konvensjonell konkurransepolitikk ikke ideelt for naturlig monopol siden en bedrift kan produsere til lavere kostnad enn flere små. Alternativ løsning til offentlig produksjon: Myndighetene dekker de faste kostnadene ved å finansiere infrastruktur (strømnett, telenett, jernbaneskinner). Leie ut infrastruktur og la flere bedrifter konkurrere. Flere mobiloperatører kan konkurrere over samme telenett Flere togselskaper kan konkurrere på samme toglinje. Eksempel: Strømleverandører leier strømnettet (hovedsakelig offentlig eid). Konkurrerer på samme nett. Eksempel: Telenor og NetCom pliktet til å leie ut telenettet til regulerte priser. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

48 Prisdiskriminering Prisdiskriminering Hva vi vet til nå: Monopoler produserer for lite fra et velferdssynspunkt. Kun de konsumentene med høyest betalingsvillighet vil kjøpe. Er det mulig at monopolene selv kan ha motivasjon til å også selge til de med lav betalingsvillighet? Ja, hvis dette kan gjøres uten å redusere prisen til de med høyeste betalingsvillighet. Prisdiskriminering: Å selge samme vare til forskjellige priser til forskjellige konsumenter. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

49 Prisdiskriminering Prisdiskriminering Vi skiller grovt sett mellom tre typer prisdiskriminering: Første grads prisdiskrimering: Også kalt perfekt prisdiskriminering: Hver konsument betaler sin marginale betalingsvillighet. Andre grads prisdiskriminering: Selv-seleksjon : Monopolisten selger flere produktpakker, f.eks. forskjell på kvantitet eller kvalitet. Konsumenter med forskjellig betalingsvillighet vil velge forskjellige produkter. Tredje grads prisdiskriminering: Gruppe-prising : Monopolisten diskriminerer mellom forskjellige kundegrupper basert på f.eks. alder eller andre observerbare karakteristika. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

50 Prisdiskriminering Første grads prisdiskriminering p MC PO = SO E x x Produsenten tar hele det samfunnsøkonomiske overskuddet. Samfunnsøkonomisk optimal mengde produsert. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

51 Prisdiskriminering Første grads prisdiskriminering Veldig urealistisk at monopolisten klarer å få til perfekt prisdiskriminering. Monopolisten vet ikke hver konsument sin betalingsvillighet....og konsumentene vil ikke fortelle dette til monopolisten! Men i noen tilfeller kan monopolister delvis diskriminere. Individuell forhandling per transaksjon (f.eks. leverandører til bedrifter, pruting på markeder) Internett: Eksempler på at selskaper har tilbudt forskjellige kunder forskjellig pris avhengig av søkehistorikk (cookies). Amazon gjorde det, men sluttet da dette ble avslørt. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

52 Prisdiskriminering Andre grads prisdiskriminering Monopolisten vet at noen har høy betalingsvillighet og andre har lav betalingsvillighet, men man vet ikke hvem. Monopolisten selger forskjellige produktpakker. Intensjon: De med høy betalingsvillighet velger en pakke, de med lav betalingsvillighet velger en annen pakke. Problem for monopolisten: Må sørge for at produktpakkene ment for de med lav betalingsvillighet er tilstrekkelig dårlig slik at de med høy betalingsvillighet velger pakken som er ment for dem. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

53 Prisdiskriminering Andre grads prisdiskriminering Eksempler: Flyreiser 1: Dyrere hvis man bestiller kort tid i forveien. Flyselskapene vet at hvis du bestiller dagen før er det mer sannsynlig at du har en høy betalingsvillighet. Flyreiser 2: Business og turistklasse. Jo mindre beinplass på turist, jo mer sannsynlig at de med mye penger velger business. Ved å øke ubehaget på turistklasse, vil man kunne sette enn høyere pris på business. Kvantumsrabatt: Bedrift kjøper 100 datamaskiner med kvantumsrabatt. Privatperson kjøper en datamaskin til en høyere enhetspris. Bøker: Hardback - utgave av en ny roman slippes først De mest ivrige (dvs: de med høyest betalingsvillighet) kjøper denne til en høy pris. Etter en stund utgis en paperback -utgave av boken til en langt lavere pris. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

54 Prisdiskriminering Tredje grads prisdiskriminering Monopolisten kan prisdiskrimere basert på kjente karakteristika ved konsumentene. Hvis man vet at forskjellige konsumentgrupper har forskjellig betalingsvillighet kan man sette forskjellige priser. Eksempel: Studentrabatt: Studenter har vanligvis lavere betalingsvillighet. Vanskelig for andre konsumenter å utgi seg for å være studenter. Monopolisten kan dermed tilby forskjellige priser til studenter og ikke-studenter. Andre mulige karakteristika man kan prisdiskriminere over: Alder, kjønn, nasjonalitet Hovedsakelig ting ved konsumenten man kan observere/verifisere, og som er vanskelig for konsumentene å forandre. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

55 Prisdiskriminering Tredje grads prisdiskriminering p ikke-studenter studenter p is p s MC MR is MR s E x is x s Ikke-studenter er øverste del av E-kurven (høy betalingsvillighet) Studenter er nederste del av E-kurven (lav betalingsvillighet) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56

56 Oppsummering Oppsummering - hva må du kunne Hvordan oppstår monopoler? Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift? Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum? Hva er velferdsvirkninger av monopol? Hvordan kan man regulere et monopol? Hva er et naturlig monopol? Hva er prisdiskriminering? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56