d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større"

Transkript

1 Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. c) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er større enn null og motsatt. d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større enn null og motsatt. Marginalkostnaden er ekstra kostnad nødvendig for å produsere en ekstra enhet. (Strengt tatt den deriverte av totalkostnadene slik at den enheten vi snakker om er uendelig liten.) Når vi legger til en enhet som koster mindre enn snittet til de vi allerede har, går snittet ned. Dersom vi derimot legger til en enhet som koster mer, blir det nye gjennomsnittet høyere. Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. Oppgave 12: En bedrift har totalkostnader lik ved en mengde på og ved en mengde på Hva er da et naturlig anslag på bedriftens marginalkostnader i intervallet mellom og 1 100? a) b) c) d) En endring i mengde på 100 enheter henger sammen med en endring i kostnader på Marginalkostnader er ekstra kostnad pr ekstra enhet produsert. Et naturlig anslag blir dermed /100. Det er Oppgave 13: Hva er den mest korrekte forklaringen på forskjellen mellom prisen og marginalinntekten? a) Forskjellen er lik prisen for den nestsiste enheten som selges minus prisen for den siste. b) Forskjellen er den deriverte av prisen med hensyn på mengden. c) Forskjellen er elastisiteten ganger mengden. d) Forskjellen er tapet ved å sette ned prisen på alle enhetene for å kunne selge én enhet mer. Dersom prisen er P og mengden Q, er inntekten PQ. Marginalinntekten, MR; er den deriverte av inntekten med hensyn på på mengden. Vi må huske at prisen, via etterspørselsrelasjonen, er en funksjon av mengden slik at vi får: MR = " Q + P. Det første leddet på høyre side er forskjellen mellom marginalinntekt og pris. Det leddet består at den deriverte av prisen med hensyn på mengde, det vil si prisreduksjonen som skal til for at etterspurt mengde skal øke med én enhet, ganget med mengden. Leddet uttrykker altså tapet ved å sette ned prisen på alle enhetene for å kunne selge én enhet mer. "

2 Oppgave 14: Etterspørselen til en bedrift er gitt av P = Q der P er prisen og Q er mengden. For hvilken mengde, Q, er (absoluttverdien av) etterspørselselastisiteten bedriften ser lik 1,5? a) 150 b) 200 c) 250 d) 300 Etterspørselselastisitet kan defineres som følger: ε = ". Her er P prisen og Q " mengden slik at elastisiteten uttrykker relativ endring i mengde i forhold til relativ endring i pris. Vi har fått oppgitt indirekte etterspørsel. Løser for mengden og får direkte etterspørsel: Q = 500 P. Elastisiteten kan da skrives slik: ε = """. For å finne mengden skal vi kreve at elastisiteten er 1,5: """ = 1,5 Q = 200. = Oppgave 15: Anta at vi har tre markeder der etterspørselen, dvs. sammenhengen mellom total mengde og pris, er den samme. Det ene er et monopolmarked, det andre er et oligopolmarked og det siste er et frikonkurransemarked. Bedriftene i alle markedene har de samme marginalkostnadene. Hva forventer vi om elastisiteten til total etterspørsel i disse markedene? a) Den er størst, dvs. mest elastisk i frikonkurransemarkedet og minst elastisk i monopolmarkedet. b) Den er størst, dvs. mest elastisk i oligopolmarkedet og minst elastisk i monopolmarkedet. c) Den er størst, dvs. mest elastisk i monopolmarkedet og minst elastisk i frikonkurransemarkedet. d) Den er lik i de tre markedene. Vi vet at en bedrift i et frikonkurransemarked ser en meget elastisk etterspørsel (i modellen som gir pris lik marginalkostnad er den uendelig elastisk). Vi vet også at monopoler forholder seg til en endelig elastisitet. Men dette betyr ikke at elastisiteten til total etterspørsel er høyere under frikonkurranse. I frikonkurranse er tilbudt mengde høyere og prisen lavere. Derfor vil en gitt endring i mengde og pris tilsvare en relativt mindre endring i mengde og relativt større endring i pris under frikonkurranse enn under monopol. Derfor vil vi forvente at elastisiteten til total etterspørsel er størst i monopolmarkedet og minst frikonkurransemarkedet.

3 Oppgave 16: Et monopol har variable kostnader lik på 4 000Q, der Q er mengden. De faste kostnadene er Etterspørselen kan skrives som Q = P, der Q er mengden og P er prisen. Hva blir optimal profitt for monopolet? a) b) c) d) Førsteordensbetingelsen for optimal profitt er at marginalkostnadene er lik marginalinntektene. Marginalkostnadene er den deriverte av totalkostnadene. Men ettersom de faste kostnadene alltid blir borte i derivasjonen er de også gitt av den deriverte til de variable kostnadene. Her har vi altså 𝑀𝐶 = Vi har oppgitt direkte etterspørsel, dvs. mengde som funksjon av pris. Siden den førsteordensbetingelsen vi bruker er basert på derivasjon med hensyn på mengde, er det greiest å ha indirekte etterspørsel, dvs. pris som funksjon av mengde: 𝑄 = 𝑃 𝑃 = 𝑄. Inntekten kan skrives som: 𝑇𝑅 = 𝑃𝑄 = 𝑄 𝑄. Marginalinntekten er den deriverte av inntekten: 𝑀𝑅 = 𝑄. Og førsteordensbetingelsen gir oss mengden ved optimal tilpassing: 4000 = 𝑄 Prisen blir: = = Og profitten blir da: 𝛱 = 𝑇𝑅 𝑇𝐶 = = Oppgave 17: I et duopolmarked tilpasser bedriftene seg i tråd med den såkalte Cournot-modellen. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 100 2Q, der P er prisen og Q er mengden. Begge bedriftene har marginalkostnader lik 10 og ingen faste kostnader. Hva blir profitten til hver av bedriftene ved likevekt? a) 250 b) 350 c) 450 d) 550 Den sentrale forutsetningen i Cournot-modellen er at bedriftene utarbeider en strategi der profitt maksimeres gitt andre bedrifters mengde. Profitten til bedrift 1 kan skrives: 𝛱 = 𝑄 + 𝑄 𝑄 10𝑄. Førsteordensbetingelsen for " maksimering av profitt blir: = 100 4𝑄 2𝑄 10 = 0 𝑄 = " ". Tilsvarende for bedrift 2 blir: 𝑄 =. De to funksjonene vi nå har kommet fram til, uttrykker hver bedrifts beste svar på den andres mengde og kalles reaksjonsfunksjoner. Nash-likevekt har vi hvis og bare hvis alle spillere er førnøyde med eget strategivalg gitt alle andre spilleres strategivalg. Det betyr at begge bedriftene må være på sin egen reaksjonsfunksjonen for at det skal være likevekt. Vi har derfor et ligningssystem i to variable. Løser for eksempel ved substitusjon: 𝑄 = " " " 8𝑄 = 𝑄 𝑄 = = 15. Bedrift 2 får samme mengde slik at total mengde i markedet blir 30. Prisen blir 𝑃 = = 40. Profitten til hver bedrift er da: 𝛱 = 𝛱 = = 450.

4 Oppgave 18: Hva blir det samfunnsøkonomiske overskuddet knyttet til Cournot-oligopolet i oppgaven over? a) b) c) d) Samfunnsøkonomisk overskudd er summen av produsentoverskudd og konsumentoverskudd. Likevekten i markedet innebærer at produsentoverskuddet er 450 for hver bedrift, dvs. 900 til sammen. Prisen er 40 og mengden er 30. Konsumentoverskuddet er arealet over prisen, men under etterspørselskurven. Siden etterspørselen her er lineær, blir det en rettvinklet trekant. Lengden til trekanten er 30 og høyden er 60 (dvs. 100 minus 40). Arealet er dermed = 900. Samlet samfunnsøkonomisk overskudd blir da Oppgave 19: Balansepostene for en bedrift er de samme i påfølgende perioder. Alle inntektsposter og kostnadsposter unntatt rentekostnadene er også uforandret mellom periodene. Skattesatsen er den samme. Hva blir effekten på egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet av at rentekostnadene øker fra periode én til periode to? a) Både totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet går ned. b) Både totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet går opp. c) Totalkapitalrentabiliteten er uforandret mens egenkapitalrentabiliteten går ned. d) Totalkapitalrentabiliteten er uforandret mens egenkapitalrentabiliteten går opp. Totalkapitalrentabilitet er summen av årsresultat (som går til egenkapitalen) og renter (som går til eiere av gjeld) dividert med totalkapitalen. Når renter øker, går resultat tilsvarende ned. Totalkapitalrentabiliteten vil derfor ikke bli negativt påvirket av at rentene øker fra periode én til periode to når alle andre inntekts- og kostnadsposter er uforandret. Egenkapitalrentabilitet er resultat dividert med egenkapital. Økte rentekostnader reduserer resultatet og reduserer derfor egenkapitalrentabiliteten. Oppgave 20: Fra periode én til periode to øker verdi av varelager i balansen til en bedrift mens eiendeler for øvrig og gjeldsposter er uforandret. Hva blir effekten på likviditetsgrad 1 (current ratio) og likviditetsgrad 2 (acid test ratio) av økningen i varelager? a) Begge likviditetsgradene er uforandret. b) Likviditetsgrad 1 øker mens likviditetsgrad 2 er uforandret. c) Likviditetsgrad 1 synker mens likviditetsgrad 2 er uforandret. d) Likviditetsgrad 1 synker mens likviditetsgrad 2 øker. Forskjellen mellom likviditetsgradene går på at likviditetsgrad 1 tar med alle omløpsmidlene, mens likviditetsgrad 2 tar med de mest likvide omløpsmidlene. Lager regnes normalt ikke som blant de mest likvide omløpsmidlene. Derfor påvirkes ikke likviditetsgrad 2 av endring i lagerbeholdning mellom to perioder, mens likviditetsgrad 1 vil øke dersom lagerbeholdningen øker samtidig som andre omløpsmidler og kortsiktig gjeld er som før.

5 Oppgave 21: Et investeringsprosjekt innebærer en investering nå på Om ett år er forventet positiv kontantstrøm , om to år er forventet positiv kontantstrøm på og, til slutt, om tre år forventes en positiv kontantstrøm på Dersom avkastningskravet er 8 %, hva blir forventet nettonåverdi for prosjektet? a) b) c) d) NNV = , , ,08 = Oppgave 22: Et investeringsprosjekt vil kunne gi positiv kontantstrøm i to år. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til mulige kontantstrømmer. Bedriften regner med at det er 30 % sannsynlighet for at det går dårlig første år. Da blir kontantstrømmen 0 og prosjektet avsluttes. Dersom det ikke går dårlig første året, er forventet kontantstrøm om ett år og prosjektet videreføres inn i det andre året. I så fall regner de med at det er like sannsynlig at det vil gi 0 som at det vil gi to år fra nå. Hva er forventet nåverdi av kontantstrømmen når avkastningskravet er 10 % pr år? a) b) c) d) NV = 0, ,7 + 0,5 1,1 1,1 = 0, , ,5 1,1 1,1 + 0, ,1 = Oppgave 23: Et selskap bruker et fast avkastningskrav i vurdering av alle investeringsprosjekter selv om risikoprofilen til mulige prosjekter er svært ulik. Hva er en korrekt vurdering av en slik praksis? a) Så lenge gjennomsnittet av risikoen til prosjektene som gjennomføres reflekterer en risikojustert alternativkostnad til kapital lik det gitte avkastningskravet, vil denne praksisen maksimere verdien for eierne. b) At forventet avkastning på investering i prosjektene selskapet gjennomfører er større eller lik den avkastningen eierne kan få ved å investere selv med tilsvarende risiko. c) Så lenge avkastningskravet er lik selskapets WACC, dvs. kapitalkostnaden til totalkapitalen etter skatt, vil denne praksisen maksimere verdien for eierne. d) Praksisen vil medføre en tendens til at lønnsomme lavrisikoprosjekter ikke gjennomføres og til at ulønnsomme høyrisikoprosjekter gjennomføres. Bruk av fast avkastningskrav vil generelt føre til to typer feil. Prosjekter med lav risiko og som har positiv nettonåverdi med risikojustert avkastningskrav, men negativ nettonåverdi med det faste avkastningskravet, blir ikke gjennomført. Prosjekter med høy risiko og som har negativ nettonåverdi med risikojustert avkastningskrav, men positiv nettonåverdi med det faste avkastningskravet, blir gjennomført. Begge disse feilene innebærer tap for eierne som vil tjene på at lønnsomme lavrisikoprosjekter blir gjennomført, og at ulønnsomme høyrisikoprosjekter stoppes.

6 Oppgave 24: Hva kjennetegner en risikoavers investor? a) En risikoavers investor er villig til å ofre noe forventet avkastning for å redusere risiko. b) En risikoavers investor vil alltid prøve å minimere risikoen. c) En risikoavers investor er villig til å ofre noe forventet avkastning for å få mer risiko. d) En risikoavers investor vil alltid prøve å maksimere risikoen. En risikoavers investor foretrekker lav risiko for gitt avkastning og høy avkastning for gitt risiko. Men en risikoavers investor vil ikke generelt søke å minimere risiko (og en risikosøkende investor vil ikke generelt søke å maksimere den). Investoren vil derimot forholde seg til at det er en avveiing mellom risiko og forventet avkastning. Det betyr at investoren vil være villig til å ofre noe forventet avkastning for å redusere risiko. Oppgave 25: Hva kalles risikoen som reflekteres i begrepet beta som er en del av Capital Asset Pricing Model, dvs. kapitalverdimodellen? a) Markedsrisiko. b) Diversifiserbar risiko. c) Unik risiko. d) Konkursrisiko. Et sentralt poeng i CAPM er at investorer forventes å diversifisere i høy grad slik at de ikke ser diversifiserbar, unik risiko, men bare er utsatt for systematisk risiko, det vil si markedsrisiko. Oppgave 26: Forventet avkastning til aksjen til et selskap er 12 %. Markedsrisikopremien er 6 % og risikofri rente er 3 %. Anta at Capital Asset Prising Model, dvs. kapitalverdimodellen er korrekt. Hva er da beta til selskapets aksjer? a) 0,5 b) 1,5 c) 2,0 d) 3,0 CAPM kan skrives slik: r = r + βr ". Her er r risikofri rente og r " er markedsrisikopremien (som ofte skrives r " = r r, det vil si som forskjellen mellom forventet markedsavkastning og risikofri rente). Løser for beta og får: β = = "%% = 1,5. " %

7 Oppgave 27: La β være beta for selskapets aktiva, la β være beta for selskapets egenkapital og la β være beta for selskapets gjeld. Markedsverdien av selskapets gjeld er D og markedsverdien av selskapets egenkapital er E. Hva blir da et korrekt uttrykk for selskapets egenkapitalbeta? a) β = β + β β b) β = β + β β c) β = β + β β d) β = β + β β Beta for selskapets aktiva er det veide gjennomsnittet av beta for gjeld og egenkapital. Denne sammenhengen gir oss uttrykket for egenkapitalbeta: β = β + β β = β + β β Oppgave 28: Avkastningen til et selskaps egenkapital er 8 %. Avkastningen til selskapets gjeld er 4 %. Gjeldsandelen er 50 %. Selskapsskattesatsen er 25 %. Hva blir avkastningskravet til totalkapitalen etter skatt, dvs. WACC? a) 4,0 % b) 5,5 % c) 6,0 % d) 8,0 % WACC = D V 1 T r + E V r = 0,5 1 0,25 4% + 0,5 8% = 1,5% + 4% = 5,5% Oppgave 29: Anta at Capital Asset Prising Model, dvs. kapitalverdimodellen er korrekt. Som følge av den såkalte finanskrisen var det ekstraordinære avkastninger, med en negativ trend, i en periode for noen år siden. Hva skjer med gjennomsnittlig beta i markedet under slike kriser? a) Den gjennomsnittlige beta i markedet er uforandret og lik 1. b) Den gjennomsnittlige beta i markedet går opp og blir større enn 1. c) Den gjennomsnittlige beta i markedet går ned og blir mindre enn 1, men ikke negativ. d) Den gjennomsnittlige beta i markedet går ned og kan bli negativ. Gjennomsnittlig beta er det samme som markedets beta. Beta er definert som et aktivums kovarians med markedet dividert med markedsvariansen. Her får vi altså markedets kovarians med seg selv delt med markedsvariansen. Men kovarians med seg selv er det samme som varians og vi har altså markedsvarians delt med markedsvarians som alltid er tallet 1.

8 Oppgave 30: Du har følgende estimater knyttet til et mulig investeringsprosjekt en bestemt periode i framtida: Kontantstrøm fra drift av prosjektet er , rentekostnader på investeringsbeløpet er og selskapsskattesatsen er 28 %. Du skal bruke avkastningskravet til totalkapitalen etter skatt, dvs. WACC som diskonteringsrente. Hvilken kontantstrøm skal du da diskontere den aktuelle perioden? a) b) c) d) WACC fanger opp skattefordelen av gjeldsrenter via en korreksjon som gjør avkastningskravet mindre. Da må vi ikke gjøre tilsvarende skattekorreksjon i kontantstrømmen. (Hvis vi gjør det vil vi opptre som om vi får skattefordelen to ganger.) Ved bruk av WACC skal derfor kontantstrøm beregnes som om det ikke er noen gjeld. Vi ser altså bort fra rentene når kontantstrømmen skal beregnes og beregner skatt direkte på den oppgitte kontantstrømmen: ,28 =

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 11. august 2014

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14: Oppgave 11: Ved produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på 200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000.

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Regnskapsanalyse: Nøkkeltallsberegning TEKLED: FASE 1 ÅR 3

Regnskapsanalyse: Nøkkeltallsberegning TEKLED: FASE 1 ÅR 3 Regnskapsanalyse: Nøkkeltallsberegning TEKLED: FASE 1 ÅR 3 Mål for øvingen: Kjenne til og kunne kalkulere ulike nøkkeltall. Forstå nøkkeltallenes betydning, og forstå hvorfor de er viktige for interne

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 24. mai 2013 Eksamenstid

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Ola Edvin Vie Tlf.: 907 35 647 Eksamensdato: 7. august 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Teknologiledelse - Økonomi

Teknologiledelse - Økonomi Teknologiledelse - Økonomi Komepdium basert på forelesningsnotater fra våren 2012 Einar Baumann 11. mai 2012 Dette kompendiumet er basert på notatene mine fra forelesningene mine i faget. Noen av notatene,

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 19. desember 2013

Detaljer

Finansiering og investering

Finansiering og investering Finansiering og investering John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Fra et tradisjonelt eierorientert ståsted stiller en spørsmålet: Hvorfor eierne vil investerer i en bedrift fremfor å gjøre det selv?

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Kritisk gjennomgang av regnskapstallene Kreativ regnskapsrapportering Gruppering for

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum Vedlegg setting ved monopolistisk konkurranse I dette vedlegget skal vi se på nærmere på atferden til en enkelt bedrift, som vi vil kalle bedrift i. Vi antar at salget til bedrift i, Y i, avhenger av hvor

Detaljer

Oppgavesett for investeringsanalyse

Oppgavesett for investeringsanalyse Oppgavesett for investeringsanalyse Mål for øvingen: Studentene skal: Forstå formålet med investeringer Forstå bakgrunn for bruk av NNV til å evaluere prosjekter i bedrifter Forstå hva tidsverdi av penger

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Nåverdi -2,960 6:39 PM 4/8/10

Nåverdi -2,960 6:39 PM 4/8/10 Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Unicono AS 2008 2009

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Eksponentielt vekst: En størrelse vokser eller avtar med en fast prosent per tidsenhet. Eulers tall e: En matematisk konstant, e=2,7 1828.. ln a gir det tallet du må opphøye Eulers tall e i for å få

Detaljer

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Norway Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal services Valuation & Modelling M&A Commercial due diligence Financial due diligence

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Deals Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Tor Harald Johansen Senior Manager tor.harald.johansen @no.pwc.com Tlf: +47 95 26 00 63 Deals Norge Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal

Detaljer

Finans. Oppgave dokument

Finans. Oppgave dokument Finans Oppgave dokument Antall Oppgaver: 40 Oppgaver Antall emner: 7 emner Antall sider: 13 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere Kapittel 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2 Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Finans. Fasit dokument

Finans. Fasit dokument Finans Fasit dokument Antall svar: 40 svar Antall emner: 7 emner Antall sider: 18 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere. Emne 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som menes med nåverdiprofil.

Detaljer

Vi bruker et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene ved å diskontere kontantstrømmer

Vi bruker et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene ved å diskontere kontantstrømmer Oppgave 1.1 oppgave 1.1 alt basis Salgspris 900 Avk krav f s 15 % Materialkostnader 200 Avk krav e s 10,8 % Diverse variable kostnade 100 Saldosats 10 % Dekningsbidrag pr. enhe 600 Skattesats 28 % Produksjonsvolum

Detaljer

Innhold. Bruke øvingsfilene til boka... 13

Innhold. Bruke øvingsfilene til boka... 13 Innhold Bruke øvingsfilene til boka... 13 KAPITTEL 1 Sluttverdiberegninger... 15 Sluttverdien av et beløp... 16 Beregne raskere med sluttverdiformelen... 17 Sluttverdien av ulike beløp... 19 Beregne sluttverdien

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM)

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM) Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Kapitalverdiodellen Veid kapitalkostnad Finansieringsstruktur og kapitalkostnad John-rik Andreassen 1 Høgskolen i Østold Capital Asset Pricing Model Kapitalverdiodellen

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Nøkkelbegreper i Teknologiledelse

Nøkkelbegreper i Teknologiledelse Nøkkelbegreper i Teknologiledelse Mari Reidulff 1. juni 2012 Innhold 1 Entreprenørskap og innovasjon 2 1.1 Finansiering................................... 2 2 Organisasjon 3 2.1 Organisasjonsstrukturer............................

Detaljer

Eksamensoppgaven. side 30

Eksamensoppgaven. side 30 side 30 Eksamensbesvarelsen gjengis av Marius Holm Rennesund side 31 side 32 Eksamensoppgaven side 33 side 34 Eksamensoppgaven side 35 side 36 Eksamensoppgaven side 37 side 38 Eksamensoppgaven Kommentar

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

INNHOLD. DEL I ENTREpRENØRSKap OG INNOVaSJON KapITTEL 1 TEKNOLOGI LEDELSE KapITTEL 2 INNOVaSJON... 25

INNHOLD. DEL I ENTREpRENØRSKap OG INNOVaSJON KapITTEL 1 TEKNOLOGI LEDELSE KapITTEL 2 INNOVaSJON... 25 INNHOLD KapITTEL 1 TEKNOLOGI LEDELSE... 15 Fagområder som inngår i teknologiledelse... 16 Bruk av begrepet teknologiledelse i næringslivet... 18 Definisjoner av teknologiledelse... 19 Oppbygging av boken...

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

OBLIGATORISK EKSAMENRELATERT OPPGAVE

OBLIGATORISK EKSAMENRELATERT OPPGAVE Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører OBLIGATORISK EKSAMENRELATERT OPPGAVE Våren 2011 Oppgaven utdelt torsdag

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

Lønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen

Lønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen Lønnsomhetskalkyler Beregning av nåverdi (NPV) Økonomisk tolkning av nåverdi Beregning av internrente (IRR) Problemer med internrentemetoden Sammenligning av NPV og IRR Lønnsomhetsanalyse med Excel John-Erik

Detaljer

CAPM, oljeøkonomi og oljefond

CAPM, oljeøkonomi og oljefond CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 7. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 7. oktober,

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2 Verdivurdering Av Eksempel AS Utført av LISU Consult AS 01.03.2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 2 2. Kort regnskapsanalyse med konklusjoner og tiltak Side 3 3. Avkastningsverdi - resultatvurdering

Detaljer

Oppgave 6 (4 poeng) La X være utbyttet til kasinoet ved en spilleomgang. a) Forklar at. b) Skriv av og fyll ut tabellen nedenfor.

Oppgave 6 (4 poeng) La X være utbyttet til kasinoet ved en spilleomgang. a) Forklar at. b) Skriv av og fyll ut tabellen nedenfor. Oppgave 6 (4 poeng) I et terningspill på et kasino kastes to terninger. Det koster i utgangspunktet ikke noe å delta i spillet. Dersom summen av antall øyne blir 2 eller 12, får spilleren 200 kroner. Blir

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Årsstudentene BEDRIFTSØKONOMI II,

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Årsstudentene BEDRIFTSØKONOMI II, Les dette før du begynner på oppgavene: Dersom du mener å mangle opplysninger for å kunne besvare et spørsmål eller mener at et oppgitt tall eller tekst er meningsløst, ta da dine egne forutsetninger.

Detaljer

Kapitalverdimodellen

Kapitalverdimodellen Kapitalverdimodellen Kjell Arne Brekke October 23, 2001 1 Frontporteføljer En portefølje er en front-portefølje dersom den har minimal varians gitt avkastningen. Først, hva blir avkastning og varians på

Detaljer

2000325 - Lærdal Golfklubb

2000325 - Lærdal Golfklubb 2000325 - Lærdal Golfklubb Rekneskapsrapport Periode: 201301-201312 Innhold: 1. Forside 2. Resultat, hovedtal 3. Balanse, hovedtal 4. Resultatrapport 5. Resultatrapport pr. måned 6. Balanse 7. Nøkkeltal

Detaljer

Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi

Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi 1 Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer maskiner, bygninger, osv. Finansinvesteringer

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Kopi av Finansielle nøkkeltall

Kopi av Finansielle nøkkeltall Kopi av Finansielle nøkkeltall Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 03.05.2016 Oversikt med forklaringer og formler for nøkkeltall som belyser en bedrifts finansielle forhold: rentabilitet, likviditet,

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

KredittOpplysningen AS

KredittOpplysningen AS Firmafakta Rapport 16-03-2015 JPS CONSULTING AS Org. nr. 989747983 Bjørnveien 15 a 0774 OSLO Innhold 2 Identifikasjon 3 Rating 4 Rating historikk 6 Payment Index/Limit 8 Grunnfakta 9 Styret/Juridisk 10

Detaljer

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Gjengitt av Marius Holm Rennesund mariushr@student.sv.uio.no Oppgave 1 En bedrift produserer en vare ved hjelp av en innsatsfaktor.

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører PROSJEKTOPPGAVE (våren 2008) Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Innleveringsfrist:

Detaljer

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,

Detaljer

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen teller totalt 40% av totalkarakteren Tid: 4 timer Hjelpemidler: I tillegg til kalkulator får dere også utdelt et formelark samt en rentetabell som begge

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Introduksjon Markedsandel Nettoomsetning Verdiskaping...7. Driftsresultat Egenkapital Totalbalanse...

Introduksjon Markedsandel Nettoomsetning Verdiskaping...7. Driftsresultat Egenkapital Totalbalanse... Innhold Innhold Introduksjon... Nøkkeltall Størrelse Markedsandel... Nettoomsetning... Verdiskaping...7 Driftsresultat... 8 Egenkapital... 9 Totalbalanse... 0 Antall ansatte... Lønnsomhet og effektivitet

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE

Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Q :/ (4') \. Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Kontinueringseksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 14. januar 2015 Eksamenstid: 09.00 13.00 Sensurfrist: 4. februar 2015 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kolibriaksjonærenes penger har i 10 år kommet fattige låntakere til gode.

Kolibriaksjonærenes penger har i 10 år kommet fattige låntakere til gode. ÅRSRAPPORT 2010 Kolibriaksjonærenes penger har i 10 år kommet fattige låntakere til gode. Ved utgangen av 2010 bidro Kolibri Kapital med kapital slik at hele 5000 låntakere i Latin-Amerika, Afrika og

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. 3BED200 Investering og finansiering. Ordinær eksamen høsten 2014. Vedlegg: Rentetabell 1-6 og 5 sider formelsamling.

Høgskolen i Hedmark. 3BED200 Investering og finansiering. Ordinær eksamen høsten 2014. Vedlegg: Rentetabell 1-6 og 5 sider formelsamling. Høgskolen i Hedmark 3BED200 Investering og finansiering Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 4. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Krasjkurs MAT101 og MAT111

Krasjkurs MAT101 og MAT111 Krasjkurs MAT101 og MAT111 Forord Disse notatene ble skrevet under et åtte timer (to firetimers forelesninger) i løpet av 10. og 11. desember 2012. Det er mulig at noen av utregningene ikke stemmer, enten

Detaljer

Samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomisk overskudd Kaittel 13 Samfunnsøkonomisk overskudd Løsninger Ogave 13.1 Betalingsvillighet uttrykker hvor mye konsumenten er villig til å betale for en bestemt mengde av et gode. For eksemel kan du være villig til

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

KredittOpplysningen AS

KredittOpplysningen AS Firmafakta Rapport 07-05-2014 S.A. BYGGSERVICE AS Org. nr. 987788917 Brusetsvingen 57 1395 HVALSTAD Innhold 2 Identifikasjon 3 Rating 4 Rating historikk 6 Payment Index/Limit 8 Grunnfakta 9 Styret/Juridisk

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene

Detaljer

KredittOpplysningen AS

KredittOpplysningen AS Firmafakta Rapport 06-06-2014 OPTIEL VEST AS Org. nr. 994272713 Fabrikkveien 2 4033 STAVANGER Innhold 2 Identifikasjon 3 Rating 4 Rating historikk 6 Payment Index/Limit 8 Grunnfakta 9 Styret/Juridisk 10

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

KredittOpplysningen AS

KredittOpplysningen AS Firmafakta Rapport 12-06-2013 OPTIEL VEST AS Org. nr. 994272713 Fabrikkveien 2 4033 STAVANGER Innhold 2 Identifikasjon 3 Rating 4 Rating historikk 6 Payment Index/Limit 8 Grunnfakta 9 Styret/Juridisk 10

Detaljer

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence») «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.

Detaljer

KredittOpplysningen AS

KredittOpplysningen AS Firmafakta Rapport 20-05-2014 ENERGIA AS Org. nr. 966033789 7. Etasje Storgata 112 3921 PORSGRUNN Innhold 2 Identifikasjon 3 Rating 4 Rating historikk 6 Payment Index/Limit 8 Grunnfakta 9 Styret/Juridisk

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

temaartikkel Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. Avkastningsutviklingen 1998 2010, Statens pensjonsfond Norge

temaartikkel Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. Avkastningsutviklingen 1998 2010, Statens pensjonsfond Norge temaartikkel Avkastningsutviklingen 1998-2010, Avkastningsutviklingen 1998 2010, Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. Avkastningsutviklingen 1998-2010, Avkastningsutviklingen

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 12 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer