Gruppe 3. Forprosjekt i faget styresystemer

Transkript

1 Gruppe 3 Forprosjekt i faget styresystemer 2EA Våren 2016

2 Bevisst latt være tom 1

3 Forprosjekt, prosjektinformasjon. (JFH) Oppgavens tittel: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016: Forprosjekt Dato: Antall sider/vedlegg: 50/22 Gruppens deltakere: Joakim Hage (JH) Sigurd Rød Brekk (SB) Anders Kregnes (AK) Axel Hansen Grøvdal (AG) Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) Jonas Fredrik Hagen (JFH) Kontaktinformasjon; e-post, tlf joakim.hage@gmail.com, sigurdrb@gmail.com, anders@kregnes.no, agh947@hotmail.com, svartisdal@gmail.com, jonashagen89@gmail.com, Veileder Fredrik Dessen e-post: fredrik.dessen@ntnu.no tlf: Gruppenummer: 3 Institutt/studieretning: NTNU Fakultet for teknologi Institutt for Elektrofag og Fornybar Energi 7004 TRONDHEIM 2

4 Tank rigg 2 3

5 Forord (JFH) Dette prosjektet er en del av undervisningen i bachelor elektro med studieretning innen automasjon på fakultet for teknologi, NTNU. Vi vil i løpet av denne perioden benytte oss av den kunnskapen vi har tilegnet oss i løpet av studiet. Gruppene ble satt sammen slik at tidligere erfaring ble tatt hensyn til. I dette årskullet er det en vesentlig andel studenter med faglig bakgrunn. Det ble derfor satt sammen slik at det alltid var noen med fagbrev på en gitt gruppe. I vårt er vi delt 50/50; tre fra allmennfag, én data-elektroniker og to elektrikere. Prosjektet i seg selv vil kreve mye av de enkelte og av gruppe samarbeidet, men alle gikk inn med stå-på vilje og vi vil streve etter å gjennomføre for-prosjektet på en best mulig måte. Dette vil hjelpe oss vesentlig i tiden som kommer da det arbeidet vi legger ned nå vil legge fundamentet for det videre arbeidet. Axel Hansen Grøvdal Ørjan Svartisdalen Karlsen Anders Kregnes Sigurd Rød Brekk Joakim Hage Jonas Fredrik Hagen Trondheim,

6 Innhold Vedleggsliste (JH)... 6 Figurliste (JFH)... 6 Sammendrag (JFH) Innledning Dagens situasjon (AK) Mål (AK) Effektmål Resultatmål Prosessmål Definisjoner (AK) Prosjekter Forprosjekt (JH) Miniprosjekt (JH) Simuleringsnotat (SRB) Entanks-prosjekt (AG) Totanks-prosjektet (JFH) Artikkel (JH) Prosjektledelse Prosjektstyring (JH) Prosjektmøter (JH) Fremføring (JH) Dokumentering (JH) Tidsfrister Fremdriftsplan (JFH) Timeforbruk S-graf (JFH) Deltakere (JFH) Arbeidsoppgaver Beskrivelse av de konkrete arbeidsoppgavene Profibus Q-PLS Med ethernet Krav til regulering (SRB) Antialiasing-filter (SRB) InTouch og operatørpanel ix Panel TA100 (AK) Nettside (AG) Modellering og simulering (SRB) Utstyr/verktøy/programvare Risiko/utfordringer (AK) Valg av bonusoppgave (AK) Konklusjon (JH)

7 Vedleggsliste (JH) Vedlegg 1 Tabell som viser ønskede skrive- og leserettigheter i InTouch Vedlegg 2 Tabell som viser ønskede skrive- og leserettigheter for operatørpanelet Vedlegg 3 Arbeidspakke 1 - Forarbeid, lese dokumentasjon Vedlegg 4 Arbeidspakke 2 - Kommunikasjon mellom InTouch og Q-PLS(Ethernet) Vedlegg 5 Arbeidspakke 3 - Kommunikasjon: Resterende (Q-PLS til FXN via PROFIBUS,samt operatørpanel) Vedlegg 6 Arbeidspakke 4 - Simulering og prosessmodellering i Matlab Vedlegg 7 Arbeidspakke 5 - Dokumentasjon: Miniprosjekt Vedlegg 8 Arbeidspakke 6 - Utvikling av nettside Vedlegg 9 Arbeidspakke 7 Anti-Aliasing filter Vedlegg 10 Arbeidspakke 8 - Programmering av PLS som regulator Vedlegg 11 Arbeidspakke 9 - Grensesnitt operatørpanel Vedlegg 12 Arbeidspakke 10 - Dokumentasjon: Entanksrapport Vedlegg 13 Arbeidspakke 11 - Dokumentasjon: Totanksrapport Vedlegg 14 Arbeidspakke 12 - Tidsskriftsartikkel Vedlegg 15 Personlige målsettinger - Anders Kregnes Vedlegg 16 Personlige målsettinger - Joakim Hage Vedlegg 17 Personlige målsettinger - Sigurd Røf Brekk Vedlegg 18 Personlige målsettinger - Axel Hansen Grøvdal Vedlegg 19 Personlige Målsettinger - Ørjan Svartisdalen Karlsen Vedlegg 20 Personlige målsettinger - Jonas Fredrik Hagen Vedlagg 21 Fremdriftsplan Figurliste (JFH) Figur 2.2 Kommunikasjons sammenheng Figur 2.4 Flytskjema Entank Figur 2.5 Flytskjema Totank Figur 3.7 S-Graf for timeforbruk Figur Operasjonsforsterkerbrikke antialisering. Figur Koblingsskjema Antialiseringsfilter Figur 4.5 InTouch Figur 4.7 Ilustrasjon av foroverkobling og bakoverkobling 6

8 Sammendrag (JFH) Denne rapporten har til hensikt å dokumentere for-prosjektet til den større prosjektoppgaven Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren Vi ser her på hvordan vi skal gjennomføre de forskjellige delene, hva som kreves for gjennomføring, hvilke verktøy og ressurser vi trenger og om prosjektet lar seg gjennomføre. Vi forbereder oss også med tanke på prosjektstyring ved å lage en plan for tidsbruk, tidsskjema for hele prosessen og arbeidspakker for de enkelte deloppgavene vi skal jobbe med. 7

9 1 Innledning 1.1 Dagens situasjon (AK) Bakgrunnen for prosjektet er en oppgave gitt i faget Styresystemer og Reguleringsteknikk på linjen for automatiseringsteknikk på NTNU. Prosjektet teller 40% av karakteren i faget og det er en beregnet arbeidsmengde på ca timer per student. Gruppens medlemmer har til nå gått tre semester ved elektro-ingeniørlinjen på NTNU, tidligere HiST, og valgte seg inn på linjen for automatisering for vår-semesteret Av tidligere relevant bakgrunn fra studiet har studentene gjennomført en del modellering og simulering gjennom øvinger og én case i faget Reguleringsteknikk, høsten I tillegg har faget Styresystemer og Reguleringsteknikk bygget frem mot prosjektet, gjennom relevant undervisning og øvingsopplegg i de tre delene Sanntid, reguleringsteknikk og PLS. I uke 9 vil det også bli oppstart i undervisning i HMI ( Human Machine Interface ). De tre tankriggene det skal jobbes på står plassert i Gunneruds Gate 1 i Trondheim, og vår gruppe skal arbeide på rigg 2. 8

10 1.2 Mål (AK) Effektmål 1. Få erfaring i å samarbeide i en gruppe 2. Få erfaring med prosjektmøter, når det kommer til deltakelse, ledelse og referatskriving. 3. Øke innsikt i hvordan kommunikasjon mellom BUS/ethernet foregår 4. Øke kunnskap og ferdigheter i programmering av PLS og HMI Resultatmål 1. Opprette god kommunikasjon mellom PC, PLS og operatørpanel 2. Oppnå en god regulering av tanken 3. Implementere støyfiltrering i prosessen 4. Oppnå en god simulering av matematiske modeller i Matlab for å finne regulatorparametre 5. Opprette en webside for beskrivelse av prosjektet 6. Skrive en to sider lang artikkel for tidsskrift om prosjektet Prosessmål 1. Alle medlemmer i gruppen skal lære og utvikle ferdigheter i prosjektstyring, gruppearbeid, rapportskriving og presentasjon 2. Gruppen skal kollektivt sørge for at alle tilegner seg kunnskap om alle deler av prosjektet. 3. Gruppen skal få anvende teorien i de ulike delene av faget Styresystemer på et praktisk problem I et større prosjekt av denne typen er det viktig med en god prosjektstyring. Dette betyr at det blir gjort en god arbeidsfordeling, slik at belastningen blir omtrent like stor på alle av gruppens medlemmer. Det er ikke meningen at alle skal gjøre alt, men at alle skal lære mest mulig. Det betyr at selv om man ikke jobber direkte med en oppgave selv, skal man likevel forsøke å tilegne seg kunnskap om det de andre gjør. Dette blir en kollektiv oppgave, altså å jevnlig oppdatere og dele med hverandre hva de enkelte i gruppen har jobbet med og lært. Dette skal da resultere i at alle i gruppen behersker alle de forskjellige fagemnene som til sammen utgjør prosjektet. Tilfeller hvor én eller få personer har kunnskap på et område vil medføre nedsatt karakter for hele gruppen. For å sikre det kollektive ansvaret for at alle lærer om alle delene av prosjektet vil den muntlige presentasjonen bli innordnet på følgende måte: Gruppen deler opp presentasjonen i tematiske deler som passer til antall gruppemedlemmer. Dagen før presentasjonen, fylles skjemaet Underlag for loddtrekning i prosjektet i Styresystemer og reguleringsteknikk og sendes på mail til Arnfinn Hofstad. Deretter foretas det en loddtrekning om hvilket gruppemedlem som skal presentere hver enkelt del, hvilket blir opplyst umiddelbart før 9

11 presentasjonen. Denne ordningen sørger for at alle i gruppen må beherske og kunne presentere alle delene av prosjektet også deler de ikke har hatt hovedansvaret for. Sluttpresentasjonen skal legges opp slik at en ingeniør som ikke har automatiseringsbakgrunn, men noe kjennskap til elektro og PLS, og ikke kjenner prosjektet på forhånd skal skjønne hva prosjektet har gått ut på, hvilke vanskeligheter som ble løst på veien, hvilke løsninger som ble valgt og hvorfor akkurat disse løsningene ble valgt. 10

12 1.3 Definisjoner (AK) Under dette avsnittet vil vi forsøke å gi en utdyping og forklaring på ord og uttrykk som vi mener det trengs å gå nærmere inn på. PLS Programmerbar logisk styring. En datamaskin som gjerne brukes til å automatisere oppgaver i produksjon og kontroll av for eksempel nivåer i tanker. Har tatt over mye av jobben reléer gjorde tidligere. Profibus Process Field Bus. En utbredt feltbuss kommunikasjonsstandard innen automasjon. Profibus DP, som vi skal bruke, brukes til å styre sensorer og akturatorer fra en sentral kontroller (PLS) HMI Human machine interface. Brukergrensesnitt mellom bruker og datamaskin. InTouch Program brukt til å programmere operatørpanelet ix Panel TA100 Operatørpanelet som skal brukes. Panelet har fargeskjerm og touch-skjerm. Ethernet Den vanligste teknologien brukt i lokalnett (LAN) og er spesifisert i standarden IEEE Teknologien tillater typisk dataoverføring i hastigheter på 10 Mbps. Trådløs ruter En maskin som videresender nettverkspakker til riktig mottakernettverk. Antialiasing filter Et filter som fjerner uønskede forstyrrelser AD/DA-omformer Elektronisk enhet som omformer analoge signal til binære verdier, eller omvendt. P-regulator Regulator som gir et pådrag som er proporsjonalt med reguleringsavviket, med en gitt faktor. Kalles proporsjonalforsterkning eller bare forsterkning. PI-regulator Regulator med forsterkning (P) og integrasjon (I). I-delen integrerer avviket over tid, med en gitt faktor. Med P- og I-ledd får man regulering uten proporsjonalavvik 11

13 2 Prosjekter 2.1 Forprosjekt (JH) Forprosjektet er den første deloppgaven. Arbeidet starter like etter prosjektoppgaven blir utdelt. Målet er å få oversikt over prosjektets omfang, oppgaver og utfordringer, samt planlegge for hvordan dette skal løses. 2.2 Miniprosjekt (JH) Figur 2.2 Etter forprosjektrapporten er ferdig starter gruppen arbeidet med miniprosjektet. Målet med miniprosjektet er å få satt opp kommunikasjon mellom komponentene i systemet, som vist i figur 2.2. Det er lurt å få dette til å fungere før man begynner med programmeringen av PLS og andre oppgaver, og nettopp derfor er det satt opp som et delmål på dette stadiet av prosjektet. Kommunikasjonen skal gå mellom InTouch, ix Panel TA 100, Q00 CPU (master), FX1N (slave 1 og 2) og tilhørende AD/DA omformere. Overføringen mellom InTouch, ix Panel TA 100 og Q00 CPU skal gå via Ethernet protokollen, via en trådløs ruter. Mellom Q00 CPU og FX1N PLS ene går overføringen via PROFIBUS. Et eksempel på hva anlegget skal kunne gjøre når miniprosjektet er ferdig er at en knapp i InTouch overfører verdien 0 eller 1 til utgang Y0 i PLS FX1N slave 1 og 2. Her er sjansen for at det oppstår feil stor, og det er lurt å teste ut alt bit for bit. Et forslag til gjennomførelse kan være følgende: Lag et testprogram til PLS og InTouch, og test kommunikasjonen mellom dem med en seriekabel 12

14 Få det samme programmet til å fungere over Ethernet via Q-PLS, og videre over PROFIBUS til FX1N-PLS en Utvide med den andre FX1N-PLS en Til slutt koble inn operatørpanelet ix Panel. Tidsfristen for miniprosjektet er satt til onsdag 30/3. Innen denne datoen skal rapporten leveres, og en demonstrasjon av anlegget skal være godkjent. Det skal også presenteres en foreløpig versjon av prosjektets hjemmeside. For å få full score skal anlegget fungere i henhold til oppgaven, og ha et gjennomtenkt og bra brukergrensesnitt. 2.3 Simuleringsnotat (SRB) I simuleringsnotatet skal det inneholde matematisk modellering, simulering av systemet i Matlab (Simulink), en reguleringsstrategi og et forslag til innstillinger for regulator. I arbeidsnotatet skal det gå klart og detaljert fram hva som er gjort, og på hvilken måte man har jobbet. Resultat av uttesting, modellering og simulering og eventuelle endringer man har oppnådd skal noteres i simuleringsnotatet. Frist for innlevering av simuleringsnotatet er mandag 18/4. Tirsdag 26/4 skal vi ha en demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i entank. Sammen med rapporten fra entanksprosjektet skal simuleringsnotatet tas med som vedlegg. Regulatorinnstillingene fra simuleringsnotatet skal testes ut og dokumenteres i rapporten. Gruppen skal skrive et arbeidsnotat på sider. Vi skal ha en innholdsliste og et eget sammendrag. Innholdslisten skal være plassert på baksida av forsida. Vi trenger ikke forord. Sidenummereringen skal starte med side 1 på siden etter innholdslisten. Brødteksten skal ha en fontstørrelse på minimum 12 og maksimum 14 punkt. 13

15 2.4 Entanks-prosjekt (AG) Entanks-prosjektet går ut på å sette referanse i en HMI og deretter bruke PLS til å kontrollere innstrømmingsventilen og utventilene for å kontrollere væskenivået i tanken. For å hente væske i tanken er det en pumpe som pumper vann bra oppsamlingstanken til en styrt ventil. Den styrte ventilen er kontrollert ved hjelp av en FX1N slave-pls. Det er hovedsaklig styring av denne ventilen som står for kontrollering av veskenivået i tanken. Trykktransmitteren sender avlest nivå til PLS en sin AD-omformer slik at PLS kan lese nivået digitalt. På utløpet til tanken har vi en flyttransmitter som også er koblet opp til PLS sin AD-omformer. Dette fører til at vi har bedre kontroll på væskenivået i tanken. Etter flytkontrolleren greiner det seg ut til tre magnetventiler og tre manuelle ventiler. Magnetventilene kan styres vha. PLS. Dette gjør at vi til en viss grad kan kontrollere hvor stor væskeutstømming det er ut av tanken. De manuelle ventilene kan åpnes gradvis om det er ønskelig. Vi har også en overløpskobling. Den har vi for å forhindre at det bygges opp trykk i tanken. Om tanken blir full, vil væsken renne ut. Figur

16 2.5 Totanks-prosjektet (JFH) Nivået i to forskjellige tanker skal reguleres av hver sin PLS. De to PLS ene skal betjenes av et operatørpanel montert i et skap i produksjonen. Operatørpanelet og de to PLS ene er plassert i tre forskjellige skap i en PLS-rigg. Under totanks-prosjektet vil vi samarbeide med en av de andre gruppene for å produsere ett felles grensesnitt i InTouch og på operatørpanelet med en syntese av de beste løsningene. Hver gruppe skal styre hver sin tank med den regulatoren som ble brukt av gruppa under entank-prosjektet. To seperate væsker skal nivåreguleres vha. reguleringsventil på innløpet. Brukeren stiller inn ønsket nivå på operatørpanelet. Ved utløpet er det både manuelle og magnetstyrte ventiler. Det er en manuell utløpsventil for hver av tankene, i tillegg er det en overflyts ventil på tank 1. Det er tre magnetventiler ved utløpet til tank 1, dette er for å kunne simulere regulering ved forskjellige utløpsbehov. Koblet til undersiden av tanker finner vi en pumpe som sørger for at vi får væske på innløpssiden. Mellom tankene er det en manuell ventil, denne vil være stengt under kjøring og vi vil kontrollere væskeflyten manuelt. Figur 2.5 Flytskjema totank 15

17 2.6 Artikkel (JH) Til slutt skal det skrives en to-siders tidsskriftartikkel om prosjektet. Artikkelen skal kunne stå i f.eks. Teknisk Ukeblad, Automatisering, Elektro eller lignende. Det skal velges èt tidsskrift som vi vil skrive artikkelen for. Tidsskiftes målgruppen må da tas i betraktning. Her skal det prøves å popularisere prosjektet og trekke frem noe interessant målgruppa kan ha lyst til å lese om, samtidig som de lærer noe nytt. 3 Prosjektledelse 3.1 Prosjektstyring (JH) Prosjektstyringen er like viktig som den tekniske delen av dette prosjektet. God prosjektstyring er en forutsetning for et bra resultat. Det er viktig å ha god arbeidsfordeling, ryddighet, kommunikasjon, og holde seg til tidsplanen som er satt for prosjektgjennomføringen. Hver enkelt medlem har ansvaret for å lære seg hva de andre på gruppa har gjort, og det er viktig at alle deler sin kunnskap med de andre. Gruppa skal føre et skjema over estimert/akkumulert tidsforbruk for hver enkelt deltager og for gruppa som helhet. 3.2 Prosjektmøter (JH) For å sikre god prosjektstyring skal det avholdes ukentlige prosjektmøter med alle gruppemedlemmene og veileder. Tid og sted for prosjektmøtene blir angitt i ukeplanene for styresystemer, og oppmøte er obligatorisk. Møtene skal være effektive, med en øvre tidsramme på 45 minutter. På møtene skal hvert enkelt gruppemedlem presentere hva han har gjort siden forrige møte. Alle skal presentere noe, gjerne i form av en PowerPoint-presentasjon. Under presentasjonen skal veileder oppfattes som en oppdragsgiver med ingeniørutdanning, men med annen bakgrunn enn automasjon. Målet er å legge frem resultatet på en måte som gjør at oppdragsgiver skjønner hva som foregår og får et positivt inntrykk av gruppa og prosjektstyringen. Veileder vil sette en vurdering på hver enkelt deltager som teller opp mot den endelige karakteren på prosjektet. Ansvaret for møteinnkalling, møteledelse og møtereferat skal gå på omgang slik at alle på gruppa får prøvd seg. Her setter vi det opp etter etternavnenes alfabetiske rekkefølge. 16

18 3.3 Fremføring (JH) Ved slutten av prosjektet vil det være en muntlig presentasjon hvor alle gruppemedlemmene skal bidra. Presentasjonen skal deles inn i tematiske deler som passer til antall gruppemedlemmer. Dagen før fremføringen skal skjemaet Underlag for loddtrekning i prosjektet i Styresystemer og reguleringsteknikk som ligger på It s learning fylles ut og sendes via e-post til Arnfinn Hofstad. Hovedpoenget med fremføringen er å sikre at hver enkelt gruppedeltager behersker alle deler av prosjektet. Like før fremføringen blir det trekt lodd om hvem som skal fremføre de ulike tematiske delene i presentasjonen. Dette gjør at alle på forhånd må ha forberedt og lært seg hele fremføringen. Det kan også komme spørsmål fra faglærer og tilhørere. Målgruppen er som på prosjektmøtene: ingeniører som ikke har automatiseringsbakgrunn, men noe kjennskap til elektro og PLS. Det skal antas at de ikke kjenner prosjektet på forhånd. Presentasjonen må derfor få frem hva prosjektet har gått ut på, hvilke vanskeligheter som ble løst på veien, hvilke løsninger som ble valgt og hvorfor akkurat disse løsningene ble valgt. 3.4 Dokumentering (JH) Alt som blir gjort under prosjektet skal dokumenteres med rapporter og notater som leveres på slutten av hvert delprosjekt. Det er derfor viktig at relevant informasjon blir notert ned på en ryddig og oversiktlig måte underveis i arbeidet for å lette arbeidet med rapportskriving og unngå å måtte gjøre noe to ganger. Gruppa skal også føre skjema over estimert/akkumulert tidsforbruk for hvert enkelt medlem og for gruppa som helhet. 17

19 3.5 Tidsfrister Onsdag 17/2: Oppgaveteksten utleveres. Onsdag 2/3: Forprosjekt innleveres. NB! Forprosjektrapporten skal også inneholde arbeidspakkeskjemaer som vedlegg. Onsdag 30/3: Siste frist for enkel demo og godkjenning av miniprosjektet. Rapport for miniprosjektet leveres inn. Her skal også en foreløpig utgave av prosjektets hjemmeside presenteres. Mandag 18/4: Simuleringsnotat innleveres. Arbeidnotatet skal inneholde matematisk modellering, simulering i Matlab, reguleringsstrategi og regulatorinnstillinger. Tirsdag 26/4: Demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i entank. (Det anbefales å bli ferdig før fristen!) Rapport for entankprosjektet leveres inn. Simuleringsnotatet skal med som vedlegg. NB! Regulatorinnstillingene fra simuleringsnotatet skal testes ut og dokumenteres i entankrapporten. Onsdag 4/5: Demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i totank/ekstraoppgave. Rapport for totankprosjektet leveres inn. Mandag 9/5: Innlevering av en to-siders tidsskriftartikkel. Prosjektets hjemmeside skal være helt oppdatert. Tirsdag 10/5: Presentasjonen av prosjektet. Klasserom/auditorium oppgis senere. Torsdag 19/5: Eksamen i faget Styresystemer og reguleringsteknikk 18

20 3.6 Fremdriftsplan (JFH) Vi lagde fremdriftsplan vår i Microsoft Projects for å beskrive den planlagte fremdriften for arbeidet. Vi delte den opp i de forskjellige delprosjektene med arbeidsoppgaver underlagt. Fremdriftsplanen ligger med som vedlegg Timeforbruk S-graf (JFH) Det er forventet at hver student kommer til å bruke mellom timer på prosjektet. Siden vi er seks personer på gruppen vil det si at det samlede timeforbruket vil ende opp på et estimert nivå mellom timer. Da vi laget oversikten over timeforbruket tok vi i tillegg hensyn til påskeferien som er fra mars. Figur 3.7 S-Graf 19

21 3.8 Deltakere (JFH) I gjennomføringen av prosjektet er det stor fokus på gruppesamarbeid. Som nevnt tidligere er gruppene satt sammen av lærerene med fokus på at de som har arbeidserfaring og de som kommer rett fra videregående blir blandet noenlunde likt. Hver gruppe får sin veileder som skal hjelpe gruppen da de står fast og være tilstede under prosjektmøter for å gi en evaluering. Veileder Fredrik Dessen e-post: fredrik.dessen@ntnu.no tlf: Joakim Hage (JH) alder: 23 tlf: epost: joakim.hage@gmail.com relevant utdanning: Fagbrev: Dataelektroniker relevant arbeidserfaring: IKT-medarbeider Sigurd Rød Brekk (SB) alder: 26 tlf: epost: sigurdrb@student.hist.no Relevant utdanning: Fagbrev elektriker Relevant arbeidserfaring: Elektriker ved MIFO AS Anders Kregnes (AK) alder: 24 tlf: epost: anders@kregnes.no Relevant utdanning: Relevant arbeidserfaring: 20

22 Axel Hansen Grøvdal (AG) alder: 22 tlf: epost: Relevant utdanning: Programering valgfag VGS HTML/CSS/JavaScript Relevant arbeidserfaring: Ingen relevant Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) alder: tlf: epost: Relevant utdanning: Allmennfaglig utdanning Relevant arbeidserfaring: Ingen relevant Jonas Fredrik Hagen (JFH) alder: 26 tlf: epost: Relevant utdanning: Fagbrev Elektriker, Montør Gr.L Pågående Bachelor Elektro Relevant arbeidserfaring: Myhre Elektro AS - Elektriker Skarnes Elektro AS Saksbehandler 21

23 4 Arbeidsoppgaver 4.1 Beskrivelse av de konkrete arbeidsoppgavene Profibus (ØK) Til kommunikasjon mellom PLS ene skal vi bruke Profibus DP som er en av standardene for kommunikasjon i prosessindustrien. Alle PLS ene har en Profibus-modul. Vi skal ha en master-pls og to slave-pls er, Slave 1 og Slave 2. De hører til hver sin tank, Tank 1 og 2. Profibus DP(Decentralised Peripherals): En sentralisert enhet(master-enhet) brukes til å styre, motta data fra sensorer via en eller flere andre enheter(slave-enheter) som utfører jobben Q-PLS Med ethernet (ØK) Q-PLS en skal også kommunisere via ethernet, og skal fungere som et bindeledd for slave- PLS ene til ethernet. Gjennom ethernetet skal prosessen kunne styres fra et operatørpanel, datamaskin, og det skal også settes opp en web-server på hekta.org hvor man kan gå inn å se/fjernstyre prosessen. Den første utfordringa blir å få en kommando til å nå frem gjennom nettverket, dvs fra for eksempel operatørpanelet via master til en slave PLS. Så kan vi begynne å konsentrere oss om prosessen når vi vet hvordan kommunikasjonen fungerer. Vi skal kun regulere èn tank i gruppa og deretter slås sammen til et to-tank system. Da blir utfordringen å sy sammen programmene og få det til å funke sammen. 22

24 4.1.3 Krav til regulering (SRB) Vi gjør beregninger av regulatoren med hensyn til et sprang fra 3/3 utløp (tre magnetventiler åpne) til 1/3 utløp (én magnetventil åpen). Vi skal ha en referanse på 60%. Da skal vi ha et innsvingningsforløp av typen minimum areal etter nivået har stabilisert seg uten stasjonært avvik. I tillegg til dette skal det være et raskest mulig innsvingningsforløp til nivået av tanken holder seg innafor 2% av måleområdet. Det skal være minst mulig dynamisk avvik. Programmet skal fungere som både en P- og PI - regulator med en rykkfri overgang ved skifte av regulatortype. Den skal ha både en direkte og reversert modus. Når regulatoren står i direkte modus skal regulatoren være satt opp slik at pådraget øker når nivået er større enn referansen. Det betyr at utløpet justeres i denne modusen. Står regulatoren i reverserende modus øker pådraget når nivået er mindre enn referansen. Da er det innløpet som justeres. Man skal kunne sette regulatoren i manuell modus i tillegg til den automatiske. Regulatoren skal ha mulighet for foroverkobling av P-, D- eller PD-type. Overgang mellom manuell og automatisk modus skal kunne foregå rykkfritt. Man kan kunne justere på følgende parametre i regulatoren: 1) Proporsjonal forsterkning. 2) Integrasjonstid. 3) Nominelt pådrag. 4) Referanse. 5) Samplingstid. Hvis regulatoren står i manuell modus skal man ha kontroll på pådraget. I foroverkoblingsmodus skal det være mulig å stille inn KpFF, TdFF og NFF. Hvis nivået har et større avvik enn 25% fra referansen. (25% av totalt måleområde.) skal det gå en alarm. Da skal en varsellampe på tanken blinke med en periode på et sekund. Kritisk alarm skal aktiveres om det absolutte nivået overstiger 90% eller går under 10%. Da skal blinkefrekvensen økes slik at lampa står blinker med en periode på 0.4 sekunder og pumpa skal stoppes automatisk. Hvis alarmen kvitteres ut fra operatørpanelen eller InTouch-applikasjonen, men alarmen fortsetter å gå, skal varsellampa ha et fast lys. Hvis tilstanden i tanken ikke er i alarmtilstand lenger skal lampa slukkes. Hvis prosessen går ut av alarmtilstand uten at alarmen er kvittert, skal lampa fortsette å blinke inntil alarmen er kvittert. Hvis nivået er i alarmtilstand i mindre enn fem sekunder skal ikke dette utløse alarm! Vi må ha mulighet i programmet til å skru pumpa av og på. Programmet skal automatisk sørge for at nivået i tanken reguleres rett ved strøminnkobling etter strømbrudd. 23

25 4.1.4 Antialiasing-filter (SRB) I følge Nyquists samplingsteorem må samplingsintervallet være minst to ganger så stor som den høyeste frekvensen til signalet vi er interessert i. N2maks I praksis har vi en samplingsfrekvens som er mye høyere enn N. Vi har ofte uønskede frekvenser som er høyere enn nykvistfrekvensen. Dette kan være kraftlinjer, strøkabler eller plasking i tanken som vi skal regulere. Dette medfører til at to forskjellige signalfrekvenser har samme verdi. For å hindre dette kan vi koble inn et lavpassfilter før sampleren og AD-omformeren. Dette er et antialiasing-filter siden det forhindrer frekvenser større enn Nykvistfrekvensen til å bli samplet. I regulering av tanken skal vi ta til bruk to antialiasing filter. Det ene filteret skal brukes på målt nivå av tanken og skal være av 2. orden. Det andre filteret skal være på målt utløp. For å konstruere filtrene bruker vi brikken LM358. Brikken inneholder to operasjonsforsterkere. Figur Det byr på en utfordring og sette inn et spenningsbasert filter i en strømsløyfe. For å løse dette problemet gjøres strømmen fra PLS en (4-20 ma) om til 1-5 V. Dette gjør vi ved å ta i bruk en motstand på 250Ω. Koblingen må da kunne gi ut en spenning i området 1-5 V gjennom en 250Ω motstand plassert i strøminngangen til AD-omformeren i PLS en. LM358 har ingen problemer med å levere nok strøm dersom V+ kobles til mer enn 9V. Om signalet inn på brikken alltid er positivt og ingen spenninger internt i filteret blir negative trenger ikke denne kretsen en negativ spenningsforsyning. 24

26 Det gjennomgås en kvalitetssikring der vi, etter vi har gjort nødvendige beregninger og kommet frem til verdier vi vil bruke, leverer vi inn et bestillingsskjema med nødvendige spesifikasjoner. Her skal vi ha med et komplett koblingsskjema med komponentverdier og knekkfrekvenser. Gjør vi ikke riktig beregninger og bestiller feil komponenter medfører dette til tapt tid og arbeid. Det er derfor viktig at vi er sikre på de spesifikasjoner vi har kommet fram til. Figur

27 4.1.5 InTouch og operatørpanel ix Panel TA100 (AK) Menneske-maskin-grensesnittet (Human-Machine-Interface, HMI) på PC en skal realiserers ved hjelp av programmet InTouch. Programmet brukes til å lage operatørgrensesnitt på PC mot en prosess, og i dette prosjektet skal det lages ett eller flere skjermbilder for å styre og overvåke den ene tanken i entankprosjektet og begge tankene i totankprosjektet. Ett av skjermbildene skal inneholde et prosessbilde der skal fremkomme informasjon om pumpens tilstand, nivå i tankene, pådrag og alarmtilstander. I InTouch er det muligheter til å begrense tilgangen til en del variable for operatører ut i fra hvilket nivå de er logget inn på. Verdiene som innlogget operatør skal kunne lese/skrive er definert av oppdragsgiver og finnes i vedlegg 1: Tabell som viser ønskede skrive- og leserettigheter i InTouch. Operatørpanelet som skal benyttes er av typen ix Panel TA100 med fargeskjerm som også fungerer som berøringsfølsom skjerm. Panelet skal brukes til å lese og skrive verdier til de to PLS-ene og kvittere ut alarmer. Ønskede skrive- og leserettigheter for operatørpanelet er definert av oppdragsgiver og finnes i vedlegg 2: Tabell som viser ønskede skrive- og leserettigheter for operatørpanelet. Figur 4.5 InTouch Programmet som brukes til å programmere operatørpanelet heter ix Developer. Panelet er direkte koblet til Ethernet. For å få verdiene fra operatørpanelet over i PLS ene må dataene gå via Ethernet til Q-PLS en hvor de legges i de PPS-adressene som er definert i operatørpanelet. Fra bufferet sendes verdiene ut på PROFIBUS-nettet før de kommer frem til PROFIBUS-modulen i FX1N-PLS ene. Operatørpanelet har mange muligheter, og vi står fritt til å velge selv blant mulighetene for å lage et best mulig operatørgrensesnitt. Operatørpanelet skal også settes opp som WEB-server for informasjon og fjernstyring av tanken via internett. 26

28 4.1.6 Nettside (AG) Hensikten til nettsiden er å få presentert prosjektet våres på en oversiktelig måte. Der vil vi legge ut alt som har med prosjektet å gjøre. Oppbyggingen til nettsiden skal være enkel og oversiktelig. Den kommer til å være optimalisert for nettlesere som Chrome og Safari pga deres bruk av webkit, popularitet og leser nettkoden nesten helt likt. Nettsiden skal legges på Hekta kjører en Apache-server, og vi vil bruke et sftp-program til å laste opp nettsiden. Når siden er aktiv skal den være tilgjengelig på adressen Modellering og simulering (SRB) Det skal lages en matematisk modell av nivåreguleringen av tanken med både serieregulering og foroverregulering. For å komme fram til modellen for systemet må vi ta i bruk en matematisk modell av selve tanken, de forskjellige følerene, filterene og ventiler. Modellen simuleres så i Matlab og simulink. Her skal vi komme fram til passende regulatorinnstillinger og få anledning til å simulere og utprøve reguleringen med de verdier vi har beregnet. Når vi har fått de resultater vi trenger skal dette dokumenteres i et arbeidsnotat. Det er nødvendig å forstå mekanismen og virkningsmåte til hver komponent vi jobber med for å få en nøyaktig og presis modell. Ved foroverregulering måler man forstyrrelser og tar korrigerende tiltak før forstyrrelsen påvirker prosessen. Dette er en kontrast til tilbakeregulering der regulatoren ikke korrigerer prosessen før den får et avvikssignal. Noen ulemper med foroverregulering er: 1) Forstyrrelsene må bli målt i sanntid. I mange situasjoner er ikke dette mulig. 2) For å gjøre foroverkoblingen effektiv må man ha mulighet til å best mulig tilnærme en matematisk modell av systemet. Vi må vite hvordan prosessen reagerer på forstyrrelser og pådrag. Hvor god reguleringen blir er avhengig av hvor nøyaktig den matematiske modellen er. Figur 4.7 Illustrasjon av foroverkobling og tilbakekobling. 27

29 4.2 Utstyr/verktøy/programvare GX Works2 Brukes til å programmere PLS ene GX Configurator-DP Brukes til å konfigurere Profibus forbindelsene Bejer OPC Server Konverterer protokollen som PLS en bruker(hardware) til en OPC protokoll som kan brukes av program(software). Skal fungere som et bindeledd for programvare til PLS ene ix Developer Brukes til å lage brukergrensesnitt til operatørpanelet Wonderware InTouch Brukes til å lage grafisk framstilling av prosessen Wonderware OPC Tag Creator Wonderware OPCLink Matlab/Simulink Brukes til Simulering av prosessen 4.3 Risiko/utfordringer (AK) Utfordringer vi vil kunne støte på: Problemer med kommunikasjonen mellom gruppemedlemmer Vanskeligheter på miniprosjektet med å få de ulike delene til å kommunisere med hverandre. Tekniske utfordringer i de ulike delene av prosjektet, som programmering av PLS er, programmering av operatørpanel, programmering av regulatorer osv. 4.4 Valg av bonusoppgave (AK) Prioritert rekkefølge av ønsket bonusoppgave: 1. Regulering av nivået ved hjelp av frekvensomformerstyring av pumpemotoren via PROFIBUS-nettverket. 2. Kameraovervåkning av tankriggen via internett. 3. Fjernstyring av tankriggen med SMS-meldinger og utsending av utvalgte alarmer til oppgitt mobiltelefon. NB! Ikke godt nok bare å bruke web-serveren i operatørpanelet og vise side i webleser på smarttelefonen. 4. De tre magnetventilene produserer av og til problematisk støy, finn ut av det. 5. Bruk av strukturert tekst for å lage ei komplett regulatorblokk med PID-regulator. Denne skal lages som ei funksjonsblokk i GX Works2. 28

30 5 Konklusjon (JH) Gjennom dette forprosjektet har gruppa fått oversikt over arbeidsoppgavene og hva som kreves for for å få til et vellykket prosjekt. Det vil bli viktig å følge planene som er lagt, og bidra med den arbeidsinnsatsen som kreves av hver enkelt student i gruppa. Hovedoppgaven er å regulere væskenivået i en tank ved hjelp av en PLS som inngår i et større nettverk bestående av bl.a. et operatørpanel og en master-pls. Senere skal to grupper slå seg sammen for å for å regulere to tanker på samme tankrigg. Alt skal dokumenteres i form av rapporter og notater. Det skal også lages en nettside for prosjektet og en tidsskriftartikkel skal skrives. Gruppa er motivert og har stor tro på at gruppesamarbeidet vil fungere godt. Forutsetningene skal være til stede for å kunne fullføre prosjektet på en god måte i henhold til de kravene som er stilt. 29

31 Vedlegg 1 - Tabell som viser ønskede skrive- og leserettigheter i InTouch 30

32 Vedlegg 2 - Tabell som viser ønskede skrive- og leserettigheter for operatørpanelet 31

33 Vedlegg 3 Arbeidspakke 1 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Forarbeid, lese dokumentasjon Aktivitet nr: 01 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: Ingen Etterfølgende aktiviteter: 02 Mål: Få en grundig forståelse av de tekniske komponentene. Arbeidsbeskrivelse: Lese gjennom dokumentasjonen som er lagt ut på It s learning Timeverk: 60 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: 10 timer 10 timer 10 timer 10 timer 10 timer 10 timer Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Ingen Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

34 Vedlegg 4 Arbeidspakke 2 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Kommunikasjon mellom InTouch og Q-PLS Aktivitet nr: 02 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 01 Etterfølgende aktiviteter: 03 Mål: Sende og motta informasjon Arbeidsbeskrivelse: Opprette kommunikasjon mellom InTouch og Q-PLS via Ethernet Timeverk: 60 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: timer timer timer timer timer timer Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Kan gå mye tid til feilsøking Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

35 Vedlegg 5 Arbeidspakke 3 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Kommunikasjon mellom resterende komponenter Aktivitet nr: 03 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 02 Mål: Sende og motta informasjon Etterfølgende aktiviteter: 04 Arbeidsbeskrivelse: Opprette kommunikasjon mellom operatørpanel, Q-PLS, FX1N og InTouch. Timeverk: 60 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: timer timer timer timer timer timer Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Kan gå mye tid til feilsøking Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

36 Vedlegg 6 Arbeidspakke 4 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Simulering og prosessmodellering i Matlab Aktivitet nr: 04 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 03 Etterfølgende aktiviteter: 05 Mål: Oppnå nøyaktig simulering og modellering og finne regulatorparametere Kp, Ti og Td. Arbeidsbeskrivelse: Benytte Matlab og Simulink som verktøy for å simulere seg frem til ønskede resultater Timeverk: 50 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Bruke for mye tid Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

37 Vedlegg 7 Arbeidspakke 5 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Dokumentasjon: Miniprosjekt Aktivitet nr: 05 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 04 Etterfølgende aktiviteter: 06 Mål: Dokumentere på en god måte det som har blitt gjort i miniprosjektet Arbeidsbeskrivelse: Skrive rapport Timeverk: 60 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: 10 timer 10 timer 10 timer 10 timer 10 timer 10 timer Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Ingen Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

38 Vedlegg 8 Arbeidspakke 6 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Utvikling av nettside Aktivitet nr: 06 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 05 Etterfølgende aktiviteter: 07 Mål: Opprette en god hjemmeside for prosjektet Arbeidsbeskrivelse: Få tilgang til gruppens hjemmeområdet på serveren hekta.org Utvikle nettsiden i HTML Timeverk: 12 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Dårlig beskyttet side Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

39 Vedlegg 9 Arbeidspakke 7 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Antialiasing filter Aktivitet nr: 07 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 06 Etterfølgende aktiviteter: 08 Mål: Beregne et nøyaktig filter for fjerning av støy Arbeidsbeskrivelse: Beregne komponentstørrelser og bestilling. Lodde sammen komponentene til et filter, implementere i riggen. Timeverk: 80 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: 200 kr, faktureres NTNU Ressurser: Ingen Risiko: Beregner feil, tap av tid på grunn av forsinkelser i bestilling. Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

40 Vedlegg 10 Arbeidspakke 8 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Programmering av PLS som regulator Aktivitet nr: 08 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 07 Etterfølgende aktiviteter: 09 Mål: Få implementert PLS som regulator i entankprosjektet. PLS en skal holde seg innenfor kravene som er stil og fungere som PI-regulator og med foroverkobling som en PD. Arbeidsbeskrivelse: Modellere og programmere PLS som regulator i GX-Works2. Dokumentere det som blir gjort Timeverk: 80 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Feil i beregninger/programmering, tap av tid Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

41 Vedlegg 11 Arbeidspakke 9 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Grensesnitt operatørpanel Aktivitet nr: 09 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 08 Etterfølgende aktiviteter: 10 Mål: Lage et brukervennlig brukergrensesnitt til operatørpanelet med bruk av intouch Arbeidsbeskrivelse: Lage et skjermbilde til prosessen linke dette opp til operatørpanelet på riggen. Programmere et brukervennlig oppsett av panel opp mot webserver. Timeverk: 80 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Tap av tid Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

42 Vedlegg 12 Arbeidspakke 10 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Dokumentasjon: Entanksrapport Aktivitet nr: 10 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 09 Etterfølgende aktiviteter: 11 Mål: Dokumentere på en god måte det som har blitt gjort i entanksprosjektet Arbeidsbeskrivelse: Skrive rapport Timeverk: 90 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: 15 timer 15 timer 15 timer 15 timer 15 timer 15 timer Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Ingen Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

43 Vedlegg 13 Arbeidspakke 11 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Implementere totanksregulering Aktivitet nr: 11 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 10 Etterfølgende aktiviteter: 12 Mål: Få til et godt samarbeid med en annen gruppe, utveksle løsninger, få ting til å fungere sammen. Arbeidsbeskrivelse: Regulere to tanker med ett sammensatt system Timeverk: 150 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Ting tar tid Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

44 Vedlegg 14 Arbeidspakke 12 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Dokumentasjon: Totanksrapport Aktivitet nr: 12 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 11 Etterfølgende aktiviteter: 13 Mål: Dokumentere på en god måte det som har blitt gjort i totanksprosjektet Arbeidsbeskrivelse: Skrive rapport Timeverk: 90 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: 15 timer 15 timer 15 timer 15 timer 15 timer 15 timer Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Ingen Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

45 Vedlegg 15 Arbeidspakke 13 Fag: TELE2008-A 16V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: Prosjekt: Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2016 Aktivitet: Tidsskriftsartikkel Aktivitet nr: 13 Startdato: Sluttdato: Avhengighet: Foregående aktiviteter: 12 Etterfølgende aktiviteter: Mål: Skrive en interessant artikkel om prosjektet som kunne vært publisert i et tidsskrift. Artikkelen skal være på 2 sider. Arbeidsbeskrivelse: Innhente informasjon og inspirasjon på lay-out og innhold fra ulike tidsskrift og skrive en artikkel som kunne blitt publisert Timeverk: 12 timer Fordeling: JH: SB: AK: AHG: ØSK: JFH: Kostnader: Ingen Ressurser: Ingen Risiko: Ingen Veileder: Epost: Tlf: Fredrik Dessen fredrik.dessen@ntnu.no Prosjektmedarbeidere: Joakim Hage (JH) joakim.hage@gmail.com Sigurd Rød Brekk (SB) sigurdrb@gmail.com Anders Kregnes (AK) anders@kregnes.no Axel Hansen Grøvdal (AG) agh947@hotmail.com Ørjan Svartisdalen Karlsen (ØK) svartisdal@gmail.com Jonas Fredrik Hagen (JFH) jonashagen89@gmail.com

46 Vedlegg 16 Personlige målsettinger - Anders Kregnes 45

47 Vedlegg 16 Personlige målsettinger - Joakim Hage Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: B på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet: Jeg er godt motivert til å gjøre det som skal til for å få denne karakteren. Prosjektet virker veldig interessant og ser ut til å gi et stort læringsutbytte. Jeg vil prøve å bidra så godt som mulig til gruppen og sørge for at jeg gjør det som er krevd av meg. Dette gjelder f.eks. å møte opp til avtalte tider, jobbe effektivt i arbeidstiden, være hjelpsom og positiv. Dato/sted: Underskrift: 46

48 Vedlegg 17 Personlige målsettinger - Sigurd Rød Brekk Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: B på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet: Jeg er innstilt på å jobbe timer eller mer om det trengs for å fullføre prosjektet på best mulig måte. Jeg vil gjøre mitt beste med å være tilgjengelig å for å ha god kommunikasjon med resten av gruppa. Når det er møteinnkallinger eller andre gruppemøter har jeg som mål å være godt forberedt og ha klare formuleringer. Dato/sted: Underskrift: 47

49 Vedlegg 18 Personlige målsettinger - Axel Hansen Grøvdal Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: B på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet: Jeg kommer til å arbeide hardt for å få prosjektet til å gå flytende. Ser for meg å jobbe inntill 300 timer totalt som jeg mener burde være nok for dette prosjektet. Jeg skal forberede meg godt til alle møtene og skal arbeide effektivt for å oppnå målene vi setter oss i prosjektet. Dato/sted: Underskrift: 48