s Den hydrauliske diameter er gitt ved d h = 4 hvor A er rørets tverrsnitt og O er den delen ) 2 d 2
|
|
- Julia Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strøninglære. Reynol tall. I 88 oaget Reynol at et finne to tyer trøning, nelig lainær trøning og turbulent trøning. Oergangen ello ie to tyene kjee e en i kritik atiget. Reynol utiklet et ienjonløt tall, enere kalt Reynol tall, o ar elegnet til å bekrie en trøning. Reynol tall er gitt e ρ Re η ν Her er ρ æken tettet, er æken atiget, er yraulik iaeter og η er ikoiteten. ν er et o kalle kineatik ikoitet og er efinert e ν og ar benening. η ρ A Den yraulike iaeter er gitt e 4 or A er røret terrnitt og O er en elen O a røret okret o ar kontakt e æken. or et elt fylt irkulært rør blir en yraulike iaeteren π( 4 π altå et ae o en orinære iaeteren. Det ier eg at når Re < 000 ar i lainær trø. Når Re > 000 ar i anligi turbulent trø. Mello 000 og 000 ar i et oergangoråe or begge tyene trøning kan forekoe. Ekeel. Hor fort kan ann trøe i et rør e iaeter,0 c før i får turbulent trøning? Kineatik ikoitet for ann er,0 0-6 / e teeratur 0 C. Vi kreer at Re < 000. Det il i 000ν < 000 < 0,0 ν Vi fortår at trøene ann neten allti å ære turbulent. Strøning e ta. Bernoulli likning ble utleet uner en forutetning at energien ar beart, og e uttrykker at energitetteten i æken er en ae oeralt. I en irkelig æke er et inre frikjon, frikjon ot egger og turbulen o gjør at energitetteten å ata når i flytter o i trøretningen. Arbeiet frikjonkreftene utfører er lik enringen i energi for æken. Vi antar at æken flyter fra til. Dette gir følgene uttrykk for frikjonarbeiet W : Eller W + ρ + y ρ y
2 + + ρ + y + ρ + y W Hi i uttrykker Bernoulli likning e jel a trykkøyer får i + + y + + y + g Her er ottanøyen eller taøyen. Vi ar to tyer ta. Det ene er ta å grunn a enkeltottaner, for ekeel utlø, innlø, entiler, ben, innnering a rør, utiele a rør o. Det anre er ta i rør og kanaler å grunn a frikjon ot egger, inre frikjon, turbulen o. Vi beanler ført rør- og kanalottan. g Rør- og kanalottan. Mottanøyen e rør- og kanalottan kan uttrykke e λ Her er λ et ienjonløt ottantall, er røret eller kanalen lenge, er en yraulike iaeteren. Det ier eg at ottantallet λ er aengig a Reynol tall og en relatie ruet k/ i røret. Her er k oerflaterueten og er en yraulik iaeteren. Oerflateruet for noen tyer rør. Materiale Tiltan Ruet k ( Meing, koer, aluiniu, lat, gla Slette og rene 0,0 Stål Støejern Nye Rutne orinkee Nye Rutne g 0,05-0,0 0,0-0,0 0, 0,5,0 -,5 Ve lainær trøning kan an ie at ottantallet er gitt e 64 λ Re Hi i ikke ar lainær trøning kan ottantallet betee a Mooy iagra, ero an kjenner røret ruet og Reynol tall. Se figuren å nete ie og å ie 4. Vi beregner Reynol tall og relati ruet. Deretter går i inn å aken for Reynol tall og o til en riktige kuren for relati ruet og erfra ut til aken for ottantallet λ. Vi får noen robleer når trøningatigeten er ukjent, for a kan i ikke beregne Reynol tall. Vi er nå å noen ekeler or i bruker Mooy iagra
3 λ Mottantall k/ 0,00 k/ 0,005 Reynol tall Re Ekeel. Vann trøer ut a et reeroar gjenno et tøejernrør e iaeter 00 og ruet k 0,0. Høyeforkjellen ello reeroaret og utløet a røret er H,5. Røret kal a en iniuannføring å q 5 l/. Vannet kineatike ikoitet er Vann H,0 0-6 /. Ha er en tørte lengen røret kan a? Vannet atiget: Reynol tall: 4q q A q π 4 π Re 9,55 0 ν Vi er at trøningen er turbulent. 4 0,477
4 4
5 Røret relatie ruet: k,5 0 A Mooy iagra er i at ottantallet λ blir: λ 0,05 Vi bruker Bernoulli likning og er å unktene : reeroaret oerflate og : Utløet a røret. Reeroaret er å tort at annatigeten 0 /. Røret akiale lenge blir: a a + + H λ g g g H ( + λ g gh ( 8,6 k λ Ekeel. Vi er igjen å ekeel. Røret er nå 5000 langt. Ha er nå annføringen i røret? Sien i ikke kjenner atigeten, kan i ikke regne ut Reynol tall. Vi gjetter erfor at λ 0,05. Så bruker i Bernoulli likning til å beregne annet atiget. orelen blir en ae o i forrige ekeel. a a + + H λ g g g Me enne atigeten blir Reynol tall: H ( + λ g gh + λ Re,5 0 ν 0,6 Vi leer a λ i Mooy iagra for å kontrollere og får: λ 0,04 Dette tete ikke elt, å i regner ut atigeten en gang til e et nye ottantallet: Reynol tall blir nå: gh 0,64 + λ Re,8 0 ν Vi beteer å nytt ottantallet e jel a Mooy iagra og får igjen: λ 0,04 Vi ar erfor funnet en riktige erien for ottantallet. Denne roeyren kan gjenta elt til i ar funnet en tabil eri å λ. Volutrøen i røret blir: q A π( 5,0 0 5 Enkeltottaner. De trøningtaene i ar regnet e ittil gjeler for rette rør e kontant terrnitt. I tillegg koer ta å grunn a enkeltottaner. Dette kan ære: Innlø, utlø, ben, lutelig terrnittøkning, lutelig innnering, entiler o. Taøyen i ert likt tilfelle il ære gitt e ζ or ζ er en takoeffiient. g 5
6 Ekeel 4. To reeroarer ar en øyeforkjell å 56. Mello e går et tålrør e iaeter 75 og lenge 78. Det er et karkantet innlø og utlø til røret. Røret ruet er k 0,050 og takoeffiienten e karkantet utlø og innlø er ζ,0. Vannet kineatike ikoitetkoeffiient er,0 0-6 /. Hor tor er anntrøen i rørene? Hor tore er taene? Vi antar at reeroarene er å tore at oerflatene ar atiget 0. Vi bruker Bernoulli likning å e to annoerflatene: Vi finner et uttrykk for annet atiget: a a H ζ + λ g g H (ζ + λ g gh ζ + λ Vi kjenner ikke λ, å i er i Mooy iagra for å finne en rielig eri. ørt beteer i en relatie rueten. k 0,00067 Vi er i Mooy iagra og er at λ 0,0 kan ære i næreten a riktig eri. Vannet atiget: Reynol tall: gh ζ + λ Re,44 0 ν,5 A Mooy iagra finner i ottantallet: λ 0,09 Ny eri for annet atiget: gh ζ + λ 5, Enringen ar å liten at i å ære nær et riktige aret. Ta å grunn a enkeltottanene: ζ g enkelt, Ta i røret: λ g 54, Akjon- og reakjonkrefter. Iuletningen Når i kal finne kreftene o irker å et rør o inneoler en trøene æke, å ier et eg at et lønner eg å bruke iulloen. Iulloen ier at en totale iulen å et legee, er lik enringen i legeet beegeleenge. 6
7 H H H H H J t Her Σ uen a kreftene o irker å legeet, t er tia kreftene irker, er ækeatigeten i tarten å tiinterallet og er ækeatigeten i lutten. Vi bruker iuletningen å en æken o befinner eg ello og i røret i figuren. I tia t flytter greneflaten eg til og greneflaten flytter eg til. Hele ækeoluet ar flyttet eg til -. Væken er i enne tia utatt for en iul o kyle kreftene o irker å æken. Die kreftene er: : Kraften å grunn a trykket ot æken i greneflaten. : Kraften å grunn a trykket ot æken i greneflaten. : Kraften fra eggene i røret å æken. 4 : Tyngen a æken. Vi er at æken ello og ar akkurat ae beegeleenge o før. Enringen i beegeleenge å erfor kyle æken ello og (tillegg og æken ello og (frarag. Enringen i beegeleenge for ækelegeet blir a: H H ρ V H ρ V H ρ V( H Iulloen gir: H H H H V H H H H H t ρ V( ρ ( ρq( t Her ar i innført q o er olutrøen og i ar benyttet at æken er inkoreibel lik at oluet ello og ' er et ae o oluet ello og '. Her ar i iulloen å en for o egner eg til bruk å trøene æker: H H H ρq( egg erke til at ette er en ektorlikning, lik at i ogå ar koonentlikninger. x ρq( x x y ρq( y y z ρq( Når i kal bruke enne loen, trenger i ikke gå gjenno ele reonneentet foran. Vi kan nøye o e å e å oluet begrenet a flatene og, fori ρq er knyttet til æken o trøer ut a oluet - e og ρq er knyttet til æken o trøer inn i oluet - e. Så når i kal løe en ogae or i kal finne kreftene o irker å en el a ei æke elger i o et betet olu; i er å æken o går ut a oluet og å æken o går inn i oluet og å kreftene o irker å æken i oluet. Dette oluet kaller i kontrolloluet. z z 7
8 Ekeel 5. Et rør e iaeter 00 ener i en ye e utløiaeter 0. Vann e kineatik ikoitet,0 0-6 / trøer gjenno røret. ike før yen er oertrykket i røret 00 kpa. Bete kraften o irker å annet fra yen i oriontal retning. Anta trøning uten ta. So kontrollolu bruker i ABCD i figuren. Kreftene o irker oriontalt å annet i B kontrolloluet er a: C a : Trykkraften å terrnittet AB. ( + a A or A er terrnittarealet og a er atofæretrykket. : Kraften å terrnittet CD. a A D : Kraften fra ya å annet. Vi er bare å oriontalkoonentene A a kreftene lik at tyngen kan neglijere. Vi finner ført trøningatigetene e å bruke Bernoulli likning og kontinuitetlikningen. + a + g a + y + g + y + g g Dette gir π ( π( + g g g ρ g g 4,6 og, Volutrøen: q π( 7,4 0 Iulloen gir a når i bare er å x-retningen: ρq(,9 0 N Dette er kreftene å annet. Suen a e er rettet ot øyre og gir annet en akelerajon i ya. Vi il finne kraften,, fra ya å annet: x ( + a A aa A + a (A A x x,69 0 Dette er kraften fra ya å annet. en er rettet ot entre. Motkraften er kraften fra annet å ya. Den er like tor, en rettet ot øyre. N 8
9 Ekeel 6 iguren ier en oriontal anntråle e atiget 5,0 / og A iaeter 5 o treffer en fat ertikal egg. Etter at annet ar truffet eggen brer et eg utoer i alle retninger og ar atigeten 0 i x-retningen. Vi il betee kraften fra eggen å annet. Vi elger et koorinatyte e x-retning ot øyre, og i er bare å x-koonentene a kreftene. Kontrolloluet er tilet i figuren. Kreftene å annet i kontrolloluet er kraften fra entre ot terrnittet A og kraften fra eggen ot annet. Det er bare ie to kreftene o irker i x-retningen. Iulloen gir a: Kraften fra eggen ot annet: ρq(0 ρ q + ρq A + a ρ Trykket i anntrålen er lik lufttrykket a. Kraften fra annet å eggen blir like tor, en otatt rettet og nettokraften å eggen når i regner e lufttrykk å bakien, blir ρq Volutrøen: q π(,45 0 Nettokraft å eggen: ρq, N Vi tenker o nå at eggen beeger eg ot øyre e atiget u,0 /. Hor tor blir nå kraften fra anntrålen ot eggen? Iulloen er en koneken a Newton. lo og gjeler erfor i alle tregetyteer. Sien et koorinatyte o beeger eg e kontant fart ogå er et tregetyte, elger i et kontrollolu o er fetet til eggen og beeger eg aen e en. Vi kan bruke ae figur o før, en eggen er nå i beegele ot øyre e atiget u. Hatigetene å erfor korrigere: Hatiget inn i kontrolloluet: inn Hatiget ut a kontrolloluet: ut 0 u Volutrø: q A( u or q A π( Iulloen gir a: ρq( ρa( u Kraften fra eggen å annet: ut inn + ρa( u aa + ρa( u Kraften fra annet å eggen blir like tor, en otatt rettet og nettokraften å eggen når i regner e lufttrykk å bakien, blir ρa( u Hor tor effekt oerføre fra annet til eggen? ra før et i at effekten kan uttrykke e P u : 4,4 N 9
10 P u ρa( u u 8,8 W Hor tor fart å eggen a for at effektoerføringen kal bli tørt ulig? Vi er a forelen for effekten at P 0 W når u 0 / og når u. I interallet fra 0 til å et erfor ære et akiu. Vi finner ette akiuet e å eriere. Prouktregelen gir: [ u( u + ( u ] ρa( u( u + u ρa( u( u P ρa ( u Vi er at en erierte ar ett nullunkt i interallet, for enne erien a u. Effekten er a u. Effektoerføringen er altå tørt 4 4ρA Pax ρa( u u ρa( ρa 9, W 9 7 Ekeel 7 Vi kal nå e å effektoerføringen til et koljul. I førte ogang er i å en kol. Skolen er kontruert lik at annet følger kolen lik at et forlater kolen e ae atiget o et treffer en e, en e otatt retning. Hi kolen er i beegele å i regne e atigeter relatit til kolen. Vi antar nå at kolen ar atiget u. Kontrolloluet, o er tilet, er fetet til kolen. Dienjonene og atigeten til anntrålen blir likean o i forrige ekeel. Hatigetene blir a: Volutrøen: q A( u inn Iulloen gir a: ρq[ ( u ( u ] u ( u ut ρq( u ρa( u blir akkurat obbelt å tor u i forrige ekeel. Kreftene o irker i x-retningen er ogå e ae o før lik at kraften fra kolen å annet blir: + ρa( u aa k + ρa( u Her er A k ele en oerflaten i kontrolloluet o ener ot entre, en A er terrnittet til anntrålen. Kraften fra annet å kolen blir like tor, en otatt rettet og nettokraften å kolen når i regner e lufttrykk å bakien, blir ρa( u Vi fortår at effektoerføringen til kolen blir tørt når u, ien et er ae kraft o i tilfellet e beegelig egg, bortett fra faktoren. Makial effekt blir nå P ax 8ρA 7 0
11 Ha kjer i i ar et koljul i teet for bare en kol? Vi å a bruke et kontrollolu o tår i ro. Det il a koe taig nye koler inn i kontrolloluet, og æken trøer inn i kontrolloluet e atiget inn. Volutrøen inn i kontrolloluet blir a: q A Vi å å finne atigeten til æken iet en trøer ut a kontrolloluet. Relatit til kolen er ækeatigeten ut a kontrolloluet ( u og relatit til kontrolloluet blir atigeten ut ( u + u u Nettokraften å æken i kontrolloluet blir a: ρq( ut inn ρa(u ρa(u Effekten blir nå: P u ρa( uu ρa(u u P Vi finner akial effekt å ae åte o før: ρa( u u P Vi er at 0 når u og en akiale effekten blir: u P ax ρa( ρa Vanntrålen ut fra kolen ar nå atigeten ( u. Skolen ar atigeten u og i er at annet abolutte atiget er 0 iet et forlater kolen. Det il i at all energi i annet er oerført til koljulet. Puer. Sugeie Trykkie iguren ier ei ue. Væken trøer i ila retning, fra til. Pua irkning er at en tilfører energi til æken. Energien i æken å trykkien er tørre enn energien å ugeien. Vi å erfor korrigere Bernoulli likning otrent å ae åten o i korrigerer for ta. Når i korrigerer for ta å i legge til et le (ottanøyen å øyre ie a likningen for å koenere for en tate energien. Når i ar ei ue i æketrøen å i legge til et le (ua løfteøye H for å koenere for tilleggenergien ua gir æken. Når i bruker Bernoulli likning å innløet og utløet a ua og antar at innløet og utløet ar ae øye og at rørienjonen kan ære forkjellige å er ie a ua, får i: y + H g + + y g + + H g Ekeel 8 I figuren ar i et ueyte o tranorterer ann fra et again til et annet. Nere again er en brønn lik at er lufttrykket. a,0 0 5 Pa. Øre again er en tank er trykket er 4,0 0 5 Pa. Høyeforkjellen ello ækeoerflaten i øre og nere again er H 0. Rørene ar ae ienjon å begge ier a ua. Diaeteren er g
12 H t H 50. Rørlengen å ugeien er 0 og å trykkie t 5. Mottantallet i begge rørene er λ 0,00. Den totale takoeffiienten å grunn a enkeltottaner er ζ 6,0 å ugeien og ζ t 4,0 å trykkien. Vannet ar atigeten,0 / i rørene. Vi kal betee ua løfteøye. Vi bruker Bernoulli likning å ækeoerflaten i nere again og å ækeoerflaten i øre again. Vi antar at oerflatene er å tore at i kan ette ækeatigeten lik 0. + H + H + + I enne forelen er H lik uen a ugeøye og trykkøye. e H H + H (Se figur t Her er ottanøyen å grunn a rørottanen: λ + t g e er ottanøyen å grunn a enkeltottaner: Dette gir e ( ζ + ζ t g + t H + H + + e + H + ( ζ + ζ t + λ 55 g Pua effekt. Effekten ua leerer til annet løfter annet en øye gitt e ua løfteøye, H. Volutrøen gir o oluet o trøer gjenno ua r. tienet, og enne ækeengen løfte øyen H. Effekten leert til annet blir erfor P qh Effekten leert til annet for et ekelet i ar ett å:
13 Volutrøen: Effekten: q π(,9 0 P qh, kw Men ua utnytter ikke all energien en får tilført. Hi ua irkninggra er η 70%, blir ua effektforbruk: P,0 kw η Makial teoretik ugeøye for ei ue. Vi bruker Bernoulli likning å oerflaten i nere again og å innløet til ua. Høyeforkjellen eller ugeøyen er H : Vi løer likningen e enyn å : g H ( g gh ρ Dero et kal gå ann i røret, å uttrykket uner rottegnet ære oitit. Det il i ( ρ g gh 0 H ( Hi trykket å ugeien a ua er 0 og ottanøyen er neglijerbar, får i en akiale teoretike ugeøyen: H,ax Hi æken er ann og trykket oer nere again er noralt lufttrykk blir en akiale teoretike ugeøyen H,ax 0,. Den irkelige ugeøyen er langt inre. I ei brukbar ue å et ære en i ækegjennotrøning og a får i et ta i rørleningen og noe a energien bruke til å gi æken fart. I tillegg ar i et annatrykk o gjør at trykket å ugeien a ua alri blir inre enn ette. Ogaer Ogae. Vann e kineatik ikoitet ν,0 0-6 / renner gjenno et oriontalt betongrør e iaeter,0 og lenge 00. Røret ruet er k,0. Volutrøen i røret er q,0 /. Hor tort å trykket e innløet til røret ære i utløet er i friluft. ait:, Pa
14 Ogae. Vann trøer i et oriontalt tålrør e iaeter 50. Røret er 60 langt. Rueten er k 0,050. Ei ue e løfteøye H 5 er laert i røret. Anta ae trykk i begge ener a røret. Hor tor blir olutrøen i røret? Hor tor effekt leerer ua til annet? ait: 6,7 0 - /, 9,9 0 W Ogae. Ve et annkraftanlegg ligger turbinen B 000 laere enn anneilet i inntakagainet A. Rørleningen ar,0 innenig iaeter og er 4500 lang. 500 fra turbinen fører a reguleringteknike grunner en grenlening DC o til et åent baeng. Se figuren. Vi kan e bort fra enkeltottaner, en å ta enyn til rørfrikjonen e ottantall 0,0. Ve full ytele a turbinene ier et anoeter uielbart foran innløet til turbinen at oertrykket i leningen er 9,7 0 6 Pa. a Bete olutrøen gjenno turbinen. C b inn øyeforkjellen H ello anniået i baenget og i inntakagainet. A c Turbinen irkninggra D er 0,9. Beregn turbinen ytele i kw. B ait: a 8,7 / b 9, c 7,7 0 4 kw Ogae 4. ra beoleren A trøer et ann gjenno en rørlening og inn i beoleren B. Se figuren. Denne beoleren er elt i kaere e en oriontal killeegg, o ar et karkantet irkulært ull. Hullet og røret ar ae iaeter 0. Rørlengen er,0. or rørfrikjonen antar i at ottantallet er λ 0,05 og takoeffiienten for utløet og innløet til aen er,0. a Ha er olutrøen gjenno røret når nere kaer ikke er fullt, og e to anneil ar en niåforkjell å H 4,0? b Når nere kaer er fullt trenger annet gjenno ullet og o i øre kaer. or ullet antar i en takoeffiient å 0,60. Hor tor er olutrøen gjenno røret når niåforkjellen ello anneilene er H,0? A B H ait: a,5 0 - / b 9,7 0-4 / 4
Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:
Hyraulik yte. / / Tanken har rette eer. Vanneilarealet er a kontant o uaheni niået. Generell balanelinin: kkuulert olu r tienhet i tank Inntrønin Uttrønin t V V t t V t Syte 0: t t t 0 0 Niåenrin: Tranferfunkjon:
DetaljerHøst 97 Utsatt eksamen
Høt 97 Utatt ekaen. Vi tenker o at en partikkel beveger eg lang en rett linje (lang x-aken). Partikkelen tarter i ro i origo ve tien t =. ekuner. Partikkelen hatighet v o funkjon av tien t er gitt ve:
DetaljerBetinget bevegelse og friksjon
Betinget beegele og rikjon 1.0.014 nete uke: ingen orelening (17. og 19.) ingen ata erkte (19. og 1.) gruppetimer om anlig Manag, 17.. innleering oblig 3 Manag, 4.. ingen innleering jane or repetijon FYS-MEK
DetaljerNorsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning
Nork Fikklærerforenin Nork Fik Selkap faruppe for underinin FYSIKK-OLYMPIADEN 4 5 Andre runde: 3/ 5 Skri øert: Nan, fødeldato, hjeeadree o eentuell e-potadree, kolen nan o adree. Varihet: 3 klokketier
DetaljerTALM1003-A Matematikk 1 Grunnlagsfag - 10 studiepoeng
HØGSKOLEN I SØR-RØNDELAG Avdeling for teknologi Progra for elektro- og datateknikk 7004 RONDHEIM ALM1003-A Mateatikk 1 Grunnlagfag - 10 tudiepoeng Cae: Regulering av vækenivået i en tank Høt 013 Le dette
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS6 Fikk/Kjei LÆRER: Fikk : Per Henrik Hogad Kjei : Turid Knuen Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall
DetaljerFAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNIVERITETET I AGDER Gritad E K A M E N O G A V E : FAG: FY5 Fyikk ÆRER: er Henrik Hogtad Klaer: Dato: 9.5.9 Ekaentid, ra-til: 9. 4. Ekaenoppgaen betår a ølgende Antall ider: 5 inkl. oride Antall oppgaer:
DetaljerFAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS7 Fikk/Kjei LÆRER: Fikk : Per Henrik Hogad Kjei : Turid Knuen Klaer: Dao:..3 Ekaenid, fra-il: 9.. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsforslag Oppgae a) C Q Det elektriske feltet fra en punktladning Q er gitt ed E ke r, og feltstyrken il ata ed astand til ladningen. Retningen til feltet er definert slik at det peker i
DetaljerFAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNIVRSITTT I AGDR Griad K S A M N S O P P G A V : FAG: FYS5 Fikk/Kjei LÆRR: Fikk : Per Henrik Hogad Kjei : Turid Knuen Klaer: Dao:..3 kaenid, fra-il: 9. 4. kaenoppgaen beår a følgende Anall ider: 6 inkl.
DetaljerBetinget bevegelse og friksjon
Betinget beegele og rikjon 16.0.017 ingen gruble-gruppe inntil iere FYS-MEK 1110 16.0.017 1 Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor:
Detaljer16.8 Intensiteten forårsaket av flere uavhengige lydkiler er summen av de individuelle intensitetene.
Kap 6 yd Q6.4 Med hilke aktor il iteitete øke hi trykkaplitude i e lydbølge doble? Med hilke aktor å trykkaplitude i e lydbølge øke or at iteitete kal øke ed e aktor 6. Forklar. 6. E lydbølge i lut har
DetaljerFAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNVETETET AGDE Gritad E A E N O G A V E : FAG: FY05 Fyikk ÆE: er Henrik Hogtad lae(r: Dato: 8.05.0 Ekaentid, ra-til: 09.00.00 Ekaenoppgaven betår av ølgende Antall ider: 5 (inkl. oride Antall oppgaver:
DetaljerBevegelsesmengde Kollisjoner
eegelsesengde Kollisjoner 4.3.3 neste uke: ingen forelesning ingen gruppeunderisning ingen datalab på grunn a idteiseksaen FYS-MEK 4.3.3 Energibearing energi i systeet er beart: E tot = K +U + E T arbeid
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNVERSTETET AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenogaen beår a følgende Anall ider: 6 inkl.
DetaljerBevegelsesmengde og kollisjoner
eegelsesengde og kollisjoner 4.4.6 Midteisealuering: https://nettskjea.uio.no/answer/7744.htl Oblig 4: nye initialbetingelser i oppgaedel i og j FYS-MEK 4.4.6 Konseratie krefter potensiell energi: U r
DetaljerFysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1
Fysikk for ingeniører 9 Fluidekanikk Løsninger på blandede oppgaer Side 8 - Oppgae 9: Tetteten til etallstykket er Finner først assen : Når legeet er i luft, ar i at F 3N F g 5kg g 98/s Deretter finner
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016
Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning
DetaljerBetinget bevegelse og friksjon
Betinget beegele og rikjon 18.0.015 FYS-MEK 1110 18.0.015 1 Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor: ( t) art lang eien: (
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009
Løsningsforslag til eksamen i EA04 - Fysikk, 5..009 Oppgae a) Klossen er i kontakt med sylinderen så lenge det irker en normalkraft N fra sylinderen på klossen og il forlate sylinderen i det N = 0. Summen
DetaljerKap 5 Anvendelser av Newtons lover
Kap 5 Anendelser a Newtons loer 5.7 En stor kule holdes på plass a to lette stålkabler. Kulens asse er 49 kg. a) este strekket (kraften) T i kabelen so danner en inkel på 4 ed ertikalen. b) este strekket
DetaljerVi skal nå sette opp bevegelseslikninger når friksjonskraften
ysi or ingeniører Klassis eani 3 Kreter Newtons loer Side 3 - Mer o beegelse ed isøs risjon Vi sal nå sette opp beegelseslininger når risjonsraten er gitt ed der er en onstant so ahenger a legeets størrelse
DetaljerHøst 98 Ordinær eksamen
ø 98 Ordiær ekae. Vi eker o a e parikkel beeger eg lag e re lije lag -ake. Parikkele arer i ro i origo ed ide =. ekuder. Parikkele haighe o ukjo a ide er gi ed: A B hor A. B. a Bereg parikkele akelerajo
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2013
Nork fyikklærerforening Fyikkolympiaen Nork finale. uttakingrune Freag. mar kl. 9. til. Hjelpemiler: Tabell/formelamling, lommeregner og utelt formelark Oppgaveettet betår av 6 oppgaver på ier Lykke til!
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsforslag Ogae a) D Saenhengen ello kraft og arbeid er W = Fs der s er strekning. Da har i for enhetene at J = N. J N N b) C Feltet fra den negatie ladningen Q e har retning radielt inn
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I AGDER Gritad E K S A M E N S O G A V E : FAG: FYS6 Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : er Henrik Hogtad Kjei : Grethe Lehrann Klae(r): Dato: 5.5. Ekaentid, fra-til: 9. 4. Ekaenoppgaven betår av følgende
DetaljerFAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNVERSTETET AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS5 Fyikk LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenogaen beår a følgende Anall ider: 4 inkl. foride Anall
DetaljerNorsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning
Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for unervisning FYSIKK-KONKURRANSE 00 00 Anre rune: 7/ 00 Skriv øverst: Navn, føselsato, hjeearesse og eventuell e-postaresse, skolens navn og
DetaljerFYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005
FYS 5 Fyikk Ordinær ekaen år 5. En bil kjører lang en re linje (-aken og paerer origo ed haigheen 7. k/h ( =. / i poii -rening ed iden =. Haigheen o unkjon a iden er gi ed: hor (.6. a ee bilen akelerajon
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS6 Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall ider:
Detaljerløsningsforslag - skrueforbindelser
lønngforlag - krueforbneler OGVE guren er e kruetnge o tltrekke e kftnøkkel. Tltrekkngoentet er N, og u kan regne at % a ette oentet tapt på grunn a frkon ello kruen og arbetykket. rkonkoeffenten gengen
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fyikk - Løningforlag Ogae 1 a) B Partikkel X må ære oiti for at det elektrike feltet kal eke radielt bort fra denne artikkelen. Partikkel Y må ære negati for at det elektrike feltet kal eke radielt mot
DetaljerKrefter og betinget bevegelser 14.02.2013
Krefer og benge beegeler 4..3 FYS-MEK 4..3 Benge beegele beegele: r bane: r beegele lang banen: haghe: r r u r u angenalekor: far lang een: akeleraon: a u u u u angenalakeleraon: enrpealakeleraon: a a
DetaljerLøsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003
Løsningsforslag FY-ME 00 eksaen. septeber 003 Oppgave Her følger først noen begrepsoppgaver / kvalitative oppgaver. Svarene å begrunnes (en gjør dette kort). a) En stein ed asse kg er festet til enden
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I GDER Gritad E K S M E N S O G V E : FG: FYS Fyikk/Kjei ÆRER: Fyikk : er Henrik Hogtad Kjei : Grethe Lehrann Klae(r): Dato: 5.5. Ekaentid, ra-til: 9. 4. Ekaenoppgaven betår av ølgende ntall
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVERITETET I AGDER Griad E K A M E N O G A V E : FAG: FY3 Fikk/Kjei ÆRER: Fikk : er Henrik Hogad Grehe ehrann Klaer: Dao:.5.4 Ekaenid, ra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a ølgende Anall ider: 6 inkl. oride
Detaljern_angle_min.htm
Kp 9 Rotjon 9.1 En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik 1. -1. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 4 løsningsforslag
epetisjonsoppgaver kapittel 4 løsningsforslag nergi Oppgave a) Arbeidet gjort av kraften har forelen: s cos Her er s strekningen kraften virker over, og vinkelen ello kraftverktoren og strekningen. b)
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner
Poensiell energi eegelsesengde og kollisjoner.3.4 YS-MEK.3.4 Energidiagraer energibearing: E K K d d d d likeekspunk iniu i poensiell energi sabil likeekspunk aksiu i poensiell energi usabil likeekspunk
DetaljerKlikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.
Kp 9 Rotjon 9. En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik. -. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til D. Fjen
DetaljerLGU11005 A Naturfag 1 emne 1
Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,
DetaljerFAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I AGDER Gritad E K S A M E N S O G A V E : FAG: FYS4 Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : er Henrik Hogtad Kjei : Grethe Lehrann Klae(r): Dato: 5.5. Ekaentid, fra-til: 9. 4. Ekaenoppgaven betår av følgende
DetaljerGrensesjikts approksimasjon. P.-Å. Krogstad
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for Energi og Prosessteknikk N-749 Tronheim - NTNU Grensesjikts approksimasjon P.-Å. Krogsta
DetaljerKap 10 Dynamikk av rotasjons-bevegelse
Kap Dynaikk av rotajon-bevegele. Bete kraftoentet (tørrele og retning) o en ake noralt på papirplanet gjenno O o kraften F i hver av ituajonene er årak til. Objektet o F virker på har i hvert av tilfellene
DetaljerKap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje
Kp Poijon / Highe / kelerjon D - Beegele lng en re linje Løning Lufpuebenk Highe: oocellene kn flye Siden ognen hr konn highe ed beegele på lufpuebenken, il beregningen highe ære uhengig foocellene poijon
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag
Repetisjonsoppgaer kapittel 3 - løsningsforslag Krefter Oppgae 1 a) De tre setningene er 1. En kraft irker på et legeme fra et annet legeme.. En kraft som irker på et legeme, kan endre beegelsen til legemet
DetaljerInst. for Energi og Prosessteknikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad
Int. for Energi og Proeteknikk Om energiligningene P.-Å. Krogtad Dette notatet gir en utledning a forkjellige former a energiligningen om er nttige i trømninglære. Hoedhenikten med utledningene er å gjøre
DetaljerInst. for Mekanikk, Termo- og Fluiddynamikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad
Int. for Mekanikk, Termo- og Fluiddnamikk Om energiligningene P.-Å. Krogtad Dette notatet gir en utledning a forkjellige former a energiligningen om er nttige i trømninglære. Hoedenikten med utledningene
Detaljer2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t
1 Kortfattet løsningsforslag / fasit Eksaen i: FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF Konteeksaen: Fredag 18. august 2006 Det tas forbehold o at løsningsforslaget kan inneholde feil!
DetaljerEksamen 3FY våren 2002. Løsningsforslag
CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 Eken 3Y åen 00. Løningfolg Oge 1 ) Kften å tikkelen e gitt e qb 3, 10 19 5 15 C 5,1 10 / 0,050 T 8, 10 Kften tå inkelett å feltet og å ften, e figuen neenfo. b) Vi
Detaljer1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene. a 8 + ( ) 8 ( ) +. a Temperaturen er C. Så reuseres en me C. Da lir temperaturen C C 8 C Temperaturen er C. Så reuseres en me x. Da lir temperaturen
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner
Poensiell energi eegelsesengde og kollisjoner 9.3.5 FYS-MEK 9.3.5 Energidiagraer energibearing: E K x U x K x U x Ux du dx F du dx likeekspunk iniu i poensiell energi sabil likeekspunk aksiu i poensiell
DetaljerSymbolisering av logisk form: setningslogiske tegn.
Logike ltninger NB! Dette er for peielt intereerte: Siden det ikke tår å mye om dette i lærebøkene er omfanget av dette foreleningmanet alt for tort i forhold til hva vi kan betrakte om penm. Videre kan
DetaljerFormelsamling i Regtek. Andreas Klausen. (Kontrollør Sondre S. Tørdal) 4. september 2012
Formelamling i Regtek Andrea Klauen (Kontrollør Sondre S. Tørdal) 4. eptember 0 Bruk på eget anvar. Innhold Ziegler Nochlie PID tuning 3. Open Loop.............................. 3. Cloed loop..............................
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbei og kineik energi 4..4 Samale mellom uener og lærer i y-mek : orag, 7.eb., kl. 4:, rom Ø443 YS-MEK 4..4 rikjon empirik lo or aik rikjon:, ma N : aik rikjonkoeiien empirik lo or ynamik rikjon: N :
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNVERTETET AGDER Giad E K A M E N O P P G A V E : FAG: FY3 Fikk/Kjei ÆRER: Fikk : Pe Henik Hogad Kjei : Tuid Knuen Klae: Dao:..3 Ekaenid, a-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a ølgende Anall ide: 5 inkl. oide
DetaljerFAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus
UNIVESITETET I AGDE Giad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS Fyikk LÆE: Fyikk : Pe Henik Hogad Toe Vehu Klae: Dao:.5.6 Ekaenid, fa-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a følgende Anall ide: 6 inkl. foide Anall
DetaljerFAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNIVERSITETET I AGDER Giad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: Fikk felledel LÆRER: Fikk : Pe Henik Hogad Klae: Dao:.5.8 Ekaenid, fa-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a følgende Anall ide: Anall oppgae: Anall
DetaljerDifferensiallikninger
Differeniallikninger I er enn 300 år har ateatik analye vært et vært viktig kapittel i faget. Teaet differeniallikninger blir av ange ateatikere betraktet o diaanten i ateatik analye eller kalkulu. Det
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk øsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3 juni 2010 Oppgae 1 a) His i elger nullniå for potensiell energi ed bunnen a skråningen, har du i utgangspunktet
DetaljerE K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
HØGKOEN GDE Gri E K E N O P P G E : G: Y0 yikk ÆE: Per Henrik Ho Kler: Do: 9.0.08 Ekeni, r-il: 09.00.00 Ekenoppen beår ølene nll ier: inkl orie nll opper: nll ele: 0 ille hjelpeiler er: Klkulor Ho: orler
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons loer i to og tre dimensjoner 6..17 FYS-MEK 111 6..17 1 Beegelse i tre dimensjoner Beegelsen er karakterisert ed posisjon, hastighet og akselerasjon. Vi må bruker ektorer: posisjon: r( = x t i +
DetaljerKraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da
yikk or igeiører. Litt tatikk. Side Litt tatikk. etigeer or ikeekt. Vi ka å ette opp etigeer or at et egeme ka ære i ro. Vi et aerede at ektorumme a de kretee om irker på egemet må ære ik u or at maeeteret
DetaljerVåren Ordinær eksamen
Våren - Ordinær ekaen. Vi enker a en parikkel beeger eg lang en re linje (-aken. Parikkelen arer i r i pijn =. ed iden =. Parikkelen haighe funkjn a iden er gi ed: ( hr.. a eregn parikkelen akelerajn a
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O G A V E : FAG: FYS6 Fikk/Kjei LÆRER: Fikk : er Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.5.4 Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall ider: 6
DetaljerHøst 96 Ordinær eksamen
Høt 96 Ordinær ekaen. a) Vi tenker o at en partikkel eveger eg lang en rett linje (lang x-aken). Partikkelen poijon o unkjon av tiden t er gitt ved: ( t) t Bt hvor. B 8. Beregn partikkelen hatighet etter.
DetaljerBevegelsesmengde og kollisjoner
eegelsesengde og kollisjoner.3.4 FYS-MEK.3.4 Konseraie krefer poensiell energi: U( r U( x, y, z konserai kraf F U y arbeid uahengig a eien x F y D C x ikke-konserai kraf FYS-MEK.3.4 Energibearing energi
DetaljerHøst 95 Ordinær eksamen
Høt 95 Odinæ eken. En ptikkel ed e =.5 kg e i o i oigo ed tiden t =.. Ptikkelen utette (f tiden t =. ) fo en kft F ho koponentene F og F e gitt ed: F = t F = t Kontntene og e gitt ed: = 5. N/ =. N/ ngdekften
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Ekaendato: Varighet/ekaentid: Enekode: Enenavn: Klae(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Tordag 1.6. 014 5 klokketier TALM100-A Mateatikk 1 EL FEN
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00
Side a 7 NORGES EKNISK-NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE (NNU) - RONDHEIM INSIU FOR ENERGI OG PROSESSEKNIKK OPPGAVE (3%) LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN EP 45 ERMODYNAMIKK Lørdag. mai id: kl. 9: - 3: a) ermodynamikkens.
DetaljerMAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN
Institutt for fysikk, NTNU 5. april 2005 FY003/TFY455 Elektromagnetisme MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til
DetaljerFAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland
UNIVESITETET I GDE Giad E K S M E N S O P P G V E : FG: F Fikk LÆE: Fikk : Pe Henik Hogad Thoa Gjeeland Han Gelland Klae: Dao:.5.6 Ekaenid, fa-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a følgende nall ide: 6 inkl. foide
DetaljerLøsningsforslag til øving 14
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY13 Elektromagnetisme Vår 29 Løsningsforslag til øving 14 Oppgave 1 Den påtrykte strømmen I genererer et H-felt H ni på langs overalt inne i spolen (pga Amperes lov
DetaljerFAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNIVERITETET I AGDER Giad E K A M E N O P P G A V E : FAG: FY Fikk LÆRER: Fikk : Pe Henik Hogad Klae: Dao:.5.4 Ekaenid, fa-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a følgende Anall ide: 5 inkl. foide Anall oppgae: 4
DetaljerDeterminanter. Kapittel 6. Determinanter for 2 2-matriser. La oss beregne arealet av dette parallellogrammet. Vi tegner på noen hjelpelinjer:
Kapittel 6 Determinanter En matrise inneholer mange tall og erme mye informasjon så mye at et kan være litt overvelene Vi kan konensere ne all informasjonen i en kvaratisk matrise til ett enkelt tall som
DetaljerNORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge
NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll
DetaljerNotat 3: Magnetfelt og magnetisme som relativistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen)
nst. for fysikk 202 TY455/Y003 Elektr. & magnetisme Notat 3: Magnetfelt og magnetisme som relatiistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til Coulombs
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 28. oktober 8. november 2013
Norsk Fysikklærerforening i saarbeid ed Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolypiaden 1. runde 8. oktober 8. noveber 013 Hjelpeidler: Tabell og forelsalinger i fysikk og ateatikk Loeregner Tid:
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNIVEITETET I GDE Gid E K E N O G V E : FG: FY6 Fikk/Kjei LÆE: Fikk : e Henik Hogd Kjei : Gehe Lehnn Kle: Do: 7.5. Ekenid, f-il: 9.. Ekenogen beå følgende nll ide: 6 inkl. foide og edlegg nll oge: 5 nll
DetaljerF. Impulser og krefter i fluidstrøm
F. Impulser og krefter i fluidstrøm Oppgave F.1 Ved laminær strøm gjennom et sylindrisk tverrsnitt er hastighetsprofilet parabolsk, u(r) = u m (1 (r/r) 2 ) hvor u max er maksimalhastigheten ved aksen,
DetaljerEKSAMEN I FAG SIO 1043 STRØMNINGSLÆRE 2 Dato 24. mai 2003 Tid: kl. 09:00 14:00
Side av 5 Norge teknik naturvitenkapelige univeritet NTN Fakultet for Ingeniørvitenkap og teknologi Intitutt for Energi og Proeteknikk Faglig kontakt under ekaen: Per-Åge Krogtad tlf.: 9370 Torbjørn Nielen
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner
Poensiell energi eegelsesengde og kollisjoner 6.3.27 YS- MEK 6.3.27 Energidiagraer energibearing: E K U K U U du/d..5 du d du d likeekspunk U/U -.5 -. -.5 -.2 iniu i poensiell energi sabil likeekspunk
DetaljerFor bedre visualisering tegner vi
MSK MSKIKOSTRUKSJO ØSIGSORSG TI ØVIGSOPPGVR Oppgave 8. 8.5 ØVIG 9: DIMSJORIG V SKRUORBIDSR Oppgave 8- a) Totalraften i ruen er gitt ved: b der er forpenningraften og er andelen av ytre raften o ta av en
DetaljerHøgskolen i Gjøvik. 13HBIMASA og 12HBIMAS-FA. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgkolen i Gøik KANIATNUER: Løningforlg EKSAEN ENENAVN: Styrkeberegning ENENUER: TEK EKSAENSATO: 8. uni 5 KLASSE: HBIASA og HBIAS-A TI: timer: KL 9. - KL. ENEANSVARLIG: Henning Johnen ANTALL SIER UTLEVERT:
DetaljerFAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNIVERSITETET I AGDER Giad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS8 Fikk LÆRER: Fikk : Pe Henik Hogad Klae: Dao:.5.4 Ekaenid, fa-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a følgende Anall ide: 6 inkl. foide Anall oppgae:
Detaljer... ÅRSPRØVE 2014...
Delprøve 1 Ashehoug ÅRSPRØVE 014 9. trinn.... ÅRSPRØVE 014... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemiler (39 poeng) Alle oppgvene i el 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver er et en regnerute. Her skl
DetaljerDigital CMOS VDD A Y INF1400 Y=1 A=0 A=1 Y=0. g=0 g=1. nmos. g=0 g=1. pmos. 3. En positiv strøm (strømretning) vil for en nmos transistor
igitl MOS INF4 NGVR ERG efinijon v inære verier:. Logik V. 2. Logik V SS, GN. I. Trnitor om ryter 3. En poitiv trøm (trømretning) vil for en pmos trnitor llti gå fr ource til rin. II. MOS Inverter. nmos
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 4. oktober 4. noember 016 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerKAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL
KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten.
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM
HØGSKOLEN I SØR-RØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 RONDHEIM ALM005M-A Matematikk 1 Grunnlagfag - 10 tudiepoeng Cae Høt 011 Le dette ført Caen er en "hjemmeoppgave"
DetaljerFAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland
UNIVESITETET I GDE Giad E K S M E N S O P P G V E : FG: FYS8 Fikk LÆE: Fikk : Pe Henik Hogad Thoa Gjeeland Klae: Dao:.5.6 Ekaenid, fa-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beå a følgende nall ide: 6 inkl. foide nall
DetaljerFAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold
UNVEEE DE ad E K M E N O P P V E : F: FY8 Fkk ÆE: Fkk : Pe Henk Hogad Jan Bugold Klae: Dao:..5 Ekaend, fa-l: 9.. Ekaenoppgaen beå a følgende nall de: 5 nkl. fode nall oppgae: 5 nall edlegg: llae hjelpedle
DetaljerKap 15 Mekaniske bølger
Kap ekaike bølger. E iker legger erke til at båte beeger eg periodik opp og ed i bølgee. Det tar. or båte å beege eg ra det høyete puktet til det laete puktet e ditae på 0.6. ikere er at atade ello to
Detaljer1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - hva er viktig og hvilke feil gjøres?
NORSK VANN, FAGTREFF 9. 10. FEBRUAR 2016 Jan Kenneth Bartolo Prosjekt PE 1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - ha er iktig og hilke feil gjøres? 05.02.2016 NORSK VANN, FAGTREFF 9. 10.
DetaljerFiktive krefter
Fiktie krefter 5.04.013 FYS-MEK 1110 5.04.013 1 Fiktie krefter problem: Newtons loer gjelder bare i inertialsystemer hordan analyserer i en beegelse i et akselerert system? z z x y transformasjon transformasjon
DetaljerFiktive krefter
Fiktie krefter 8.04.014 FYS-MEK 1110 8.04.014 1 Fiktie krefter proble: Newtons loer gjelder bare i inertialsysteer hordan analyserer i en beegelse i et akselerert syste? z z x y transforasjon transforasjon
DetaljerFAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVRSITTT I GDR Gi K S M N S O P P G V : FG: FYS5 Fyikk/Kjei LÆRR: Fyikk : Pe Henik Hog Gehe Lehnn Kle: Do:.. keni, f-il: 9. 4. kenoppgen eå følgene nll ie: 6 inkl. foie / elegg nll oppge: 5 nll elegg:
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNVETETET AGDE Gid E K A E N O G A V E : FAG: FY Fikk/Kjei ÆE: Fikk : e Henik Hogd Kjei : Gehe ehnn Kle: Do: 7.5. Ekenid, -il: 9.. Ekenoppgen beå ølgende Anll ide: 6 inkl. oide og edlegg Anll oppge: 5
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 6..3 YS-ME 6..3 areid:, d ne, ne dr areid-energi eorem, ineis energi: areid er ilfør meanis energi ureinegral langs en ure C sar i r slu i r os: generell ahenger areid a eien!
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
Detaljer