Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart
|
|
- Helle Samuelsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Far ALV EGELAND, NAROM Når vi ilbakelegger 100 km i løpe av 2 imer uavhengig av om vi opper unervei har vi en gjennomnifar på 50 km/h. Vi ville ha bruk like lang i erom vi hae kjør me konan far på 50 km/h. Fagoff Lien [1] Gjennomnifaren (For gjennomni og mielverier bruke en re rek om ymbole.) kan vi urykke me følgene formel: gjennomnifar=forflyningienhev =ΔΔ Man bruker en greke bokaven Δ (ela) for å urykke må, kore inervaller eller forkjeller. I ekemple har vi bruk måleenheen km/h for faren. SI-enheen for far = m/. 1km/h=1000m/3600=0,2778m/ Ekempel: Gjennomnifar Hvilken banefar har en geoajonær aelli? Svar: Saellibevegeler er ikke relinje. Men vi vil her bare vie faren. Vi behanler båe forflyningen og erme ogå faren om kalarer. En geoajonær aelli kreer i ca km høye over e fa punk på ekvaoren. Vi regner me en omløpi T = 24 h og jora raiu R j = 6370 km. v &=ΔΔ=2π (Rj+h)T&=2π (6,37 106m+3,6 107m) =3,1 103m/ Gjennomnifaren il en geoajonær aelli er 3,1 km/. (Sørrelen me min anall gjelene ifre i beregningen beemmer anall ifre vi angir luvare me. Høyen il aellien er gi me o gjelene ifre. Derfor angir vi luvare me o gjelene ifre.)
2 Momenanfar Når vi har en gjennomnifar på 50 km/h kan vi go ha kjør 100 km/h enkele eer. Ve farkonroller måler poliie om vi holer o il fargrenen på e beem e. Poliie vil vie faren i e øyeblikke bilen paerer målepunke. For å få faren å nøyakig ommulig, må vi gjøre veirekningen Δ korere og korere. Dee gjøre normal ve å la ien, Δ, gå mo null. Faren i e øyeblikke bilen paerer målepunke kalle momenanfar. I agligale bruker vi bare ore far, men e er vikig å vie om vi er inereer i gjennomnifar eller faren i e beem øyeblikk. Speeomeere på en ykkel eller i en bil måler momenanfaren. Vi kan beregne momenanfaren v, når iinervalle Δ er mege kor. Maemaik urykker vi e ve å la greneverien (lim) Δ gå mo 0: v=δδn??rδ 0ellerv()=limΔ 0ΔΔ
3 Forypning: Momenanfar For å vie a inervallene går mo null bruker man <mah><mrow><mi mahvarian="normal"></mi></mrow></mah> om ymbol i ee for Δ <mah><mrow><mi>δ</mi></mrow></mah>. Derme blir v ( ) = <mah><mrow><mi>v</mi><mrow><mo form="prefix">(</mo> <mi></mi><mo form="pofix">)</mo></mrow><mo>=</mo><mfrac linehickne="1"><mrow> <mi mahvarian="normal"></mi><mi></mi></mrow><mrow><mi mahvarian="normal"></mi><mi></mi> </mrow></mfrac></mrow></mah>. De er lik erivajon er efiner, nemlig <mah></mah> v ( ) = = ( ) <mah><mrow></mrow></mah> Likningen lee: Momenanfaren v <mah> <mrow><mi>v</mi></mrow></mah> er en erivere av veien <mah> <mrow><mi></mi></mrow></mah> me henyn på ien <mah><mrow><mi></mi> </mrow></mah>. I laboraorie beemmer vi momenanfaren v. gjennomnifaren for en lien rekning. Mege kore avaner kan vi f.ek. måle me e kyvelær eller en mikromeerkrue. Me hjelp av f.ek. fooceller om arer og opper en elekronik klokke kan vi måle velig kore iinervaller. Om momenanfaren ikke varierer lang veien, flyer legeme eg me konan far. Vi beregner veilengen il e legeme me konan far: = v Ekempel: Skøyeløper
4 Hvor or gjennomnifar har en køyeløper om går 1500 m på 1 min og 55? Oppgi vare i båe m/ og km/h. v==1500m115=13m/ 13m/= km/h=46,8km/h Grafik framilling av far og forflyning E iagram om vier forflyning om funkjon av i kalle e --iagram eller veigraf. I e lik iagram framkommer faren om igningen il grafen. Dee gjeler båe for konan far, gjennomnifar og momenanfar. I figur a) er vi a gjennomnifaren er gi ve igningen il en ree linjen mellom arpunk A og lupunk D: v()==100km2h=50km/h På amme måe regner vi u faren på e forkjellige eappene. Mellom A og B er faren konan 60 km/h, mellom B og C er faren 0, men faren mellom C og D er faren konan 80 km/h. En bevegele me konan far på 50 km/h gir en amme ree linjen mellom A og D om gjennomnifaren. a) --iagramme vier forflyningen om funkjon av ien. Signingen il grafen mellom o punker gir gjennomnifaren for rekninginervalle. NAROM Ogå figur b) vier e --iagram, v. en framilling av forflyning om funkjon av ien. Men i ee ekemple enrer faren eg koninuerlig. Signingen il linjen mellom punk 1 og 2 er lik gjennomnifaren i iromme Δ. Om vi nå lar Δ 0, vil punke 2 aig komme nærmere punk 1. Linjen mellom 1 og 2 blir a en angen i punke 1. Derfor er faren ve e vilkårlig ipunk 1 gi ve angenen i punke ( 1, 1 ) på kurven i figur b). Definijon av momenanfar: Når iinervalle går mo null er momenanfaren gi ve igningen il angenen i målepunke. b) --iagramme vier grafik efinijon av momenanfar. Når iinervalle går mo null er momenanfaren gi ve igningen il angenen i målepunke. Når Δ 0 er
5 v = = (). NAROM v--iagram Opphavmann: Narom E iagram om vier faren om funkjon av ien kalle e v--iagram eller en fargraf. Figur c) illurerer a forflyningen er gi om areale mellom grafen og føreaken. Fra figuren er vi a areale mellom grafen og føreaken kan beregne om v Δ. Dee er lik en ilbakelage rekningen Δ. Vi beregner rekningen av gjennomnifaren gange me ien: Δ=v Δ Δ=50km/h 2h=100km Eller vi kan beregne ummen av arealene i avniene me ulik far. ) v- -iagram for bevegele me variere ne far. Areale mellom grafen og føreaken ilvarer en ilbakelage rekningen : = limδ 0i=1v i Δ n Δ=vAB ΔAB+vBC ΔBC +vcd ΔCD Vi kan beregne areale om um av rekangelarealer når Δ 0 60km/h 1h+0 12h+80km/h 12h=100km. Ogå for koninuerlig, varierene far kan vi beregne en ilbakelage rekningen om areale mellom v--grafen og føre aken om illurer i figur ). Dee gjeler båe for konan far og for varierene far. Som ilnærming kan vi beregne areale uner grafen om um av rekangelarealer. I hver iinervall aner vi faren om konan. For ore iinervaller er ee kun en grov ilnærming. Jo minre iinervaller vi velger, eo bere blir ilnærmingen. Den ilbakelage veien i hver iinervall er gi ve areale og kan urykke om Dee kan vi ogå kriv e om e inegral. NAROM Δ1=v1 Δ1,Δ2=v2 Δ2,...,Δn=Δvn n
6 Den oale ilbakelage veien er ummen av enkelinervallene Δ. =Δ1+Δ2+ +Δn Før når vi lar iinervallene går mo null får vi e nøyakig reula: =limδ 0 i=1nvi Δ Denne ummen kan vi ogå krive om e inegral: = 12v
8 Vektorer og kurver. Løsning til KONTROLLOPPGAVER OPPGAVE 1. t t ) Vi finner skjæringspunktet med y-aksen ved å sette x = 0.
Løning il KONTROLLOPPGAVER 8 Vekorer og kurver OPPGAVE 1 a) 1) Vi lager abell, velger o enkle -verdier og regner u verdiene for x og y. x 6 y ) Vi finner kjæringpunke med y-aken ved å ee x =. 1 y 1 Linja
DetaljerLøsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007
Side av Løningforlag Ekamen i Fy-mek/Fy-mef våren 7 Oppgave a) En pendel beår av en iv, maelø av av lengde L med en kule med mae m fee i enden. Den andre enden er fee i e frikjonfri hengel. Gjør rede for
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbei og kineik energi 9..8 YS-MEK 9..8 rikjon empirik lov for aik frikjon: f < f, ma µ N µ : aik frikjonkoeffiien empirik lov for ynamik frikjon: f µ N µ : ynamik frikjonkoeffiien µ < µ kraf virker moa
DetaljerHarald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.
Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbei og kineik energi 4..4 Samale mellom uener og lærer i y-mek : orag, 7.eb., kl. 4:, rom Ø443 YS-MEK 4..4 rikjon empirik lo or aik rikjon:, ma N : aik rikjonkoeiien empirik lo or ynamik rikjon: N :
DetaljerKap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje
Kp Poijon / Highe / kelerjon D - Beegele lng en re linje Løning Lufpuebenk Highe: oocellene kn flye Siden ognen hr konn highe ed beegele på lufpuebenken, il beregningen highe ære uhengig foocellene poijon
DetaljerEksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering
Iniu for fyikk Ekamenoppgave i TFY49 Inrumenering Faglig konak under ekamen: Seinar Raaen Tlf.: 482 96 758 Ekamendao: 3. juni 23 Ekamenid (fra-il): 9: 3: Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler: Alernaiv
DetaljerINF september 2008
INF 4. epember 8 Foreleer: Sein Krogdahl Dagen ema: Kapiel 4: Machinger i (ureede) grafer (maching = pardannele) Fly i neverk (neverk = reede grafer med kapaieer ec.) Dagen ema er krafig forbunde med konvekie,
DetaljerLøsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006
øningforlag O346E Dynamike Syemer H 6 ekamen. november 6 Oppgave Gi e yem med ranferfnkjonen H 58 + a Tidkonanen for yeme er T 8 4. Den aike forerkningen er H 5 Saik forerkning for en varmvannank kan handle
DetaljerINF november Stein Krogdahl (Litt mye tekst, med tanke på lettere repetisjon) Dagens tema: Kapittel 14:
INF 4 5. november 29 Sein Krogdahl (Li mye ek, med anke på leere repeijon) Dagen ema: Kapiel 4: Machinger i (ureede) grafer (maching = pardannele) Fly i neverk (neverk = reede grafer med kapaieer ec.)
DetaljerFYS3220 Uke 43 Regeneverksted
FYS Uke Regeneverked Oppvrmingoppgve Finn H() for følgende kreer.... b Signlmodellering: Sgnn... 7 Syring v Ovn. PID (H89-)... 75 Fekifer (ekmen H-)... NB! Oppgve 7 er den vikige oppgven denne uk. Den
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kiik energi..3 YS-MEK..3 arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanik energi. kiik energi K m arbeid generel:, (,, ) arbeid hi krafen er bare poijonahengig: d, ( ) d ( ) d alernai formulering
DetaljerINF Oblig 3 ligger ute, frist 22/11. Har oppgave fra dagens stoff. Matchinger i (urettede) grafer (matching = pardannelse)
INF 40. november 00 Sein Krogdahl Oblig ligger ue, fri /. Har oppgave fra dagen off De er mye (og lien) ek på die foilene. Men å være grei for repeijon Dagen ema: Kapiel 4: Machinger i (ureede) grafer
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbei og kineik energi 9..6 YS-MEK 9..6 rikjon empirik lo or aik rikjon:, ma N : aik rikjonkoeiien empirik lo or ynamik rikjon: N : ynamik rikjonkoeiien kra irker moa beegelerening: N YS-MEK 9..6 hp://pingo.upb.e/
DetaljerRetteveileder Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007
Side av 3 Reeveileder Ekamen i Fy-mek/Fy-mef våren 7 Oppgave a) En pendel beår av en iv, maelø av av lengde L med en kule med mae m fee i enden. Den andre enden er fee i e frikjonfri hengel. Gjør rede
DetaljerBetinget bevegelse og friksjon
Betinget beegele og rikjon 1.0.014 nete uke: ingen orelening (17. og 19.) ingen ata erkte (19. og 1.) gruppetimer om anlig Manag, 17.. innleering oblig 3 Manag, 4.. ingen innleering jane or repetijon FYS-MEK
DetaljerFAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNVERSTETET AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS5 Fyikk LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenogaen beår a følgende Anall ider: 4 inkl. foride Anall
DetaljerBetinget bevegelse og friksjon
Betinget beegele og rikjon 16.0.017 ingen gruble-gruppe inntil iere FYS-MEK 1110 16.0.017 1 Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor:
DetaljerFAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS7 Fikk/Kjei LÆRER: Fikk : Per Henrik Hogad Kjei : Turid Knuen Klaer: Dao:..3 Ekaenid, fra-il: 9.. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall
DetaljerFYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005
FYS 5 Fyikk Ordinær ekaen år 5. En bil kjører lang en re linje (-aken og paerer origo ed haigheen 7. k/h ( =. / i poii -rening ed iden =. Haigheen o unkjon a iden er gi ed: hor (.6. a ee bilen akelerajon
DetaljerBetinget bevegelse og friksjon
Betinget beegele og rikjon 18.0.015 FYS-MEK 1110 18.0.015 1 Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor: ( t) art lang eien: (
Detaljerx(t) = sin(1000t)+cos(1000t). Amplituden til det stasjonære utgangssignalet er da lik:
LM006M- Maemaikk : Ekamen mandag 0.mai, 00 Oppgave Lavpafiler Lavpafilere kal dimenjonere lik a knekkfrekvenen blir 500 rad/ og relaiv dempningkoeffiien kal være lik 0,5. erom moanden er på 4 Ω må kapaianen
DetaljerEksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering
Iniu for fyikk Ekamenoppgave i TFY49 Inrumenering Faglig konak under ekamen: Seinar Raaen Tlf.: 482 96 758 Ekamendao: 2. mai 25 Ekamenid (fra-il): 9: 3: Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler: Alernaiv C,
Detaljerav Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2013
Nork fyikklærerforening Fyikkolympiaen Nork finale. uttakingrune Freag. mar kl. 9. til. Hjelpemiler: Tabell/formelamling, lommeregner og utelt formelark Oppgaveettet betår av 6 oppgaver på ier Lykke til!
DetaljerAdvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Senorveiledning il ekamen i ECON 0 9..006 Vikig informajon il enorene: I den engelke overeelen le likning (3) i ogave (c) deverre feilformuler. Senorene e om å a henyn il dee under enureringen derom de
Detaljert [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet
FAO 9 Forberedelse il skoleprøve Del Prakisk bruk av inegral Oppgave parikkelfar Hasigheen il en parikkel ved iden er gi ved v () = i m/min. Tiden er ( + ) + regne i min, for angivelse av posisjon. [,
DetaljerFAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNIVRSITTT I AGDR Griad K S A M N S O P P G A V : FAG: FYS5 Fikk/Kjei LÆRR: Fikk : Per Henrik Hogad Kjei : Turid Knuen Klaer: Dao:..3 kaenid, fra-il: 9. 4. kaenoppgaen beår a følgende Anall ider: 6 inkl.
DetaljerKraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 2, høst 2005
Krfelekronkk Elkrf hø, Lønngforlg l øvnge, hø 5 Ole-Moren Mgår HA 5 Oppgve 4 3 v voe vol - - -3-4 p p 3p 4p V v 3 3 n V [ co ] 3 3. 5 b Derom nvenelen krever ørre røm enn lgjengelge hlvleerkomponener åler,
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS6 Fikk/Kjei LÆRER: Fikk : Per Henrik Hogad Kjei : Turid Knuen Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall
DetaljerTillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x
UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i emne MT11 Brukerkurs i maemaikk Mandag 15. desember 8, kl. 9-14 BOKMÅL Tillae hjelpemidler: Lærebok og kalkulaor i samsvar med fakulee
DetaljerFYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse
FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse Innhold Enkle fourieranalyse oppgaver... 1 1) egn frekvensspeker for e sammensa sinus signal... 1 2) Fra a n og b n il c n og θ... 2 Fourier serieanalyse... 2 3) Analyse
DetaljerINF 3/4130. Matchinger i urettede bipartite grafer, kap oktober Den naive algoritme virker ikke
Dgen em: Kpiel : INF /. okoer 6 Mhinger i (ureee) grfer (mhing = prnnele) Fly i neverk (neverk = reee grfer me kpieer e.) Dgen em er krfig forune me konvekie, polyere me helllige hjørner e., og ee er mn
Detaljer1 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1. 2 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1
OPPGAVER TIL FORELESNINGSUKE NUMMER Ukeoppgavene skal leveres som selvsendige arbeider. De forvenes a alle har sa seg inn i insiues krav il innlevere oppgaver: Norsk versjon: hp://www.ifi.uio.no/sudinf/skjemaer/erklaring.pdf
DetaljerYF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNVERSTETET AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenogaen beår a følgende Anall ider: 6 inkl.
DetaljerRepetisjon 20.05.2015
Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS6 Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall ider:
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 7..7 YS-MEK 7..7 Areid-energi eorem areid:, v ne d kineisk energi K, K K, ne v d ne dr d d C ne dr kurveinegral langs en kurve C sar i r, slu i r uˆ N uˆ N v vuˆ v uˆ N uˆ N vuˆ
DetaljerDette kapittelet tar for seg krefter som oppstår når en vinding beveges i et magnetisk felt.
5.3 KRETER MAGNETELT 1 5.3 KRETER MAGNETELT Dee kapiee ar for eg krefer om oppår når en vinding bevege i e magneik fe. KRETER SOM VRKER PÅ EN LEDER ET MAGNETELT Når en vinding bir forfye horiona gjennom
DetaljerForelesning nr.9 INF 1410
Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for
DetaljerSignalfiltrering. Finn Haugen TechTeach. 21. september 2003. Sammendrag
Signalfiltrering Finn Haugen TechTeach. eptember 3 Sammendrag Dette dokumentet gir en kort bekrivele av ignalfiltrering med tidkontinuerlige, ogå kalt analoge, filtere og med tiddikrete, ogå kalt digitale,
DetaljerTillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler
UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i emne MT11 Brukerkurs i maemaikk Mandag 15. desember 8, kl. 9-14 BOKMÅL Tillae hjelpemidler: Lærebok og kalkulaor i samsvar med fakulee
Detaljer1 Laplacetransform TMA4125 våren 2019
Lplcernform TMA45 våren 9 Lplcernform er en eknikk vi kl bruke il løe ordinære differenillikninger. For de føre er de en mye mer elegn eknikk enn den du lære i M3, for de ndre kler den en bredere kle v
DetaljerFAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNIVERITETET I AGDER Grimd E K A M E N O G A V E : FAG: FY Fyikk ÆRER: Fyikk : er Henrik Hogd Kle(r: Do: 7..6 Ekmenid, fr-il: 9. 4. Ekmenoppgen beår følgende Anll ider: 6 (inkl. foride Anll oppger: 4 Anll
DetaljerKap 01 Enheter, fysiske størrelser og vektorer
Kap Enheter, fyike tørreler og vektorer.7 Concorde er det rakete paajerflyet. Det har en hatighet på 45 mi/h (ca ganger lyden hatighet, dv Mach). mi = 69 m. a) Hva er Concorde-flyet hatighet i km/h? b)
DetaljerRushtidsavgift for miljøøkonomi i Oslo
Ruhidavgif for miljøøkonomi i Olo Marie Aarerup Aane Deparmen of Economic UNIVERSITETET I OSLO 7 november 2008 2 Forord Våren 2008 beeme jeg meg for å krive maeroppgave med ema ruhidavgif i Olo. Jeg har
DetaljerVåren Ordinær eksamen
Våren - Ordinær ekaen. Vi enker a en parikkel beeger eg lang en re linje (-aken. Parikkelen arer i r i pijn =. ed iden =. Parikkelen haighe funkjn a iden er gi ed: ( hr.. a eregn parikkelen akelerajn a
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relaivieseori 6.05.06 FYS-MEK 0 6.05.06 Einseins posulaene. Fysikkens lover er de samme i alle inerialsysemer.. Lyshasigheen er den samme i alle inerialsysemer, og er uavhengig av observaørens
DetaljerEksamen R2, Hausten 2009
Eksamen R, Hausen 009 Del Tid: imar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, passar, linjal med cenimeermål og vinkelmålar er illane. Oppgåve a) Deriver funksjonen f x x sinx Vi bruker produkregelen for derivasjon
DetaljerFAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVERITETET I AGDER Griad E K A M E N O G A V E : FAG: FY3 Fikk/Kjei ÆRER: Fikk : er Henrik Hogad Grehe ehrann Klaer: Dao:.5.4 Ekaenid, ra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a ølgende Anall ider: 6 inkl. oride
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 3.3.4 olig 5: midveis hjemmeeksamen forusening for å a slueksamen kreves individuell innlevering lir lag u mandag 3. mars innleveringsfris mandag. mars YS-ME 3.3.4 Areid-energi
DetaljerTeksturanalyse og syntese basert på Markovfelt-metoder. Lars Aurdal,
Tekuranalye og ynee baer på Markovfel-meoder. Lar Aurdal, lau@ffi.no FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Overik Hva er en ekur? Ekempler på ekurer. Hvorfor analyere og yneiere ekurer. Tekuranalye, li hiorikk.
DetaljerVANNKRAFTLABORATORIET
VANNKRAFLABORAORIE INRODUKSJON Preentajon av PhD tuentene arbei SYSEMDYNAMIKK I VANNKRAFVERK 1 PhD Oppgaver Einar: rykkvibrajoner i Franciturbiner Jørgen: Virkninggramålinger lave fall Pål-ore: ap i ikke-tajonær
DetaljerSymbolisering av logisk form: setningslogiske tegn.
Logike ltninger NB! Dette er for peielt intereerte: Siden det ikke tår å mye om dette i lærebøkene er omfanget av dette foreleningmanet alt for tort i forhold til hva vi kan betrakte om penm. Videre kan
DetaljerVed opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.
4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier
DetaljerEksamen ECON 2200, Våren 2013 ( ) ( ) 2 ( ) 2
enorveiledning Ekamen ECON 00 Våren 03 Oppgave 8 poeng E poeng per derivajon dv poeng i e og. Deriver ølgende unkjoner. Deriver med henn på begge argumener i e og. a ln b ln ln ln c e e d g g g g e F F
DetaljerJernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:
e Hovedkonore Helsveis spor Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV... 3 2.1 Hovedspor... 3 2.1.1 Varig ufesing... 3 2.1.2 Minse kurveradius... 3 2.1.3 Ballas... 3 2.1.4 Sviller... 3 2.1.4.1 Svilleype...
DetaljerOppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved
Sensorveiledning: ELE 37191 Maemaikk valgfag Eksamensdao: 13.06.2012 09:00 1:00 Toal anall sider: 5 Anall vedlegg: 0 Tillae hjelpemidler: BI-dener eksamenskalkulaor TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus Innføringsark:
DetaljerØving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.
Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar
DetaljerKrefter og betinget bevegelser 14.02.2013
Krefer og benge beegeler 4..3 FYS-MEK 4..3 Benge beegele beegele: r bane: r beegele lang banen: haghe: r r u r u angenalekor: far lang een: akeleraon: a u u u u angenalakeleraon: enrpealakeleraon: a a
DetaljerDeterminanter. Kapittel 6. Determinanter for 2 2-matriser. La oss beregne arealet av dette parallellogrammet. Vi tegner på noen hjelpelinjer:
Kapittel 6 Determinanter En matrise inneholer mange tall og erme mye informasjon så mye at et kan være litt overvelene Vi kan konensere ne all informasjonen i en kvaratisk matrise til ett enkelt tall som
DetaljerBEDRIFTSØKONOMISK ANALYSE MAN 8898 / 8998
BEDRIFTSØKONOMISK ANALYSE MAN 8898 / 8998 Lineær programmering og bedriftøkonomike problemer Tor Tangene BI - Sandvika V-00 Dipoijon Bruk av LP i økonomike problemer Et LP-problem Begreper og noen grunnleggende
DetaljerHelikopterlab TTK4115 Lineær systemteori
NTNU Norge eknik-naurvienkaelige univerie Fakule for informajoneknologi, maemaikk og elekroeknikk Iniu for eknik kyberneikk Helikoerlab TT4 Lineær yemeori Projekraor 0.0.03 Av: Grue 4 6664 & 669846 Rune
DetaljerFAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNIVERSIEE I GDER Grid E K S M E N S O G V E : FG: FYS5 Fyikk LÆRER: Fyikk : er Henrik Hogd Kle(r: Do: 5.5. Ekenid, r-il: 9. 4. Ekenoppgven beår v ølgende nll ider: 4 (inkl. oride nll oppgver: 4 nll vedlegg:
DetaljerNorges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Institutt for teknisk kybernetikk. Lsningsforslag ving 7. a) Ser pa lokomotiv og en vogn.
Norge teknik- naturvitenkapelige univeritet Intitutt for teknik kybernetikk Oktober 992/PJN, September 96 Utlevert: 23..96 4334 SERVOTEKNIKK Lningforlag ving 7 Oppgave a) Ser pa lokomotiv og en vogn. Laplacetranformerer
DetaljerArvelighet av pelsfarver hos collie
Arvelighe v pelfrver ho collie Siri H. og Tom V. Segld Rockhound Rough Collie Eer å h hør divere moridende og il del merkelig informjon om rvelighe v frver ho collie, vr de ikke ll informjonen om eme.
DetaljerLøysingsforslag for oppgåvene veke 17.
Løysingsforslag for oppgåvene veke 17. Oppgåve 1 Reningsfel for differensiallikningar gi i oppg. 12.6.3 med numeriske løysingar for gi inialkrav (og ei par il). a) b) c) d) Oppgåve 2 a) c) b) Reningsfele
DetaljerFAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNIVERITETET I AGDER Grid E K A E N O P P G A V E : FAG: FY05 Fyikk ÆRER: Per enrik ogd Kler: Do: 6.05. Ekenid, fr-il: 09.00 4.00 Ekenoppgen beår følgende Anll ider: 5 inkl. foride Anll oppger: 3 Anll
Detaljer1P kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
1P kapittel 1 Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene 1.1 a 10 8 10 + ( ) 10 8 10 1 10 ( ) 10 + 1 1. a Temperaturen er C. Så reuseres en me 11 C. Da lir temperaturen C 11 C 8 C Temperaturen er
Detaljer1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene. a 8 + ( ) 8 ( ) +. a Temperaturen er C. Så reuseres en me C. Da lir temperaturen C C 8 C Temperaturen er C. Så reuseres en me x. Da lir temperaturen
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Bevegelse i én dimensjon 15.1.214 FYS-MEK 111 15.1.214 1 Malab: mulig å bruke på egen PC med UiO lisens hjelp med insallasjon på daa-verksed eller i forkurs Forsa ledige plasser i forkurs: Fredag kl.1-13
DetaljerForelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
DetaljerBeskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016
Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning
DetaljerM1_01. Funksjonene f og g er definert ved f( x)= x 1. g( f( x)) er da lik. b ( x + 3) d ( x + 2) e x MA M1 Side 1
Funksjonene f og g er efinert ve f( )= 1 og g ( ) = ( +3). M1_01 g( f( )) er a lik a ( 1)( + 3) b ( + 3) 1 c ( ) ( + ) e + 8 MA13001 M1 Sie 1 En funksjon f er efinert ve: M1_0 f( )= 1 hvis < 1 f( )= +1
DetaljerGo to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK
Go o www.meni.com and use he code 65 37 7 Ha ar ikig i sise forelesning? FYS-MEK 111.1.18 1 FYS-MEK 111.1.18 Beegelse i én dimensjon ().1.18 Ukesoppgaer og oblig 1 er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/18/maeriale/maeriale18.hml
DetaljerFormelsamling i Regtek. Andreas Klausen. (Kontrollør Sondre S. Tørdal) 4. september 2012
Formelamling i Regtek Andrea Klauen (Kontrollør Sondre S. Tørdal) 4. eptember 0 Bruk på eget anvar. Innhold Ziegler Nochlie PID tuning 3. Open Loop.............................. 3. Cloed loop..............................
DetaljerLøsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009
Løsningsforslag eksamen MAT Grunnkurs i Matematikk I høsten 9 OPPGAVE (a) Vi har w = + ( ) =. I et komplekse plan ligger w i 4. kvarant og vinkelen θ mellom tallet og en relle aksen har tan θ =, vs. at
DetaljerRepetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia
Repeisjon 30.05.016 Eksamensverksed i dag, kl. 1 16, Enropia Emneevaluering: dialogmøe nese uke (eer eksamen) a konak med meg hvis du vil være med vikig for oss å få ilbakemelding FYS-MEK 1110 30.05.016
DetaljerKap 02 Bevegelse langs en rett linje
Kp Beegele lng en re linje. Hen fre følgende pplikjon i SiRel for å udere gjennonihighe. pplikjonen finner du på følgende web-dree: hp://grid.ui.no/perhh/phh/mric/sirel/no/sirelp/_i/sirel_phyic_k_velociypo
DetaljerEksamen S2 høst 2009 Løsning Del 1
S Ekamen, høten 009 Løning Ekamen S høt 009 Løning Del Oppgave a) Deriver funkjonene: ) ln f f ln ln f ln ln f f ) g e e u, u g e e g e e e g 6e b) Vi har en aritmetik rekke der a 8 og a8. Betem a, d og
DetaljerOppgaver til Dynamiske systemer 1
Oppgaver til Dynamike ytemer Oppgave 0. Lineariering av ulineær modell Likning (2.28) i læreboka er en dynamik modell av en tank med gjennomtrømning og oppvarming. Modellen gjengi her: cρv T (t) P (t)+cw(t)[t
Detaljer(x 0,y 0,0) α. Oppgave 3. Ved tiden t har vi følgende situasjon: α = ω1t β = ω2t
Oppgave 3 Ve ien har vi følgene siuasjon: oer vinkel om aksen parallell me -aksen: oer vinkel om aksen l: β l,, Punkes koorinaer ve ien kan besemmes ve hjelp av følgene serie av basisransformasjoner. ransformasjonene
DetaljerMAT1030 Forelesning 26
MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM
HØGSKOLEN I SØR-RØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 RONDHEIM ALM005M-A Matematikk 1 Grunnlagfag - 10 tudiepoeng Cae Høt 011 Le dette ført Caen er en "hjemmeoppgave"
DetaljerØVING 12. Vinkelfunksjonar, radialfunksjonar og orbitalar for hydrogenliknande. Y lm ; l =0, 1, ; m = l,,l.
FY1006/TFY4215 - Øving 12 1 Frit for innlevering: Tirdag 22. april kl.1700 Oppgåve 1 ytem ØVING 12 Vinkelfunkjonar, radialfunkjonar og orbitalar for hydrogenliknande For ein partikkel om bevegar eg i eit
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 1
Løningforlag for øvningoppgaver: Kapittel 1 Jon Walter Lundberg 07.01.2015 1.02 Symbol Navn Verdi v yokto 10 24 z zepto 10 21 a atto 10 18 f femto 10 15 p piko 10 12 n nano 10 9 µ mikro 10 6 m mili 10
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
LM6M- Matematikk -Ekamen 9.mai HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG veling for teknologi Kaniatnr: Ekamenato: Varighet/ekamenti: Emnekoe: Manag 9.mai 9-4 LM6M Emnenavn: Matematikk Klae(r): EL Stuiepoeng: Faglærer(e):
DetaljerForelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen
MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon
DetaljerSLUTTPRØVE. Løsningsforslag. Antall oppgaver: 4 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
Høgkolen i elemark Avdeling for teknologike fag SLUPRØVE Løningforlag EMNE: EE49 Modellbaert regulering LÆRERE jell-erik Wolden og Han-Petter Halvoren LASSE(R): IA DAO: 9.5. PRØVEID, fra-til (kl.): 9..
DetaljerBoliginvesteringer og boligpriser
Boliginveeringer og boligprier Dag Henning Jacoben, rådgiver i Finanmarkedavdelingen, riin Solberg-Johanen, konulen i Økonomik avdeling, og eri Haugland, konulen i Pengepoliik avdeling. Vi analyerer uviklingen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
ide UNIVRI I OO De maemai-aurvieapelige faule ame i: amedag: id for eame: Oppgaveee er på 4 ider Vedlegg: illae jelpemidler: MK454 Kompoimaerialer og -orujoer ordag 9-- 9 Formelar ( ide) Roma formelamlig
DetaljerHøst 98 Ordinær eksamen
ø 98 Ordiær ekae. Vi eker o a e parikkel beeger eg lag e re lije lag -ake. Parikkele arer i ro i origo ed ide =. ekuder. Parikkele haighe o ukjo a ide er gi ed: A B hor A. B. a Bereg parikkele akelerajo
DetaljerBevegelse i én dimensjon (2)
Beegelse i én dimensjon () 5..6 Daa-lab i dag: Hjelp med Pyhon / Malab insallasjon Førse skri Oblig er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek/6/maeriale/maeriale6.hml Innleeringsfris: Tirsdag,
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 Høst 2014
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4100 Matematikk 1 Høst 014 Løsningsforslag Øving 03.7. Økningen i uksen, F, kan approksimeres som se sie 131 i boka F F =
DetaljerIntegrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016
Integrsjon et supplement til Klkulus Hrl Hnhe-Olsen 14. novemer 2016 Dette nottet er ment som et supplement og elvis lterntiv til eler v kpittel 8 i Tom Linstrøm: Klkulus (åe 3. og 4. utgve). Foruten et
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVERSITETET I AGDER Griad E K S A M E N S O G A V E : FAG: FYS6 Fikk/Kjei LÆRER: Fikk : er Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.5.4 Ekaenid, fra-il: 9. 4. Ekaenoppgaen beår a følgende Anall ider: 6
DetaljerE K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
HØGKOEN GDE Gri E K E N O P P G E : G: Y0 yikk ÆE: Per Henrik Ho Kler: Do: 9.0.08 Ekeni, r-il: 09.00.00 Ekenoppen beår ølene nll ier: inkl orie nll opper: nll ele: 0 ille hjelpeiler er: Klkulor Ho: orler
DetaljerEKSAMEN TMA4100 HØST 2014 LØSNINGSFORSLAG. du/dx = e x du = e x dx, Her har vi brukt analysens fundamentalteorem til å derivere telleren.
EKSAMEN TMA400 HØST 04 ØSNINGSFORSAG Oppgave. Uner rottegnet står et + e x, og en eriverte til ette uttrykket er e x, som står utenfor rottegnet. Sett erfor u +e x. Da får vi og vi kan løse intergralet:
Detaljer