SNF-rapport nr. 21/03. Vinnerens forbannelse. Eirik N. Christensen

Transkript

1 Vnnerens forbnnelse v Erk N. Chrstensen SNF-prosjekt nr. 435 Vertkl ntegrsjon og regulerngspoltkk Prosjektet er fnnsert v Sttol SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS Bergen, ugust 003 Dette eksemplr er fremstlt etter vtle med KOPINOR, Stenergte 1, 0050 Oslo. Ytterlgere eksemplrfremstllng uten vtle og strd med åndsverkloven er strffbrt og kn medføre ersttnngsnsvr.

2 ISBN ISSN

3 Forord Denne rpporten er skrevet for Smfunns- og nærngslvsforsknng AS (SNF) som en del v Sttolprosjekt 435, med Lrs Sørgrd som prosjektleder. Jeg tkker Professor Stenr Vgstd og Professor Sgve Tjøtt ved Insttutt for økonom ved Unverstetet Bergen for velednng forbndelse med rpporten. L. Meltzers Høgskolefond hr støtte rpporten fnnselt forbndelse med ekspermentet som ble gjennomført.

4

5 1. INNLEDNING...1. AUKSJONSTEORI...5 INNLEDNING Auksjonstyper Klssfserng etter hvordn ktørens verdvurderng skpes; prvt-, felles- eller korrelert-verd Klssfserng etter hvordn reglene for uksjonen er lgt opp; de mest vnlge uksjonstypene Strteger og budgvnng stndrduksjonene Teor om nntektsekvvlens Inntektsekvvlensteoremet og optmle uksjoner Endrnger v forutsetnnger ved Inntektsekvvlensteoremet TEORI OM VINNERENS FORBANNELSE...18 INNLEDNING Defnsjon v vnnerens forbnnelse Vnnerens forbnnelse ulke uksjoner og hndelsstusjoner Vnnerens forbnnelse korrelert-verd-uksjoner og fellesverduksjoner Vnnerens forbnnelse åpne og lukkete uksjoner Vnnerens forbnnelse ndre hndelsstusjoner Forklrnger på vnnerens forbnnelse Grfsk forklrng på vnnerens forbnnelse Mtemtsk forklrng på vnnerens forbnnelse Irrsjonelle ktører som forklrng på vnnerens forbnnelse Fktorer som påvrker vnnerens forbnnelse Grd v uskkerhet Antll budgvere Asymmetrsk nformsjon blnt budgverne EKSPERIMENTER OG FELTSTUDIER...8 INNLEDNING Feltstuder og vnnerens forbnnelse Vnnerens forbnnelse og ekspermenter Lærngseffekter og vnnerens forbnnelse Implksjoner v ekspermentresultter for feltundersøkelser MODELLBAKGRUNN EKSPERIMENT...4 INNLEDNING Rskonøytrl Nsh-lkevekt en 1.prs lukket-bud uksjon Den generelle modellen Rskonøytrl symmetrsk Nsh-lkevekt en 1.prs lukket-bud fellesverduksjon Nve, strtegske vurdernger χ-forbnnet lkevekt Den generelle modellen χ-forbnnet lkevekt 1.prs lukket-bud fellesverd-uksjon Tdlgere ekspermenter og resultter knyttet tl χ- forbnnet lkevekt APPENDIKS 5.A Rskonøytl symmetrsk Nsh-lkevekt tllegg...6 5A.1 Afflerngsteorem A. Lkevektsvlkår 1.prs lukket-bud uksjon... 63

6 6. EKSPERIMENT...64 INNLEDNING Hypoteser Resultter fr eksperment Resultter, proftt og kontrollspørsmål Resultter fr de fre uksjonsserene Hypotesekonklusjoner Hypotese Hypotese Hypotese Appendks 6.A Informsjon tl deltkerne...10 Appendks 6.B Skjermblder fr uksjonsprogrmmet Appendks 6.C Deltkernes strtegbeskrvelse...11 Strtegbeskrvelse gtt v deltkerne ekspermentomgng Strtegbeskrvelse gtt v deltkerne ekspermentomgng Deltkernes beskrvelse v strtegendrng når deltkerntllet gkk fr fre tl åtte deltkere ekspermentomgng Deltkernes beskrvelse v strtegendrng når deltkerntllet gkk fr åtte tl fre deltkere ekspermentomgng AVSLUTNING...96 KILDER...98 Refernser Vevsder... 10

7 Kpttel 1 1. Innlednng T emet for dette rbedet er hentet fr uksjonsteor og omhndler fenomenet vnnerens forbnnelse. Ltt upresst kn en s t vnnerens forbnnelse er tl stede når vnneren v en uksjon betler mer for et uksjonsobjekt enn det objektet er verdt. Dette er noe en kn oppleve mnge stusjoner, eksempler kn være en bruktbluksjon, et huskjøp, et nbud på et byggeprosjekt eller en oppkjøpskmp om en bedrft. I dsse tlfellene hører en ofte t en hr kjøpt ktt sekken, en bl med rust eller en lelghet med kostbre fuktskder på bdet (som vr ukjent på kjøpstdspunktet). En overvurderng v synergeffekter eller bedrftsverd ved en smmenslång v bedrfter er heller kke usnnsynlg. Ved nbud hr en gjerne kke ttt hensyn tl lle kostnder som kn oppstå forbndelse med prosjektet og en hr levert et nbud som er for lvt. Dette kn være vnnerens forbnnelse. Bkgrunnen for t vnnerens forbnnelse kn oppstå er t det knytter seg symmetrsk nformsjon og uskkerhet tl objektet som skl selges. I mnge tlfeller kn d vnnerens forbnnelse oppstå som en følge v t mn kke hr mulghet tl å vurdere en bruktbl eller en lelghets snne verd presst ut fr den nformsjonen som er tlgjengelg. En EØS-kontroll eller en tlstndsrpport kn redusere uskkerhet men er kke lltd så fullstendg t den forhndrer t en kn t fel v objektverden. I selskper er det gjerne lk lsten eller vnskelgheter med å vurdere verden v kostndseffektvtet forbundet ved smmenslånger eller hvordn en smmenslång vl påvrke mrkedet. Den symmetrske nformsjonen og uskkerheten ved et objekt gjør på den ene sde t uksjon som hndelsform kn eksstere (hvs det kke hdde vært noen uskkerhet kunne en jo bre solgt objektet tl den som verdstte det høyest), på den nnen sde gjør dette stt tl t vnnerens forbnnelse kn nntreffe. Den symmetrske nformsjonen og uskkerheten smt det t uksjonsvnneren kn ende opp som tper gjør t det er en rekke hensyn en må t når en skl utforme sne bud en uksjon. Dette vl være strtegske vurdernger som kn knytte seg tl hvor mnge deltkere det er uksjonen, hvlken uksjonsform som skl brukes, hvor stor uskkerhet det er om objektverden og hvordn nformsjonen mrkedet er fordelt. Når mn er en stusjon der vnnerens forbnnelse kn nntreffe skl en nedjustere sne bud for å t hensyn tl uskkerheten som er knyttet tl objektet. På den nnen sde vl et større ntll 1

8 konkurrenter kreve t en må by mer ggressvt for å vnne objektet. Det vl derfor være vnskelge og komplekse vvennger en må gjøre før en bestemmer seg for stt bud (eller hvor høyt en skl by). Hvs jeg som kdemker uten noen vdere kjennskp tl bler, vnt en bruktbluksjon mot 50 blmeknkere eller profesjonelle bruktblselgere vlle nok seersfølelsen kunne nneholde sur bsmk v ktt sekken. I økonomsk teor ble vnnerens forbnnelse første gng omtlt v de tre oljengenørene Cpen, Clpp og Cmpbell (1971) forbndelse med uksjoner v oljeborngsfelt v den merknske stten 1960-årene. Oljeborngsrettgheter kn vse seg å være ulønnsomme selv om mn fnner olje, sden mn må betle for rettgheten. Ingenørene tok utgngspunkt t budgverne kke vr klr over vnnerens forbnnelse, og t dette førte tl t mn overbød uksjonene. Senere hr ndre feltstuder vst t vnnerens forbnnelse kn nntreffe, blnt nnet ble fenomenet påvst mrkedet for free-gents mernsk bsebll (Cssng og Dougls (1980). Dette kn knskje overføres tl bosmn-spllere fotbll. Undertegnede mener selv å h fått vnnerens forbnnelse personfsert egne feltstuder på Brnn stdon. Det hr også vært gjort mnge økonomske ekspermenter som hr påvst vnnerens forbnnelse. Det første ble gjort v Bzermn og Smuelson I ekspermentet ble deltkerne bedt om å by på et glss med penger. Vnneren betlte stt bud, men fkk pengene glsset. Resulttet vr t vnneren betlte mer enn en dollr for hver dollr som vr glsset. I mn tlnærmng tl vnnerens forbnnelse hr jeg gjort bruk v ekspermentell økonom. Dette er et fgfelt som er hurtg utvklng og som det hr vært svært nteressnt å sette seg nn. Det hr gjennom tdene vært rettet mye krtkk mot ekspermentell økonom. Aksepten v ekspermentelle metoder hr for eksempel brukt mye lenger td økonom enn psykolog. En del økonomer mener t der ekspermenter påvser resultter som bryter med trdsjonell teor, så betyr dette t mn trenger nye modeller for å beskrve ktørers oppførsel. Andre mener t resulttene fr ekspermenter kommer v optske llusjoner, selv om mennesker hr vnskelg for å måle vstnder noen tlfeller, betyr kke dette t v trenger nye målekonsepter (Vrn (199)). Tl dette må det kunne nnvendes t dersom personer hr problemer med å orentere seg på et krt, så trenger en kke endre terrenget, men mn kn gjerne tegne krtet på en mer forståelg måte. Brukt på en rktg og grundg måte er ekspermenter et nyttg komplement tl trdsjonell teor og feltstuder.

9 I ekspermentet som jeg gjennomførte deltok 3 studenter fr lvere grd smfunnsøkonom ved UB. Hver deltker vr med på 40 uksjoner der hn skulle by på et glss med penger men hvor mye penger som vr glsset vr ukjent. Det ble ekspermentert med vrerende ntll deltkere uksjonene for å se hvordn dette påvrket utfllene. Deltkerne måtte gjøre rede for sne strtegvlg, og ble bedt om å komme med bkgrunnsnformsjon om seg selv for å se om dette kunne h noen forklrngskrft. Ekspermentet ble også brukt tl å belyse en lkevektsteor klt χ- forbnnet lkevekt (Eyster og Rbn (00)) som omhndler begrenset rsjonltet, og som gjør et forsøk på å nkorporere vnnerens forbnnelse trdsjonell uksjonsteor. Vdere så jeg på lærngseffekter for deltkerne gjennom ekspermentet, og om bkenforlggende vrbler, som for eksempel kjønn, påvrket resulttene. Rpporten er bygget opp på følgende måte: I kpttel vl jeg gjøre grundg rede for fundmentet for rpporten, uksjonsteor. Her vl jeg først kort gjøre rede for uksjoners hstorske opprnnelse og dskutere uksjoner som mrkedsform. Vdere vl jeg gjøre rede for de regler og egenskper ved uksjonsobjektet som dnner grunnlget for en uksjon. I denne forbndelse vl jeg også kort forklre budstrteger forskjellge uksjoner og gjøre rede for Inntektsekvvlensteoremet. Dette teoremet ser t under vsse betngelser, så vl forskjellge uksjonstyper g smme resultt. I forlengngen v dette vl jeg også kommentere fktorer som påvrker teoremet. Kpttel 3 omhndler vnnerens forbnnelse. Jeg vl først gjøre rede for de første kdemske studer v fenomenet og dets hstorske opprnnelse. Vdere vl jeg g en grundg defnsjon v vnnerens forbnnelse og trekke frem noen eksempler. Så vl jeg vse hvordn vnnerens forbnnelse opptrer forskjellge uksjoner og drøfte ulke forklrnger på fenomenet. Tl slutt vl jeg gjøre rede for ulke fktorer som påvrker grden v vnnerens forbnnelse. Kpttel 4 strter med en kort gjennomgng v hstoren for ekspermentell økonom. Vdere trekkes det frem noen v de feltundersøkelsene som hr vært gjort forbndelse med vnnerens forbnnelse, og som hr dnnet grunnlg for å teste vnnerens forbnnelse ekspermentelt. Så går jeg gjennom noen v de ekspermentene som hr bltt gjennomført på fenomenet, både ekspermenter knyttet tl observsjon v vnnerens forbnnelse og ekspermenter som omhndler lærngseffekter stusjoner med vnnerens forbnnelse. I kptlet trekkes det også frem forskjellene mellom feltundersøkelser og ekspermenter og hvorfor ekspermenter så måte kn være en gunstg måte å undersøke vnnerens forbnnelse. 3

10 Kpttel 5 begynner med utlednng v en generell lkevektsteor for en 1.prs-lukket bud uksjon. Så vl jeg utlede en ny lkevektsteor på den smme uksjonstypen som dnner bkgrunnen for mtt eksperment, en χ-forbnnet lkevekt. I økonomen hr en gjenttte gnger observert t økonomske ktører kke fullt ut tr hensyn tl hvordn ndre ktørers hndlnger er betnget v deres nformsjon. En χ-forbnnet lkevekt forutsetter t lle ktører forutser fordelngen v ndre ktørers hndlnger korrekt. Aktørene underestmerer mdlertd grden v hvordn ndre ktørers hndlnger er korrelert med dsse ktørenes prvte nformsjon. Ved bruk v dette lkevektsbegrepet fellesverduksjoner kn en fnge opp tlstedeværelsen v vnnerens forbnnelse. I kpttel 6 skl jeg først gjøre rede for strukturen mtt eget eksperment, og de hypoteser som testes ekspermentet. Vdere presenteres resulttene fr ekspermentet og hvordn dsse forholde seg tl hypotesene. Deltkernes nformsjon, skjermblder fr dtprogrmmet og deltkernes strtegbeskrvelse er vedlgt ppendks tl dette kptlet. Kpttel 7 vslutter og konkluderer rbedet, smt gr noen forslg tl utvdelser eller fortsettelser v det ekspermentet jeg selv utførte. 4

11 Kpttel. Auksjonsteor Innlednng I dette kptlet vl jeg gjøre rede for fundmentet for rpporten, uksjonsteor. En uksjon er et stlsert mrked med en eksplstt mengde veldefnerte regler som bestemmer ressursfordelng og prser med bkgrunn bud fr mrkedsdeltkerne (McAfee og McMlln (1987) s.701). De første uksjonene mn kjenner tl fnt sted Bbylon rundt år 500 f.kr. Herodotus beskrver det årlge Bbylonske gftemålmrkedet som en gjenttt første-prs uksjon. Mn strtet med den vkreste jenten og vsluttet med (negtve) bud på den mnst ttrktve. Gjennom hele Romerrkets storhetstd fnget mn opp trdsjoner de lnd mn erobret. En følge v dette vr t uksjoner ble en vnlg hndelsform. Auksjonsstedet ble på ltn klt trum uctonrum. Hvordn selve uksjonene ble gjennomført er ukjent, men det er nturlg å tro t det foregkk på den engelske måten, d ctus betyr å øke. 1 Budgvnngen fkk mn regstrert ved sgnler som vnkng eller håndsoppreknng, slk det fremdels kn være orgnsert trdsjonelle uksjonslokler. I Klemperer og Temn (001) vses det tl Romerrkets hstore, og det som må h vært en v de største uksjoner tl d. Hele mperet ble nemlg lgt ut på uksjon v pretornske vkter som drepte herskeren Pertnx år 193 e.kr. Aktuelle kjøpere, dvs. budgvere, vr Julnus og Sulpcnus. Ved en form for engelsk uksjon vnt Julnus uksjonen. Hn ble hersker for en kort perode ved å lønne hver vkt en bestemt sum pr. vkt rket. Det vr mer enn pretornske soldter og det totle budet tlsvrer c. 1 mrd. US dollr dgens verd. Julnus ser ut tl å på en eller nnen måte h felet stt bud, og soldtenes etterfølgende vrede kn h bdrtt tl hns korte regjerngstd. Julnus ser ut tl å h bltt utstt for vnnerens forbnnelse. Etter Romerrkets fll forsvnt uksjon som hndelsform de fleste steder, og det tok nesten 1000 år før mn gjen hr kunnet regstrere dette som en vnlg hndelsform. Det som gjerne oppfttes som uksjonenes hjemlnd er Englnd. Allerede 1595 nevnes uksjoner Oxford Englsh Dctonry. Tdlgere skrfter bekrefter vdere t uksjoner fnt sted Storbrtnn 1 Jeg kommer tlbke tl de forskjellge uksjonsformene senere kptlet. Ved smmenlgnng v hv eltesoldter USA tjente

12 fr tdlg på 1500-tllet 3 ( På 1600-tllet økte omfnget v uksjoner Englnd. Mn fkk en egen seksjon lovverket som beskrev uksjonsreglene forbndelse med mport v vrer fr kolonsttene. Begrepet Inch of Cndle ble en folkelg betegnelse på hvordn uksjonene foregkk; Ved uksjonsstrt tente mn et lys som vr en tomme høyt, og høyeste bud når lyset slukket ble uksjonsvnneren. Det ble også ekspermentert med ndre uksjonsformer, for eksempel det som ble klt Dutch ucton eller Hollndsk uksjon. I de sste århundrer hr uksjon som hndelsform spredd seg tl hele verden, og det er stor vrsjon objekter som kn legges ut på uksjon. Blnt nnet hr ny kommunksjonsteknolog bltt ttt bruk slk t de elementer som vr ulemper ved trdsjonelle uksjoner kke lenger dnner brrerer. En trenger for eksempel kke lenger være fyssk tlstede uksjonsloklet, eller på en børs. Eksempler på uksjoner en hører om dglg er; hndel v verdpprer på verdens børser, hndel v råvrer, bolgkjøp og nbudskonkurrnser. I nyere td hr også det offentlges slg (gjennom uksjoner) v forskjellge lsenserte rettgheter fått stor oppmerksomhet. Dette dreer seg om for eksempel mobltelefonlsenser, oljeborngsrettgheter og rdospektrumsrettgheter. I en vnlg uksjonsstusjon er det monopol på selgersden v mrkedet og olgopol på kjøpersden (et begrenset ntll kjøpere). 4 I økonomsk teor er utfllet v monopol-olgopolproblemet uklrt: Både kjøper og selger kn teoren skre seg hele gevnsten ved hndel. I uksjonsteor hr en ofte unngått dette med en ntgelse om t selger hr ll forhndlngsmkt. Det vl s t den som uksjonerer et objekt hr mulghet tl å bnde seg tl en bestemt prosedyre for uksjonen før den gngsettes. Dette kn for eksempel være vlg v uksjonstype og hvor mye nformsjon som skl offentlggjøres. Selv om mn ntr t selgeren eller kjøperen er monopolst og stter med ll forhndlngsmkt, så betyr kke dette utomtsk t denne personen vl stte gjen med hele hndelsgevnsten. Det som begrenser denne mulgheten er symmetrsk nformsjon. Selgeren vet kke hvor høyt hver budgver verdsetter objektet som uksjoneres. Hvs selger hdde htt denne mulgheten kunne hn tlbudt vren tl den som verdsetter den høyest og sttet gjen med hele proftten. Selgeren vl mdlertd kunne utnytte t det er konkurrnse mellom budgverne og dette kn øke prsen, men det er lte snnsynlg t konkurrnsen vl være så hrd t den relserte prsen vl tlsvre reservsjonsprsen tl personen med høyest betlngsvlje. 3 Altså c år etter Romerrkets fll. 4 Det fnnes mdlertd uttllge uksjoner med mnge selgere og mnge kjøpere, som for eksempel hndel v verdpprer og råvrer på børs. 6

13 Av de første kdemske studer v uksjoner kn en nevne L. Fredmns grunnleggende rtkkel A Compettve Bddng Strtegy (1956). Det mest fundmentle rbedet ble gjort v Wllm Vckrey (1961) der hn vser uksjonslkevekt gjennom en spllteoretsk tlnærmng. 5 Gresmer, Levtn og Shubk (1967) nlyserte lkevekt en 1.prs uksjon og Wlson (1969) ntroduserte fellesverdmodellen. Vktge bdrg ble også gtt v Mlgrom og Weber (198). Gode oversktsrtkler hr bltt lget v McAfee og McMlln (1987) og Klemperer (1999). Utformngen v dette kptlet er hovedsk bsert på Klemperers rtkkel. I det følgende vl jeg gjøre rede for de regler og egenskper som påvrker uksjonen v et objekt. Jeg vl gjøre rede for de to mest brukte klssfsernger v uksjoner; nndelng etter hvordn ktørenes verdvurderng skpes og nndelng etter uksjonens regler. Jeg vl så kort forklre budstrteger forskjellge uksjoner. Tl slutt kptlet vl jeg gjøre rede for et vktg resultt uksjonsteor; Inntektsekvvlensteoremet. Dette ser t under vsse betngelser, så vl forskjellge uksjonstyper g smme resultt. I forlengngen v dette vl jeg også kort kommentere ntgelsene som lgger tl grunn for teoremet, og hvlken effekt det hr å endre på dsse. I rpporten vl det fokuseres mest på fellesverduksjoner og 1.prs lukket-bud uksjoner. Det betyr mdlertd kke t de ndre delene v dette kptlet er uten relevns. Ut over teksten vl jeg flere steder smmenlgne og kommentere hvordn resultter påvrkes v prvtverdelementer og ndre uksjonsformer. Dette er fktorer som kn være nteressnt ved en utvdelse v ekspermentet jeg gjennomførte. 5 Dette rbedet vr med på å g hm Nobelprsen økonom 1996 smmen med Jmes A. Mrrlees, for ther fundmentl contrbutons to the economc theory of ncentves under symmetrc nformton (Nobelkomteen 1996). 7

14 .1 Auksjonstyper I uksjonsteor klssfseres uksjoner på ulke måter. Her vl jeg gjøre rede for de to mest brukte nndelngene; klssfserng etter hvordn ktørens verdvurderng skpes, og klssfserng etter hvordn reglene for uksjonen er lgt opp..1.1 Klssfserng etter hvordn ktørens verdvurderng skpes; prvt-, felles- eller korrelert-verd En måte å klssfsere uksjoner på, er å sklle mellom hvlken verd kjøperne legger på objektet som uksjoneres. Med objekt forstås her lt som kn tenkes å uksjoneres. Det kn være ntkvteter, bler eller hus, verdpprer eller råvrer på en børs. Det omftter også uksjoner v rettgheter, som for eksempel en nbudskonkurrnse på et veprosjekt. Den kroneverden som representerer nytten v et objekt for en budgver er objektets verd for hm. Budgvers estmt v denne verden er hns verdvurderng. V kn dele uksjonene tre ktegorer: 1) I en prvtverduksjon vet hver budgver sn egen verd med skkerhet, og hns verdvurderng er lk hns verd. Budgver kn mdlertd være nødt tl å estmere ndres verd og verdene trenger heller kke å være uvhengge. Hvs det er llment kjent t lle verdene enten er høy eller lv, så kn dette påvrke selgers vlg v uksjonsregler og budgvernes estmt v hverndres verder. Et eksempel på en prvtverduksjon er slg v en ntkvtet tl en person som kke ønsker å selge gjenstnden vdere. I en prvtverduksjon kn kke objektet som uksjoneres kostndsfrtt vdereselges. Hvs det er en slk mulghet for vdereslg vl en budgvers verdvurderng bl påvrket v prsen som hn kn få ved et eventuelt slg. Dette vl sn tur vhenge v de ndre budgvernes verdvurderng. Det som er speselt med prvtverduksjoner er t budgveren kke får noen nformsjon om sn egen verd fr de ndre budgverne. Det å vte ndres bud før uksjonen vl kke forndre hns verdvurderng. Det kn mdlertd forndre hns strteg. ) I en fellesverduksjon hr uksjonsobjektet smme verd for lle budgverne, men verden er ukjent. Hver budgver gjør sn verdvurderng ved å estmere ut fr sn prvte nformsjon. I mrkedssmmenheng kn v s t ved en fellesverduksjon, så vl det ofte 8

15 eksstere et eksternt mrked som verdsetter uksjonsobjektet presst. Det er d mulghet for vdereslg der lle ktørene kn oppnå smme prs. Problemet for hver budgver vl være å estmere den snne verden. Et eksempel på en fellesverduksjon kn være å by på et verdppr. En budgvers verdvurderng vl forndre seg hvs hn får vte ndre budgveres estmt sden lle prøver å estmere den smme snne verden. 3) En korrelert-verd-uksjon er en generell ktegor som nkluderer prvtverduksjonen og fellesverduksjonen som yttertlfeller (McAfee og McMlln (1987) og Klemperer (1999)). I korrelert-verd-uksjoner er verdvurderngen tl de forskjellge budgverne korrelert, men deres verder kn være forskjellge. Verdvurderngen v et mler kn for eksempel en stor grd vhenge v ens prvte verd (hvor godt en selv lker det), men også tl en vss grd v ndres verdvurderng (hvor godt de lker det), sden dette påvrker en eventuell fremtdg slgsverd og prestsjen som følger v å ee mleret. De fleste uksjoner vl generelt være v korrelert-verd krkter (Vgstd (1998)). Budgverne hr uskker og forskjellg nformsjon om et uksjonsobjekts verd, og denne verden kn vrere mellom dem..1. Klssfserng etter hvordn reglene for uksjonen er lgt opp; de mest vnlge uksjonstypene En nnen måte å ktegorsere uksjoner på, er ut fr hvlke regler som lgger tl grunn for uksjonen. I teoren er det speselt fre uksjonstyper som er utførlg behndlet: 1) I en engelsk (økende-bud) uksjon økes prsen suksessvt tl bre en budgver gjenstår. Denne budgveren vnner objektet tl den sste prsen som ble utropt. Prktske eksempler på denne uksjonstypen er ntkvtetsuksjoner, kunstuksjoner og bolguksjoner. ) En hollndsk (vtkende-bud) uksjon vrker på motstt måte som engelsk uksjon. Auksjonrus strter med en høy prs som vtr kontnuerlg. Den første budgveren som roper ut t hn ksepterer den nåværende prsen vnner objektet tl den prsen. Et eksempel på denne uksjonstypen kn hentes fr dens nvn, d hollndske blomsteruksjoner gjerne holdes på denne måten. Tobkksuksjoner Cnd fungerer på smme måte. 3) I en 1.prs lukket-bud uksjon leverer hver budgver stt bud uvhengg v de ndre budgverne, og uten å se deres bud. Objektet selges tl den budgveren som leverer det 9

16 høyeste budet og vnneren betler stt bud. 1.prs lukket-bud uksjoner brukes for eksempel offentlge nbudskonkurrnser og forbndelse med slg v offentlg eendom. 4) Også en.prs lukket-bud uksjon leverer hver budgver stt bud uvhengg v de ndre budgverne og uten å se deres bud. Vnneren er den budgveren som leverer det høyeste budet. Prsen hn betler er mdlertd det nest høyeste budet uksjonen. Denne uksjonstypen klles gjerne en Vckrey-uksjon etter Wllm Vckrey som ntroduserte denne uksjonen uksjonsteor prs lukket bud uksjon brukes mndre prkss enn de ovenstående uksjonene. Den blr brukt ved frmerkeslg v post (Luckng-Reley (1998)), og refereres ofte tl teoren på grunn v sne ttrktve teoretske egenskper. Det fnnes uttllge utvdelser v dsse fre grunnuksjonene. Eksempelvs er det slk t selger noen gnger legger en reservsjonsprs på slgsobjektet, eller det kn være kostnder forbundet ved å delt (en slgs nngngsbllett). I ntkvtetsuksjoner (engelsk) er det gjerne et mnstekrv t et bud må være 10% høyere enn forrge bud. Dette kommer v t en vl unngå neffektve uksjoner der budene øker med mnst mulg mrgn, for eksempel budøknnger med 50 øre. 6. Strteger og budgvnng stndrduksjonene Asymmetrsk nformsjon er et nøkkelelement ved uksjoner. Dersom det er uskkerhet omkrng et objekts verd, er det ngen som vet nøyktg hvordn de ndre ktørene vurderer verden. Det kn også være symmetrsk nformsjon mellom budgverne knyttet tl hvlken uskkerhet de legger på objektverden. Dsse symmetrene gjør t strtegen for budgverne er forskjellg lt etter hvlken uksjon en står ovenfor. 7 Det vl være forskjell mellom strteger prvtverduksjoner og fellesverduksjoner. Det som skller strtegene er t mn fellesverduksjoner kn hente verdfull nformsjon om objektets verd fr de ndre budgverne. I de fleste uksjoner vl det være typer uskkerhet knyttet tl verden på uksjonsobjektet og ndre budgveres strteg og hndlnger. Ant det følgende en engelsk uksjon v et fellesverdobjekt. En ntutv strteg for en budgver vl være å delt uksjonen tl hns forventnngsrette estmt nås. Denne strtegen kn mdlertd ende med negtv proftt, sden vnneren vl være den budgveren som hr det mest postve 6 En strteg godt lkt v Onkel Skrue Donld Duck & Co. 7 Jeg gjør kke rede for spllteoretske defnsjoner her, for dsse vses det tl enhver nnførngsbok spllteor eller tl Mtemtsk formelsmlng for økonomer (1998). 10

17 estmtet. Budgverne som hr mest negtve estmt tper uksjonen. Dsse hr mdlertd proftt med mnmum på null (dersom det kke er noen kostnder forbundet ved å delt uksjonen). Deres proftt vlle vært den smme om objektetverden vr kjent. Når ndre deltkere er bedre nformert enn en selv, er det verre for en unformert budgver å vnne. Når en konkurrerer en bluksjon med 50 blmeknkere og bruktblselgere bør en bekymre seg over hvorfor lle bød mndre enn en selv. Denne prosessen kn føre tl vnnerens forbnnelse, og for å unngå dette må deltkerne nedjustere stt estmt når de utformer stt bud. I en hollndsk uksjon velger hver budgver en prs hn vl stoppe uksjonen på, betnget v t ngen hr stoppet uksjonen tl d. Personen vnner objektet og betler prsen hn stoppet uksjonen på. Tlsvrende skjer en 1.prs lukket-bud uksjon. Vnneren er den som legger nn det høyeste budet, og betler den prsen for uksjonsobjektet. Strtegsettet hollndsk og 1.prs lukket-bud uksjoner er ltså det smme. Å velge et gtt bud gr smme proftt begge uksjonstypene som en funksjon v de ndre budgvernes bud. De to uksjonene er ekvvlente og budgvernes budfunksjoner er de smme. Dette er grunnen tl t hollndsk uksjon gjerne klles for en åpen 1.prs uksjon. I en engelsk uksjon med prvtverder er det en domnnt strteg å være med uksjonen tl prsen når ens egen verd. Auksjonen vl pågå tl verden tl den med nest høyest verd nås. Personen med høyest verd vnner uksjonen tl en prs som er lk verden for budgver med nest høyest verd. I en.prs lukket-bud prvtverduksjon er det optmlt for hver budgver å by sn snne verd uvhengg v hv de ndre spllerne gjør. Å fortelle snnheten er en lkevekt domnnte strteger, og derfor også en Nsh-lkevekt. Dette fører tl t vnneren er den personen som hr den høyeste verden. Hn betler en prs som er lk verden tl den budgveren med nest høyeste verd, med ndre ord som en engelsk uksjon. Dette er årsken tl t engelsk uksjon gjerne omtles som en åpen.prs uksjon. Denne ekvvlensen gjelder mdlertd bre for prvte verder eller hvs det bre er to budgvere. Dersom det er en felles komponent for verdvurderng eller det er mer enn to budgvere, så lærer uksjonsdeltkerne noe om sne verder når ndre spllere går ut v en engelsk uksjon og betnger sn oppførsel ut fr dette. 11

18 .3 Teor om nntektsekvvlens.3.1 Inntektsekvvlensteoremet og optmle uksjoner I sn rtkkel fr 1961 nedfelte Wllm Vckrey det som hr bltt kjent som Inntektsekvvlensteoremet. Dette teoremet fvner svært generelt: Teorem.1 Inntektsekvvlensteoremet Ant t et gtt ntll rskonøytrle potenselle kjøpere v et udelelg objekt hver hr et prvt sgnl uvhengg trukket fr en felles, strengt økende, kontnuerlg fordelng. D vl enhver uksjonsmeknsme der: 1) Objektet lltd går tl kjøperen med det høyeste sgnlet, og ) enhver budgver med det lvest mulge sgnlet forventer null proftt, g smme forventet nntekt ( og resulterer t hver budgver gjør forventet betlng som en funksjon v stt sgnl). I den symmetrske lkevekten engelske, hollndske, 1. prs lukket-bud og. prs lukket-bud uksjoner, så er vlkårene for teoremet tlfredsstlt (Klemperer (1999)). Det betyr t den forventede slgsprsen de fre uksjonene er den smme. Av teoremet følger det t unsett hvlken økonomsk slgsmeknsme som velges for objektet, så vl slgsprsen gjennomsnttlg være den lveste prsen hvor tlbud (for en enhet) er lk etterspørselen. Resulttet gjelder både prvtverduksjoner, og mer generelle fellesverduksjoner gtt t budgvernes sgnler er uvhengge. Alle de fre vnlge uksjonene gr dermed den smme forventede nntekten under de ngtte vlkårene. 8 Speselt er det slk t enhver meknsme som gr objektet tl den v budgverne med høyest verd (lle de fre vnlge), vl budgveren med den lvest mulge verd h forventet gevnst lk null. Alle dsse meknsmene vl d g smme forventede betlng for hver budgver og smme forventede gevnst for selger. Det kn vses t med ntgelsene fr Inntektsekvvlensteoremet, så vl forventet nntekt fr en uksjon være den smme som forventet mrgnlnntekt for uksjonsvnneren (Bulow og Klemperer (1996)). Det betyr t en optml uksjon vl objektene llokeres tl budgvere med de høyeste mrgnlnntektene. Dette tlsvrer en prsdskrmnerede monopolst som selger tl kjøperen med den høyeste mrgnlnntekten. En monopolst skl kke selge tl en prs som er under punktet der mrgnlnntekt er lk mrgnlkostnd. Tlsvrende skl kke en uksjonrus 8 For bevs v nntektsekvvlensteoremet se Klemperer (1999) ppendx A. 1

19 selge tl en prs som er lvere enn en gtt reservsjonsprs. Denne reservsjonsprsen er lk verden for budgverne som hr smme mrgnlnntekt som verden det hr for selger å beholde objektet. Dsse prnsppene ndkerer hvordn en optml uksjon generelt bør se ut. Under ntgelsene for Inntektsekvvlensteoremet, og hvs budgverne med høyere sgnler hr høyere mrgnlnntekt, så vl lle de fre vnlge uksjonene være optmle hvs selgeren setter rktg reservsjonsprs Endrnger v forutsetnnger ved Inntektsekvvlensteoremet I det følgende dskuteres tre forhold som påvrker resulttene fr Inntektsekvvlensteoremet; t ktørene er rskoverse stedenfor rskonøytrle, t budgvernes sgnlverder er korrelert og kke uvhengge, slk teoremet krever, og t sgnler er trukket fr forskjellge fordelnger slk t de er symmetrsk og kke symmetrsk. 1) Rskoversjon fører tl t Inntektsekvvlensteoremets resultter påvrkes (Klemperer (1999)). Ant det følgende en prvtverduksjon. I en.prs lukket-bud uksjon eller engelsk uksjon, hr rskoversjon ngen effekt på budgvers optmle strteg. Strtegen forblr å by (eller by opp tl) sn fktske verd. I en 1.prs lukket-bud uksjon eller en hollndsk uksjon, vl det være nnerledes. En lten øknng en budgvers bud vl (mrgnlt) øke snnsynlgheten for t hn vl vnne uksjonen. Kostnden ved dette er å (mrgnlt) redusere verden v å vnne. Dette er ønskelg for en rskovers budgver hvs det ntelle budnvået vr optmlt for en rskonøytrl budgver. Rskoversjon vl d gjøre t budgverne byr mer ggressvt 1.prs lukket-bud uksjoner og hollndske uksjoner. En rskonøytrl selger stlt ovenfor rskoverse budgvere vl derfor foretrekke en 1.prs lukket-bud uksjon eller en hollndsk uksjon, fremfor en.prs lukket-bud uksjon eller en engelsk uksjon. Dersom v stedet ntr t v hr en rskovers selger og rskonøytrle budgvere, blr rgumentsjonen ltt nnerledes. I en.prs lukket-bud uksjon eller en engelsk uksjon, betler vnneren en prs stt v nest høyeste verd blnt budgverne. Ved Inntektsekvvlensteoremet, må budgverne by forventnngen v denne verden en 1.prs lukket-bud uksjon og en hollndsk uksjon. Betnget v vnnerens fktske nformsjon, vl ltså prsen være fst 1.prs lukket-bud uksjon og en hollndsk uksjon. I.prs lukket-bud uksjoner og engelske uksjoner er prsen stokstsk, men med smme gjennomsntt som de to ndre uksjonene. 9 For en mer teknsk beskrvelse se Klemperer (1999) ppendx B. 13

20 Uvhengg v vnnerens nformsjon, så vl prsen være mer rskofylt (men med smme gjennomsntt).prs lukket-bud uksjoner og engelske uksjoner enn 1.prs lukket-bud uksjoner og hollndske uksjoner. En rskovers selger vl derfor foretrekke en 1.prs lukket-bud uksjon eller en hollndsk uksjon, fremfor en.prs lukket-bud uksjon. Lkeledes vl hn foretrekke en.prs lukket-bud uksjon fremfor en engelsk uksjon. Selv om 1.prs lukket-bud og hollndsk uksjon fører tl høyere prser med rskoverse kjøpere, så betyr kke dette t rskoverse kjøpere foretrekker.prs lukket-bud eller engelske uksjoner, sden prser 1.prs lukket-bud og hollndske uksjoner er mndre rskofylte (Mtthews (1987), Robert, Lffont og Losel (1994)). ) En vktg ntgelse når en nlyserer optmle uksjoner er t hver budgvers prvte nformsjon er uvhengg v rvlenes prvte nformsjon. Ant det følgende t budgverne er rskonøytrle. Hvs budgvernes prvte nformsjon er korrelert, så kn selgeren lge en meknsme som gr hm hele det smfunnsoverskuddet som vlle vært mulg dersom budgvernes nformsjon vr llment kjent (Myerson (1981)). Meknsmen gr hver budgver en lste bud som hn må velge mellom dersom hn skl delt uksjonen. For hvlken som helst prvt nformsjon, gr det beste v dsse budene budgver ekskt null forventet overskudd. Ved å velge dette vslører hn sn type, og overskuddet hns kn effektvt overføres tl selger. 10 Dette resulttet er veldg generelt, men hvler på ntgelser om t; det er rskonøytrltet hos både selger og kjøpere, t det er full nformsjon om fordelngen v budgvernes sgnler, t budgverne kke kn smrbede og t selger troverdg og kostndsfrtt kn kommunsere og håndheve uksjonens resultter. De optmle meknsmene ser ut tl å være urelstske dette mljøet og det kn derfor være vnskelg å smmenlgne de mest vnlge uksjonene. Mlgrom og Weber (198) sksserer en generell teor om dette mht. uksjoner med korrelert (fflert) nformsjon (korrelert den forstnd t høy verd for en budgver medfører t det er mer snnsynlg for høy verd hos en nnen budgver). 11 Hovedresulttet er t engelske uksjoner fører tl høyere forventede prser enn.prs lukket-bud uksjoner, som sn tur fører tl høyere prser enn hollndske uksjoner og 1.prs lukket-bud uksjoner. Intusjonen bk dette er t uksjonsvnnerens overskudd skyldes hns prvte nformsjon. Dess mer den betlte 10 For et eksempel på dette, se Klemperer (1999) ppendks C. 11 Jeg presenterer denne modellen kpttel

21 prsen vhenger v ndres nformsjon, dess nærmere er prsen reltert tl vnnerens nformsjon, sden nformsjon er korrelert. Det betyr t jo lvere vnneres nformsjonsrente er, og således hns forventede overskudd, jo høyere er den forventede prsen. Det følger v smme rgumentsjonen t dersom selger hr tlgng tl prvt nformsjon, så er hns optmle vlg å bnde seg tl å vsløre den ærlg. Det generelle prnsppet om t forventet nntekt øker ved å koble vnnerens betlng tl nformsjon som er korrelert med hns nformsjon klles Koblngsprnsppet ( The Lnkge Prncple ). En nnet resultt fr nlysen v optmle uksjoner, er t hvs budgverne hr uvhengge prvtverder, så er selgers reservsjonsprs over slgsprsen og uvhengg v ntll budgvere (Klemperer (1999)). Grunnen er t optml reservsjonsprs er der mrgnlnntekt er lk selgers kostnd. En budgvers mrgnlnntekt er uvhengg v ndre budgveres mrgnlnntekter når verdene er uvhengge. Hvs verdene dermot er korrelerte, så medfører flere budgvere større skkerhet omkrng hver budgvers verd betnget v ndres nformsjon. Mrgnlnntektskurven blr dermed fltere. En lngt større ndel v budgverne hr d mrgnlnntekt som er større enn selgers kostnd. Den optmle reservsjonsprsen konvergerer d tl selgerens snne verd når ntllet budgvere vokser (Levn og Smth (1996)). 3) Det kn vses t en profttmksmerende uksjon med prvtverdforskjeller, så vl uksjonsobjektet bl llokert tl den budgveren som hr høyest mrgnlproftt snrere enn tl de budgverne som hr høyest verd (Bulow og Roberts (1989)). En profttmksmerende selger dskrmnerer typsk tl fordel for budgvere som hr verder som er trukket fr lvere fordelnger, dvs svkere budgvere. McAfee og McMlln (1989) hr vst dette en nbudskontekst. I en 1.prs lukket-bud uksjon og en hollndsk uksjon vl det være slk t budgvere som hr verder som er trukket fr en lvere fordelng, vl by mer ggressvt (nærmere sn snne verd) enn budgvere fr en sterkere fordelng. I en 1.prs lukket-bud uksjon og en hollndsk uksjon er førsteordensvlkåret tl en budgver med verd v som vurderer å øke stt bud, b, med en lten størrelse b for å øke sn snnsynlghet for å vnne, p, med en lten størrelse p, å sette: 15

22 (v-b) p-p b=0. Svkere (lvere) budgvere hr lvere snnsynlghet for å vnne, p, og således lvere profttmrgner, v-b, når de vnner. 1.prs lukket-bud uksjoner og hollndske uksjoner dskrmnerer også tl fordel for å selge tl den svkere budgveren. I.prs lukket-bud uksjoner og engelske uksjoner går lltd objektet tl den budgveren som hr høyest verd ( en prvtverd uksjon). Det er d grunn tl å nt t en 1.prs lukket-bud uksjon og en hollndsk uksjon kn g større proftt for selger forventnng, selv om llokerngen er mndre effsent enn en.prs lukket-bud uksjon eller en engelsk uksjon. Dette betnger t lle ntgelsene, utenom symmetr, for Inntektsekvvlensteoremet er tlfredsstlt. Det er vnskelg å utvkle generelle resultter om dette, sden det fnnes så mnge mulge symmetrer. Mskn og Rley (1985) oppsummerer på følgende måte: I tlknytnng tl de forskjellge uksjonstypene kn en ltt grovt s t lukket-bud uksjoner gr større proftt enn engelsk uksjon når budgvere hr fordelnger med smme form (men er defnert over forskjellg ntervll). En åpen uksjon domnerer når budgvernes fordelng hr forskjellg form men er defnert over omtrent smme ntervll. En kn også s gnske generelt t sterke kjøpere foretrekker.prs uksjonen, mens svke kjøpere foretrekker 1.prs uksjonen. Dette kn være vktg når det å få kjøpere tl å bl med uksjonen er en vktg fktor (Mskn og Rley (000)). Dersom verdvurderngen nvolverer fellesverdkomponenter kn effektene v symmetrer være store. Hvs en budgver hr en lten fordel, for eksempel en ltt høyere prvt verd, en stusjon som er nært opp tl ren fellesverd, så fører dette tl t denne budgveren vl by ltt mer ggressvt. Dette forsterker konkurrentenes mulghet for vnnerens forbnnelse (sden det å vnne mot en ltt mer ggressv konkurrent er dårlge nyheter om den fktske verden v fellesverdobjektet (jfr. kp. 3)). Dette medfører t konkurrentene bør by ltt mndre ggressvt en engelsk uksjon. Budgveren med fordelen får d redusert sn mulghet for vnnerens forbnnelse, og hn kn d by ltt mer ggressvt osv. Bkhchndn (1988) vser t en lten ryktefordel kn gjøre en budgver nesten skker på å vnne en ren fellesverduksjon. Denne ryktefordelen kn være lett å beholde en gjenttt 16

23 kontekst. Bulow, Hung og Klemperer (1999) vser t det å h en lten fot nnenfor 1 kn være en enorm fordel en ellers ren fellesverd oppkjøpskmp. Effektene v nesten-fellesverd engelske uksjoner er mest ekstrem der det også er nngngs- eller budkostnder. Her trenger kke budgveren med det dårlgste utgngspunktet nødvendgvs bl med uksjonen. Dermed kn uksjonrus stå gjen med en budgver (Klemperer (1998)). 1 Fr engelsk toehold. Med det menes å ee en lten ksjepost et selskp forut en oppkjøpskmp. 17

24 Kpttel 3 3. Teor om vnnerens forbnnelse Innlednng D ette kptlet omhndler det uksjonstemet som dnner bkgrunnen for rpportens ekspermentdel, nemlg vnnerens forbnnelse. Ltt upresst kn en s t vnnerens forbnnelse er t en betler mer for et objekt enn det objektet er verdt. Dette er en stusjon som for eksempel kn oppstå en bruktbluksjon. Vnnerens forbnnelse ble først omtlt v de tre ngenørene, Cpen, Clpp og Cmpbell fr oljeselskpet Atlntc Rchfeld Omtlen v fenomenet er dermed reltvt nytt økonomsk teor. 13 Cpen, Clpp og Cmpbell dskuterte vnnerens forbnnelse forbndelse med nbud på oljeborngsrettgheter gjennomført v den merknske stten 1960-årene. Ingenørene tok utgngspunkt t budgverne kke vr klr over fenomenet, og t dette førte tl t mn overbød uksjonene. Hvs oljeselskpene bød det som deres ngenører estmerte t et oljefelt vr verdt, uten å nedjustere stt bud, vlle vnnerselskpet kunne tpe på sn nvesterng. Den store dffernsen størrelsen på budene noen v dsse lukket-bud uksjonene gr enn vss støtte tl t dette er det som hendte. Fr tbellen nedenfor ser v t det høyeste budet konkurrnsen lngt overgår nest høyeste bud og er mnge gnger større enn de lvere budene. Tbell 3.1 Bud fr serøse budgvere utvlgte oljeuksjoner Offshore Lousn 1967 Trct SS07 Snt Brbr Chnnel 1968 Trct 375 Offshore Texs 1968 Trct 506 Alsk North Slope 1969 Trct 53 3,5 43,5 43,5 10,5 17,7 3,1 15,5 5, 11,1 18,1 11,6,1 7,1 10, 8,5 1,4 5,6 6,3 8,1 0,5 4,1 5,6 0,4 3,3 4,7,8,6 0,7 0,7 0,4 Klde: Cpen, Clpp og Cmpbell (1971), gjengtt Rsmusen (1994), lle budene er mlloner dollr. Teoren om t budgvere stdg gjør fel bryter fundmentlt med stndrd lkevektsteor, så deen ble møtt med stor skepss v mnge økonomer. Dette kom blnt nnet v t lkevektsoppførsel 13 Den som mdlertd synes å først h omtlt begrepet er greske kong Pyrrhos. Etter t hn seret mot romerne år 79 f.kr. skl hn h uttlt: En slk seer tl, og jeg er fortpt (Sørgård (1997)). 18

25 uksjoner stdg ble utvklet (Wlson (1977) og Mlgrom og Weber (198)) og det å studere budstusjoner solert kn mnge tlfeller være en ubegrunnet ntgelse. I USA ble det gjerne tlbudt 00 oljefelt for slg smtdg. En budgver som byr på mnge oljefelt kn være lke bekymret for å vnne for mnge felt som å vnne for få. Eksempler kn tyde på t en optml budstrteg denne stusjonen kn være å legge nn høye bud på noen få felt, og legge nn lve bud på mnge felt v tlsvrende verd (Engelbrecht-Wggns og Weber (1979)). Hvordn dsse smultne uksjonene vrker, og hvordn effektene v et nnen-håndsmrked borerettgheter påvrker lkevekten uksjonen er et komplsert tem. Tll fr 1970-tllet tyder på t den merknske stten fkk omtrent hele den verden v oljerettgheten de solgte. I ggregert forstnd trenger derfor kke feltvnnerne å h bltt utstt for vnnerens forbnnelse. Bzermn og Smuelson (1983) så på bevsene fr bud på oljefelt som lte overbevsende. De mente t en del v kostndsoverskrdelsene nbudskonkurrnser stmmer fr fel kostndsestmt (vnnerens forbnnelse), mens det ndre tlfeller kn komme v t det er svke kontrktsnsentver for vnnerbedrften å se på de enkelte kostndsestmtene. Auksjoner på et oljefelt skjer kke vkuum; bedrftene byr gjerne på flere oljefelt smtdg. Å bre se på en uksjon solert vl dermed kunne g et fel nntrykk v stusjonen. Dt og nformsjon fr feltstuder v ndre fellesverduksjoner (bl.. Cssng og Dougls (1980), Hendrcks, Porter og Boudreu (1987)) gv mdlertd støtte tl teoren om t vnnerens forbnnelse noen tlfeller kn forklre uksjonsvnnerens lve eller negtve vkstnng. Vdere hr mnge lbortore-ekspermenter, bl.. Bzermn og Smuelsom (1983), Kgel og Levn (1986), gtt støtte tl teoren. Dsse feltstudene og ekspermentene kommer jeg tlbke tl kp.4. Jeg vl det følgende g en defnsjon v vnnerens forbnnelse og trekke frem noen eksempler. Så vl jeg vse hvordn vnnerens forbnnelse opptrer forskjellge uksjoner både åpne og lukkete, smt ndre hndelsstusjoner. Så vl jeg drøfte ulke forklrnger på fenomenet; grfsk, mtemtsk og rrsjonelle ktører. Tlslutt vl jeg gjøre rede for ulke fktorer som påvrker grden v forbnnelse, speselt grden v uskkerhet og ntll budgvere smt symmetrsk nformsjon blnt budgverne. Lærngseffekter forbndelse med vnnerens forbnnelse gjennomgås kpttel 4. 19

26 3.1 Defnsjon v vnnerens forbnnelse Vnnerens forbnnelse kn oppstå uksjoner v objekter med uskker verd, der objektet hr en større eller mndre grd v fellesverd for uksjonsdeltkerne. 14 I økonomsk lttertur fnner en flere defnsjoner på vnnerens forbnnelse. Forskjellge økonomer, speselt teoretkere, synes å h forskjellg oppftnng v hv som skl forstås med vnnerens forbnnelse. Begrepet blr brukt tl å referere tl forskjellen mellom forventet verd på objektet betnget v å vnne og den nve forventnngen (kke betnget på tlstnden v å vnne).vdere brukes begrepet ofte om studen v spllere som fullt ut tr hensyn tl vnnerens forbnnelse, snrere enn dem som lder v det. Felles for lle tlnærmnger er t mn må stå ovenfor en stusjon med uskkerhet, for eksempel en uksjon v et objekt. Dersom noen byr over den snne verden på et fellesverdobjekt der fellesverden er llment kjent med skkerhet, så kn kke dette klles vnnerens forbnnelse, d står mn overfor rrsjonelle budgvere. I en symmetrsk Nsh-lkevekt tr budgverne hensyn tl ugunstg utvlgsproblemet som følger v å vnne en uksjon, og de dskonterer sne bud. Et rktg bud krever t budgverne nedjusterer den forventede verden v objektet, betnget v deres prvte nformsjon. Denne nve forventnngen justerer mdlertd kke for ugunstg utvlgsproblemet. Isteden må budgverne fokusere på den forventede verden v objektet betnget v å h det å den høyeste forventnngsverden v lle budgverne. Aktørene kn også unngå vnnerens forbnnelse ved å by strengt mndre enn ex. post forventnngsverden. Dette betnger mdlertd t konkurrentene dne byr den ubetngete forventnngsverden sn eller mndre. Et nøkkelpunkt ved en defnsjon v vnnerens forbnnelse må være t det kke dreer seg om uflks, det må være konsekvent dferd som fører tl vnnerens forbnnelse. Vdere skl en defnsjon v fenomenet fnge opp årsken tl t fenomenet skl oppstå, nemlg mngelen på forståelse v hvordn nformsjon skl utnyttes. Thler (199) behndler vnnerens forbnnelse utførlg og gr en defnsjon som kn være nvendelg på mnge måter. Den defnsjonen v begrepet som jeg hr funnet t fnger best opp 14 Psykologsk lttertur ntyder t en lettere vl observere vnnerens forbnnelse fellesverduksjoner enn uksjoner med et stort element v prvtverd. Flere teoretkere nnenfor kogntv psykolog (bl.. Wcklund og Brehm (1976)) predkerer t en budgver som objektvt hr betlt for mye for et objekt, snnsynlgvs vl overdrve den snne verden for t rsjonlsere stt bud. Slke forsøk på verdendrng er snnsynlg hvs objektet kke hr en klrt spesfsert verd, sden det gr rom for større frhet verdvurderngen. Det er ltså mer snnsynlg t dette vl skje en prvtverduksjon enn en fellesverduksjon. 0

27 de temene jeg vl behndle, og som er mest press, er hentet fr Kgel og Levn (00). I det følgende vl det være denne defnsjonen jeg legger tl grunn for vnnerens forbnnelse. Cpen, Clpp og Cmpbell (1971) hevdet t de lve vkstnngsrtene på oljefelt kom v t de budgverne som vnt, gnorerte den nformsjonen som følger v å vnne. Ut fr dette vl en fornuftg defnsjon v vnnerens forbnnelse være: Defnsjon 3.1 Vnnerens forbnnelse Dersom en budgver bserer sn bud nvt på den ubetngete forventede verden på uksjonsobjektet, som kn være rktg gjennomsntt, så gnoreres t mn bre vnner når ens estmt er det høyeste (eller et v de høyeste) blnt dem som konkurrerer om objektet. Å vnne mot rvler som lle følger denne budstrtegen mplserer t ens estmt er et overestmt v verden på objektet betnget v å vnne. Dersom en kke tr hensyn tl denne ugunstg utvlgseffekten når en dnner sn budstrteg, vl dette resultere vnnerbud som gr mndre proftt enn normlt, eller verste fll negtv proftt. Den systemtske felen; å kke t hensyn tl denne ugunstg utvlgseffekten, blr omtlt som vnnerens forbnnelse: You wn, you lose money, nd you curse (Kgel og Levn (00)). Det er vktg å merke seg t vnnerens forbnnelse kn nntreffe selv om vnnerbudet medfører proftt, så lenge proftten er mndre enn det en forventet ved budtdspunktet. Selv om vnneren tjener postv proftt kn hn være msfornøyd med utfllet. 3. Vnnerens forbnnelse ulke uksjoner og hndelsstusjoner 3..1 Vnnerens forbnnelse korrelert-verd-uksjoner og fellesverduksjoner I både prvtverd- og fellesverduksjoner vl det eksstere et nformsjonsproblem. At det vrkelg fnnes uskkerhet er en forutsetnng for t v vl observere vnnerens forbnnelse dersom v ntr rsjonelle deltkere. Det vl mdlertd være en kvlttv forskjell hvlken uskkerhet en står ovenfor de to uksjonstypene. I en korrelert-verd smmenheng vl en gjerne h større uskkerhet ford en tllegg tl å estmere fellesverden, også må estmere hvlken prvtverd uksjonsobjektet hr. Forskjellge ktører kn h forskjellg utnyttelsesgrd v objektet, og en overvurderng v sn egen nytte v objektet fører en nærmere vnnerens forbnnelse. 1

28 3.. Vnnerens forbnnelse åpne og lukkete uksjoner Rskoen for å bl utstt for vnnerens forbnnelse kn være forskjellg mellom lukkete og åpne uksjoner. En åpen uksjon vl kunne være rskoreduserende ford en kn vurdere sn egen verdvurderng lys v ndres budgvnng. Lten konkurrnse på det som en oppftter som reltvt lve verder, kn tyde på t en hr overvurdert objektet. Mn kn d nedjustere stt nslg lys v denne nformsjonen. I åpne uksjoner skl en by mrgnlt over nest høyeste verdvurderng dersom det er en selv som hr den høyeste vurderngen. Rskoen knyttet tl denne strtegen kn være t en overvurderer objektverden dersom uskkerheten er stor. I lukkete uksjoner hr mn en tlleggsrsko ; mn rskerer å by fel. For lve bud kn gjøre t en kke får tlslget på en god nvesterng. For høye bud kn føre tl t mn byr for mye over nest høyeste bud. En betler ltså mer enn nødvendg. En god strteg lukkete uksjoner vl derfor tlsyneltende være å estmere nest høyeste verdvurderng og by mrgnlt over denne. Senere skl jeg vse t det å følge denne strtegen (dersom lle ktørene gjør det) vl kunne øke rskoen for å fremklle vnnerens forbnnelse gnske betydelg, gtt uskkerheten og ntll budgvere uksjonen Vnnerens forbnnelse ndre hndelsstusjoner Vnnerens forbnnelse kn opptre ndre hndelssmmenhenger enn uksjoner. Hver gng produkter v vrerende kvltet selges, og det er symmetrsk nformsjon mellom kjøpere og selgere, er det en ugunstg utvlgsstusjon med potensl for vnnerens forbnnelse. Et eksempel på dette kn en hente forbndelse med en nsettelsesprosess. En bedrft kn tenke slk t dersom mn henter nn mnge knddter tl ntervju, så vl mn med stor snnsynlghet fnne den deelle knddten blnt denne store mssen. Bedrften skrur d gjerne opp forventnngene sne om hvor dyktg den nye medrbederen vl være sden de hr lgt ned et stort rbed forbndelse med nsettelsesprosessen. Det kn d tenkes t den nynstte kke klrer å leve opp tl bedrftens forventnnger, og bedrften blr skuffet over den nye medrbederen. Mn hr d støtt på vnnerens forbnnelse. Et nnet eksempel kn være forbndelse med oppkjøp v selskp. Mnglende nedjusterng v nåverden v selskpene kn føre tl t mn støter på vnnerens forbnnelse, og forbndelse med en oppkjøpskmp kn den vnnende bedrften ses å vnne en Pyrrhos-seer, jfr. fotnote 13.

29 3.3 Forklrnger på vnnerens forbnnelse Grfsk forklrng på vnnerens forbnnelse Fguren nedenfor kn under vsse forutsetnnger vse vnnerens forbnnelse en uksjon: Fgur 3.1 Grfsk llustrsjon v vnnerens forbnnelse Fguren er hentet fr Bzermn og Smuelson (1983) Tl grunn for fguren lgger det ntkelser om t snn verd er Ē og denne verden er lk for lle budgverne. Deres verdvurderng (E) normlfordelt med en forventnngsverd lk den fktske verden v uksjonsobjektet. Fordelngen v bud (B) en dentsk fordelng som er flyttet tl venstre. Budgverne nedjusterer ltså sne verdvurdernger når de gr sne bud. Fguren vser t et vnnerbud fr den høyre hlen v budfordelngen kn overstge den fktske verden v objektet (det grå feltet). En står d ovenfor vnnerens forbnnelse Mtemtsk forklrng på vnnerens forbnnelse Rsjonelle budgvere forstår når de utformer sn budstrteg t det å vnne åpenbrer t ens estmt v objektetverden er det høyeste estmtet. Dermed nkorporerer budgverne vnnerens forbnnelse budstrtegen ved å by mndre ggressvt enn dersom de brukte en nv strteg. Bssen for en slk strteg følger fr følgende resultt snnsynlghetsteor: Teorem 3.1 Nedjusterng v bud Ant budgver sn nformsjon om objektets snne verd v kn representeres ved et tll x, slk t en større verd på x betyr en større snn verd v. D er: E [ v x ] E[ v x, x > x for lle j ] j 3