STATUSKARTLEGGING - en kartlegging av viktige økologiske tema i og rundt Rondane og Dovre nasjonalparker

Transkript

1 Fylkesmae i Opplad Miljøveravdelige STATUSKARTLEGGING - e kartleggig av viktige økologiske tema i og rudt Rodae og Dovre asjoalparker Atsjøe og fjelladskapet iover i Rodae (Foto: Ola Hegge)

2 Statuskartleggig - e kartleggig av viktige økologiske tema i og rudt Rodae og Dovre asjoalparker Rapportr.: 2/08 Dato: 29. mars 2006 Forfatter(e): Jaicke Haug Prosjektasvarlig: Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige Fiasierig: Fylkesmae i Opplad Emeord: Statuskartleggig, økologisk viktige områder, sårbare arter, slitesvak vegetasjo, temakart, meeskelig aktivitet Faggruppe: Naturforvaltig Område: Dovre og Rodae asjoalparker med tilgresede aturreservater og ladskapsverområder Atall sider: 51 ISSN-ummer: Sammedrag: Rapporte gir e sammestillig av eksisterede kuskap om arter, biotoper, atur- og vegetasjostyper i og rudt Rodae og Dovre asjoalparker som er viktige å ta vare på, og som er sårbare for meeskelig tilretteleggig og aktivitet. Dee kuskape stedfestes i temakart. I hovedsak er arbeidet met som et verktøy for forvaltige. De skal gi et godt beslutigsgrulag for forvaltigsplaarbeidet for vereområdee i Dovre og Rodae, og fugere som et hjelpemiddel for å kaalisere ferdsel, reiselivssatsig og ae bruk, til områder hvor koflikter med vereformålet miimaliseres. Det er fremstilt temakart med tilhørede egeskapstabeller på følgede tema: villrei, arter uteom villrei, vegetasjo, og ifrastruktur kyttet til meeskelig aktivitet. Referase: Haug. J Statuskartleggig e kartleggig av viktige økologiske tema i og rudt Rodae og Dovre asjoalparker. Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige: vedlegg. Kotoradresse: Postadresse: Elektroisk post: Telefo: Telefaks: Storgt. 170 Serviceboks Iterett: postmottak@fm-op.stat.o Lillehammer 2626 Lillehammer

3 STATUSKARTLEGGING - e kartleggig av viktige økologiske tema i og rudt Rodae og Dovre asjoalparker

4 Statuskartleggig Forord Rapporte gir e sammestillig av eksisterede kuskap om arter, biotoper, atur- og vegetasjostyper som er viktige å ta vare på, og som er sårbare for meeskelig tilretteleggig og aktivitet. Sammestillige er fiasiert og utført av Fylkesmaes miljøveravdelig i Opplad i periode mars-september 2004, og de ble ferdigstilt i periode oktober-mars 2005/2006. Prosjektasvarlig hos Fylkesmae har vært Jaicke Haug. Per Jordhøy har bidratt med artikkele Villreies adferd og områdeutyttelse kyttet til meeskelig forstyrrelse i Rodae - Dovrefjellområdet (vedlegg 1). Svei Gausemel har bidratt med GIS-kompetase og karttekisk arbeid. Mage persoer har vært ivolvert i arbeidsprosesse og kvalitetssikrige av rapporte og tilhørede temakart. Det rettes e takk til alle som har bidratt fra fjellstyree i Dovre, Folldal, Sel- og Vulufjell, Sollia og Rigebu. Videre takkes bidragsytere fra Fylkesmae i Hedmark, Høgskole i Gjøvik, Jo Bekke, Norsk istitutt for aturforskig (NINA), Norsk istitutt for jord- og skogkartleggig (NIJOS), Norsk oritologisk foreig (NOF), Norges tekisk-aturviteskaplige uiversitet (NTNU), Samarbeidsrådet for biologisk magfold (SABIMA), States aturoppsy (SNO), Uiversitetet i Oslo (UiO), og Østladsforskig. Prosjektleder vil takke alle for et godt samarbeid. Lillehammer, 29. mars Avd. dir. Sigurd Tremoe Avd. ig. Jaicke Haug

5 Statuskartleggig Iholdsfortegelse Forord Iholdsfortegelse Iledig Formål Tema og tidsperspektiv Radsoe til vereområdee.. 8 Tekstboks 1: Ordforklariger 8 2. Kartleggigsarbeidet Rammer Temavalg og temakart Geerelle bestemmelser.. 10 Tekstboks 2: Ulike vereområder tilkyttet Dovre og Rodae-området og deres geerelle ihold Metode og tema Kartee Digitale temakart Nøyaktighet ved stedfestig Metode for stedfestig i temakart Villrei Arter uteom villrei Fuglebiotoper 17 Vafugl.. 17 Rovfugl Fjellrev Jerv Sopp Karplater Vegetasjo og palsmyrer Kart over ifrastruktur Forklariger til temakart Temakart for villrei Temakart for arter uteom villrei Temakart for vegetasjo Temakart for ifrastruktur Litteraturliste Persolige meddelelser Ae gjeomgått litteratur 30 Vedlegg 1: Villreies adferd og områdeutyttelse kyttet til meeskelig forstyrrelse i Rodae - Dovrefjellområdet Vedlegg 2: Egeskapstabeller til statuskart: Temakart Villrei: 37 Vedlegg 3: Egeskapstabeller til statuskart: Temakart Arter uteom villrei.. 44 Vedlegg 4: Egeskapstabeller til statuskart: Temakart Vegetasjo.. 51 Vedlegg: Temakart: Villrei sommer/høst, Villrei viter/vår, Arter uteom villrei, Vegetasjo, Ifrastruktur. CD * * CD med digitale temakart ligger vedlagt i lomme bakerst i rapporte. 5

6 Otta Statuskartleggig 1. Iledig Som forvaltigsmydighet for de fleste asjoalparkee og adre større vereområder i fylket har Fylkesmae asvaret for å utarbeide forvaltigsplaer for disse områdee. Forvaltigsplaee vil bl.a. være et redskap for å avveie ulike brukeriteresser gjeom praktiserig av vereforskrifte. Som grulag for forvaltigsplae i Rodae og Dovre asjoalparker og tilliggede vereområder har Fylkesmae utarbeidet dee statuskartleggige av økologisk viktige tema. Hovedformålet har vært å oppsummere og kartfeste kjet kuskap om arter, atur- og vegetasjostyper som er relevate i forhold til økt reiselivssatsig og e styrig av evetuell tilretteleggig for bruk og ferdsel i Dovre og Rodae asjoalparker med tilliggede ladskapsverområder og aturreservater. Områdee som er kartlagt fremgår av figur 1. Folldal Folldal Dombås Dovre Sel Nord-Fro Stor-Elvdal Rigebu Sør-Fro Figur 1: Kart over områdee som er kartlagt. 6

7 Statuskartleggig Meeskelig aktivitet i og rudt vereområder ka utgjøre et press på vereiteressee og komme i koflikt med vereformålet. Det er ofte summe av mage små ekelttiltak eller aktiviteter som gir de egative kosekvesee. I de såkalte Fjelltekste i revidert asjoalbudsjett 2003 (St.prp ), sigaliserte regjerige økt satsig på reiseliv og markedsmessig utyttig av det potesialet som ligger i asjoalparkee og adre store vereområder. Et viktig premiss for dee satsige er at dette ikke skal forrige vereverdiee i vereområdee. Nasjoalparksatsige "Nasjoalparkriket" i Nord- Gudbradsdal er e direkte oppfølgig av regjeriges målsettig. Her har Dovre og Rodae asjoalparker e setral plass. I følge Aas et al. (2003) er dages ærigsaktiviteter i Norges asjoalparker stor, og bruke skiller seg lite ut fra orsk utmark geerelt. Stedfestig av områder som er sårbare for aktivitet er viktig for å kue iverksette tiltak slik at alvorlige økologiske kosekveser ugås Formål Statuskartleggige har som mål å sammestille eksisterede kuskap om viktige økologiske tema som er sårbare for meeskelig aktivitet i dette ladskapet. Dee kuskape stedfestes i temakart. I hovedsak er arbeidet met som et verktøy for forvaltige i og rudt disse vereområdee. De skal gi et godt beslutigsgrulag for forvaltigsplaarbeidet for vereområdee i Dovre og Rodae, som ble igagsatt høste 2005, og fugere som et hjelpemiddel for å kaalisere ferdsel, reiselivssatsig og ae bruk, til områder hvor koflikter med vereformålet miimaliseres. Geerelt sett er det gjeldede vereformål og vereforskrifter som er styrede for meeskelig aktivitet i vereområdee Tema og tidsperspektiv Kartleggige omfatter utvalgte tema (tab. 2). Ny kuskap vil kotiuerlig komme fram, og de fleste av temaee er dyamiske. Av de gru vil statuskartee ku være represetative iefor et visst tidsrom. E reviderigsprosess er viktig for å oppdatere kartee etter oe år. Som et ledd i kartleggigsarbeidet er ifallporter og ifrastruktur kyttet til meeskelig aktivitet også stedfestet i kart. 7

8 Statuskartleggig 1.3. Radsoe til vereområdee Stedfestig av viktige økologiske områder like utefor vereområdee (dvs. radsoe) er høyt prioritert i kartleggige. Dette fordi radsoee er area for stor meeskelig aktivitet som ofte vil ha rigvirkiger iover i de vera områdee (tekstboks 1). Av de gru er temakartleggig både i vereområdee og radsoee viktig for å kue kaalisere meeskelig aktivitet best mulig i forhold til vereformålet. Ordforklariger: Aktivitet meeskelig tilretteleggig og ferdsel (for eksempel ferdsel som turgåig, klatrig, hudekjørig m.m. kyttet til hytter, stier, skiløyper, veier og ligede; for kartlagte sopparter i radsoer omfatter aktivitet også hogst). Buffersoe e soe med skjermede fuksjo i forhold til ieforliggede område/pukt, og som er uavhegig av veregreser. De aslåtte størrelse på buffersoe varierer med temaet som er kartlagt. For vafugl (vadere, måker, adefugler, storker og lommer) er 600 meter vurdert som tilfredsstillede, for rovfugl 1000 meter, for jerv 1000 meter, for fjellrev 500 meter, for sopp 30 meter, og for karplater 30 meter. Dette er gjort fordi kartlagte vereverdier i området ka bli egativt påvirket dersom aktivitet foregår iefor dee soe i sårbar periode. Fuksjosområder dette er områder med mye observasjoer av villreiflokker sett i forhold til adre områder i Dovre og Rodae. De utvalgte fuksjosområdee er bl.a. områder med mye kalvigsobservasjoer og bukkeobservasjoer. Radsoe (her:) soe som strekker seg fra yttergrese av vereområdet og ca. 2-3 km ut i ikke veret atur. Her er det ofte stor meeskelig aktivitet som gir rigvirkiger i i vereområdee. Radsoer er derfor kartlagt og behadlet på lik lije med områder iefor veregresee i dee sammehege. Dette skal gi et bedre forvaltigsgrulag, slik at ma ka kaalisere meeskelig aktivitet riktigst mulig i forhold til vereformålet. Økologisk viktige områder/ sårbare områder områder av viktig økologisk karakter og som ved økt meeskelig aktivitet står i fare for å ødelegges eller reduseres i forhold til åværede vereverdi. Disse illustreres som polygoer eller pukter i temakartee. Tekstboks 1: Ordforklariger. 8

9 Statuskartleggig 2. Kartleggigsarbeidet 2.1. Rammer Hovedfokuset i arbeidet har vært å utarbeide temakart på utvalgte tema for de to asjoalparkee med tilkyttede ladskapsverområder og aturreservater, samt radsoer til disse. Kartleggige er ikke uttømmede. De utvalgte tema setter rammee for kartleggige, og tema som atas å være midre sårbare for meeskelig aktivitet er ikke kartlagt Temavalg og temakart De utvalgte tema skal fage opp områder som ut fra vereformålet både er økologisk viktige og sårbare for ferdsel og ae aktivitet (tekstboks 1). Stor ferdsel i slike områder vil med stor sasylighet medføre reduksjo av selve vereverdie til et område. De utvalgte tema er som følger: villrei, arter uteom villrei, vegetasjo og ifrastuktur. Sistevte har fokus på ferdsel og ifallsporter. Temakartet for arter uteom villrei ikluderer viktige fuglebiotoper, karplatepopulasjoer, sopp-registreriger, jervehi og tidligere brukte fjellrevhi, som alle er vurdert å være sårbare for aktivitet og har e klar verdi i forhold til vereformålet. Det er viktig at hilokalitetee til jerve ivaretas ved ver av områder, me det bør i dee sammeheg uderstrekes at jerv forvaltes ut fra viltlove og forskrift om forvaltig av rovvilt (forskrift av 18. mars 2005). Om et område er sårbart for aktivitet ka variere med sesoge (tab. 2). Med bakgru i vereformålet og formålet med rapporte er vurderig av de overevte tema mest setrale. 9

10 Statuskartleggig 3. Geerelle bestemmelser Store deler av Rodae og Dovre er veret (fig. 1). Det er vereformålee og vereforskriftee som derfor er styrede for meeskelig aktivitet iefor vereområdee. Dette gjelder uasett om et område stedfestes som økologisk viktig eller ikke (tekstboks 2). Geerell iformasjo om vereområdee i Dovre- og Rodae-området Nasjoalpark: Område veret gjeom Lov om aturver (19. jui 1970). For å bevare større urørte eller i det vesetlige urørte eller egeartede eller vakre aturområder ka arealer av states gru legges ut som asjoalpark. Gru av samme art som ikke er i states eie, og som ligger i eller greser itil arealer som evt i første puktum, ka legges ut som asjoalpark samme med states gru. I asjoalparker skal aturmiljøet veres. Ladskapet med plater, dyreliv og atur- og kulturmier skal veres mot utbyggig, alegg, foruresiger og adre igrep. Ladskapsver: Område veret gjeom Lov om aturver (19. jui 1970). For å bevare egeartet eller vakkert atur- eller kulturladskap ka arealer legges ut som ladskapsverområde, der tradisjoell virksomhet fortsatt tillates. I ladskapsverområde må det ikke iverksettes tiltak som vesetlig ka edre ladskapets art eller karakter. Fylkesmae avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må ases å ville edre ladskapets art eller karakter vesetlig. Naturreservat: Område veret gjeom Lov om aturver (19. jui 1970). Område som har urørt, eller tilærmet urørt atur eller utgjør spesiell aturtype og som har særskilt viteskapelig eller pedagogisk betydig eller som skiller seg ut ved si egeart, ka fredes som aturreservat. Et område ka totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller likede. Tekstboks 2: Ulike vereområder tilkyttet Dovre og Rodae-området, og deres geerelle ihold (Lov om aturver LOV ). Jfr. tidligere lover r. 3, 1. des r

11 Statuskartleggig 4. Metode og tema Stedfestig av data til kart har foregått på flere måter. Eksisterede litteratur har blitt gjeomgått, og det har blitt søkt i ulike databaser etter stedfestet iformasjo (se kapittel 6: Litteraturliste & kapittel 8: Ae gjeomgått litteratur). Det har vært foretatt samtaler og møter med lokalkjete og fagpersoer på de ulike temaee (se kapittel 7: Persolige meddelelser), og eksisterede temakart har blitt modifisert. Geerelt er det brukt é kilde til hver referase i rapporte. Dette er gjort selv om flere kilder kue vært referert på samme sak. De kildee som ikke er referert direkte i rapporte listes opp i kapittel 8: Ae gjeomgått litteratur. Dee litteratures resultater og koklusjoer har ete allerede blitt referert gjeom ae litteratur, eller ikke bidratt med stedfestbare lokaliteter som ka brukes i dee sammeheg. Valg av tema gjespeiler vereformålee til de ulike vereområdee. Tema som framheves i vereformålet vektlegges tilsvarede i dee kartleggige. For oe tema har det blitt valgt ut ekelte idikatorarter. Disse artee har blitt plukket ut fordi de direkte utgjør store deler av vereformålet selv, eller mer idirekte, fordi deres utbredelse i stor grad sammefaller med adre deler av vereformålet. Geomorfologiske sårbare ladskapselemeter ble også vurdert kartlagt. Geomorfologi er lære om utformige av jordas overflate ved hjelp av erosjo- og akkumulasjosprosesser over tid, der elver, isbreer og frost i jord er viktige faktorer (Joha Ludvig Sollid pers. medd. 2005). Etter e grudig gjeomarbeidig av geomorfologie i området, vurdert opp mot sårbarhet for aktivitet, kom ma fram til at det ku var behov for stedfestig av palsmyrer (Joha L. Sollid & Rue Ødegård pers. medd ). Disse omtales uder vegetasjo og palsmyrer (5.3. Temakart for vegetasjo). Isamlet datamateriale og fremstillig av data i temakart er vurdert i samarbeid med fjellstyree i Dovre og Rodae, og adre fagpersoer og kjetfolk. 11

12 4.1. Kartee Statuskartleggig Kartee er utarbeidet i målestokk 1: basert på grukart i N250-serie. Dette ble asett som mest hesiktsmessig da området er stort og detaljerigsivået relativt grovt. E del registreriger i temakartee er påført e buffersoe (tekstboks 2, tab. 2). Dette er gjort fordi kartlagte vereverdier i området ka bli egativt påvirket dersom aktivitet foregår iefor dee soe i sårbar periode Digitale temakart Temakart er digitalisert både ved digitaliserig på skjerm og digitaliserig av mauskart på digitaliserigsbord. Data er også plottet på grulag av tabeller med koordiatagivelser. Mauskartee har vært i målestokk 1: og 1: Vegetasjoskartet er avledet fra NIJOS sie vegetasjoskart for Rodae og Dovre. Disse er basert på kart fra States kartverk, heholdsvis M 711 serie og N 50. Som grulag for ifrastrukturkartet er det brukt states kartverk sie digitale grukart i serie N250, N50 og Vbase, samt DNT sie digitale kart over stier og løyper. Her er også ihetet supplerede registreriger fra Sel, Vulufjell og Dovre fjellstyre, Fylkesmae i Opplad, De Norske Turistforeig og Veiveseet, og disse er digitalisert fra mauskart Nøyaktighet ved stedfestig Nøyaktighete av stedfestig er varierede for de ulike temakart (tab. 1). For villrei må ikke gresee for fuksjosområdee på oe måte tydes som absolutte. Disse vil være beheftet med e viss usikkerhet, både i forhold til metodikke for stedfestig, og ikke mist i forhold til de faktiske bruke av arealer. Puktfestig av data har ulik kvalitet. De har vært avhegig av metodikke som er lagt til gru for selve stedfestige. Særlig gamle herbariedata ka ha koordiatagivelse med e sikkerhet/øyaktighet på 100 eller bare 1000 meter. Kvalitete på dataee avleses ofte i egeskape kvalitet i selve kartdataee, i hehold til Sosi-stadarde. 12

13 Statuskartleggig Tabell 1: Nøyaktighet for økologisk viktige områder og fuksjosområder fordelt på temakart i hehold til Sosistadarde og egeskape stedkval (Arealis). Temakart Økologisk viktige områder / fuksjosområder Nøyaktighjet (stedkvalitet) Villrei Alle Midre god Arter uteom villrei Vegetasjoskart Hilokaliteter og hekke-/ygleområder Leveområder og fusteder Særs god God til midre god Særs god Ifrastruktur Alle Særs god I dee rapporte er det forsøkt å agi stedfestigsøyaktighet ved bruk av Sosi-stadarde, og egeskape stedkval (Arealis) (tab. 1). Dette er e geeralisert måte å agi øyaktighete på, og de er som følger: Særs god Meget god God Midre god bedre e 20 meter i terreget bedre e 50 meter i terreget bedre e 100 meter i terreget dårligere e 100 meter i terreget 13

14 Statuskartleggig Tabell 2: Oversikt over tema og sårbar periode for de ulike tema. Det er opplyst om buffersoes størrelse for de tema som har dette. Sårbar periode (md.) Tema - med udertema /fuksjosområder Villrei: Leveområde Område med mye flokkobservasjoer Trekk-korridorer Mye kalvigsobservasjoer Mye observasjoer av fostrigsflokker Mye bukkeobservasjoer Fagstalegg J F M A M J J A S O N D Buffersoe (atall meter i radius) Arter uteom villrei: J F M A M J J A S O N D Vafugl 600 Rovfugl 1000 Jerv 1000 Fjellrev 500 Karplater 30 Sopp* 30 Vegetasjo: J F M A M J J A S O N D Mose-søleie Tørr grashei Lavhei Reirosehei ** Rishei med mer e 50 % lavdekig Lav- og lygrik bjørkeskog Lav- og lygrik furuskog Myrskog Fattig sumpskog Rik sumpskog Rismyr Bjøreskjeggmyr Grasmyr Blautmyr Palsmyrer * Vedboede sopparter er sårbare hele året. ** Geerelt er ikke reirosehei e slitesvak vegetasjostype. Derfor er de fleste reirosehei-samfuee ikke stedfestet i temakartet. Ekelte reirosehei-samfu er likevel vurdert til å være slitesvak (Rekdal 1998). Disse er tatt med i temakartet. 14

15 Statuskartleggig 4.2. Metode for stedfestig i temakart Villrei Leveområdet til villrei strekker seg ut over veregresee i Dovre-Rodae området (Jordhøy et al. 1997, Fylkesdelpla Rodae 2000). Sikrig av villreies leveområde er et av hovedvereformålee i de to asjoalparkee (Verepla for Rodae-området 2000). Med bakgru i dette er hele fjell-ladskapet i Dovre og Rodae et viktig økologisk område for villrei, og markeres i kartee. Datagrulaget for stedfestig av villreies leveområde er hetet fra Jordhøy et al. (1997) og Fylkesdelplae for Rodae (2000). Der de to kildee ikke var sammefallede ble alltid de ytterste grese satt som de gjeldede. Dee defiisjosmetode for stedfestig av villreiees leveområde tar i størst mulig grad hesy til villreie. I tillegg til å defiere villreies leveområde er det lagt fokus på å sammestille og stedfeste eksisterede kuskap om villreies fuksjosområder. For å detaljere bildet ytterligere ble kartleggiges fokus rettet mot stedfestig av såkalte fuksjosområder for villrei (tekstboks 1, tab. 3). Dette ble gjort for å få et best mulig bilde av villreies utbredelse og arealbruk gjeom historie, og gjeom året. Tabell 3: Fuksjosområder for villrei i Dovre og Rodae. Fuksjosområder for villrei Nåværede (~ ) Tidligere (~ ) Før modere tid ( ) Historisk (~ 3000 år f.kr.-1899) Område med mye flokkobservasjoer Område med mye flokkobservasjoer Trekk-korridor Fagstalegg Kalvigsobservasjoer Kalvigsobservasjoer (~ ; * ) Bukkeobservasjoer Bukkeobservasjoer Observasjoer av fostrigsområder Observasjoer av fostrigsområder Trekk-korridor Trekk-korridor * I tillegg til de kalvigsområdee som er kjet fra periode ~ er også tre kalvigsområder fra kjet i fra Rodaetraktee (Bråtå 1986). De ulike fuksjosområdee bør sees på som like viktige, også de tidligere brukte områdee, ettersom villrei rullerer på arealbruke (Per Jordhøy pers. medd. 2004). I de tilfellee fuksjosområdee magler defierte yttergreser er det valgt e skjøsmessig avgresig, med særlig hesy på topografi. 15

16 Statuskartleggig Villreies historiske utbredelse ka idikeres ved å kartlegge store fagstalegg (Per Jordhøy pers. medd. 2004). Disse ble beyttet til fagst helt fram til Da ble dee type fagst forbudt ved lov (Jordhøy et al. 2005). I dee kartleggige ble ku de store samligee av fagstalegg kartfestet. Et stort fagstalegg defieres her som miimum seks fagstalegg som ligger relativt tett samme i terreget. Et fagstalegg ka bestå av bågåstøer og fallgraver. De ka opptre som ekeltliggede eller som massefagstalegg (Verepla for Rodae-området 2000). Villreies leveområde og fuksjosområder er vist i temakart. De ulike fuksjosområdee er kryss-sjekket med flere kilder. I dee prosesse har litteratur-gjeomgag av Bråtå 1985, Bråtå 1986, Jordhøy et al. 1997, og Jordhøy 2001, i tillegg til iformasjo fra Fylkesmae i Opplad, Per Jordhøy, Rigebu-, Dovre-, Sel- og Vulufjell fjellstyre og viltbase spilt viktige roller Arter uteom villrei Dette temakartet stedfester viktige økologiske områder for ekeltarter og grupper av arter. Disse er som følger: vafugl (dvs. lommer, storker, måker, vade- og adefugler), jaktfalk, hubro, kogeør, myrhauk, gamle fjellrevhi, jervehi, rødlistede sopparter og rødlistede karplater som er sårbare for meeskelig aktivitet. Ekelte adre arter eves også i egeskapstabelle dersom de sammefaller med viktige lokaliteter til e av de oveforevte artee, for eksempel dobbelbekkasi og trae. Slike tilleggskommetarer må ikke oppfattes som oe fullstedig kartleggig. 16

17 Statuskartleggig Fuglebiotoper Vafugl, utvalgte rovfuglarter og ekelte adre arter har blitt kartlagt i temakartet arter uteom villrei. Vafugl Vafugl defieres som fuglearter som i hele eller i deler av si livssyklus er kyttet til og helt avhegig av våtmark (Sudfør 1979). Begrepet faver om måker, vade- og adefugler, i tillegg til lommer og storker. Mage av de rødlistede fugleartee er såkalte vafugl. E følge av å stedfeste og vere om viktige våtmarker og myrområder vil derfor være at ma ivaretar disse artee. Dette er beyttet som metodikk i kartleggige, der de viktigste og mest artsrike våtmarksområdee er stedfestet i temakartet. Til slike områder er det i kartee lagt til e buffersoe på omtret 600 meter for å oppå tilstrekkelig skjermig mot aktivitet (Jo Opheim & Geir Høitomt pers. medd. 2004), med utak av der området ligger iefor et aturreservat. I sistevte tilfelle er grese til aturreservatet valgt. Vafugl defieres som sårbar i periode mai til midte av (Jo Opheim & Geir Høitomt pers. medd. 2004). Rovfugl Med take på tidsbruk ble reirlokaliteter til ku et fåtall arter rovfugl valgt stedfestet. Disse artee er myrhauk, kogeør, jaktfalk og hubro. Dette er fire asjoalt sårbare/sjelde og regioalt direkte truede/sjelde arter. De samme artee er svært sårbare for meeskelig aktivitet som for eksempel ferdsel (Opheim 1998). Myrhauk, kogeør og særlig jaktfalk er fremdeles utsatt for fauakrimialitet (Opheim 1998). Rudt hver reirlokalitet treger disse artee et uforstyrret område på omtret 1000 meter i radius (Østbye & Gaarder 1997). Dee buffersoe edres ikke med sesoge, og det er tatt hesy til topografi der det har vært mulig ute at det ble for upresist. Rovfugl-lokalitetee er sårbare for aktivitet i periode februar til ut (Østbye & Gaarder 1997, Jo Opheim & Geir Høitomt pers. medd. 2004). Påske er e særlig utsatt tid da svært stor friluftsaktivitet sammefaller med reirbyggig og eggleggig (Jo Opheim & Geir Høitomt pers. medd. 2004). E del av aktivitete foregår også utefor løypeettet, særlig ved skareføre. I slutte av og begyelse av august er rovfuglee midre sårbare for ferdsel da fugleugee har blitt relativt store. 17

18 Statuskartleggig Reiree er stedfestet i temakart ved hjelp av oppgitte UTM-koordiater der disse er kjet. Reir hvor hekkig ka dokumeteres i tide defieres i dee kartleggige som reir i bruk. Reir ute påvist hekkig etter 1985, me hvor hekkig er dokumetert tidligere, defieres her som tidligere brukt reirlokalitet. Argumetet for dee oppdelige er at ma blat aet for kogeør kjeer til reir som har vært forlatt i e periode på år for så å bli tatt i bruk igje (Gaarder & Østbye 1992). Kjete reir hvor hekkig er ukjet i de seere tid pga. maglede udersøkelser defieres som i bruk ettersom ikke aet er kjet Fjellrev Uder dette temaet er fjellrevhi stedfestet. Stedfestige av fjellrevhi ble gjort ved hjelp av database Naturbase. Til hvert hi ble det lagt til e buffersoe på 500 meter, oe som atas å være e tilstrekkelig skjermig ved fremtidig fjellrevyglig (Roy Aderse pers. medd. 2004, Are-Johs Mortese pers. medd. 2004). Fjellreve er mest sårbar i periode apr.-sept. (Roy Aderse pers. medd. 2004, Are-Johs Mortese pers. medd. 2004) Jerv Når det gjelder jerv er iformasjoe hetet fra database Rovbase. Jerve flytter seg gjere mellom ulike hi ie e hilokalitet. Av de gru ble det lagt til e buffersoe til hvert hi. E buffersoe på 1000 meter i radius ble brukt da dette reges som tilstrekkelig for å ugå forstyrrelse (Roy Aderse pers. medd. 2004, Are-Johs Mortese pers. medd. 2004). Der hiee er så ær hveradre at de overlapper i buffersoee ble det daet ett polygo i kartet som omtales i rapporte som é hilokalitet. I ekelte tilfeller ble det laget e skjøsmessig buffersoe med hjelp fra Are-Johs Mortese. Ku hi uder kategorie dokumetert og atatt, i følge Rovbase, er kartlagt. Dersom det ikke har vært yglig i et hi side 1989 defieres hiet som tidligere brukt hilokalitet. Dersom hiet har vært brukt etter dette kategoriseres det til å være i bruk. Jerve reges for å være mest sårbar i periode feb.- mai/jui. (Roy Aderse pers. medd. 2004, Are-Johs Mortese pers. medd. 2004). 18

19 Sopp Statuskartleggig Noe sopparter er sårbare for sterk slitasje i jordsmo og vegetasjo (Eve W. Hasse pers. medd. 2005) i barmarksperiode (ca. mai-okt.). Adre er kulturbetiget og tåler, eller er avhegig av, tradisjoell aktivitet fra meesker og husdyr. Ku rødlistede sopparter (Norsk rødliste 1998) og som i tillegg er sårbare for aktivitet er kartlagt. I dee gruppe ilemmes også rødlistede arter som ma atar er sårbare for aktivitet. Kuskap om rødlistede sopparters leveområde ble ihetet ved hjelp av Norsk Soppdatabase (The Norwegia mycological database). Søkeresultatet ble deretter vurdert av Klaus Høilad med take på artees tåleeve for meeskelig aktivitet (tekstboks 1, tab. 2), før de ble stedfestet i kart og tillagt e buffersoe på 30 meter Karplater Ekelte karplater er sårbare for aktivitet, eksempelvis plukkig og eller slitasje ved stor ferdsel. Sårbar periode for disse artee er barmarksperiode (ca. mai-okt.). Ku rødlistede karplater, og karplater som er foreslått rødlistet, ble plukket ut for vurderig (Norsk rødliste 1998). Dette ble gjort med hjelp fra Eve W. Hasse i SABIMA, ved å søke i Norsk KarplateDatabase og ved å søke etter disse artee i kommuees biomagfoldregistreriger. Fra dette utvalget er ku de artee som er, eller atas å være, sårbare for meeskelig aktivitet stedfestet i kart. Søkeresultatet ble vurdert i samarbeid med Eve W. Hasse med take på artees tåleeve for meeskelig aktivitet før de ble stedfestet i kart, og tillagt e buffersoe på 30 meter Vegetasjo og palsmyrer Vegetasjo er ku sårbar for aktivitet i barmarkssesoge (ca. mai-okt.), med utak av palsmyrer som er sårbare hele året. Iuder dette temaet er ku de mest slitesvake vegetasjostypee kartfestet. Slike vegetasjostyper er ofte svært våte eller svært tørre vegetasjostyper (Eide 2001, Ygve Rekdal pers. medd , Eli Fremstad pers. medd. 2004). Vegetasjoskart for Rodae og Dovrefjell-Sudalsfjella asjoalparker (NIJOS 1982, NIJOS 1990) med avledede slitestyrkekart (Rekdal 1998) ble modifisert og represeterer temakartet. I tillegg er det lagt i palsmyrer. Vegetasjoskartleggige som er foretatt av 19

20 Statuskartleggig NIJOS magler data for Folldal, Stor-Elvdal og Rigebu kommuer. Dette er årsake til at disse kommuee ser hvite ut på temakartet, og ikke ødvedigvis fravær av slitesvak vegetasjo. Der NIJOS sie kart overlappet hveradre har data fra Dovrefjell-regioe vært førede da disse er mest presise (Yge Rekdal pers. medd. 2005). De slitesvake vegetasjostypee med tilhørede stadard vegetasjostypekode er mosesøleie (1a), tørr grashei (2b), lavhei (2c), reirosehei (2d)*, rishei med mer e 50 % lavdekig (2ex), lav- og lygrik bjørkeskog (4a), lav- og lygrik furuskog (6a), myrskog (8b), fattig sumpskog 8c, rik sumpskog (8d), rismyr (9a), bjøreskjeggmyr (9b), grasmyr (9c) og blautmyr (9d) (tab. 4). I områder med bladiger av to vegetasjostyper ble ku de domierede vegetasjostype gjort sylig i temakartet. Dette var mest hesiktsmessig år kartleggigsområdet er av dee størrelse. Tabell 4: Slitesvake vegetasjostyper og aturtyper (palsmyr) i Dovre og Rodae asjoalparker og tilgresede adre vereområder. Vegetasjostype/aturtype Stadard-kartkode Mosesøleie 1a Tørr grashei 2b Lavhei 2c Reirosehei * 2d Rishei med mer e 50 % lavdekig 2ex Lav- og lygrik bjørkeskog 4a Lav- og lygrik furuskog 6a Myrskog 8b Fattig sumpskog 8c Rik sumpskog 8d Rismyr 9a Bjøreskjeggmyr 9b Grasmyr 9c Blautmyr 9d Palsmyr - * Geerelt er ikke reirosehei e slitesvak vegetasjostype. Derfor er de fleste reirosehei-samfuee ikke stedfestet i temakartet. Ekelte reirosehei-samfu er likevel vurdert til å være slitesvak (Rekdal 1998). Disse er tatt med i temakartet. Palsmyrer er e geomorfologisk viktig aturtype. Opplysiger om og stedfestig av palsmyree i området er hetet fra Fylkesmae i Opplad, Joha Ludvig Sollid, i samarbeid med Rue Ødegård. Hovedsakelig ligger palsmyree iefor aturreservater (Haukskardmyri-, Kattuglehø- og Veslhjerkitjøi aturreservater). I disse tilfellee er gresee til aturreservatee også defiert som gresee til palsmyree. Disse utgjorde aturlige greser i temakartet ettersom formålet med disse aturreservatee ettopp var ivaretakelse av palsforekomstee. I ett tilfelle forelå det ei palsmyr som ikke var ilemmet i oe aturreservat. Greser for dee palse ble digitalisert på kartet etter vurderiger av 20

21 Statuskartleggig vegetasjostype og topografi, samme med åværede kuskap hos Fylkesmae i Opplad. Palsmyree ble gjort fremtredede i temakartet. Dette medførte at vegetasjostypee som palsmyree befier seg i maskeres. Vegetasjostypee som kyttes til palsee er hovedsakelig grasmyr (9c) Kart over ifrastruktur Det er laget et samlet kart over ifrastrukture i vereområdee og radsoee til disse. Dette kartet iehar opplysiger om ifallsportee til vereområdee med fokus på aktivitet (tekstboks 1). De har kartfestet iformasjo om bl.a. hytter, merka stier, skiløyper og åpe veier. Mage iformasjoskaaler har vært tatt i bruk for å dae oppdaterte kart. Blat viktige bidragsytere ka turkart for Rodae og Dovre (States kartverk 1999), flere fjellstyrer i området og Fylkesmae i Opplad eves. 21

22 Statuskartleggig 5. Forklariger til temakartee 5.1. Temakart for villrei 2 Leveområdet for villrei har blitt fragmetert de seeste åree. I Rodae- og Dovreområdet har det blitt smalere og det stilles å spørsmålsteg ved å klassifisere reies arealbruk som fuksjosområder i bl.a. kart, ettersom este alle områder brukes av villrei (Nellema & Jordhøy 2004). Det er likevel valgt å klassifisere fuksjosområder i temakartee. Dette har si bakgru i at villrei bruker ekelte områder tidvis mer e adre, av adferdsmessige årsaker (Jordhøy et al. 1997, Jordhøy 2001). Dette forsøkes illustrert i kartee gjeom å stedfeste historiske fagstalegg, i tillegg til ae dokumetasjo. Fagstaleggee sammefaller svært ofte med slike fuksjosområder (temakart for villrei sommer/høst). Det uderstrekes at kartee må leses med e viss grad av økologisk forståelse, og sees i sammeheg med artes adferdsmøster (vedlegg 1). Derfor skal ikke kartee leses bokstavelig, me heller som e sasylighetsiformasjo. Det gir et mer korrekt bilde av arealbruke å oppfatte disse gresee som diffuse. Det er laget to temakart for villrei. Ett som represeterer viter- og vårhalvåret, med adre ord de periode hvor det er sø i fjellet, og ett som represeterer sommer- og høsthalvåret. Sistevte periode hespeiler på barmarksperiode i fjellet. Av egeskapstabelle for villrei følger e mer detaljert beskrivelse av periode hvert ekelt polygo er sårbart (vedlegg 2). E fremtredede svakhet ved registreriger av villreies arealbruk er at observasjoer av flokker hovedsakelig er kjet fra årstider hvor fjellet er lett tilgjegelig. Det foreligger relativt lite kuskap om villreies utyttig av områdee i for eksempel søsmeltigsperiode rudt mai-måed (Per Jordhøy pers. medd. 2006). Ma er i gag med e detaljert registrerig av artes arealbruk i Rodae (Fi Bjormyr 2006). Resultatet av dette arbeidet skal kartfestes. 2 Les Per Jordhøys artikkel Villreies adferd og områdeutyttelse kyttet til meeskelig forstyrrelse i Rodae Dovrefjellområdet (vedlegg 1). 22

23 Statuskartleggig Kartfestig av leveområde og områder hvor det ofte observeres villreiflokker ka tolkes i de retig at setrale deler er viktigere e perifere. Det viser seg derimot at ytterkatee av leveområdet er særlig viktige for villreies beitetilgag på vårparte og høstparte (Per Jordhøy pers. medd 2006). På varme sommerdager, hvor isektplage er stor, ka også høydedragee ær søkate sees på som økologisk viktige områder for villrei. Dee type data er ikke samlet i systematisk, og derfor ikke stedfestet. Beevelse Tidligere mye flokkobservasjoer (ca ) krever e ærmere forklarig. Det ka se ut på kartee som om dette er smale områder i periferie av områder med Mye flokkobservasjoer (ca ). Dette er ikke det reelle bildet. Disse tidligere brukte områdee må leses som sammehegede med de gule områdee i kartee Mye flokkobservasjoer (ca ). De skraverte områdee ( ) er de områdee som er gått ut av bruk side 1980-tallet. I kartleggigsarbeidet ble det gjetatte gager registrert at områder som ikke var blitt brukt av villrei på e stud, etter e tid ble tatt i bruk igje. Dette gjaldt særlig for områder med mye flokkobservasjoer og trekk-korridorer. Et eksempel på dette er område med mye flokkobservasjoer sør for Døråle ladskapsverområde. Dette så lege ut til å ha vært et område villreie brukte i større grad før. I følge Bråtå (1985) er dette et område som igje beyttes mye av villrei i dag. Dee rullerige av arealbruk maskeres ofte i kartee, me er et godt eksempel på villreies omadiske område-rullerig på fjellarealer. De illustrerer også hvorfor det er like viktig å ivareta tidligere mye brukte områder som åværede mye brukte områder Temakart for arter uteom villrei De ulike artee eller orgaisme-gruppee som er stedfestet i dette temakartet, har fått tillagt e spesifikk buffersoe (tab.2). Naturreservater med våtmark, og som er viktige for vafugl, er ikke tillagt oe buffer. Disse områdee følger reservatees greser. Temakartet er aktuelt i periode mellom 1. feb.-30. sept. Av egeskapstabelle tilhørede temakartet følger e mer detaljert beskrivelse av periode hvert ekelt polygo er sårbart (vedlegg 3). Der stedfestig av økologisk viktige områder er basert på UTM-registrerte opplysiger er koordiatee vist som et pukt iefor polygoet. Dette gjelder for lokaliserig av de fleste hi og reir, samt 23

24 Statuskartleggig alle sopp- og karplateregistreriger. Stedfestet iformasjo er tatt bort for å aoymisere lokalitetee til sesitive arter, jamfør offetlighetslove 6a første ledd adre puktum. Polygoer med skravur er å rege som tidligere viktige økologiske områder. Det vereverdige elemetet er her blitt borte for et visst atall år side (se metodekapittel), me det ka i ekelte tilfeller bli tatt i bruk igje. Dette er årsake til at disse områdee stedfestet i temakart. Metodikke for temaet viser til at også foreslått rødlistede arter skal stedfestet i temakartet, me arter i dee rødlistekategorie ble ikke dokumetert i dataisamligsprosesse. Derfor er alle karplater som er stedfestet i temakartet rødlistet i hehold til Norsk rødliste (1998) Temakart for vegetasjo Grulagskartee for temakartet strekker seg ikke over hele området statuskartleggige tar for seg. Temakartet vil derfor magle data ekelte steder. Slike steder vil komme fram i kartet som skarpt avgresede felt med dekkede hvit farge, og de følger gjere kommuegreser eller ligede. Vegetasjoe er ku sårbar for aktivitet i barmarkssesoge (omtret fra mai til ut oktober), me palsmyrer er sårbare for ferdsel hele året igjeom (tab.1, vedlegg 4). Ku de vegetasjostypee som asees som mest slitesvake er tatt med i kartet, slik at det forekommer hvite felter. Disse hvite feltee iehar vegetasjostyper som er lite eller ikke utsatt for slitasje fra ferdsel. For vegetasjostype reirosehei er situasjoe delt år det gjelder hvor slitesvak de er. I Grimsdale fis relativt store områder med reirosehei, me disse vurderes til å være middels slitesvake (Rekdal 1998). Dette fører til at feltee med reirosehei i Grimsdale ikke er kartfestet i temakartet. Leger sør, i Rodae-området, vurderes vegetasjostype til å være slitesvak (Rekdal 1998). I tillegg er vegetasjostype gaske sjelde i ladskapet her. Det er viktig å være klar over at palsmyree er svært sårbare for aktivitet gjeom hele året. Palsmyree er digitalisert som polygoer og maskerer de uderliggede vegetasjostypee. Det hovedsakelig grasmyr (9c) som kyttes til palsee. 24

25 Statuskartleggig 5.4. Temakart for ifrastruktur Dette temakartet tar ikke for seg ifrastruktur i si helhet. Fellesevere for ifrastrukture som er stedfestet i kartee er aktivitet og ifallsporter. Det er forsøkt å få e fullstedig og oppdatert stedfestig av mulige steder for sommerparkerig, helårsparkerig, helårsvei, sommeråpe vei, overattigssteder, betjete, selvbetjete og ubetjete turisthytter, stikka og preparerte skiløyper, samt DNT-merka stier. I tillegg foreligger det ett område med steibrudd i kartee. Skisserig av hytter og buer i området er magelfull og ikke oppdatert. 25

26 Statuskartleggig 6. Litteraturliste Aas, Ø. (red.), Vistad, O. I., Dervo, B., Eide, N., Kaltebor, B. P., Haalad, H., Aderse, O., Svarstad, H., Skår, M. & Nellema, C Bruk og forvaltig av asjoalparker i fjellet. Norsk istitutt for aturforskig, NINA Fagrapport 72:1-83. Bekke, J Virveldyr i plaleggigsområde Rodae (Opplad og Hedmark). Fylkesmae i Hedmark, miljøveravdelige, rapport r. 1/98: vedlegg. Berthlig, I Kvartærgeologiske og geomorfologiske iteresser iefor plaleggigsområdet for utvidelse av Rodae asjoalpark. Fylkesmae i Hedmark, Miljøveravdelige, rapport r. 14/97: Bjormyr, F Statuskart villrei. States aturoppsy, otat av Bråtå, H. O Villrei og ferdsel i Rodae E studie av forholdet mellom villreies arealbruk og meeskelig ferdsel. Med forslag til arealdispoerig. Bid 2. Hovedfagsoppgave i ressursgeografi, Geografisk istitutt, UiO: vedlegg. Bråtå, H. O Villrei og igrep i Rodae. Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige: vedlagte kart. Eide, H Ferdseles økologiske effekter og påvirkig på økosystem og ladskap i Rodae, og dets sammeheg med ulike abiotiske og biotiske faktorer. Hovedoppgave i geografi (aturgeografi). Geografisk istitutt, UiO. Fylkesdelpla Rodae, Plakart villrei. Mål: bevarig av villreistamme, målestokk 1: Hedmark Fylkeskommue og Opplad Fylkeskommue. Fylkesmae i Opplad, Utkast til verepla for våtmarksområde i Opplad fylke. Fylkesmae i Opplad, Egers Boktrykkeri AS, Otta: Gaarder, G. & Østbye, T Fugler i Opplad. Kogeøra i Opplad. Utgitt av Norsk oritologisk Foreig avdelig Opplad. Rapport r årg.: Helgese, R Sårbarhetsaalyse ihetig av data. Brev 18/ Rigebu fjellstyre. Jordhøy, P., Strad, O. & Lada, A Villreie i Dovre-Rodae. NINA Oppdragsmeldig 493: figurer. Jordhøy, P Søhettareie. Søhetta forlag AS:

27 Statuskartleggig Jordhøy, P., Bis Støre, K. & Hoem, S. A Gammel jakt- og fagstkultur som idikasjo på eldre tiders jaktorgaiserig, ressurspolitikk og trekkmøster hos rei i Dovretraktee NINA Rapport 19: Kittelse, P Temakart, Ula-Dovre grese: Villrei, viterløyper og sommerløyper, 1: Sel kommue, Sel. Kålås, J. A Bestadsstatus for dobbeltbekkasi i Opplad. NINA-otat: 1-5. Nasjoal rødliste for truede arter i Norge Direktoratet for aturforvaltig. DNrapport : Naturbase. Data fra Nellema, C. & Jordhøy, P Hyttebyggig og villrei i Rodae-regioe. Istilliger til regioal lagsiktig hadligspla på arealdispoerig. NINA: NIJOS 1990 (dig. 1994). Vegetasjoskart Rodae asjoalpark M 1: Norsk istitutt for jod- og skogkartleggig (NIJOS), Ås. NIJOS 1982 (dig. 2002). Vegetasjoskart Dovrefjell-Sudalsfjella asjoalpark M 1: Norsk istitutt for jord- og skogkartleggig (NIJOS), Ås. Norsk SoppDatabase. The Norwegia mycological database (NMD). Opheim, J Forekomst av myrhauk i Opplad fylke pr Norsk Oritologisk Foreig, avd. Opplad: Opheim, J Forslag til utvidelse av Rodae asjoalpark med ladskapsverområder. Sammedrag av oritologisk registrerigsarbeid. Norsk Oritologisk Foreig, avd. Opplad og Norsk Oritologisk Foreig, avd. Hedmark: Opheim, J Truete fuglearter i Opplad. Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige. Rapport r. 2/98:1-95. Opheim, J Forekomst av kogeør i Opplad fylke. Oversikt over kjete hekkeplasser. Norsk oritologisk foreig, avd. Opplad: Rekdal, Y Dovre kommue, vegetasjoes slitestyrke for ferdsel. Avleia tema frå vegetasjoskart M 1: , Norsk istitutt for jord- og skogkartleggig (NIJOS), Ås. Rovbase. Data fra Soglo, Egil Kommetarer til statuskartleggig. Sårbare arter. States aturoppsy, otat av Soot, K. M., Grimstad, K. J. & Michaelse, T. C Feltarbeid ved Fogstumyra. Med hovedvekt på oritologi og rigmerkig. Også litt om flaggermus, augestikkarar, sommarfuglar, frøplater, moser og sopp. 1:23. 27

28 Statuskartleggig States kartverk Rodae Sør/ord. Turkartmappe (2 kart) 1: St.prp Utdrag: Fjelltekste. Sudfør, W Oritologisk vereverdige våtmarker i Opplad fylke. Rapport om våtmarkregistrerigee i 1977 og Biri: Verepla for Rodae-området. Hørigsdokumet. Fylkesmae i Hedmark og Fylkesmae i Opplad, mai 2000: Østbye, T. & Gaarder, G Fugler i Opplad. Jaktfalke i Opplad. Norsk oritologisk Foreig avdelig Opplad. Rapport r årg.: Østbye, T Fokstumyra aturreservat. Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige. Brosjyre:

29 Statuskartleggig 7. Persolige meddelelser Adrese, Roy Overigeiør, Norsk Istitutt for Naturforskig. Bodal, Has. Sollia fjellstyre. Eget, Odd Folldal fjellstyre. Fremstad, Eli Førsteamauesis ved Norges tekisk-aturviteskaplige uiversitet, Viteskapsmuseet, seksjos for aturhistorie, botaikk. Hasse, Eve W. Prosjektkoordiator på botaikk i Samarbeidsrådet for biologisk magfold (SABIMA). Uiversitetets aturhistoriske museer og botaisk hage (NHM), Tøye. Høilad, Klaus Professor ved Istitutt for Biologi, Uiversitetet i Oslo, avd. for botaikk og platefysiologi. Høitomt, Geir Norsk Oritologisk Foreig, avd. Opplad. Jordhøy, P Rådgiver, Norsk Istitutt for Naturforskig. Mortese, Are-Johs Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige. Opheim, Jo Norsk Oritologisk Foreig, avd. Opplad. Rekdal, Ygve Norsk istitutt for jord- og skogkartleggig (NIJOS), avd. utmark. Saes, Per-Erik Fjelloppsy ved Vulufjell fjellstyre. Soglo, Egil Naturoppsy på rovviltseksjoe på Dombås, States Naturoppsy (SNO). Sollid, Joha Ludvig Professor emeritus ved Uiversitetet i Oslo, Istitutt for geologi. Toldes, Trod Fjelloppsy og daglig leder ved Dovre fjellstyre. Ødegård, Ragar Rådgiver hos Fylkesmae i Hedmark, miljøveravdelige. Ødegård, Rue, Strad amauesis/gis ved Høgskole i Gjøvik, avd. IIa. 29

30 Statuskartleggig 8. Ae gjeomgått litteratur Aderse, R., Jordhøy, P. & Strad, O Overvåkigsprogram for hjortevilt. Villreidele. Tilvekst og struktur i villreibestadee NINA Miirapport 036: Barth, E. K Fagstalegg for rei, gammel virksomhet og tradisjo i Rodae. Stiftelse for aturforskig og kulturmieforskig, Trodheim: Barth, E Norges asjoalparker Rodae. Lutherstiftelse Forlag, Oslo: Bedikse, E., Høilad, K., Bradrud, T. E. & Jordal, J. B Truede og sårbare sopparter i Norge e kommetar til rødliste. Fugiflora, Oslo ISBN Bry, A Gjegroig av seterladskapet som følge av edlagt seterdrift i Grimsdale, Dovre kommue, Dovre: Evese, T Friluftsliv i Rodae. Overattigstall. De Norske Turistforeig: Evese, T Sårbarhetsaalyse av Rodae. Meeskelig påvirkig og metodeutviklig. De Norske Turistforeig: Evese, T Friluftsliv i Rodae. Ferdselsregistrerig og metodeutviklig. De Norske Turistforeig: Fiksdahl, B Verdier i Grimsevassdraget, Folldal og Alvdal kommuer i Hedmark Dovre og Sel kommuer i Opplad. Fylkesmae i Opplad, miljøveravdelige. VVVrapport 2004: Forskrift om verepla for Dovrefjell 2002, vedlegg 9, ver av Fogstumyra aturreservat, Dovre kommue, Opplad. Forskrift om verepla for Rodae. Ver av Rodae asjoalpark i Dovre, Sel, Nord- Fro, Sør-Fro og Rigebu kommuer i Opplad Fylke og Folldal og Stor-Elvdal kommuer i Hedmark fylke. Vedlegg 1. Fredigsbestemmelser for Kattuglehøi aturreservat i Dovre kommue, Opplad fylke, pukt ІІІ. Fredigsbestemmelser for Haukskardmyri aturreservat i Dovre kommue, Opplad fylke pukt ІІІ. Fremstad, E. & Moe, A. (red.) Truete vegetasjostyper i Norge. -. NTNU Viteskapsmuseet Rapp. bot. Ser :

31 Statuskartleggig Fylkesmae i Hedmark, Kvalitetssikrig av temakart over sårbare arter i Dovre og Rodae asjoalparker med tilgresede ladskapsverområder og aturreservater og radsoer til disse. Brev av Fylkesmae i Hedmark, avdelig for miljøver, Has Chr. Gjerlaug & Ragar Ødegård. Gaarder, G. & Jordal, J. B Botaiske udersøkelser av kulturladskapet i Grimsdale i Dovre, Dalsida i Lesja, Frya-dale i Nord-Fro, og av barskog i Formolia og Uladale i Sel, Opplad fylke. Miljøfaglig Utredig, rapport 1996:1-13. Korsæth, K. & Johse, S Verepla for Rodae-området. Hørigsdokumet. Fylkesmae i Hedmark og Fylkesmae i Opplad.:1-96. LOV : Lov om aturver. ISBN Miljøverdepartemetet. Opplad fylkeskommue Ferdsel ut fra hytter i Rodae midt og sør. Avdelig for pla og miljø, Lillehammer:1-8. Reita, O., Aderse, R., Gjershaug, J. O., Kålås, J. A., Lada, A., Liell, J., Stabbetorp, O., Strad, O., Wilma, B., & Aarrestad, P. A Tilbakeførig av Hjerki skytefelt til sivile formål temautredig Økosystem. Norsk istitutt for aturforskig, rapport til Forsvarsbygg: Skoglad, T Villrei fra urivåer til miljøbarometer. Tekologisk Forlag: Ulekleiv, G Kulturladskap og biologisk magfold i Grimsdale. Hadligspla : vedlegg. Verepla for Dovrefjellområdet, Hørigsutkast. Fylkesmae i Hedmark, Fylkesmae i Møre og Romsdal, Fylkesmae i Opplad, Fylkesmae i Sør-Trødelag, Fræa Trykk AS: Verepla for Rodae. Utkast til forvaltigspla. Fylkesmae i Hedmark og Fylkesmae i Opplad: Verepla for Rodae i Dovre, Sel, Nord-Fro, Sør-Fro og Rigebu kommuer i Opplad Fylke og Folldal og Stor-Elvdal kommuer i Hedmark fylke, Forslag av Kogelig Resolusjo. Wold, O Dovre- Rodae vereområde, Mesetermyree aturreservat Flakktjøra aturreservat - Vegetasjo og flora. E sammestillig av eksisterede kuskap om vegetasjo og flora. Hørigsutkast. Høgskole i Gjøviks rapportserie 1996 r. 5, avd. for bygg, maski og skogfag:

32 Vedlegg 1 Statuskartleggig Villreies adferd og områdeutyttelse kyttet til meeskelig forstyrrelse i Rodae - Dovrefjellområdet NINA-otat av Per Jordhøy Fragmeterig og forrigelse av leveområder skaper i dag omfattede begresiger for atures magfold. Mage viteskapelige arbeider har de siste åra satt fokus på disse problemee og dokumetert de egative effektee av dee oppsplittige. Store plateetere som har omadisme (vadrig) som e viktig tilpasig, er svært sårbare for oppdelig, bortfall og forrigelse av leveområder. Villreie er her et godt eksempel. De må vadre over store arealer for ikke å beite ed det skrie ærigsgrulaget (lavdekket) i fjellet. I Skadiavia har leveområder og bestader hos villrei gjeomgått omfattede oppsplittig spesielt de siste 100 år og dette er i dag det klart største problemet (og utfordrige) i villreiforvaltige. De modere sivilisasjos behov for kommuikasjo og eergi m.v. har påført fjellature store edriger, hvor især veier, kraftutbyggig og turisme er viktige ekeltfaktorer. Dee utviklige har akselerert og skjedd bit for bit, slik at summe dette utgjør å er så følbar at leveområdees bæreeve (atall villrei som fjellområdee tåler) har blitt betydelig redusert. Norsk miljøforvaltig prøver å su dee egative trede og sågar få redusert omfaget av igrep og forstyrrelser i leveområdee fordi: - Sør-Norge har de siste rest av villrei i Europa, hvorav de atatt mest opprielige holder til i Rodae - Dovrefjellområdet. Vårt iterasjoale asvar for å bevare dee arte har vårt høyeste miljøforvaltigsorga erkjet gjeom å skrive uder på forpliktede iterasjoale avtaler. Syliggjørig av edrigee ved hjelp av historisk kuskap For å fie holdepukter og kuskap om reies trekk før prosesse med oppsplittig av leveområdee startet, er det framskaffet mye historisk kuskap om gamle fagstsystemer. Utformig, magfold, omfag, daterig m.v. av disse ka fortelle oss mye om trekkees størrelse, lokaliserig, retig og bruksperiode m.v. Ut fra dee kuskape ser vi at trekkee mellom markerte sesogbeiter har vært mer omfattede og at leveområdee har hatt betydelig større utstrekig. Et godt eksempel er forbidelse mellom de rike viterbeitee i Rodae Kutshø og de frodige sommerbeitee i Søhetta og Trollheime (figur 1). Her har for eksempel e sammehegede rekke på 450 dyregraver faget opp et bredfrottrekk over akse Hodyrju (Dombås) - Vålåsjøe. Ligede gravrekker, om e i oe midre omfag, fies videre mellom Vålåsjøe og Avsjøe, Avsjøe Hjerki, Kogsvoll Gåvålia og Oppdal Fagerhaug. Også i overgage fra Sølklette til Rodae Nord fies slike gravrekker, samt på Kvikeskoge i overgage mellom Forollhoga og Kutshø. Stadig ye fu tyder på at reies vadrigsmøster i Dovre Rodae har vært lagt mer omfattede i tidligere tider. 32