Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» 21.Mars 2013 v/kirsti E. Grinaker
Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Klasseledelse Varierte arbeidsmetoder Vurdering
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse, regning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skoler Vurdering for læring Organisasjons -læring
Skolebasert kompetanseutvikling «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid» Overordnet plan for fullskala 2013 2017 Utkast januar 2013 endelig plan vedtas i styringsgruppa i april
Tilbakemeldinger fra pilot nasjonalt 22 kommuner 37 skoler Hovedutfordringer: Skoleledelse som ikke tar eierskap og styring i utviklingsarbeidet Manglende forventningsavklaring mellom skoleeier/skoler og UH Positive tegn på utvikling: Skoleledelsen på mange skoler har satt av god tid til skolebasert kompetanseutvikling, har plan for arbeidet og har forankret valg av satsingsområde hos lærerne UH institusjoner som har godt grep om satsingen har godt samarbeid mellom de ulike aktørene
Tilbakemeldinger fra pilot lokalt Åretta Hammartun (9.trinn) Smestad Ulike skoler, ulike behov Lesing som satsingsområde
Tilbakemeldinger fra pilot lokalt forts. Utfordringer Sent i gang Ikke et klarlagt program Kommunikasjon mellom UH, skoleeier og skoleleder Viktig å avklare forventninger, behov og status før oppstart og underveis Krevende med samlinger etter undervisning Mange parallelle prosjekter/satsinger
Tilbakemeldinger fra pilot lokalt forts. Positivt: Å knytte et kompetansemiljø inn i arbeidet Veiledning på team har fungert bra God deling på tvers av trinn Hatt gode praksisdiskusjoner i lærergrupper Bevissthet rundt lesing i alle fag «Skal det lykkes må skolen ha et eierskap» «Høgskolen må være trygge i sin rolle» Oppsummert 1)Kommunikasjon 2)Planlegging 3)Framdrift
Fra nasjonale myndigheter går det i hovedsak tre pengestrømmer: to deler går til tilbudssiden av den skolebaserte kompetanseutviklingen (universiteter og høgskoler, nasjonale sentre og andre fagmiljø) én del som går til etterspørselssiden (skoleeierne og skolene via FM) - 30 mill.kr til skoleeier i 2013 v/250 skoler i pulje 1 (ca. 120.000 kr per skole i snitt) - Et øremerket beløp skal gå til frikjøp av ressurslærere
Ressurslærere Kan være Ny Giv lærere eller andre med høy faglig bakgrunn innenfor satsingsområdene i strategien Hver skoleeier får et øremerket beløp som skal gå til frikjøp av ressurslærere i kommunen. Beløpet blir beregnet ut fra antall lærere på ungdomstrinnet i den enkelte kommune. Skolene må sammen med skoleeier bli enige om fordelingen av ressursene til frikjøp av ressurslærere ettersom én ressurslærerlærer skal dekke flere skoler. I noen tilfeller vil det være naturlig med samarbeid på tvers av kommunegrenser.
Utviklingsveiledere Fra 2014 Utviklingsveilederens hovedoppgave vil være å bistå kommuner, og koordinere nettverksarbeidet Endelig beskrivelse av roller, tilknytning, dimensjonering o.a. kommer så snart besluttende prosesser er fullført. Beslutningene drøftes løpende med KD, GNISTpartnerskapet og KS til endelig plan er vedtatt i slutten av april
Ny Giv Fram til 2014 vil de kommunale prosjektlederne i Ny Giv kunne bistå i arbeidet med ungdomstrinnssatsingen og dermed bidra til at erfaringer fra Ny Giv blir videreført i arbeidet med strategien. Fra 2014 vil utviklingsveiledere ha denne oppgaven, men med en noe utvidet rolle
Hva skjer akkurat nå? Lærerutdanningsregionene: Hvilke UH-institusjoner kan tilby skolebasert kompetanseutvikling fra høsten 2013 - mars NTNU : kartlegging av kompetanse og kapasitet hos UH - mars Regional GNIST: kartlegging av skoleeierne og skolenes utviklingsbehov og ønsker om deltakelse - mars Dialog Udir FM - GNIST: hvilke kommuner prioriteres? / hvordan få med flere? - april Lærerutdanningsregionene: hvilke lærerutdanningsinstitusjoner som skal gi tilbud til hvilke skoleeiere/skoler - april Utvalg av skoleeiere pulje 1: Styringsgruppa slutten av april
Veien videre 1) Nettverk for de som deltar i puljene -1-2 ganger i året -Skoleeier, skoleleder, utviklingsveileder, ressurslærer og UH 2) Spredning til de som ikke deltar i puljene -Hvordan? 3) Høst 13 Planlegge fagdager Lesing Skriving Regning Klasseledelse
Materiell og pedagogiske ressurser Nye bakgrunnsdokumenter er utarbeidet: Skriving http://www.udir.no/upload/ungdomstrinnet/rammeverk/ungdomstrinnet _Bakgrunnsdokument_skriving_vedlegg_4.pdf Organisasjonslæring http://www.udir.no/upload/ungdomstrinnet/rammeverk/ungdomstrinnet _bakgrunnsdokument_organisasjonslaring_vedlegg_6.pdf
Puljeoversikt fullskala
Kommune: Region: Skole: Ønsket oppstart: Ønsket satsingsområde: Ønsket kompetansemiljø Anbefalt kompetansemilj ø av Gnist Sør-Aurdal Valdres Sør-Aurdal u-skole Høst 2013 Lesing Hil/Hihm Høgskolen i Hedmark Hedalen barneog ungdomsskole Etnedal Valdres Etnedal skule (1-10) Nord-Aurdal Valdres Nord-Aurdal u skole Vestre Slidre Valdres Slidre skule (1-10) Øystre Slidre Valdres Øystre-Slidre u- skule Vang Valdres Vang barne-og u-skole Gjøvik SØVN Bjørnsveen u- skole Høst 2013 Klasseledelse Hil/Hihm Høst 2013 Klasseledelse Hil Høgskolen i Hedmark Høst 2013 Klasseledelse og Hihm/lesesenteret Høgskolen i lesing Hedmark Høst 2013 Klasseledelse Hil/Hihm Høgskolen i Hedmark Høst 2013 Regning og Matematikksenteret/ Høgskolen i klasseledelse Hihm/Vitensenteret Hedmark Høst 2013 Klasseledelse, med Hihm Høgskolen i læreplanarbeid og Hedmark vurdering for læring som integrert del. Høst 2013 Klasseledelse INREL (Institutt for relasjonsbasert ledelse) Høgskolen i Lillehammer Østre Toten SØVN Skreia u-skole Høst 2013 Klasseledelse Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UIS Høgskolen i Lillehammer Lena u-skole Høst 2013 Klasseledelse og lesing Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og lesesenteret Høgskolen i Lillehammer Vestre Toten SØVN Reinsvoll u- skole Høst 2013 Klasseledelse og skriving Skrivesenteret Høgskolen i Lillehammer Raufoss u-skole Høst 2013 Klasseledelse og skriving Skrivesenteret
De som ikke starter i pulje 1 Alle ungdomstrinn oppfordres til å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. Alle bør starte med å analysere egen kompetanse og planlegge og organisere arbeidet med satsingen i egen organisasjon Anbefaler også å benytte ressursene som er tilgjengelige på www.udir.no/utvikling/ (Brev til kommune datert 25.02.13)