Skolebasert kompetanseutvikling

Like dokumenter
Lærerutdannerens rolle

Noles-samling Værnes februar

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Ungdomstrinn i Utvikling

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

(Wiliam, 2007, s. 187)

Motivasjon og mestring for bedre læring

Vi har en god skole med engasjerte og ambisiøse lærere. men hva skal til for at den blir enda bedre? Sodin skole

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Ungdomstrinn i utvikling

Den utviklende samtalen

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

- Strategi for ungdomstrinnet

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Ungdomstrinnsatsinga

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Satsingen Vurdering for læring

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

Ungdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

BLR og satsingar i skulane i Os kommune

Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Kom i gang med skoleutvikling

Å utvikle observasjonskompetanse

Trivsel + læring = sant

Motivasjon og mestring for bedre læring

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Velkommen til Smeaheia. skole!

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien

Satsingen Vurdering for læring

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Vurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Vurdering for læring

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Kompetanse for kvalitet

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge).

Drømmejobben: Ressurslærer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Årlige indikatorrapporter

KVALITETSMELDING 2015

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Plan for prosjektdeltakelse

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Transkript:

Skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 Henning Fjørtoft NTNU

Innhold Organisasjonslæring

Ungdomstrinnsatsningen Mer variert, praktisk, relevant, motiverende og utfordrende undervisning 21 UH-institusjoner ca. 1150 skoler NTNU/PLU er nasjonal koordinator

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir, 2012, s. 5)

http://www.ntnu.no/plu/vurdering-for-laring-ressurser

Puljeoversikt 2013-2017 Puljeoversikt fullskala H2013 V2014 H2014 V2015 H2015 V2016 H2016 V2017 H2017 Antall skoler per pulje Pulje 1 250 Pulje 2 300 Pulje 3 300 Pulje 4 300 Totalt antall skoler i gang med skolebasert kompetanseutvikling 250 250 550 300 600 300 600 300 300 1150

GNIST nasjonalt KD Udir FM Organisasjonskart Universiteter, høgskoler Skoleeiere Nasjonale sentre, andre fagmiljøer GNIST regionalt/prosjektledere GNIST fylke Utviklingsveiledere Ressurslærere Skoler Foreldre

Nøkkelfunn fra følgeforskning i piloten 1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer 2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse 3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøer 4. Store ulikheter innad i lærerpersonalet

Nøkkelfunn fra følgeforskning i piloten Skoleledelse vert A3 C2 A1 C3 A2 pådriver og støttespiller B2 C1 B1 B3

Nøkkelfunn fra følgeforskning i piloten Samarbeid og erfaringsdeling bidrar til at kolleger blir bedre kjent og tryggere på hverandre Observasjoner med klart fokus fremmer kvaliteten på refleksjonen og kollegaveiledningen Det har positiv betydning at lærerutdannere og ressurspersoner deltar i observasjoner og refleksjoner Det har positiv betydning at skoleledere deltar i læreres erfaringsdeling Samarbeid i formelle situasjoner fører til mer uformelt samarbeid Omlegging av timeplanen er nødvendig for å gjennomføre observasjoner og erfaringsdeling i den daglige praksisen

Felles repertoar av leseforståelsesstrategier

nærlesing letelesing skumlesing lage nøkkelord lage spørsmål til teksten venndiagram tankekart førlesingsaktiviteter ikke-lineær lesing tidslinje?

Leselosdraftet

Kollegaveiledning og observasjon

GROW står for G goal mål. Hva vil jeg oppnå i tiden fremover? R reality virkelighet. Hva kjennetegner mine erfaringer? O options valg. Hvilke alternativer har jeg? W way forward veien videre. Hvor går jeg?

GROW Goal mål Reality virkelighet Options valg Way forward veien videre Mål for elevene Mål for min undervisning

Kollegaintervju og aksjonslæring

Slik gjør vi det 1. hjemmegruppe: Formulér spørsmål som dere vil stille til en kollega. Spørsmålene skal handle om lesing (leseforståelse, lærebøker, strategier, lekser, vurdering, muntlighet, skriving osv.). 2. intervjugruppe: Gå sammen i firergrupper. 1 intervjuer, 1 blir intervjuet, og 2 observerer og noterer. 3. hjemmegruppe: Oppsummer hovedfunn og formuler en problemstilling som dere vil arbeide videre med i tiden fremover. Problemstillingen skal handle om lesing, skal ha en begrunnelse, og skal sendes elektronisk fra teamleder til rektor. 15 minutter 20 minutter 15 minutter

Lærerne definerer egne problemstillinger 1.-2. trinn Hvordan skal vi jobbe for at elevene skal bli reflekterte og undrende lesere? 3.-4. trinn Hvordan trene elevene i å lese sammensatte tekster der de skal tolke og reflektere over innholdet, (lese mellom linjene) og være kritiske til egen lesing. 5. og 7. trinn Hvorfor opplever vi at eleven leser en tekst uten å ta ansvar for at man har forstått innholdet? 8. trinn Hvordan er forholdet mellom vurdering av læring og vurdering for læring i vår praksis? 9. trinn Hvordan oppnå måloppnåelse på tross av lav leselyst og leseforståelse? (Meldal b/u-skole)

Planlegging for forståelse

Forståelsesorienterte læringsmål VfL og VaL Varierte aktiviteter Begrepsforståelse

forståelse som mål for konstruktivistisk undervisning prestasjoner som viser forståelse kontinuerlig vurdering

baklengs planlegging hva elever vet, kan gjøre, og forstår bygge læreplan rundt forståelse og ideer

Pedagogisk loppemarked

Skrytelista vår

Idéhjørnet

Søppelbøtta

Det glemte bakrommet

Spesialavfall!

Mine beste tips kombiner organisasjonslæring og faglig innhold invester tid i uformelle samtaler med lederne modellér lesestrategier aktivt sett av tid til strukturert refleksjon klasseledelse: practice what you preach! tilby en meny, ikke et fastlagt program bruk tid på veiledning av prosjektplaner og forankring vis frem IKT-verktøy ha alltid med forskerbrillene skriv logger og ta bilder