Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby



Like dokumenter
Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Ledelse i fremtidens skole. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Kompetanseplan for grunnskolen

Den gode skoleeigar samling 2 18.april Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Noles-samling Værnes februar

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Ungdomstrinn i utvikling

- Strategi for ungdomstrinnet

Ungdomstrinn i utvikling

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

Løpsmark skole Utviklingsplan

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Kompetanse for kvalitet

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

Plan for prosjektdeltakelse

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Ungdomstrinn i utvikling

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Vurdering for læring i Rennesøy kommune pulje 5

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

Trivsel + læring = sant

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Skolebasert kompetanseutvikling

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Motivasjon og mestring for bedre læring

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

Virksomhetsplan

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tonsenhagen skole

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Velkommen til Smeaheia. skole!

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Vurdering for læring i organisasjonen

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

Læringsmiljøprosjektet

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Virksomhetsplan, Prestrud skole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Helhet og sammenheng. Skoleeierkonferanse 23. januar 2015

Transkript:

Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Hamar Åpen Modig På Hel

Hamarskolen som merkevare

Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner Ståstedsanalyse Kvalitetsvurdering Grunnskolesjefens dialogmøte Utviklingssamtale med lederne Deltagelse i Utdanningsdirektoratets veilederkorps Ekstern skolevurdering / regionalt Deltagelse i ulike prosjekter gjerne pilot Fra ord til handling Vurdering for læring Ungdomsskolesatsing Klasseledelse

Satsing på ungdomstrinnet Nedfelt i strategidokumentet Klasseledelse i samarbeid med SePU Høgskolen i Hedmark Valgfag Arbeidslivsfag Utdanningsvalg NY GIV Vurdering for læring -pulje 3 Mulighet for å ta fag på videregående LOS-prosjekt Comenius Regio - Slagelse Regionale nettverk på ulike nivåer

Comenius Regio Partnerships MÅL -identifisere og dele best practice når det gjelder å motivere elever for å redusere drop out i videregående utd. og sikre gode overganger mellom skolene Slagelse X-class Hedmark Stange - koordinator Ringsaker Løten Hamar Universitet i Øke kunnskapen om metoder som virker og finne en kunnskapsbasert modell for å hindre frafall i vgs. AKTIVITETER - 4 prosjekt- og 4 styringsgruppemøter - 2 lærere fra hver skole i jobshadowing med lærere fra X-class fokus på relasjoner elevlærer, klasseledelse og bruk av LP-modellen som verktøy - 2 lærerseminar (Hedmark + Slagelse) - undersøkelser på elevmotivasjon

Økt kunnskap og bedre ferdigheter Utvikle lærernes klasseledelse Øker læringsutbyttet for elevene. KLASSELEDELSE Moduler: 1.God læringskultur 2.Forventning, mestring og motivasjon 3. Positive og støttende relasjoner Start: Ståstedsanalyse hver lærer Refleksjonsgrupper med hvert sitt område Erfaringsdeling. Læring i egen organisasjon. Suksess-kriterier: Satt av tid annenhver uke ++ Ressurspersoner fra høyskolen Positiv følelse da man får diskutere egen praksis- det man er opptatt av Pilot avsluttet til jul 2013 Kompetansedag november alle

Fra pilot til videre satsing på skolebasert kompetanseutvikling Alle 3 ungdomsskolene er med alle lærerne Samarbeid med SePU Høgskolen i Hedmark Klasseledelse + regning / skriving Ressurslærere ved hver skole Utviklingsveiledere ( 2 i fylket )

Forutsetninger for å lykkes Systematisk utvikling på organisasjonsog individnivå over tid Kompetanseutviklingen er forankret i skoleeiers planer og målsettinger Forpliktende samarbeid på alle nivåer og med kompetansemiljøer

Samarbeid og læring i nettverk Fra prat til resultat Hvorfor nettverk som kompetansestrategi? Læreres profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på egen skole, og fellesskap mellom lærere styrkes ytterlige når lærere kan delta i nettverk med lærere på andre skoler Skolebasert kompetanseutvikling Nettverksarbeid for alle

Nettverk best practice Rektormøter 1 gang pr. måned Refleksjonsforum 4 rektorer + grunnskolesjef Skoleledernettverk 3 nettverk Fagnettverk ledes av ped.rådgiver Norsk Matematikk Engelsk Spes.ped ØLU IKT-nettverk Strategisk IKT-plan SFO-møte SFO-nettverk ( SFO-lederne ) Regionale nettverk Konsulentnettverk

Wells læringssyklus (1999)(Knut Roald) Låg intensjonalitet Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskapsbygging Individ Høg intensjonalitet Fellesskap

1 2 Bra? Hvorfor? 3 4 Kan bli bedre? Hvordan?

Utvikle systematikk Hva er skoleeiernes viktigste oppgave? Jan S. Jøsendal Bygge kapasitet Ambisjoner (Standardisere) Skoler som kunnskapsorganisasjoner Kontrollere og følge opp Skoleledernes kompetanse og læring Evaluere Lærernes kompetanse og læring Støtte Veilede og tilbakemelde Elevens læring Ansvarliggjøre

Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Hamar Åpen Modig Pålitelig Helhetlig Grunnskolesjef Anne-Grete Melby Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus

HVEM ER VI? - 360 elever - ca. 50 ansatte - 120 på hvert trinn - delt i to grupper a 60 elever - teamstrukturen vår - Musikk, dans og drama som skolens profil

UNGDOMSSKOLE- SATSINGEN EN GAVE: Skolebasert kompetanseheving Klare forventninger og forpliktelser Gjelder alle - løft for hele skolen Skape bedre læring for den enkelte elev

Klasseledelse på Ajer HAMAR 2012-2013 Pilotskole (kommune) på del 1: Modul 1: God læringskultur Modul 2: Forventning, mestring og motivasjon Modul 3: Støttende faglige og sosiale relasjoner Videreføring over til fullskalaprosjekt med fokus på SKRIVING i 2013-2014

HVORDAN DRIVE SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING PÅ EGEN SKOLE?

VIKTIGE FAKTORER Det handler om bevissthet rundt Skoleeier Skolekultur Endringsledelse Organisering Ressurser Forankring Nytteverdi

SKOLEEIERNIVÅ Skoleeier og grunnskolesjef - som er tett på i oppfølgingen - som legger føringer - som stiller krav - som er tydelig i forventninger

SKOLEKULTUR SKOLENS INDRE LIV? Utvikling eller stagnasjon? Individuell eller kollektiv kultur? Kollektiv på skoleutvikling eller bare fag? Felles praksis? Felles mål? Felles pedagogisk plattform?

ENDRINGSLEDELSE Målet er endret praksis. Forankring i personalet få med alle Involvere og motivere de ansatte i prosessen med utviklingsplan/satsingsområder Tydelige beslutningslinjer Tydelig i krav og forventninger

ENDRINGSLEDELSE forts. Plan for jobbing på alle nivåer Erfaringsdeling evaluering - læringssløyfe tydeliggjøre nytteverdien Skolevandring fokusområde

ORGANISERING - Teamorganisert skole tydelig struktur - Teammandat - felles ansvar for måloppnåelse - Prosjektgruppe (3 lærere + rektor + ressurslærer) (strategi) - Skrivegruppe (min. en fra hvert team) (drift) - Plenumsmøter (forelesninger erfaringsdeling)

RESSURSER tid og penger Ressurslærer Prosjektgruppa Bruk av fellestid Skriveøkt (en time pr uke pr team)

SUKSESSFAKTORER - Skolekultur for utvikling endringskompetanse, vilje, evne - Stabilitet og kontinuitet i personalet - Forankring i ledelsen og i personalet - Kultur for erfaringsdeling - Engasjerte og dyktige lærere - Teamorganiseringen vår involverer alle

Suksessfaktorer for å kunne bli (en god) ressurslærer Skoleleder er prosjektleder det er skoleleder som skal ha det overordnete ansvar og ressurslærer må merke og erfare at skoleleder vil dette da kan ressurslærer få være ressurslærer Skoleleder og skoleeier som tar skoleutvikling på det dypeste alvor Ser de ulike utviklingsprosjektene i sammenheng med hverandre (Vfl + skriving som grunnleggende ferdighet en åpenbar sammenheng)

Ressurslærer på Ajer Prosjektgruppe: 10.1 10.2 Rektor, ressurslærer, tre andre lærere 9.1 Ressurslærer (teamleder, kontaktlærer, underviser i norsk og naturfag) 9.2 Ressursgruppe; Ressurslærer + en fra hvert team 8.1 8.2

Mitt oppdrag ble: Kompetanseheving jeg leser alt jeg kommer over om god skriveopplæring (Heia Skrivesenteret!) Sammen med skoleleder, prosjektgruppe og kompetansemiljø fra høyskolen legge planer ( form, innhold og tidsramme) og veien vår blir litt til mens vi går Et ressurslæreransvar å utvikle gode ideer, stjele gode ideer; prøve og tørre ting jeg ellers ikke ville gjort Viktigst av alt; jeg må få gjøre alt selv, prøve alt, erfare og eie, dele og spre nærhet til alt som skjer

Hvorfor velge skriving? Fordi gjennom skriving utvikles tanken Skriving fører til dybdelæring i det man skriver om Fordi kunnskap måles ved skriftlige arbeid Essensielt å gjøre elevene i stand til å kunne uttrykke skriftlig den kunnskap og kompetanse de har ervervet seg Når skriving blir knyttet til fag og faginnhold, er sjansen større for at flere vil finne noe interessant og viktig å skrive om (Lorentzen, 2006)

Lite, men lækkert Fokus på å videreutvikle det vi allerede gjør av god skriveopplæring bare enda mer systematisk, mer bevisst, mer av det vi vet har god effekt på elevenes skriveutvikling ( Writing next - Graham/Perin) Skriving er en mer eksplisitt og naturlig grunnleggende ferdighet i noen fag enn i andre ivareta målsettingen om å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert Vurdering for læring prinsipp 4 elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elevenes egenvurderinger har fått en sentral plass i skriveopplæringen av verdi for skriveutvikling og for faglig utvikling

Praksisendringer på Ajer Ny skriveprosess Ny norskplan ved Ajer ungdomsskole Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker (Kunnskapsløftet, Grunnleggende ferdigheter) SKRIVERAMME_FOR_DEBATTARTIKKEL_med_forslag_til_tekstbindere.doc x

Hvordan vet man om man lykkes? Elevenes egenvurderinger Opplevelse av motivasjon og interesse hos elevene Opplevelse av nytteverdi hos lærerne Et elevalibi : Hils på Tobias.docx

Takk for oppmerksomheten!