SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 18/6924 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Skatt og rammetilskudd justeres i henhold til statsbudsjettet. Inntektsøkningen på 880 000 kr benyttes til å finansieres personaltiltak med 500 000 kr og planlegging med 380 000 kr. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon 180000 010000 840000 Rammetilskudd 540 000 180060 010000 840000 Inntektsutjevning 380 000 187000 010000 800000 Skatt på inntekt og formue 1 040 000 112062 112000 120200 Personaltiltak 500 000 127000 620000 301100 Planlegging 380 000 1 420 000 1 420 000 Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere bevilgningen til personaltiltak ut på etatene/avdelingene. 2. For 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Jf. Eiendomsskattelovens 3 bokstav c. Videre skrives det ut eiendomsskatt på næringsdelen (bygning og grunn) i de tidligere skattelagte verk/bruk, jf. andre ledd i overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4. Eiendomsskatt utgjør 0,7 % av takstverdien. 3. Eiendomsskatten økes med 1,1 mill. kr og øker netto driftsresultat tilsvarende. 187400 010000 800000 Eiendomsskatt 1 100 000 154000 010000 880000 Avsetning til disp.fond 1 100 000 1 100 000 1 100 000 4. Flyktningetjenesten styrkes med to årsverk programrådgivere i 2019. Følgende budsjettjusteres:
10XXXX 350000 244000 100 % stilling barnevern 672 000 10XXXX 364700 254300 Fast lønn 550 000 10XXXX 241000 275000 Flyktningetjenesten 1 222 000 1 222 000 1 222 000 Kortversjon Modum kommunes budsjett ble vedtatt før statsbudsjettet ble vedtatt. Det er derfor behov for å endre budsjettet som følge av vedtatt statsbudsjett. Netto driftsresultat styrkes med 1,1 mill. kr og rammene til undervisning og helse og sosial blir styrket. I tillegg er det behov for avklaringer på enkelte punkt i budsjettvedtaket. Saksopplysninger Vedtatt statsbudsjett Skatteanslaget for landet justeres opp med 15 mill. kr som følge av endringene i skatteopplegget, samtidig som innbyggertilskuddet justeres ned med samme beløp. På landsbasis er 200 mill. kr overført fra rammetilskuddet til øremerket tilskudd på kunnskapsdepartementets budsjett (tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-10. trinn). Rådmannen foreslår at undervisningsetatens rammer ikke reduseres som en følge av dette, men at inntekten går inn som en styrking av etatens rammer. Som en følge av vedtatt statsbudsjett er prognosen for Modum en økning i skatteinngangen på 1 040 000 kr, en økning i inntektsutjevning på 380 000 kr og en nedgang i rammetilskuddet på 540 000 kr. Det vil si en samlet inntektsøkning på 880 000 kr. Det foreslås budsjettjustering. 500 000 kr går med til å finansieres personaltiltak i budsjettpunkt 18 og rest på 380 000 kr finansierer planlegging i budsjettpunkt 11.
180000 010000 840000 Rammetilskudd 540 000 180060 010000 840000 Inntektsutjevning 380 000 187000 010000 800000 Skatt på inntekt og formue 1 040 000 112062 112000 120200 Personaltiltak 500 000 127000 620000 301100 Planlegging 380 000 1 420 000 1 420 000 Ressurskrevende tjenester I forslag til statsbudsjett ble det foreslått å stramme inn ordningen med tilskudd til ressurskrevende tjenester ved å øke innslagspunktet med 50 000 kr utover lønnsvekst. Dette ble ikke vedtatt. Det utgjør en merinntekt for helse/sosial på anslagsvis 900 000 kr. Rådmannen foreslår ikke å redusere rammen til helse og sosial på bakgrunn av dette. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble vedtatt i pkt. 1 i budsjettvedtaket. Begrepet «verker og bruk» finnes ikke lenger i loven, så vedtaket bør gjøres mer presist. Det foreslås følgende vedtak: For 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Jf. Eiendomsskattelovens 3 bokstav c. Videre skrives det ut eiendomsskatt på næringsdelen (bygning og grunn) i de tidligere skattelagte verk/bruk, jf. Andre ledd i overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4. Eiendomsskatt utgjør 0,7 % av takstverdien. Eiendomsskatten er budsjettert med 16,8 mill. kr i vedtatt budsjett for 2019. Eiendomsskattelisten for 2019 viser at eiendomsskatten stipuleres til 17,9 mill. kr. Det foreslås at dette budsjettjusteres og øker netto driftsresultat: 187400 010000 800000 Eiendomsskatt 1 100 000 154000 010000 880000 Avsetn. disp.fond 1 100 000 1 100 000 1 100 000 Budsjettvedtakets pkt. 9 «Kommunen styrker grunnbemanningen innen helse- og sosial og undervisning. Budsjettert vikarlønn benyttes til dette. Styrket grunnbemanning skal gi økt nærvær. Målet er bedret arbeidssituasjon for ansatte og bedret tilbud for brukere» I dag blir en betydelig del av vikarmidler brukt gjennom bemanningssentralen eller timebank. Rådmannen har i denne saken valgt ikke å foreslå vesentlige endringer av disse ordningene. Bemanningssentral
Bemanningssentralen har egne fast ansatte med fast lønn. Avdelinger med behov for vikar leier dette inn fra bemanningssentralen og betaler med vikarmidler. Der de ansatte blir fullt utleid, vil utgiften på bemanningssentralen være 0. Det er viktig med riktig fagkompetanse og antall årsverk på bemanningssentralen for å få dette til å bli et nullspill. De enkelte ansatte på bemanningssentralen blir gjerne brukt på faste avdelinger. Timebank Personer som ønsker større stilling kan bli ansatt i fast stilling hvor en del av stillingen er timebank. Timebank er som regel knyttet til en enkelt avdeling, men ikke bestemte vakter. Vaktene blir avregnet mot stillingsprosenten. Økte stillingsprosenter via timebank blir finansiert av vikarmidler. Helse/sosial Økt grunnbemanning kan defineres på ulike måter. Dersom alle vikarmidlene brukes til økt fast bemanning vil det ikke være midler til innleie ved ulik typer fravær. Fraværet fordeler seg ikke likt, ikke på avdelings/virksomhetsnivå eller gjennom døgnet/året. Det vil være aktuelt å øke grunnbemanning på virksomheter med døgnkontinuerlig drift. Bruk av vikarmidler til fast ansettelse vil ikke nødvendigvis gi økt antall personer på jobb. Som eksempel vil en økning fra 4 til 5 personer på jobb på enkeltvakter ikke automatisk sikre at det er nok personer til stede ved sykdom eller annet fravær. Svingninger i fravær og plutselig fravær kan føre til at det er under minimumsbemanning. Det er da ikke rom for å leie inn vikarer. Nå i dag er mye av vikarmidlene innen 24 timerstilbudet innen helse/sosial allerede brukt til 8 åv fast ansatte i bemanningssentral, 8 åv i timebankordninger på en enkelte avdeling og til lærlinger. Modumheimen utgjør om lag 1/3 av heldøgnstilbudet. Vikarmidlene på avdelingene på Modumheimen utgjør ca ett årsverk per avdeling. Det har vært avholdt møte med hovedtillitsvalgte og administrasjonen, hvor Modumheimen stod i fokus. I tillegg har det vært møter med tillitsvalgte ute på avdelingene. Enkelte avdelinger ved Modumheimen har store utgifter til vikarbruk samtidig med et høyt sykefravær. Vikarbudsjettet for alle avdelingene på Modumheimen utgjør tilsammen 2,6 mill. kr, ferievikarer er holdt utenfor. Løsningen som kom frem på dette møte var at avdelingsledere skrives inn i turnus med to vakter per uke, og at bruk av vikarmidler skal dekke inn for tre vakter per uke. Fra tidligere er det enkeltdager med økt bemanning. Dette prøves først på Modumheimen, og tiltaket må evalueres underveis (etter tre og seks måneder). Pr. i dag er det en økt grunnbemanning på grunn av overtallighet siden B4 ikke er åpnet. Undervisning
Det er i løpet av 2018 innført normer for bemanning og pedagoger per barn i barnehage. Det ble også innført en lærernorm innenfor skolen. For å sikre bemanning innenfor de normene som er innført, er det gjennom budsjettprosessen for 2019 allerede lagt vekt på å prioritere fast bemanning foran vikarbudsjettene ved enhetene. Bemanningssentralen er organisert gjennom at det er faste stillinger som er knyttet til sentralen, og disse leies ut til barnehager, skoler og SFO etter behov. Dette finansieres av vikarmidler på den enkelte virksomhet. Innenfor undervisning er det budsjettert med 3,7 mill. kr til vikarer. Sykefraværet varierer gjennom året. Statistikk for de siste årene viser at fraværet er høyere i første og fjerde kvartal enn i andre deler av året. Fraværet er mye lavere rett etter skole- og barnehagestart enn i november og desember. Det er til dels store svingninger i behovene for vikarer gjennom året og enhetene er avhengige av en viss fleksibilitet for å kunne løse fraværsutfordringene som oppstår. Undervisningsetaten ønsker å teste ut nye muligheter for økt grunnbemanning i to av våre barnehager. Grunnbemanningen økes i Skredsvikmoen barnehage med 100% stilling og Melumenga med 50-100% stilling. Tiltakene evalueres hver 3. måned. Endelig effekt av tiltaket måles desember 2019. Budsjettvedtakets pkt. 11 «Det prosjekteres ny vei fra Skalstad til Geithus Syd for å sikre transportmulighetene inn og ut fra industriområdet ved Splitkon. Det forutsettes en kryssløsning i samsvar med vedtatt reguleringsplan for krysset på Geithus Syd. (K-sak 56/14, juni 2014).» I første omgang utarbeides en områdeplan for framføring av ny vei fra Gustadmoen og Splitkon fram til krysset på rv. 35 med avkjøring til Geithus syd. Samtidig er det nødvendig å utarbeide en områdeplan for Skredsvikmoen næringsområde som er uregulert for å få kontinuitet. Vedtatte områdereguleringsplaner åpner for at grunnarbeider i områdene kan igangsettes. På et senere tidspunkt må det utarbeides en detaljregulering med tomteinndeling, veier osv. i forbindelse med at næringsområdet skal realiseres. Planarbeidet vil medføre kostnader. 380 000 kr fra økt skatteanslag foreslås budsjettjustert til dette. Budsjettvedtakets pkt. 16 «Byggesaksreglement og -gebyrer gjennomgås i forbindelse med budsjettarbeid for 2020.»
Hvert år foreslår rådmannen et nytt gebyrregulativ for tekniske tjenester i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunestyrets vedtak lyses ut i Norsk Lovtidende og fungerer som en lokal forskrift. Kommuneplanens arealplan med planbestemmelser legger rammen for de ulike arealformålene og regler for utnyttelse av disse, sammen med gjeldende reguleringsplaner. Gebyrregulativet skal fordele kostnaden på de som benytter tjenesten og det er forutsatt at tjenesten skal drives etter selvkostprinsippet. Endring av gebyrregulativet er et politisk spørsmål som handler om fordelingspolitikk. Gebyrregulativet fremmes på lik linje som tidligere år ved budsjettbehandlingen. Budsjettvedtakets pkt. 17 «Flyktningetjenesten styrkes med to årsverk programrådgivere i 2019. Kostnaden dekkes ved omdisponering innen helse og sosialetaten. I løpet av 2019 avklares behovet for 2020» For å dekke inn årsverk til flyktningetjenesten foreslås det å omdisponere midler brukt på ressurskrevende tilbud til enkeltpersoner. Det vurderes om noen av disse kan få tilbud innenfor eksisterende tjenester. Det er ledige plasser innenfor 24-timers tilbud innen helse og sosial. Det er budsjettert med 4,25 årsverk i flyktningetjenesten for 2019. Det ene årsverket er ikke budsjettert med helårsvirkning. Ett årsverk som jobber med flyktninger, lønnes nå under barnevernstjenesten. Disse lønnsmidlene flyttes til flyktningetjenesten. 10XXXX 350000 244000 100 % stilling barnevern 672 000 10XXXX 364700 254300 Fast lønn 550 000 10XXXX 241000 275000 Flyktningetjenesten 1 222 000 1 222 000 1 222 000 I tillegg har kommunen har søkt om midler til oppfølging av særlig yngre flyktninger, som faller ut av introduksjonsordningen. Dette er en 100 % stilling som ligger til NAV. Budsjettvedtakets pkt. 18 «Kr 500 000 til ansatte i Modum kommune til trivselstiltak, det omregnes til en sum pr. ansatt. Avdelingene organiserer dette selv».
Bevilgningen mangler finansiering. Det foreslås at bevilgningen finansieres av økt skatteinngang og legges til sentraladministrasjonen. Fordeling av midlene vedtas av AMU. Og det foreslås at rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettjusteringen ut på avdelingene. Budsjettvedtakets pkt. 19 «I samarbeid med frivillige etableres det en hundepark. Frivillige og kommunen samarbeider om etablering og drift.» Kommunegartner tar kontakt med de frivillige som har arbeidet for å få etablert en hundepark på Geithus for og etablere et samarbeide om etablering og drift. Oppsummering økonomi Netto driftsresultat i vedtatt budsjett for 2019 er på 13,537 mill. kr. I denne saken blir det foreslått økt med 1 100 000 kr til 14,637 mill. kr. Ut i fra en totalvurdering foreslås det ikke at rammen til undervisning blir redusert med økningen i øremerket tilskudd. Rammen til helse og sosial endres heller ikke som en følge av økt tilskudd til ressurskrevende brukere. Det innebærer en styrking av de to etatene.