Et godt sted å være! Trygt, morsomt og utviklende! Årsplan Kontaktinfo: Krabyskogvegen SKREIA. Tlf.

Transkript

1 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! 1 Årsplan Kntaktinf: Krabyskgvegen SKREIA Tlf.: E-pst: pst@eventyraasen.n Hjemmeside: eventyraasen.barnehage.n Blgg: eventyraasen.blgspt.n Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

2 Innhld Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Velkmmen til et nytt år i Eventyråsen barnehage s.4 Frmålsparagrafen s.4 Visjn g verdier s.5 Freldresamarbeid s.5 Omsrg, lek, læring g danning s.5 Omsrg s.6 2 Lek s.6 Læring s.7 Danning s.7 Fkusmråder 2017/2018 s.7 Barns rett til medvirkning s.8 Natur, miljø g teknlgi s.9 Barnehagens innemiljø å dekke til lek s.10 Hvem er barnehagen til fr? s.11 Hvile s.11 På tvers av generasjner s.12 Kmmunikasjn g tilbakemeldingskultur s.12 Prgresjn s.12 Målfrmuleringer s.12 Barnehagen sm pedaggisk virksmhet s.13 Planlegging s.13 Vurdering s.13 Dkumentasjn s.14 Overganger s.14 Når barnet begynner i barnehagen s.15 Overganger innad i barnehagen s.15 Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

3 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Overgang mellm barnehage g skle s.15 HMS g internkntrll s.15 Mål s.15 HMS-arbeid i Eventyråsen barnehage s.15 Ledelse s.16 Persnalet s.16 Barnegruppa s.16 3 Viktige dater s.17 Prgresjnsplaner Kmmunikasjn, språk g tekst s.18 Krpp, bevegelse, mat g helse s.19 Kunst, kultur g kreativitet s.20 Natur, miljø g teknlgi s.21 Antall, rm g frm s.22 Etikk, religin g filsfi s.23 Nærmiljø g samfunn s.24 Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

4 Velkmmen til et nytt år i Eventyråsen barnehage Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Velkmmen til alle «gamle» g til alle nye vi gleder ss til å bli kjent med dere, g ser frem til et gdt samarbeid mellm hjem g barnehage Eventyråsen barnehage har en småbarnsavdeling (Regnbuen) g en avdeling fr stre barn (Slstrålen). Avdelingene har hver sin inngang, g har fast base på hver side av barnehagens felles strkjøkken. På hver avdeling er barna inndelt i team. Eventyråsen barnehage AS eies g drives av Vigdis Engen Hlmstad g Gur Bakke, g barnehagen er medlem i PBL (Private barnehagers landsfrbund). Årsplanen gir en rientering m våre fkusmråder fr barnehageåret. Den er et arbeidsverktøy fr persnalet, sm utgangspunkt fr videre planlegging g evaluering gjennm året. 4 Persnalet har deltatt i frarbeidet til utarbeidelse av årsplanen, g barnehagens samarbeidsutvalg har medvirket. Vi er fremtidsrettet, g har hele tiden fkus på hvrdan vi kan bli enda bedre. Vi ønsker å være i utvikling g strekke ss fremver. Dette krever at vi tør å utfrdre ss selv på enkelte mråder, g vi må utfrdre ss selv på å få til det sm har fungert bra til å bli enda bedre neste gang. Vi henviser til vår hjemmeside fr ytterlig infrmasjn m vår virksmhet. Denne siden ppdateres jevnlig, g i tillegg til praktisk infrmasjn kan du lese m våre satsningsmråder, ppsummering av vårens brukerundersøkelse etc. Her finner du gså barnehagens vedtekter. Årsplanen ble sendt ut på e-pst til SU med drøye t ukers frist til gjennmlesing, g tatt pp sm eget punkt under møtet. Fastsatt ved gjennmført møte i SU Frmålsparagrafen Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. Lv m barnehager 1 Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

5 Visjn g verdier Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Vår visjn er at Eventyråsen barnehage skal være et gdt sted å være, - fr liten g fr str, fr alle sm har barna sine hs ss, alle sm jbber hs ss, g alle andre sm er tilknyttet barnehagen. I barnehagen skal det være trygt, mrsmt g utviklende, g vi jbber fr at hver dag blir en gd dag fr stre g små! Barnehagen skal anerkjenne g ivareta barnehagens egenverdi. Barndmmen skal preges av trivsel, vennskap g lek. Freldresamarbeid 5 Et gdt freldresamarbeid basert på gjensidig trygghet g tillit er avgjørende fr at hvert enkelt barn skal få et gdt sted å være, g fr kvaliteten i barnehagen. Freldre har hvedansvaret fr barna, g barnehagen skal drives i samsvar med freldrenes ønsker i frhld til msrg g ppdragelse av barna, innenfr rimelighetens grenser. Les mer m freldresamarbeid på vår hjemmeside under menypunktet planverk g fkusmråder. Her finner du gså våre rutiner fr ppstart g tilvenning i barnehagen. Viktige stikkrd fr persnalet: jbbe fr at alle fresatte føler seg velkmmen i barnehagen. Ved ppstart gis ekstra ppfølging via telefn, sms, e-pst etc. ppstart midt i barnehageåret = samme rutiner sm ppstart i august skape trygghet, gjensidig tillit g et gdt samarbeid mellm hjem g barnehage fresatte skal bli sett, hørt g tatt på alvr freldresamtalene; bilder g praksisfrtellinger rundt bildene. Etablere en dialg gde, daglige møter med barnet i fkus ufrmelle møtepunkter; hentesuppe, hentegløgg, Lucia, nissefest, Eventyrreisa, hentekaffe, Eventyråsdagen etc elektrnisk infrmasjnsutveksling; månedsplaner g andre infrmasjnsskriv sendes ut på mail. Omsrg, lek, læring g danning Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling Frmålsparagrafen, Lv m barnehager 1 Barndmmen har egenverdi, g barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Lek, msrg, læring g danning skal ses i sammenheng, g samlet bidra til barns allsidige utvikling (rammeplan fr barnehagen). Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

6 Omsrg Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! I barnehagen skal vi jbbe fr å skape et miljø sm både gjør barna til mttakere av msrg, g gså verdsetter barnas egne msrgshandlinger. Barna skal ppleve å bli sett, frstått, respektert g få den hjelp g støtte de har behv fr. Omsrg knyttes til hverdagslige hendelser g aktiviteter, gjennm samtale, grensesetting g utvikling av regler g rutiner. Vi må ikke la læring verta plassen fr de dagligdagse msrgsprsessene i barnehagen. Dkumentasjn av barns læring kan ta fkus brt fra msrgsprsesser, frdi det er lettere å dkumentere. Viktige stikkrd fr persnalet: 6 Fysisk msrg, inkludert behvet fr r g hvile Tilknytning mellm barna g mellm barna g persnalet Trygghet, tilhørighet g trivsel Åpenhet, varme g interesse Lydhøre g imøtekmmende Lek Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, g lekens verdi skal anerkjennes (rammeplan fr barnehagen). Når barnet sier at «I dag har vi bare lekt», så har de blant annet øvd på å lytte til andre, frhandle, gjøre avtaler, kntrllere impulser, vente på tur, inngå kmprmisser, hjelpe hverandre, dele med hverandre, samarbeid, knfliktløsing, ssial kmpetanse, bruk av fantasien, nye rd g uttrykk, aktiv bruk av krppen, utvikling av vennskap etc. I leken må barna gså kunne gi uttrykk fr egne ønsker, ideer g frslag, g lek danner grunnlaget fr barnets ssialisering, utvikling, læring g danning. Lek, dialg g samspill fungerer psitivt fr barnas språkutvikling. Å få delta i lek g få venner er grunnlaget fr barns trivsel g meningsskaping i barnehagen. Barn trenger tid g rm til ufrstyrret lek, g leken trenger både hvedrm, frrm g bakrm; barn trenger frihet g rm fr å trekke seg tilbake. Viktige stikkrd fr persnalet: Inspirere til ulike typer lek Felles erfaringer grunnlag fr lek Inkluderende miljø Bidra til at alle kmmer inn i leken Observere, analysere, støtte g delta Veilede barna Bevissthet i frhld til egen rlle Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

7 Læring Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Barnas nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres g legges til grunn fr deres læringsprsesser Barna skal få bruke hele krppen g alle sanser i sine læringsprsesser (rammeplan fr barnehagen). I barnehagen skal læring gjennm deltakelse stå i fkus; det sm skjer underveis. Barna lærer gjennm sanser; ta på, smake på, lukte på, se på, bservere, føle etc. Barna skal erfare, utfrske, undre seg g delta. Vksne i barnehagen kan ikke bare være aktive frmidlere, men la barna delta sm aktive aktører. Viktige stikkrd fr persnalet: 7 Inkluderende fellesskap Helhetlige læringsprsesser Barnas interesser g engasjement, barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet g læringslyst Barnets tiltr til egne evner Prgresjn g utvikling. Barnas erfaringer Refleksjner sammen med barna Gi barna pplevelser Læring gjennm deltakelse Danning Barnehagen skal bidra til å legge grunnlag fr mdig, selvstendig g ansvarlig deltakelse i demkratiske fellesskap, g bidra til at barna kan frstå felles verdier g nrmer sm er viktige fr fellesskapet. Danning skal bidra til å frme barnet innenfra; læringen «går inn i» persnen blir en del av. Dette i mtsetning til en prestasjn, ne du kan vise frem/være flink til; det er frskjell på å være dannet g å være flink. Læring gjennm deltakelse fører til danning. Viktige stikkrd fr persnalet: Identitetsutvikling g psitiv selvfrståelse Meningsfulle pplevelser Deltakelse i fellesskapet Følge pp barnas perspektiv g handlinger Utfrskende g undrene samtaler Fremheve mangfld g ulikhet Fkusmråder 2017/2018 Ny rammeplan fr barnehagen er gjeldende fra I arbeidet med implementering av ny rammeplan har vi dette året valgt å ha særlig fkus på Barns medvirkning g fagmrådet Natur, miljø g teknlgi. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

8 Barns rett til medvirkning Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Barns rett til medvirkning er lvfestet i barnehagelven 1 g 3, i Grunnlven 104 g FNs barneknvensjn, g skal være grunnleggende fr arbeidet i barnehagen. Barns medvirkning krever tilgjengelige g tilstedeværende vksne sm er påkblet på jbb. Dette krever kmpetente, bservante g engasjerte vksne, sm har gde g ppdaterte kunnskaper m, g respekt fr barn. Barna har rett til å uttrykke seg, bli hørt g få innflytelse på hverdagen i barnehagen, men de skal ikke verlates et ansvar sm de ikke er rustet til å ta. Barns medvirkning handler m de vksnes evne til å se barna innenfra, lytte til g respektere barnas grenser. Vksne må være bevisst på barnas ulike uttrykksfrmer, g må bservere g følge pp alle barns ulike uttrykk g behv. Alle barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sine synspunkt, g vksne i barnehagen må være ppmerksm på ulike typer uttrykk g følge pp disse. Nen barn trenger ekstra hjelp g støtte, g alle barn har rett til å medvirke. Det er viktig å være ppmerksm på de stille barna g de barna sm trenger støtte, de barna sm «rper høyest» får nk kanskje lettere bidra til å frme sin dag. Barns medvirkning handler like mye m det psykiske sm det fysiske. Det handler m å lytte g respektere barna fr deres syn g meninger, g anerkjenne barna. Barnet sm søker et fang, g får lv til å sitte i et fang å lese en bk; det er medvirkning. Vi er mye nede på gulvet sammen med barna, særlig på småbarnsavdelingen, g på denne måten kan barna velge vksne de selv ønsker, fte gså på tvers av team. Tid er viktig fr at de yngste barna skal bli hørt. Å ha mulighet til å velge mellm ulike aktiviteter er gså viktig g bra, men det er ikke dette sm er barns medvirkning. Vi skal ta utgangspunkt i barnas innspill g initiativ. Når planer endres med bakgrunn i at barna interesserer seg fr ne annet enn det pplegget vi i utgangspunktet hadde ment å jbbe med, må dette dkumenteres. Da er det barns medvirkning vi har fkus på. Vi skal ikke legge pp til fr mange planer, men lytte til det barna sier både gjennm verbalt språk g krppsspråk. Vi skal være ppmerksmme på hva ungene liker g ha prsjekter rundt dette, gjerne ver en lengre peride. Barns medvirkning handler m at vi skal ta barna på alvr. Dette innebærer at vi skal ta hensyn til barna g deres behv, ne sm kan medføre at ikke alle barna alltid har gjennmført de aktivitetene vi i utgangspunktet har lagt pp til. 8 Vi ønsker at persnalet skal få bruke sine ressurser g interesser, g jbbe med det de brenner fr. Engasjerte vksne gir engasjerte barn. Persnalets ressurser skal brukes på tvers av avdelinger. Teamtiden i barnehagen er kun en liten del av dagen vår, det er masse annen tid hvr grupper kan rganiseres på tvers. Demkratisk deltakelse handler m å kunne medvirke til innhldet i barnehagen. Når vi følger pp barnas innspill, videreutvikler, bringer videre g utvider, fører det til økt frståelse hs barna. Barna ser at deres innspill fører til ett eller annet. Økt innsikt gir prgresjn. Barnehagen skal fremme demkrati g være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt g delta (rammeplan fr barnehagen). Barna skal få mulighet til å utvikle frståelse fr samfunnet g den verden de er en del av, g psitive hldninger til å leve sammen i fellesskap. Demkrati handler gså m at du må tåle at det finnes ulikheter, g at disse kan leve side m side. Ungene har ulike syn g uttrykker ulike meninger i barnegruppa dette må respekteres. Det krever at vi gså tåler ulike syn g meninger i persnalgruppa. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen g vurderingen av barnehagens virksmhet (rammeplan fr barnehagen). Barna må inkluderes i vurderings- g evalueringsarbeidet. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

9 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Men barns vurdering g evaluering av et pplegg er uvesentlig dersm vi ikke tar hensyn til det i videre arbeid. Her må vi stille ss spørsmål m barnas vurdering fører til at vi endrer pplegget til neste gang (eller underveis), eller m det ikke gir endring? Å sette pp en mal fr barns medvirkning i egen barnehage er nærmest umulig, da vi har ulike syn/meninger/ppfatninger. Fr at alle ansatte skal bli mer bevisst på sin egen rlle i frhld til barns medvirkning, skal alle sette pp et individuelt mål sm er knyttet til dette. Målet deles med de andre ansatte på teamet, g tas pp på teammøter. På møtene gis knkrete eksempler på hva man har gjrt knyttet til målet. På møter skal det gså brukes praksishistrier/caser knyttet til barns medvirkning. Vær åpen fr imprvisasjn g barns medvirkning, g ta imt barnas innspill. Skap en gd atmsfære fr at barna kan ytre seg g bli hørt. Dette handler m et kntinuerlig relasjnsarbeid; å lytte til barn! 9 Viktige stikkrd fr persnalet: Har vi en rlle sm innbyr til medvirkning fra barna? Vksne skal ikke bare være aktive frmidlere. Hvrdan får vi barna til å delta? Hvrdan er DU i den situasjnen hvr du får barna aktive g deltakende? Vær mttakelig g åpen ta imt barns ytringer g lekende ytringer Vksne skal kunne ta imt, lytte, stppe pp, undre seg, være mttakelige g avventende Natur, miljø g teknlgi Friluftsliv, natur g miljøvern, dyrking g prduksjn, nærmiljøet vårt, teknikk g teknlgi vil være av fkusmrådene her. I løpet av høsten skal det etableres ukentlig frskerklubb fr de største, g rullerende utegrupper i tillegg til teamenes faste ute-/turdager. Dette sier rammeplanen m fagmrådet: Opplevelser g erfaringer i naturen kan fremme frståelse fr naturens egenart g barnas vilje til å verne m naturressursene, bevare bilgisk mangfld g bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen g får erfaringer med naturen sm fremmer evnene til å rientere seg g pphlde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette fr at barna kan få et mangfld av naturpplevelser g få ppleve naturen sm arena fr lek g læring. Barnehagen skal legge til rette fr at barna kan frbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenmener, ppleve tilhørighet til naturen g gjøre erfaringer med bruk av teknlgi g redskaper. Gjennm arbeidet med natur, miljø g teknlgi skal barnehagen bidra til at barna Opplever g utfrsker naturen g naturens mangfld Får gde pplevelser med friluftsliv året rundt Opplever, utfrsker g eksperimenterer med naturfenmener g fysiske lver Får kjennskap til naturen g bærekraftig utvikling, lærer av naturen g utvikler respekt g begynnende frståelse fr hvrdan de kan ta vare på naturen Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

10 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Får kunnskap m dyr g dyreliv Lager knstruksjner av ulike materialer g utfrsker muligheter sm ligger i redskaper g teknlgi Får kjennskap til menneskets livssyklus Persnalet skal Legge til rette fr mangfldige naturpplevelser g bruke naturen sm arena fr lek, undring, utfrskning g læring Gi barna tid g anledning til å stille spørsmål, reflektere g lage egne frklaringer på prblemstillinger, g til å delta i samtaler m det de har erfart g pplevd Synliggjøre naturfenmener g reflektere sammen med barna m sammenhenger i naturen Utfrske g eksperimentere med teknlgi g naturfenmener sammen med barna 10 Natur, miljø g teknlgi skal knyttes pp mt barns medvirkning, g arbeidet må ta utgangspunkt i barnas interesser, innspill g initiativ. Det handler ikke alltid m å kmme frem, men å være underveis. Barnehagens innemiljø å dekke til lek På bildene ver ser vi «en klassisk barnehagehylle» til venstre, fylt med ulike gjenstander uten sammenheng. Det er variasjn i lekene, men temaene spriker g hjelper ikke barna til å skape lek sm skal vare g føre til frdypning. Rtete hyller med tilfeldig innhld kan faktisk hindre barna i å sette sammen dyp lek. Ved å innrede hyllene med mer helhetlig innhld, kan vi hjelpe barna til å dra lekefrtellingen videre. Istedenfr mange ulike ting kan man gi barna mer av ting sm hører sammen slik at de kan hlde på med de samme leketemaene ver tid, utvikle det g la det bli ne strt. Vi må kunne skape persnlighet, eventyr g magi. Å virkelig frdype seg i lek er ne av det viktigste i et gdt barneliv. Å være midt i er lekens magi; midt i utfrskningen, midt i et skapende prsjekt, eller midt i en fantasifrtelling. Vår ppgave sm lekeklke vksne er å få barna til å kjenne at der er midt i så fte sm mulig g så lenge sm mulig. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

11 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Variasjn g endringer er viktig. Vi må mdefinere rmmene, ta ut materiale g tilføre nye elementer gjennm hele året. Og verraskelser må frekmme. Rm g materiell må inspirere g invitere. Utstyr g materiell skal være synlig g tilgjengelig. Det er ikke alt sm står slik at barna kan nå det, men det er frtsatt tilgjengelig i den grad at barna kan se det, g dermed kunne velge det. Målet er å skape en barnehage sm barna vil gå i, ikke bare et sted der de må være. Mange av barna er hs ss hver dag i fire-fem år, da er det viktig at vi klarer å skape ne nytt, g gjøre barnehagen til et spennende sted sm byr på fristende lekemuligheter hver dag. Det er måten vi i barnehagen møter barna på, g utøver vår prfesjn på sm avgjør m barna føler at de er i barnehagen frdi de må eller frdi de vil. «Barn er intelligente hvis Og dette hvis handler m dere sm arbeider med barna» (Lris Malaguzzi i Reggi Emilia). Barna lever sin barndm bare en gang den skal minnes sm en magisk tid. 11 Viktige stikkrd fr persnalet: Hld rden inne g ute Sett ting på plass når du har brukt det hvis alle gjør det klarer vi å hlde rden Husk å minne hverandre på at alle skal rydde pp etter seg Dekk på til lek lag innbydende g inspirerende lekerm Sett leker frem på en rdentlig måte ikke stapp alt ned i kasser Skap persnlighet, eventyr g magi Hvem er barnehagen til fr? Barnehagens eget utviklingsprsjekt har gjennm nen år nå vært prsjektet «Hvem er barnehagen til fr?». Du kan lese mer m prsjektet på vår hjemmeside, under fanen planer g satsningsmråder. Fkuset i prsjektet er på m barnehagen faktisk er et gdt sted å være, med et aktivitetstilbud sm er gdt nk fr alle barn. Dette krever et persnale sm reflekterer ver valg, er endringsvillige, tenker barnets beste i rganisering av dagen, jbber i tråd med barnehagens visjn, er bevisst sin pedaggiske hldning g reflekterer ver sine hldninger i frhld til ulike typer mennesker. Barnehagens innhld må frmidles på en måte sm gjør at ulike barn kan ta del på ulike måter, ut fra egne interesser, kmpetanse g utviklingsnivå. Gjennm arbeidet vurderer vi hele tiden vår pedaggiske praksis, våre rutiner g rganisering sm legger til rette fr individet i gruppen. Vårt mål er at alle barn skal bli inkludert g integrert uansett alder, kjønn, interesse, funksjnsnivå, religin, kultur, familiens øknmiske situasjn etc. At mennesker er frskjellige er ne sm er psitivt. Spørsmålet hvem er barnehagen til fr kan i enhver situasjn hjelpe ss til å hlde fkus på at våre avgjørelser skal tas på vegne av barna. I Eventyråsen barnehage er vi endringsvillige! Hvile «Barna skal ha mulighet til r, hvile g avslapping i løpet av barnehagedagen Barnas fysiske g psykiske helse skal fremmes i barnehagen» (rammeplan fr barnehagen). At barn skal gis hvile er nytt i den nye rammeplanen. Barn i dagens samfunn tilbringer mye av sin tid i institusjn g rganisert aktivitet. Det er viktig at barn lærer seg å slappe av, g at de klarer å re seg ned i en hektisk hverdag. Vi gjennmfører hvilestunder på ulike måter i barnehagen; lesestund, ligge på gulvet å høre på lydbk, yga etc. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

12 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Barn kan ha behv fr å trekke seg litt unna, være alene, eller rett g slett «sitte å glane». Når et barn sitter «på sidelinjen» g ser ut til å kjede seg/ikke får være med, kan det faktisk handle m at barnet har behv fr litt tid fr seg selv. På tvers av generasjner Vi har startet på et samarbeidsprsjekt med Balke b- g servicesenter, hvr vi reiser på besøk t ganger i måneden med en gruppe barn. Det er barna på Sprett sm deltar på dette pplegget. I samarbeid med b- g servicesenteret har vi laget en plan fr aktiviteter under besøkene, g skal blant annet perle, pusle, presse blmster, tve, ha fysisk aktivitet, lesestund g juleavslutning m.m. Kmmunikasjn g tilbakemeldingskultur 12 Vi jbber med å utvikle en trygg g gd tilbakemeldingskultur blant vksne i barnehagen. Vi må øve ss på å gi tilbakemeldinger m det andre er gde på, g gså det sm ikke fungerer så bra. Alle må øve på å gi ris g rs, g øve på å ta imt! Vi starter med å øve med fkus på praktiske handlinger, da det fte er lettere å gi tilbakemelding på slike ting enn på det sm mhandler en persns væremåte venfr klleger/barn. Vi skal gi knkret feedback, ikke bare «Du er flink», men sette rd på hva den andre gjør sm han/hun er flink til. Har vi et gdt grunnlag fr psitiv feedback er det gså lettere å ta imt knstruktiv kritikk. En sunn tilbakemeldingskultur gir utvikling. At vksne kan gi hverandre tilbakemeldinger er gså viktig sett i lys av at vi er rllemdeller fr barna. Å gi tilbakemeldinger direkte til hverandre er gså i tråd med våre kmmunikasjnsregler i barnehagen. Prgresjn Prgresjn i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære g ppleve fremgang Persnalet skal utvide g bygge videre på barnas interesser g gi barna varierte erfaringer g pplevelser Barna skal få utfrdringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper g ferdigheter (rammeplan fr barnehagen). Det viktigste er å følge pp barnas innspill, videreutvikle, bringe videre g utvide, g sørge fr at alle barn pplever mestring. Fagmrådene i barnehagens rammeplan beskriver mråder sm interesserer g har egenverdi fr barn i barnehagealder. Områdene skal ses i sammenheng, g skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling g helse. Alle fagmråder beskrives med egne prgresjnsplaner i siste del av årsplanen. I barnehagen jbber vi tverrfaglig, slik at flere fagmråder representeres i et pplegg. Dette gjelder gså i hverdagsaktiviteter, på turer, i ssialt samspill g i lek. Arbeidet må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning g øvrige frutsetninger. Målfrmuleringer Barna lærer gjennm sanser; ta på, smake på, lukte på, se på, bservere, føle etc. Barna skal erfare, utfrske, undre seg g delta ; i målfrmuleringer skal disse begrepene brukes fremfr frmuleringer sm «Få innsikt i/få kjennskap til». Læring i barnehagen skal ha fkus på prsess, ikke prdukt. Det er viktig å være ppmerksm på at rammeplanens «persnalet skal» ikke må gå på bekstning av barns medvirkning. Vksne må ikke ende pp sm kun aktive frmidlere, men inkludere barna i deltakende læring. Målfrmuleringer må fange pp barns medvirkning g barns deltakende læring. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

13 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Barnehagen sm pedaggisk virksmhet Planlegging Planlegging skal sikre langsiktig g systematisk tenking, kntinuitet g prgresjn. Barnehagens årsplan utarbeides med utgangspunkt i rammeplan fr barnehagen, g årsplanen er utgangspunktet fr videre planlegging i barnehagen, g fr refleksjn g utvikling av virksmheten. Alle team lager månedsplaner, med versikt ver viktige hendelser fr måneden. Det skal være rm fr spntanitet g barns medvirkning i barnehagehverdagen, g det er derfr viktig at gjennmføringen av planene er fleksible. Planlegging gjøres i ulike arenaer; persnalmøter, planleggingsdager, teammøter, ped.leder-møter, felles møter ped.ledere g styrere med mer. Pedagger har i tillegg fire timer ubunden tid pr. uke sm blant annet brukes til planlegging, vurdering g dkumentasjn. 13 Alle møter skal innehlde faglighet; fkus på fagmrådet Natur, miljø g teknlgi g barns medvirkning refleksjner g praksishistrier Fagmrådet Natur, miljø g teknlgi g barns medvirkning skal gså ha fkus på assistenttid Assistenter utfrdres til faglige fremlegg på møter; refleksjner ver en situasjn, praksisfrtellinger eller lignende (alene, eller t g t sammen) Fkus på det sm er bra dette er verførbart til andre situasjner Vurdering Fr å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehagelven g rammeplanen må vi vurdere vår praksis. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjner sm hele persnalet invlveres i, g danner utgangspunkt fr videre planlegging g gjennmføring. Slik lærer vi av egen praksis, g kan videreutvikle barnehagen sm pedaggisk virksmhet. Barns trivsel g utvikling skal bserveres g vurderes, g barns erfaringer g synspunkter skal inngå i vurderingsprsessen. Vurderingsarbeidet er viktig fr å kunne frnye virksmheten g barnehagen sm rganisasjn, g legger grunnlaget fr barnehagen sm lærende rganisasjn. Tips til spørsmål i vurderingsarbeidet: Hva har vi lært? Hva var spennende fr barna? Hva fungerte ikke? Hvrdan går vi videre? Er alle barna pptatt av dette tema, eller bare nen? Hvrdan skal vi vekke interessen hs dem sm ikke er så pptatt av tema, eller skal vi la dem få arbeide med ne annet de er pptatt av? I frbindelse med implementering av ny rammeplan, gjeldende fra , vil styrere g pedaggiske ledere i ktber delta på fagdag i regi av Fylkesmannen med vurderingsarbeid sm tema. Fkus her vil være hva den nye rammeplanen sier m vurdering, hva sm skal vurderes g med hvilken hensikt, barnehagen sm lærende rganisasjn, kllegial vurderingskultur, våre verdier g synet på barnet, læring g kunnskap/kmpetanse. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

14 Dkumentasjn Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Dkumentasjn, evaluering g vurdering skal hjelpe ss brt fra synsing, til «Vi vet, frdi». Hvr gd er vår praksis g hvrdan vet vi det? Hvr gde er vi egentlig? Å dkumentere betyr å styrke, g bevise. Dkumentasjn handler m å synliggjøre praksis, g er viktig fr barnehagens utvikling. Dkumentasjn gir infrmasjn m hva barnet pplever, lærer g gjør i barnehagen, g vi vil bruke dkumentasjnen til å reflektere ver hva barna lærer, kan g er pptatt av. Dkumentasjn knyttet til enkeltbarn er underlagt taushetsplikt, g skal behandles i samsvar med persnpplysningslven. Freldrene har rett til å se dkumentasjn m eget barn. Vi må skape en reflekterende praksis. Pedaggisk dkumentasjn er når vi reflekterer ver det vi har dkumentert, g endrer vår praksis sm følge av dette. Pedaggisk dkumentasjn er et viktig verktøy til endrings- g utviklingsarbeid i barnehagen. 14 Dkumentasjn av barns læring kan være lettere å dkumentere enn arbeidet med dagligdagse msrgsprsesser. Vi må ikke la læringen verta plassen fr msrgsprsesser i barnehagen. Tips til spørsmål i dkumentasjnsarbeidet: Hvrdan tenkte du da du gjrde dette? Hva fikk deg til å velge akkurat denne aktiviteten? Hvrdan planla du aktiviteten? Hvrdan presenterte du aktiviteten fr barna? Hvrdan reagerte barna? Hvrdan fungerte frmidlingspplegget? Hvrdan frhldt barna seg til hverandre/deg? Hva var barna mest interessert i? Hva synes du var interessant i det barna uttrykte i frmidlingsprsessen? Hva fungerte bra, g hvrfr? Hva kunne vært bedre, g hvrdan? Vi dkumenterer blant annet gjennm bilder (blgg, skjerm i garderbe, andre bilder) ntater fra situasjner/aktiviteter vi har hatt kmmentarer fra barn nteres ned samtale med barna rundt ulike tema/pplegg freldresamtaler g daglig kntakt med freldrene. Synliggjøre hva barnet pplever i barnehagen; frtellinger fra hverdagen, bilder på skjerm eller prdukter sm barna har laget vår hjemmeside g blgg. Her synliggjøres en del av vår praksis verfr samfunnet Overganger På vår hjemmeside kan du lese mer m våre rutiner ved ulike verganger; når barnet begynner i barnehagen, verganger innad i barnehagen g vergang mellm barnehage g skle (under fanen Planer g satsningsmråder). Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

15 Når barnet begynner i barnehagen Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Det å starte i barnehagen er fr mange et møte med en helt ny virkelighet. Vi ønsker å gjøre vergangen til barnehagelivet så lett sm mulig fr både barnet g freldre/fresatte. Trygge freldre er det beste utgangspunktet fr trygge barn i barnehagen. Overganger innad i barnehagen Vi har rutiner fr å frberede barna på vergangen mellm avdelingene i barnehagen. Mye tid sammen på tvers av avdelinger barna kjenner både barn g vksne på begge avdelinger Felles spiserm på strkjøkkenet fr de eldste på Regnbuen g de yngste på Slstrålen Pedaggisk leder følger teamet sitt gjennm hele barnehageløpet (endringer kan frekmme ved behv) Det gjennmføres et evalueringsmøte mellm pedaggiske ledere på Tigergutt, Heffalmpen g Nasse Nøff på slutten av hvert barnehageår 15 Overgang mellm barnehage g skle I Østre Tten er det utarbeidet vergangsrutiner fr vergangen fra barnehage til barneskle. Hs ss har vi et gdt samarbeid med Stange skle, sm er vår nærmeste nab, g allerede på småbarnsavdelingen begynner barna å bli litt kjent på sklens utemråde. Siste året i barnehagen jbbes det med flere sklefrberedende aktiviteter, med hvedvekt på det pedaggiske pplegget Språksprell. Det viktigste å trene på før sklestart er uansett selvstendighet; å kunne kle på seg selv, åpne g lukke glidelåser g knapper, gå på d etc. HMS g internkntrll Mål Vi skal ha gde, velfungerende g ppdaterte rutiner sm sikrer et gdt psykssialt arbeidsmiljø, g et trygt g sikkert arbeidsmiljø. HMS-arbeid i Eventyråsen barnehage Alle ansatte deltar på førstehjelpskurs hvert andre år. Hldes av Røde Krs Vi har egen kjøkkenassistent alle dager. Kjøkkenassistenten har sine arbeidsppgaver kun på kjøkken, g har ansvaret fr hygiene g ppfølging av rutiner her Brannøvelse gjennmføres årlig Sikkerhetssjekk på utelekeplassen gjennmføres av t ansatte daglig, sjekkliste på PBL Mentr Sikkerhetssjekk inne gjennmføres av tidligvakter, sjekkliste på PBL Mentr Fkus på psykssialt arbeidsmiljø Ulike hjelpemidler tilgjengelig, sm hev- g senkbare stellebrd, krakker med hjul til å sitte på i garderben, barna klatrer pp i vgna selv, «stativ» sm barna bruker fr å få av seg skene selv Turmeldinger med telefnnummer til fresatte g hvedansvarlig på turen er med på tur Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

16 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Rask pplæring av vikarer g nyansatte Gd grunnbemanning, g faste vikarer Følge pp rutiner ved skade/ulykke hs barn g vksne PBL Bedriftshelsetjeneste PBL mentr (digitalt HMS-system, g med ppdatering av lver g frskrifter) Ledelse Ledelse i barnehagen fregår på ulike plan, g i en så str barnehage sm vår ser vi behvet fr en tydelig rlle- g ansvarsfrdeling. Ulike leder- g ansvarsstillinger hs ss dette barnehageåret: Lederteam: Vigdis Engen Hlmstad g Gur Bakke Avdelingsledere: Anne Lene Slberg (Slstrålen), Irèn Rødningsby (Regnbuen) Pedaggiske ledere: Cathrine Berge, Anne Beate Nygaard, Anne Lene Slberg, Ingunn Gjestvang, Hege Bakke, Irèn Rødningsby, Kjersti Fjørkenstad, Kristina Smmerstad Hansen g Oda Skullerud. Silje Taralrud Flesvik er ansatt sm barnevernspedagg. Geir Brunstad har permisjn ut 2017 Vernembud: Erland Engesveen Tillitsvalgt: Anne Lene Slberg, Utdanningsfrbundet, Aud Karin Rødningsby, Fagfrbundet 16 Dersm du ønsker å snakke med ledelsen, men ikke treffer ss når du er innm barnehagen, kan vi nås på telefn g mail. All arbeidstid fr ledelsen ligger ikke i barnehagen, g i blant er vi i møter enten i barnehagen eller andre steder. Om du ikke treffer ss på kntrtelefnen, kan det være lurt å prøve å ringe inn på avdeling. Ofte er vi i barnehagen, men ikke inne på kntret. Gir du beskjed inne på avdeling, så ringer vi gså gjerne tilbake så frt vi har mulighet. Er vi ikke tilstede, g du trenger å snakke med ss m ne sm ikke kan vente, kan du treffe ss privat på (Vigdis), eller (Gur). Du kan gså gjerne sende ss en mail: pst@eventyraasen.n / vigdis@eventyraasen.n / gur@eventyraasen.n All kntaktinfrmasjn finner du gså på barnehagens hjemmeside, under Kntakt. Persnalet Vi har ei sammensatt persnalgruppe bestående av 30 ansatte i ulik alder, ulike typer mennesker, g både damer g menn. Persnalgruppa preges av et gdt arbeidsmiljø, med et sterkt samhld. Dette vil vi frtsette med å vedlikehlde g videreutvikle. Du kan lese mer m våre ansatte på vår hjemmeside, under fanen Om ss. Barnegruppa Ole Brumm: Sprett: 17 barn 6 gutter, 11 jenter Teamleder: Anne Beate Nygaard 19 barn 11 gutter, 8 jenter Teamleder: Anne Lene Slberg Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

17 Heffalmpen: Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! 13 barn 9 gutter, 4 jenter Teamleder: Ingunn Gjestvang Tigergutt: 12 barn 4 gutter, 8 jenter Teamleder: Hege Bakke Nasse Nøff: 11 barn 3 gutter, 8 jenter Teamleder: Kristina Smmerstad Hansen g Irèn Rødningsby Kengubarna: 9 barn 4 gutter, 5 jenter Teamleder: Cathrine Berge g Oda Marie Skullerud 17 Viktige dater med frbehld m endringer 30.august Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 19.september Hentesuppe 20. september Freldremøte Uke 39 Brannvernuke 9.nvember Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 13. desember Ole Brumm går Lucia i barnehagen, fresatte på Ole Brumm inviteres på mrgenkaffe 14. desember Hentegløgg kl desember Julebrd fr barn g ansatte i barnehagen. Alle barn på Slstrålen sm ikke har plass denne dagen vil bli invitert. 16. januar Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 12.februar Åpen ettermiddag fr nye søkere i frkant av hvedpptak 17.februar Eventyrreisa frestilling på Østre Tten kulturhus 6. mars Pysjfest/kstymefest 23.mars Påskelunsj fr barn g ansatte i barnehagen 28.mars Barnehagen er stengt (nsdag før Skjærtrsdag) 18.april Infrmasjnsmøte fresatte nye barn (ppstart høst 2017) Uke 17 Trafikk-uke 2.mai Bli kjent-ettermiddag fr nye barn kl mai 17.mai-feiring i barnehagen, felles med Stange skle 18.mai Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 31.mai Eventyråsdagen, barnehagens egen kulturdag 4.juni Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 5.juni Bli kjent-ettermiddag fr nye barn kl juni Avslutning fr Ole Brumm med fresatte, kl Ole Brumm-barna vernatter 19.juni Tur til Tjuvåskampen med Ole Brumm 6.juli Siste dag før smmerstengt 30.juli Barnehagen åpner etter smmerstengte uker (nytt barnehageår starter 01.08) Freldrerådet arrangerer freldremøte/temakveld i løpet av vårhalvåret. Dat kmmer. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

18 Prgresjnsplaner Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Kmmunikasjn, språk, tekst Øve på begreper i hverdagssituasjner. Frstå g bli frstått nnverbalt. Lære barna språk gjennm sanger, rim g rytmer. Bruke bildebøker. Eventyr med knkreter. Gjenkjenne sitt eget navn (skrift). Utvikle barnas rdfrråd g evne til å kmmunisere. Sanger, rim, rytme g frtellinger. Fabulere g leke med rd g lyder. Lese bøker med mye bilder. Sangleker. Sette rd på følelser. Oppleve skriftspråket, lekeskriving. Dikte egne eventyr. Fremføring av frskjellige tekster. Få et frhld til tall g bkstaver. Bruke språket til å løse knflikter. Erfaringer med tall g bkstaver. Språkfrmidling. Arbeide systematisk med Språksprell. Trene på kllektive beskjeder. Lese bøker. 18 Være deltakende i samlingsstund. Sette rd på det vi gjør fr å utvikle begrepsfrståelse. Samtale med barna. Spille spill. Gi barna øvelse i verbal kmmunikasjn i knflikter. Lese bøker med mer tekst. Sangleker. Leke med språket. Sanger, rim, regler. Spille spill. Sangleker. Sanger, rim, regler. Spille spill. Støtte i mrsmål, samtidig utfrdre på bruk av nrskspråk. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

19 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Krpp, bevegelse, mat g helse Bli kjent med krppen sin. Lære å krabbe/gå. Bli vant med å være ute. Øve på begreper m krppen sin. Oppleve aktivitet g hvile. Gjennmføre hygienerutiner. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Være på små turer i nærmrådet. Lære brdskikk, g lære å spise selv. Øve på å kle på seg selv. Lære m riktig påkledning etter vær g temperatur. Lære hygienerutiner. Oppleve gleden ved å bruke krppen sin sammen med andre. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Oppleve mestring ved fysisk aktivitet. Spise sunn mat. Oppleve mestring ved påkledning. Lære å vente på tur. Få erfaring med ulike typer aktiviteter. Lære m viktigheten av gd hygiene. Oppleve et sunt g variert ksthld. Delta i matlaging. Oppleve gleden ved friluftsliv, g gde turpplevelser. Få gde vaner med helse g hygiene. Lære m at aktivitet kan frebygge sykdm. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Oppleve et sunt g variert ksthld. Delta i matlaging. Økt kjennskap til krppen. Gde frilufts- g turpplevelser. 19 Øve på å gå på d. Spise sunn mat. La barna bli kjent med g ppleve vannlek. Gi erfaringer med friluftsliv g uteliv til ulike årstider. Øve på påkledning. Øve på selvstendighet ved matbrdet. Oppleve friluftsliv i nærmiljøet rundt barnehagen. Øve på å vente på tur. Dtrening. Få erfaring med bruk av saks, føre blyant g andre finmtriske aktiviteter. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Kunne velge klær etter værfrhld. Mestre grvmtriske bevegelser. Lære å bruke saks, trene på finmtriske aktiviteter. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

20 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Kunst, kultur, kreativitet Oppleve sang, dans, musikk. Leke med g bli kjent med ulikt materiale i kreativ, skapende virksmhet. Sansepplevelser. Bildebøker. Pekebøker. Bevegelsesleker. Sangleker. Rytmeinstrumenter. Bli kjent med farger. Få psitive erfaringer gjennm sang, dans, musikk, frming, bevegelse. Oppleve dramatisering, både selv g med andre. Få pplevelser med kunst. Oppleve kulturlandskapet. Rytme- instrumenter. Lytte. Få erfaringer med ulikt frmingsmateriale. Kunstutstilling. Få psitive erfaringer med å frme ne selv. Oppleve, g bli kjent med nrsk matkultur; hvr maten kmmer fra. Oppleve samisk matkultur. Oppleve billedkunst. Snekring. Sangleker. Instrumenter. Turer til bibliteket. Psitive erfaringer med ulikt materiale. Gi barna inspirasjn g felles erfaringer. Få pplevelser ved å bygge ne selv. Få pplevelser av frskjellige typer kunst. Matkulturer. Ulike frmingsaktiviteter. Dramatisering. Turer til bibliteket. Lese bøker, se på illustrasjner. Instrumenter. Snekring. Sangleker. Sansene. 20 Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

21 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Natur, miljø g teknlgi Bli kjent med, g øve på å bli trygge på miljøet inne g ute i barnehagen. Oppleve å være ute i alt slags vær. Oppdagelser g undring i naturen. Bli kjent med ulike typer leker g hvrdan de brukes. Få psitive pplevelser med kaninene i barnehagen. Bli kjent med ulike årstider, g ulike typer vær. Smake på frukt/bær i naturen. Få pplevelser i nærmiljøet. Oppleve ulik natur. Kulturlandskapet. Bli kjent med dyr i naturen rundt ss. Kildesrtering bevaring av naturen. Få kjennskap til ulike årstider. Bruke ting til gjenbruk i lek (eks. smør- /primkartnger). Grave ned ulike typer søppel hva skjer? Ulike frsøk med vann (verflatehinne etc.). Prsjekt med meitemark. Få kjennskap til ulike årstider g deres kjennetegn. Fødsel, livet g døden. Få kjennskap til ulike planter i naturen rundt ss. Undre ss sammen med barna. Kildesrtering. Samspillet mellm mennesket g naturen. Vise respekt fr naturen g levende skapninger. Dyr g dyrespr. Teknikk i lek g hverdag IKT. Jrdbruk g matprduksjn. Gi barna gde pplevelser i naturen. Gi barna fellesskapsfølelser i frbindelse med turer. Lære barna m hva sm påvirker været g de ulike årstidene. Kildesrtering. Bruke tekniske innretninger i hverdagen. Samspill mellm mennesket g naturen. Planter. Hva trenger dyr/mennesker/ planter fr å leve? Dyr g dyrespr. Fødsel, livet g døden. 21 Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

22 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Bli kjent med rmmene i barnehagen. Oppleve frskjellige frmer g lek med dem. Lære begreper m størrelser g frmer. Bygge enkle knstruksjner etter tegninger. Antall, rm, frm Bli kjent med ulike frmer. Srtering etter farge g frm. Tellevers. Byggeklsser. Puttebkser. Puslespill. Over/under/fran/ bak. Knytte frm til egen krpp. Spille enkle spill. Srtere g sammenlikne. Puslespill. Tellevers. Srtering g klassifisering. Bruke enkle matematiske spill med frmer g telling. Bygge- g knstruksjnslek. Baking g matlaging. Hva kan flyte g hva kan ikke? Lære mtsetninger. Oppleve gleden av tall. Oppleve gleden av spill hvr det kreves telling g følging av regler. Leke leker sm krever innsyn i retninger. Turtaking, vente på tur. Srtering. Telling. Matlaging. Kpiere mønstre ver til andre materialer. Lære enkle matematiske begreper (vekt, størrelse, lengde, vlum, retning, pluss g minus). Lære å telle. Spille spill. Leke med frmer g mønstre. Leke med tall. Srtering. 22 Hva veier frskjellige ting? Bli kjent med vål, vekt g tid. Leke med tall, spill, frmer g mønster. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

23 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Etikk, religin, filsfi Øve på hva sm er ditt g mitt. Vise msrg g medfølelse. Fkus på vennskap. Tradisjner g merkedager. Lære å se at vi er frskjellige. Grunnleggende hldninger; si hei/ha det, takk Samtaler g undring i hverdagssituasjner. Vente på tur. Vi vksne er gde rllemdeller sm viser msrg g medfølelse. Vente på tur. Dele med hverandre. Omsrg venfr andre. Lære m frskjeller blant mennesker. Lære m nrmer g verdier i samfunnet. Få kjennskap til ulike høytider g tradisjner. Tid til undring g samtaler. Tilegne seg nrmer g verdier i samfunnet. Danning. Undring g tenking. Få kjennskap til høytider g tradisjner. Lære m ulikheter i barnegruppa alle er like mye verdt. Tid til undring g samtaler. Ulike tradisjner g merkedager. Omsrg g følelser. Hjelpe hverandre. Respektere g tlerere andre g andres meninger. Undring, tenking, samtaler, refleksjn. Utvidet kunnskap m høytider g tradisjner i ulike kulturer. Tid til undring, samtaler g refleksjn. Besøke kirken. 23 Hvrdan være et medmenneske? Våre ulike rller. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

24 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Nærmiljø, samfunn Familien. Vi jbber fr at barna skal bli kjent med g trygge på barn g vksne på avdelingen. På tur i mrådet utenfr barnehagen. Oppleve at du er en del av barnehagens fellesskap. Vi jbber fr at barn g freldre blir trygge i barnehagen. Erfare at alle inngår i fellesskapet. Få innblikk i tradisjner. Bli kjent med hva nærmiljøet innehlder. Oppleve samisk kultur. Lære seg å ferdes i trafikken. Likestilling. Familien. Hvrdan vi br. Besøke sklen. Turer i nærmrådet, til fts g med buss. Møte persner, arbeidsplasser g institusjner i nærmiljøet. Tillit til egen deltakelse g påvirkning av fellesskapet trygghet i gruppa. Histriske endringer i nærmiljøet g samfunnet. Likestilling. Medbestemmelse Lære m familien, bfrhld g tradisjner. Lese bøker g aviser. Frståelse fr tradisjner g levesett. Histriske hendelser i Nrges histrie. FN s barneknvensjn Trafikkregler. Demkratiske frpliktelser g likestilling. Lære m familien, bfrhld g tradisjner. Lese bøker g aviser. Besøke sklen. 24 Besøke sklen. Turer i nærmrådet, til fts g med buss. Turer i nærmrådet, til fts g med buss. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!

25 Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende! Nasse Nøff tittet på Ole Brumm der han satt i sengen sin g kste seg med sin hnningkrukke. Da sa Nasse til Brumm: "Brumm, vent aldri på det perfekte øyeblikk. Ta alltid hvert eneste øyeblikk g gjør det til ditt mest perfekte." 25 Med disse sitatene fra Ole Brumm ønsker vi alle et gdt nytt barnehageår! "Hvilken dag er det?" Det er i dag, svarte Nasse Nøff. "Min favrittdag", sa Ole Brumm. Den sm slutter å bli bedre slutter å være bra!