Innhold: Eieform i Vårres barnehage Lovverk og rammeplan. Foreldresamarbeid. Kosthold, fysisk aktivitet og kultur

Transkript

1 VÅRRES BARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/2014 Hei alle sammen g velkmmen til barnehageåret 2013/2014 Vi vksne sm jbber i Vårres g gleder ss til å ta tak i dette barnehageåret g kmme i gang, både med det pedaggiske arbeidet g utvikle barnehagen videre sammen med dere freldre g deres barn. Årsplanen er et dkumentet sm er lvpålagt i barnehagen. Årsplanen innehlder rammer sm vi sm utdanningsinstitusjn er underlagt. Infrmasjn m barnehagens pedaggiske frankring g planer. Det er viktig at dere ser denne planen sammen med planer fra avdelingene sm en del av det pedaggiske arbeidet vi har her i barnehagen. Årsplanen er fr persnalet et arbeidsdkument g vurderes kntinuerlig. Vi ønsker med dette at dere ser g frstår hvrdan vi jbber i Vårres barnehage Innhld: Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Velkmst Eiefrm i Vårres barnehage Lvverk g rammeplan Freldresamarbeid Ksthld, fysisk aktivitet g kultur Utebarnehage Kul-tur-uke Bjørnegruppe Grønt-flagg Bursdagsfeiring Vi i barnehagen vil bruke vår kmpetanse g erfaring til å gjøre barnehagedagen så innhldsrik g utviklende sm mulig, men det er viktig å huske på at det er i samarbeid med dere vi skaper en trygg g gd hverdag fr alle barna i Vårres barnehage. Side 6 Side 7 Barnehagens hvedmål Danning Medvirkning Side 8 Vurdering Side 9 Årshjul Side 10 Avdelingens planverk 1

2 Eierfrm i Vårres barnehage: Eiestyret Lvverk g Rammeplan Vi er underlagt Lv m barnehager Rundskriv Q-0902 B g Rammeplan Frskrift m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver sm legger føringer fr driften g hvedmråder sm barnehagen må imøtekmme. I vår dkumentasjn vil du kunne følge med på hvrdan vi nærmer ss disse hvedmrådene fra rammeplan på ulik måte gjennm hverdagen. Det vil bli lagt vekt på tverrfaglighet g et helhetlig læringssyn. Samarbeidsutvalg Daglig leder Kmmunikasjn, språk g tekst Avd. Kasper Avd. Jesper Avd. Jnatan Freldreutvalg Etikk, religin g filsfi Antall, rm g frm Eiestyret Det er dere freldre sm eier barnehagen g sm har hvedansvar fr at den drives frsvarlig. Eiestyret møtes 6-7 ganger i løpet av et barnehageår. Endringer i eiestyresammensetningen fretas på Årsmøte. Samarbeidsutvalg Ut i fra freldrerådet velges det 4 representant til samarbeidsutvalget, g 2 ansatte ved barnehagen. Utvalget fremste ppgave er å skape et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan fr alle de parter sm har ansvar fr drift g innhld. Har ca. 4 møter å året. Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g samfunn Fagmråder Nærmiljø g samfunn Krpp, bevegelse g helse Freldreråd/Andelseiere Består av alle freldre i barnehagen. 2

3 Dette ønsker vi å sikre gjennm: Daglig kntakt Her utveksles daglige g krte beskjeder mellm freldre g persnalet. Det er viktig at beskjeder blir utvekslet fr at barna g freldre skal føle seg velkmmen g fr at viktig infrmasjn m barnet blir verført. Freldresamtaler Det legges til rette fr t freldresamtale (høst g vår) pr. barn pr. år fra barnehagen side, det er ingenting i veien fr å sette pp flere ved behv/ønske. Freldresamarbeid Samarbeidet mellm freldre/fresatte g barnehagen er grunnleggende fr å ppnå gde vilkår fr barnehagens frmålsparagraf: Barnehagen skal gi barn under pplæringspliktig alder gde utviklings- g aktivitetsmuligheter i nær frståelse med barnas hjem. Freldremøter Det settes pp t møter i løpet av barnehage året 2013/2014. Det første finner sted i september g vil i hvedsak være infrmasjn fra barnehagen. Vårmøtet vil bli et temamøte med ev. gjestefreleser. Samarbeidspartnere Barnehagen samarbeide med andre instanser utenfr barnehagen. Det kan blant annet være Helsestasjn, Lgpedisk senter, St. Olavs Hspital, Trndsletten med mer. I tillegg har barnehagen faste team-møter med Barne- g Familietjenesten, helsesøster, psyklg, lgped g spasialpedagger i kmmunen, samt nettverk med andre styrere i private barnehager gjennm året. Barnehagen har pplysningsplikt til Barnevernet ved bekymring. Før sklestart har barnehagen ved behv kntakt med sklen. Om det skulle være infrmasjn sm bør verbringes til sklen, er vi behjelpelig med det. Praksisbarnehage fr DMMH g Byåsen VGS Vi har avtale med Drnning Mauds Minne Høgskle m praksis under utdanning av førsklelærere, samt elever fra barne- g ungdmsarbeiderlinje ved Byåsen VGS. 3

4 Helsedirektratet har kmmet med helsefaglige råd i frhld til mat g matglede i barnehagen. Disse rådene er ne vi ønsker å følge. Vi vil at måltidene barna spiser skal være ernæringsrike g innbydende. Fr at barna skal få variert kst har vi tre varmmåltid i uka. Fiskemat g kjøttmat får vi levert fra Hspital catering. Havregrøt g nybakt brød / rundstykker lager vi i barnehagen. Alle barn har med egen frkst, g gså ekstra mat sm spises i 14/1430 tida. En dag i uka er det matpakkedag (Turdagen). Dette innebærer at barna har med egen matpakke. Vi ppfrdrer dere sterkt til å tenke på hva dere sender med barna. Vi anbefaler å smøre en egen matpakke sm dere sender med på tur, slik at ikke barnet må ta med matpakka fra frksten. Det er ikke bestandig den er like spennende hvis man har falt fr fristelsen g spist det beste først. Send gjerne med varm drikke i tillegg når det begynner å bli kaldt ute. På grunn av matallergier er det ikke lv at barna bytter mat. Variert fysisk aktivitet både inne g ute er av str betydning fr utvikling av mtriske ferdigheter g krppsbeherskelse. Både små g stre er glade i naturen rundt ss g vi bruker den flittig. Vi har et persnal sm har mye kmpetanse på det sm finnes i naturen g hvrdan vi skal behandle den med frsiktighet. Naturen gir rm fr et mangfld av pplevelser g aktiviteter til alle årstider g i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetspplevelser g gir inspirasjn til estetiske uttrykk. Fagmrådet skal bidra til at barn blir kjent med g får frståelse fr planter g dyr, landskap, årstider g vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende frståelse fr samspillet i naturen g mellm mennesket g naturen. Alle avdelinger har faste turdager. Barnet skal da ha med tursekk. Den skal innehlde: et sitteunderlag, evt. bleie/skiftetøy g tynne spisevtter i sekken g matpakke g drikke (kald /g-ev. varm) Turene går til ulike turmål i barnehagens nærmiljø. Ksthld, fysisk aktivitet g kultur I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner g innsikt i hvrdan de kan ivareta helse g livskvalitet. Ved fysisk aktivitet g et frnuftig ksthld skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter g kunnskaper på mange mråder. Gdt ksthld g gd veksling mellm aktivitet g hvile er av betydning fr å utvikle en sunn krpp. 4

5 Utebarnehage. Barnehagen arrangerer utebarnehage fire dager m våren. Da blir barna levert g hentet av freldrene ppe i marka, vanligvis på Lavllen. Det lages egen plan fr denne uka. Åpningstiden disse dagene er litt krtere, fra klkken til Barnehagen må gi barn mulighet til å ppleve kunst g kultur, g til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen m kulturelle pplevelser g å gjøre eller skape ne felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne pplevelser. Gjennm rike erfaringer med kunst, kultur g estetikk vil barn få et mangfld av muligheter fr sansing, pplevelse, eksperimentering, skapende virksmhet, tenkning g kmmunikasjn. Bjørnegruppe (sklestartere) Vi ønsker hele tiden å utfrme et innhld sm er meningsfullt g utfrdrende fr de enkelte barn g den enkelte aldersgruppe. Dette medfører bl.a. at Bjørneungene har fleire aktiviteter sm de deltar på gjennm barnehageåret. Fr eksempel turer av ulike slag, Lucia pptreden, skitrening, vernattingstur m.m. Bjørnegruppa på Jesper g Jnatan skal ha et samarbeid med felles turer annen hver trsdag i høst. Begge avdelinger starter med skrivedans i ktber. Bursdag Vi feirer bursdag på dagen til barnet. Dette feirer vi ved at barnet får pynte et bursdagslangbrd til lunsjen. Videre så får de velge mellm sanger, dikt eller frtellinger. Vi ønsker med dette å sette barnet i sentrum g ikke maten. Kuul-tur-uker Vi gjennmfører kuul-tur-uker på høsten. Dette gjennmføres fr å styrke g synliggjøre barnehagens satsingsmråder. Barna deles inn i aldersdelte grupper. Det lages en egen plan fr ukene Grønnt flagg Grønt Flagg er en internasjnal miljøsertifisering. Hensikten er å være pådriver til at miljøundervisningen ppretthldes på et høyt nivå ver tid. Vi har pplevd at leker g utstyr ikke blir tatt gdt nk vare på i barnehagen. Bøker, leker g annet utstyr blir ødelagt. Vi ønsker å endre på dette ved å bevisstgjøre barn (g vksne) på å ta vare på leker, inventar g utstyr. Hvedmål: Vi vil at både barn g vksne skal ta vare på leiker g utstyr, g barnehagebygget vårt. 5

6 Barnehagenlven 1 Barnehagen skal være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har str betydning fr barns etablering av vennskap. Å ha en gd venn er verdifullt i seg selv, samtidig sm det er med på må bygge pp barnas evne til empati, evnen til å gi g å ta imt. Barnehagelven sier blant annet i 2 (2 + 5 ledd): - Barnehagen skal gi barn mulighet fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter. - Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær g gi utfrdringer med utganspunkt i barnets interesser, kunnskaper g ferdigheter. I samtaler med barna kmmer det gså frem at det beste i barnehagen er å leke med vennene sine. Derfr er vårt hvedmål: Alle barn skal ppleve gde vennskap g ha et gdt leike g læringsmiljø. Hvedmål Vi vil hjelpe barn til å vise alminnelig høflighet, ta hensyn g vise msrg fr hverandre. Vi vil hjelpe barn til å ta initiativ i samspill g til å mestre turtaking. Vi vil hjelpe barna til å ppleve mestring. Vi vil fremme barns empati. Vi vil støtte barn til å vise følelser g melde behv. Glede g humr skal være kjennetegn i barnehagens hverdag. Hvrdan skal vi gjøre det? Vksne sm gde rllemdeller fr barna. Stre barn sm frbilde fr yngre barn. Oppfrdre barna til å hjelpe hverandre i hverdagssituasjner fr eksempel ved måltid g påkledning. Fadderrdning 30 minutter turer/aktiviteter i små grupper Ta barns initiativ på alvr ved å møte dem psitivt Gi tid g rm fr utfldelse g lek Aktivt deltakende vksne i barns lek Drama, sang, rim g regler Barnemøter/barnesamtaler Spill g regelleker Øve på å lytte i samlingsstund, rllelek g i hverdagssituasjner Gi barna ppgaver de har mulighet fr å mestre (frming, drama, praktiske ppgaver) Være anerkjennende La barna prøve g feile, g ppmuntre til å prøve igjen Praksisfrtellinger g refleksjnsmøter fr å utvikle barns leke g læringsmiljø Trøste g vise msrg Anerkjenne barnas følelsesuttrykk i hverdagssituasjner Bruke beskrivende kmmentarer Sang g musikk g drama Fleksibel dagsrytme Ta vare på spntanitet Det sm har størst betydning i løpet av barnehagedagen er hva barn lærer gjennm samspill med andre barn g vksne.. 6

7 Danning I rammeplan fr barnehager står det at danning rmmer begreper sm utvikling, læring, msrg, ppdragelse g ssialisering. Danning er en livslang prsess sm finner sted i samspill med mgivelsene g med andre. Dette legger så grunnlaget fr barnets allsidige utvikling. Gjennm gde danningsprsesser utvikler barnet blant annet kunnskaper m seg selv g mverden, ulike ferdigheter, ssial kmpetanse, evnen til refleksjn ver egne handlinger g væremåter, g evnen til å se seg selv sm et verdifullt medlem av et større fellesskap. En frutsetning fr barnets danning er at det fregår gjensidige samhandlingsprsesser mellm barn g vksne i lek g læring. Leken har verdi i seg selv g samtidig er en grunnleggende livs- g læringsfrm fr barn. Dette gjør vi ved: Vi skal gi tid til lek i hverdagen g verne m leken Vi skal ta hensyn til barnas utviklingsnivå g interesser Vi skal være veileder fr barn sm trenger støtte i leken fr å sette rd på barnas følelser g handlinger fr å veilede barna i å løse egne knflikter fr å følge pp barnas initiativ til samhandling Medvirkning Medvirkning i barnehagen handler m å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag g barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva sm skal skje g hvrdan det skal gjøres. Medvirkning handler m å bli spurt, bli lyttet til g akseptert sm kmpetente. Sm vksne må vi la ss påvirke g gdta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behv fr. Barn er fullverdige mennesker g har rett til å uttale seg m sin egen hverdag. Barnas mening skal taes hensyn til så langt sm mulig ut i fra barnets alder g mdning. Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke m å finne frem til bestemte metder, men m hvrdan vi sm vksne tenker m g ser på barn. Det er hldningene våre sm leder frem til en medvirkningspraksis. Det er barnas møte med de vksne g barnehagens rganisering sm blir avgjørende fr m det blir medvirkning eller ikke. De vksne skal tilrettelegge fr læring g fellesskap. Fr å frstå barn må man undersøke de pedaggiske miljøene barna befinner seg i. Barnets væremåte er uatskillelig fra de sammenhengene g miljøene de møter. De pedaggiske miljøene er bla. de daglige rutinene barna skal frhlde seg til, innhldet i barnehagen, rmmenes utfrming g persnalets rganisering. 7

8 Vurdering Kvaliteten i det daglige samspillet mellm mennesker i barnehagen er en av de viktigste frutsetningene fr barns utvikling g læring. (Rammeplan s 56). Vurderings g dkumentasjnsarbeid henger tett sammen. De har begge til hensikt å belyse praksis. Vi har mange vurderingsmetder sm vi kntinuerlig bruker i ulike fra. Hldningssettene vi har fr vårt arbeid i møte med barn, freldre g persnal blir vurdert årlig. Gjennm denne vurderingen blir vi bevisst vår egen praksis, får et eierfrhld til hldningene g blir enige m en felles plattfrm. På høsten har vi barnesamtaler sm blant annet danner grunnlag fr freldresamtaler Vurderingsarbeidet fregår hvedsakelig på de ulike møtene vi har i barnehagen: avdelingsmøter, pedaggisk ledermøte, drøftingsmøte, samarbeidsutvalgsmøter (SU) g freldremøter. På disse møtene vurderer vi praksis på avdelingen, men gså det sm er felles fr barnehagen: både aktiviteter g pedaggiske målsettinger. Vi driver gså vurderingsarbeid gjennm månedsplanene, halvtårsvurdering g HMS-arbeid i barnehagen. Dkumentasjn er viktig fr å åpne pp fr refleksjn rundt egen praksis. Vi skiller mellm pedaggisk dkumentasjn (når man reflekterer rundt det man dkumenterer g det blir videre brukt fr å utvikle pedaggisk praksis) g dkumentasjn gjennm bilder g hverdagshistrier. Begge typer er viktig fr ss. 8

9 Dette årshjulshjulet gir en versikt ver aktiviteter sm planlegges gjennmført dette barnehageåret. Barnehagen har faste tradisjner sm tas med fra år til år. Andre aktiviteter planlegges ut i fra valg g muligheter sm dukker pp i løpet av året. På bakgrunn av aktivitetskalenderen vil vi ha månedsplaner. Dette er et planverktøy sm gir mer knkret infrmasjn m mål g aktiviteter. Etter hver måned vil vi dkumentere det vi har gjrt gjennm bilder g evalueringer. August Oppstart nye barn September Kuul tur uker, aldersdelte grupper Oktber Plan.dag 10 g 11 Barnesamtaler Nvember Freldresamtaler Desember Vi ønsker at det skal bli en fin tid fr stre g små med ulike aktiviteter valgt ut fra barnets alder. Det kan være Luciafeiring, juleverksted, bytur, julegudstjeneste, englejakt, Julelunsj g nissefest Januar g februar Mars: Gaukrenn/skirenn : Hundesledetur: Skitur fr Bjørnegruppa: April: Barnesamtaler Frberedelser til smmerfesten Påskefrberedelser Påskesamling m/ påskelunsj Mai g juni: Freldresamtaler Plan.dag 31 januar Tur til Skistua fr hele barnehagen. Skikurs fr Bjørnegruppa. Freldresupper på Kasper: Freldrefrkst på Jesper: Freldrefrkst på Jnatan Plan.dag 23. juni Smmerfest m/ freldre Overnatting m/ bjørnegruppa Utebarnehage 9

10 Kasper Kasper er småbarnsavdelingen i Vårres barnehage. Her har vi i dag fjrten heldagsplasser fr barn i alderen ett til tre år. Barna er delt i t grupper; maurene g marihønene. Maurene er de minste barna, mens marihønene er 2-g 3 åringene. Her jbber t barnehagelærere g t assistenter. Marihønene har turdag på trsdag(gruppe1) g fredager (gruppe 2). Denne dagen har de med tursekk til barnehagen. På Kasper er det viktig fr ss at hvert enkelt barn skal ha en gd dag hver eneste dag. Alle barna skal bli sett hver dag, g vi vil gi dem det de har behv fr; trøst, ks, ppmerksmhet g utfrdringer. Vi ser mulighetene sm ligger i det at mange barn får leke sammen i trygge mgivelser med gde venner. Vi tar vare på vennskap sm ppstår mellm barna. Vennskap med andre barn har str verdi fr barna. Det barna kan ppleve sammen g lære av hverandre, kan ikke erstattes av samværet mellm vksne g barn. Vi tilrettelegger fr at barna skal ppleve mestring gjennm hele dagen. Dette gjør vi ved å støtte dem i å klare selv, i fr eksempel av - g påkledning g ved å få hjelpe til med brddekking sv. Barnehagelven stiller krav til ss m at barna innenfr barnehagens rammer skal få medvirke. Fr å gi de minste barna medvirkning i hverdagen blir det viktig at vi vksne kjenner deres behv g følger deres fkus, følelser g intensjner i hverdagen. Det blir derfr ikke gjennmføring av stre prsjekt sm blir viktigst, men heller det å få til den gde hverdagen; å være der fr barna i hver enkelt situasjn gjennm hele dagen. Vi går ut hver eneste dag, g mener at barna leker g lærer like bar ute sm inne. Fr å greie dette er vi avhengige av å ha en gd dagsrytme. Dagsrytmen på Kasper. Dagsrytmen er med å skape trygghet fr de minste. En fast dagsrytme gjør hverdagen frutsigbar. Det gir barna trygghet på hva sm kmmer til å skje til hver tid. Det må selvsagt være fleksibilitet i dagsrytmen. Innhldet i hverdagen vil påvirkes av dagsfrmen til stre g små, vær, planlagte g spntane aktiviteter Velkmst Leik inne Frkst (Niste) Samling Påkledning Uteleik Avkledning Vask, stell g bleieskift Lunsj Sving g hvile Måltid (Niste g frukt) Bleieskift Leik inne/ute Avskjed 10

11 Velkmst m mrgenen. Når barna kmmer i barnehagen m mrgenen ønsker vi at de skal få best mulig start på dagen. Vi ønsker at alle skal bli sett, g føle seg velkmmen. Det gjør vi ved at vi: Er imøtekmmende til barn g freldre, mtta g gi beskjeder. (viderefrmidle) Vi ønsker at freldre gir ss infrmasjn dersm barnet har svet dårlig eller m det er andre årsaker til at barnets dagsfrm kan være annerledes. Vi vksne snakker ikke "ver hdet" på barna. Bidrar til at avskjeden fra freldre blir så skånsm sm mulig, g bekrefter de reaksjner sm barnet viser ved adskillelsen. Vi har frståelse fr at det kan være vanskelig å frlate barnet hvis det gråter. Men sm ftest går dette ver så snart freldre er ute av døren. Vi sender gjerne en melding m hvrdan det går dersm avskjeden blir litt vanskelig. Lurer de på hvrdan dagen går er det bare å sende en melding eller ringe til ss. Tilrettelegge fr lek på avd. sette frem leker g åpne rm. Vi har valgt at barn g freldre kmmer inn på avdelingen m mrgenen i stedefr å møte de i garderben. Dette fr å unngå fr mye til ur i leiken. rundt seg både ute g inne til bevegelse. Vi ser gså at de største barna viser gryende interesse fr rlleleik, g de trenger skjerming av leiken fr å få knsentrert seg. Vi vksne på avdelingen jbber kntinuerlig med leikesnene inne på Kasper. Vi ser at det i løpet av året er str frandring på hvrdan g hva barna leker. Vår utfrdring er å legge til rette fr gd leik. Vi legger til rette fr leik ved at vi: Er vksne sm er støttende, tilstedeværende eller deltakende i leiken. Legger til rette fr et rikt leikemiljø. Vi prøver å unngå fr mye gjennmgang på Kasper. Tar leiken på alvr. Hjelp barnet i gang med en aktivitet ved behv. Lek inne g ute. Små barn leker fte ved siden av hverandre. Vi ser at de etter hvert utvikler seg i leiken g begynne å leke sammen g får etter hvert venner i barnegruppen. Små barn pplever seg selv g verden rundt seg gjennm krppen. Det er derfr viktig at barna har gdt med plass 11

12 Måltidene Vi ønsker at måltidene barna spiser i barnehagen skal være ernæringsrike g innbydende. Fr at barna skal få variert kst har vi tre varmmåltider i uka; fiskemat, kjøttmat g havregrøt. De andre dagene spiser vi nybakt brød til lunsj. En dag i uka har marihønene med seg lunsjmatpakke i sekken. Alle barna har med seg egen frkst, g gså ekstra mat sm barna kan spise ved fruktmåltidet. På ettermiddagen får barna ppskåret frukt. Vi ønsker at barna på Kasper skal ha gde måltider der dagens, g livets hendelser er i fkus. Det gjør vi ved at: Vi har dagens hjelper sm setter kpper g drikke på tralle g deler ut matbkser (frkst g frukt). Dette fr at barna skal ppleve mestring ved å bidra til fellesskapet. Barna venter med å sette seg ved brdet til maten er klar, fr å unngå at de må sitte å vente. Vi har faste plasser ved brdene, g dette er med på å skape trygghet g frutsigbarhet. Vi snakker rlig med hverandre. Snakker med barna m det de viser interesse fr. De største øver på å sende mat til hverandre, samt spørre etter det de trenger. Øver ss på brdskikk, ved fr eksempel å vente på tur, sitte rlig på stlen, si kan jeg få? eller kan du sende til meg? Stell g hygiene. Hs ss er det viktig fr barna å få dekt sine primære behv, g bli stelt er et av dem. Vi ønsker derfr å legge til rette fr gde stunder rundt stelene. Nen av de eldste barna har gså begynt å gå på d, ne sm er en ny situasjn fr barna. Det å tlke krppens signaler er ne nytt, g nen ganger kan det skje uhell. Fr sånn er det bare g her ønsker vi at barna skal ppleve raushet g frståelse, ne sm igjen er viktig fr barnets selvfølelse. Dette gjør vi ved at vi: Bruker gd tid til hvert enkelt barn, g tar seg tid til sang/ regler g samtale. Oppfrdrer til selvstendighet g medvirkning ved håndvask g ansiktsvask. Legger til rette fr d trening. 12

13 Samlingstund Vi deler barnegruppen i t. Marihønene er i garderben g Maurene er på "Lillermmet". Vi prøver å få til varierte g spennende samlinger, der barna er deltagende. Samlingstunden kan være en inspirasjn til barnas egen leik. Samlingstunden kan innehlde sang, regler, frtelling, musikk, dans g drama. Vi har valgt å ha samlingstund på grunn av: Turtaking Selvhevdelse. Språktrening. Felleskap Humr/glede Utfldelse. Sving g hvile Å få hvile etter en innhldsrik frmiddag gjør gdt. Det er mange inntrykk sm skal bearbeides. Aktivitetsnivået til de små er høyt g små barn har behv fr en frmiddagsdupp. det er gdt å legge seg ned i vgna gd g mett. Å få dekket behvet fr søvn kan gjøre underverker fr energien g humøret fr resten av dagen, g vi ønsker å legge til rette fr at barna får den hvilen de har behv fr. Det gjør vi ved at vi: Sørger fr at barna individuelt får dekket de behv de har. Sørger fr r rundt barna under svingen g at det er tørt g rent når det legges. Passer på at barnet får den tryggheten det trenger når det skal sve. Nen trenger en smkk eller en bamse fr å falle til r. Vi tar ss tid til vugging av vgnen dersm nen har behv fr det. Vi ser at alle barn har behv fr avslapping i løpet av dagen. Så når barnet ikke har behv fr å sve på dagtid lar vi de få litt rlig tid på avdelingen. De får lese en bk, legge perler, tegne etc. 13

14 Av- g påkledning I en småbarnsavdeling er det mange sm vil klare selv, g det å kle av g på seg er en fin aktivitet sm kan fremme mestringsfølelse. Det å lære seg å ta vare på egne klær g sk er sterkt knyttet pp mt barnets identitet, de har fte en sterk tilhørighet med sine egne ting. Vi ønsker å legge til rette fr at barna klarer mest mulig selv, ut i fra sine frutsetninger. Det gjør vi ved at vi: Oppfrdrer barna til å prøve selv. Vi støtter g hjelper der det trengs. Setter av gd tid til av/påkledning i små grupper. Øver på mtriske ferdigheter. Snakker m hva plaggene heter, g m de ulike krppsdeler. Har samtaler med hverandre ut i fra barnets fkus. Takker barn g freldre fr dagen sm har vært. Sier ha det bra til alle. Skriv "Glimt fr dagen" g henger pp på infrmasjnstavlen. Gjennmgående tema fr barnehageåret 2013/2014 Vi på Kasper har valgt Eventyr sm et gjennmgående tema dette året. I barnehagen har vi et viktig ansvar sm kulturfrmidler, g eventyr er en viktig del av vår kulturarv. Vi synes eventyr appellerer til barns nysgjerrighet, g inspirerer gså til språkutvikling g lek. Vi bruker ulike metder fr å frmidle eventyr; brdteater, billedbøker g hånddukker. Etter hvert sm barna blir kjent med eventyrene blir de med i f.eks. dramalek, dans, maling g sang. Samlingsstund er et fint frum fr slik frmidling, men aktivitet g lek rundt dette temaet kan like gjerne skje ute eller inne i andre deler av dagen. Avskjed Gjensynet barna har til freldre kan vise seg enten med latter, sinne eller gråt. Vi ønsker at barn g freldre skal frlate barnehagen med en gd følelse av at deres barn er blitt tatt vare på best mulig måte. Det gjør vi ved at vi: Gir infrmasjn m hvrdan dagen har vært. Gir beskjed m eventuelle hendelser ang. mrgendagen. 14

15 Jnatan Dagrytmen skal være en plan ver de fleste rutiner sm gjentar seg de fleste dagene i barnehageåret. Rutinene gir barn g vksne den frutsigbarheten sm kreves fr å skape trygghet, g dermed et gdt grunnlag fr trivsel g gde pplevelser i barnehagen fr barnet. Gjennm dagsrytmen ønsker vi å støtte g ta hensyn til det enkelte barn, samtidig sm vi tar hensyn til fellesskapet. Men en fast dagsrytme må til enhver tid vurderes m den må frandres, fr en peride eller permanent. Her spiller bl.a. årstidene inn, m vi har bestemte aktiviteter inne eller ute, hvrdan barnegruppa fungerer m.m. Vi har valgt en dagsrytme sm gir ss gde muligheter til å være mye ute. DAGSRYTMEN: 07.15: Barnehagen åpner 08.30: Frkst 09.30: Uteaktivitet 11.30: Vi går inn/samlingsstund 12.00: Lunsj 12.30: Hviling/ lesestund 13.00: Leik inne 14.30: Fruktmåltid 15.00: Uteaktivitet 17.00: Barnehagen stenger. 15

16 NÅR BARNET KOMMER I BARNEHAGEN: Vi ønsker å gi barnet en gd g trygg start på dagen. Barnet skal kjenne at de blir sett g hørt, kjenne seg betydningsfulle. Og mttaket skal gi barnet lyst til å være i barnehagen. HVA GJØR VI: Sm hvedregel møter vi barnet i garderben, slik at det umiddelbart merker at det blir sett. Er det ikke kmmet persnale på avdelingen enda, blir barnet ønske velkmmen på kjøkkenet. Persnalet tar imt infrmasjn/beskjeder fra freldrene, slik at freldrene gså er trygge på at vi kan gi barnet deres en gd dag. Persnalet hjelper til slik at avskjeden med freldrene blir best mulig. Være ppmerksm på barnets initiativ, g hjelpe det i gang med aktiviteten de ønsker, eller finne venner å være sammen. MÅLTIDENE: Vi har tre måltider i løpet av barnehagedagen, frkst, lunsj g fruktmåltid. Vi ønsker å gi barna et sunt, gdt g variert ksthld. Lunsjen består av tre varm-måltid i løpet av uka, i tillegg til et brødmåltid. En betydelig del av barnets ttale ksthld inntas i barnehagen, g dermed legges grunnlaget fr et gdt ksthld i barnehagen, sm bidrar til gd helse. Måltidet er gså et ssialt samlingspunkt fr barnet. Her kan barnet sitte sammen med sine venner selv m det er mett. En trivelig g gd stemning rundt brdet kan fremme appetitten g lysten på variert mat. HVA GJØR VI: Vi har faste plasser ved brdet, slik at barnet er trygg på at plassen er ledig. Her kan persnalet gså brdplasseringa til å knytte vennskap. Barnet venter med å frsyne seg til alle har satt seg, g at et av barna sier «værsågd g spis». Dette er med på å skape en r g fellesskapsfølelse. Vi ppfrdrer barnet til å smake på det sm serveres, slik at det etter hvert blir vant til å spise variert. Vi ppfrdrer barnet til å frsyne seg med små prsjner, g heller flere ganger, slik at barna kjenner etter m det er mett eller ønsker mer. Måltidet er gså et ssialt fellesskap fr barnet, hvr de andre prater med de andre, venter på tur, sender mat til de andre barna. Barna får hjelpe til g dekke brdet, g når de er ferdige rydder de brt etter seg. 16

17 AV-OG PÅKLEDNING: Garderbesituasjnen er nk den aktiviteten i barnehagen sm kan skape mest kas. Vi ønsker at barna skal ha en påkledning sm er tilpasset det enkelte barn ut ifra vær g aktivitet. Påkledningen krever mange ferdigheter, g vi ønsker å gi barnet en mestringsfølelse g bli mer g mer selvstendig. HVA GJØR VI: Vi har små barnegrupper i garderben, slik at barnet kan prøve selv, g at de vksne har tid til å mtivere g hjelpe ved behv. Vi ønsker gså å mtivere de eldste barna til å hjelpe de yngste. De eldste barna utfrdres til å tenke gjennm selv hva sm er lurt å ha på, g at de må si fra hvis de senere kjenner at valget må frandres. Vi ønsker at barnet skal lære at klær/sk har sine faste plasser. Det er viktig at barnets freldre passer på at barnet har ekstra skifteklær, g at klær ligger der de skal være. LEIK UTE-OG INNE: I rammeplanen står det: «Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi g er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- g læringsfrm.» Vi ønsker å gi barnet mulighet fr variert fysisk aktivitet g ppleve gd samlek, både ute g inne. HVA GJØR VI: Persnalet vil være tilgjengelige fr barnet i leiken, bservere, støtte g inspirere g evt. skjerme leiken til barnet. Vi vil hjelpe barnet til å kunne delta i leik sammen andre barn g gså å inkludere andre barn i sin leik. Vi vil hjelpe barnet å knytte vennskap, g å ta vare på vennskap. Vi vil la barnet få turer utenfr barnehagens mråde, museum, biblitek, byturer g i bymarka, sm bl.a. kan gi inspirasjn i leiken senere. Fellespplevelsen en tur gir, knytter gså barna sammen. Legge til rette fr et gdt g variert leikemiljø fr barnet, både ute g inne. 17

18 SAMLINGSSTUND: Her kan barna kjenne på fellesskapsfølelsen, alle er samlet m ne felles. Det kan være sang, lek, frtellinger/eventyr, drama g samtale. Her får barnet språklige frbilder, g barna får mulighet til å synge, samtale, pptre i en større barnegruppe. Her får barnet øvd på å hlde knsentrasjnen når andre barn eller vksne er i fkus. Her får barnet frmidlet kultur, kunnskap, «pirre» fantasien. Samlingene kan hldes i full barnegruppe, eller inndelt ut i fra alder. TOILETT/HYGIENE: Flere av barna sm begynner på Jnatan har akkurat sluttet med bleie. Vi ønsker å frtsette med å gi barna gde tilett -g hygienevaner. I barnehagen er håndhygiene gså et viktig mment i frhld til smitte frebygging. HVA GJØR VI: Faste drutiner, spesielt fr de yngste barn. Barnet er fte så engasjert i sin leik at det glemmer, utsetter å gå på d, g da må persnalet hjelpe til. Faste håndvaskrutiner etter tilett-besøk g utetid g før måltid. Barna må lære at det er viktig fr gd helse. 18

19 AVSKJED: Behvene ved avskjed er veldig frskjellig, både fr barn g freldre. Vi ønsker at freldrene skal dra hjem med en gd følelse av at barnet deres har blitt sett g hørt i løpet av dagen. HVA GJØR VI: Persnalet frteller til freldrene, sammen med barnet, hvrdan dagen til barnet har vært, spesielle hendelser, hvem det har lekt med, aktiviteter det har vært med på. Vi gir nødvendig infrmasjn fr neste dag. Vi takker barnet fr dagen i barnehagen g sier adjø. Fr å være sikker på at denne dagsrytmen gir barnet gde dager i barnehagen, må vi sm persnale hele tiden evaluere dagene i barnehagen, g enkeltbarnets tilbud. I tillegg er vi avhengig av tilbakemelding fra freldre hvrdan de pplever barnets dag i barnehagen. Sammen kan vi gi barnet det beste tilbudet. 19

20 Jesper Avdelingas frutsetninger. Jesper er ei avdeling hvr det er 19 barn. Det er i år ei jevn frdeling i alder mellm barna, med en lett vervekt av jenter. I år har vi 6 nye barn i gruppa, sm alle har tidligere gått på barnehagens småbarnsavdeling. Dette innebærer at barna har hatt mulighet til å etablere nen relasjner til ss vksne g til eksisterende barnegruppe sm er et gdt fundament i en ppstartfase på strbarnsavdeling. I persnalgruppa på avdelinga vil det ikke være nen endringer fra siste år. Bemanningsnrmen er på tre hele stillinger hver dag, men en pedaggisk leder, en barnepleier g en assistent. Trygghet g gruppetilhørighet vil være sentrale stikkrd ved ppstart i august g her velger vi å ha fkus på dagsrytmen vår. Dagsrytmen i tid: Barnehagen åpner Felles frkst på avdelinga Påkledning til uteleik eller leik inne Felles ryddetid av leiker ute/ inne Samlingstund i hel eller delt gruppe Hvrfr en dagsrytme? Dagene på barnehagen er bygd pp rundt en rytme sm utgjør et skjelett i vårt pedaggiske arbeid. Ved å ha en dagsrytme ønsker vi å legge til rette gde dager fr barna, sm skal gi rm fr leik, læring g gde dannelsesprsesser. Gjennm dagen skal barna ha rm g tid til å leike, lære å bli selvstendige, danne vennskap g være medvirkende g aktive ut i fra eget ståsted. Ved å etablere gde rutiner der det er balanse mellm barns individuelle behv g gruppas behv vil vi legge vekt på å etablere gde relasjnelle møterm der hvert barn har mulighet fr å pplever betydning av å være en del av et demkratisk fellesskap Lunsj Lesestund i delt gruppe Leik inne/ ute Fruktmåltid Leik ute/ inne Barnehagen stenger 20

21 Tid g rm er sentrale perspektiver i arbeidet vårt g derfr har vi sett på det sm betydningsfullt å sette rd på dagsrytmens pedaggiske innhld. Ved å ha gjennmtenkte rutiner der barna er i møte med bevisste vksne har vi tr på at barnehagen er en gd arena fr både barn g vksne. Dagsrytmens pedaggiske innhld Velkmst Mål: Legge til rette fr en psitiv g gd start på dagen fr barn g freldre. Vi legger vekt på å være i møte med barnet g freldrene på mrgenen fr å gi ei trygg g gd ramme fr en ny dag. Ved å bruke barnets navn ønsker vi å frsterk g sikre at alle barna blir sett g får en plass i gruppa på mrgenen. Å utvise skjønn i frhld til barnas behv er viktig. Alle barn er ulike g vi legger vekt på å være i møte med barns ulike behv fr å etablere så gd start sm mulig fr barn g freldre. Velkmsten er en sentral arena fr å utveksle infrmasjn mellm freldre g persnalet g derfr vil denne delen av dagsrytmen vår gså bære preg av å være en infrmasjnsarena. Måltid Lunsj: Lunsjmåltidet vil innehlde ulike typer mat, både middag, grøt, hjemmebakte rundstykker g turmat på mandager. Vi legger vekt på at barna skal spise det sm blir servert til lunsj. Innenfr dette er det en rmslighet mht. å selv bestemme hva man vil spise g hvr mye, av det sm serveres. Nrmen er slik at hvis barnet ikke vil ha mat til et måltid vil barnet ha mulighet til å spise seg gd g mett til neste måltid. Vi legger vekt på at barna skal sitte i r ved brdet, kjenne at det er gdt å være sammen slik at alle kan medvirke inn i gruppefellesskapet. Mål: Psitivt samvær rundt måltidet. Frkst: Barna har med matpakke hjemmefra til dette måltidet. Barna velger plasser selv ved brdet, men på høsten ser vi det hensiktsmessig at de yngste barna får sitte gdt på tripp trapp stler. Ukas t arbeidsmaurer dekker på brdet med kpper g drikke g sier ifra når måltidet begynner. Fr at alle skal kunne trives g delta i samtalen er det av betydning at barna øver på å kjenne på egen r ved måltidet. Sitte på plassen sin, be m å få tilsendt drikke g lignende er ne vi vil legge vekt på. Dette vil gså gi hvert barn gd mulighet til å spise gdt g delta i samtalen rundt brdet. 21

22 På/avkledning til uteleik Mål: Hvert barn skal ha tid g rm til å øve på egen selvstendighet mht å kle på seg selv, melde behv fr hjelp g vente på tur. Vi vil legge vekt på være veiledere slik at barna har gde muligheter til å få rike læreprsesser g gd mestringsfølelse rundt egen selvstendighet. Et viktig ledd i dette arbeidet vil være at barna har det utstyret det trenger på plassen sin g at dette er tilrettelagt slik at barnet har gde frutsetninger fr å mestre selv. I tillegg til å øve på ferdigheter rundt å mestre å kle på/ av seg selv øver vi på ssiale ferdigheter sm å vente på tur, melde behv g hjelpe hverandre. Fr å få til dette ser vi verdien av å være få barn i garderben med en vksen. Hygiene Mål: Barna skal lære gd daglig hygiene samt mestre å gå på d. Vi legger vekt på at barna skal vaske hender etter hvert dbesøk, etter utetid g før måltid. Også vask av ansikt g hender etter måltid er ne vi ønsker at barna skal få en bevissthet m. Ryddetid Mål: Barna skal få erfaring med betydningen av å delta i felle ryddearbeid fr å ppretthlde et gdt leikemiljø g ta vare på leikene. Å hjelpe til med å rydde leiker ser vi på sm et viktig bidrag til å øve på å delta i et gruppefellesskap, øve på å ta ansvar fr leiker g medvirke psitivt inn i miljøet på barnehagen. 22

23 Leik Mål: Hvert barn skal ha gde leikemuligheter g ha rm til å medvirke inn i et leikefelleskap. Å leike er barnets livsverden g barn leker fr at det er gøy. Dette innebærer at leiken er en arena sm er av str betydning fr barns trivsel. Å være medvirkende i leik er kanskje det viktigste barna kan være med på i barnehagen, å ppleve at sin stemme teller inn i et leikefellesskap. I leiken får barna erfaringer ved å være i samspill med andre barn. Gjennm dette samspillet vil barnet få kjennskap til mange ulike sider ved det å være i gruppe sammen med andre barn. Man får her øve på å være fleksibel, delta g påvirke i leiken, håndtere knflikter g urettferdigheter, trøste, vise g ta imt msrg. Den vksnes rlle i barns leik vil være mangfldig. Nen ganger tilrettelegger, veiledere, bservatører eller medlekerer. I uteleiken vil barna få større bevegelsesrm g barna har større mulighet til å være fysisk aktive. Når vi har mulighet ønsker vi gså å kunne dele gruppa slik at nen barn leker ute g nen inne. Bakgrunnen fr dette er å tilrettelegge fr gde leikemiljø g r til å leike uten fr mye frstyrrelser eller støy. Leik inne er ne barna gjerne pririterer. Barna velge selv hvr de vil leke eller hlde på med andre aktiviteter. Leike i gangen på avdelinga er preget av litt mer Hit g dit leik. Her har barna rm til å uttrykke seg mer gjennm musikk g mtrisk lek. Samlingstund i hel/ delt gruppe Mål: Samlingstund er et begrep sm dekker mye. Her leser vi, synger, jbber med ulike tema, har små undringssamtaler m.m. Verdien av dette er at barna er samlet sammen g må frhlde seg g ta hensyn til hverandre. Barna skal ha tid g rm til å medvirke inn i samlinga, men gså øve på å lytte til hva sm blir sagt. Vi vil variere hvrdan barnegruppa deles i samlinga g m vi har samling etter frkst eller før lunsj. 23

24 Hvile/ høytlesning Mål: Barna skal få rm til å hvile seg samt få psitive pplevelser mht å delta på høytlesning. Her deler vi gruppa i t der hare vil være ei gruppe fr seg selv. Avskjed Mål: Utveksle infrmasjn m hvrdan dagen har vært fr barnet. På ettermiddagen når barnet blir hentet legger vi vekt på å frtelle så praksisfrtelinger fra dagen. Annen infrmasjn Turer Mål: Å legge til rette fr ulike type pplevelser Vi har fast turdag hver mandag. Da har barn med seg ekstra matpakke til lunsj. Vi vil i hvedsak gå på turer i hel gruppe denne dagen. Det vil bli lagt pp turer ut i fra årstid, tema g barnas ønsker g behv. Turdagen er mandag g denne dagen skal barna ha med seg egen sekk med mat g drikke. Barna skal kunne bære sekken sin selv, så her er det av betydning at sekk g innhld står i frhld til hverandre g til barnets størrelse. 24