Årsplan Eventyråsen barnehage fyller 10 år

Transkript

1 Årsplan Eventyråsen barnehage fyller 10 år 1 Kntaktinf: Krabyskgvegen 643, 2848 SKREIA Tlf.: / e-pst: pst@eventyraasen.n Hjemmeside: eventyraasen.barnehage.n Blgg: eventyraasen.blgspt.n

2 Innhld Velkmmen til et nytt år i Eventyråsen barnehage s.4 Frmålsparagrafen s.4 Visjn g verdier s.5 Freldresamarbeid s.5 Omsrg, lek, læring g danning s.7 2 Omsrg s.7 Lek s.7 Læring s.8 Danning s.8 Fkusmråder 2017/2018 s.9 Fagmråder med ekstra fkus 2018/2019 s.9 Andre fkusmråder s.10 Barns rett til medvirkning s.12 Utetid i barnehagen et pedaggisk tilbud? S.12 Hvile s.15 På tvers av generasjner s.15 Kmmunikasjn g tilbakemeldingskultur s.15 Prgresjn s.16 Målfrmuleringer s.16 Barnehagen sm pedaggisk virksmhet g en lærende rganisasjn s.16 Planlegging s.16 Vurdering s.17 Dkumentasjn s.17 Overganger s.18 Når barnet begynner i barnehagen s.18

3 Overganger innad i barnehagen s.18 Overgang mellm barnehage g skle s.19 Eventyråsen barnehage fyller 10 år s.19 Samarbeid med andre instanser s.19 HMS g internkntrll s.19 HMS-arbeid i Eventyråsen barnehage s.20 3 Ledelse s.20 Persnalet s.21 Barnegruppa s.21 Viktige dater s.22 Prgresjnsplaner Kmmunikasjn, språk g tekst s.23 Krpp, bevegelse, mat g helse s.24 Kunst, kultur g kreativitet s.25 Natur, miljø g teknlgi s.26 Antall, rm g frm s.27 Etikk, religin g filsfi s.28 Nærmiljø g samfunn s.29

4 Velkmmen til et nytt år i Eventyråsen barnehage Eventyråsen barnehage fyller 10 år Velkmmen til alle «gamle» g til alle nye vi gleder ss til å bli kjent med dere, g ser frem til et gdt samarbeid mellm hjem g barnehage Eventyråsen barnehage har en småbarnsavdeling (Regnbuen) g en avdeling fr stre barn (Slstrålen). Avdelingene har hver sin inngang, g har fast base på hver side av barnehagens felles strkjøkken. På hver avdeling er barna inndelt i team. Eventyråsen barnehage AS eies g drives av Vigdis Engen Hlmstad g Gur Bakke, g barnehagen er medlem i PBL (Private barnehagers landsfrbund). Vi er fremtidsrettet, g ønsker å være i utvikling g endring fr å bli enda bedre. 4 Årsplanen gir en rientering m våre fkusmråder fr barnehageåret. Den er et arbeidsverktøy fr persnalet, sm utgangspunkt fr videre planlegging g evaluering gjennm året. Persnalet har deltatt i frarbeidet til utarbeidelse av årsplanen, g barnehagens samarbeidsutvalg har medvirket. Årsplanen ble sendt ut på e-pst til SU med 10 dagers frist til gjennmlesing, g tatt pp sm eget punkt under møtet. På møtet km det ønske m å ta med et punkt m barnehagens samarbeid med andre instanser, g gså ppsummeringen av arbeidet på planleggingsdagen den 5.september knyttet til utetiden i barnehagen. Med disse endringene er årsplanen gdkjent i SU, Eventyråsen barnehage åpnet 4.august 2008, g i uke 39 markerer vi dette med en jubileumsuke i barnehagen. Vi henviser til vår hjemmeside fr ytterlig infrmasjn m vår virksmhet. Denne siden ppdateres jevnlig, g i tillegg til praktisk infrmasjn kan du gså lese m våre satsningsmråder her. Her finner du gså barnehagens vedtekter. Frmålsparagrafen Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. Lv m barnehager 1

5 Visjn g verdier Vår visjn er at Eventyråsen barnehage skal være et gdt sted å være, - fr liten g fr str, fr alle sm har barna sine hs ss, alle sm jbber hs ss, g alle andre sm er tilknyttet barnehagen. I barnehagen skal vi ha det trygt, mrsmt g utviklende, g vi jbber fr at hver dag blir en gd dag fr stre g små! Barnehagen skal anerkjenne g ivareta barnehagens egenverdi. Barndmmen skal preges av trivsel, vennskap g lek. 5 Freldresamarbeid Et gdt freldresamarbeid basert på gjensidig trygghet g tillit er avgjørende fr at hvert enkelt barn skal få et gdt sted å være, g fr kvaliteten i barnehagen. Freldre har hvedansvaret fr barna, g barnehagen skal drives i samsvar med freldrenes ønsker i frhld til msrg g ppdragelse av barna, innenfr rimelighetens grenser. I september tar vi i bruk PBL Mentr Kidplan, et digitalt kmmunikasjnsverktøy mellm hjem g barnehage. Kmmunikasjn mellm hjem g barnehage vil i hvedsak fregå her, i tillegg vil vi i systemet etter hvert gså registrere ppmøte, svetider g bleieskift. Vi er i gang med å gjøre ss kjent med systemet, g ber m frståelse fr at det kan være ting sm ikke vil fungere ptimalt i ppstarten. Målet er å få samlet ulike infrmasjnskanaler på ett sted, fr å gi bedre versikt både fr ss i barnehagen g fr freldre g fresatte. I tillegg vil dette redusere papirbruk. Pålgging til freldresidene skjer via barnehagens hjemmeside ( «Mine sider». Kidplan kan gså lastes ned til mbil eller nettbrett i App Stre eller Ggle Play. Les mer m freldresamarbeid på vår hjemmeside under menypunktet planverk g fkusmråder, hvr du gså finner våre rutiner fr ppstart g tilvenning i barnehagen. Vi skal jbbe fr at alle fresatte føler seg velkmmen i barnehagen. Ved ppstart gis ekstra ppfølging i løpet av dagen ppstartsrutiner følges på samme måte fr barn sm starter midt i året sm fr de sm starter i august freldre/fresatte blir sett, hørt g tatt på alvr det etableres en trygghet, gjensidig tillit g et gdt samarbeid mellm hjem g barnehage freldresamtalene gjennmføres sm en gd dialg m barnet, bilder brukes det skapes gde, daglige møter med barnet i fkus det legges til rette fr ufrmelle møtepunkter; hentesuppe, hentegløgg, Lucia, nissefest, Eventyrreisa, hentekaffe, Eventyråsdagen etc elektrnisk infrmasjnsutveksling fungerer på en gd måte Med bakgrunn i tilbakemeldinger i freldreundersøkelser har vi våren 2018 jbbet med freldresamarbeid g garderbesituasjnen. Dette er bestemt i persnalgruppa:

6 Ansvarlig senvakt med henteliste bruker gul vest, gså inne ved fellestid på tvers av team på ettermiddagen. I situasjner hvr det lar seg gjøre ppfrdres freldrene til å snakke med de vksne på barnets team. Den sm har lista har fte mye å hlde versikt ver, g skal ppfrdre andre ansatte til å snakke med freldrene. Senvaktene gir mest infrmasjn til eget team det vil i løpet av uka rullere hvilke team senvaktene tilhører På Dagen i dag-lapper sm henges i garderben skriver vi pp hvem av vksne sm har vært på hvilke team, slik at det er lettere fr freldrene å se hvem de kan spørre m litt mer utfyllende inf m barnets dag. Dagen i dag-lapper i garderben erstattes etter hvert med infrmasjn på Kidplan Vi skal frtelle freldre m fine pplevelser sammen med barnet, eller situasjner vi har sett barnet i. Spesielt når vi er delt i team eller ute på ettermiddagen er det gd mulighet fr å gi tilbakemeldinger Vi skal ppfrdre barnet til selv å frtelle m episder ved å gi et hint m hva vi har gjrt Vi skal bruke barnets navn når vi snakker med freldrene, fremfr å snakke generelt m hva gruppa har gjrt; «I dag har Per», fremfr «I dag har vi» Trygge freldrene på at barnet deres blir sett Alle må være høflige, si Hei g Hadet. Si gså f.eks. «Gd helg». Freldrene skal møtes på en gd måte g tas på alvr. Vi skal møte freldrene på en anerkjennende måte Vi gjør kartlegginger på tilbakemeldinger i garderben Vi skal skrive ned beskjeder sm blir gitt, g sikre infrmasjn g beskjeder fra fresatte. Beskjeder sm kmmer sent på mrgenen frmidles muntlig til en på barnets team, i tillegg til at det skrives ned. Om vi har gjrt feil ut fra beskjeder sm er gitt skal vi være ærlige g ydmyke venfr freldrene. Hentebeskjeder skrives på hentelista (erstattes etter hvert av Kidplan) På freldresamtaler snakker vi m hva slags infrmasjn sm ønskes, g m fresatte pplever at de får dette. Det er variasjner i frhld til hva slags type g mengde infrmasjn fresatte ønsker. Det er gså individuelle variasjner på hvr gde vi er på small-talk; dette gjelder både persnalet g fresatte Når det er ne vi er usikre på skal vi spørre freldrene Dersm vi frlater «psten vår» må det gis tydelig beskjed g delegeres ansvar videre Prøve å hlde døra til garderben lukket Ta i mt negative tilbakemeldinger på en gd måte; «Fint du sier fra», «Jeg skal ta det med meg videre» Hvis et barn du kjenner gdt har en litt vanskelig start på dagen; gå i garderben fr å møte selv m tidligvakt er der fr å ta i mt Hilse på når det kmmer nen du ikke vet hvem er, g ppfrdre til at de sm kmmer gså hilser på ansatte gjensidig ansvar Freldre sm virker «uinteressert» i infrmasjn; ta det pp med freldrene («Fr ss er det viktig at alle får infrmasjn, men på meg så virker det sm») Vi ppfrdrer freldre til gså selv å søke infrmasjn., g til å spørre ved henting m hva barnet har gjrt/hvrdan dagen har vært Freldre må huske å gi beskjed m hvem sm henter da blir det gså lettere å møte de sm henter på en bedre måte 6

7 Omsrg, lek, læring g danning Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling Frmålsparagrafen, Lv m barnehager 1 Barndmmen har egenverdi, g barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Lek, msrg, læring g danning skal ses i sammenheng, g samlet bidra til barns allsidige utvikling (rammeplan fr barnehagen). 7 Omsrg I barnehagen skal vi jbbe fr å skape et miljø sm både gjør barna til mttakere av msrg, g gså verdsetter barnas egne msrgshandlinger. Barna skal ppleve å bli sett, frstått, respektert g få den hjelp g støtte de har behv fr. Omsrg knyttes til hverdagslige hendelser g aktiviteter, gjennm samtale, grensesetting g utvikling av regler g rutiner. Vi må ikke la læring verta plassen fr de dagligdagse msrgsprsessene i barnehagen. Dkumentasjn av barns læring kan ta fkus brt fra msrgsprsesser, frdi det er lettere å dkumentere. Viktige stikkrd fr persnalet: Fysisk msrg, inkludert behvet fr r g hvile Tilknytning mellm barna g mellm barna g persnalet Trygghet, tilhørighet g trivsel Åpenhet, varme g interesse Lydhøre g imøtekmmende Lek Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, g lekens verdi skal anerkjennes (rammeplan fr barnehagen). Når barna «bare har lekt» så har de blant annet øvd på å lytte til andre, frhandle, gjøre avtaler, kntrllere impulser, vente på tur, inngå kmprmisser, hjelpe hverandre, dele med hverandre, samarbeid, knfliktløsing, ssial kmpetanse, bruk av fantasien, nye rd g uttrykk, aktiv bruk av krppen, utvikling av vennskap etc. I leken må barna gså kunne gi uttrykk fr egne ønsker, ideer g frslag, g lek danner grunnlaget fr barnets ssialisering, utvikling, læring g danning. Lek, dialg g samspill fungerer psitivt fr barnas språkutvikling. Å få delta i lek g få venner er grunnlaget fr barns trivsel g meningsskaping i barnehagen. Barn trenger tid g rm til ufrstyrret lek. Viktige stikkrd fr persnalet: Inspirere til ulike typer lek Felles erfaringer grunnlag fr lek Inkluderende miljø

8 Bidra til at alle kmmer inn i leken Observere, analysere, støtte g delta Veilede barna Bevissthet i frhld til egen rlle Læring Barnas nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres g legges til grunn fr deres læringsprsesser Barna skal få bruke hele krppen g alle sanser i sine læringsprsesser (rammeplan fr barnehagen). 8 I barnehagen skjer læring gjennm deltakelse, g vi skal ha fkus på det sm skjer underveis. Barna lærer gjennm sanser; ta på, smake på, lukte på, se på, bservere, føle etc. Barna skal erfare, utfrske, undre seg g delta. Vksne i barnehagen kan ikke bare være aktive frmidlere, men la barna delta sm aktive aktører. Viktige stikkrd fr persnalet: Inkluderende fellesskap Helhetlige læringsprsesser Barnas interesser g engasjement, barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet g læringslyst Barnets tiltr til egne evner Prgresjn g utvikling. Barnas erfaringer Refleksjner sammen med barna Gi barna pplevelser Læring gjennm deltakelse Danning Barnehagen skal bidra til å legge grunnlag fr mdig, selvstendig g ansvarlig deltakelse i demkratiske fellesskap, g bidra til at barna kan frstå felles verdier g nrmer sm er viktige fr fellesskapet. Danning skal bidra til å frme barnet innenfra; læringen «går inn i» persnen blir en del av. Dette i mtsetning til en prestasjn, ne du kan vise frem/være flink til; det er frskjell på å være dannet g å være flink. Læring gjennm deltakelse fører til danning. Viktige stikkrd fr persnalet: Identitetsutvikling g psitiv selvfrståelse Meningsfulle pplevelser Deltakelse i fellesskapet Følge pp barnas perspektiv g handlinger Utfrskende g undrene samtaler Fremheve mangfld g ulikhet

9 Fkusmråder 2018/2019 Fagmråder med ekstra fkus 2018/2019 På Regnbuen, vår småbarnsavdeling, vil fkuset være på fagmrådet Kmmunikasjn, språk g tekst. Fra rammeplan fr barnehagen; Gjennm arbeidet med kmmunikasjn, språk g tekst skal barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser, tanker, meninger g erfaringer på ulike måter bruker språk til å skape relasjner, delta i lek g sm redskap til å løse knflikter videreutvikler sin begrepsfrståelse g bruker et variert rdfrråd leker, imprviserer g eksperimenterer med rim, rytme, lyder g rd møter et mangfld av eventyr, frtellinger, sagn g uttrykksfrmer pplever spenning g glede ved høytlesning, frtelling, sang g samtale utfrsker g gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, sm lekeskrift, tegning g bkstaver, gjennm lese- g skriveaktiviteter 9 Persnalet skal skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å ppleve glede ved å bruke språk g kmmunisere med andre synliggjøre språklig g kulturelt mangfld, støtte barns ulike kulturelle uttrykk g identiteter g fremme mangfld i kmmunikasjn, språk g andre uttrykksfrmer invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å frtelle, undre seg, reflektere g stille spørsmål ppmuntre barna til å fabulere g leke med språk, lyd, rim g rytme støtte barnas lek med g utfrsking av skriftspråket bruke varierte frmidlingsfrmer g tilby et mangfld av bøker, sanger, bilder g uttrykksfrmer inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter Mye av dette vil ikke være relevant på småbarnsavdelingen, men først gjelde fr større barn i barnehagen. Men fkuset på språk g språkutvikling er viktig fr de minste barna, g vi vil jbbe mye med eventyr, frtellinger g regler, ne vi gså har gd erfaring med fra tidligere. I tillegg er språket generelt viktig på småbarnsavdeling; vi benevner «alt», både gjenstander g det vi gjør, g vi øver på å bruke språket i ulike situasjner. På Slstrålen, avdelingen fr barn fra 3-6 år, vil fkuset være på fagmrådet Antall, rm g frm. Fra rammeplan fr barnehagen; Gjennm arbeidet med antall, rm g frm skal barnehagen bidra til at barna ppdager g undrer seg ver matematiske sammenhenger utvikler frståelse fr grunnleggende matematiske begreper

10 leker g eksperimenterer med tall, mengde g telling g får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfare størrelser i sine mgivelser g sammenligner disse bruker krppen g sansene fr å utvikle rmfrståelse undersøker g gjenkjenner egenskaper ved frmer g srterer dem på frskjellige måter undersøker g får erfaring med løsning av matematiske prblemer g pplever matematikkglede Persnalet skal 10 bruke matematiske begreper reflektert g aktivt i hverdagen bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker g utstyr fr å inspirere barna til matematisk tenkning styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede g interesse fr matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksfrmer legge til rette fr matematiske erfaringer gjennm å berike barnas lek g hverdag med matematiske ideer g utdypende samtaler stimulere g støtte barnas evne g uthldenhet i prblemløsing Arbeidet med fagmrådene planlegges mer detaljert gjennm året, g dkumenteres med mål g evalueringer på månedsplaner. Andre fkusmråder Persnalets evaluering av barnehageåret 2017/2018 dette tar vi med ss videre: Hvilestund etter lunsj; det er mye frstyrrelse i frrmmet Mange fine turer; barna snakker m det lenge etterpå - skaper gde relasjner mellm vksne g barn på teamet. Mye undring g gde samtaler. Ha tid til å undre seg, g finne ut/ppdage ting sammen med barna Karneval: ha felles aktivitet + samling på team (vise seg frem) Trafikkuke fungerte bra, gde pplegg Spesielle dager/aktiviteter; navngitte persner med ansvar til ulike ppgaver Eventyrreisa; bra med eget tema. Barna var pptatt av dette; barns medvirkning. Førte til mye rllelek i barnehagen både før g etter Barns medvirkning; gde på å høre hva de vil, følge pp ønsker g gjøre m planer Dekke på til lek, ta vekk verflødige leker, bytte ut leker Drikkeflasker brukes ved ettermiddagsmat Frsøk g eksperimenter; dette har fenget barna veldig Har fungert bra å la barna velge mellm ulike aktiviteter g dele dem i smågrupper Baking fungerer bra barna sitter sm tente lys g følger med Gi barna nye utfrdringer, g se alle barns ulike behv Hvilestund ved ettermiddagsmat Frtsette med rganisert påkledning på vinteren Smågrupper i team

11 Utedag på mandager Sette pp på månedsplanen hva sm er valgene på Mitt valg Mitt valg i team Rullere på rm Fungerer bra å gå ut tidlig, hindrer mye kas, knflikter g stress. Letter trykket inne Digitalisering; mindre lister g ark Jbbe videre i barnegrupper med å være aksepterende g inkluderende; gdta at vi er ulike Frdypning i tema Lettere å gi inf til freldrene når vi er i team på ettermiddagen Være flinke til å frdele fast ansatte mellm team/avdelinger ved sykdm/fridager Se det beste fr alle alle team skal fungere Evne å legge vekk det sm har fungert tidligere fr å gjøre nye frandringer til det beste fr alle Frtsette med gde samlinger; med knkreter, bilder, sanger med bevegelser etc Ssial kmpetanse Strekke ss litt lenger med å se muligheter fr å være mer ute Fungerer bra at tidligvakter er med g tar pp barn etter sving Fungerer bra at 7.45-vakta rdner vgner når den kmmer. Da kmmer frkstvakta raskere inn på avdeling Vi må være påkblet, ikke la ting suse rundt deg. Alle må fange pp knflikter/kmmentarer, ødelegging av leker etc. Mrgenmøter gir bedre versikt g samarbeid mellm avdelingene Ta med svesaker inn på kjøkkenet før lunsj; da blir det rligere til legging etter lunsj Vi gir barna litt tid inne etter sving slik at de får mulighet til å våkne før de skal ut g leke Ved måltider på strkjøkkenet; ta hensyn til hverandre, g kmmuniser med hverandre. Ikke slipp barna inn uten vksne Samarbeid ute; alle må ta hånd m ulike barns behv, uansett avdeling Frdeling av flk ute g inne vær der du skal være! Møter; hld ppsatt møtetid Ulike utedager på teamene slik at det blir bedre plass på avdeling Lukk dører mellm rm Huske å planlegge bålmat; sette pp på månedsplan-mal Løsning til ppbevaring av vannflasker ute Ønske m lerret/prsjektr; film, eventyr, teamarbeid Bussturer utver vanlige turdager påvirker resten av avdelingen. Færre ekstrardinære turer Mange planer g mange møter påvirker avdelingen Mer utetid i smågrupper fr de minste barna; 1 vksen kan gå ut med 2-3 barn; rullere på barna Bruke bildehusene mer Mer teamtid på ettermiddagene på småbarn 11

12 Barns rett til medvirkning Barns rett til medvirkning er lvfestet i barnehagelven 2 g 3, i Grunnlven 104, g FN s barneknvensjn, g skal være grunnleggende fr arbeidet i barnehagen. Barns medvirkning krever tilgjengelige g tilstedeværende vksne. Det handler m vksnes evne til å se barnet innenfra, lytte til g respektere barnas grenser, g m å lytte til g respektere barna fr deres syn g meninger, g anerkjenne barna. Barns medvirkning handler m at vi skal ta barna på alvr, g at vi skal ta hensyn til barna g deres behv. Alle barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sine synspunkter, g nen barn vil trenge ekstra hjelp g støtte fr å få til dette. 12 Demkratisk deltakelse handler m å kunne medvirke til innhldet i barnehagen. Når vi følger pp barnas innspill, videreutvikler, bringer videre g utvider, fører det til økt frståelse hs barna. Barna ser at deres innspill fører til ett eller annet. Økt innsikt gir prgresjn. Demkrati handler gså m å tåle ulikheter, g at mennesker med ulikheter kan leve side m side. Ungene har ulike meninger sm kmmer til uttrykk i gruppa, dette må respekteres. På lik linje må ulike syn g meninger i persnalgruppa respekteres. Viktige stikkrd fr persnalet: Har vi en rlle sm innbyr til medvirkning fra barna? Vksne skal ikke bare være aktive frmidlere Hvrdan får vi barna til å delta? Hvrdan er du i den situasjnen hvr du får barna aktive g deltakende? Vær mttakelig g åpen ta imt barns ytringer g lekende ytringer Vksne skal kunne ta imt, lytte, stppe pp, undre seg, være mttakelige g avventende Utetid i barnehagen et pedaggisk tilbud? Vi er mye ute i barnehagen vår, både på barnehagens utemråde g på ulike turer. Nyere frsking viser at utetiden i barnehagene er lite målsatt, g at tilbudet barna får ute ikke er et like pedaggisk tilbud sm de får inne. På planleggingsdagen vår i juni satte vi fkus på utetiden i barnehagen. Utetiden skal planlegges, dkumenteres g evalueres, ne vi vil ha økt fkus på gjennm barnehageåret 2018/2019. Det defineres ingen steder m målene i rammeplanen skal jbbes med inne eller ute, g fkusmråder sm barns medvirkning, støtte i lek, knfliktfrebygging, knflikthåndtering, vergangssituasjner, mbbing, lekekmpetanse, ssial kmpetanse, demkrati, danning, msrg, mestring, rammeplanenes fagmråder etc. er like viktige ute sm inne. Persnalets ønsker fr utetida i barnehagen arbeid i persnalgruppa våren 2018: Egen rubrikk på månedsplanen hvr aktiviteter fr måneden kan settes pp sammen med målene. Hvert team kan ha sine aktiviteter g mål, men alle/hele barnegruppa kan delta Sette pp mål fr utetid på teammøter; hver ansatt har sine mål sm fkus. Gjennmgang g evaluering på neste teammøte; hvrdan har det gått + fkus fr neste måned. Fremme trivsel, trygghet, allsidig utvikling g helse

13 Ssial kmpetanse. Lære flere lekekder. Tilstedeværende vksne sm støtter g tilrettelegger Språklig kmpetanse; videreutvikle språk g begreper. Bruke språket til å skape relasjner, delta i lek, løse knflikter Barns medvirkning; ha en gruppe ute de barna sm ønsker det kan få være ute Grvmtrisk utvikling; gå på turer i ulent terreng. Ta barnas initiativ på turer. Bruke sklens mråder når det ikke er elever der. Spntane turer Regelleker; regler, vente på tur, rim g regler, språkutvikling Fremme vennskap g fellesskap. Aktiviteter med tilstedeværende vksne. Utvikle interesse g respekt fr hverandre. Frstå verdien av likheter g ulikheter i et fellesskap Prsjekter g temajbbing Oppleve g utfrske naturen g naturens mangfld Gi barna mulighet til r g hvile Støtte g ppmuntre barna til å vise msrg fr andre, g til selv å kunne ta i mt msrg Uttrykke sine følelser, tanker, meninger g erfaringer på gde måter Være aktive g tilstedeværende vksne, støtte g utfrdre barna til variert lek. Anerkjenne barnets mestring Sette grenser fr egen krpp, g respektere andres grenser Bli kjent med ulike tradisjner, levesett g familiefrmer Engasjerte g interesserte ansatte Invitere til samtaler; undre seg, reflektere, stille spørsmål Være aktiv g tilstedeværende, støtte g anerkjenne barns mestring Bidra til å utvikle barnas tleranse g respekt. Gå fran sm et gdt eksempel. Organisere rm, tid g lekemateriell fr å inspirere til ulike typer lek Bruke naturen sm arena fr lek, undring, utfrskning g læring. Legge til rette fr mangfldige naturpplevelser Skape et variert språkmiljø hvr barna pplever gleden ved å bruke språket g kmmunisere med andre Planlegg utetiden Observere barna Gi enkelte vksne ansvar fr å sette i gang aktiviteter 13 Oppsummering fra planleggingsdagen 5.sept. -18: Utetiden i barnehagen et pedaggisk tilbud? Vksne må være der de skal, g invlvere, engasjere g delta Sette pp uteaktiviteter fr ei uke, frmiddag g ettermiddag. Evaluerer etter hvert (den sm er ansvarlig fr aktiviteten). Frslag; eventyr, hinderløype, dansing, snekring, ppvisning/rllespill, spikking, grave ned «Gullsteiner», bildeltt (se perm) Sykkelfrie dager; skaper fin rllelek. Bør være ftere. Sykkelfrie dager er et større bhv fr de stre barna. Utemrådet kan deles, slik at småbarn kan få bruke sykler selv m Slstrålen har sykkelfrie dager En utegruppe hver dag i team (tre dager)

14 Et mål fra uke til uke (eks. kan gså være lenger) sm er synlig på dagsplanen, med begrunnelse fr hvrfr. Ped.leder evaluerer målet på slutten av uka (teammånedsplan) Eksempel: Mål fr september; videreutvikle mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, krdinasjn g fysiske egenskaper. Aktivitet uke 35: Mini-Røris Utetid før lunsj; teamene planlegger aktiviteter sm gjennmføres med sitt team de dagene det passer best. Ha en plan ver ppleggene lettere å gjennmføre ting når en har en plan Psitivt at teamene har ulike utedager; lettere å tilpasse pplegg g aktiviteter Tydeliggjøre mer hva vi gjør: bilder g litt infrmasjn m hva vi har gjrt Lage planer g frdele ansvar Ettermiddagsaktiviteter; 14 dagers-plan på hvem sm har ansvar. De sm har ansvar skriver pp hva slags aktivitet de har tenkt å gjennmføre. Blir mer frutsigbart, g gjør det gså lettere fr andre å gjennmføre f.eks v/sykdm Blggen dkumentasjn Trygghet utfrske nysgjerrighet Mtriske utfrdringer i ulendt terreng Ute i ulikt vær g årstider Bli trygg på utemrådet i bhg Begreper prepsisjner Bryte barrierer, mestringsfølelse Farger Oppdagelser i naturen Oppdage skgen gå på ppdagelsesferd Sanselek verganger Gjøre seg kjent med barnehagen, krppen sin Sette rd på Samlingsstund på turdager Bruke naturmateriale til f.eks Kims lek Lære m insekter.l. Dramatisere eventyr ute Lage høstbilder med maling (flasker) Hinderløype ute Oppmerket sykkelbane Høsttur med blåbærplukking Kan være vanskelig å få til aktivitet ute mellm 11 g 13. Blir kanskje lettere igjen til våren. Mye tilvenningstid på høsten. Vegg ved ny platting (tidligere kaninbur); henge pp sitater/vennskapsrd Brd med hel plate på platting under tak (til ulike aktiviteter); flytte ut innebrd når nye møbler er på plass. Husk å skyve det lengst inn på plattingen når det ikke er i bruk Whitebardtusjer til tavle ved platting Hinderløype i skgen/klatrevegg/klatrekntter i trær 14

15 Det er mye pedaggisk innhld i utetiden vår, g det handler mye m å synliggjøre g dkumentere, gså venfr fresatte; f.eks hva er begrunnelsen fr sykkelfri dag? Lettere med frståelse når de vet at vi har en begrunnelse fr valgene vi tar. Begge fagmrådene sm er satsnings i år kan fint brukes i str grad ute. Idebank fr utetid, utarbeidet av assistenter/fagarbeidere på planleggingsdag juni 2018: Bksen går, Pepsi Cla, Alle mine kyllinger, Haien kmmer, Rødt lys, Hermegåsa, Hde skulder kne g tå, Slå på ring, hppe strikk, hppe tau, Flasketuten peker på, Nappe halen (sisten), Dktrsisten, Hinderløype, Mitt skip er lastet med, Fargeleken, Blindbukk, Tampen brenner, Pliti g røver, Titten på hjørnet, Stiv heks, Gjemsel, Stlleken, Musikkleken (stå stille når musikken stpper), Br br brille, Ta den ring, Mini-røris. 15 I tillegg har vi mange aktiviteter sm vi gså bruker i vårt utetilbud; snekring, fallskjerm, ftball, paradis, bksekast, skigåing, småturer g ppdagelsesferder med smågrupper g mye, mye mer. Flere leker g aktiviteter er gså beskrevet i et idèhefte. Hvile «Barna skal ha mulighet til r, hvile g avslapping i løpet av barnehagedagen Barnas fysiske g psykiske helse skal fremmes i barnehagen» (rammeplan fr barnehagen). At barn skal gis hvile er nytt i den nye rammeplanen. Barn i dagens samfunn tilbringer mye av sin tid i institusjn g rganisert aktivitet. Det er viktig at barn lærer seg å slappe av, g at de klarer å re seg ned i en hektisk hverdag. Vi gjennmfører hvilestunder på ulike måter i barnehagen; lesestund, ligge på gulvet å høre på lydbk, yga etc. Barn kan ha behv fr å trekke seg litt unna. Når et barn ser ut til å kjede seg/ikke får være med, kan det faktisk handle m at barnet har behv fr litt tid fr seg selv. På tvers av generasjner Gjennm barnehageåret 2017/2018 hadde vi et jevnlig samarbeid med Balke b- g servicesenter. Dette barnehageåret inngår vi et samarbeidsprsjekt med Østre Tten sykehjem («Livsglede hjem»), g det er gså i år Sprett sm deltar på dette. Prsjektet er i startfasen, g nærmere planer kmmer etter hvert. Kmmunikasjn g tilbakemeldingskultur Vi jbber med å utvikle en trygg g gd tilbakemeldingskultur blant vksne i barnehagen. Vi må øve ss på å gi tilbakemeldinger m det andre er gde på, g gså det sm ikke fungerer så bra. Alle må øve på å gi ris g rs, g øve på å ta imt! Vi starter med å øve med fkus på praktiske handlinger, da det fte er lettere å gi tilbakemelding på slike ting enn på det sm mhandler en persns væremåte venfr klleger/barn. Vi skal gi knkret feedback, ikke bare «Du er flink», men sette rd på hva den andre gjør sm han/hun er flink til. Har vi et gdt grunnlag fr psitiv feedback er det gså lettere å ta imt knstruktiv kritikk. En sunn tilbakemeldingskultur gir utvikling. At vksne kan gi hverandre

16 tilbakemeldinger er gså viktig sett i lys av at vi er rllemdeller fr barna. Å gi tilbakemeldinger direkte til hverandre er gså i tråd med våre kmmunikasjnsregler i barnehagen. Prgresjn Prgresjn i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære g ppleve fremgang Persnalet skal utvide g bygge videre på barnas interesser g gi barna varierte erfaringer g pplevelser Barna skal få utfrdringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper g ferdigheter (rammeplan fr barnehagen). Det viktigste er å følge pp barnas innspill, videreutvikle, bringe videre g utvide, g sørge fr at alle barn pplever mestring. 16 Fagmrådene i barnehagens rammeplan beskriver mråder sm interesserer g har egenverdi fr barn i barnehagealder. Områdene skal ses i sammenheng, g skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling g helse. Alle fagmråder beskrives med egne prgresjnsplaner i siste del av årsplanen. I barnehagen jbber vi tverrfaglig, slik at flere fagmråder representeres i et pplegg. Dette gjelder gså i hverdagsaktiviteter, på turer, i ssialt samspill g i lek. Arbeidet må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning g øvrige frutsetninger. Målfrmuleringer Barna lærer gjennm sanser; ta på, smake på, lukte på, se på, bservere, føle etc. Barna skal erfare, utfrske, undre seg g delta ; i målfrmuleringer skal disse begrepene brukes fremfr frmuleringer sm «Få innsikt i/få kjennskap til». Læring i barnehagen skal ha fkus på prsess, ikke prdukt. Det er viktig å være ppmerksm på at rammeplanens «persnalet skal» ikke må gå på bekstning av barns medvirkning. Vksne må ikke ende pp sm kun aktive frmidlere, men inkludere barna i deltakende læring. Målfrmuleringer må fange pp barns medvirkning g barns deltakende læring. Barnehagen sm pedaggisk virksmhet g en lærende rganisasjn Planlegging Planlegging skal sikre langsiktig g systematisk tenking, kntinuitet g prgresjn. Barnehagens årsplan utarbeides med utgangspunkt i rammeplan fr barnehagen, årsplanen er utgangspunktet fr videre planlegging i barnehagen, g fr refleksjn g utvikling av virksmheten. Alle team lager månedsplaner, med versikt ver viktige hendelser fr måneden. Det skal være rm fr spntanitet g barns medvirkning i barnehagehverdagen, g det er derfr viktig at gjennmføringen av planene er fleksible. Planlegging gjøres i ulike arenaer; persnalmøter, planleggingsdager, teammøter, ped.leder-møter, felles møter ped.ledere g styrere med mer. Pedagger har i tillegg fire timer ubunden tid pr. uke sm blant annet brukes til planlegging, vurdering g dkumentasjn. Alle møter skal innehlde faglighet, med særlig fkus på årets satsningsmråder g barns medvirkning. Bruk av praksishistrier g refleksjner

17 Satsningsmråder g barns medvirkning skal ha fkus på assistenttid Assistenter utfrdres til faglige fremlegg på møter; refleksjner ver en situasjn, praksisfrtellinger eller lignende (alene, eller t g t sammen) Fkus på det sm er bra dette er verførbart til andre situasjner Vurdering Fr å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehagelven g rammeplanen må vi jevnlig vurdere vår praksis. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjner sm hele persnalet invlveres i, g danner utgangspunkt fr videre planlegging g gjennmføring. Slik lærer vi av egen praksis, g kan videreutvikle barnehagen sm pedaggisk virksmhet. 17 Barns trivsel g utvikling skal bserveres g vurderes, g barns erfaringer g synspunkter skal inngå i vurderingsprsessen. Vurderingsarbeidet er viktig fr å kunne frnye virksmheten g barnehagen sm rganisasjn, g legger grunnlaget fr barnehagen sm lærende rganisasjn. Tips til spørsmål i vurderingsarbeidet: Hva har vi lært? Hva var spennende fr barna? Hva fungerte ikke? Hvrdan går vi videre? Er alle barna pptatt av dette tema, eller bare nen? Hvrdan skal vi vekke interessen hs dem sm ikke er så pptatt av tema, eller skal vi la dem få arbeide med ne annet de er pptatt av? I frbindelse med implementering av ny rammeplan, gjeldende fra , vil styrere g pedaggiske ledere i ktber delta på fagdag i regi av Fylkesmannen med vurderingsarbeid sm tema. Fkus her vil være hva den nye rammeplanen sier m vurdering, hva sm skal vurderes g med hvilken hensikt, barnehagen sm lærende rganisasjn, kllegial vurderingskultur, våre verdier g synet på barnet, læring g kunnskap/kmpetanse. Dkumentasjn Dkumentasjn, evaluering g vurdering skal hjelpe ss brt fra synsing, til «Vi vet, frdi». Hvr gd er vår praksis g hvrdan vet vi det? Hvr gde er vi egentlig? Å dkumentere betyr å styrke, g bevise. Dkumentasjn handler m å synliggjøre praksis, g er viktig fr barnehagens utvikling. Dkumentasjn gir infrmasjn m hva barnet pplever, lærer g gjør i barnehagen, g vi vil bruke dkumentasjnen til å reflektere ver hva barna lærer, kan g er pptatt av. Dkumentasjn knyttet til enkeltbarn er underlagt taushetsplikt, g skal behandles i samsvar med persnpplysningslven. Freldrene har rett til å se dkumentasjn m eget barn. Vi må skape en reflekterende praksis. Pedaggisk dkumentasjn er når vi reflekterer ver det vi har dkumentert, g endrer vår praksis sm følge av dette. Pedaggisk dkumentasjn er et viktig verktøy til endrings- g utviklingsarbeid i barnehagen.

18 Dkumentasjn av barns læring kan være lettere å dkumentere enn arbeidet med dagligdagse msrgsprsesser. Vi må ikke la læringen verta plassen fr msrgsprsesser i barnehagen. Tips til spørsmål i dkumentasjnsarbeidet: Hvrdan tenkte du da du gjrde dette? Hva fikk deg til å velge akkurat denne aktiviteten? Hvrdan planla du aktiviteten? Hvrdan presenterte du aktiviteten fr barna? Hvrdan reagerte barna? Hvrdan fungerte frmidlingspplegget? Hvrdan frhldt barna seg til hverandre/deg? Hva var barna mest interessert i? Hva synes du var interessant i det barna uttrykte i frmidlingsprsessen? Hva fungerte bra, g hvrfr? Hva kunne vært bedre, g hvrdan? 18 Vi dkumenterer blant annet gjennm bilder (blgg, skjerm i garderbe, andre bilder) ntater fra situasjner/aktiviteter vi har hatt kmmentarer fra barn nteres ned samtale med barna rundt ulike tema/pplegg freldresamtaler g daglig kntakt med freldrene. Synliggjøre hva barnet pplever i barnehagen; frtellinger fra hverdagen, bilder på skjerm eller prdukter sm barna har laget vår hjemmeside g blgg. Her synliggjøres en del av vår praksis verfr samfunnet Overganger På vår hjemmeside kan du lese mer m våre rutiner ved ulike verganger; når barnet begynner i barnehagen, verganger innad i barnehagen g vergang mellm barnehage g skle (under fanen Planer g satsningsmråder). Når barnet begynner i barnehagen Det å starte i barnehagen er fr mange et møte med en helt ny virkelighet. Vi ønsker å gjøre vergangen til barnehagelivet så lett sm mulig fr både barnet g freldre/fresatte. Trygge freldre er det beste utgangspunktet fr trygge barn i barnehagen. Overganger innad i barnehagen Vi har rutiner fr å frberede barna på vergangen mellm avdelingene i barnehagen. Mye tid sammen på tvers av avdelinger barna kjenner både barn g vksne på begge avdelinger Felles spiserm på strkjøkkenet fr de eldste på Regnbuen g de yngste på Slstrålen

19 Pedaggisk leder følger teamet sitt gjennm hele barnehageløpet (endringer kan frekmme ved behv) Det gjennmføres et evalueringsmøte mellm pedaggiske ledere på Tigergutt, Heffalmpen g Nasse Nøff på slutten av hvert barnehageår Overgang mellm barnehage g skle I Østre Tten er det utarbeidet vergangsrutiner fr vergangen fra barnehage til barneskle. Hs ss har vi et gdt samarbeid med Stange skle, sm er vår nærmeste nab, g allerede på småbarnsavdelingen begynner barna å bli litt kjent på sklens utemråde. Siste året i barnehagen jbbes det med flere sklefrberedende aktiviteter, med hvedvekt på det pedaggiske pplegget Språksprell. Det viktigste å trene på før sklestart er uansett selvstendighet; å kunne kle på seg selv, åpne g lukke glidelåser g knapper, gå på d etc. 19 Eventyråsen barnehage fyller 10 år Eventyråsen barnehage åpnet 4.august 2008, g i uke 39 markerer vi dette med en jubileumsuke i barnehagen. Gjennm uka vil det fregå litt ulike aktiviteter i barnehagen, blant annet teater g skumparty, litt ekstra ks, g en avslutning av uka med en Åpen dag på fredag. Denne dagen vil det være mulig å besøke barnehagen fr de sm måtte ønske det, i tillegg til inviterte gjester. Veterankrpset vil bidra med underhldning. Nærmere infrmasjn m uka vil kmme etter hvert. I frbindelse med jubileumet reiser vi gså på persnaltur til Trmsø fra ktber. Turen vil innehlde faglig jbbing, i tillegg til ssialt samvær g hygge. Samarbeid med andre instanser I Eventyråsen barnehage samarbeider vi med andre enheter. PP-tjenesten er i barnehagen på systemveiledning ca. 6 dager pr. år. På disse dagene har vi mulighet til å drøfte g få veiledning på saker annymt, eller på knkrete saker etter samtykke fra fresatte. Målet er å løfte saker fra individnivå til systemnivå, g at vi ser på vårt system g hvrdan vi jbber rundt barnet/barna fr å finne ut hva sm fungerer best mulig. Vi har et ønske m å få til at gså helsestasjnstjenesten deltar på disse dagene, slik at vi best mulig kan belyse et tema ut fra ulike vinkler. Vi har gså drøftingsmøter med barnevernstjenesten 2-4 ganger i året. Her blir alle saker drøftet annymt. Vi samarbeider ellers med helsestasjnstjenesten, BUP, Hab-tjenesten, skler, andre barnehager g mange fler. HMS g internkntrll Vi skal ha gde, velfungerende g ppdaterte rutiner sm sikrer et gdt psykssialt arbeidsmiljø, g et trygt g sikkert arbeidsmiljø.

20 HMS-arbeid i Eventyråsen barnehage Alle ansatte deltar på førstehjelpskurs hvert andre år. Hldes av Røde Krs Vi har egen kjøkkenassistent alle dager. Kjøkkenassistenten har sine arbeidsppgaver kun på kjøkken, g har ansvaret fr hygiene g ppfølging av rutiner her Brannøvelse gjennmføres årlig Sikkerhetssjekk på utelekeplassen gjennmføres av t ansatte daglig, sjekkliste på PBL Mentr Sikkerhetssjekk inne gjennmføres av tidligvakter, sjekkliste på PBL Mentr Fkus på psykssialt arbeidsmiljø Ulike hjelpemidler tilgjengelig, sm hev- g senkbare stellebrd, krakker med hjul til å sitte på i garderben, barna klatrer pp i vgna selv, «stativ» sm barna bruker fr å få av seg skene selv Turmeldinger med telefnnummer til fresatte g hvedansvarlig på turen er med på tur Rask pplæring av vikarer g nyansatte Gd grunnbemanning, g faste vikarer Følge pp rutiner ved skade/ulykke hs barn g vksne PBL Bedriftshelsetjeneste PBL mentr (digitalt HMS-system, g med ppdatering av lver g frskrifter) PBL Mentr Kidplan 20 Ledelse Ledelse i barnehagen fregår på ulike plan, g i en så str barnehage sm vår ser vi behvet fr en tydelig rlle- g ansvarsfrdeling. Ulike leder- g ansvarsstillinger hs ss dette barnehageåret: Lederteam: Vigdis Engen Hlmstad g Gur Bakke Avdelingsledere: Iren Rødningsby (Slstrålen), Cathrine Berge (Regnbuen) Pedaggiske ledere: Anne Lene Slberg, Ingunn Gjestvang, Hege Bakke, Kristina Smmerstad Hansen, Cathrine Berge, Kjersti Fjørkenstad, Karen Sundby, Kari Anne Sørensen, Anne Beate Nygaard. Iren Rødninsby er ssinm, g Silje Taralrud Flesvik er barnevernspedagg. Oda Skullerud kmmer tilbake etter permisjn i januar. Vernembud: Silje Taralrud Flesvik Tillitsvalgt: Anne Lene Slberg, Utdanningsfrbundet, Aud Karin Rødningsby, Fagfrbundet Dersm du ønsker å snakke med ledelsen, men ikke treffer ss når du er innm barnehagen, kan vi nås på telefn g mail. All arbeidstid fr ledelsen ligger ikke i barnehagen, g i blant er vi i møter enten i barnehagen eller andre steder. Om du ikke treffer ss på kntrtelefnen, kan det være lurt å prøve å ringe inn på avdeling. Ofte er vi i barnehagen, men ikke inne på kntret. Gir du beskjed inne på avdeling, så ringer vi gså gjerne tilbake så frt vi har mulighet. Er vi ikke tilstede, g du trenger å snakke med ss m ne sm ikke kan vente, kan du treffe ss privat på (Vigdis), eller (Gur). Du kan gså gjerne sende ss en mail: pst@eventyraasen.n / vigdis@eventyraasen.n / gur@eventyraasen.n All kntaktinfrmasjn finner du gså på barnehagens hjemmeside, under Kntakt.

21 Persnalet Vi har ei sammensatt persnalgruppe bestående av 30 ansatte i ulik alder, ulike typer mennesker, g både damer g menn. Persnalgruppa preges av et gdt arbeidsmiljø g samhld. Dette vil vi frtsette med å vedlikehlde g videreutvikle. Du kan lese mer m våre ansatte på vår hjemmeside, under fanen Om ss. Barnegruppa Ole Brumm: Sprett: Heffalmpen: Tigergutt: Nasse Nøff: Kengubarna: 20 barn 10 gutter, 10 jenter Teamleder: Anne Lene Slberg 14 barn 9 gutter, 5 jenter Teamleder: Ingunn Gjestvang 23 barn 8 gutter, 15 jenter Teamleder: Hege Bakke, Kristina Smmerstad Hansen, Iren Rødningsby 15 barn 8 gutter, 7 jenter Teamleder: Cathrine Berge, Kjersti Fjørkenstad 7 barn 5 gutter, 2 jenter Teamleder: Karen Sundby, Kari Anne Sørensen 8 barn 6 gutter, 2 jenter Teamleder: Anne Beate Nygaard 21

22 Viktige dater med frbehld m endringer 5.september Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 13.september Hentesuppe Uke 38 Brannvernuke Uke 39 Jubileumsuke 10.ktber Freldremøte 25.ktber Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 26.ktber Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 13. desember Ole Brumm går Lucia i barnehagen, fresatte på Ole Brumm inviteres på mrgenkaffe 13. desember Hentegløgg fra kl desember Julebrd fr barn g ansatte i barnehagen. Alle barn på Slstrålen sm ikke har plass denne dagen vil bli invitert. 21.desember Siste dag før jul 2.januar Første dag etter jul 29. januar Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 12.februar Åpen ettermiddag fr nye søkere i frkant av hvedpptak 16.februar Eventyrreisa frestilling på Østre Tten kulturhus 6. mars Pysjfest/kstymefest 12.april Påskelunsj fr barn g ansatte i barnehagen 17.april Barnehagen er stengt (nsdag før Skjærtrsdag) 24.april Infrmasjnsmøte fresatte nye barn (ppstart høst 2019) Uke 18 Trafikk-uke 15.mai Bli kjent-ettermiddag fr nye barn kl mai 17.mai-feiring i barnehagen, felles med Stange skle 5.juni Eventyråsdagen, barnehagens egen kulturdag 12.juni Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 13.juni Avslutning fr Ole Brumm med fresatte, kl Ole Brumm-barna vernatter 18.juni Tur til Tjuvåskampen med Ole Brumm 5.juli Siste dag før smmerstengte uker (uke 28, 29, 30) 29.juli Barnehagen åpner etter smmerstengte uker (nytt barnehageår starter 01.08) 22 Dater fr arrangementer i regi av Freldreråd/teamkntakter kmmer etter hvert. Følg med på månedsplaner fr turer, aktiviteter g annet pplegg gjennm året.

23 Prgresjnsplaner Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Kmmunikasjn, språk, tekst SATSNING PÅ REGNBUEN Øve på begreper i hverdagssituasjner. Frstå g bli frstått nnverbalt. Lære barna språk gjennm sanger, rim g rytmer. Bruke bildebøker. Eventyr med knkreter. Gjenkjenne sitt eget navn (skrift). Utvikle barnas rdfrråd g evne til å kmmunisere. Sanger, rim, rytme g frtellinger. Fabulere g leke med rd g lyder. Lese bøker med mye bilder. Sangleker. Sette rd på følelser. Oppleve skriftspråket, lekeskriving. Dikte egne eventyr. Fremføring av frskjellige tekster. Få et frhld til tall g bkstaver. Bruke språket til å løse knflikter. Erfaringer med tall g bkstaver. Språkfrmidling. Arbeide systematisk med Språksprell. Trene på kllektive beskjeder. Lese bøker. 23 Være deltakende i samlingsstund. Sette rd på det vi gjør fr å utvikle begrepsfrståelse. Samtale med barna. Spille spill. Gi barna øvelse i verbal kmmunikasjn i knflikter. Lese bøker med mer tekst. Sangleker. Leke med språket. Sanger, rim, regler. Spille spill. Sangleker. Sanger, rim, regler. Spille spill. Støtte i mrsmål, samtidig utfrdre på bruk av nrskspråk.

24 Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Krpp, bevegelse, mat g helse Bli kjent med krppen sin. Lære å krabbe/gå. Bli vant med å være ute. Øve på begreper m krppen sin. Oppleve aktivitet g hvile. Gjennmføre hygienerutiner. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Være på små turer i nærmrådet. Lære brdskikk, g lære å spise selv. Øve på å kle på seg selv. Lære m riktig påkledning etter vær g temperatur. Lære hygienerutiner. Oppleve gleden ved å bruke krppen sin sammen med andre. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Oppleve mestring ved fysisk aktivitet. Spise sunn mat. Oppleve mestring ved påkledning. Lære å vente på tur. Få erfaring med ulike typer aktiviteter. Lære m viktigheten av gd hygiene. Oppleve et sunt g variert ksthld. Delta i matlaging. Oppleve gleden ved friluftsliv, g gde turpplevelser. Få gde vaner med helse g hygiene. Lære m at aktivitet kan frebygge sykdm. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Oppleve et sunt g variert ksthld. Delta i matlaging. Økt kjennskap til krppen. Gde frilufts- g turpplevelser. 24 Øve på å gå på d. Spise sunn mat. La barna bli kjent med g ppleve vannlek. Gi erfaringer med friluftsliv g uteliv til ulike årstider. Øve på påkledning. Øve på selvstendighet ved matbrdet. Oppleve friluftsliv i nærmiljøet rundt barnehagen. Øve på å vente på tur. Dtrening. Få erfaring med bruk av saks, føre blyant g andre finmtriske aktiviteter. Oppleve gleden ved leker med bevegelse/sangleker. Kunne velge klær etter værfrhld. Mestre grvmtriske bevegelser. Lære å bruke saks, trene på finmtriske aktiviteter.

25 Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Kunst, kultur, kreativitet Oppleve sang, dans, musikk. Leke med g bli kjent med ulikt materiale i kreativ, skapende virksmhet. Sansepplevelser. Bildebøker. Pekebøker. Bevegelsesleker. Sangleker. Rytmeinstrumenter. Bli kjent med farger. Få psitive erfaringer gjennm sang, dans, musikk, frming, bevegelse. Oppleve dramatisering, både selv g med andre. Få pplevelser med kunst. Oppleve kulturlandskapet. Rytme- instrumenter. Lytte. Få erfaringer med ulikt frmingsmateriale. Kunstutstilling. Få psitive erfaringer med å frme ne selv. Oppleve, g bli kjent med nrsk matkultur; hvr maten kmmer fra. Oppleve samisk matkultur. Oppleve billedkunst. Snekring. Sangleker. Instrumenter. Turer til bibliteket. Psitive erfaringer med ulikt materiale. Gi barna inspirasjn g felles erfaringer. Få pplevelser ved å bygge ne selv. Få pplevelser av frskjellige typer kunst. Matkulturer. Ulike frmingsaktiviteter. Dramatisering. Turer til bibliteket. Lese bøker, se på illustrasjner. Instrumenter. Snekring. Sangleker. Sansene. 25

26 Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Natur, miljø g teknlgi Bli kjent med, g øve på å bli trygge på miljøet inne g ute i barnehagen. Oppleve å være ute i alt slags vær. Oppdagelser g undring i naturen. Bli kjent med ulike typer leker g hvrdan de brukes. Få psitive pplevelser med kaninene i barnehagen. Bli kjent med ulike årstider, g ulike typer vær. Smake på frukt/bær i naturen. Få pplevelser i nærmiljøet. Oppleve ulik natur. Kulturlandskapet. Bli kjent med dyr i naturen rundt ss. Kildesrtering bevaring av naturen. Få kjennskap til ulike årstider. Bruke ting til gjenbruk i lek (eks. smør- /primkartnger). Grave ned ulike typer søppel hva skjer? Ulike frsøk med vann (verflatehinne etc.). Prsjekt med meitemark. Få kjennskap til ulike årstider g deres kjennetegn. Fødsel, livet g døden. Få kjennskap til ulike planter i naturen rundt ss. Undre ss sammen med barna. Kildesrtering. Samspillet mellm mennesket g naturen. Vise respekt fr naturen g levende skapninger. Dyr g dyrespr. Teknikk i lek g hverdag IKT. Jrdbruk g matprduksjn. Gi barna gde pplevelser i naturen. Gi barna fellesskapsfølelser i frbindelse med turer. Lære barna m hva sm påvirker været g de ulike årstidene. Kildesrtering. Bruke tekniske innretninger i hverdagen. Samspill mellm mennesket g naturen. Planter. Hva trenger dyr/mennesker/ planter fr å leve? Dyr g dyrespr. Fødsel, livet g døden. 26

27 Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Bli kjent med rmmene i barnehagen. Oppleve frskjellige frmer g lek med dem. Lære begreper m størrelser g frmer. Bygge enkle knstruksjner etter tegninger. Antall, rm, frm SATSNING PÅ SOLSTRÅLEN Bli kjent med ulike frmer. Srtering etter farge g frm. Tellevers. Byggeklsser. Puttebkser. Puslespill. Over/under/fran/ bak. Knytte frm til egen krpp. Spille enkle spill. Srtere g sammenlikne. Puslespill. Tellevers. Srtering g klassifisering. Bruke enkle matematiske spill med frmer g telling. Bygge- g knstruksjnslek. Baking g matlaging. Hva kan flyte g hva kan ikke? Lære mtsetninger. Oppleve gleden av tall. Oppleve gleden av spill hvr det kreves telling g følging av regler. Leke leker sm krever innsyn i retninger. Turtaking, vente på tur. Srtering. Telling. Matlaging. Kpiere mønstre ver til andre materialer. Lære enkle matematiske begreper (vekt, størrelse, lengde, vlum, retning, pluss g minus). Lære å telle. Spille spill. Leke med frmer g mønstre. Leke med tall. Srtering. 27 Hva veier frskjellige ting? Bli kjent med vål, vekt g tid. Leke med tall, spill, frmer g mønster.

28 Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Etikk, religin, filsfi Øve på hva sm er ditt g mitt. Vise msrg g medfølelse. Fkus på vennskap. Tradisjner g merkedager. Lære å se at vi er frskjellige. Grunnleggende hldninger; si hei/ha det, takk Samtaler g undring i hverdagssituasjner. Vente på tur. Vi vksne er gde rllemdeller sm viser msrg g medfølelse. Vente på tur. Dele med hverandre. Omsrg venfr andre. Lære m frskjeller blant mennesker. Lære m nrmer g verdier i samfunnet. Få kjennskap til ulike høytider g tradisjner. Tid til undring g samtaler. Tilegne seg nrmer g verdier i samfunnet. Danning. Undring g tenking. Få kjennskap til høytider g tradisjner. Lære m ulikheter i barnegruppa alle er like mye verdt. Tid til undring g samtaler. Ulike tradisjner g merkedager. Omsrg g følelser. Hjelpe hverandre. Respektere g tlerere andre g andres meninger. Undring, tenking, samtaler, refleksjn. Utvidet kunnskap m høytider g tradisjner i ulike kulturer. Tid til undring, samtaler g refleksjn. Besøke kirken. 28 Hvrdan være et medmenneske? Våre ulike rller.

29 Fagmråde 1-2 år 3 år 4 år 5 år Nærmiljø, samfunn Familien. Vi jbber fr at barna skal bli kjent med g trygge på barn g vksne på avdelingen. På tur i mrådet utenfr barnehagen. Oppleve at du er en del av barnehagens fellesskap. Vi jbber fr at barn g freldre blir trygge i barnehagen. Erfare at alle inngår i fellesskapet. Få innblikk i tradisjner. Bli kjent med hva nærmiljøet innehlder. Oppleve samisk kultur. Lære seg å ferdes i trafikken. Likestilling. Familien. Hvrdan vi br. Besøke sklen. Turer i nærmrådet, til fts g med buss. Møte persner, arbeidsplasser g institusjner i nærmiljøet. Tillit til egen deltakelse g påvirkning av fellesskapet trygghet i gruppa. Histriske endringer i nærmiljøet g samfunnet. Likestilling. Medbestemmelse Lære m familien, bfrhld g tradisjner. Lese bøker g aviser. Frståelse fr tradisjner g levesett. Histriske hendelser i Nrges histrie. FN s barneknvensjn Trafikkregler. Demkratiske frpliktelser g likestilling. Lære m familien, bfrhld g tradisjner. Lese bøker g aviser. Besøke sklen. 29 Besøke sklen. Turer i nærmrådet, til fts g med buss. Turer i nærmrådet, til fts g med buss.