HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK

Transkript

1 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2017 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1

2 Innhld AVDELINGEN VÅR... 3 PERSONALET PÅ VESLEFRIKK... 3 VI ER OPPTATT AV... 4 Trygge dager... 4 Barns medvirkning... 5 Bli sett g hørt... 6 Mestringsfølelse... 7 SPRÅK... 8 AKTIVITETER SATSNINGSOMRÅDE L E I K Temaarbeid Friskus- prsjekt «Friske barn i sunne barnehager» DAGSRYTME FORELDRESAMARBEID KOMPETANSEHEVING DIVERSE

3 AVDELINGEN VÅR Veslefrikk er i år en avdeling med 14 barn i alderen 10 måneder til 3 år. Det er 7 barn sm er født i 2014, 6 barn sm er født i 2015 g 1 barn sm er født i PERSONALET PÅ VESLEFRIKK Lise W. Bendiksby, pedaggisk leder 100 % Mariann Halvrsen Sandberg, pedaggisk leder 100 % Kristin Syvertsen, barne- g ungdmsarbeider 100% Bente Grøterud, assistent 60 % Aina M. Midtskgen, barne- g ungdmsarbeider 40 % g vikar Therese Mauseth, barnevernspedagg 20 % 3

4 VI ER OPPTATT AV På Veslefrikk skal barna bli gdt tatt imt hver dag. Dette gjør vi ved å hilse på barnet, snakke med dere freldre g tilby et fang dersm barnet trenger det i avskjedssituasjnen. Trygge dager Vi er pptatt av at barna skal ha trygge dager i barnehagen. Det ønsker vi å ppnå gjennm å vektlegge msrg, ved å gi barna ks g nærhet. Vi er bevisste på å gi de nye barna tiden de trenger til å bli kjent i barnehagen, med hverdagen vår, andre barn g persnalet. Det er individuelt hvr lang tid barna trenger på å bli trygge ved ppstart, g vi tilrettelegger deretter. Vi ønsker et gdt samarbeid med dere freldre fr å tilrettelegge en så gd ppstart sm mulig fr akkurat deres barn. Trygghet er grunnleggende fr videre utvikling g kan danne et viktig grunnlag fr barnas psykiske helse. Vi håper at barna etter hvert føler tilknytning til Veslefrikk, g at vi gir dem mulighet til å knytte vennskap seg imellm. Vi er gså pptatt av å tilrettelegge dagen best mulig fr barna sm har vært på avdelingen fra før. De trenger tid til å bli kjent med den nye hverdagen sin. Det blir mange nye barn å frhlde seg til, g nye freldre sm er ukjente fr dem. Det er både spennende g uvant på en gang. Fr dem er det gså en trygghet å kmme i gang med de faste rutinene de er vant til, g spennende aktiviteter. «Omsrg er en frutsetning fr barnas trygghet g trivsel, g fr utvikling av empati g nestekjærlighet. Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv g andre. I barnehagen skal alle barna ppleve å bli sett, frstått, respektert g få den hjelp g støtte de har behv fr.» Rammeplan fr barnehager, s. 19 4

5 Barns medvirkning Medvirkning handler m at barna skal få påvirke hverdagen sin. Vksne må kunne ta barneperspektivet, være bservante på barnas interesser, tanker g ønsker slik at barna føler seg frstått. Vi må ta barna på alvr, g være tilstede fr dem i «her g nå»- situasjnene fr å fange pp deres initiativ, g være en brikke i prsessen med å sette deres initiativ ut i verden. På denne måten ønsker vi at barna trekkes ut av seg selv g ut i verden. Vi ønsker at barna føler seg trygge på ss, slik at de tør å vise sine mtstandsytringer. Barna kan vise ss nye måter å tenke g gjøre ting på ved å «frstyrre» våre tanker, g det er viktig at vi anerkjenner deres ytringer slik at det blir en gjensidig kmmunikasjn. Vi kan lære mye av barna! Vi er gså bevisste på at barna ytrer ønsker g behv gjennm mange andre måter enn tale. Nen tanker fra barna dras videre med i planene våre g kan bli et tema vi jbber med. Barna skal føle seg frstått gjennm det vi gjør, hvrdan vi legger pp dagen g hvrdan vi utfrmer deres leikerm. Stadig frandrer vi avdelingen etter barnas interesser g temaarbeid vi hlder på med. «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette fr g ppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet ( ). Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planleggingen g vurderingen av barnehagens virksmhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det sm skjer i barnehagen.» Rammeplan fr barnehager, s

6 Bli sett g hørt Vi er pptatt av at barna skal bli sett, vi er bevisste på den stre betydningen det har g tar dette på alvr. Vi ønsker at barna hs ss skal ppleve vksne sm har tid g er tilgjengelige. De skal ha mulighet til å sitte på et fang, få en klem g bli tatt vare på. Omsrg kan ikke gis m den andre ikke tar det imt, g vi er bevisste på å prøve å se hva barna trenger der g da. Nen trenger en klem, et fang eller en hånd å hlde i. Andre ganger trenger de å snakke m ne, eller de trenger hjelp til å kmme i gang med leik eller en aktivitet. Barna er heller ikke bare mttakere av msrg, men det er gså ne de kan gi, både til andre barn g vksne. Omsrg, ks g nærhet er viktige g beskrivende rd fr vår hverdag gjennm hele året. I hverdagen vår er det gså mye glede g humr. Dette gjelder både blant stre g små, g er viktige faktrer fr at alle skal trives. At vi ser barna innebærer gså at vi lytter til det de har å si g tlker deres følelsesmessige uttrykk. Vi vil ppfrdre barna til å vise hva de mener g vil. Vi er bevisste på at vi ikke bare skal prate til barna, men med dem. Det er da vi kan få til de gde samtalene g magiske øyeblikkene sm er så viktige. Ut i fra at vi ser, lytter g prater med barna vil vi anerkjenne deres uttrykk, g ta hensyn til deres individuelle behv. Det kan fr eksempel være at barna har ne ulik dagsrytme, sm igjen gjør at vi må se an dagene g være fleksible i planene våre. Enkelte dager må vi gså gjøre m planene pga. sykdm blant persnalet. Barnas sikkerhet g at barna får trygge dager er selvfølgelig i høysetet, g er viktigere enn at vi får gjennmført aktiviteten vi har satt på planen. 6

7 «Barnehagen skal aktivt legge til rette fr msrgsfulle relasjner mellm barna g persnalet g mellm barna, sm grunnlag fr trivsel, glede g mestring. Persnalet skal arbeide fr et miljø sm ikke bare gjør barna til mttakere av msrg, men sm gså verdsetter barnas egne msrgshandlinger.» Rammeplan fr barnehager, s. 19 Mestringsfølelse Vi er pptatt av at barna skal føle mestring i løpet av dagen, få mulighet til å utvikle seg g få tillit til seg selv. Vi tenker dette uavhengig av m barnet mestrer det de prøver eller ikke. Vi vil være støttende mt «målet» g gi dem anerkjennelse fr at de prøver. Det krever støttende vksne sm ser hvert enkelt barn g ppmuntrer alle til å prøve g å klare selv. Vksne må være engasjerte i barnas aktivitet, g være støttende der de møter utfrdringer. Dette gjør vi ved å gå fran fr å vise, gå ved siden av fr å støtte, g trekke ss litt tilbake når vi ser dem klarer mer selv. Det er frskjell på hvilke utfrdringer hvert barn har, fr nen kan det være en utfrdring å klatre pp en klatrevegg, fr andre kan det være å smøre maten sin selv. Fr de aller minste kan en str utfrdring være å kmme seg ppi sandkassa på egenhånd. At vksne er tilstede gjennm mestringsprsessene er viktig, g å dele øyeblikket med barna når de mestrer har str betydning fr barnas mestringsfølelse. Gledene sm deles dbles, g vi kan dele gylne øyeblikk med barna. Vi ønsker å tilrettelegge fr allsidige aktiviteter g gi barna ppgaver sm utfrdrer dem på ulike mråder. Vi må da ta hensyn til hva det enkelte barnet klarer ut fra sitt ståsted g alder. «Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring g følelse av egenverd g frebygge krenkelser g mbbing. ( ) Barna skal få støtte i å mestre mtgang, håndtere utfrdringer g bli kjent med egne g andres følelser. ( ) Barnehagen skal være en arena fr daglig fysisk aktivitet g fremme barnas bevegelsesglede g mtriske utvikling.» Rammeplan fr barnehager, s. 11 7

8 SPRÅK Barna på Veslefrikk har ulike mrsmål, sm gjør at vi har et ekstra strt fkus på språk gså dette året. Sm i fjr frtsetter Therese med å være hs ss hver fredag, hvr hun skal være fra til Ne av tiden vil bli brukt til planlegging av aktiviteter g samlinger. Therese skal sammen med Mariann frtsette sm i fjr å ha sangsamling med de eldste barna på Veslefrikk, sammen med 3-åringer fra Tyrihans g Askeladden. Sangsamlingen har språkstimulering sm fkus. Nen fredager spiser denne gruppa sammen på fellesrmmet, sm gså har sm fkus å fremme språket. Da er målet å få til gde samtaler rundt matbrdet med barna, g at 3-åringene kan være sammen på tvers av avdelingene. Resten av dagen inne på Veslefrikk vil Therese tilrettelegge fr aktiviteter sm fremmer språklige ferdigheter g skaper nysgjerrighet hs barna, spesielt med de syv eldste barna på avdelingen. Dette vil skje gjennm leik med barna, dagligdagse rutiner g gjøremål. F.eks. ved brdaktiviteter, i dukkeleiken, ved bleieskift eller hun kan ta med seg nen barn fr å dekke på brdet. Språk kan stimuleres i alle settinger. Målet er at 3-åringene hs ss skal få språkstimuleringen g utfrdringene de trenger til sin alder g sitt nivå. Hver nsdag skal fire av de eldste barna være med på skggruppe sammen med Therese g Mariann. Vi vil ha det enkelte barnets interesser, ressurser g sterke sider i fkus. Barna blir med på frberedelsene til gruppa, hvr vi prater m hva vi skal gjøre, g hva vi trenger å ha med til det. Vi kmmer til å ha Trllskgen sm samlingssted, hvr vi møter barna på Askeladden g spiser der sammen med dem. 8

9 Vi har mye fkus på språk gså i det daglige på avdelingen. Det være seg gjennm tale hvr vi gjennm hele dagen setter rd på tingene rundt ss, det vi gjør, g frskjellige følelser. Vi har fte sangsamlinger, sm er en viktig kilde til språkstimulering. Spesielt bra er det med sanger med bevegelse, sm gjør at alle barna kan være med på sangen selv m de ikke kan synge den. Barn sm kan ha vansker med språket er fte i «det dble dilemma», hvr de trenger å kmme inn i leik med andre barn fr å lære språk, men samtidig trenge språk fr å kmme inn i leiken. Sangsamlinger er en metde å kmme ut av dette dilemmaet på, ved at barna lærer seg språk gjennm sang med bevegelser, g de får felles pplevelser sm kan hjelpe barna inn i leik seinere. Vi bytter på hvrdan sangsamlingene utføres, slik at barna får mulighet til å delta på ulike måter. «I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkfrmer g dialekter gjennm rim, regler, sanger, litteratur g tekster fra samtid g frtid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symbler g tekst g stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet g utvikling» Rammeplan fr barnehager, s. 48 Fysisk aktivitet er viktig fr språkutviklingen, g dette er vi bevisste på i det daglige med mye uteleik g krppslige utfrdringer. Vi er gså pptatt av at språk er mer enn bare rd, g at barna skal få muligheten til å uttrykke seg g føle seg frstått gjennm flere måter. Vi hjelper fte barna med å frstå andres krppsspråk. F.eks. hvis et barn snur seg vekk g lager lyder, må de andre barna frstå at hun/han ikke liker det sm skjer. Språket er tydelig selv uten rd. Vi kan gså ta tak i det å kunne sette rd på f.eks. det man ikke liker, g klare å si: «Nei», eller «vil ikke». Vi er gså bevisste på kmmunikasjn 9

10 gjennm musikk, dans g frming. Musikk er viktig fr å kunne uttrykke seg, frdi musikken fte kan skape stemninger sm ikke så lett kan frtelles eller uttrykkes med rd. Det kan være en terapi fr barna, hvr de kan gi uttrykk fr sine egne følelser gjennm instrumenter g dans. Det samme gjelder gjennm frmingsaktiviteter, sm f.eks. å male frskjellige farger på et lerret. «I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike frmidlingsmåter av tekster g frtellinger, sm kilde til estetiske pplevelser, kunnskap, refleksjn g møter med språk g kultur.» Rammeplan fr barnehager, s. 48 AKTIVITETER Det er mange frskjellige aktiviteter sm fregår i løpet av en barnehagehverdag. Vi vil krt si litt m nen av dem, slik at innhldet på månedsplanene kan bli tydeligere fr dere. Hver mandag har vi Friskus- dag på Veslefrikk. Denne dagen skal de syv eldste barna være med på frskjellige aktiviteter sammen med barna på Tyrihans. De yngste barna har på lik linje en planlagt aktivitet sammen. Dette står det mer m under Friskus- prsjektet. Hver nsdag skal fire av de eldste barna være med på skggruppe. Vi vil ha det enkelte barnets interesser, ressurser g sterke sider i fkus. De det gjelder får beskjed. Hver fredag har de syv eldste barna på Veslefrikk sangsamling på fellesrmmet sammen med nen 3-åringer fra Tyrihans g Askeladden. De det gjelder får beskjed. Sang, musikk g dans er viktig i hverdagen vår g vi har det fte. Det kan være sang med knkreter av dyr, sang-krt, musikk fra cd eller ipad. Barna elsker å danse på lillermmet, g synes det er ekstra stas med disclys hvis vi har det. Barna spiller gjerne instrumenter til. Vi har frskjellige frmingsaktiviteter sm maling, tegning, klipp g lim, gaver vi lager til jul, til slidaritetsukene sv. Ne av dette gjør g lager vi på avdelingen, andre ganger er vi på frmingsrmmet hvr vi har alt vi trenger av utstyr. 10

11 Mini- røris: dette er en CD med sanger g tilhørende bevegelser. Barna deltar etter egen interesse. Vi har det innimellm sm en aktivitet på avdelingen, g vi har det fte sm en ppvarming til felles FRISKUSdager. Enkelte dager deler vi barnegruppa. Dette kan være på bakgrunn av barnas ulike behv fr leik, utfrdringer, språklig stimulering sv. Samlinger med planlagt innhld, sm temasamlinger, eventyrsamlinger, sangsamlinger. Vi har gså spntane samlingspunkt når barna blir pptatt av ne i fellesskap. Vi har rdensbarnssamling nen dager i løpet av uka. I år starter vi med å ha det samme rdensbarnet hele uka. Ordensbarnet har nen ppgaver, sm de synes er mrsmme å få gjøre. Sm å sitte på rdensbarnsputa i hver samling, sette pp bilder på dagstavla, dekke på brd, rpe pp hvem sm skal sette seg m.m. I rdensbarnssamlingen synger vi alltid Gd mrgen sangen g/eller en navnesang, g setter pp bilder på dagstavla. Vi ønsker med dette å gjøre dagene fr barna frutsigbare g versiktlige, sm igjen kan trygge barna. I rdensbarnssamlingen synger vi gså fte nen sanger, sm barna kan velge ved å trekke sangkrt e.l. Ved bursdagsfeiring får barnet velge mellm frskjellige smthies. Dette har vi psitive erfaringer med g det hjelper ss til å ha fkus på et sunt ksthld. På Veslefrikk feires barna med krne, sang, bursdagsstl g underveis tar vi bilder til permen. Vi henger pp flagg g plakat ute. Bursdagen feires nrmalt så nær dagen sm mulig, mens barna sm har bursdag på smmeren feires på avdelingens smmerfest i juni. 11

12 SATSNINGSOMRÅDE L E I K Vi frtsetter med leik sm felles satsningsmråde i barnehagen. Leik er en grunnleggende væremåte fr barn. Den må respekteres g tas på alvr. Leiken er altppslukende, den krever fantasi g tid fr å vkse. Med dette mener vi at barn sm er i leik ikke har fkus på ne annet, de «bare er». Barn må gså bruke fantasien fr å kunne drive den videre. Det er de vksnes ansvar at hverdagen i barnehagen gir rm fr leik, mulige samspill g vennskap. Dette synliggjør vi fr eksempel ved å ha dager med leik på månedsplanene, at vi snakker m g viser hvrdan vi bør være mt hverandre.l. Det er viktig å påpeke at barn gså kan leike når vi vksne ikke tenker at de leiker g at leik er ne sm skjer hver eneste dag. Vksne skal legge til rette fr tid til gd leik, være tilstede g veilede barna i leiken g i eventuelle knfliktsituasjner. Dette gjør vi ved å være nær, g fr å kunne bidra med ne dersm barna henvender seg til ss. Det er de vksnes ansvar å se når barn er i en leik hvr de bør få frtsette å hlde på med sin leik g sin meningsskaping. Det er gså vårt ansvar å tilføre leikemateriell g nye miljøer sm barna kan ta med inn i leiken g kunne skape ne i. Sm en del av temaarbeid g med utgangspunkt i barnas interesser vil vi innimellm endre det fysiske miljøet på avdelingen. Persnalet bruker ne tid på faglig ppdatering m leik g har det på ulike måter sm tema på avdelingsmøter, persnalmøter.l. Vi skal være leikende vksne. Med dette mener vi blant annet vksne sm er tilgjengelig fr barna i deres leik, sm kan ta imt invitasjner til leik g ha en leikende hldning. «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, g lekens egenverdi skal anerkjennes». Rammeplan fr barnehager, s

13 Leik kan fregå både inne g ute, g gjennm hele dagen. Barna skal få være mye ute, g vi er i hvedsak ute minst en gang i løpet av dagen. Tilpasninger gjøres når vi synes dette trengs, men sm regel er vi ute i «all slags vær». Naturen kan by på alt barna trenger fr å få brukt alle sansene sine, få krppslige utfrdringer, ppleve bevegelsesglede g mestringsfølelse. «Barnehagen skal inspirere til g gi rm fr ulike typer lek både inne g ute». Rammeplan fr barnehager, s

14 Temaarbeid Leiken er g skal være fremtredende i barnehagen. Den påvirker hverdagen vår, aktiviteter g fkus vi har. Den er fr eksempel synlig i temaarbeidet vårt. Vi vil denne høsten starte med temaet «Jungel». I nen år har vi jbbet med utgangspunkt i fagmrådene i rammeplanen, fr så å finne temaer innenfr dem. I år vil vi gjøre mtsatt, først finne tema g så se etter fagmrådene i det aktuelle vi gjør. Etter evalueringer har vi funnet ut at vi gså vil jbbe med ulike deler av temaer mer intensivt enn tidligere. På denne måten blir kanskje vksne g barns engasjement tydeligere. I frbindelse med tema-arbeidet vil vi ha en egen samlingskrk, ha ulike samlinger, frmingsaktiviteter g leik. Det vil vises dkumentasjn fra temaarbeidet på avdelingen. Fagmrådene flyter ver i hverandre g vi finner nk flere mråder representert i samme tema. Det sm er avgjørende er hvilket fkus vi vksne har. Fagmrådene er hentet fra barnehagens rammeplan g heter: Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse, mat g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknlgi Antall, rm g frm Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Hvr lenge vi hlder på med hvert tema vil tiden vise. Temaarbeidet kan påvirke hva barna har tilgang til av materialer g leikemiljøer, g dermed hva g hvrdan de leiker. «Fagmrådene gjenspeiler mråder sm har interesse g egenverdi fr barn i barnehagealder.» Rammeplan fr barnehager, side 47 14

15 I uke 41 g 42 har vi slidaritetsuker i frbindelse med FN- frksten. Dette blir temaarbeidet på avdelingen disse ukene. Barna lager et prdukt sm vi selger på frksten. Vi har blant annet fkus på barnehagens fadderbarn disse ukene, g inntektene fra salget går til fadderbarnet vårt. Disse ukene fregår det mye felles i barnehagen sm kan være med å styrke vennskap g samspill mellm barna på tvers av avdelingene. I desember ønsker vi ss en rlig førjulstid med magiske øyeblikk g frventninger. Det skaper vi blant annet ved å ha julesamling hver dag. Disse samlingene har ikke religiøst innhld, men vi tenner vi lys, ser m sprellenissen har gjrt ne mrsmt g trekker kalender, fr å nevne ne. Vi har ikke spesielt temaarbeid, møter.l denne måneden. Vi kser ss litt ekstra g barna lager julehemmeligheter. Sm barnehage har vi nen felles tradisjner, g sm avdeling har vi gså våre egne. Friskus- prsjekt «Friske barn i sunne barnehager» Friskus- prsjektet har pågått i barnehagene i Mdum kmmune i 4 år g mhandler blant annet fkus på fysisk aktivitet, ksthld, psykisk helse, vennskap g mbbing. Det er en egen Friskus- gruppe på kmmunalt nivå sm Kristin hs ss er med på g prsjektet skal være i fkus ute i de enkelte barnehagene. På Veslefrikk jbber vi med Friskus blant annet på disse måtene: Vi har egen Friskus- dag hver uke. I år skal 3 åringene hs ss g en eller t vksne ha Friskus- dagen sammen med Tyrihans. De vil være sammen enten inne, ute eller på tur. Fkus her vil være på både det fysiske g psykiske, g det vil være aktiviteter i frhld til dette. Etter hvert er tanken at de nen ganger gså kan spise sammen. 1- g 2 års gruppa vil i hvedsak være ute i barnehagen med fkus på fysiske aktiviteter. Hvr lenge de yngste er ute avhenger av vær/vind g hvrdan barna trives. Det å leike ute, spise ute skal være en psitiv pplevelse fr barna. Vi spiser lunsj i gapahuken eller på tur, g har bål når det er lv. Felles fr alle: Dere skal pakke egen tursekk til barna med sitteunderlag, drikke g mat (gjerne ne sm kan grilles). Dersm dere ønsker kan barnet ha med ne ekstra, f.eks. frukt, turkjeks etc. Vi ppfrdrer til å ha egen matbks g drikkeflaske til lunsj denne dagen, da dette gjør det 15

16 enklere fr ss. Sekken henger dere ute på knaggene ved døra når dere kmmer m mrgenen. Vksne sm bruker Friskustavla ved persnalinngangen. Her kan vi henge pp ulike aktiviteter sm barna kan delta på dersm de ønsker. Målet er å tilby ulike aktiviteter med et fysisk innhld. Vi har fte fysiske aktiviteter sm hinderløype inne/ute, mini-røris etc. Vksne sm respekterer barna fr den de er g sm ønsker å se alle. Legger til rette fr vennskap, er pptatt av hva vi sier g gjør mt hverandre. I vennskap ligger gså det å frbygge mbbing. I tillegg til Friskus- dagen sm er nevnt ver har vi gså felles Friskus-dager med Askeladden g Tyrihans innimellm. Da har vi aktiviteter på tvers av avdelingene g vi spiser lunsj sammen. Tanken er at barna får være aktive g utfrdrer seg selv sammen med barn på de andre avdelingene. Vi har i hvedsak disse felles dagene ute. Innenfr Friskus- prsjektet har avdelingene ver en peride hatt frskjellige ppgaver på utemrådet vårt. Målet med dette er å ppgradere g lage nye leikemiljøer ute i barnehagen. Dette er ne vi viderefører gså dette året, ved å ppdatere mråder vi har jbbet med tidligere g ved å tilføre nye elementer g leikemiljøer. Det vi lager ute vil påvirke barnas leik g vi håper at det skal gi inspirasjn g uante muligheter fr barna i leiken. Veslefrikk har fremdeles ansvar fr t prsjekter bak barnehagen, «regnbuehuset» g «fantasiparken». En str del av Friskus er fkuset vi har på ksthld. Sm nevnt serverer vi smthie når barna har bursdag g vi tilbyr variert mat når vi lager lunsj fr hele barnehagen. Vi vil gså ppfrdre dere freldre til å tenke ver hva dere gir til barna i matbksene deres. 16

17 DAGSRYTME Barnehagen åpner Vi er på fellesrmmet frem til ca g det er mulighet fr barna å spise frkst innen Når dere kmmer m mrgenen skal dere bli møtt av et vennlig persnale sm tar imt akkurat ditt barn. Ca. kl serverer vi litt frukt sm et mellmmåltid til de sm ønsker det. Vi ser an dagen når g m vi har samling, nen dager har vi mrgensamling ca. kl , g andre dager før lunsjmåltidet kl Enkelte dager har vi ikke samling. På frmiddagen har vi hvedsakelig vår utetid, siden det er sving/hviling etter lunsj. Aktiviteter sm temasamling, frming, hinderløype, eventyrstund etc. kan gså fregå i dette tidsrmmet. Vi kan gså ha planlagte aktiviteter ellers på dagen. På Veslefrikk ønsker vi å bruke gd tid på badet g i stellesituasjnene, samt legging/stå pp fr å ivareta hvert enkelt barns behv fr nærhet g msrg. Barna sver/hviler på madrasser eller i vgner hver dag da vi tenker at det er viktig egenskap å kunne klare å slappe av i krppen. «Barna skal ha mulighet til r, hvile g avslapping i løpet av barnehagedagen» Rammeplan fr barnehager, side 11 Vi spiser igjen ca , da serverer vi gså frukt. Etter mat er det bleieskift, pprydning g leik inne/ute. Barnehagen stenger

18 FORELDRESAMARBEID Fr å gi barna g dere en best mulig dag ønsker vi gd kntakt med dere sm freldre/fresatte. Med det mener vi dialg g daglig kntakt, med beskjeder g infrmasjn sm går begge veier. I ppstartsperiden har vi ne ekstra kntakt, ved sms eller telefnsamtaler. I tillegg har vi freldresamtaler høst g vår. I disse samtalene har vi fkus på evaluering g ting dere ønsker å ta pp, i tillegg til infrmasjn m barna g deres hverdag fra vår side. Vi er åpne fr tilbakemeldinger på Veslefrikk g ønsker at dere gir ss beskjed dersm det skulle være ne dere tenker på. Det er på bakgrunn av et tverrfaglig kmmunalt prsjekt kalt BIR (Barn i rusfamilier) utarbeidet en handlingsveileder fr ansatte sm jbber med barn i Mdum kmmune. Den heter «Fra bekymring til handling», g ligger på kmmunens hjemmeside. Ut fra denne er det utarbeidet punkter til ppstartsamtalene vi har i barnehagen. Målet med prsjektet er å øke kmpetansen med alle sm jbber med barn, slik at alle ansatte blir i stand til å gjenkjenne signaler på at barn ikke har det bra g vite hva de skal gjøre fr å hjelpe barna. Vi må gå fra bekymring til handling. «Freldrene g barnehagens persnale har et felles ansvar fr barnets trivsel g utvikling». Rammeplan fr barnehager, s.29 KOMPETANSEHEVING Lene på Askeladden går dette året på studiet «Barns språkutvikling g språklæring i barnehagen, inkludert nrsk sm andrespråk». Lise er nå på sitt siste år med master i «barnehagepedaggikk g småbarns vitenskap» g skriver fr tiden på masterppgaven. I frbindelse med dette er det skle ca. en gang i måneden g det vil disse dagene være vikar på avdelingen. 18

19 DIVERSE Halvårsplanen må ses i sammenheng med årsplan del 1 g velkmmen- skrivet sm ligger på hjemmesiden vår. Ny halvårsplan kmmer i januar Se avdelingens månedsplaner g på barnehagens hjemmeside: fr nærmere infrmasjn, dkumentasjn g utdypning av innhldet i denne planen. Vi ønsker at barna leveres i barnehagen innen kl da vi starter pplegg, samlinger etc. da. Det er gså viktig fr ss i frbindelse med rganisering av persnalet på huset g hverdagen vår. Vikarbruk må pririteres best mulig. Ca. kl går en vksen fra avdelingen på et krt mrgenmøte, der avdelingens aktiviteter, persnalsituasjnen g mrganisering av vksne blir diskutert ved behv. Derfr er det gså viktig fr ss at vi får beskjed innen kl dersm barnet har fri, er syk eller kmmer seinere på dagen. På bakgrunn av frrige punkt vil vi skrive antall vksne på avdelingen på månedsplanene når vi vet på frhånd at det er mindre persnale på avdelingen, ved fr eksempel avvikling av ferie. Gi ss beskjed ved levering eller på en sms dersm andre enn dere, mamma/pappa, skal hente barnet. Har vi ikke fått beskjed m at nen andre kmmer, vil vi ringe dere fr å sjekke at vedkmmende kan hente. Vi har kntaktmøter med barnevern, PPT g andre samarbeidspartnere jevnlig. Til sammen jbber vi fr barnas beste g vi kan utfylle hverandre i arbeidet vi gjør. Det er viktig at dere freldre følger med på hva barnet deres har av klær, sk etc. i barnehagen. Husk å skrive barnets navn på alt! Ved behv fr kntakt med barnehagen utver barnehagens åpningstid, ring: Anne Kristin H. Brunæs, styrer: Trine Skretteberg, ass. styrer: Mariann H. Sandberg, ped. leder: Lise W. Bendiksby, ped. leder: