Konsummodellen i MSG6 ved økonomisk vekst Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Transkript

1 Rappote 2008/30 Bta Bye, Tude Gunnes og Bodl M. Lasen Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst En analyse av utvklngen enegfobuket og teknologsk endng Statstsk sentalbyå Statstcs Noway Oslo Kongsvnge

2 Rappote I denne seen publsees statstske analyse, metode- og modellbeskvelse fa de enkelte fosknngs- og statstkkomåde. Også esultate av ulke enkeltundesøkelse publsees he, oftest med utfyllende kommentae og analyse. Statstsk sentalbyå, august 2008 Standadtegn tabelle Symbol Ved buk av mateale fa denne publkasjonen, Tall kan kke foekomme. skal Statstsk sentalbyå oppgs som klde. Oppgave mangle.. Oppgave mangle foeløpg... ISBN Tykt vesjon Tall kan kke offentlggjøes : ISBN Elektonsk vesjon Null - ISSN Mnde enn 0,5 av den bukte enheten 0 Mnde enn 0,05 av den bukte enheten 0,0 Emne Foeløpge tall * Budd den loddette seen Budd den vannette seen Tykk: Statstsk sentalbyå Desmalsklletegn,

3 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Sammendag Utvklngen husholdnngenes ettespøsel ette enegvae utgjø en vktg komponent langsktge økonomske famskvnnge av nosk økonom. Dette gjelde speselt famskvnnge av enegbuk og konsekvense fo fouensende utslpp tl luft. Smulenge på den makoøkonomske modellen MSG6 ha vst at modellen ha egenskape som føe tl en stek vekst husholdnngenes enegfobuk ved vedvaende økonomsk vekst. Det ha defo væt et ønske om å gjennomgå enegdelen av konsummodellen MSG6. Speselt se v på utvklngen ps- og nntektselaststete langs typske vekstbane. Fo modellbukeen e det vktg å væe kla ove at nntektselaststetene fo alle godene bevege seg mot 1 på lang skt, og at hastgheten på endngen vaee mellom godene. Støelsesfoholdet mellom de ulke godenes nntektselaststete ende seg demed vekstbane. Dette nnebæe at modellbukeen, ved tolknng av de langsktge esultatene fa modellen, kke kan ta utgangspunkt en gtt, dokumentet (bassås) nntektselaststet. Det samme gjelde fo pselaststetene. V dskutee også ulke mulghete fo å mplementee teknologsk endng konsummodellen. Slk konsummodellen e fomulet e det kke mulg å mplementee konsumutvdende teknologsk endng på en konsstent måte desom det kke gjøes fo alle pmævae og med lk sats fo alle pmævae. En annen metode som elatvt lett la seg mplementee, e å benytte vaespesfkke addtve justengsledd fo enkelte pmævae kombnet med kav om at budsjettbetngelsen skal væe oppfylt. Denne metoden kan benyttes tl å påvke vekstatene fo enkeltvae. Posjektstøtte: Fnansdepatementet ved MSG-kontakten og egenfnanseng. Statstsk sentalbyå 3

4 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 Innhold Sammendag Innlednng Konsummodellen Nytteteet Nyttefunksjonen Kalbeng av konsummodellen Smuleng av konsummodellen Bane 1: Total fobuksutgft vokse med 2 % pe å Bane 2: Standad vekstbane Bane 3: Pespektvmeldngen Døftng av ps-, nntekts- og befolknngselaststete Elaststete bassået Utvklngen nntektselaststetene Utvklngen pselaststetene Ettespøselsfunksjonene 2004 og Utvklngen befolknngselaststetene Modelleng av teknologsk endng Nyttefunksjon med tanslatengskonsum og konsumutvdende teknologsk endng Justengsledd fo pmægodene Konklusjone og vdee abed Refeanse Vedlegg A. Konsummodellen Vedlegg B. Paametee konsummodellen Vedlegg C. Justengsleddene tl enegkonsumet Pespektvmeldngen Vedlegg D. Utlednng av ettespøselsfunksjone med teknologsk endng Vedlegg E. Befolknngselaststete bane Statstsk sentalbyå

5 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst 1. Innlednng * Utvklngen husholdnngenes ettespøsel ette enegvae utgjø en vktg komponent langsktge økonomske famskvnnge av nosk økonom. Dette gjelde speselt famskvnnge av enegbuk og konsekvense fo fouensende utslpp tl luft. Smulenge på den makoøkonomske lkevektsmodellen MSG6, som benyttes av Statstsk sentalbyå og Fnansdepatementet tl langsktge famskvnnge og analyse, ha vst at modellen ha egenskape som føe tl en stek vekst husholdnngenes enegfobuk ved vedvaende økonomsk vekst. 1 Det ha defo væt et ønske om å gjennomgå enegdelen av konsummodellen MSG6. Et vktg fomål med denne appoten e å dokumentee utvklngen nntektselaststetene modellen typske vekstbane. Inntektselaststetene e nyttge hjelpemdle ved tolknng av modellens egenskape og buk av modellen tl famskvnng av fo eksempel enegfobuket. Det samme gjelde fo pselaststetene. Det ha også væt behov fo å kunne behandle enegeffektvseng eksplstt konsummodellen, både fobndelse med utabedng av langsktge famskvnnge med MSG6- modellen, som tl Pespektvmeldngen (Fnansdepatementet, 2004), og tl abedet med enkelte type poltkkskft som Lavutslppsutvalget (Åvtsland, 2006). I denne appoten studee v mulghetene fo å benytte egne paametee fo enegeffektvseng konsummodellen. V se på egenskapene tl konsummodellen på lang skt, både nå det gjelde enegfobuk tl tanspot (bensn og desel) og oppvamng (elektstet, fyngsolje og ved). Modellens egenskape dskutees både teoetsk og empsk, og v teste modellens famskvnngsegenskape fo ulke vede av pse, total konsumutgft og demogafske vaable. Speselt studee v utvklngen ps- og nntektselaststetene langs typske vekstbane. V se speselt på utvklngen enegkonsumet, men dskusjonen av egenskapene tl modellen vl gjelde geneelt fo alle godene. Fo å få fem de tolknnge v e nteesset e det nødvendg å se på en lang peode, og v se på peoden fa 2004 (bassået fo modellen) tl Både de lokale og de globale egenskapene tl ettespøselsfunksjonene vudees. Dagens modellvesjon nneholde kke egne paametee fo enegeffektvseng elle paametee som kan fange opp teknologsk utvklng, og v katlegge ulke mulghete fo å mplementee teknologsk endng konsummodellen. V se både på mulghetene fo å mplementee geneell konsumutvdende teknologsk endng fo alle vae og vaespesfkk teknologsk endng fo å kunne stye utvklngen konsumet av enkeltvae som fo eksempel dvstoff. Det sste kan væe et altenatv hvs modellbukeen a po ønske en annen utvklng dvstoffobuket enn det som geneees konsummodellen ved vanlg økonomsk utvklng. Det kan fo eksempel væe nnfasng av ny tanspotteknolog fom av hybdble. I kapttel 2 gs en kot pesentasjon av teoen som beskve konsummodellen og kapttel 3 pesentee v famskvnnge på modellen fo ulke vekstbane. I kapttel 4 analysees nntekts- og pselaststetene langs vekstbanene næmee. Kapttel 5 dskutee mulghetene fo å mplementee ulke fome fo teknologsk endng, og det pesentees en metode fo å gjøe dette nnenfo konsummodellens teoetske ammevek. Kapttel 6 oppsummee og konkludee. 2. Konsummodellen V g he en kot pesentasjon av konsummodellen MSG6 (vesjonen med basså 2004). Me detaljet dokumentasjon av konsummodellen e gtt Aasness og Holtsmak (1993, 1995) og Stømshem Wold (1998). * Takk tl Bente Halvosen fo nyttge dskusjone undeves dette posjektet og tl Teje Skjepen fo nyttge kommentae tl et tdlgee utkast. 1 Hede m.fl. (2004) g en pesentasjon av MSG6-modellen. Statstsk sentalbyå 5

6 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/ Nytteteet Konsumentenes pefeansestuktu e modellet som et nyttete seks nvåe, hvo guppengen ta hensyn tl substtusjonsmulghete mellom gode, se fgu 2.1. Enegkonsumet (uthevet med fet skft fguen) omfatte vaene vst tabell 2.1. Eneggode tl oppvamng, dvs. elektstet tl oppvamng C12HE og fyngsolje C13, e substtuebae. C12 e samlet elektstetsfobuk, dvs. summen av elektstetsfobuk tl elektske husholdnngsatkle og oppvamng. Tlsvaende e C14B samlet tanspotoljefobuk (bensn og desel). Fgu 2.1. Nytteteet MSG6 2 Total konsumettespøsel (CB) Mat, dkke og tobakk Ande pvate og offentlge vae og tjeneste Mat Tobakk Kaffe, te etc. Dkke, nomal Bolg (HO) Bolgtjeneste Dkke, alkoholholdg Oppvamng Spl Bus, mnealvann Vn Øl Bolg, ekskl. gebye Bensel og fjenvame (13) Offentlge gebye på bolg Elektstet tl oppvamng (12HE) Møble og utsty Elektske vae Elektske atkle Elektstet tl dft av el.atkle (12EG) Ftdsgode Ande vae, ekskl. gebye Ande vae Konsum utlandet Offentlge gebye på ande vae Klæ og skotøy Offentlg helse Utdannng Utdannng, ekskl. gebye Ande tjeneste Offentlge gebye på ande tjeneste Ande tjeneste, ekskl. gebye Offentlge gebye på utdannng Helsetjeneste Helsevae Elektstet (12) Helsetjeneste ekskl. gebye Offentlge gebye på helsetjeneste Medsne og helseatkle, ekskl. gebye Offentlge gebye på medsne og helseatkle Kommunkasjon Fjentafkk Lokaltafkk Fjentanspot Post og tele, fjentafkk Post og tele, lokaltafkk Lokaltanspot Offentlg fjentanspot Bensn og olje (14BD) Pvat fjentanspot Blhold Dftsutgfte tl blhold Post og teletjeneste Blhold Pvat lokaltanspot Dftsutgfte tl blhold Bensn og olje (14BL) Offentlg lokaltanspot Samlet blhold Samlede utgfte tl bensn og olje (14) Vetanspot fjentafkk Lufttanspot Jenbane, fjentafkk Båt og fege, fjentafkk Båt og fege, lokaltafkk Jenbane. lokaltafkk Spovee Buss, lokalt Dosje, lokalt Jenbane og spovee, lokaltafkk Vetanspot, lokaltafkk 2 Utlendnges konsum Noge e eksogent gtt. Det fodeles på ulke gode. Se også Statstsk sentalbyå

7 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Tabell 2.1. Enegvae MSG6 Vaabelnavn Innhold C12EG Elektstet tl dft av elektske husholdnngsatkle C12HE Elektstet tl oppvamng C12 Elektstet alt C13 Fyngsolje, ved, mm. C14BD Bensn og desel tl langkjøng C14BL Bensn og desel tl lokalkjøng C14B Bensn og desel alt 2.2. Nyttefunksjonen Konsummodellen bygge på standad nyklasssk konsumentteo, og ha husholdnngen som beslutnngsenhet. Hve husholdnng antas å maksmee en nyttefunksjon, gtt sn budsjettbetngelse. Nytten tl husholdnngen avhenge av kvantaene konsumet av de ulke godene samt ulke husholdnngskaaktestka. Husholdnngens nyttefunksjon e foutsatt å væe svakt sepaabel mellom ulke gode og guppe av gode (se fo eksempel Deaton og Muellbaue, 1980, s. 122). Svak sepaabltet nnebæe at husholdnngenes ettespøsel ette ulke gode bestemmes en tnnvs beslutnngsposedye, de husholdnngen føst velge utgftene tl hovedguppene nytteteet fø den fodele utgftene vdee på ulke undeguppe. Konsumet av en godeguppe e demed uavhengg av konsumet og psene på gode utenfo guppen, gtt total utgft tl den aktuelle guppen. I hve gen av nytteteet bukes tanslatete CES-funksjone, såkalte TCES funksjone, se Blackoby mfl. (1978). 3 Tanslatengen gjø det mulg å ha ulke nntektselaststete nnen hve sepaable guppe, også omtalt som kvas-homotetsk sepaabltet, Deaton og Muellbaue (1980, s. 144). Nyttefunksjonen fo konsum av gode guppe ha følgende fom: (1) 1/ σ U = ω c I σ ( γ ), Rk (1 σ ) σ 1 σ, de c e fobuk av gode. Paameteene som nngå husholdnngenes nyttefunksjon e substtusjonselaststetene ( σ ), fodelngspaameteene elle magnale budsjettandele ( ω ) og tanslatengspaametee ( γ ). 4 Desom γ = 0 fo alle I, tlsvae lgnng (1) en vanlg CES-funksjon. Substtusjonselaststetene påvke fobuk utove mnstekonsumet og vse hvo mye det elatve fobuket (utove tanslatengskonsumet γ ) av to gode ende seg nå det elatve psfoholdet mellom dsse to godene ende seg. Jo høyee substtusjonselaststeten e jo me ende husholdnngen sn sammensetnng av konsumet. Vedene på substtusjonselaststetene de ulke godeaggegatene e gtt vedlegg B, tabell B.3. Fodelngspaameteene vse godenes budsjettmessge betydnng nnenfo en godeguppe. Summen av fodelngspaameteene nnenfo hve sepaable guppe e lk 1 (se vede vedleggstabell B.1). De magnale budsjettandelene e konstante konsummodellen, mens de gjennomsnttlge budsjett- 3 Aasness og Holtsmak (1993, 1995) benytte begepet OCES funksjone som stå fo Ogoadjusted Constant Elastcty of Substtuton stedet fo TCES funksjone. 4 V velge denne appoten benevnelsen tanslatengskonsum fod dette konsumet kan væe både postvt og negatvt. Det ha ngen tolknng utove den teknske justengen av funksjonen fo å få fleksbltet fohold tl nntektselaststetene. Statstsk sentalbyå 7

8 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 andelene avhenge av nntektselaststeten og demed endngen nntekt. Dette komme v tlbake tl unde smulengene. Tanslatengspaameteene e lneæe funksjone av antall ban (b) og antall voksne (v) husholdnngen: 5 (2) γ = γ + γ b + v,. 0.1 γ. 2 de γ. 0 e en fast paamete knyttet tl konsum av vae, γ. 1 e den magnale effekten av et eksta ban og γ. 2 e den magnale effekten av en eksta voksen. Paametevedene lgnng (2) e gtt tabell B.2 vedlegg B. Makoettespøselsfunksjone følge ved å aggegee den epesentatve husholdnngens ettespøselsfunksjon ove alle husholdnnge, jf. Aasness og Holtsmak (1993). Den aggegete ettespøselsfunksjonen fo gode godeguppe e da gtt ved: P (3) VC VCM C = γ 0H γ.1b γ. 2V ω PC P.. H e antall husholdnnge, B e antall ban og V e antall voksne (aggegete støelse fo Noge). VC e aggeget konsumutgft, VCM e aggeget tanslatengsutgft, PC e ps på konsumgode og P e psndeksen fo godeguppe gtt ved: σ (4) P PC ( ) ( ) ( ) 1 1 σ 1 σ ω =, I og Rk. Ettespøselen ette bensn og desel alt (C14B) som vl bl mye omtalt denne appoten, e gtt ved summen av fobuket av bensn og desel, tllegg komme en andel av utlendnges konsum (C70) Noge, α, som e eksogent gtt: (5) C14B= C14BL+ C14BD+ α14bc70. 14B 2.3. Kalbeng av konsummodellen Nå alle nntekts-, substtusjons- samt bane-, voksen- og husholdnngselaststetene e kjent, ha v nok nfomasjon tl å få bestemt de esteende paameteene systemet (blant annet tanslatengspaameteene, se lgnng 2). En detaljet beskvelse av kalbengsutnen e gtt Aasness og Holtsmak (1993). 6 Paameteene nytteteet kalbees tl et nomalå (dvs. et gjennomsntt ove fem å) ved å benytte data fa nasjonalegnskapet (pse, total fobuksutgft, kvanta og demogafske vaable) samt de tlgjengelge empske estmatene fo de nevnte elaststetene fo de ulke godene. 7 Nå en studee vekstbane hvo de eksogene vaabelvedene anta helt ande nvåe enn bassået, skje det en endng foholdet mellom vaabelvedene, og 5 Ban e defnet som pesone fa 0 tl og med 19 å og voksne e pesone fa 20 å og oppove, med unntak av aldespensjonste, uføepensjonste og pesone på nsttusjon. 6 Kalbengsmodellen omfatte ove 1100 lgnnge. 7 MSG6-modellen bl vdee kalbet tl et gtt basså, fo eksempel Fo at konsummodellen, med paametee kalbet tl et gjennomsntt av flee å, skal gå opp bassået benyttes det addtve justengsledd ettespøselslgnngene (benyttes kun tl egnskapsmessg sjekk fobndelse med kalbengen). Dsse justengsleddene bø settes lk 0 nå modellen skal smulees, jf. dskusjonen kaptlene 3 tl 5. 8 Statstsk sentalbyå

9 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst også en endng elatv betydnng av de ulke paameteene. Dette komme v næmee tlbake tl smulengene nedenfo. 3. Smuleng av konsummodellen Fo å gjennomføe analysene ha v etablet konsummodellen 2004-vesjonen av MSG6 som en sepaat modell. V benytte denne patelle konsummodellen tl å smulee enegfobuket unde ulke foutsetnnge om utvklngen vedene på de eksogene vaablene (dvs. total konsumutgft, pse, antall ban, antall voksne og antall husholdnnge). På denne måten få v tallfestet hvo avhengge esultatene e av hvlken efeansebane som velges. V se på te ulke bane fo å få et dekkende blde av egenskapene tl modellen, se tabell 3.1. I bane 1 e de eksogene vaablene holdt uendet og lk 2004-vedene alle å, botsett fa total konsumutgft (VCC) og eksogent konsum som begge vokse med 2 posent pe å. Eksogent konsum utgjøes av offentlge gebye på ande tjeneste (C60G) og utlendnges konsum Noge (C70). I bane 2 vokse total fobuksutgft med 4 posent pe å, alle konsumpse vokse med 2 posent pe å og de demogafske vaablene vokse henhold tl befolknngsfamskvnngene tl Statstsk sentalbyå (mellomaltenatvet, gjennomsnttlge vekstate fo peoden fa 2004 tl 2060). Bane 3 llustee en faktsk efeansebane ved at vedene tl de eksogene vaablene følge samme utvklng som Pespektvmeldngen (Fnansdepatementet, 2004). 8 I tllegg tl dsse banene ha v smulet patelle skft total konsumutgft, enegpse og demogafske vaable, fo å studee elaststetene fo enegvaene. Dette pesentees næmee kapttel 4. Tabell 3.1. Utvklng eksogene vaable de ulke banene. Posentvs vekst pe å 1 Bane Total fobuksutgft Konsumpse Demogafske vaable 1 2 % 0 % 0 % 2 (som 1, men:) 4 % 2 % Bef. famskvnngene 3 Vekst som Fnansdepatementet (2004): Pespektvmeldngen 1 I bane 1 og 2 vokse utlendnges konsum Noge (C70) og offentlge gebye på ande tjeneste (C60G) med 2 posent pe å. C70 og C60G e eksogene vaable modellen Bane 1: Total fobuksutgft vokse med 2 % pe å V ta utgangspunkt en nullvekstbane baset på 2004-vede og foutsette en vekst ove td total fobuksutgft (VCC) og eksogent konsum (C60G og C70) på 2 posent pe å. Tabell 3.2 vse den esulteende veksten enegfobuket. Veksten elektstetsfobuket øke fa 1 posent pe å 2010 tl 1,5 posent pe å Veksten fyngsoljefobuket tlta også, mens veksten tanspotoljefobuket avta. Hvlke egenskape ved konsummodellen som g denne utvklngen vekstatene døfte v næmee kapttel 4. Tabell 3.2. Vekst enegkonsumet bane 1. Posent pe å C12 C13 C14B ,01 0,47 2, ,11 0,55 2, ,21 0,63 2, ,30 0,72 2, ,39 0,81 2, ,47 0,91 2,06 8 Pespektvmeldngen omhandle Fnansdepatementets pognose fo nosk økonomsk utvklng på lang skt. MSG6-modellen e benyttet fo å beegne de langsktge famskvnngene fo nosk økonom. Statstsk sentalbyå 9

10 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/ Bane 2: Standad vekstbane I bane 2 ha v smulet en standad vekstbane den fostand at både total fobuksutgft, pse og befolknng vokse ove td. Total fobuksutgft vokse ove td med 4 posent pe å og alle konsumpsene med 2 posent pe å. De demogafske vaablene utvkle seg følge Statstsk sentalbyås befolknngsfamskvnnge fo 2005 tl V ha benyttet konstante gjennomsnttlge vekstate fo peoden. Gjennomsnttlge vekstate fo de demogafske vaablene vaee mellom 0,12 og 1,74 posent pe å fo de ulke befolknngsguppene ette alde. Antall husholdnnge vokse med 0,59 posent pe å. Fgu 3.1 vse utvklngen tl de vktgste eksogene vaablene bane 2. NH e antall husholdnnge, NB0019 e antall pesone mellom 0 og 19 å (ban) og NB20 e antall ove 20 å (voksne). V se at total fobuksutgft e 9-doblet 2060 sammenlgnet med 2004, enegpsene e 3-doblet og de demogafske vaablene vokse elatvt svakt. Fgu 3.1. Utvklngen eksogene vaable bane 2. Indekse, 2004= VCC PC12, PC13, PC14B NB0019 NB20 NH Fgu 3.2 og tabell 3.3 vse utvklngen enegfobuket bane 2. Hvs v sammenlgne med bane 1, e ealveksten total fobuksutgft den samme, men bane 2 vokse også de demogafske vaablene. Som følge av dette vokse enegfobuket stekee bane 2 enn bane 1 (se tabellene 3.2 og 3.3). Dette gjelde mdletd kke fo tanspotolje (C14B, C14BL og C14BD). Fo dsse vaene edusees fobuket ved befolknngsvekst. Tanspotolje ha en elatvt høy negatv paamete fo antall husholdnnge, og det e va tanslatengskonsumet (støelsesfoholdet mellom negatve og postve paametee fo antall husholdnnge, antall ban og antall voksne) at modellen geneee en noe lavee vekst fobuket av tanspotolje. Dette e en bassåsegenskap ved modellen, se befolknngselaststetene tabell Statstsk sentalbyå

11 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Fgu 3.2. Utvklngen enegfobuket bane 2. Indekse, 2004=1 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 C12 C12EG C12HE C13 C14B C14BL C14BD 1,5 1,0 0,5 0, Tabell 3.3. Vekst enegkonsumet bane 2. Posent pe å C12 C13 C14B ,24 0,92 2, ,29 0,94 2, ,35 0,97 2, ,40 1,00 2, ,44 1,03 2, ,49 1,07 2, Bane 3: Pespektvmeldngen Utvklngen de vktgste eksogene vaablene Pespektvmeldngen e vst fgu 3.3. V se at total fobuksutgft (VCC) 12-dobles fa 2004 tl 2060, enegpsene (PCj) fodobles, mens de demogafske vaablene ha svak vekst. I fohold tl bane 2 e veksten enegpsene noe lavee, mens veksten total fobuksutgft e noe høyee. Fgu 3.3. Utvklngen eksogene vaable bane 3. Indekse, 2004= VCC PC12 PC13 PC14B NB0019 NB20 NH Statstsk sentalbyå 11

12 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 Fgu 3.4 og tabell 3.4 vse veksten enegfobuket bane 3, gtt utvklngen de eksogene vaablene som vst fgu 3.3. Elektstetsfobuket vokse med mellom 1,6 og 2,3 posent pe å, fyngsoljefobuket vokse med om lag 2 posent pe å fem tl 2020 og deette med 1 posent pe å. Tanspotoljefobuket vokse kaftgst med 4 posent pe å på det meste. Dette nnebæe at fobuket av de ulke enegvaene 2-5 dobles peoden fa 2004 tl Dette e høyee vekst enn bane 2 og skyldes lavee anslag på psveksten og høyee vekst total konsumutgft. Psen på offentlg tanspot øke elatvt sett mnde enn psen på pvat tanspot og demed v ettespøselen seg mot økt offentlg tanspot. Dette e åsaken tl den edusete veksten (knekkpunkt) C14BD fgu 3.4. Konsummodellen nneholde eksogene addtve vaable fo konsumet av de ulke godene bunnen av nytteteet (heette kalt justengsvaable). Vekstatene fo tanspotolje alt (C14B) sklle seg fa de ande enegvaene, sden den addtve justengsvaabelen fo denne vaen (CE14B, se lgnng 189 vedlegg A) ha høye negatve vede (se vedene fo justengsvaablene fo eneg vedlegg C). Den ålge posentvse veksten tanspotoljefobuket 2010 e 1,8 fo lokaltanspot og 1,5 fo langtanspot, mens samlet tanspotoljefobuk gå ned med -0,4 posent pe å. Tallene paentese tabell 3.4 vse vede fo C14B nå CE14B e satt lk null hele banen. Da lgge vekstaten tl C14B på 2-2,5 posent pe å. Justengsvaabelen fo elektstet (CE12) e også foskjellg fa null bane 3, men justengen e mnde enn fo tanspotolje. Fgu 3.4. Utvklngen enegfobuket bane 3. Indekse, 2004= C12 C12HE C12EG C13 C14B C14BL C14BD Tabell 3.4. Vekst enegkonsumet bane 3. Posent pe å 1 C12 C13 C14B C14BL C14BD ,66 2,13-0,38 (1,70) ,32 1,65 1,83 (3,82) ,61 0,85-0,17 (2,44) ,79 0,96 0,33 (2,54) ,83 1,05 0,70 (2,43) ,66 1,05 0,75 (2,14) 1,79 1,47 3,99 3,40 2,57 1,60 2,68 1,51 2,58 1,23 2,26 0,77 1 Tallene paentese vse endngen konsumet nå det addtve justengsleddet CE14B e null ove hele peoden. 12 Statstsk sentalbyå

13 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst 4. Døftng av ps-, nntekts- og befolknngselaststete V ha smulet patelle, vage skft på 10 posent de ulke eksogene vaablene fo de te banene fo å beegne ps- og nntektselaststete og utvklngen dsse. 9 V ha også sett på utvklngen befolknngselaststetene, dvs. bane-, voksen- og husholdnngselaststetene, fo bane Elaststete bassået I en nullvekstbane hvo alle de eksogene vaablene e lk vedene bassået, beegne v nntekts-, ps-, og befolknngselaststete fo de vedene konsummodellen e kalbet tl. Tabell 4.1 vse effektene av patelle skft på 10 posent ove hele peoden henholdsvs total fobuksutgft, de ulke enegpsene og de ulke befolknngsvaablene fohold tl nullvekstbanen. Elaststetene tabell 4.1 svae tl elaststetene appotet Stømshem Wold (1998, s. 70), men e kke dentsk lke som følge av kalbengen av konsumsystemet tl nye nomalå og nytt basså. Elaststetene Stømshem Wold (1998) e beegnet på gunnlag av fobuksundesøkelsene V se at nntektselaststeten e 0,47 fo elektstet, 0,21 fo fyngsolje og 1,00 fo tanspotolje (C14B). 10 Den dekte pselaststeten e -0,29 fo elektstet, -0,47 fo fyngsolje og -0,39 fo tanspotolje. 11 Kysspselaststetene e postve fo gode samme aggegat og negatve og små fo gode ande aggegate (fo dsse domnee nntektseffekten ove substtusjonseffekten). Husholdnngs-, bane- og voksenelaststetene vaee mye mellom godene. Speselt se v at totalelaststeten fo befolknng (gtt ved summen av elaststetene fo NB0019, NB20 og NH appotet sste lnje tabell 4.1) e negatv fo tanspotolje. Den samlede befolknngselaststeten fo et gode e lk summen av bane-, voksen- og husholdnngselaststeten. Fo tanspotolje e de negatve elaststetene, speselt husholdnngselaststeten (lnjen fo NH), såpass stoe tallved at totalelaststeten fo befolknng bl elatvt kaftg negatv. Tabell 4.1. Bassåselaststete konsummodellen C12 C12EG C12HE C13 C14B C14BL C14BD VCC 0,47 0,57 0,42 0,21 1,00 1,04 1,25 PC12-0,29-0,25-0,30 0,39-0,02-0,02-0,02 PC13 0,05-0,00 0,09-0,47-0,00-0,00-0,00 PC14B -0,01-0,01-0,01-0,00-0,39-0,40-0,56 NB0019 0,05 0,02 0,06-0,06-0,04-0,03-0,09 NB20 0,14 0,09 0,17-0,27 0,19 0,23 0,05 NH 0,34 0,32 0,35 1,13-0,24-0,26-0,24 NB0019+NB20+NH 0,53 0,43 0,59 0,80-0,09-0,07-0, Utvklngen nntektselaststetene Fgu 4.1 vse utvklngen nntektselaststete fo elektstet (C12) og fyngsolje (C13) bane 1 smulet fem tl å V se at nntektselaststetene ende seg ove td og konvegee asymptotsk mot 1 fa ulke bassåsnvåe og ulk takt. Dette nnebæe at foholdet mellom nntektselaststetene ende seg elatvt kaftg løpet at famskvnngspeoden. Fguen vse også at det ta lang td fø elaststetene bl lk 1. Gunnen tl at nntektselaststetene fo C14B-vaene kke konvegee mot 1, e at vaabelen C70 nngå lgnngen fo C14B. Utvklngen 9 Senstvtetsbeegnnge knyttet tl støelsen på skftet vse at elaststetene e uavhengge av støelsen på skftet. 10 V benytte betegnelsen fyngsolje fo godet C13, som e fyngsolje, ved, kull, mm., esten av denne appoten. 11 I den makoøkonomske modellen MODAG e nntektselaststeten fo tanspotolje og elektstet henholdsvs 1,47 og 1,02 og den dekte pselaststeten -0,52 og -0,19 (se Boug mfl. 2002, s. 175). Empske estmate på enegelaststete vaee elatvt mye, se fo eksempel Gaham og Glaste (2002, s. 8) fo tanspotolje og Halvosen mfl. (2001) fo elektstet. Statstsk sentalbyå 13

14 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 helnngen på kuven fo fyngsolje skyldes at tanslatengskonsumet da elatvt stekest staten, mens totalutgften da elatvt stekest ette hvet. Fgu 4.1. Utvklngen nntektselaststetene fo elektstet, fyngs- og tanspotolje bane 1, ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C12 C12EG C12HE C13 C14B C14BL C14BD 0, Vedene fo nntektselaststetene både bane 1 og 2 e gtt tabell 4.2. I bane 1 som ha 2 posent ålg vekst total fobuksutgft, ende nntektselaststetene seg fa 0,47 fo elektstet, 0,21 fo fyngsolje og 1 fo tanspotolje tl hhv. 0,73, 0,45 og 0,95 løpet av peoden (56 å). 12 Inntektselaststetene fo elektstet og fyngsolje mv. (C12 og C13) vokse demed med ulk ate (henholdsvs 50 og 100 posent øknng), mens nntektselaststeten fo tanspotolje edusees svakt. Det samme bldet gjelde fo bane 2. Tabell 4.2. Inntektselaststete bane 1 og 2 C12 C13 C14B Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane ,47 0,47 0,21 0,21 1,00 1, ,50 0,49 0,24 0,23 0,99 0, ,55 0,56 0,27 0,25 0,98 0, ,59 0,59 0,31 0,28 0,97 0, ,64 0,60 0,36 0,31 0,96 0, ,69 0,63 0,40 0,34 0,95 0, ,73 0,66 0,45 0,37 0,95 0,95 Inntektselaststetene ende seg ove td fod foholdet mellom de ulke komponentene ettespøselsfunksjonene ende seg nå konsumutgften endes. V kan llustee dette ved hjelp av ettespøselslgnngene modellen: 13 (6) C = M + σ PC VC VCM ω, PC PC hvo M e tanslatengskonsumet (de te føste leddene lgnng 3) og VCM e veden av tanslatengskonsumet fo guppe. 12 Åsaken tl at nntektselaststetene fo tanspotolje e vanskelge å tolke skyldes, som nevnt ove, vaabelen C70. Denne nngå addtvt lgnngen fo C14B. 13 Se fo eksempel lgnng 165 vedlegg A og næmee foklang av lgnngene (1) - (3) avsntt Statstsk sentalbyå

15 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Inntektselaststeten fo konsumkatego guppe e defnet som: (7) E C VC =. VC C V devee lgnng (6) med hensyn på utgften ( VC ): (8) C VC PC = ω PC σ 1 PC. Inntektselaststeten defnet ved lgnng (7) e da avhengg av foholdet mellom total konsumutgft aggegatet og konsumet faste pse multplset med foholdet mellom psndeksene gtt lgnng (8), som e konstante. Desom tanslatengskonsumet lgnng (6) e lk null (dvs. både M og VCM lk null) stå v gjen med en ettespøselsfunksjon baset på en standad CES-funksjon, og hvs denne og lgnng (6) settes nn lgnng (7) se v at nntektselaststeten bl lk 1. Desom M og VCM lgnng (6) e foskjellg fa null, vl nntektselaststeten (7) bl foskjellg fa 1 og kan da uttykkes som: (9) E σ 1 VC = σ PC PC ω PC M + PC ω PC VC VCM PC V se fa lgnng (7) at nntektselaststeten ha følgende geneelle egenskap nå konsumutgften vokse (og alle ande foklangsvaable e konstante): Desom konsumutgften VC vokse stekee enn konsumet C, dvs. at nntektselaststeten e mnde enn 1, så vokse nntektselaststeten. Dette gjelde fo eksempel fo elektstet. Desom konsumet vokse stekee enn konsumutgften, dvs. at nntektselaststeten e støe enn 1, så edusees nntektselaststeten. Dette gjelde fo eksempel fo tanspotolje. Dette nnebæe at nntektselaststeten gå mot 1 fo alle gode nå nntekten vokse. Selv om nntektsvekst tekke etnng av at nntektselaststetene konvegee mot 1, kan effekte va tanslatengskonsumet (endnge demogafske vaable) og elatve psendnge tekke konsumet opp elle ned (uavhengg av nntekt). Hvs konsumet gå opp bda det tl lavee nntektselaststet og demed kan nntektselaststeten bevege seg unde 1 (jf. gode C14B). I en TCES e det to faktoe som e av betydnng fo hvo askt nntektselaststeten bevege seg mot 1 unde økonomsk vekst, jf. lgnng (9); tanslatengskonsumet og veksten konsum fohold tl veksten nntekt. Ved økonomsk vekst (som famskvnnge) vl den elatve betydnngen av tanslatengskonsumet konsummodellen avta (gå asymptotsk mot null). Åsaken e at tanslatengskonsumet e epesentet ved konstante paametee (målt faste 2004-kone) multplset med demogafske vaable og at konsumet vokse betydelg stekee enn de demogafske vaablene standad efeansebane (se fo eksempel fguene 3.1 og 3.3). Dette nnebæe at TCES-funksjonen, som e kalbet tl et basså, asymptotsk næme seg CES-funksjonen en bane med økonomsk vekst. Fo å llustee betydnngen av de demogafske vaablene som nngå defnsjonen av tanslatengskonsumet, kan v se på utvklngen det elatve tanslatengskonsumet fo de ulke enegvaene, det vl s tanslatengskonsum av vaen sett fohold tl samlet konsum av vaen gtt fgu 4.2. V se at utvklngen e Statstsk sentalbyå 15

16 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 svæt foskjellg fo de ulke vaene. Fo elektstetsfobuk tl oppvamng (12HE) e foholdstallet konstant, mens foholdstallet fo bensn (14BL og 14BD) halvees. Det e utvklngen de demogafske vaablene (som e dentsk fo alle konsumkategoene) samt utvklngen konsumet av vaen, som foklae utvklngen elatvt tanslatengskonsum. Desom enegfobuket vokse stekee enn tanslatengskonsumet edusees det elatve tanslatengskonsumet. Det absolutte tanslatengskonsumet vokse med en ate lk vekstaten fo de demogafske vaablene, dvs. en vekst på maksmalt 50 posent (1,5 gang) fa 2004 tl 2060, se fgu 3.1. Enegfobuket vokse betydelg stekee, se fgu 3.2. Elektstetsfobuket tl appaate e om lag 2,3 gange høyee 2060 enn bassået, elektstetsfobuket tl oppvamng e om lag 2 gange høyee, fyngsoljefobuket e 1,75 gange høyee og tanspotoljefobuket e ove 3 gange høyee. Demed halvees elatvt tanslatengskonsum fo tanspotolje, det edusees med om lag 40 posent fo elektstet tl appaate og det edusees med om lag 20 posent fo fyngsolje. Relatvt tanslatengskonsum e om lag konstant fo elektstet tl oppvamng. Nå elatvt tanslatengskonsum edusees (asymptotsk mot null typske vekstbane) vl TCES-funksjonen gå mot en CES-funksjon og nntektselaststetene mot 1. De magnale budsjettandelene e konstante konsummodellen, mens de gjennomsnttlge budsjettandelene vl ende seg som følge av ulke nntektselaststete (se fguene 4.3 og 4.4). Den gjennomsnttlge budsjettandelen tl mat vl fo eksempel avta nå nntekten (total fobuksutgft) øke fod nntektselaststeten e mnde enn 1 (Engels lov). Motsatt vl budsjettandelen tl luksusgode øke nå nntekten øke. Budsjettbetngelsen nnebæe at summen av nntektselaststetene ved med budsjettandelene e lk 1. Det mplsee defo at det må fnnes mnst ett luksusgode og ett nødvendg gode. Ette hvet vl mdletd alle nntektselaststete konvegee mot 1, og budsjettandelene vl da også konvegee mot sne espektve lkevektsvede. Fgu 4.2. Utvklngen elatvt tanslatengskonsum bane 2. Posent C12HE C12EG C13 C14BL C14BD Statstsk sentalbyå

17 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Fgu 4.3. Utvklngen nntektselaststete fo enegvaene bane 2, ,8 1,6 1,4 1,2 C12 C12EG C12HE C13 C14B C14BL C14BD 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Fgu 4.4. Utvklngen gjennomsnttlge budsjettandele fo enegvaene bane 2, Posent 5,5 5,0 4,5 4,0 C12 C12EG C12HE C13 C14B C14BL C14BD 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Bane 3: Pespektvmeldngen Tabell 4.3 vse nntektselaststetene bane 3. V se av tabellen at nntektselaststeten fo tanspotolje (C14BL og C14BD) avta utove banen, mens nntektselaststetene fo elektstet og fyngsolje (C12 og C13) stge. Fo tanspotolje alt (C14B) e fobuket eksogent justet ned og dette påvke nntektselaststeten. Tallene paentese tabell 4.3 e nntektselaststeten fo tanspotolje (C14B) nå justengsleddet CE14B e satt lk null. V se at justengen g en nntektselaststet på 4,165 på det meste, mens modellen uten justeng (dvs. nå CE14B=0) g 0,943. Åsaken tl at foskjellen elaststetene bl så sto fnne v defnsjonen av nntektselaststeten: C14B VCC E14 B =. VCC C14B Statstsk sentalbyå 17

18 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 Nå alle vaablene e konstante botsett fa C14B, som e betydelg lavee som følge av den eksogene justengen, bl elaststeten tlsvaende høyee. Vedene fo C14B paentes lgge kke mellom vedene fo C14BL og C14BD fod utlendnges konsum Noge (C70) nngå addtvt lgnngen fo C14B, se lgnng (5) (nå C70=0 lgge vekstatene fo aggegatet mellom de to godene). Dette e også åsaken tl at nntektselaststeten fo C14B (nå CE14B=0) kke konvegee asymptotsk mot 1. V se at nntektselaststetene fo C14B og C14BD falle unde 1. Selv om nntektsvekst tekke etnng av at nntektselaststetene konvegee mot 1, kan effekte va tanslatengskonsumet (som følge av utvklngen demogafske vaable) og utvklngen elatve pse tekke konsumet opp (uavhengg av nntekt). Dette bda tl lavee nntektselaststet og demed kan nntektselaststeten falle unde 1. Tabell 4.3. Inntektselaststete bane 3 1 C12 C13 C14B C14BL C14BD ,39 0,19 1,24 (1,00) ,46 0,23 1,64 (0,98) ,53 0,28 2,10 (0,97) ,59 0,33 2,78 (0,96) ,65 0,38 3,50 (0,95) ,69 0,44 4,16 (0,94) 1,04 1,19 1,03 1,11 1,02 1,05 1,01 1,03 1,01 1,00 1,00 0,98 1 Tallene paentese vse endngen konsumet nå det addtve justengsleddet CE14B e satt tl null ove hele peoden Utvklngen pselaststetene Tabellene vse dekte pselaststete og kysspselaststete fo banene 1 og 2 som følge av en 10 posent patell vag øknng de ulke psene. V se at alle de dekte pselaststetene e negatve og øke absoluttved utove banene. Åsaken tl dette e den samme som at nntektselaststeten en bane med vekst total fobuksutgft gå mot 1. Den dekte pselaststeten få v ved å devee lgnng (3) med hensyn på psen: e C PC =. PC C Det eksplstte, analytske uttykket fo den devete e komplset fod den devete e avhengg av VCM og PC som begge e avhengge av PC. Den devete e kke en konstant, men en funksjon av VC (og demed VCC). C øke som følge av at VCC øke bane 3, og dette tekke etnng av at e edusees absoluttved. Imdletd øke absoluttveden av pselaststeten, noe som nnebæe at absoluttveden av den devete øke stekee enn nå VCC øke. Tanslatengs- PC C konsumet splle mnde olle og substtusjonen øke. Kysspselaststetene fo elektstet (C12) og fyngsolje mv. (C13) e postve og fallende nå henholdsvs psen på vae 13 og 12 øke, mens de e svakt negatve fo dsse vaene nå psen på tanspotolje 14B øke. Alle kysspselaststetene fo 14B e svakt negatve. He domnee nntektseffekten ove substtusjonseffekten. Kysspseffektene e små fo gode utenom det aggegatet hvo det godet som psen endes på nngå. 18 Statstsk sentalbyå

19 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Tabell 4.4. Pselaststete bane 1 og 2 ved øknng PC12 C12 C13 C14B Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane ,31-0,30 0,39 0,39-0,02-0, ,34-0,32 0,38 0,38-0,01-0, ,37-0,35 0,38 0,38-0,01-0, ,40-0,37 0,37 0,37-0,01-0, ,43-0,39 0,36 0,37-0,01-0, ,46-0,41 0,35 0,36-0,01-0,01 Tabell 4.5. Pselaststete bane 1 og 2 ved øknng PC13 C12 C13 C14B Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane ,05 0,05-0,48-0,47-0,00-0, ,05 0,05-0,51-0,49-0,00-0, ,05 0,05-0,53-0,51-0,00-0, ,04 0,05-0,56-0,53-0,00-0, ,04 0,04-0,59-0,55-0,00-0, ,04 0,04-0,62-0,57-0,00-0,00 Tabell 4.6. Pselaststete bane 1 og 2 ved øknng PC14B C12 C13 C14B Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane 2 Bane 1 Bane ,01-0,01-0,00-0,00-0,40-0, ,01-0,01-0,00-0,00-0,42-0, ,01-0,01-0,00-0,00-0,43-0, ,01-0,01-0,00-0,00-0,44-0, ,01-0,01-0,00-0,00-0,45-0, ,01-0,01-0,00-0,00-0,46-0,45 Bane 3: Pespektvmeldngen Pselaststetene som gjelde bane 3 e vst tabellene Absoluttveden av de dekte pselaststetene øke som foventet langs banen. Nå det gjelde pselaststeten fo tanspotolje, se tabell 4.9, se v at den eksogene justengen av tanspotoljefobuket g en kaftg øknng absoluttveden av pselaststeten langs banen. På det meste nnebæe justengen en pselaststet på om lag -2, me enn fe gange så høy som pselaststeten bane 2. Tabell 4.7. Pselaststete bane 3 ved øknng PC12 C12 C13 C14B ,26 0,45-0, ,30 0,43-0, ,34 0,41-0, ,38 0,40-0, ,41 0,38-0, ,44 0,37-0,03 Tabell 4.8. Pselaststete bane 3 ved øknng PC13 C12 C13 C14B ,06-0,52-0, ,05-0,53-0, ,05-0,55-0, ,04-0,58-0, ,04-0,61-0, ,04-0,64-0,00 Tabell 4.9. Pselaststete bane 3 ved øknng PC14B C12 C13 C14B ,00-0,00-0, ,00-0,00-0, ,00-0,00-0, ,00-0,00-1, ,01-0,00-1, ,01-0,00-2,04 Statstsk sentalbyå 19

20 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/ Ettespøselsfunksjonene 2004 og 2060 V ha smulet ettespøselsfunksjonene fo enegvaene et gtt punkt (hhv og 2060) fo bane 2, se fgu 4.5. Som følge av veksten total fobuksutgft samt befolknngsveksten skfte ettespøselsfunksjonene utove fa 2004 tl V vet at den dekte pselaststeten fo alle de te enegvaene øke absoluttved utove banen, jf. dskusjonen ovenfo. V se av helnngen på kuvene at den psdevete fo alle vaene e støe 2060 enn Dette eflektee at psfølsomheten øke med øknng psnvå og total fobuksutgft. Fgu 4.5. Ettespøselsfunksjone fo enegvaene bane 2, 2004 og 2060 Konsum, mllone 2004-kone C C C14B 2004 C C C14B Ps 4.5. Utvklngen befolknngselaststetene Befolknngselaststetene e beegnet ved et skft på 10 posent de ulke befolknngsvaablene ove hele smulengspeoden fo bane 2. Utvklngen befolknngselaststetene fo de ulke godene e vst fguene Vedene e gtt vedlegg E. Fguene vse at fo fyngsolje (C13) e befolknngselaststetene tlnæmet konstante, mens de endes elatvt mye fo elektstet og tanspotolje (C12 og C14B). Vdee e enkelte befolknngselaststete fo to av vaene (C13 og C14B) negatve. Uttykket som defnee de ulke befolknngselaststetene e: d C D D C =, de D enten svae tl antall ban (B), antall voksne (V) elle antall husholdnnge (H) økonomen. Den devete bl da henholdsvs γ. 0, γ.1, γ. 2 (se lgnngene (2) og (3) samt tabell B.2 fo vede). Fotegnene på dsse paameteene foklae hvofo noen elaststete e postve og noen e negatve. Helnngen på kuvene D bl også bestemt av bøken, som e synkende sden veksten de demogafske C vaable e lavee enn konsumveksten. Fo gode og vaable med postve tanslatengspaametee bl demed kuven fallende, mens den bl stgende ved negatve tanslatengspaametee. Fo fyngsolje (C13) e elaststetene tlnæmet konstante ove td. Åsaken tl dette e at veksten konsumet av fyngsolje og veksten de demogafske vaable e om lag den samme. Totalelaststeten e lk summen av bane-, voksen- og husholdnngselaststetene. 20 Statstsk sentalbyå

21 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Fgu 4.6. Utvklngen befolknngselaststete fo C12 bane 2 0,6 0,5 0,4 NH Ban Voksen Total 0,3 0,2 0,1 0, Fgu 4.7. Utvklngen befolknngselaststete fo C13 bane 2 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 NH Ban Voksen Total -0,2-0, Fgu 4.8. Utvklngen befolknngselaststete fo C14B bane 2 0,25 0,20 0,15 NH Ban Voksen Total 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20-0,25-0, Statstsk sentalbyå 21

22 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 5. Modelleng av teknologsk endng Både fobndelse med utabedng av langsktge famskvnnge med MSG6- modellen, som tl Pespektvmeldngen (Fnansdepatementet, 2004) og tl abedet med enkelte type poltkkskft som Lavutslppsutvalget (Åvtsland, 2006), komme det opp spøsmål om hvodan man kan behandle enegeffektvseng konsummodellen. Poduksjonsteknologen MSG6 e epesentet ved nestede CESaggegate hvo det nngå Hcks-nøytal teknsk endng som gjelde fo alle basale nnsatsfaktoe, Hede mfl. (2004). I et CES-system føe dette tl at endngen bl lk fo alle, noe som motvke en skjev utvklng ove td. Denne agumentasjonen kan også gjelde konsumsystemet, hvo enkelte vae e bassvae som nngå en tjenestepoduksjonsposess. Både elektstet, fyngsolje og dvstoff benyttes fo å podusee tjeneste husholdnngen. På denne måten kan de tolkes som nnsatsfaktoe analogt tl det en ha bedftene. Hvs v nnføe teknologsk femgang fo bensn vl tolknngen av dette væe at tanspoten bl me dvstoffgjeg pe kjøte km. Tlsvaende gjelde fo teknologsk endng knyttet tl blkaptal, hvo tolknngen e at blene bl bllgee pe kjøte km (fo eksempel som følge av mnde elle lettee ble). Endng en teknologvaabel kan også tolkes som å epesentee stuktu- og atfedsendnge ove td, se Halvosen og Lasen (2006, 2007). Fo enegvaene kan stuktuendnge væe endet sammensetnng av husholdnnge med ulk buk (fo eksempel endng sammensetnngen av husholdnnge som kjøe mye bl og lte bl), mens atfedsendnge kan væe at husholdnngen få endet nytte av sn atfed (fo eksempel at husholdnngen få postv nytte av å slå av lyset hyppgee elle ha det kaldee nne). Teknologsk endng kan nnføes fo alle gode nytteteet, desom en tolke endngene som atfedsendnge som følge av nomendnge samfunnet. Det kan fo eksempel væe endet nytte ove td av å konsumee en type matvae. Nå det gjelde enegkaptal (ble, maskne, appaate) vl fo eksempel den teknologske endngen som lgge poduksjonsposessen av blen eflektees poduktpsen. Demed vl nnføng av teknologsk endng fo enegkaptal konsummodellen g dobbelttellng. Dette e vel stengt tatt også agumente som kan bukes på dele av poduksjonsteknologen. Fo leetanspoten husholdnngene e fo eksempel teknologsk femgang vaetatt på poduksjonssden, og tolknngen av egne vaable fo teknologsk endng fo dsse godene konsummodellen kan bl umelg (tolknngen måtte bl at v stå tettee på tkken elle bl slankee). Nå det gjelde offentlge tanspottjeneste (leetanspot) e den teknologske endngen epesentet på poduksjonssden og det foegå ngen tjenestepoduksjon husholdnngene fo dsse godene. V kan demed agumentee fo at det e mnde gunn tl å ha vaable fo teknologsk femgang fo dsse godene enn fo ande gode. Konsummodellen nneholde eksogene, addtve vaable fo konsumet av de ulke godene bunnen av nytteteet, se fo eksempel lgnng 189 vedlegg A. Dsse justengsleddene ha bltt bukt tl å stye utvklngen enegfobuket ut fa fo eksempel en tenkt utvklng enegeffektvtet, jf. bane 3 (Pespektvmeldngen, Fnansdepatementet 2004). Nå justengsleddene settes foskjellg fa null (og uavhengg av hveande), bl det kke lenge konsstens mellom endngene vaablene modellen. Dette se v tydelg fo eksempel tabell 3.4, hvo tanspotolje tl lokal- og langtanspot begge vokse med om lag 2 posent pe å mens summen av dsse ha negatv vekstate. I tllegg e det slk at nå de addtve leddene settes uavhengg av hveande, vl kke budsjettbetngelsene konsummodellen lenge væe oppfylt. V vl he dskutee noen ande måte å mplementee endnge enegeffektvtet på modellen. 22 Statstsk sentalbyå

23 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst 5.1. Nyttefunksjon med tanslatengskonsum og konsumutvdende teknologsk endng I poduksjonsteknologen MSG6 e det lagt tl gunn faktoutvdende teknologsk endng, se fo eksempel Hede mfl. (2004). V ta utgangspunkt denne tlnæmngen med den henskt å døfte om en fom fo konsumutvdende teknologsk endng kan mplementees konsumsystemet. 14 Tolknngen av en enegkonsumutvdende teknologsk endng vl væe at den ha samme vknng på nytten som økt enegkonsum. Slk konsumutvdende teknologsk endng kan væe vanskelge å tolke, fod paameteene kke nødvendgvs kan tolkes som ene teknologpaametee. V komme næmee tlbake tl tolknnge ette å ha utledet modellen (se vedlegg D fo utegnnge). V ta utgangspunkt enhetskostnadsfunksjonen P (psndeksen) fo konsumaggegatet (se avsntt 2.2): (10) P PC = ω τ ( 1 σ ) ( ) 1 1 σ 1 σ PC j + ( 1 ω ), τ hvo τ epesentee konsumutvdende nøytal teknologsk endng. Indeksene og j efeee seg tl to vlkålge konsumkategoe. Den tlhøende nyttefunksjonen U e gtt ved: 1 σ 1 σ 1 (11) U = ( τc τγ ) σ + ( 1 ω ) σ ( τc τγ ) σ σ 1 σ 1 ω σ j j. V kan he tenke oss at sammenhengen mellom enegtjenesten ( W ) og enegvaen ( C ) e gtt ved W = τc, dvs. at mengden av enegtjeneste som fembnges fo et gtt enegfobuk avhenge av enegeffektvteten τ. 15 Det e da enegtjenesten som nngå nyttefunksjonen (11) og den mplstte psen på enegvaen, dvs. psen på enegtjenesten, nngå budsjettbetngelsen. I lgnng (10) e PC PC psen på enegvaen mens e psen på enegtjenesten. Tlsvaende nngå τ tanslatengstjenesten (og kke tanslatengskonsumet) nyttefunksjonen. Levekostnadsfunksjonen fo konsumaggegatet e gtt ved: (12) VC = VCM + P u, hvo VC e veden av total konsumutgft tl konsumguppe, VCM e veden av tanslatengskonsumet tl konsumguppe og u e den ndekte nyttefunksjonen fo guppe. I lgnng (12) ha v også benyttet oss av at τ fosvnne ut av uttykket fo veden av tanslatengskonsumet: VCM PC = τ k (13) ( k k k ) j j k, j τγ.0 H + τγ.1 B + τγ.2 V = PC M + PC M. 14 V kan he tenke oss at enkelte av konsumaktvtetene kan tolkes som en poduksjonsposess, jf. Lancaste (1966). 15 τ kan anta vede støe enn 0. Statstsk sentalbyå 23

24 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Rappote 2008/30 Den ndekte nyttefunksjonen fo konsumgodeaggegatet følge av å omskve (12): (14) u VC VCM P =. Fa Roys denttet følge ettespøselsfunksjonen: (15) C u = u / PC / VC. Ved å gjennomføe denne devasjonen få v følgende ettespøselsfunksjon fo konsumkatego (tjeneste) aggegatet (se utegnnge vedlegg D): σ PC (16) / τ VC VCM τ C = + τ M ω P P, hvo τ C e konsumet av gode målt tjenesteenhete elle effektve enhete. Konsumenten få et høyee tjenestenvå ut av det samme enegfobuket nå τ øke. Tlsvaende gjelde fo tanslatengskvantumet, som også måles effektve enhete. Som et eksempel anta v at konsumaggegatet e konsum av eneg tl oppvamngsfomål som fodeles på konsum av elektstet tl oppvamngsfomål og konsum av fyngsolje. Ved å nnføe konsumutvdende teknologsk endng dette konsumaggegatet vl nytten av å konsumee 1 GWH øke ove td ved teknologsk femgang. Dette kan tolkes som at det skje en økt enegeffektvseng fohold tl oppvamng ove td, fo eksempel me effektve vameovne (styngssysteme og vamepumpe), bede soleng av hus og vamee klma. Effekte av teknolog e kke epesentet ved en egen paamete hveken estmengene som e gunnlaget fo paameteene elle lgnngene konsummodellen. De mplementete paameteene konsummodellen må defo tolkes slk at de nneholde effekte av teknolog. Paameteene konsummodellen e estmet på tvesnttsdata, og nntektselaststetene kan da tolkes som et øyeblkksblde av teknologen. Desom nntektselaststetene hadde væt estmet på hstoske tdsseedata en modell som kke sklle buk fa teknolog, vlle de estmete nntektselaststetene kunne nneholde teknologsk femgang. 16 Teknologpaameteen gtt lgnng (16) kan nneholde effekte av at modellbukeen både ha ønsket å benytte paameteen tl å holde nntektselaststeten konstant og tl å nnføe en fom fo teknologsk femgang (enegeffektvseng). Desom det e ønskelg å holde nntektselaststeten konstant på bassåsnvå må den das ned (elle opp) ove td ved hjelp av paameteen fo teknologsk endng. Ved å mplementee egne teknologpaametee kan v studee dette og sklle effekte av konstant nntektselaststet (tolket som at teknologen kke ha endet seg fa det tdspunkt dataene fo estmengene e fa) og teknologsk femgang (elle at v ha teknologsk femgang utove den hstoske) Desom det kke hadde væt teknologsk femgang vlle nntektselaststetene en slk estmeng væt høyee. Dette gjelde nå den momentane spaeeffekten av teknologsk femgang e støe enn effekte som tekke etnng av å øke fobuket av essusen som effektvsees, fo eksempel psog nntektseffekte. 17 Tolknngen he e komplset fod nntektselaststete som e estmet på tvesnttsdata, kan nneholde effekte av teknolog som lgne effekte av teknolog ove td, fod det kan væe vaasjon beholdnngen av kaptal med ulk enegeffektvtet mellom husholdnnge som e koelet med nntekt. 24 Statstsk sentalbyå

25 Rappote 2008/30 Konsummodellen MSG6 ved økonomsk vekst Konsumutvdende teknologsk endng kan mplementees ettespøselssystemet MSG6. Slk modellen nå e fomulet e det nødvendg å benytte en felles τ fo alle pmægode (gode på det nedeste tnnet nytteteet). Åsaken tl dette e nestngen modellen (TCES-aggegatene). 18 Ved den paktske mplementengen av en felles τ må det søges fo at alle pse på pmægodene dvdees med τ og at alle tanslatengskvanta (både fo pmægode og aggegate) multplsees med τ. Slk nøytal konsumutvdende teknologsk endng (lk τ fo alle gode) mplementet konsumsystemet vl vke på samme måte som en nntektsøknng på total konsumutgft. I en geneell lkevektsmodell med eksogent abedstlbud vl effekten væe økt konsum av gode. I en geneell lkevektsmodell med endogent abedstlbud vl en slk nntektseffekt geneet av en nøytal konsumutvdende teknologsk endng føe tl endng både konsum av gode og konsum av ftd og demed abedstlbudet Justengsledd fo pmægodene I tllegg tl en felles τ fo alle pmægodene, ha v sett på mulghetene fo godespesfkk teknologsk endng. Godespesfkk teknologsk endng kan mplementees ved å benytte justengsledd fo pmægodene og legge nn foutsetnnge om at budsjettbetngelsene skal væe oppfylt hve node (fo hvet godeaggegat) slk at det kke bl mulg å fastsette justengsleddene uavhengg av hveande. 19 Demed bl modellen fotsatt konsstent ved at budsjettbetngelsene e oppfylt. Fo at budsjettbetngelsene skal væe oppfylt må summen av vedene av de ulke justengsleddene væe lk null på ethvet tdspunkt og fo hvet godeaggegat: (17) PC CE = 0,. Fodelen med en slk justeng e at det e tolkbat nnenfo de godeaggegate som kan sees på som husholdnngspoduksjon. Fo eksempel podusees tjenesten pvat bltanspot ved hjelp av blkaptal og bensn. Desom modellbukeen se fo seg en utvklng poduksjonen av denne tjenesten som avvke fa den modellmplementete, fo eksempel en teknologsk endng som tlse me blkaptal og mnde bensnfobuk, kan det addtve justengsleddet fo bensn justees ned (opp absoluttved) og det addtve justengsleddet fo blkaptal justees da automatsk opp fo at budsjettbetngelsen skal væe oppfylt. Endogene justengsledd vl søge fo at summen av vedene tl justengsleddene bl null. De endogene justengsleddene ha følgende fom: CE = CEE + ω CE, (18) I de CEE e det eksogene justengsleddet som kan settes uavhengg av de ande gtt justengsfaktoen CE I. Denne justengsfaktoen e lk fo alle vae, men vektes med budsjettandelen, ω, aggegatet. Ved å sette lgnng (18) nn lgnng (17) fnne v uttykket fo CE I som nnebæe at budsjettbetngelsene alltd vl væe oppfylt: 20 (19) CE = PC CEE / PC ω. I 18 Godespesfkke teknologpaametee, dvs. τ, la seg kke mplementee på en enkel måte modellen (helle kke va kalbengsmodellen) pga. et tlleggstanslatengskonsum som nngå godeaggegatene (nodene oppove teet, jf. τ vesus τ ). 19 Denne metoden e omtalt Aasness (2007). 20 Hvs modellen med justengsledd benyttes, fo eksempel tl å geneee en efeansebane, skal den samme modellen med justengsleddene benyttes alle skftanalyse som efeee seg tl denne efeansebanen, fo å ske at budsjettbetngelsene e oppfylt. Statstsk sentalbyå 25