(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten.

Transkript

1 Oppgae 1. Fgu 6.11 læeboka se den nodgående enegfluksen atosfæen ( petawatt esus beddegad på den nodlge halkulen (opp tl 75 gade, ålg dlet. Fguen se også egne plott fo tansente edde, totalt bdag fa edde og gjennosnttlg skulasjon nod-sø etnng (MMC. V se a fguen at det e hele een fa ekato og nodoe e en nodgående enegfluks atosfæen. Den e dletd bae på ca 1pW fa -15 gade nod, ens den okse tl opptl 3 pw ed dlee beddegade (topp ed 45 gade og ata nå an koe enda lenge nod. Ved å saenlkne ed fgu.14 kan se ho ye dette utgjø a den totale enegtanspoten nodoe. Netto nodgående enegfluks (ha + atosfæe balansees a stålngstapet nod fo den aktuelle beddegaden. Fg..14 fotelle oss at skulasjon atosfæen stå fo den støste delen a aetanspoten nodoe fa dlee beddegade og nodoe. Ved å se på de foskjellge kuene Fgu 6.11 kan sklle ut goe tekk hlken type skulasjon so bda ed de foskjellge beddegadene. Føst kan eke oss at MMC ha et stot postt bdag ello kato og ca. N, ens den fa 3-6 gade nod e negat (bnge eneg fa nod tl sø. Dette kan settes saenheng ed Hadley cellen og Feel cellene (se Fg. 6.5 so g skulasjon nodsø etnng, est næ ekato. Speselt o soeen se at Hadley cellen ta luft fa ekato og opp tl ca 5 gade nod. Feel cellen e en sak ndekte skulasjon (oppstgnng nod, nedsynknng ae oåde sø so faktsk bnge ae fa det kalde nod tl aee oåde lenge sø. Feel cellen kan bae gjøe dette so tlsynelatende kke e tllatt teodynask fod den e en del a et støe skulasjonssyste so nkludee andende latykk (tansente edde so kke bl synlge et sonalt ddel. Resten a aefluksen nodoe koe fa stoe elle så edde. Dsse skfte ut luft ello beddegadene og utjene deed tepeatufoskjellene. V se at de tansente eddene g det støste bdaget, speselt ed dlee beddegade. Dette e kotage skulasjone so bae ae noen dage, dannet a høytykk og latykk. Det koe fo eksepel ange slke edde nn ot Noge, so bl dannet nod Atlantehaet, sø fo Gønland og Island. Dsse ha sto betydnng fo tepeatuen he hos oss. Oppgae a I tllegg tl gjennosnttlg skulasjon nod-sø etnng e det langs ekato betydelge ønste skulasjonen øst-est etnng. Geneelt e det langs ekato oppstgnng a luft oe land og nedsynknng oe ann. Alle est tydelg e dette est Stllehaet ed Indonesa. Inne blant og oe de ndonesske øyene få lufta ulghet tl å aes opp eksta og stge deed. Denne lufta estattes a a og fuktg luft fa haene, sælg fa øst. Dette gjø at an dette oådet ha den støste nedbøen på hele joda. Denne skulasjonen ble føst beskeet a S Glbet Walke, og ha fått nanet Walke-skulasjon.

2 b So beskeet oe e det sto gjennosnttlg oppstgnng a luft oe landene langs ekato. Denne lufta e a og fuktg da den koe fa oe haene langs ekato. Dette gjø at ha de støste nedbøsoådene langs ekato Indonesa, Sø Aeka og Afka. Det bø dletd legges tl at det e stoe sesongaasjone, da hlke landoåde so e aest aee ed åstdene. c Uttøkng a bakken kan føe tl at egetasjonen fosnne og an stte gjen ed tø sand. Denne ha en høyee albedo enn oåde ed egetasjon. I noen oåde, so fo eksepel stoe dele a Nod-Afka, e an ahengg a at bakken bl tlstekkelg aet opp fo å få nedbø. Man tenge et tesk latykk so g oppstgende luft fo at fuktg luft fa åte oåde undt skal bl tukket nn oe de tøe oådene. Nå bakkealbedoen stge kan det føe tl at luften kke bl tlstekkelg aet opp og begynne å stge. Deed kan uttøkng a et slkt såbat oåde edusee ulgheten fo nedbø, og deed gjøe oådet enda tøee, og ulgheten fo nedbø anda nde tden faoe.

3 GF1 - OBLIG Oppgae 3 (a f Ωsnϕ, de Ω e jodas nkelhastghet ogϕ e beddegaden. (b kanstø: Balanse ello fksjonskaft og Coolskaft. (c Tykkelsen a kanlaget: z ν f På foelesnngene ha også nnføt den e anlge betegnelsen bukes stedenfo ν nå ha tubulent eddy-koeffsent haet. 1/ de ν e den kneatske (eddy skosteten. 1/ A D π, de A f (d Det e bae å utføe ntegasjonene δ π π e z (cos( δ z +,cos( δ z dz 4 4 u ep( δz 1/ ρ ( νf π π cos( δz + y cos( δz + 4 4, 1 de δ z ( f /(ν ep( δz π π cos( cos( + 1/ y δz δz ρ ( νf 4 4, 1/, og se at U y, V. ρ f ρ f (e V danne oeflatestø-ektoen, kantanspot-ektoen og ndspennngs-ektoen: u + j, V U + V j, + j. Vnkelen ello oeflatestøen og ndspennngen e β, ds. y Ved nnsettng få cos β 1 cos β β 45 1

4 Fo kantanspoten se lett at: V k, ρ f de k e enhetsektoen etkaletnngen (z-etnngen. På den nodlge halkule (f >, se at kantanspoten alltd e ettet 9 gade tl høye fo ndspennngen (so gjen e ettet langs ndetnngen ed haoeflaten. Oppgae 4 (a Teoklnen oppettholdes fod kaldt ann polaoådene synke og danne bunnann. Dette annet beege seg langsot utoe og oppoe de sentale haoådene. Vaen haet næ haoeflaten p.g.a absopsjon a solstålng dffundee nedoe og bukes tl å ae opp de kalde annpatklene so stge. I en balanset tlstand l deed teoklnen lgge fast haet. (b 1 / s 1/ z 16 ( / 4hs sn 6 π (c Oppnnelg tetthet: ρ, oppnnelg tykkelse a ed laye: h tte oppang: ρ + Δρ, h + Δh (delta bety så endnge Massen beat: ρ h ( ρ + Δρ( h + Δh, ds. (ha neglsjet Δρ Δh Δρ Δ h h ρ. Tlstandslgnngen e dette tlfellet: Følgelg ρ ρ ( 1 α( T T Δρ αδtρ 4 Δh α ΔTh ( 1 / K 4K Oppgae 5 (a Salntet S: antall ga salt pe klo sjøann. (b Ved å sette (1 nn (, få

5 k( Ta ρl h Ved å ultplsee denne lgnngen ed h, få d dt dh dt 1 k( Ta h ρ L Ved ntegasjon og benyttelse a ntalbetngelsen: k( Ta 1/ 1/ (J / s K 3K 3 døgn 1/ h t L ρ 917kg / J / kg (c Fgjot salt p. : Q S ρ Sh ΔS e denne saltengden fodelt på dypet D: ρh 1 35g ΔS QS /( ρ D S.9.315g / kg ρd 1 kg Saltnnhold ette 3 dage ed fysng: S 35 g / kg +.315g / kg g / kg polle 3