Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
|
|
- Ida Borge
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) B Beegelsesmengde e gitt som p m og enheten bli defo kgm/s. Samtidig et i at N = kgm/s. Da kan i skie b) C kgm/s kgm/s s N s Vi gi patiklene numme fa til 3, se figuen. Punktet i skal finne, kalle i R. Den elektiske feltstyken i R fa patikkel, E, ha etning mot patikkelen i P langs linja PQ, se figu. Feltet i R fa patikkel, E, og fa patikkel 3, E 3, ha etning ut fa de espektie patiklene, slik figuen ise. På ethet punkt langs PQ il disse æe like stoe fodi i befinne oss like langt fa patikkel som fa patikkel 3. Legge i sammen E og E 3 se i a figuen at summen il ike nedoe langs PQ nå i befinne oss mellom O og Q. Det bety at løsningen må ligge he et sted, siden summen a alle te ektoene he kan bli null. (Mellom P og O il summen a E og E3 ike oppoe og demed kan i ikke få null som sum a alle te ektoene. Altså kan i utelukke altenatiene A og B.) Vi sitte nå igjen med altenatiene C og D. Fo å finne ut om punktet Q e aktuelt som saaltenati, egne i ut den samlede feltstyken ( E ) i PQ-etning i dette punktet. Vi kalle astanden fa (og 3) til Q fo. y Feltstyken fa ladde kulefomede legeme e gitt ed Q E ke de Q e Vi se på feltstyken i Q i y-etning (feltstyken i x-etning bli ).
2 E E e e e e k cos 45 k cos 45 k k y 3y e e e e Astanden fa P til Q bli (pytagoas) PQ PQ Vi egne så ut feltstyken fa patikkel : E E k e k e k e ( ) y e e e Vi se at feltet fa patikkel e minde enn summen a feltene fa patikkel og 3 i punktet Q. Defo må punktet ho det elektiske feltet e null ligge mellom O og Q. c) C Uttykket fo banefaten i sikelbanen kan i utlede ed å buke Newtons. lo fo sikelbeegelse. F ma de F G og a mm G m de G mm Mm M Den potensielle enegien i et gaitasjonsfelt e gitt ed
3 E p mm A uttykkene se i at økende adius gi minde siklingsfat og støe potensiell enegi (den bli minde negati). d) C Uttykket fo gaitasjonsfeltstyken e e) D f) D M g Vi se a uttykket at nå øke il feltstyken ata. I punktet P il feltstyken fa Q ha etning mot Q og feltstyken fa R ha etning mot R. De peke altså i he sin etning. Siden R e lenge fa P enn fa Q, il feltstyken fa R æe minst. Demed bli den totale feltstyken mellom og g. En ladning må æe i beegelse fo å bli påiket a en kaft fa det magnetiske feltet, jf. F qb. Den øeste ledeen il ifølge høyehåndsegelen fo magnetfelt undt en ett lede, som i figuen, skape et magnetfelt som peke inn i papiplanet unde ledeen og ut a planet oe ledeen. Magnetfeltstyken undt he a ledene e gitt ed I B km de k m e konstant, I e stømstyken og e astanden fa ledeen. Siden astanden fa ledene til midtpunktet e lik fo begge ledene og stømstyken i ledene e lik, il magnetfeltstyken fa he a ledene i dette punktet æe lik, men da motsatt ettet. Summen a magnetfeltstyken bli defo null. Dette utelukke A og C. Ved å buke høyehåndsegelen fo kefte på en ett lede på den øeste ledeen, få i at kaften på denne bli nedoe ( F på figuen). Og ed å buke høyehåndsegelen på den nedeste ledeen få i en magnetisk kaft på denne som ike oppoe ( F på figuen). Ledene il defo tiltekke heande. 3
4 g) A På langsidene a ektangelet il de magnetiske keftene utlikne heande. Hale langsiden il ifølge høyehåndsegelen bli påiket a en kaft med etning oppoe, mens hale il bli påiket a en like sto kaft med etning nedoe. Venste kotside il ifølge høyehåndsegelen bli påiket a en kaft med etning mot høye (A). Høye kotside il ifølge samme egel også bli påiket a en kaft med etning mot høye (A). Defo il ledesløyfen begynne å beege seg mot høye. h) C Den indusete spenningen i spolen e gitt ed Faadays lo t Nå magneten otee il feltet gjennom spolen aiee i etning og styke fo he otasjon. Demed il den indusete spenningen aiee tilsaende, jf. Faadays lo. Saaltenati A og B e altså utelukket. A Faadays lo se i at spenningen skifte fotegn (altså etning) he gang fluksendingen passee null. Det il si nå fluksen slutte å øke og begynne å ata elle omendt. i) B Vi se a enste del a figuen oenfo at like fø posisjon øke antall feltlinje gjennom spolen. Akkuat i posisjon, ist i høye del a figuen, e antall feltlinje maksimalt, og like ettepå begynne antall feltlinje å ata. Den indusete spenningen skifte altså fotegn he. Vi buke Faadays lo og lese a fluksending og tid på figuen. 4
5 t 4 Wb 5 3 s 4 mv j) D U U U s p s N N s p N N s p U p 3 3V 9 V k) D Siden i se bot fa luftmotstand, e det bae tyngdekaften som ike. Vi ha demed konstant akseleasjon som ike ett nedoe. Ved konstant akseleasjon kan i buke beegelseslikningene fo å finne tiden det ta fø kula teffe golet. Disse likningene e uahengig a massen m. Fo å finne ut nå kula teffe golet må i se på beegelsen i y-etning. His astanden fa bodkanten til golet e y, kan i finne tiden det ta ed å løse likningen y yt at med hensyn på t. He e det kun hoisontal statfat, ds. at y. Demed bli tiden fø kula teffe golet uahengig a både den hoisontale statfaten og massen m. l) D Siden i se bot fa luftmotstand og ballen e i lufta, e det bae tyngdekaften G som ike. Dette gjelde både i punkt A og i punkt B. Demed e summen a keftene like stoe i begge punktene. m) D I etikal etning må summen a keftene æe null siden den kun beege seg hoisontalt. Demed må tyngdekaften G som ike nedoe æe like sto som summen a nomalkaften N og den etikale komponenten til F til sammen. Dette gi figuene C elle D. Siden klossen skal ha konstant akseleasjon, så må hoisontalkomponenten til F (ike mot høye) æe støe enn fiksjonskaften R (ike mot enste). Det e defo siste figu som e iktig. 5
6 n) A Paallelt med skåplanet ike det te kefte/kaftkomponente: tekkaften F oppoe langs planet, fiksjonskaften R og en komponent a tyngdekaften G p nedoe langs planet. Siden faten e konstant e summen a keftene langs skåplanet lik. Vi elge positi etning oppoe langs planet og få F F R G x F R G x Demed se i at tekkaften må ha støe edi enn fiksjonskaften. o) D En patikkel som beege seg med konstant fat i sikelbane ha en sentipetalakseleasjon, ds. en akseleasjon som peke inn mot sentum a sikelen. p) A q) B Så lenge kula følge loopen, ike det en nomalkaft N på den fa undelaget (i tillegg til tyngdekaften). Det gjelde også i det høyeste punktet, se figu. Altså må N desom kula skal følge loopen he. Fo klossen i sikelen gjelde (positi etning inn mot sentum a sikelen) 6
7 F ma de F G N og a G N m de N i det klossen miste kontakten G m de G mg mg m g g ) D Vi sette mb m, ma m, A og B. Demed kan i uttykke beegelsesmengden til kloss A og B fø støtet som s) B p m m A A A p m m B B B Vi se at det må æe gaf A elle D som e iktig. Samlet beegelsesmengde fo hele systemet fø kollisjonen e pa pb m ( m) m Vi et at samlet beegelsesmengde e beat i kollisjonen (siden støtet e fullstendig elastisk, altså full enegibeaing, ike ikke yte kefte inn på systemet). Det e bae i figu D at summen a beegelsesmengdene ette kollisjonen bli lik m. (I A bli summen lik m.) Situasjonen i omskipet e ekialent med at omskipet hadde stått i o på bakken på en planet ho g m/s, se figuen til høye. Demed kan i buke beegelseslikningene fo konstant akseleasjon i skått kast. Finne føst ut tiden det ta fø kula teffe gulet, det il si falle y = 5 m: 7
8 y yt at de y og a g y gt t y g 5m m/s s Siden det bae ta ett sekund, se i at kula ikke kan ekke fam til eggen (siden det e 6 m bot til eggen og utgangsfaten e 5 m/s). Kula il altså teffe gulet. t) B Foandingen i kinetisk enegi e lik abeidet som e utføt på patikkelen, i følge abeid enegi-setningen. Statfaten, og demed den kinetiske enegien i statpunktet, e lik null. E W de W eu eu og k m eu eu e( U U ) m e( U U ) m u) A Vi sette enegien til fotonet fø støtet til c Ef hf h Enegien til fotonet ette støtet bli E hc de f hc hc Ef Beegelsesmengden fø støtet e p E f c Beegelsesmengden ette støtet bli defo p E Ef E p c c c f f 8
9 ) D Vi må anta at i se bot fa fiksjon i denne oppgaen. w) A x) A Den potensielle enegien e gitt ed Ep kx. Siden dette e en andegadsfunksjon må det æe en a paablene. Den potensielle enegien e lik null i likeektspunktet. Defo må dette æe gaf T (ød). Den totale enegien e lik summen a den potensielle og den kinetiske enegien. I endepunktene, altså lengst ekk fa likeektslinja, e faten null, og demed den kinetiske enegien lik null. He må defo den totale enegien æe lik den potensielle enegien. Defo må den totale enegien æe gitt ed gaf Q (øeste stiplede linje). Som nent e Etot Ek Ep. Defo e Ek Etot Ep. Demed må den kinetiske enegien æe gitt ed gaf R (blå). I B km,5 A,5 m 7 7 Tm/A T Stømmen e angitt med ett gjeldende siffe og da må saet også angis med ett gjeldende siffe. Fo å kunne gjengi et signal må samplingsfekensen minst æe det dobbelte a fekensen til signalet. He e det bae gaf som ha oe to målepunkte fo he peiode til signalet. 9
10 Oppgae a) ) Det e obseatøen i teghetssystem A som måle t. Tiden t skal æe tiden mellom to hendinge målt på samme sted i et teghetssystem. ) Nå næme seg c, næme neneen i uttykket seg null. Demed bli bøken sto, altså bli t mye støe enn t. b) ) He e keftene tegnet på kula til enste. Kula til høye il æe påiket a tilsaende kefte, men de e speilendt i fohold (f.eks. il den elektiske kaften ike mot høye). G e tyngdkaften, S e snokaften og F e e den elektiske kaften (som e fastøtende siden kulene ha lik ladning). ) Siden kulene henge i o e summen a keftene lik null. His i se på keftene i y-etning, få i F y S G de S S cos og G mg y S cos mg mg S cos Newtons. lo i hoisontal etning gi F x e y S F de S S sin og F F x mg F Ssin de S cos mg F sin cos F mg tan x e
11 3) Vi finne uttykket fo ladningen ed å ta utgangspunkt i fomelen fa foige deloppgae. qq F mg tan de F k qq ke mg tan de q q q qq ke mg tan mg tan q k q e e mg tan k e c) ) Nå magneten næme seg elle fjene seg fa ingen, il magnetfeltet gjennom ingen ende seg. Lenz egel sie at den indusete emsen ha en slik etning at stømmen som oppstå, bida til å edusee fluksendingen. Magnetfeltet fa stamagneten ha etning ut fa nodpolen og inn mot søpolen til magneten. Nå magneten e på ei inn, øke magnetfeltet fa stamagneten gjennom ingen. Stømmen som oppstå i ingen skal bida til å edusee fluksendingen, altså må stømmen føe til et induset magnetfelt med etning oppoe. Høyehåndsegelen fo magnetfelt fa en stømføende spole gi da at stømmen gå mot klokka i ingen. Nå stamagneten gå ut a ingen, minke magnetfeltet fa stamagneten i ingen. Lenz egel sie da at stømmen som oppstå i ingen skal bida til å edusee fluksendingen, altså øke magnetfeltet etning nedoe. Høyehåndsegelen fo magnetfelt fa en stømføende spole gi da at stømmen må gå med klokka. ) Nå magneten e på ei inn i ingen, il det indusees en støm mot klokka i ingen. Denne stømmen il gi opphaet til et induset magnetfelt som ifølge høyehåndsegelen ha etning oppoe. Demed stå nodpol til ingen mot nodpol til den fallende magneten, og magneten bli påiket a en magnetisk kaft oppoe i tillegg til tyngdekaften som ike nedoe. Nå magneten e på ei ut a ingen, il det indusees en støm med klokka i ingen. Denne stømmen il gi opphaet til et induset magnetfelt som i følge høyehåndsegelen ha etning nedoe. Demed stå nodpol til ingen mot søpol til den fallende magneten, og magneten bli påiket a en magnetisk kaft oppoe i tillegg til tyngdekaften som ike nedoe. I begge tilfelle bli defo akseleasjonen minde enn nå ingen fjenes. Magneten ha støst akseleasjon uten ingen til stede, og demed buke den kotest tid i dette tilfellet.
12 Oppgae 3 a) Kaften på en ladd patikkel i et magnetfelt gitt ed Fm qb. Retningen til kaften på en positit ladd patikkel finne i ed hjelp a høyehåndsegelen. Siden den magnetiske kaften e ahengig a ladningen, il ladninge med motsatt fotegn påikes a magnetiske kefte med motsatt etning. De il altså beege seg til he sin side I dette tilfellet il positie ione beege seg oppoe i blodåen og negatie ione il beege seg nedoe. b) Vi finne føst edien til det elektiske feltet. U E d 6 6 V 3 3, m,5333 V/m 53 mv/m Vi få altså på gunn a magnetfeltet, i følge a, oeskudd a positie ione øest i blodåen ed elektode A og oeskudd a negatie ione nede i blodåen ed elektode B. Demed gå det elektiske feltet fa A til B, altså nedoe. c) Siden disse nye ionene gå ett fam, e summen a keftene på ionene lik null. Fa det kan i finne faten til blodstømmen. F F F de F qe og F qb e m e m qe qb E B,5333 V/m,333 m/s,3 m/s,4 T d) Figuen til høye unde ise snittflata til pumpa sett ett inn fa høye på oiginalfiguen.
13 Sett fa denne inkelen ha i et magnetisk felt med etning mot høye og et elektisk felt med etning nedoe. Det elektiske feltet il føe til at positit ladde ione il påikes a en elektisk kaft som ha etning nedoe. Ionene il da begynne å beege seg nedoe, og på gunn a det magnetiske feltet il ionene bli påiket a en magnetisk kaft med etning ett ut a papiplanet. Dette tilsae mot høye på figuen i oppgaen. Tilsaende il negatie ione i blodet bli påiket a en elektisk kaft oppoe og begynne å beege seg oppoe. Ionene il pga. fatsetningen og etningen til det magnetiske feltet bli påiket a en magnetisk kaft med etning ut a papiplanet. Vikningen il altså æe den samme som fo de positit ladde ionene. Demed il blodet begynne å beege seg den eien i blodåene. 3
14 Oppgae 4 a) Vi finne banefaten i sikelbanen ed å buke Newtons. lo og at omlegemet gå i sikelbane. F ma de a og F G Mm G m de G Mm m M M 6,67 Nm /kg 347,8 m/s 3, 4 km/s 3,99 kg, 496 m 76, 4 Vi buke idee banefaten fo å finne omløpstiden. π T π T π 347,8 m/s 76,4,496 m,73 s 668, å 668 å b) Fo å slippe unna gaitasjonsfeltet til sola (i teoien), må omlegemet æe uendelig langt bote. Den potensielle enegien il gå mot null nå astanden gå mot uendelig. Den kinetiske enegien E k kan æe liten nå astanden bli sto, men aldi negati. Totalenegien il defo helle ikke æe negati. Fo at omlegemet skal bli helt fitt fa solas gaitasjonsfelt, må altså totalenegien E minst æe lik null. E k Ep t Unnslipningsfaten e den minste statfaten omlegemet kan ha fo at totalenegien i statøyeblikket skal æe lik null, slik at legemet ha nok enegi til å unnslippe. 4
15 E k E m p Mm M 3 6,67 Nm /kg,99 kg 76,4,496 m 489,3 m/s 4,8 km/s c) Det e bae tyngdekaften fa sola som gjø abeid og demed e enegien beat. E k E m p konstant Mm konstant A uttykket se i at his astanden minke, så øke den potensielle enegien. Fo at totalenegien skal æe konstant må demed faten minke. Defo ha Sedna minst fat nå astanden e støst (lengst unna sola) og støst fat nå astanden e minst. d) Vi buke enegibeaing. Posisjon e næmest sola og posisjon e lengst unna. E E Mm Mm m m M M M M M 5
16 M M M e) Vi kan løse oppgaen ed å egne ut ha faten til Sedna må æe næmest sola med utgangpunkt i den minste faten som dette nettstedet oppgi. Føst egne i ut den minste astanden ( ) og den støste astanden ( ) mellom Sedna og sola. 76,4 3, 496 m,49 m 937,496 m,47 4 Vi egne så ut faten til Sedna næmest sola. (,54 m/s) 3 3 6, 67 Nm /kg,99 kg 4868, 6 m/s 4,87 km/ s m 3 4,49 m, 47 m Vi se he at Sedna måtte hatt støe fat enn unnslipningsfaten næmest sola, his den skulle hatt faten,54 km/s lengst unna. Nettstedet kan defo ikke oppgi ett edi. 6
17 Oppgae 5 a) Det e bae tyngdekaften G og snokaften S som ike på sleggekula. G mg 4, kg 9,8 m/s 39,4 N 39 N Vi sette opp Newtons ande lo i y-etning og buke fo inkelen mellom S og hoisontalplanet. F ma de a y y y S G de S S sin y Ssin G G S sin 39,4 N sin 3 74,4 N 74 N y b) Vi buke Newtons. lo i x-etningen og finne omløpstiden. 4π Fx max de Fx Sx S cos og ax T 4π Scos m T T m4π S cos 4, kg 4π,3 m 74,4 N cos3,8 s,8 s 7
18 c) He kan i buke beegelseslikningene fo å finne lengden til kastet. Vinkelen mellom hoisontalplanet og utgangsfaten kalle i. Vi state med y-etningen fo å finne tiden kastet ae. y yt ayt de ay g og y sin y sin t gt,7 m 5 m/s sin 3 t 9,8 m/s t t,7 m 4,95 m/s t,5 m/s t,677 s t, 9 s Den siste løsningen e fø kastet begynne, så det e den føste i buke idee. x xt axt de ax og x cos x cos t 5 m/s cos3,677 s 57,95 m 58 m d) Igjen buke i beegelseslikningene, denne gangen likningene fo fat. Fo y-etningen få i a t de a g og sin y y y y y sin gt y y 5 m/s 3, 76 m/ s Fo x-etningen få i sin 3 9,8 m/s,677 s a t de a og cos x x x x x x cos 5 m/ s cos3,65 m/ s Figuen ise hodan situasjonen e ett fø slegga lande. 8
19 Vi finne så totalfaten ed å buke pytagoas-setninga. x y x y (, 65 m/s) ( 3, 76 m/s) 5, 65 m/s 6 m/s Vi se at etningen e inkel unde hoisontalplanet. Vi buke bae absoluttedien a faten nå i egne ut inkelen. y tan x 3,76 m/s tan,65 m/s 3, 43 3 e) Beegelseslikningene bukt i hoisontal etning gi oss. He e inkelen mellom utgangsfaten og hoisontalplanet som ist i figuen nedenfo. x xt axt de ax og x cos x cs o t t x cos Vi legge oigo i statpunktet fo slegga (i det sele sleggekastet state), slik at slegga lande,7 m unde oigo i y-etning. Nå kan i buke beegelseslikningen fo etikal etning fo å finne statfaten. 9
20 x y yt ayt de ay g, y sin og t cos y x x sin g cos cos gx y xtan cos gx xtan y cos gx cos ( x tan y) 9,8 m/s (7, 43 m) 6,66 m/s 6,7 m/s cos 35, (7, 43 m tan 35, (, 7 m))
b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 11
Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Q Den elektiske feltstyken fa en unktladning e gitt ed E ke. Feltet E gå adielt ut fa en ositi ladning. Siden ladning og e like langt fa unktet P, il E æe like sto fa
DetaljerOppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) A Q Det elektiske feltet fa en punktladning e gitt ed E ke. Siden alle de fie ladningene e like stoe og astanden fa alle ladningene til O e den sae, il E æe like sto fa
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Siden t, il enheten fo fluks kunne skies so t enheten til esen ultiliset ed enheten til tida, altså Vs. b) D Minial lengde a klasseoet: 0,990 0 9,90 Maksial lengde a klasseoet:,04
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oae a) C De elektiske keftene e tiltekkende fodi atiklene ha ulike ladnine. q q F ke k q e b) B Abeidet e lik intealet oe kaften som må bukes fo å flytte leemet mellom ensene o. Kaften
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Oppgav e Sva Foklaing a) B Feltet E gå adielt ut fa en positivt ladning. Siden ladning og 2 e like stoe, og ligge like langt unna P vil E væe
DetaljerLøsning, eksamen 3FY juni 1999
Løsning, eksamen 3FY juni 1999 Oppgae 1 km/s a) Hubbles lo sie at H, de H. 10 lyså Faten til galaksen e: 3 10 m/s H 5,0 10 7 lyså 1,10 10 m/s 10 lyså b) Dopplefomelen gi oss λ, de c e lysfaten og λ 0 e
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fsikk - Løsningsfoslag Oppgae a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positit ladd patikkel og adielt inn ot en negatit ladd patikkel. Den elektiske feltstken e gitt ed Q E ke, de Q e ladningen og
Detaljera) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.
DetaljerEksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksamen 3FY mai 001. Løsningsfoslag Oppgae 1 a) A U E = finne i spenningen U. d U = E d 4 6 V/m 3 m = 14 kv b) I en blekkskie bli en dåpe påiket a tyngdekaften mg nedoe og en elektisk kaft qe oppoe. (Den
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014
Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Opp Sva Foklaing gave a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Til høye fo elektonet lage elektonet en feltstyke
DetaljerEksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksaen 3FY ai. Løsningsfoslag Oppgae a Fekensen og enegien til fotone ed bølgelengden λ,43 e in f aks c 3 λ in,,3,43 Hz E aks hf aks hc λ in 6 4 4 34,63 s 3,,5,43,9 b De sale linjene i øntgenspekteet e
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015
Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2016
Nosk fysikklæefoening Fysikkolypiaden Nosk finale 16 Fedag 8. apil kl. 9. til 11.3 Hjelpeidle: abell/foelsaling, loeegne og utdelt foelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side Lykke til! Oppgae 1 En patikkel
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 1 i fysikk 2, 2008
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag til eksempeloppgae 1 i fysikk, 008 Del 1 Oppgae 1 Riktige sa på flealgsoppgaene a j e: a) B b) D c) D d) D e) B f) D g) B h) B i) C j) B Sa på kotsasoppgaene k n: k)
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oppave a) D Tesla b) B Tyndeakseleasonen e det samme som feltstyken til avitasonsfeltet, som e itt ved m m Siden e en konstant (avitasonskonstanten), vil oså bee planetene. væe likt
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Oppgae 1 a) B b) B Vi se på eftene på lossen so ie i y-etning (noalt på såplanet). y N G y N G N G cos y N g cos Vi se på eftene på lossen so ie i -etning (langs planet). G R Gsin
DetaljerKapittel 2: Krumlinjet bevegelse
Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning FYSIKK-OLYMPIADEN 009 010 Ande unde: / 010 Skiv øvest: Navn, fødselsdato, e-postadesse og skolens navn Vaighet:3 klokketime Hjelpemidle:abell
DetaljerKlossen beveger seg med konstant fart, så Newtons 1.lov gir at friksjonskraften R er like stor som parallellkomponenten til tyngden G 2
Løsningsfoslag Fysikk 2 H2017 Oppgave 1 Oppgave Sva Foklaing a) B Magnetisk fluks måles i Webe (Wb), som foøvig e det samme som Teslakvadatmete (T m & ). b) B Klossen bevege seg ikke nomalt på bakkeplanet,
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Ogae a) A Siden BA B, il enheten fo flus unne sies so A Wb T b) C Ved å bue Newtons. lo i fobindelse ed satellittbeegelse få i 4π F a de a og F G T 4π M G de G T M 4π T 3 4π T M Rundetiden
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsfoslag Fysikk V016 Oppgave Sva Foklaing a) B Faadays induksjonslov: ε = Φ, so gi at Φ = ε t t Det bety at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04 10 = 10,4 L snitt = (L in + L aks )
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag il eksempeloppgae i fysikk, 9 Del Oppgae Rikige sa på flealgsoppgaene a x e: a) C b) D c) B d) C e) C f) D g) C h) D i) B j) C k) A l) B m) A n) D o) B p) D q) D )
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2010
Uniesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikkolympiaden Nosk finale. ttakingsnde Fedag 6. mas kl 9. til. Hjelpemidle: abell/fomelsamling, lommeegne og tdelt fomelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side
DetaljerFysikk-OL Norsk finale 2005
Univesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikk-OL Nosk finale 005 3. uttakingsunde Tid: Fedag 5. apil kl 09.00.00 Hjelpemidle: Tabell/fomelsamling, gafisk lommeegne Oppgavesettet bestå av 7 oppgave på
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2014
Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Opp Sva Foklain ave a) B Det elektiske feltet å adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Fo å få et elektisk felt som på fiuen må demed X væe positivt
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerØving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:
DetaljerEKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ Rulling Spinn (deieimpuls):
DetaljerKap. 4+5 Rotasjon av stive legemer
Kap. 4+5 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerBetinget bevegelse
Betinget bevegelse 1.0.013 innleveing på fonte FYS-MEK 1110 1.0.013 1 Innleveinge aksenavn! enhete! kommente esultatene utegninge: skitt fo skitt, ikke bae esultatet vi tenge å fostå hva du ha gjot sett
DetaljerTre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
kap8 2.09.204 Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjone. assesente. Vi skal se på: ewtons 2. lov på ny: Definisjon bevegelsesmengde Kaftstøt, impuls. Impulsloven Kollisjone: Elastisk, uelastisk, fullstendig
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Ogae a) Wb B B Enhet: [ ] b) D Vi finne aaetefastillingen fo aseleasjonen ed å deiee to gange. x a x x x y 8 a y y y c) D Den salede inetise enegien oe fa endingen i otensiell enegi
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk øsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3 juni 2010 Oppgae 1 a) His i elger nullniå for potensiell energi ed bunnen a skråningen, har du i utgangspunktet
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektoniske systeme ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME August 2017 Alle anlige deloppgae telle 4 poeng.
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
DetaljerSammendrag, uke 14 (5. og 6. april)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme
DetaljerFASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1
FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN 00 SENSORTEORI Oppg. Ein elastisk pendel ha eit lodd ed asse 0,0 kg og ei fjø ed fjøkonstant 0,0 N/. Pendelen svinga ed aplitude 0. a) Finn svingetida (peioden) til pendelen.
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME Tosdag 15. august 2013 Oppgae 1
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag
Repetisjonsoppgaer kapittel 3 - løsningsforslag Krefter Oppgae 1 a) De tre setningene er 1. En kraft irker på et legeme fra et annet legeme.. En kraft som irker på et legeme, kan endre beegelsen til legemet
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.
DetaljerForelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 otasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) otasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ ulling Spinn (deieimpuls):
DetaljerRealstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA
FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt fo fysikk, august 2014 Realstat og Teknostat ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE fo BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dee skal i denne posjektoppgaen utfoske egenskape til
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn (deieimpuls):
DetaljerEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk ntuitenskpelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommuniksjon ide 1 8 Bokmål/Nynosk Fglig/fgleg kontkt unde eksmen: Johnnes k (48497352) Hjelpemidle: C - pesifisete tykte og håndskene
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
DetaljerFiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser
iktive kefte Gavitasjon og planetenes bevegelse 30.04.013 YS-MEK 1110 30.04.013 1 Sentifugalkaft inetialsstem S f N G fiksjon mellom passasje og sete sentipetalkaft passasje bevege seg i en sikelbane f
DetaljerNotat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006
1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten 2018 løsningsforslag
Fikk løningfolag Del 1 Ogae 1 a) D Saenhengen ello abeid, ladning og enning e gitt ed: W qu Enheten bli defo: J CV b) D Den elatie uikkeheten i en aenatt tøele o i finne ed ultilikajon og/elle diijon a
Detaljern_angle_min.htm
Kp 9 Rotjon 9.1 En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik 1. -1. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side av 5 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK Eksamensdag: Mandag 9. juni 28 Tid fo eksamen: Kl. 9-2 Oppgavesettet e på 5 side inkludet fomelaket. Tillatte
DetaljerLøsningsforslag kontinuasjonseksamen FYS1000 H11 = 43, 6. sin 90 sin 43, 6
Løsningsforslag kontinuasjonseksamen YS1 H11 Oppgae 1 Sar KORTpå disse oppgaene: a) Totalrefleksjon: Når lyset inn mot en flate kommer i en slik inkel at ingenting blir brutt og alt blir reflektert. Kriteriet
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder. Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28. Rottmann integraltabell (s. 137) μ r. μ r. μ r. μ r
Kap 8 Kap 8: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft
DetaljerFagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. kap21 18.01.2016. mg mg. Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap1 18.01.016 TFY4155/FY1003 lektisitet og magnetisme Fagovesyn: lektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk lektodynamikk l.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kondensato, spole, diode, tansisto)
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 06. Øving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil undefostått elektosttisk
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009
Løsningsforslag til eksamen i EA04 - Fysikk, 5..009 Oppgae a) Klossen er i kontakt med sylinderen så lenge det irker en normalkraft N fra sylinderen på klossen og il forlate sylinderen i det N = 0. Summen
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdag 7. mas 2007 kl 1300 1500. Svatabellen stå på side 11. Sett tydelige kyss. Husk å skive
DetaljerKlikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.
Kp 9 Rotjon 9. En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik. -. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til D. Fjen
DetaljerLøsningsforslag TEP 4110 FLUIDMEKANIKK 18.desember ρ = = = m / s m / s 0.1
Løsningsfoslag TEP 40 FLUIDMEKNIKK 8.desembe 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d
DetaljerLøsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 4
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 4 Oppgave 4.03 W = F s cos(α) gir W = 1, 2 kj b) Det er ingen bevegelse i retning nedover, derfor gjør ikke tyngdekraften noe arbeid. Oppgave
Detaljerρ = = = m / s m / s Ok! 0.1
Løsningsfoslag TEP 00 FLUIDMEKNIKK.juni 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d g 6
DetaljerKap 12 Fluid mekanikk
Ka Fluid mekanikk Hdostatikk. Atmosfæetkket e å k. a Ho ø annsøle sae til dette tkket? b Ho ø kikksølsøle sae til dette tkket? Tetteten til ann o kikksøl e enoldis. k/m o.6 k/m.. Bestem tkket å metes dbde
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaer kapittel løsningsforslag Beegelse Oppgae a) Banelengden er den totale distansen Ida tilbakelegger. Først går Ida 5 m, deretter snur hun og går 5 m tilbake, før igjen går hele eien til
DetaljerTre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollsjone. assesente. V skal se på: ewtons. lov på ny: Defnsjon bevegelsesmengde Kollsjone: Kaftstøt, mpuls. Impulsloven Elastsk, uelastsk, fullstendg uelastsk assesente (tyngdepunkt)
DetaljerEksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00
DetaljerØving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.
Lørdagserksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 22. september kl 2:5 5:. Øing 3: Impuls, beegelsesmengde, energi. Bearingsloer. Oppgae a) Du er ute og sykler på en stor parkeringsplass.
Detaljer1 Virtuelt arbeid for stive legemer
1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder
: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft qv x B Definisjon
DetaljerMandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
DetaljerEKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt fo matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometi Tosdag. desembe 009 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidle: Alle tykte og skevne hjelpemidle. Kalkulato. Bokmål Oppgave 1 I oppgaven nedenfo skal du oppgi
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og mgnetisme I TFY4155 lektomgnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdg 7. ms 2007 kl 1300 1500. Løsningsfoslg. Vesjon 1) Hvilken påstnd om elektisk potensil e feil?
DetaljerEksamen 16. des Løsningsforslag
Institutt fo fysikk TFY44/FY Mekanisk fysikk Eksamen 6. des.. Løsningsfoslag Dette løsningsfoslaget e spesielt fyldig med flee altenative løsninge, som ukt av flee studente i eksamensesvaelsen. Det e også
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 2
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 2 Oppgave 2.15 a) F = ma a = F/m = 2m/s 2 b) Vi bruker v = v 0 + at og får v = 16 m/s c) s = v 0 t + 1/2at 2 gir s = 64 m Oppgave 2.19 a) a =
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. ving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil"undefosttt elektosttisk potensil",
DetaljerLaboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.
TFY404 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 203. Øving 9. Veiledning: 8. oktobe. Innleveingsfist: 23. oktobe kl 4. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 06.05.05 FYS-MEK 0 06.05.05 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m a F ma
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder
: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft qv x B Definisjon
Detaljer14.1 Doble og itererte integraler over rektangler
Kapittel Mltiple Integals I dette apitlet sal i se på integale a fnsjone a to aiable f og a te aiable f z.. Doble og iteete integale oe etangle Vi ønse å integee en ontinelig fnsjon f oe et etangel. :
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsforslag Oppgae a) C Q Det elektriske feltet fra en punktladning Q er gitt ed E ke r, og feltstyrken il ata ed astand til ladningen. Retningen til feltet er definert slik at det peker i
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt.5.3 YS-MEK.5.3 otensell eneg tl tyngdekaften en masse m bevege seg tyngdefeltet tl massen M fa punkt tl B Newtons gavtasjonslov abed: W B G d mm G ˆ
DetaljerKuleflate rundt ladning q. Elektrisk fluks gjennom et lite areal da defineres ved. da som gjelder uansett fasong på den lukkede flaten A.
Oppsummeing Eektisitet og magnetisme Side 1 av 6 ouombs ov q 1 q q 1 q ----------------, > gi fastøtning (adninge med ikt fotegn), < gi titekning 4πε ˆ hvo ε 8.85 1-1 /Nm e dieektisitetskonstanten i vakuum
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsforslag Ogae a) D Saenhengen ello kraft og arbeid er W = Fs der s er strekning. Da har i for enhetene at J = N. J N N b) C Feltet fra den negatie ladningen Q e har retning radielt inn
DetaljerKap 5 Anvendelser av Newtons lover
Kap 5 Anendelser a Newtons loer 5.7 En stor kule holdes på plass a to lette stålkabler. Kulens asse er 49 kg. a) este strekket (kraften) T i kabelen so danner en inkel på 4 ed ertikalen. b) este strekket
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 av 8 Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Jon Olav Gepstad 41044764) Hjelpemidle: C - pesifisete
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 1.05.016 FYS-MEK 1110 1.05.016 1 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G 1 F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
Detaljerc) etingelsen fo at det elektiske feltet E e otasjonsinvaiant om x-aksen e, med E og ee som denet ovenfo, at e E = E. Dette skal gjelde fo en vilkalig
Eksamen i klassisk feltteoi, fag 74 5, 4. august 995 Lsninge a) Koodinatene x; y; z tansfomees slik x 7 bx = x; y 7 by = y cos, z sin ; z 7 by = y sin + z cos Den invese tansfomasjonen e en otasjon en
DetaljerKap. 13. Gravitasjon. Kap. 13. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 13grav
Kap. 13. Gavitasjon Keples love fo planetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens potensielle enegi. Unnslippshastighet Kap. 13. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa kap 4): Gavitasjonskaft
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og løsningsforslag Kapittel 0 Oppgave a) Gjennomsnittet er summen av måleverdiene delt på antallet målinger. Summen av målingene er,79 s. t sum av måleverdiene antallet målinger,79
DetaljerKap. 4+5 Rotasjon av stive legemer. L = r m v. L = mr 2 ω = I ω. ri 2 ω = I ω. L = r m v sin Φ = r 0 mv. L = r m v = 0
Kap. 4+5 Rotasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ (N2-ot) stive legeme:
Detaljer