Tussestien barnehage Årsplan for

Transkript

1 Tussestien barnehage Årsplan fr Visjn: Det jeg ikke kan i dag, mestrer jeg i mrgen!

2 1 Innledning Velkmmen til nytt barnehageår i Tussestien barnehage. Den nye årsplanen fr Tussestien barnehage er først g fremst et arbeidsredskap fr de ansatte i barnehagen når de skal planlegge, evaluere g reflektere, slik at kvaliteten på arbeidet skal sikres. Sammen med Pedaggisk innhld kan årsplanen gi nyttig innsikt fr freldrene, slik at de får innsyn i g frståelse fr hva vi er pptatt av at barna skal ppleve i barnehagen. Årsplanen gdkjennes av barnehagens brukerråd. Frrige barnehageår jbbet barnehagen med språk g vksenrllen, ne sm gså var fkus i eget prsjekt. Vi har brukt refleksjn g kmmunens eget refleksjnsverktøy i frhld til gdt språkarbeid i barnehagene. Vi ønsker å videreføre dette arbeidet, men samtidig ha fkus på utfrskning g matematikkfrståelse i leke- g læringsaktiviteter. Språk er et viktig verktøy fr tenkning, refleksjn, resnnering g utfrskning. Matematikk utfrdrer barna i frhld til tenkning, refleksjn, resnnering g utfrskning. Likeledes utfrdrer det de vksne til å være lydhøre i frhld til barnas initiativ g innspill (jfr. gså barns rett til medvirkning). En viktig ppgave hs den ansatte blir å stille de rette spørsmålene, slik at barnas tenkning, refleksjn g utfrskning stimuleres g utfrdres. Alt dette utvikler språk g begreper. Språk, matematikk g utfrskning kan skje sm en naturlig del i alle barnehagens aktiviteter, slik sm fr eks. i lek inne g ute, under måltider, i garderbesituasjnen g på turer.

3 2 Barnehagens visjn, «Det jeg ikke kan i dag, mestrer jeg i mrgen!», ønsker vi skal gjenspeile barnets utvikling av en gd selvfølelse g tr på egne muligheter her g nå g i framtiden. Det er viktig at barna får tr på seg selv g egen mestring samtidig sm de får mulighet til å utvikle en frm fr rbusthet, slik at de kan møte g mestre framtiden g livets mange utfrdringer på best mulig måte, fr deres egen del g til nytte fr fellesskapet. Hvrdan vi sm vksne, både ansatte g freldre, møter egne g andre barn har betydning her g nå, men gså fr mrgendagen. Betydningen av at barna møter gde rllemdeller, at barnet blir sett g hørt, pplever å bli stilt frventninger til, g får mulighet til å lære i ssiale sammenhenger er av str betydning. De skal kunne ta hensyn til både seg selv g andre, g de skal lære g utvikle seg sammen med andre barn g vksne. Barn gjør sm vi gjør, ikke sm vi sier at de skal gjøre. Barna bserverer g tar etter. All læring, slik Leif Strandberg frmulerer det i bka «Vygtskij, barna g den lange læringsreisen», starter i en ssial sammenheng, dvs. at barnet lærer t ganger ved først å ta etter en smart kamerat eller en vksen, fr så ved å utføre handlingen individuelt. Barna er der de er, men er samtidig på vei. Slik skal det gså være blant ss ansatte i barnehage. På denne måten kan barnehagen bli en lærende rganisasjn fr både barn g persnalet. «/ / det sm et barn kan gjøre med støtte i dag, kmmer hun til å være i stand til å gjøre alene i mrgen» (Vygtskij, 1978 i L. Strandberg 2015:138). Langhus, august 2016 Karin W. Austreim, styrer

4 3 Innhld Innledning... 1 KAPITTEL Bakgrunn fr valg av satsningsmråder Sentrale føringer... 4 Lkale føringer... 4 KAPITTEL 2 6 Satsningsmråder... 6 KAPITTEL Innhld g arbeidsmetder... 9 KAPITTEL Dkumentasjn g vurdering KAPITTEL Viktige dater Aktivitetskalender KAPITTEL Diverse... 17

5 4 KAPITTEL 1 Bakgrunn fr valg av satsningsmråder Sentrale føringer Lv m barnehager, Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver med syv ulike fagmråder, samt St. melding nr. 19: Tid fr lek g læring bedre innhld i barnehagen er sentrale føringer fr vårt arbeid i barnehagen (se barnehagens hjemmeside). Grunnleggende ferdigheter er i Rammeplanen fr barnehager definert sm: 1. Språklig kmpetanse 2. Ssial kmpetanse 3. Lek 4. Mtriske ferdigheter De grunnleggende ferdighetene er nødvendige frutsetninger fr å ivareta barnas behv fr lek, læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling (Ski kmmunes Handlingsplan fr barnehage, skle g SFO, s. 8). Lkale føringer Evaluering /vurdering av barnehageåret Mye har skjedd frrige barnehageår. Ski kmmune har utarbeidet kvalitetskjennetegn fr gdt språkarbeid g gd gruppeledelse, sm er refleksjnsverktøy fr å sikre kvalitet i de ansattes arbeid med barna, g disse er Tussestien barnehage gdt i gang med å bruke innenfr den enkelte avdeling. Vi har hatt mye fkus på språk i ulike leke- g læringsaktiviteter, samt i det vi kan kalle hverdagssituasjner. De ansatte har tilegnet seg ny kunnskap

6 5 gjennm refleksjnsverktøyene, lesing av litteratur, felles refleksjn, lærende møter g ulike frmer fr gruppearbeid. Prsjekt g handlingsplan Vår egen prsjektplan g Ski kmmunes Handlingsplan fr barnehage, skle g SFO er sterkt knyttet til vårt satsningsmråde, hvr blant annet fkus på språk, betydningen av vksenrllen g gd ledelse av barnegrupper er tydelig. Handlingsplanen skal revideres g Tussestien barnehage er i gang med å lage ny prsjektplan fr periden Barnehagens egne verdier Tussestien barnehages verdier er åpenhet, respekt g ansvarlighet. Disse skal være retningsgivende fr alt arbeid med barn g vksne, både freldre g ansatte (se Tussestien barnehages hjemmeside).

7 6 KAPITTEL 2 Satsningsmråder Hvedmål: Barnet skal leke, lære g utfrske i ssiale sammenhenger Hvedmålet passer gdt inn i 10-årsprsjektet sm barnehagene i Ski nå er inne i, Leke g lære sammen i et utfrskende miljø (fr mer infrmasjn, se Pedaggisk innhld fr Tussestien barnehage g prsjektplaner på vår hjemmeside), samt Ski kmmunes felles Handlingsplan fr barnehage, skle g SFO. Språk, matematikk g utfrskning i ssiale sammenhenger, gjennm lek g samvær med andre barn g vksne, skal være i fkus. Relasjn mellm vksen barn, barn barn g vksen vksen (gde rllemdeller fr barn g andre vksne) blir viktige stikkrd i lek, utfrskning g ssiale sammenhenger. 1. Delmål: Relasjn g tilknytning Hvert barn pplever at det er verdsatt g inkludert (i fellesskapet) Kjennetegn barn: Barnet søker nærhet g msrg hs sin tilknytningsvksen ( ladestasjn ) viser trygghet ved å uttrykke egne ønsker g behv til vksen/barn inkluderer andre barn

8 7 deler g samarbeider med andre Læringen starter alltid sm en ssial aktivitet. ( ) «It takes tw t learn (Vygtskij i Strandberg 2015:61) Barn er ssiale aktører sm selv bidrar til egen g andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende fr barns utvikling g læring. (Rammeplanen, 2011:16) Gd ledelse av barnehage er en viktig faktr fr både endringsarbeid g arbeid med læringsmiljø. Tydelig ledelse i barnehager g skler sm følger pp valgte satsningsmråder er en suksessfaktr (Ski kmmunes felles Handlingsplan fr barnehage, skle g SFO, s. 12). Ledelse av barnegruppene er sentralt fr et gdt læringsmiljø. De ansatte i barnehage har et hvedansvar fr å bidra til at barna pplever trygghet g trivsel. Her er gd gruppeledelse et sentralt element (Handlingsplan, s. 12). Den ansatte skal ha en anerkjennende hldning g en støttende relasjn sm fremmer utvikling g læring, en skal ha gde rutiner sm bidrar til gd struktur g rganisering g man skal ha frventninger sm bidrar til undring g mtivasjn (Handlingsplan, s. 12). Se «Barns trivsel, vksnes ansvar» (Utdanningsdirektratet 2013) på vår hjemmeside. 2. Delmål: Språk, matematikk g utfrskning Barnet skal tilegne seg frståelse g språk gjennm lek g utfrskning

9 8 Kjennetegn barn: Barnet bruker språket når det samarbeider i lek g utfrskning er nysgjerrig g prøver ut nye ting undrer seg g stiller spørsmål teller, srterer, sammenlikner g kategriserer viser glede ver egen g andres mestringspplevelser

10 9 KAPITTEL 3 Innhld g arbeidsmetder Skleringsmråde m/kjennetegn Sklering blir knyttet til innhldet i egen årsplan g egen prsjektplan. Kurs eller fredrag sm mhandler relasjn/tilknytning, språk, matematikkfrståelse g utfrskning kan være aktuelle å delta på. Ski kmmune utarbeider hvert år en egen kmpetanseplan. Denne blir ferdigstilt etter utarbeidelse av ny årsplan. Kmpetanseplanen blir utfrmet ut i fra føringer fra Utdanningsdirektratet. På planleggingsdagen deltk alle ansatte i barnehagen på fredrag med May-Britt Drugli g Leif Strandberg, hvr tilknytning/relasjner g barns læring var temaer. Barnehagens ledergruppe har lest bka «Vygtskij, barna g den lange læringsreisen» av Leif Strandberg, g har hatt refleksjner sammen i lærende møter barnehageåret 2015/16. Lærende møter med tema/aktuell fagbk i ledergruppen vil vi frtsette med barnehageåret 2016/17. Lesetid fr assistenter vil benyttes til å sette seg inn i aktuell faglitteratur. Metdikk Hvert barn har sin tilknytningspersn i persnalet. Vi bruker tilknytningsgrupper g/eller 9-er-grupper (strbarnsavdelingene, frmiddag/ettermiddag) gjennm stre deler av barnehagedagen, dvs. at vi deler inn barna i smågrupper (tilpasset alder/utvikling g vennskap). Gruppeinndelingene vil kunne justeres underveis i barnehageåret ut i fra enkeltbarn g barnegruppenes behv.

11 10 De pedaggiske lederne g barnehagelærerne skal kjenne alle barns styrker, behv g utviklingsptensial. Fr at dette skal være mulig, må grupper justeres innimellm, g det vil kunne skje mrkeringer av persnalet i løpet av året. Vi frtsetter med bruk av Hjertemetden fr å se på relasjnene mellm vksen g enkeltbarn, slik at hvert enkelt barn blir sett g hørt, g alle barn har sin vksen sm har et spesielt øye g mtanke fr nettpp dem. Barns trivsel vil alltid være de vksnes ansvar, g her er samarbeid mellm barnehage g hjem viktig. De ansatte skal sørge fr å ha med seg deres beste utgave av seg selv i arbeid g samvær med barn g andre vksne i barnehagen. Barnehagevandring ved styrer vil være en måte å sjekke ut hvrdan det jbbes på den enkelte avdeling fr å nå mål g sikre kvalitet. Refleksjn ver praksis vil skje i etterkant på avdelingsmøter g eventuelt ledermøter. Rammeplanen fr barnehager, barnehagens verdier g de vksne sm gde rllemdeller er viktige ledetråder i arbeid med enkeltbarn g ledelse av barnegruppene. De ansatte skal være lydhøre verfr g se etter nye muligheter g løsninger i de ulike utfrdringene de møter, til det beste fr enkeltbarn g barnegruppe. PLAGG; Planlegging, gjennmføring g gjenkalling er et nyttig verktøy fr å skape struktur, versikt g frutsigbarhet fr enkeltbarn g barnegruppe, i tillegg til at bruk av språk g begreper g matematikk stimuleres. Antall, mengde, lengde, areal, vekt, vlum, rm g frm; matematikkfrståelse kan kntinuerlig stimuleres i all frm fr lek g aktiviteter, samt gjennm ulike situasjner i løpet av dagen. Det å telle, srtere, sammenlikne g kategrisere er en naturlig del av barns handlinger, g her er språket en naturlig del.

12 11 Bruk av digitale verktøy I Rammeplanen står det: Barn bør få ppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kmmunikasjn g innhenting av kunnskap. (2006:21) Alle avdelinger er nå utstyrt med egen prjektr, lerret, høyttalere g kamera. I tillegg har vi t elektrniske frstørrelsesglass på deling. Utstyret kan brukes til før- g etterarbeid i frbindelse med aktiviteter/ prsjekter/turer, til utfrskning, ftframvisning g avspilling av musikk. Aktuell faglitteratur Vi kmmer gså til å lage en egen litteraturliste i frbindelse med prsjektplanen sm innehlder fagbøker g artikler sm vi ønsker at persnalet skal lese i løpet av barnehageåret. Aktuell bk er blant annet: «Vygtskij, barna g den lange læringsreisen av Leif Strandberg. Hvedmål: Barnet skal leke, lære g utfrske i ssiale sammenhenger 1. Delmål: Relasjn g tilknytning Hvert barn pplever at det er verdsatt g inkludert (i fellesskapet) Kjennetegn vksne: Jeg er den trygge vksne sm er tilgjengelig både fysisk g mentalt fr barnet mtaler andre på en psitiv måte viser glede i samspill med enkeltbarn, barnegrupper, samt andre vksne

13 12 setter i gang lek med barna g er tilgjengelig fr å kunne gi veiledning/hjelp underveis 2. Delmål: Språk, matematikk g utfrskning Barnet skal tilegne seg frståelse g språk gjennm lek g utfrskning Kjennetegn vksne: Jeg er en gd rllemdell med en psitiv hldning til å prøve g feile, g prøve igjen er utfrskende g nysgjerrig på det barna er pptatt av ved å stille åpne spørsmål sm kan sette i gang nye tanker, ny undring g sm kan inspirere til å finne svar er deltakende sammen med barna g bruker språket aktivt sammen med barna i enhver situasjn kmmer med innspill g idéer ser matematikk g bruker matematikkrelaterte begreper/uttrykk aktivt i ulike aktiviteter, i hverdagssituasjner g på turer (jfr. kjennetegn hs barn)

14 13 Oversikt ver persnalmøter g planleggingsdager (med innhld) 15. g Planleggingsdager barnehagen er stengt Persnalmøte (HKI/bearbeiding av medarbeiderundersøkelsen) Persnalmøte (freldresamtaler) Planleggingsdag (felles, vergrep mt barn) Persnalmøte (tema: prinsipper fra TIBIR/PMTO) Planleggingsdag barnehagen er stengt Persnalmøte (innhld bestemmes senere) Persnalmøte (freldresamtaler) Persnalmøte (Evaluering av barnehageåret, tilvenning neste barnehageår) Planleggingsdag barnehagen er stengt Persnalmøtene kan flyttes på ved behv pga. aktuelle kurs/fredrag.

15 14 KAPITTEL 4 Dkumentasjn g vurdering Månedsbrev g månedsplaner Hver måned vil avdelingene evaluere/reflektere rundt aktiviteter g prsjekter sm er i gang eller skal avsluttes. Ny månedsplan, bygd på erfaringer g refleksjner, barnehagens årsplan g prsjektplan lages g sendes ut til freldrene. Dette gjør planlegging g arbeidet på den enkelte avdeling bedre tilpasset, mer dynamisk/levende g målrettet. Hvrdan evaluere pp mt mål Rammeplanen, årsplanen g prsjektplanen brukes fr å evaluere pp mt mål. Kvalitetskjennetegn fr gdt språkarbeid i barnehagene g Kvalitetskjennetegn fr gd ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski brukes fr å evaluere pp mt mål g sm bevisstgjøring av vksenrllen i det videre arbeid. Likeledes brukes utsagn g ufrmelle bservasjner av barna i smågruppene i dette arbeidet. Avdelingsmøter g ledermøter brukes jevnlig mht. evalueringsarbeid. Styrer rapprterer barnehagens arbeid til skle- g barnehageavdelingen i frbindelse med Tilstandsrapprten fr barnehage, skle g SFO. Pedaggisk dkumentasjn/refleksjn I arbeidet med barna er det viktig at de ansatte ser på sin egen praksis, slik at den kan endres g utvikles til det bedre. Det sm fungerer gdt bør man gjøre mer av g evt. videreutvikle eller fredle, g det sm ikke fungerer, må frkastes eller endres på. Det er først g fremst dette sm er

16 15 pedaggisk dkumentasjn/refleksjn. Vi sm ansatte må lære av våre feil g suksesser g dernest kunne endre, frkaste eller justere egen praksis g legge vekt på g videreutvikle det sm fungerer gdt. Refleksjn betyr å «kaste tilbake» (fysikk). Pedaggisk dkumentasjn skal være ne mer enn pedaggisk «dekrasjn», sm prfessr Kjell-Åge Gtvassli fte mener er å se i barnehagene. Refleksjn ver egen praksis, hvr ansatte, enkelte ganger gså sammen med barna, ser nærmere på aktiviteter/pplegg g pplevelser. Dette er nødvendig fr å kunne være en lærende rganisasjn, slik barnehagen i følge rammeplanen skal være. Det er den barnehageansatte sm må justere egen praksis fr at hensiktsmessig atferd/atferdsendring g utvikling hs enkeltbarn g i den enkelte barnegruppe skal skje. Bruk av bilder/utstillinger.l. Bilder g utstillinger kan gså brukes både fr å dkumentere, men gså til å reflektere ver aktiviteter sammen med barn g ansatte. Samtale mkring bilder er gd språkstimulering innenfr alle alderstrinn, g kan brukes både under planlegging, gjennmføring g gjenkalling (jfr. PLAGG).

17 16 KAPITTEL 5 Viktige dater Ferier g fridager skle- g barnehageåret (se barnehagens hjemmeside) Aktivitetskalender 15. g Planleggingsdager - barnehagen er stengt Freldremøte, småbarna Freldremøte, strbarna Uke 38 (39) Brannvernuke (besøk av brannbil uke 39) Uke 43 Markere FN-dagen. Freldrekaffe Planleggingsdag - barnehagen er stengt Nissefest (barn g ansatte) Lysfrkst m/fresatte Planleggingsdag - barnehagen er stengt Feb./mars Eventuelt freldremøte Karneval (barn g ansatte) Feb./mars Aktivitetsdag (barn g ansatte) Planleggingsdag - barnehagen er stengt Freldredugnad Gå i tg Vårfest (barn g ansatte) Mai/juni Smmerutflukt (barn g ansatte) Uke 28, 29 g 30 Barnehagen stengt Nytt barnehageår

18 17 KAPITTEL 6 Diverse Barnegruppas sammensetning I år sm flere år tidligere, har vi ikke plass til alle treåringer på str avdeling, dvs. 3-6 år. Vi har valgt å dele inn småbarnsavdelingene ne annerledes i år, slik at alder g utvikling kan tilgdeses på en gd måte. Vi har derfr valgt å dele inn avd. Revehiet g Maurtua mer aldershmgent. Dette betyr at Revehiet vil ha de aller yngste sm begynner i barnehagen g de yngste tåringene, mens Maurtua har samlet de eldste tåringene g nen av treåringene. På denne måten kan de ulike tilknytningsgruppene/ smågruppene ta hensyn til egne behv g gjøre sine egne valg når det gjelder aktiviteter/prsjekter g turer. De aller yngste kan få en rlig g tilpasset tilvenning g hverdag, uten stre aktive t- g treåringer, sm fte krever mer plass til grvmtrisk aktivitet, bltring g lek. Avdelingene Utsikten g Brattbakken er delt inn sm tidligere, dvs. fr barn i aldersgruppen 3-6 år. Dette året blir «Diamantene», dvs. de eldste førsklebarna, en såpass str gruppe at de vil ha en del aktiviteter, fr eks. «Tidlig innsats fr gd lesestart, innenfr den enkelte avdeling, g ha enkelte aktiviteter g turer felles på tvers av avdelingene etter hvert, når gruppene har blitt mer trygt frankret. Tussestien barnehage har flere barn med spesielle behv, frdelt på flere ulike avdelinger. Vi samarbeider tett med PPT (Pedaggisk-psyklgisk Team), SPT (Spesialpedaggisk Team) g med Lgpedisk Team der det er nødvendig.

19 18 Persnalet Styrer, dir. tlf : Karin W. Austreim 100 % Revehiet, 0-2 år, dir. tlf : Helene Øygarden pedaggisk leder 100 % Kristin Slvik barnehagelærer 100 % Mna Myhre fagarbeider 80 % Mila Sn Bøe assistent 100 % Line Warhuus fagarbeider 20 % (vikar man.) Maurtua, 2-3 år, dir. tlf : Slveig Svennevik pedaggisk leder 80 % Ann-Margret G. Heggelund barnehagelærer 80 % Mnica Knutsen barnepleier 60 %, barnehagelærer 40 % (knst.) Bente Osmundnes assistent 100 % Line Warhuus fagarbeider 40 % (vikar ns. g fre.) Utsikten, 3-6 år, dir. tlf : Anne Marie Haug pedaggisk leder 100 % Wenche Karlsen barnepleier 100 % Vivi Vatnbakk assistent 40 % Farzaneh Nshad assistent 60 % Brattbakken, 3-6 år, dir. tlf : Kristin Tørresen pedaggisk leder 100 % Yasin Abdirisak Adareh fagarbeider 100 % Eva Henning assistent 100 %

20 19 Fr mer infrmasjn, planer m.m. sm det er referert til i årsplanen, se barnehagens hjemmeside: