Tussestien barnehage Årsplan for

Transkript

1 Tussestien barnehage Årsplan for Visjon: Det jeg ikke kan i dag, mestrer jeg i morgen!

2 1 Innledning Barnehageåret 2017/2018 trer ny Rammeplan i kraft. Rammeplanen gir føringer for hva den nye årsplanen skal inneholde. Personalet vil bruke mye tid framover for å sette seg inn i den nye rammeplanen, bl.a. hva man skal legge i de ulike begrepene teksten, og hva føringene i den nye rammeplanen vil ha å si for barnehagens praksis. I den nye rammeplanen er ordet skal benyttet framfor bør og kan med tanke på personalets ansvar for pedagogisk innhold og arbeidsmåter. Forpliktelsene til barnehageeier, styrer, pedagogiske ledere og hele personalet kommer tydeligere fram. Årsplanen er et arbeidsverktøy for de ansatte i barnehagen. Den skal, sammen med ny rammeplan, brukes for å sørge for et godt pedagogisk innhold og vise våre arbeidsmåter. Ved bruk av årsplan skal personalet, sammen med månedsbrev og månedsplaner, få til refleksjon, evaluering av det pedagogiske arbeidet, samt planlegge videre arbeid. De kommunale barnehagene i Ski jobber med å lage en felles «overordnet pedagogisk plattform» for barnehagene. Denne skal erstatte den gamle Årsplan 2/Pedagogisk innhold. Barnehageåret 2017/2018 har barnehagen utvidet bruken av mer aldershomogene grupper innenfor aldersgruppen 3-6 år, dvs. at avd. Brattbakken blir en barnegruppe med 3-4-åringer og avd. Utsikten har en barnegruppe bestående av 4-5-åringer. Avd. Maurtua fortsetter med 2-4-åringer og avd. Revehiet med 1-2- åringer. Således kan vi tilrettelegge leke- og læringsmiljøet på en mer hensiktsmessig måte mht. utvikling og progresjon og gi barna mulighet til å erfare og mestre overganger innenfor trygge rammer når de bytter avdeling. Langhus, september 2017 Karin W. Austreim, styrer

3 2 Innhold Innledning... 1 KAPITTEL Bakgrunn for valg av satsningsområder... 3 Sentrale føringer... 3 Lokale føringer... 4 KAPITTEL 2 5 Satsningsområder... 5 KAPITTEL Innhold og arbeidsmetoder KAPITTEL Dokumentasjon og vurdering KAPITTEL Viktige datoer Aktivitetskalender KAPITTEL Diverse... 21

4 3 KAPITTEL 1 Bakgrunn for valg av satsningsområder Sentrale føringer Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med syv ulike fagområder, samt St. melding nr. 19: Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen er sentrale føringer for vårt arbeid i barnehagen. Rammeplan for barnehagen som trådte i kraft har følgende 7 fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn Se rammeplan for barnehagen: Grunnleggende ferdigheter slik som språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter er nødvendige forutsetninger for å ivareta barnas behov for lek, læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling

5 4 De 7 nevnte fagområdene ovenfor, skal innlemmes i vårt satsningsområde Lek, læring og utforskning i sosiale sammenhenger. Lokale føringer Ski kommune har utarbeidet kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid og god gruppeledelse, som begge er refleksjonsverktøy for å sikre kvalitet i de ansattes arbeid med barna. Dette er verktøy som Tussestien barnehage bruker jevnlig. Barnehageåret har vi hatt mye fokus på språk i ulike leke- og læringsaktiviteter, samt i det vi kaller hverdagssituasjoner. De ansatte har tilegnet seg ny kunnskap gjennom refleksjonsverktøyene, lesing av litteratur, felles refleksjon, lærende møter og ulike former for gruppearbeid. Forebygging og håndtering av mobbing, samt forebygging og håndtering av vold og seksuelle overgrep mot barn er arbeid som Ski kommunes barnehager er godt i gang med. Det er utarbeidet egne planer for disse områdene, slik at vi skal sørge for at barna i Ski kommune skal få best mulig utviklings- og oppvekstmiljø. Plan for å forebygge mobbing og sikre inkludering i barnehagene kommer ut til barnehagen så raskt den er blitt godkjent. Prosjekt og handlingsplan knyttet til vårt satsningsområde Ski kommunes prosjektplan og Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO er sterkt knyttet til vårt satsningsområde, hvor blant annet fokus på språk, betydningen av voksenrollen og god ledelse

6 5 av barnegrupper er tydelig. Se Ski kommunes strategiplan for oppvekst : Barnehagens egne verdier Tussestien barnehages verdier er åpenhet, respekt og ansvarlighet. Disse skal være retningsgivende for alt arbeid med barn og voksne, både foreldre og ansatte. Vi må vise oss fram som gode forbilder og vise hvordan man kan samhandle på gode måter. KAPITTEL 2 Satsningsområde Barnet skal leke, lære og utforske i sosiale sammenhenger Hovedmålet passer godt inn i 10-årsprosjektet som barnehagene i Ski er inne i, Leke og lære sammen i et utforskende miljø, samt Ski kommunes felles Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Se Ski kommunes (se lenger opp) og Tussestien barnehages egen prosjektplan for : tussestien-bhg.-datert pdf

7 6 Språk, matematikk og utforskning i sosiale sammenhenger, gjennom lek og samvær med andre barn og voksne, vil være det barnehagen skal jobbe med dette barnehageåret. Relasjon voksen voksen, voksen barn og barn barn har betydning i lek, utforskning og sosiale sammenhenger. Ansatte og foreldre som gode rollemodeller, og vår bevissthet i samhandlingsprosesser oss imellom, har betydning. Vi opplever at barn tar etter og gjør det vi ansatte/voksne gjør på godt og vondt; barn gjør det vi gjør, ikke nødvendigvis det vi sier de skal gjøre. Vår praksis og personalet som rollemodeller må henge sammen med de verdier vi ønsker å vektlegge i relasjoner og sosialt samspill med andre.

8 7 Mål: Barnehagen ivaretar barnas behov for lek Begrunnelse: Leken har en egenverdi. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal bidra til at alle barn skal oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. Kjennetegn voksne: Jeg organiserer tid, rom og lekematerialets tilgjengelighet for å inspirere til ulike typer lek Jeg bidrar til at barna får felles erfaringer og opplevelser som grunnlag for inspirasjon til lek Jeg støtter, deltar i og beriker leken på barnas premisser og gir barn mulighet til å medvirke Jeg tar initiativ til lek og bidrar aktivt til at alle kommer inn i leken Jeg veileder barna hvis leken medfører uheldige samspillmønstre Kjennetegn barn: Barnet leker Barnet har noen å leke sammen med Barnet har det gøy Barnet samhandler og kommuniserer med andre Barnet tar ulike roller i leken Barnet bruker sine erfaringer og opplevelser som inspirasjon i leken Barnet inviterer seg selv og andre inn i lek I tillegg til satsningsområdene skal personalet sørge for at barns generelle utvikling ivaretas i samarbeid med foreldrene;

9 8 Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Rammeplanen, s. 28) Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. (ibid.) Vi fortsetter å bruke boken til Leif Strandberg, Vygotskij, barna og den lange læringsreisen, og Strandbergs veiledning vi har fått våren I boka viser Strandberg hvordan et barn eller en voksen kan være en smart kamerat, for et annet barn, slik at det kan komme seg videre i sin utvikling og mestring. Samhandling mellom barn barn og voksen barn i lek og utforskning, planlagte aktiviteter og hverdagsaktiviteter skal være det barnehagen jobber med. Relasjonell kompetanse vil være selve grunnpilarene for barnets vekst og utvikling framover, og gjøre det kompetent og forberedt til veien videre. I boka Styrk barnas karakter, et forsvar for barn, barndom og karakterdannelse, skriver den danske professor Per Schultz Jørgensen bl.a.: Motstandskraft handler om en indre robusthet til å takle utfordringer. Derfor er den klart i slekt med begrepet karakter. Men motstandskraft legger tydelig vekten på en personlig styrke til å tåle belastninger og overvinne dem, slik at livsmotet og integriteten bevares. Og dermed også framdriften i livet. (s. 68)

10 9 På engelsk kalles motstandskraft resillience, og det betyr spenst, seighet og evne til å hente seg inn igjen. (ibid.) Denne kraften og robustheten ønsker vi at det enkelte barn skal utvikle, slik at det skal kunne mestre alle framtidige utfordringer som vil komme i livet fra tid til annen. Evnen til å reise seg å gå videre er viktig for livsmestringen. På side 11 og 12 nedenfor viser vi hva som kjennetegner de ulike aldersgruppene innenfor språk, lek og motorikk og hvilke arbeidsmåter vi vil bruke. Oversiktene er laget ut i fra kartleggingsverktøyet Alle med, og kan hjelpe personalet til å sørge for progresjon i arbeidet innenfor de ulike aldersgruppene og i overgang fra en aldersgruppe til den neste. Her har vi lagt inn kjennetegn for den enkelte aldersgruppe, og arbeidsmåter for de ansatte innenfor språk, lek og motorikk.

11 10 KAPITTEL 3 Innhold og arbeidsmetoder 1- åringer JEG TØR OG GIR SLIPP! 2- åringer JEG ER I FARTEN! 3- åringer JEG VIL OG FÅR DET SNART TIL! Kjennetegn for aldersgruppen Barnet utforsker verden rundt seg ved å smake, riste, klemme på. Barnet forstår mer og mer. Det kommuniserer med peking, lyder og ord. Barnet krabber, lærer å gå og klatrer. Barnets språk setter fart. Barnet begynner å bruke 2-3ordssetninger. Barnet begynner med late-som-om lek, dvs. begynnende rollelek. Barnet er motorisk aktivt. Barnet bruker språket til å fortelle, spørre og gi uttrykk for følelser og behov. Barnet samhandler mer med andre barn. Barnet samarbeider mer i lek, tar initiativ og blir mer værende i leken. Barnet vil gjerne klare selv. Barnets bevissthet om egen kropp øker. Arbeidsmåter Språk Lek Motorikk -Jeg er tydelig når jeg -Jeg vektlegger å delta -Jeg lager snakker med barna i barnas utforskning på motoriske -Jeg leser bøker sammen deres nivå og i deres utfordringer for med barna tempo barna -Jeg setter ord på det vi -Jeg deler barna i -Jeg lar barna få gjør smågrupper prøve seg selv -Jeg har gode samtaler -Jeg er til stede med barna sammen med barna. -Jeg er på gulvet -Jeg leser og synger med barna -Jeg samtaler med barna -Jeg setter ord på det vi skal gjøre, det vi gjør og det vi har gjort -Jeg hjelper barna med å sette ord på tanker, følelser og behov -Jeg visualiserer begreper ved hjelp av bilder og/eller konkreter -Jeg leser bøker, synger og bruker rim og regler sammen med barna -Jeg er til stede og deltar i leken på barnas premisser -Jeg skjermer leken slik at barna får leke uforstyrret -Jeg kommer med innspill i leken og finner fram rekvisitter -Jeg deler barna i smågrupper -Jeg bidrar til at alle kommer med i leken -Jeg er til stede, observerer og veileder barna i lek og aktiviteter -Jeg gir barna mulighet til fysisk utfoldelse både inne og ute -Jeg tar med barna på korte turer og i ulendt terreng -Jeg gir barna utfordringer og mestringsfølelse -Jeg tar barna med på turer som kan utfordre motorikken

12 11 4- åringer VERDEN, HER KOMMER VI! 5- åringer JEG TØR OG KAN! Kjennetegn for aldersgruppen Barnet har et godt språk og liker å leke med språket. Barnet forteller en historie med en viss sammenheng. Barnet er opptatt av å være i en gruppe og av vennskap. Barna leker konstruksjonslek, regellek og rollelek. De samarbeider om innholdet i leken. Barnet mestrer av- og påkledning med litt hjelp. De er mer utholdende og mestrer stadig mer. Barnet vet forskjell på fantasi og virkelighet og tar med seg kunnskap inn i leken. Barnet samarbeider og bruker språket sitt i lek og hverdagsaktiviteter. Barnet er selvstendig og trenger utfordringer. Barnet mestrer å være en del av gruppen; vente på tur, utsette egne behov, styre sinnet sitt, følge regler i lek og spill. Barnet interesserer seg for skriftspråk, rim og språkets innhold og form Barnets motorikk er mer presis. Arbeidsmåter Språk Lek Motorikk -Jeg samtaler og -Jeg skjermer god lek, -Jeg oppmuntrer reflekterer sammen med så barna får leke barna til å prøve å barna uforstyrret mestre selv -Jeg leser bøker for -Jeg lar barna ha -Jeg tar med barna barna og har samtaler tilgang til gode på lengre turer som om innholdet rekvisitter, så leken er fysisk og -Jeg jobber i prosjekt kan utvikle seg over motorisk sammen med barna, med tid utfordrende utgangspunkt i hva barna -Jeg observerer og lar er interessert i barna øve seg på å løse konflikter -Jeg er en god språkmodell -Jeg setter ord på tanker og følelser sammen med barna -Jeg leker med språket -Jeg leser bøker og reflekterer (samtaler og stiller spørsmål) rundt innhold og begreper -Jeg gir barna tid og rom til å leke uten unødvendige avbrytelser -Jeg inspirerer barnas lek -Jeg hjelper barn som trenger det, inn i lek -Jeg tar med barna på lengre turer -Jeg gir finmotoriske utfordringer -Jeg forventer at barna viser selvstendighet i hverdagssituasjoner

13 12 Skoleringsområde Voksenrollen i relasjoner og lek Mål: Jeg videreutvikler min kompetanse innen relasjoner og lek Begrunnelse: «Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.» (Rammeplanen, 2017 s. 23) «Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre» (ibid.) Kjennetegn: Jeg reflekterer sammen med mine kollegaer over egen rolle i relasjoner og lek Jeg bruker praksisfortellinger fra egne opplevelser med barn som utgangspunkt for felles refleksjon med mine kollegaer Jeg forstår når jeg skal observere og når jeg skal delta i barnas lek Jeg ser og hører lekende voksne Jeg veileder og beriker barnas lek Jeg tar alltid ansvar for barn som faller utenfor lek

14 13 Metodikk I tillegg til refleksjon og veiledning vil foredrag/kurs, personalmøter, ledermøter, avdelingsmøter, planleggingstid for pedagogene og lesetid for assistenter brukes for å skolere de ansatte. Se også kompetanseutvikling barnehagene: barnehager/barnehagene/kompetansesatsning--- grunnskole/ og

15 14 Oversikt over personalmøter og planleggingsdager Barnehagen åpner 17. og Planleggingsdager barnehagen er stengt Personalmøte (foreldresamtaler) Personalmøte (førstehjelpskurs) Planleggingsdag (innhold bestemmes senere) Personalmøte (innhold bestemmes senere) Planleggingsdag barnehagen er stengt (innhold bestemmes senere) Personalmøte (innhold bestemmes senere) Personalmøte (foreldresamtaler) Personalmøte (Evaluering av barnehageåret, tilvenning neste barnehageår) Planleggingsdag barnehagen er stengt Personalmøtene kan flyttes på ved behov pga. aktuelle kurs/foredrag.

16 15 Aktuell faglitteratur Rammeplan for barnehagen Alle med Se meg, jeg vil leke! Kampen om leken Styrk barnas karakter Betydningen av hele meg Relasjonskompetanse i barnehagen Snart førsteklassing Dialogisk lesing i teori og praksis De er jo bare barn Mobbing i barnehagen Vygotskij, barna og den lange læringsreisen Kunnskapsdepartementet I. K. Løge m.fl. T. Melaas T. Melaas P. Schultz Jørgensen A. Madland M. Lysebo/E. Bratt S. Lunde/I. Størksen S. Brostrøm m.fl. I. Lund M. B. Helgesen (red.) L. Strandberg

17 16 Bruk av digitale verktøy I den nye rammeplanen for barnehagen, 2017, s. 44, står det følgende: «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.» Videre står det: «Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.» (ibid.) Slik barnehagen tolker det, skal barn og ansatte være aktive sammen i bruk av digitale verktøy, for at barna skal inspireres i lek, kreativitet og læring. Bruk av digitale verktøy skal være en aktiv, målrettet og lærende prosess, og ikke bli et tilbud som passiviserer barn.

18 17 KAPITTEL 4 Dokumentasjon og vurdering Månedsbrev og månedsplaner Hver måned vil avdelingene evaluere/reflektere rundt aktiviteter og prosjekter som er i gang eller skal avsluttes. Ny månedsplan, vil bygge på våre erfaringer, refleksjoner, Rammeplan for barnehagen, barnehagens årsplan og prosjektplan, lages og sendes ut til foreldrene. Dette gjør planlegging og arbeidet på den enkelte avdeling bedre tilpasset barnegruppens og enkeltbarns behov, samtidig som det gjør det pedagogiske arbeidet mer dynamisk og målrettet. Barns rett til medvirkning kan lettere ivaretas ved bruk av månedsbrev og månedsplan. Progresjon i arbeidet med enkeltbarn og barnegruppe ivaretas gjennom progresjonsplanen. Foreldrene får hyppigere informasjon, og kan således komme med innspill til arbeidet på den enkelte avdeling; Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. (Rammeplanen, s. 39) Se også avsnittet nedenfor. Hvordan evaluere opp mot mål Rammeplanen, årsplanen og prosjektplanen brukes når barnehagen skal evaluere mål. I tillegg brukes Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene og Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski kommune når barnehagen evaluerer, og

19 18 som bevisstgjøring av voksenrollen i det videre arbeid. Se Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene: I tillegg benyttes utsagn og uformelle observasjoner av barna i smågruppene i evalueringsarbeidet. Evalueringen foregår på avdelingsmøter og ledermøter. Styrer rapporterer barnehagens arbeid til skole- og barnehageavdelingen i forbindelse med Tilstandsrapporten for barnehage, skole og SFO. barnehager/skole--og-barnehageavdeling/tilstandsrapport endelig-utkast.pdf Pedagogisk dokumentasjon/refleksjon I arbeidet med barna er det viktig at de ansatte reflekterer over egen praksis, slik at den kan foredles, endres eller forkastes. Det som fungerer godt kan vektlegges enda mer, foredles og/eller videreutvikles. Det som ikke fungerer, må forkastes eller endres på. Det er først og fremst dette som er pedagogisk dokumentasjon/refleksjon. Personalet må lære av sine feil og suksesser og dernest kunne endre, forkaste eller justere egen praksis og legge vekt på og videreutvikle det som fungerer godt. Refleksjon betyr å «kaste tilbake». Bruk av refleksjon over egen praksis, dvs. over aktiviteter og opplevelser mellom ansatte og mellom barn og ansatte kan gi mulighet for medvirkning og demokratiske erfaringer hos barna. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon, vil slike refleksjonsprosesser være nødvendige. Det er den ansatte som må justere egen praksis for at det skal skje atferdsendring og utvikling hos enkeltbarn og i

20 19 barnegruppe. Bruk av bilder/utstillinger o.l. Bilder og utstillinger kan brukes både for å dokumentere det som skjer i barnehagen, men også til å reflektere over aktiviteter sammen med barn og ansatte. Samtale omkring bilder er god språkstimulering innenfor alle alderstrinn, og kan brukes både under planlegging, gjennomføring og gjenkalling (PLAGG/Skoggruppemetode).

21 20 KAPITTEL 5 Viktige datoer Ferier og fridager skole- og barnehageåret ; og-barnehager/skole/ferier-og-fridager ny.pdf Aktivitetskalender 17. og Planleggingsdager - barnehagen er stengt Foreldremøte, avd. Revehiet/Maurtua Foreldremøte, avd. Brattbakken/Utsikten Uke 38 Brannvernuke Uke 43 Markere FN-dagen. Foreldrekaffe Planleggingsdag - barnehagen er stengt Nissefest (barn og ansatte) Lysfrokost m/foresatte Planleggingsdag - barnehagen er stengt Feb./mars Eventuelt foreldremøte Karneval (barn og ansatte) Feb./mars Aktivitetsdag (barn og ansatte) Uke 12 Påskevandring i Langhus kirke (6-åringer) 16. og Fotografering Foreldredugnad Planleggingsdag - barnehagen er stengt Øve til 17. mai Juni Sommeravslutning m/foreldre Uke 28, 29 og 30 Barnehagen stengt Nytt barnehageår

22 21 KAPITTEL 6 Tussestien barnehage har flere barn med spesielle behov, fordelt på flere ulike avdelinger. Vi samarbeider blant annet med PPT (Pedagogisk-psykologisk Team), SPT (Spesialpedagogisk Team) og med Logopedisk Team der det er nødvendig. Se for øvrig: Diverse Barnegruppas sammensetning Tussestien barnehage har flere barn med flerspråklig bakgrunn, og Ski kommune har en egen rådgiver, som kan gi informasjon og veiledning til foreldre og ansatte vedørende språk- og flerkulturelt arbeid. Se for øvrig Velkommen til barnehagen (finnes på flere ulike språk):

23 22 Personalet Styrer, dir. tlf : Karin W. Austreim 100 % Revehiet, 1-2 år, dir. tlf : Kristin Solvik pedagogisk leder 100 Mila Son Bøe assistent 100 % Rebecca Osmundnes Hansen fagarbeider 100 % (vikariat) Maurtua, 2-3 år, dir. tlf : Helene Øygarden Bakken pedagogisk leder 80 % f.o.m Ann-Margret G. Heggelund pedagogisk leder 100 % t.o.m barnehagelærer 100 % f.o.m Silje Pedersen pedagogisk leder 100 % t.o.m Bente Osmundnes assistent 100 % Mona Myhre fagarbeider 80 % Leyla Akramsara assistent 20 % f.o.m , 40 % f.o.m Brattbakken, 3-4 år, dir. tlf : Kristin Tørresen pedagogisk leder 100 % Yasin Abdirisak Adareh fagarbeider 60 % (40 % ABLUstudent) Eva Henning assistent 100 % Vivian Andersson assistent 40 % (vikariat) Utsikten, 4-5 år, dir. tlf : Solveig Svennevik pedagogisk leder 80 % Monica Knutsen barnepleier 80 %, barnehagelærer 20 % (konst.) Line Warhuus fagarbeider 80 % Vivi Vatnbakk assistent 40 %

24 23 Andre nyttige lenker: Vedtekter for de kommunale barnehagene i Ski kommune: Prosjektrapport for kommunale og private barnehager i Ski kommune, : Trafikksikker kommune: Tussestien barnehage en trafikksikker barnehage: Klageprosedyrer for barnehagene i Ski kommune: pdf