Utlegningsskrift nr

Transkript

1 Utlegnngsskrft nr Int. Cl. B Ol cl 1/22 Kl. 12a-2 Patentsøknad nr. 4319/68 Inngtt Løpedag STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tlgjengelg fra Søknaden utlagt og utlegnngsskrft utgtt Prortet begjært fra: USA, nr Pactde Corporaton, 730 Man Street, Cambrdge, Mass., USA. Oppfnner: Frankln Alanson ( Rodgers, 14 Concord Avenue, Cambrdge, Mass.', USA. Fullmektg: Sv.ng. Erlng Quande. Apparat for å øke konsentrasjonen av en mndre flyktg væske en blandng av denne væske og en mér flyktg væske. Oppfnnelsen angår et apparat for å oke konsentrasjonen av en mndre flyktg væske en blandng av denne væske og en mer flyktg væske, og speselt for konsentrerng av tungtvann -en blandng omfattende vanlg vann. Kjente systemer for konsentrasjon av sotoper, og speselt for konsentrasjon av deuterum, krever en meget stor kaptalnvesterng på grunn av det nnvklede og omfattende utstyr, og dessuten holdes en forholdsvs stor mengde av sotopen,f.aks. tungtvann,tlbake 'systanet, og denne mengde utgjor ofte hoveddelen av 1 års produksjon. Franske patentskrfter nr. lv?2093 og nr angår destllasjonssystemer, f.eks. for avsaltng av sjovann, hvor det bl.a. gjores bruk av avvekslende anordnede gjennomtrengelge og ugjennom-

2 trengelge membraner for å oppnå den onskede fraksjonerng. I U.S. patentskrft nr er beskrevet et termsk dffusjonsapparat for væsker, bestående av en termsk dffusjonscelle med en eneste væskegjennomtrengelg membran anordnet mellom to plater som er ugjennomtrengelge for væsker. Den ene væskeugjennomtrengelge plate er forsynt ned en varmekappe og den annen med en kjolekappe. oppnå en flertrnnsvrknng må den kjente termske For å dffusjonscelle kobles sammen med andre enkeltceller ved.hjelp av et egnet rorsystem. En slk sammenkoblng av enkeltceller er meget omstendelg og lte effektv da varmemddel og kjolemddel må nnfores hver celle. Det'tas ved forelggende oppfnnelse skte på å tlveebrnge et apparat med enkel og.rmelg konstruksjon for å oke konsentrasjonen av en mndre flyktg væske en blandng av væsken og en mer flyktg væske og hvor bare en meget lten mengde av den verdfulle væskéfraksjon holdes tlbake. Oppfnnelsen angår således et apparat av den type som er angtt krav l's overbegrep, og apparatet er særpreget ved det krav l's karakterserende del angtte trekk.. Apparatet folge oppfnnelsen omfatter som- en grunnbestanddel "en rekke mkroskopske membraner, som beskrevet fransk patent nr.1^72093» og drves det vesentlge fjlge de samme grunnprnspper som det «det nevnte patent beskrevne destllasjonsapparat. Den mkroporose membran er en tynn, poros polymerflm med en hoy prosentuell mengde tomrom form av mkroskopske passasjer membranen. som strekker seg helt gjennom Porene eller passasjene nneholder praktsk talt bare gasser og har en slk storrelse at de lett vl slppe gjennom gasser omfattende damper av en spesell væske, som vann, men kke selve væsken fråvær av en vesentlg hydrostatsk trykkforskjell. Denne ugjennomtrengelghet av en membran overfor væsken er en funksjon av porestorrelse, væskens overflatespennng og kontaktvnkel, som bestemmes folge velkjente fyskalske prnspper for stromnng av væsker ved kapllarvrknng, hvorved mulggjores anvendelse av en membran med de storst mulge porer uten at den ér gjennomtrergelg for væsken. membran vrker som en væskeugjennomtrengelg, Den porose dampgjennomtrengelg barrere mellom en væskeblandng, som saltvann eller tungt- og vanlg vann, og en annen væske omfattendeen hoyere andel (nntl 100$) av den mer flyktge væskefraksjon. Væskene srkuleres som tynne flmer drekte kontakt med motsatte sder av membranen for å fordampe væsken, og varme overfores fra væsken på membranens motsatte sde,

3 hvorved dampene brnges tl å passere gjennom membranen og kondenseres på den kaldere sde av denne. En enkelt mkroporos membran med væskelag kontakt med motsatte overflater og anordnng for overforng av varme tl og fra væskelagene utgjor et destllasjonsapparat som med fordel kan anvendes for flertrnns-destllasjon og hvor en rekke av de porose membraner er anordnet flate mot"flate. Varme overfores fra væsken på den varme sde av hver membran tl væsken på den kalde sde av membranen på det nærmest etterfolgende trnn slk at det fås et destllasjonsapparat med en rekke destllasjonstrnn som hvert omfatter en mkroporos membran hvor varme er den kraft som drver dampen gjennom barreren mellom tlstotende. væskelag. Det således oppbygde destllasjons- eller fraksjonerngsapparat er særpreget ved en vrknngsgrad som med fordel kan sammenlgnes med vrknngsgradene tl mer komplekse og kostbare kjente anordnnger ford varmeoverforng optmalseres ved av væskene som forholdsvs tynne flmer, og væskesrkulerng srkulerng optmalseres ved at de tynne væskeflmer bare understottes utvendg, dvs. ved deres to ytre hovedoverflater. På grunn av at et stort antall membraner kan settes sammen slk at de danner et flertrnns-destllasjonsapparat som"er meget lte og kompakt, drves apparatet ved eller nær omgvelsestrykk, og arbedstemperaturene er som regel kke hoyere enn kokepunktet tl væsken, f.eks. vann. Destllasjons- eller fraksjonerngsapparatet som sådant og hjelpeutstyret er vesentlg mndre komplekst og kostbart enn kjente apparater. Ved hjelp av det forelggende apparat fås en meget effektv flertrnnsvrknng temperaturgradent. ved at det apparatet naturlg forekommer en egnet Apparatet folge oppfnnelsen vl bl nærmere beskrevet under henvsnng tl tegnngene, hvor folge fg. 1 er et noe skjematsk sntt av oppfnnelsen, fraksjonerngsapparatet fg. 2 et forstorret fragmentarsk sntt av apparatet, og fg. 3 en fragmentarsk perspektv-sksse, delvs sntt, som vser en alternatv utforelsesform av apparatet. Hovedkomponenten tl fraksjonerngsapparatet folge oppfnnelsen er en mkroporos membran 10, fortrnnsvs fremstlt av et polymert materale som form av en membran kke fuktes eller

4 It det mnste fuktes dårlg av væsken, f.eks. vann, for hvlken apparatet er konstruert. Onskelge egenskaper ved membranen er en lavest mulg tykkelse forenlg med den nodvendge styrke, hoy motstandsevne overfor passasje av væsker, lav motstandsevne overfor passasje.av et stort antall tomrom, en hoy motstandsevne overfor gasser, varmelednng, nerthet overfor væsken, lav absorpsjonsevne for væsken, fyskalsk styrke ved forhoyede temperaturer nærvær av en væske og jevnhet med hensyn tl de fyskalske egenskaper, speselt tykkelse, porestorrelse og varmelednngsevne. Som et eksempel kan det nevnes at en membran som har vst seg med fordel å kunne anvendes apparatet oppfnnelsen,for å oke konsentrasjonen av tungtvann en blandng av tungtvann og almnnelg vann, er fremstlt av poly-1,1-vnyldenfluord med en tykkelse av ca. 0,127 mm, omfattende ca 0 75$ tomrom p og særpreget ved et gjennoms lng spunkt for vann av l,!+06 kg/cm og en luftstromnngshastghet av størrelsesordenen 1 lter pr mnutt 2 pr. cm. Membraner av dette materale og av denne type har en overflate som mkroskopsk målestokk er forholdsvs ru, og de har vst seg å ha kontaktvnkler fuktes av vann. storre enn 90 slk at de effektvt kke I apparatet- folge oppfnnelsen er"en rekke membraner 10 anordnet flate mot flate mellom en kolonnes 12 ender og parallelt forhold tl og avstand fra hverandre med mellomlggende grunne passasjer med en dybde av same størrelsesorden som membranenes tykkelse, f,eks. 0,076-0,127 mm, slk at det fåes kanaler hvlke en blandng, f.eks. av almnnelg vann og tungtvann, kan srkuleres som tynne flmer understottet ved deres ytre av og drekte kontakt med de mkroporose membraner. gjennom grensekanter Som nevnt er denne anordnng av membranene for srkulerng av væsken som tynne flmer fordelaktg på grunn av den forbedrede varmeoverforng som fblge derved oppnåes og på grunn av at det mellom membranene kke forelggger noe som kan nnvrke på srkulerngen av væskeblandngen. Membranene kan ha en hvlken som helst vanlg form, omfattende en srkel- eller rektangulær form, har almnnelghet arealutstreknng og er forseglet sammen ved deres kanter av samme

5 paknnger 14 for å hndre at væsker unnvker fra mellom I ved dsses kanter. Paknngene kan bestå av et polymert mebranen eller. elastomert materale med god vedheftnngsevne overfor membranen jog er fortrnnsvs varmherdende, sev om blandnger som epoxy- ;harpks og slcongumm som kan påfores flytende form eller fabt ;termoplastsk form, kan være foretrukne på grunn av at de er lette å fremstlle og av andre grunner som vl bl nærmer'e omtalt.- Som et eksempel kan det nevnes at paknngsrnateraler som har vst set ;å være nyttge ved anvendelse et apparat av denne type på grum lav deres vedheftnngsegenskaper og denletthet med hvlken pak- < nnger kan fremstlles fra dsse materaler, omfatter klebestoff av ntrl- og urethanelastomerer som markedsfores : " ' under betegnelsene henholdsvs "A-178-B"og l, A B. " l Anordnnger for varmeoverforng tl kolonnen og varmeover-!forng fra kolonnen er anbragt ved motsatte ender av kolonnen fo I å sette opp en temperaturgradent over kolonnen. I den vste ut forelsesform omfatter dsse anordnnger blokker 16 og 18 ved mot såtte ender av kolonnen, hvorved fåes' kammere 20 og 22 gjennom hvlke det kan srkuleres henholdsvs et oppvarmet fludum, som :vanndamp, og et kjolefludum, som vann. Den speselle konstruk- ; s jon av anordnngene for varmeoverforng tl og fra kolonnen er juten betydnng så lenge anordnngene er konstruert og anordnet' J slk at de overforer varme tl og fra endelagene eller flmene! av væske som srkuleres gjennom kolonnen, og gr en rmelg kon- ;stant temperaturgradent. Membranene som utgjor kolonnen, bortsett fra endemembranen j I nærmest den kalde ende,es* fortrnnsvs forsynt med åpnnger eller hull for å mulggjdre massesrkulasjon eller væskestromnng henmot : I den varme ende av kolonnen av membraner. Hullmonstrene tl- j ;stotende membraner er forskjovet forhold tl hverandre slk at jhvert hull en gtt membran er anordnet med jevn avstand fra sne nærmeste nabohull de tlstotende membraner slk at det ; fåes en srkulerng av væsken mellom tlstotende membraner en ; retnng stort sett parallell med membranen og loddrett forholp! tl retnngen av temperaturgradenten over membranene. I det. vste eksempel på et apparat som gr nyttg konsentrerng av tunbt- ; vann, kan hullene membranene være av storrelsesordenen 1,588 rna : dameter og være anbragt avstand fra hverandre slk at det,' fåes en vesentlg srkulasjon og jevn fordelng av væske' mellom

6 ' tlstotende membraner. I I Bruken sv apparatet er avhengg av forskjellen kokepunkt mellom de væskefraks.joner som utgjor den blandng som ske onrk!med hensyn tl en av fraksjonene,som,f.eks. for tungtvann,er,1,42 C. Varme overføres tl v«;skeblandngen på en sde yv en mem ī bran slk at væsken, først og fremst den fraksjon sv vasken som har det laveste kokepunkt, blr tlbøyelg tl å. fordampe. Dette I! resulterer at tr and ngen på den varme sde av en ;po:ubran vl få jet lavere nnhold av fraksjonen med det lavere kokepunkt og mot-! satt vl nneholde en storre mengde ev fraksjonen med det hoyerel : '! kokepunkt. Denne f jernelse-konsentrss j.onsvrknng fnner sted ve(fl I hver membran kolonnen slk at ne ttovrknngen vl va;re en rnassk r strom av den flytende blandng henmot"én eller begge av kolonnehs ender og en strøm av damp av fraksjonen med det lavere!henmot kolonnens kalde ende. kokepunkt!! ' I.!! Ved den foretrukne utforelsesform av det.å tegnngene vst^ apparat nnfores tlforselsvæske, f.eks. en blandng av D? 0 og j \ HgO, kolonnen mellom membranene det mdtre omrade av kolonneh, og væskebland ngen. srkuleres henmot kolonnens varme ende og avj ī trekkes derfrå nær blokken 16. Massestromnen av vanske fra kolonnens mdtre del er således henmot kolonnens varme ende mens masse- 1 st rommen av datnper av fraksjonen med det lavere kokepunkt, f.eksj. som regel vann, er henmot kolonnens kalde ende eller blokken 18;. : Damp som overføres gjennom den ugjennomhullede endemeubran nær-.mest blokken 18, kondenseres og avtrekkes som væske fra kolonnen' nær avkjølngsblokken. Dampoverforngshastgheta over membranene; ; ved konstant varmeenergfluks oker med temperaturen slk at mengclen, av overfort væske ved fordampnng tl et lag av væske er storre enn den ved fordampnng overførte væskemengde fra væskelaget. Dal ; membranen nærmest kolonnens kalde ende er ugjennonhullet, strommar! væske henmot kolonnens varme ende. Membranene anordnet henmot \ kolonnens kalde ende vrker slk at de fjerner tungtvann fra ; blandngen, og membraner anordnet mellom nnførngspunktet for ; tlforselsvæske og kolonnens varme ende, vrker slk at tungtvan^ ; konsentreres blandngen av tungtvann og almnnelg vann. Pro- : duktet bestående av vann anrket med tungtvann avtrekkes fra kolonnens varme ende, og resten eller blandngen hvorfra tungtvann er bltt fjernet,, avtrekkes ved kolonnens kalde ende. Forholdet mellom strppngstrnn konsentras jonstrnn kolonnen I

7 : kan v&re 1:1 eller vareres etter behov. 7 ; Tlforselsvæskene, produktvæskene og restvæakene (utarmet produkt) nnfores og avtrekkes fra kolonnen gjennom kanaler.. paknngene 14 mellom tlstotende membraner. Stotteutstyret for en kolonne omfatter de nodvendge ror forbundet ved anordnnger, som vanlge forgrenngsror, tl kanalene gjennom paknngene, sammen med anordnnger, som pumper 26, for srkulerng av væsken; : gjennom kolonnen. En typsk kolonne konstruert for konsentrerng 'av tungtvann kan drves ved en temperatur mellom omgvelsestem- 1 peratur og vannets kokepunkt, og hjelpeutstyret bor derfor omfat ; anordnnger for srkulerng av et kjolemddel-gjennom et kammer 22 og en blokk 18 og tlfore et oppvarmet fludum, som vanndamp, I tl kammeret 20 blokken 16. Blokkene 16 og 18 kan festes tl jhverandre og derved vrke slk at de holder membranene avstand frå hverandre kolonnen som kke behover å ha andre anordnnger j for å bbeholde sn helhet da det hydrostatske trykk av væskene kolonnen er nær det omgvende trykk og bare kan overskrde det! \ f :omgvende trykk den grad som er nodvendg for å bevrke srku-j lerng av væsken gjennom kolonnen. En enkelt kolonne konstruert og drevet overensstemmelse! med oppfnnelsen, er særpreget ved speselle konsentrasjons- og j I strppng afaktorer, d.v.s. faktorer ved hjelp av hvlke j konsentr$ sjonen av den blandngen forekommende bestanddel med det hoyer^ 'kokepunkt okes (multplseres) henholdsvs reduseres (dvderee); Por et typsk tlfelle hvor den opprnnelge konsentrasjon av bej.standdelen med det hoyere kokepunkt er forholdsvs lav, vl et j : fullstendg anlegg eller systera omfatte en rekke kolonner ssmmen-j- : koblet et ksskadeforhold, hvlket vl fremgår av fg. 1, bvor; [det konsentrerte produkt fra hver kolonne srkuleres som tl- :fbrselsmaterale tl den nest påfolgende kolonne, og det av- j Jmagrede tlforselsmaterale fra hver kolonne resrkuleres som j j 'tlforselsmaterale tl den foregående kolonne. Let samlede anta membraner hver kolonne og antall membraner på konsentrasjons- j og fjernelsestrnnene er avhengg av de konsentrasjons- og j ' f jernelsesfaktorer som skal oppnåes, og antallet og kapastet tj. de sammenkoblede kolonner som utgjor et fullstendg anlegg eller jsystem, vl være avhengg av konsentrasjons- og fjernelsesfaktorene og utgengsmengdene fra de ndvduelle kolonner og den,' sluttkonsentras jon som skal oppnåes. På hverandre folgende trnn

8 eller kolonner etter den förste vl ha suksessvt mndre kapastoter som hver er lk utgangsmengden fra den foregående kolonne, ennskjönt hver kolonne kan ho sararae konsentrasjons- og fjernelseufaktorer som hver annen kolonne. Antallet'kolonner og sluttkonsentrasjonen av fraksjonen med det höyere Kokepunkt v r l være av-j hengg av ökonomske hensyn og speselt et kompromss mellom konf sentrasjonsfaktorer, kaptalutlegg og produktmengde, hvlket vlj frerngå sv et påfölgende eksempel. j Forskjellge konstruksjoner er mulge for å anordne tlstötj I ende membraner avstand fra hverandre slk at det, fåes kanaler j ; mellom uembranene gjennom hvlke væsken kan srkuleres det j vesentlge som tynne flmer. Et hjelpemddel er å korrugere på ' hverandre fölgende membraner slk at dsse vl få et stort sett j snusformet tverrsntt og slk at hver korrugert membran vl vrte som et avstanasstykke mellom denne og de tlstötende membraner. ; Ved denne apparatform vl væskestrommen mellom tlstötende mem-! braner være tlböyelg tl å bl lneær med en retnng parallell; med rflene. ' Ifölge en annen utförelsesform vst på 1'g. 3 er alle mem- j braner korrugert og således anordnet at rflene tlstötende mem- I braner l'jper rettvnklet forhold tl hverandre. Denne anordnng har den fordel at væske kan srkuleres mellom tlstötende mem- [ braner praktsk talt en hvlken som helst retnng. En membran \ overensstemmelse med det gtte eksempel, d.v.s. med en tykkelsfc av 0,127ram,kan. fremstlles med snusformede korrugernger med \ en arnpltyde av störrelsesordenen 0,254 mm og en bölgelengde av j størrelsesordenen 0,305 mm. Denne generelle utformnng er vst og beskrevet fransk tlleggspatent nr og er speselt önskelg på grunn av den letthet med hvlken den kan fåes og på grunn av dens motstandsevne overfor samrnentryknng når den anvendes en kolonne. Paknngsmateraler flu. dumform eller stand tl å gjöres flytende eller ä myknes ved anvendelse av varme er speselt nyttge sammen meä korrugerte membraner på grunn av deres evne tl strömme nn og fylle'korrugerngene. 1 Et typsk system utvklet for konsentrasjon av tungtvann! 'en blandng av vanlg vann og som drves med en temperaturfor-!skjell fra omgvelsestemperatur tl vannets kokepunkt, omfatter jen kolonne med et samlet antall av ca,' 55 membraner hver med en

9 tykkelse av 0,127 mm, og vannflmer mellom tlstotende membraner med en dybde av størrelsesordenen 0,076-0,127 mm slk at kolonnens (kke medregnet varmeoverfbrngsanordnngene) samlede "hoyd kke vl overskrde 12,7 mm. En kolonne konstruert folge dette eksempel vl ha en konsentrasjonsfaktor og en strppngsfaktor begge av størrelsesordenen 4, d.v.s. at tungtvannkonsentrasjonenj produktet er 4 genser konsentrasjonen tlfbrselsmateralet mens 75 % av tungtvonae a tlforselsmsteralet utvnnes. Som nevnt, vl antallet av koskadeanordnede kolonner et fullstendg system eller anlegg og konsentrasjonen av bestanddelen med det hoyere kokepunkt produktet et slkt anlegg, Vta,re avhengg av de bkof ; nom ske faktorer som bes temmer sluttprodukte ts onkostnnger. Derj- : som den opprnnelge konsentrasjon er meget lav, som tlfellet e for tungtvann fcdevann, kan et system som beskrevet være mer ; okonosk bnskelg tl tross for dets forholdsvs lave konsentrp- ;sjonsfaktor, på grunn av at det krever meget lave kaptalomkostnnger og tlsvarende lave drftsomkostnnger. Mer kostbare systemer med hoyere konsentrasjonsfaktorer er bkonomsk berettlget ; dersom den opprnnelge konsentrasjon av bestanddelen med det ; hoyere kokepunkt er forholdsvs hoy. ' I Det er dette forhold mellom konsentrasjonsj'aktor og anleggs;-. onkostnnger som bestemmer antall kolonner og konsentrasonen av\ produktet tungtvannsystemet folge eksempelet, og det tas på! : denne bass skte på at et fullstendg konsentrasjonsanlegg eller -system for tungtvann kan'bestå av 6 trnn eller kolonner av denj beskrevne type hver med on kapastet tlsvarende l/4 av den forejgående kolonnes. Et sl kt. anlegg vlle konsentrere en vanlg. blandng av vann og tungtvann tl 50 molar % tungtvann ved hvlken : konsentrasjon andre og vesentlge mer kostbare systemer med ;. loyere konsentrasjonsforhold vl kunne vse å være mer okonomsk^. Av fordeler som et slkt anlegg nnebærer, kan nevnes at den sarnjlede oppholdstd for anlegget vl være av størrelsesordenen 6-7 j tmer og at en hvlken som helst onsket mengde for anleggets samj- : lede kapastet kan oppnåes ved ganske enkelt a anvende ytterlgejre systemer eller anlegg hver med 6 kolonner parallellkoblet med j hverandre. Dette anlegg vlle by på. den ytterlgere fordel at dej, 6 enkeltkolonneerheter kunne stenges for reparasjoner eller ut- bytnnger uten å påvrke produksjonen av de ovrge enheter, og dersom produksjonen pr. enhet er lav sammenlgnet med den samled

10 kapastet, vl en avstengnng av én eller et par enheter bare ha en ubetydelg vrknng på den samlede produksjon. De vktgste fordeler forbndelse med et system av denne type gr seg klart tl kjenne dersom systemet sammenlgnes med et typsk kjent destllasjonsanlegg som kan omfatte et tårn med M+ trnn og en hoyde av 60,96 m, en tungtvannsutvnnng av 1,9$ og en oppholdstd av størrelsesordenen 75 dager. Den store forskjell mellom kompleksteten, størrelsen og omkostnngene for apparatet følge oppfnnelsen og kjente systemer er vesentlg samtdg som forskjellen mellom stotteutstyrets komplekstet og omkostnnger for de to systemer er tlsvarende stor. P a t e n t k r a v 1, Apparat for å øke konsentrasjonen av en mndre flyktg væske en blandng av denne væske og en mer flyktg væske, omfattende flere tynne membraner som er anordnet slk at de danner en kolonne (12], en kanal for nnførng av væskeblandngen mellom et par membraner på et sted mellom kolonnens ender og en pumpe (26) for srkuler ng av væskeblandngen som tynne flmer mellom på hverandre folgende par av membranene henmot en ende av kolonnen, en varmeveksler (16,20) for overførng av varme tl væskeblandngsflmen nærmest den ene ende av kolonnen, en varmeveksler (18,22) for bortlednng av varme fra væskeblandngsflmen nærmest den annen ende av kolonnen, en kanal for å avtrekke væskeblandngen anrket med den mndre flyktge væskefraksjon fra kolonnen nær dens ene ende, og en kanal ved den annen ende av kolonnen for fra kolonnen å fjerne væske som har et lavere nnhold av den mndre flyktge væske enn den opprnnelg tlførte væskeblandng, k a r a k t e r s e r t ved at samtlge membraner (10) er porøse med en rekke mkroskopske, gassfylte passasjer som er stand tl å slppe gjennom dampene av væskene, men kke selve væskene, og at membranene er anordnet flate mot flate og parallelt forhold tl hverandre mellom kolonnens (12) ender. 2. Apparat følge krav 1, k a r a k t e r s e r t ved at hver av de porøse membraner (10), bortsett fra membranen nærmest kolonnens annen ende, er forsynt med en rekke åpnnger (2 1 *) for gjennomslpnng av væskeblandngen, det åpnngene hver av mem-

11 branene er forskjovet forhold tl åpnngene tlstotende membraner. 3. Apparat folge krav 1 eller 2, k a r a k t e r s e r t ved at det mnste på hverandre folgende membraner (10) på og for seg kjent måte er korrugert slk at det fås kanaler for srkulerng av væskeblandngen mellom membranene. Apparat folge krav 3, k a r a k t e r s e r t v e d at alle membraner (10) er korrugert og at korrugerngene hver membran er forskjovet forhold tl korrugerngene tlstotende membraner. 5. Apparat folge krav l-^-, k a r a k t e r s e r t ved at membranene (10) består av et materale som kke fuktes av vann. Anførte p ub 1 ka s j o n e r : Fransk patent nr , U.S. patent nr (210-72)

12 ^-16 Var mt f ^u dum ^ ' Produkt 0 -jc J K jc ^r Konsentra- 'sjonstrnn ' Varmt fludum IO JT- Anrket produkt \tl tuforsel for jneste kolonne Konsentra- ^jonstrnn T Horse l ^ FIG I Avdrvnngs- Avdr vnng s- trnn Avmagret ' produkt CO -sl CO CX»