UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 29. JULI 976 3

2 3 A V N N H O L D ET D ETT E N R. Side Nye fiskefartøyer Fiskerioversikt for uken som endte 25. jui F. G. nr. 3, 29. jui 976 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Finand, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 5285, på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (05) Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: F S KE R D RE KTØ REN Smånytt Næringskomponenter og f6rverdier - skittfisk og industriavfa JULI ÅRGANG Det er fortsatt ferie mange steder angs kysten, men hjuene begynner så smått å komme i gang igjen. Fra. august vi de feste aneggene i Øst-Finnmark være i drift igjen. Det viktigste unntaket er Berevåg der ae anegg har feesferie, og fortsatt vi ha det i 4 dager. Det er meget godt hyseinefiske i Øst-Finnmark, og man regner med at dette vi hode seg en stund utover, både i Båtsfjord og Vardøområdet. Båtsfjord meder om fangster het opp i 9000 kg, oppti 390 kg pr. stamp. De gode fangstresutatene har ført ti at fere båter har fortsatt fisket trass i at mannskapet opprinneig hadde panagt å ta ferie nå. Det har vært godt vær i Finnmark, mens spesiet Hegeand og et stykke sørover har vært paget av dårig vær og opp ti 4 dager andigge i forrige uke. Tromsø har ingen fangstmedinger denne uken, og fra Lofoten, Vesteråen og Hegeand bir det medt om ferie og i te fisk. Storseifisket på Hegeand har dabba av. Seinotfisket har praktisk tat sått fei. Trøndeag og Møre har og hatt svakt seinotfiske. Dårig vær. Åesund og Måøy meder om fortsatt godt bankfiske. Fangster opp i 00 tonn på båten. Men omsetningen er feriebetont og treg. Det er færre båter med i bankfisket bir det medt. Størjefisket har og vært hindret av været. Der er mye fisk, bir det sagt bant fiskerne, men det må være bortimot vindstie for at de ska kunne se fisken. Litt størje har ikeve bitt brakt i and, men der er fortsatt god pass i rommene på de tre japanske frysebåtene som aster størje i Måøy, på Fedje, og på Storebø. De har en kapasitet på 250 tonn hver. Fra Rogaand og ti svenskegrensa er det fortsatt godt rekefiske, tatt i betraktning at det nå er få båter med i fisket. Fjordfisk har mottaksbegrensning for rå reker, men fra 2. august vi det være anedning ti å fiske for fut igjen. Fra svenskegrensa og ti Rogaand grense er det innti videre fu stopp i fisket etter fjordsid. Årsaken er everingsvansker og probemer med kvaiteten i varmen. Det er ite fart i fisket etter fjordbrising i Trøndeag og på Vestandet. Best er det i Romsdasfjorden, men det er innmedt fangster så angt nord som Sandnessjøen (Leirfjorden). Fisket etter makre, og industrifisket etter øyepå er på det jevne, medes det fra Trondheim. Der regner man med mindre kvanta når oddefisket starter fra ørdag morgen av. Mange båter har at gått nordover for å deta i oddefisket. Pr. mandag 26. jui, var ca. 80 båter påmedt, og taet vi sikkert komme opp i over 200 når fisket kommer i gang, bir det sagt i Feitsidfiskernes Sasag Harstad. Fabrikkskipet Nordgoba vi ikke komme i gang med produksjonen fra åpn ingsdagen på fisket, bir det medt. Ti Bergen er det denne uken innmedt gode fangster av nordsjøsid og øyepå, og det har vært et meget godt makrefiske, meder makreaget i Kristiansand. Kvantumet igger nå meom to og tre miioner kg foran kvantumet ti samme tid i fjor. Kystfisket har vært svakt på grunn av dårig vær. Det er ringnotfåten som har tatt storparten denne uken. Fere båter har hatt fangster over kg. Garnfisket etter aks har vært dårig og er i suttfasen. Så noen ta:

3 etter innkomne suttseder. Torsk I Sei o o. o Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer o o Sei o 68 Hummer Brosme Aust-Vågøy, (5) den de av Hyse Krabbe o 64 o o o 4 Prissone 7 og 8 (7) Nord-Trøndeag fyke, (8) Sør-Trøndeag Råfiskaget i at fyke. 3/ "' Prissone 9, Nordmøre. «pr skriveri unntatt den de av Båange Hadse herred som igger på Prissone og 2 omfatter Finn- mark, () Tana og Varangerog Vardø sorenskri verier (2) Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei o o o. o Brosme o o Hyse Kveite Rødspette o o O Båkveite Uer o. o. o ' andbrakt fisk Anvendt ti Tonn råfiskvekt. Brosme Steinbit Reke o. o o. o Annen fisk i Norges Råfiskags distrikt Fiskesort I uken I at Fersk Frysing Sating Henging Her- Dyre- Oppi tiden. januar- metikk for mamg. ju i 97 6 Prissone og 2. Finnmark Hyse Kveite Rødspette o Båkveite Prissone 3. Troms' Steinbit Reke o o o Annen fisk Torsk I at I at Prissone 7-8. Trøndeag' Torsk Sei o. o. o Lange o o o o o Brosme o o Hyse o I Kveite I at Hadse herred som igger på Kveite... I 0 Aust-Vågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten soren- Uer Reke o o. o o skriverier, og Bodø byfogdem- Hummer... bete, (6) Rana, Astahaug og Annen fisk Brønnøy sorcnskriverier. I at Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Lyr Nordand (4) Vesteråen soren- Lange o o Uer o o. o o Reke o. o o Krabbe o Hammerfest og Ata sorenskri- Prissone 9. Nordmøre"' Annen fisk I at verier. Torsk Uer o o. o o Reke o Krabbe o o Annen fisk Brosme o o. o O Sei o. o o o. o F. G. nr. 3, 29. jui

4 i distriktene ti føgende Fiskesort uke I at Fersk Frysing Sating Henging tikk maing sagsag. Sunnmøre og Romsda fiskesasag Tonn Tonn Tonn T onn Tonn Tonn Tonn Tonn T orsk Sei o 00 Lange o o. o Båange o o. o Brosme Hyse o o. o o o Pigghå... o 300 Steinbit Kveite O Fyndre... Uer o o o o o o Lyr O O 488 F. G. nr. 3, 29. jui 976 Rogaand fiskesagsag SjL Hordafisk S/L, ti 3/6 Raga- Å... and Fiskesagsag SjL Torsk Sei o o o o Lyr Lange o. o o Brosme o o o Hyse o. o Fyndre Pigghå :- Skate Reke o. o Hummer og Skagerakfisk S/L ti j7 Annen fisk Fjordfisk S/L ti 20 j I at SjL Hordafisk Torsk Sei o. o o o Lyr Lange o o Båange o o 5 5 Brosme 43 6 Hyse o o o o o o 6 6 o o o 49 Uer o o. o o Kveite Fyndre Skate Pigghå Reke o o o 7 6 Krabbe o o o o Hummer Makrestørje... Å... Annen fisk I at o o I 40 Sogn og Fjordane Fiskes asag Torsk Sei o o o Lyr... 6 Lange Brosme o o o o Hyse o o o o 60 Pigghå Hummer Krabbe o o Makrestørje Annen fisk I at o Reke o. o o o Krabbe o. o. o Annen fisk I at Fisk brakt i and i tiden Anvendt ti. jan.-8. jui 976 Siste Herme- Opp-

5 000 kg. Fiskesort SkagerakJfuk SfL Siste uke Tonn Torsk Sei Lyr Lange Hyse.... Pigghå.... Fyndre..... Reke Å Hummer.... Annen fisk I at I at Tonn Fersk Tonn V ar dø: Juksa fra kg pr. snøre, seinotfangster kg, føytene kg, oppti 390 kg pr. stamp. Båtsfjord: Juksa kg, føytine kg. Vadsø: Juksa kg, snurrevad kg, og seinotfangster fra kg kg, ( kg pr. stamp), -snurrevad kg. storsei pr. snøre, garn (uer) oppti 500 kg. Myre i Vesteråen: N otfangst kg storsei. Bø: Tiført Bunnfisk. på stampen, snurrevad kg, og en seinotfangst kg. oppti 300 kg sei pr. båt. Baostad: Føytine oppti 00 kg hyse pr. stamp. og ingen medinger. fra distriktet ca. 230 tonn evende sei. RøSJt: Juksa Berevåg: Juksa kg,.f.ine kg Mehamn: Juksa pr. snøre, f.ine KjøefJord: Juksa kg, snurrevad 500- Vesteråen-Lofoten. Andenæs: Juksa oppti400 kg Vest-Finnmark og Troms: Feesferie på aneggene Sør-Hegeand-Trøndeag. Husvær: 6 juksa kg bandingsfisk. Mausundvær: En inebåt kg bandingsfisk. Ingen seinotfangster i Nord Nordmøre: Låssatt 7 fangster fra 4-55 tonn sei, ti sammen 250 tonn. Håva 8 fangster fra 2-22 tonn sei, ti Sammen 60 tonn. Sogn og Fjordane: 6 tonn rtorsk (sating), 2 tonn sei - av det 00 tonn ti frysing og 2 tonn ti sating, 2 tonn hyse (ising), 4 tonn yr (ising), 65 tonn Trøndeag. I Sør Trøndeag 7 fangster ~ti sam men 55 tonn sei åssatt. fangster kg torsk pr. snøre, 6 inebåter Juksa kg sei pr. snøre. Rørvik: En inebåt kg bandingsrfisk pr. båt. Brønnøysund: Sunnmøre: 5,4 tonn.forsk, 0 tonn storsei, 0,8 tonn yr, 62 'tonn ange, 69 tonn båange, 225 tonn brosme, 2,8 tonn hyse, 0,5 tonn fersk kveite, 5,6 tonn frossen kveite, 50 kg fyndre, 30 kg pigghå, 3,7 tonn skate, 25 tonn skaesei, 3 tonn rødfisk (uer), 340 tonn sata topsk, 0,5 ~ tonn sata brosme, 2,5 tonn diverse fi,sk. Ti sammen 867,8 tonn. Satfisken evert av samisktråeren «N ordørn» etter tur ti Barentshavet og Bjørnøya. ange (sahing), 25 tonn brosme (sating), 2 tonn pigghå (ising), 2 tonn størje- 5 ~stk. - (frysing), og 2 tonn diverse fi,sk ti oppmaing. Ti sammen 230 tonn. HoTdaand : H ordafirsk har fått inn 0 tonn evende Frysing Henging Sating Tonn Tonn Tonn Anvendt ti F. G. nr. 3, 29. jui Herme- Opptikk maing Tonn Tonn

6 Feitsidfiskemes sagsag (Nord for Stad)! I at Kvanta 976 brukt ti I uken Fersk 975 Tonn Tonn Tonn Frysing 976 Eksport j Innen. J Konsum! Agn S,- Herme- Dyre- og Tonn Tonn Me og a mg tikk fiskefor oje Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Feit- og småsid Nordsjøsid Kyst brising Havbrising Makre ~ Vinterodde Sommerodde Øyepå F. G. nr. 3, 29. jui 976 h fers k sid h fersk odde h fersk poartorsk 97 h fersk øyepå h fersk to bis h havbrising (oppmaing) skjeppe brising (konsum) hectoitre fresh herring.. 9S hectoitre fresh capein.. 97 hectoitre fres h poar cod 97 hectoitre fresh Norway pout 00 hectoitre fresh sandee.. 00 hectoitre sprat for mea.. 95 skjeppe sprat for human consumption Tobis Komue Hestmakre Poartorsk I at i Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid (hee andet)... - J 79; Feit- og småsid Nordsjøsid Kystbrising..... ~ 7 272[ 693, Havbrising Vinterodde Sommerodde Øyepå Tobis ~ = Komue _, I at Norges Makreag SfL ( S~!~~e~ta~_) Hestmakre I at J J 30J 26J 2 Samede kvanta : _ Vintersid o Feit- og småsid ~ 4 - Nordsjøsid Kyst brising Havbrising Makre Vinterodde ~ Sommerodde Øyepå Tobis , Komue o Hestmakre = = ~ Poartorsk , I at , Av fjordsid be det i uken brakt i and 3,6 tonn, og pr. 25 /7-976, 982,5 tonn. Ti ansjos. 2 Herav 95 tonn andet Omregningsfaktorer kg Conversion factors. kg = av dansk havarist i februar. - Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk i uken 9/7-25/7 og pr. 25/7 976

7 tonn å, og 3 tonn pigghå. Rogaand: 40 tonn død fisk, 6 tonn evende å, tonn kokte reker, "Dg 9 tonn rå reker. Skagerrakkysten: 5 tonn kokte reker, 20 tonn rå 66 tonn. Peagiske sorter. og oje. ' Kapasiteter: mo'itaksbinger, bødebinger, sprettebord og vaskemaskiner etc. propeerdyse. -...:""" ~...,.. -$i --~ '. : ~ M/S «V ALANES» F. G. nr. 3, 29. jui ti dyre- og fiskefor og 27 5 h fersk ti innenandsk konsum. pae, 22 ~onn død fisk (5 tonn sei og 7 tonn ange), ti frysing for konsum, 9 48 ti sating, og 7 3 h ti fabrikk for produksjon av me og oje. hermetikk og 220 h ti fiskefor. Sør for Stad skjepper ti hermetikk, 628 ti dyre- og fiskefor, og Småsid: Nord for Stad fiska 58 h evert ti hermetikk og 25 h utkast evert ti for. reker, 6 ~ tonn evende å, 35 tonn død fisk, ti sammen Makreaget meder om totat ki'o makre. 50 skjepper fepsk ti innenandsk forbruk. Osofjorden:,5 tonn kokte reker, 4,3 tonn rå reker,,8 tonn fisk, kg fjordsid, og 27 kg kokt kreps. Av dette var kystmakre, og nordsjømakre. Makreen brukt ti konsum/frysing. Sør for Stad fiska i at h. Av det h Nordsjøsid: Nord for Stad 700 h evert ti frysing, 528 h evert ti sating, og 8 h evert ~ti fabtikk. Stad h, at ti fabrikk for produksjon av me ti fmbruk, resten ti frysing, at nordsjømakre. Kystbri sing: Nord for Stad skjepper ti Makre: Nord f'or Stad h, O h evert fersk Feitsid: Sør for Stad fiska 293 h, av det 8 h Tobis: Sør for Stad evert h ti fabrikk. Øyepå: Nord for Stad evert h og sør for T'gr. Norwis Teex 532 Te. North Shids 746 Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjøeager fiskefartøy, og beregnet for rasjone drift veksevis 990 HK og gir skipet en fapt av,6 knop. I forbindese med fremdriftsmaskineriet er også montert fast med ine, garn og trå. «M/S «Vaanes» er bygget ved V aagand Båtbyggeri i Vågand og evert ti Øyvind V a anes i Tromsdaen. Båten er utrustet som et moderne sheterdekket Deep Sea Fishing - ee C og utstyrt etter Skipskontroens reger for «Havfiske». Bredde på spt. 7,62 m. Dybde i ri ss h. d. 3,80 m. Dybde i riss sh. d. 6, O m. tonn. Laste-, fryse- og agnrommene har ti sammen ve rot på ettvint og god behanding av fisken v.hj.a. et voum på 25 m 3. bearbeides, pakkes, fryses og agres og hvis ønskeig Fremdriftsmaskineriet består av en Apha diesemotor, VO som ved 400 o/min. utviker døgn, frysetunne på 6 tonn og aste-/fryserom på kunne everes direkte ti forbruker. 85 m 3 samt et agnfryserom på 30 m 3. Fangsten ska Det er kas set i Det norske Veritas som + AI Lengde over at 36,80 m. Lengde p.p. 32,30 m. Det har føgende hoveddimensjoner: Dødvekttonnasje 270 tonn. Bruttotonnasje 238,8 Det er montert patefryser med kapa,sitet 6 tonn/ Skipet er sterkt rasjonaisert, og det er agt stor Hjepemaskineriet består av 2 stk. Vovo Pen-ta

8 tibehør, samt pumper, kompressorer etc. I forkant av hovedmotor er montet et Hytek fordeingsgear for dri ft av 2 stk. hydrauiske pumper for vinsjeanegget som er av fabrikat Hydrauik Brattvaag og består av kombinert anker-/ossevinsj, bomsvingervinsj, ines p i og uthaer-/ dunpevinsj. Det er også montert 2 stk. e. drevet hydrauiske pumper for dekksmaskineriet. Videre er det gjort k~ar~ for senere montering av trå-, sveipe- og gisevmsjer. Av eedronisk utstyr og fiskeetingsut s,tyr nevnes Eksporten av sidsardiner var kassar, mot kassar i 7 5 og kassar i første havåret 74. Også for dette produ~tet var USA største avtakaren med ka:ssar, Austraia importerte kas-sar, og Sør-Afrika kas sar. Eksporten av kippers auka ikkje ike mykje som eksporten i dei to andre varegruppene, opp frå kassar i 7 5 ti kassar første havåret i år. Eksporten var kassar i same perioden USA importerte kassar norsk kippeps i førs te havåret av F. G. nr. 3, 29. jui 976 Sovjetfåten øker (tredje) mest! Dansk Fiskeri-tidende oppyser at Den arabiske repubikken, Poen og Sovjetunionen eder s tatirstikken over nybygde f iskefartøy i 975. Norges Handes- og Sjøfartstidende kan fortee at den sovj etiske fiskefåten nå er på br. tonn. Fåten besto av 2933 fiskefartøyer pr.. januar Vestkysten auka med 50 tonn ti Same mengd, men mindre betat tonn, sydkysten opp tonn ti for svensk fisk i 97S tonn, og østkysten ned omag 000 Svenskane fis ka tonn i 975, har Sta:ti.s,tiska Centrabyrån rekna ut. Det var omag det same som i 974, 50 tonn meir for å vera nøyak tig. Men det varr stor skinad i verdien, ,7 mi.ionar svenske kroner, i 97 5 var det gått ned ti 227 miionar kroner. Svenske fiskarar everte tonn fi'k mindre i Danmark i 975 sarmanikna med året før. Iandført kvantum i uike andsdear endra seg og mykje frå 974 ti tonn ti tonn. Mes.teparten av nedgangen i verdi kjem seg av dåregare prisar for industri-fisk, oppyser «Ostkusten». Verdimess ig betydde sird og brising mest med 86,6 mi.ionar kroner. Verdien av torskefangsten var 29, miionar kroner, rekene 2 mii onar kroner, åen 6,5 minionar kroner, og aksen 6,6 miionar kroner. Det vart fiska tonn industrif:isk ti ein ver.di av 7,7 miiona r kroner. Auka eksport av kifjpers, sid- og brisingsardiner. Eksporten av 'Sardiner og kippers i første havår 97 6, åg godt over e<'sporten i same perioden i fjor. Men det er frameis eit stykke att før den norske ekspor{en kjem opp på 97 4-nivå. Statistikken frå Hermetikkindustriens Kontroinstitutt syner at vi eksporterte kassar brisingsardiner i første Røst fåt fiskeriretteiartitakssekretær. Fiskeridepartementet har nå godkjent at Sverre Joh ansen frå Sm~tand bir tisett s om kombinert fiskeriretteiar og ttitaks'sekretær i Røst kommune i Nordand. ndustrifiskundersøkeser nord for 64 N. Fra 26. jui bir det satt i gang industrifiskundersøkeser nord for 64 o N bredde. Fiskeridirektoratet har eid m/s «Rangøy» med reder Inge Rangøy fra Kårvåg ti dette prosjektet. Decca radar og navigator, Simrad VHFon, Saior VHFon, Simrad ekkoodd, ekkoskop, VHF bøye, vaktmottaker, Taiyo peier, Skanti ivbåtstasjon, Saior radioteefon m/mottaker, Robertson autopiot, Phonico intercomanegg. Innredningen består av romsige - og 2- mannsugarer. Pasta:minerte sponpater er benyttet i skott og tak. Møber og innredningen for øvrig er pa staminerte sponpater og hårved. Redningsutstyret består av en gas sfiberarmert past redningsbåt passer{ under patentdaviter, 2 s tk. oppbåsbare redningsfåter, samt redningsvester, ivbøyer osv. etter Skipskontroens reger. LofJfJa, Hasvik og Ata får fiskeriretteiar. Fiskeridepartementet har nå git t samtykke ti at den tidete.fiskeriretteiarstiinga 6 Finnmark for 97 6 ska gå ti Loppa kommune med Loppa, Hasvik og AHa kommunar som tenesteområde. Kontorstaden bir Øksfjord. Leiteteneste etter båkveite i Andenes - Vesteråen. Etter det «Fisket s Gang» får oppyst bir det sett i gang eiteteneste med garn etter båkveite ved Andenes-Vesteråen. Leit:inga tar ti 6. august, og bir utført av m/k «Vaker» etter oppdrag frå FiskeridireMoratet. diesemotorer som driver generatorer, den ene yter 40 kv A og den andre 90 kv A, begge 220 v, 50 HZ. Videre er montert Pyro sentravarmekje, CJC brennojeseparator og 3 stk. frysekompressorer med havåret i år. Over havparten, ka s sar, gjekk ti USA, og kas sar ti Storbritannia. Eksporten var totah kas sar i første havåret 97 5, og ka:ssar i 974.

9 "Forrådt igjen!" Det er hovedoppsaget i siste nummer av «Fish Trader», og det er bri.tene og fis kerigrensepoitikken det dreier seg om. Avisen hevder at den brit iske fiskerimi rundt hee kysten, og på enkete strekninger innti 50 mi. Innenfor denne 2 og byttemidde. and også krever retten bi å forha nde om fis.keri avtaer med ikkemedemsand. Dette EF for å behande Skotand s om en kooni, EF - andene». ødeeggende». vart fiska tonn odde mindre enn forrige ses ong, og fangsten av torsk var den ågaste ein har registrert for dette fisket. Mykje av grunnen ti det svake resutatet igg ve i at fiskefåten åg i hamn to veker midt i sesongen grunna streik. Ny fiskeressurs? I 968 spådde dr. Gu.Jand, ein vitskapsmann ved FAO, at e:in om 5 år vie andet fange det året. F. G. nr. 3, 29. ju i Fi.skeniminister Pear:t sa også i Underhuset at den britiske regjeringen presser fi.skerettigheter ved eventuee nye fiskerigrenser. F isker imin:isterens redegj ø reise be møtt med hard kritikk i Under huset. Paramentsmedemmer både fra opposisj onen og egne rekker gikk kraftig ti fets mot 200 mi- uten å vente på en avkaring med de andre EF-and. på hviket grunnag.britene har tenkt seg være tistrekkeig for andets egne fiskere. I Underhuset har fiskerimini steren s agt at sike kvoter ska innføres. nis teren Fred Peart, har att britiske f,iskere i stikken ved å gj øre kj ent overfor EF -partnerne at 2-mis fis keri.sone vi at Storbrit annia vi kreve en 2-missone Storbritannia kreve innført streng kvotebegrenstning. Men det er i.kke s agt noe om på for å få en tidig avkj.aring i EFs forhandinger med tredjeand om gjensidige Som sv;ar på en sk:rifdig forespørse ti EF-k.ommirs j onen angående fiskerigrenseutvideser, har paramentsmedem m-rs. W inni e Ewing mottatt det hun betegner som «~otat utif.redsstiende svar». I tibaketog i fis kerigrensespørsmået. 50 misgrensen.ska kun briter ha ov ti å fiske. I områdene utenfor.kystsonen vi det som be karakterisert som et briti<s.k regjeringen ska gå ti ensidig utvidese ti 2-misgrense på skotskekysten? heer ikke vært nådige i sin dom. Fiskeindustrien har forangt at den brifris,ke paner går ut på 2-mi's g.rense fra Mu bedre etter at den skot ske avis a «Scotsman»'i en artikke hevdet at regj er ingens o.f Kintyre ti Shetand. «Scotsman» skrev mesteparten av ky sben av Skotand. I en sag mot den swtske s i defåten. videre at den br~tisjke regjeringen vi nøye oppegget karakterisert som et knusende svaret fasthoder kommisjonen at EFandenes sjøom-råder er feeseie med i:ke EF bruker skotske fiskeressurser som, kommentar i «Fish Traden>, btir dette seg med 2-mi s ekskusiv sone angs rettigheter for ae med emsand. Ved å gi De britiske fiskerimganisasj on ene har Stemningen bant fiskerne ha-r ikke bitt mr. C.. Meek, har på en pressekonferanse uttah at EFs fiskeripoitikk er grunnagt Han mente kyststatene burde ha kontroen med hvor mye som totat kan tiates fisket, også utenfor Sin egen kystsone. I føge «Fishing News», understreket mr. Meek at uansett hvordan EFs f,iskeripoitikk bi sutt kommer bi å se ut, må den deen av EF -andenes fri skefåter som ska fis:ke i EF -farvann, tipasses de begrensede fi skeres sursene som finnes i di,sse havområdene. en enesone (for britiske fiskere) på minst at «Dersom EF ikke snart går med på Siste vintersesong nedsåande for isendingane. hundre mi, må v i.ta avstand fra hee EFs fiskeripoitikk ((motbydeig og tanken om en fees fi.skeripoibikk f.or Storbri tanni a eneret t ti fiske innenfor en 2-missone er de andre EF-andene g avmide, har kommisjonen svart i føge «Fi.shing News». I en kommentar sier mrs. Ewing: «Det er ie nok at EF -and som har ødeagt sine egne fi.skeressurser nå krever rett ti å dee våre. Verre er det at de samme på en motbydetig og ødeeggende doktrine. «Partnerne våre kan V'ise s in feesskapsånd ved å erkjenne at det er utenkeig at noe som har den fjerneste 'ikhet med EFs nåværende fi.skeri poitikk kan overføres på en sibua.sj on med 200-misgrens er,» sa Meek. Han nektet å si noe betyr at våre såkahe EF -partnere Vi kjøpe adgang fm sine fiskefåter i is andske, norske og sovjetiske f arvann, og betae fm seg ved å gi diss e and store kvoter i skotske farvann.» Hun ankager konkret om hvor store soner Sto:rbritanii'a a ti at at under 200 mi vie være en burde kreve forbehodt egne fiskere, men og andets verdier som byttemidde i feesskapets hestehander. 'ti sutt sier hun no'døshige Atanterhavet), for å være et innrømmese overfor EF. Han kritiserte red<skap de ui ke regjeringer bruker for å NEAFC (Kommisjonen for f iske i det fastegge kvoter på de bri ti<s.ke fisk ~ ehene angt over det havforskenne anbefaer. Formannen for White Fish Authority, var dåregare i vinter enn i sesongen meder «News from Iceand». Pr. Resutata for det isandske kystfisket Kvantumet har sidan auka sterk frå år ti år. I 973 representerte antemefisk 9,4 prosent ( tonn) av den peagiske f.angskn for fi.skarar frå Sør-Afr ika, på andrepassen etter anchoveta. LCternefisk finst på den sørege havkua nær and meom S. I det s iste er det oppdaga store s t imar i over «Catch». Fisken ha r gått i overfata om natta, og e:in new zea.jandsk båt, «]arnes Cook» har tatt opp bi 200 kio i timen med firnmas ka fytetrå. Sagsoffensiv for isandsk hermetikk i USA kunna fiska meir enn 00 mi!eonar tonn anternefisk om året. Det året fa,nga Sør Afrik anske fis karar 000 tonn av denne fi sken med det abinske navnet ampanyctodes hectoris. 000 tonn i 968 var omag 0,3 prosent av den pecgiske fisken ansatt i et seskap som sogte Chr. Bjeands «King Osoa:r»-produkter. Iceand Wa'iers I ndustries har aerede effektuert sin første or-drer, og seskapet har satt i Inc.» med kontorer utenfor N ew Yo'fk. Seskapets eder er en amerikaner ved Hata nær kysten av New Zeaand, meder trakten har en verdi på ca. 400 isandske k roner. Gaffebi,tene ska produseres av isandsk råstoff ved Sigosid i for hermetikk har startet et sagsseskap under navnet «Isarnd Waters Industries navn Norman Sakin, som bidigere var gcg en kra!ftig sagsoffens:iv for å få en de av det ønnsomme ajideritkans ke markedet. Det isandske ma!ikedsføringsinkontrakt på evering av over 5 miioner bokser gaffebiter ti Sovjet i 976. Kon Sigofjordur og K. J 6ns son & Co i Akureyri. (News from Iceand).. mai som er den tradisjonee suttdatoen for vintersesongen, var det fiska tonn mindre i år enn i fjor. Det Det iscdske ma:rkedsføringsi nsti.tuttet

10 På generaforsamingen i Danmarks Havfiskeriforening uttate den danske fiskeriministeren Pou Dasager, at Da,nmark prirnsippiet støtter at EF -kommisjonen ska føre forhandinger med tredjeand om gjensidige rettigheter ved ev. innføring av nye fiskerigrenser. I føge på den måten har vært med på å hindre at det på et tidigere tidspunkt be tatt rev i seiene med hensyn ti en for hardhendt beskatning av fiskebestandene.» Formannen i Dansk Fiskeriforening, Søren Knudsen, var så avgjort av en Danskane redd norsk fiskerigrenseutviding fiskeriministeren uttah. Det norske vedtaket om å dra seg ut av NEAFC, og dei a,tterhada EF -anda har.tatt når det gjed vedtajk som har tiknyting ti sams fiskeripo itikk, vi seia at berre få and av interesse for fisket i Nordsjøen er att i NEAFC-samarbeidet. 494 F. G. nr. 3, 29. jui 976 Teef ø E BR KK FLEKKEFjORD referatet i Dansk Fiskeritidende, utta te fiskerimins.teren at «Disse forha,ndinger, som ska føres med en ang rekke and, der Norge og Isand ve er de viktigste, ska omfatte ikke bare rene fiskeri aspekter, men i et gitt tifee vi også andre handespoitiske spørsmå kunne dras inn.» Dasager understreka at det fra dansk side vie bi presset på for å få en rask avkaring i visse grunneggende forhod ved EFs fiskeripoitikk si'k at forhandinger med tredjeand kunne komme i gang snares.t muig. Fisker iministeren kommenterte de probem dansk fis ke vi stå overfm dersom det bi innført 200 mis økonomiske soner i Nordsjøen som er det angt vik:ti.gste området for damke fiskere. Men han a ta at «Som føge av dansk medemskap i EF er det grunn ti å vente at de avorige konsekvensene som jeg nevnte eers v;ie være å forut se for dansk fiske, bir unngått for så vidt angår de øvrige medemsands soner, og troig også i noen grad vis a vis andre and der vi har fi skeinteresser, ved at det bir forhandet på EF -grunnag med disse and om rimeige gjensidige ordninger.» Fiskeriministerens uttaeser etterater ingen tvi om at uten EF vie dansk fiskerinæring være ie ute, og at Danmark satser at på at forhandinger med tredjeand om fiskerettigheter innenfor 200 misgrenser ska føres koektivt av EF-kornmisjonen. Sagt på en annen måte, at Danmark som ite har å tiby tredjeand, tar sikte på å få hånd om en pen porsjon av de f-isk eressursene EF kan forhande seg ti, ved å gi av britenes ressurser i bytte. Jamfør det britiske paramentsmedem mrs. Ewings uttaeser 3Jnnet sted i dette nummer. Formannen i Dansk Havfi skeriforening annen oppfatning. Han sa, stadig føge Dansk fi.skeritidende, at «Kravet om en hå,ndfast poitik.k i internasjonae organer er het beretuiget. Ma,n ska være anafabet, hv;is man ikke - når man studerer resutatene - kan se at de så avgjort er ti Norges fot de» F iskeriminister Pou Dasager oppyste eers at det godt kan tenkes 3Jt Danmark utv;ider sine fis kerigrenser før Havrettskonfera,nsen er subt. Det kan skj e i forbindese med Danmarks forhandinger med Cana-da om fi sket i Grønandske farvann når Canadas 200 mis ø~onomiske sone tar ti å gjede i 977. Auka tiskot ti svensk fiske Ei nemnd sett ned av den svenske jordbruksmi.ni steren har gjort framegg om at svensk fiskerinæring ska få tiført 3 mi. svenske kroner ti prisreguering-ar i budsjettåret TotaH var øyvingane på 25 miionar i siste budsjettår. Framtiegg på prisreguert fisk ti konsumering egget går ut på at det ska be gitt pri ssti tuttet for hermeti kk har også fått en fersk innanands. Prisen ti forbrukarane ska ikkj e aukast. Pristiegget ti fiskarane ska bi på omag 5 prosent av dei minsteprisane som gjed nå på uike fiskesag og sorteringar, meder «Os tkus ten». Pristiegget ska og gjeda for reker og ange som det nå ikkj e er minsteppisar på. Detajane i framegget er ikkje kjende, men nemnda tar sikte på å fastegge regar for utbetaing av tiegga som gjer at stønaden uavkorta kjem fiskerinæringa ti gode. Danmark prinsipiet for at "andre handespoitiske spørsmå" brukes som riset bak speiet i fiskeriforhandinger med Norge kom i sn beretning på generaforsami.ngen med krav om a,t det måtte føres en mer håndfast po-i bi ~k fra dansk s~ de i internasjonae organisasjoner. Ti det sa f iskeriminister Dasager at «det er min oppfatning at Danmark nettopp hat ført en meget håndfast poitikk, og kanskje Eit oversyn hå nederands statistiske sentrabyrå syner v;isse endringar i saet av nederandskforeda fiskeprodukt i åra Saet av røykt sid har gått ned frå 2 3 tonn ti.323 tonn. Samstundes har saet av «piced» sid gått opp frå 4 75 tonn i 972 ti 7 46 tonn i 974. Saet av «piced» eer nedagde musing-ar/båskje har og auka, frå 2 8 tonn ti tonn. Saet av satfisk og frasenfis k har gått ned med omag 900 tonn i begge grupper. For hermeti kk og dei fes te røy.kte produkta, igg saet jamnt over på same nivået i 974 som Kvantummessig var 973 eit svakt år i dei feste gruppene. Overgang frå røykt ti "picked" sid i Nederand Høye priser for torskerogn Suk:kersatet torskerogn er i vinden, ser det ut for. «News from Iceand» rapporterer at isands ke fiskere bir budt 200 kroner kioet rett ut av båten. Det er svenske oppkjøpere og deres.isands,ke agenter som har komme.t med disse tibudene. Danmark må nå egga hovudvekta på EF,som v.i stå mykje sterkare i tjingingane enn EF-and.a vi gjera kvar fo r seg, hevdar fiskerimini.ster Pou Dasager. Han seier vidare at utan EF vi Danmark stå i ein fortv it situasjon, fordi andet ikkje ha r særeg mykje å handa med overfor t.d. Noreg når vårt and innfører 200- mis fiskeri grense i Nordsjøen. Danske f,is karar har y,i.<tige interesser i desse farvatna, og desse interessene kan EF ta betre vare på enn Danmark kan åeine. Det største probemet, s<i< den danske fiskeriministeren ser det, Mir å få StorbPi,tannia med på ein sik poitikk: Storbritannia vi ha 50-mis fiskerisoner for bi tiske fi.skarar, men Danmark meiner at 2 nautiske mi generet må vera nok. (NTB-RB-Arb.badet). Kommisjonen for fisket i det nordaustege Atanterhavet har utspea S'i roe som organ for å fas tegga fi.skekvo.tar for Danmark sitt vedkomande, har den dans ke

11 «Fiskets Gang» bringer i dag en vitenskapeig rapport fra en undersøkese om næringskomponenter og forverdi i skittfisk og industriavfa. Undersøkesene som har pågått i over tre år, er utført ved Fiskeridirektoratets Vitamininstitutt. Forsker Finn Utne har vært ansvarshavende for arbeidet. Forskningsresutatene vi Skittfisk (industrifisk) og avfa fra fiskeindustrien er hovedkomponentene i vå!tforet som brukes både i pesdyr- og fiskeoppdrettet. I begge disse næringer er kravet ti produktets kvaitet strenge og het avgjørende for det økonomiske resutat. Kunnskapene om de ernæringsmessige behov i di sse to næringer bir s tadig større, og når det gjeder pesdyr er vår viten i dag på fere fet bedre beyst enn være av stor verdi for hvordan foret ti oppdrettsfisk og pesdyr ska være. Undersøkesen har omfattet en rekke fiskearter, b.a. komue, øyepå, odde, vasssid, sid, makre, kri og rauåte. Seve forskningsresutatene vi «Fiskets Gang» trykke i form av beskriveser og tabeer, noe som vi bi den aer første pubikasjonen av resutatene. De første tabeene, som omfatter komue, kommer i neste nr. Rapporten som her føger er beregnet på spesiet interesserte, men i neste nr. har vi også et intervju med forsker Finn Utne der industrifiskundersøkesen bir nærmere forkart. Næringskomponenter og forverdier- skittfisk hos mennesket. Men ska en kunne nyttiggjøre seg disse kunnskaper om behov må en kjenne formidenes innhod av de forskjeige næringsstoff er. Som et edd i grundigere oversikt av næringskomponenter i forstoffer fra våre fiskerier er det foretatt en systematisk kai,tegning. Denne er basert på sikre og representative prøver. For enkete av våre fiskesag vi det ut fra ernærings- og forpantningscykusen opptre sesongvariasjon er, særig med hensyn ti fett. Prøvemateriaet er vagt sik at dette forhod også i noen utstrekning bir beyst. Tidigere undersøkeser og da ta fra itteraturen omfatter vanigvis bare noen få næringsstoffer. Formiddetabeer bygger som oftest på verdier fra uike kider for samme forstoff og det er ofte ikke muig kritisk å vurdere prøvemateriae og metoder. En besuttet tidig at denne undersøkese skue gi så fustendige resutater som muig ved å utnytte hee det spektrum av næringsmiddeana y ser som Vitamininstituttet i sin rutine benytter i sin forskning. Sev om prosjektet er finansiert ved mider fra Norges Fiskeriforskningsråd, er oppegget utover rammen av disse bevigninger, idet oppgaven er gitt sentra pass i instituttets forskning. En tør si at praktisk tat ae ansatte i større eer mindre grad har væi t invovert i undersøkesene. Ti des dreier det seg om avan serte anayser innen forskjeige fagområder og noe av arbeidet vi senere i en viss utstrekning inngå som deer av spesiastudier. I tiegg ti vanige bestemmeser av hovedkomponentene be mere detajerte undersøkeser gjennomført. For-sker, dr. phios. L. R. Njaa assistert av kjemiingeniørene I. Ottesen og M. Waderhaug gjennomførte bestemmeser av aminosyrer og fy\tige nitrogenforbindeser. Fettet be inngående anaysert av forsker G. Lambertsen og kjemiingeniør H. Mykestad. Anayser av makro- og mikromineraanayser er utført av forsker K. og industriavfa F. G. nr. 3, 29. jui Grunnaget for undersøkesene har vært et godt og representativt prøvemateriae. Dette be merkeig nok et vanskeig edd, idet innhenting av prøver ti rett tid kunne gi probemer. Mange ovte hjep uten å føge øftene med handing. Andre var særig imøtekommende og en hjerteig takk rettes ti de Prøvene Jushamn og kjemiingeniør ]. Haugsnes. Endeig be B-vitaminene bestemt ved at prøvene inngikk i instituttets rutineanayser som er utfø,t av kj emiingeniørene G. Boge og I. Soemda. Som hovedansvarig vi forfatteren uttrykke takk for godt samarbeide sev om prøvene ti tider a besag på apparatur og personae når oppgaver hos de enkete spesiaister var i viktige utvikingsfaser. Ved å prioritere prosjektets behov med personae, k.i emikaier og apparatur utover de mider som forskningsrådet stite ti disposisjon, har instituttets edese hjupet vesentig ti gjennomføring av prosjeidet. Undersøkesene har i førs te rekke omfattet skittfisk og fiskeavfa ti forbruk fordi behovet for mere detajerte anaysedata utover de vanige er nødvendige dersom disse formider ska bi bedre utnyttet enn hitti både i fiskeoppdrett og pesdyrnæring. Mange av prøvene er representative for en ernæringsmessig vurdering, knyttet ti fisk som mat. Derfor er det kanskje riktig å si at man har agt opp et mønster som kan benyttes ved fustendige undersøkeser både av fisk og fiskeprodukter isom matvarer såve som ti for. Av forsker Finn Utne, Fiskeridirektoratets Vitamininstitutt.

12 av prøvene. hente tre prøver av hvert formidde ti uike tider av året. Dessverre har dette ikke att seg gjøre for har en meget begrenset ses ong. I Metoder ti konstant vekt. avbrenning av den tørkede prøve B-vitaminer: Thiamin (vitamin B) be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius mikrobioogisk med Lactobacius måt turbidimetri sk. ved 37 o C. Veksten be måt turbidimetfi.sk. måt turbidimetrisk. Pyridoxin (vitamin BG) be bestemt mikrobioogisk med Saccha Biotin be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius fjantarum som forsøksorganisme. Ekstraksjonen be foretatt ved autokavering med 3 N svovesyre ved 20 C i 3 timer. Veksten be måt turbidimetri<sk. Minerastoffer og sporeementer Ae anayser unnta<tt fosfor be bestemt ved hjep av atomabsorpsjon på en Perkin-Emer 403 Atomic Absorption Spectrophotometer. av konsentrert sapetersyre og perkorsyre. overskudd natrium. måt ved atomabsorps j on. MIBK og måing etter standardtisetningsmetode. gjennom en huskive med hustørrese på 2 mm Ø. P.rosne prøver be havtint før oppmaing for å personer, firmaer og institusjoner som har hjupet H med innsaming med frysetørket materiae som basis. Her be oppmate prøver frysetørket ved 20 C ti og samtidig unngå tap av vevsvæske. En de anayser er utført Prosjektet tok sikte på å inn Torr ved hjep av en Leybod enkete forsags vedkommende, des på grunn av tidigere nevnte innsendingssvikt og des fordi enkete fiskesag og biprodukter, f.eks. sendt ti vårt institutt i frossen tistand. Lokat innsamede prøver be vanigvis opparbeidet i fersk tistand. Ae prøver be homogenisert ved oppmaing minst to omganger i kjøttkvern, siste gang rognkjeks/rognka og torskerogn, størst muig ut strekning er det agt vekt på å anaysere prøver fra våre fiskerier som er mest benyttet i foringen av oppdrettsfi,sk oppnå en bedre homogenisering, Heraeus, mode GT2 eer Hetosicc frysetørker. Laboratorieas-sistent Aa. Hetveit har samvittighetsfut foretatt registreringer og og pesdyr. De feste prøver be Råfett be bestemt ved eterekstraksjon idet innveid prøve be opparbeidese av prøvemateriaet. av prøven i varmeskap ved 05 C 496 F. G. nr. 3, 29. jui 976 ekstrahert i Soxhet apparat. Råprotein be beregnet ut fra nitrogen bestemt ved Kjedahs 7 ørtstoff be bestemt ved tørring metode med omregningsfaktor frysetørket i ekstrak sjonshyse og Aske be bestemt ved forsiktig N satsyre i 5 min. ved 20 C. Veksten be måt turbidimetrisk N svovesyre i 4 timer ved 20 C. Veksten be måt turbidimetrisk. Vitmnin B2 be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius ieichamannii som forsøksorganisme. bacius nesenteroides som forsø<'s organisme. Ekstraksjonen be ph 4.5 i nærvær av CN-ioner i Vitaminet be eks'trahert ved autodavering med acetatbuffer ved 30 min. ved 20 C. Veksten be Ribofavin (vitamin B2) qe bestemt mikrobioogisk med Lacto Pantotensyre be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius fjantarum som forsøks organisme. Ek arabinosus som forsøksorganisme. i dige over gassbuss fugt av foraskning i muffeovn ved 550 C ti konstant vekt. utført ved autodavering ved O. 'Sh aksjonen be utført ved fordøyese papain-takadiastase i 24 timer viridescens som fo rsøksorganisme. Vitaminet be ekstrahert ved steaming av prøven med O. N Ekstraksjonen be utført ved autokavering med 0.5 N svovesyre i svovesyre i 30 min. fugt av enzymatisk frigjøring med papaintakadiastase. Veksten be måt turbidimetrisk. T07nyces cm sbergensis som forsøksorganisme. E.kstraksjonen be 5 min. ved 20 C. Veksten be foretatt ved autokavering med N iacin (nikotinsyre) be bestemt be anaysert direkte i den sure oppøsning ved hjep av standardtisetningsmetode som beskrevet av JuJ.shamn & Brækkan (974, 975). ved måing ved fammeemisjonsteknikk. For å eiminere effekten foraskning av prøvene ved 480 C, asken tisuh øst i O. N HC, ekstraksjon med systemet APDC/ Kadium og by be i oppøsningene ti ammonium pyroidin ditiokarbonat, ekstrahert over i metyisobutyketon og måt ved såkat båt-teknikk, idet oppøsningsmidet be avdampet av eementene av prosent (w/v) anthaniumoksyd, for å redusere effekten av a:bsorpsjonsnedsettende ioner. Kvikksøv be bestemt ved fammeøs atomabsorpsj-onsteknikk. Det be brukt ti.jeggsutstyr med ga ss Ae prøver be frysetørket og oppsutningen foretatt i O m Sovire av ionisasjon av eementene i omvendt kaium måt i nærvær av rør med 4 m av en ik banding med absorpsjonsteknikk i nærvær fammen, be na trium måt i nærvær av ovepskudd av kaium, og Kobot be bes,temt etter direkte Kaium og natrium be bes,temt Kacium og magnesium be måt Sink, jern, kobber og mangan

13 som yskide. Arsen be bestemt etter tørrforaskning ved en modifiser.t metode beskrevet av Uthe (97 4), arsinet be ført inn i argon/hydrogen fammen (Manning 97). Seen be bestemt etter oppsutning med syre og måing som for arsen i en argon/hydrogen famme. Det be nyttet EDL-ampe for rimetriske metode som er utarbeidet i forbindese med prosjektet Methionin/Methioninsufoksyd. For cystin be en separat prøve behandet med permaursyre hvorved cystin be oksydert ti cystinsyre. Denne be så bestemt på aminosyreanaysator. Beregning be fore {att som prosent av protein. Wang computer. E<tter gasskromatografi av de originae fet.tsyreestrene be resutatene kakuert fra komputeren. Beregnet næringsverdi Omsetteig energi for fisk be beregnet ut fra råprotein og råfett ved benyttese av henhodsvis fak Aminosyre-innhodet be bestemt ved hjep av en Technicon aminosyreanaysator. En prøve tisvarende 7 mg protein be hydroisert med 60 m 6 N satsyre i O timer i trykkoker ved 20 C. En aikvot be inndampet ti tørrhet i vakuum, fortynnet med 0.0 N satsyre og kromatografert på en ionebytterkoonne med CHROMO BEADSresin. Innhodet be beregnet mot en standard aminosyrebanding. Den essensiee aminosyre tryptofan ødeegges ved sur anayse, og be bestemt særskit etter hydroyse med barium hydroxyd og kromatografering på Sephadex G- 25 koonne. Methionin og cystin Aminosyrer og fyktige N-forbindeser både arsen og seen. Fosfor be bestemt korimetrisk etter foraskning av de frysetørkede prøver. Etter reaksjon med amrnonium moybdat-vanadat reagens be den gue, øseige fosfomoyddenvanadinsyre måt koorimetrisk i autoanaysator sammenignet med standardoppøsninger. kyvette og en EDL (Eectrodeess Discharge Lam p) kvikksøv ampe Fettsyrer Prøvene be ek,strahert med en banding av metano og koroform. Etter avdamping be fettet forsåpe't med kaiumhydroksyd i metano i nærvær av pyrogao og askorbinsyre for å forhindre oksydasjon. Det uforsåpbare be fjernet ved ekstraksjon med peroksydfri eter, hvorpå fettsyrene i såpebandingen be frigjort ved hjep av 5 prosent (w/v) satsyre. Fettsyrene be så ekstrahert over i eter, og eteren avdampet i vakuum ved ca. 40 C. Umiddebar t etter avdampning be fettsyrene methyert med en banding av 2 prusent bortrifuorid i metano. Methyestrene be ekstrahert med eter, inndampet ti tørrhet i vakuum og tah opp i hexan. Oksydasjonsprodukter be fjernet ved rensing over auminiumoksydkoonne. En aikvot be tota-hydrert, og fettsyrenes kjedeengder T ata fyktig N, trimethyamin N (T MA) og trimethyaminoksyd (T MAO) be bestemt ved hje p av mikrodiffusjon i Conway skåer. Metodene er av Conway & Byrne (933) og Hjort-Hansen (952).. be bestemt i separate anayser. For methionin be brukt den koo F. G. nr. 3, 29. jui Conway, E. J. & A. Byrne, Biochem. J. 27, 49 (933). Havet og våre fisker. Hovedredaktør G. Roefsen, Eides Forag, Bergen 960. Hjort-Hansen, S., Ana. Chim. Acta, 6, 438 (952). Jushamn, K. & O. R. Braekkan, At. Abs. Newsetter 3, 39 (974). Jushamn, K. & O. R. Braekkan, At. Abs. Newsetter 4, 49 (975). Manning, D. C., At. Abs. Newsetter 0, 23 (97). Nutrition Requirements of Trout, Samon and Catfish. Nationa Academy of Uthe, J. F., H. C. Freeman, J. R. J ohnston og P. Michaih, J. AOAC 57, Pesdyrboken, Oso 969. Sciences, Washington (974). Litteratur Resutater Resutatene bir meddet i spesiee tabeer, evt. med beskrivese av fisk/prøve og fangstdato og f angstposis j on/prøveuttaks sted. torene 3.9 og 8.0. (N.R.C., 973). Omsetteig ene gi for pesdyr be beregnet ut fra råprotein og råfett ved benyttese av henhodsvi s faktorene 4.5 og 9.3. (Pdsdyrboken, 969). nøyaktig bes'temt ved gasskromatografi på en P erkin-eimer 900 gasskromatograf kopet direkte ti en

14 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar juni 976. Tonn. A >oo ()C) :-n G) :J... ~ \) ~ c: e.o O> TOLLSTEDER Fersk Fersk F rsk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og ' Fersk Fersk rød- Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen Fersk Fenk skate og Fersk fenk fisk Froaen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse tonk og sei ange makre makre- pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid eers i at størje i OI i Stat. nr: Stat. mrat..u. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. s.. s. ~stal "'fw:-m:. Stat. nr. Stat. nr. Stat.Ir. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy O - O Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø o o o Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø O O - 99 Andre o o o o o O I at O 552\ ! I uken i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemmer med taene for «i at>~. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Frossen vårsid 302 Frossen Frossen sid sid eers og i at brising aks 40 Rundfrossen Rundfrossen kveite 402 Stat. nr.\ Stat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr. Rundfrossen makre 403 Rund- Rundfrossen frossen pigghå håbrann Annen rundfrossen fisk 407 Rundfrossen fisk i at 4 Fersk e. kjøt fiet, hyse 5x Fersk e. kjøt fiet eers 5x2 Frossen hysefiet!60 Frossen torskefiet 602 Frossen seifiet \603 Frossen Frossen steinbit- uerfiet fiet Frossen sidfiet 606 Frossen fiet eers Stat. nr~~ Stat. nr.istat. nr:i Stat.nr. 030.Stat. nr.istat. nr.\ Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr.ista~istat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr , 7-99, , 8 5, ,459, ~~ n~~=y : : : : : : : : : : : : = = \ 87, = = Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø ~ Hammerfest Vadsø, Vardø Andre , I at i j I uken , ~ 9

15 Frossen Satet Satet Satet Satet Satet Spesia- Satet Annen Kipp- Kipp- Kipp- Satede fiet torskc- storsid bank- isands- sid be- sid satet Tørrfisk Tørrfisk T!'c'!"di!!: fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum- Reker Medisini at fisk i at og sid aid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran TOLLSTEDER 6 7x vt~id ~~g5 8 ~~~ 9x2 9x3 9x4 9x5 9x6 9x7 9x8 /~9 20x 20x2 203 S t~t~-r-.i SW. nr. Stat. ~-;:Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat, nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ~ ~ Stat. nr. Stat nr. ~L nr.istat. nr : , , ! o os~o _ ,509 2, 20 _ r , KnstJ.ansand ! Stavanger ( Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø , Måøy Trondheim Åesund ~~ ~ri~~~n s ~~~i : : : : : : : ~ ~~i 29 = = = = = = = = 6 = = 70 Bodø Svovær Mebu Tromsø ~ Hammerfest Vadsø, Vardø [ Andre [ ?~- 3 -~! :::-I -u-;- I at... j5 686! I I ke-n ~ ! 6 si 225 2! = -=-: :n 0 :: :i \.) ~ c -. < J O) ~...ø -.Q TOLLSTEDER Veteri- Industri- Sid- Herme- Herme- Annen.:, ~ E Annen Fiske- Andre Sukker- Skadyr- Side- Tang-, R:o~ nær- tran- b. Annen Tran og fiske- tikk tikk Kippers sid- Meke ~ -= U ~ fiske- herme- fiske- satet og herme- og og ':~enhg Rå setran og avf. tran i at oje brising småsid herme- :g S :f ~ herme- tikk produk- annen tikk fiskeme tareme h ~en- skinn tran, oje tikk ;,;;; C~ '"' tikk i at ter sat rogn nes e x "...::,_ x 25x2 25x3 25x4 25x7 ~~d~ 25x9 2307! Stat. n7. Stat. nr. S~t. nr. Stat. nr. Sw~ ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.!'stat. nr. Stat. nr.istat. nr. stat. nr. Stat. nr. Stat. W::/Stat. nr. Stat.x nr. Stat. nr Stat. nr , : , , , Os_o _ i 30 Knstiansand J Stavanger u 42 Haugesund Egersu~d ! ~ ~e~~~~vi k : : : : :: :::: ~ ~ ; ;gj 52 F?rø Maøy Trondheim r Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu ~ Tromsø Hammarfest Vadsø, Vardø ' ' - 99 Andre j = 3 O 2 I at _ j , I uken O 4

16 \.s. John Griegs Boktrykkeri, Bergen