ut adv. έξω [εksǥ] / dra/skyve/sparke noen ut βγάζω κάποιον έξω µε τραβήγµατα/

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ut adv. έξω [εksǥ] / dra/skyve/sparke noen ut βγάζω κάποιον έξω µε τραβήγµατα/"

Transkript

1 1 ut adv. έξω [εksǥ] / dra/skyve/sparke noen ut βγάζω κάποιον έξω µε τραβήγµατα/ σπρωξιές /κλωτσιές [vDžazǥ kapiǥn εksǥ mε traviDžmata/sprǥksiεs/klǥtsiεs] / dra ut av byen (dra ut på landet) βγαίνω έξω από την πόλη [vjεnǥ εksǥ apǥ tim bǥli] / gå ut βγαίνω [vjεnǥ] / kom ut av rommet! έλα έξω από το δωµάτιο [εla εksǥ apǥ tǥ ðǥmatiǥ] / ut! έξω! [εksǥ] / ut fra det en selv sier (etter eget utsagn) σύµϕωνα µε τα λεγόµενά µου [simfǥna mε ta lεDžǥmεna mu] / ut fra det du sier (etter dine uttalelser å dømme, skal en dømme etter det du sier) κρίνοντας απ' ό,τι λες [krinǥndas ap Ǥti lεs] / ut fra det faktum at (ettersom, fordi, for så vidt som, all den tid/stund) από το γεγονός ότι [apǥ tǥ jεDžǥnǥs Ǥti] / ut med...! (ned med...!) γιούχα [juχa] # έξω! [εksǥ] / ut med deg! δρόµω! [ðrǥmǥ] : ut med/ned med forræderne! έξω οι προδότες! [εksǥ i prǥðǥtεs] / ut med det! (si det! ut med språket!) λέγε! [lεje] # ξεϕούρνισέ το! [ksεfurnisε tǥ] : ut med språket nå! πες το, λοιπόν! [pεs tǥ lipǥn] / ut over (utover, foruten) εκτός από [εktǥs apǥ] / det er ingenting å legge til ut over det som allerede er sagt δεν υπάρχει τίποτα να λεχθεί εκτός από αυτά που έχουν ήδη λεχθεί [ðεn iparçi tipǥta na lεχϑi εktǥs apǥ afta pu εχun iði lεχϑi] utad adv. (utenpå, i det ytre) εξωτερικά [εksǥtεrika] # (utenpå, på overflaten, overfladisk) επιϕανειακά [εpifaniaka] / utad virket han rolig εξωτερικά ϕαινόταν ήρεµος [εksǥtεrika fεnǥtan irεmǥs] utadvendt adj. (psykol. ekstrovert) εξωστρεϕής [εksǥstrεfis] / han/hun er utadvendt/en utadvendt person είναι εξωστρεϕής [inε εksǥstrεfis] utadvendthet m.f. (psykol. ekstroversjon) εξωστρέϕεια, η [i εksǥstrεfia] utakknemlig adj. αχάριστος [aχaristǥs] # αγνωµοσύνη, η [i aDžnǥmǥsini] # αγνώµωνας [aDžnǥmǥnas] # (misfornøyd, utilfreds) ανευχάριστος [anεfχaristǥs] # (lite misunnelsesverdig) αχάριστος [aχaristǥs] # άχαρος [aχarǥs] / du må ikke tro jeg er utakknemlig µη νοµίσης ότι είµαι αγνώµων [mi nǥmisis Ǥti imε aDžnǥmǥn] : en utakknemlig oppgave (et utakknemlig arbeid) άχαρη/αχάριστη δουλειά [aχari/ aχaristi ðulja] : han fikk den utakknemlige oppgaven å... του ανάθεσαν το άχαρο καθήκον να... [tu anaϑεsan tǥ aχarǥ kaϑikǥn na] / han var utakknemlig overfor/mot sin velgjører δάγκωσε το χέρι που τον έτρεϕε [ðaŋgǥsε tǥ çεri pu tǥn εtrεfε] utakknemlighet f.m. αχαριστία, η [i aχaristia] # αγνωµοσύνη, η [i aDžnǥmǥsini] utakknemligheten hans skar meg i hjertet η αγνωµοσύνηη του µε θανάτωσε [i aDžnǥmǥsini tu mε ϑanatǥsε] / vise utakknemlighet (være utakknemlig) δείχνω αγνωµοσύνη [ðiχnǥ aDžnǥmǥsini] utallig adj. (umålbar, grenseløs, uendelig) ακαταµέτρητος [akatamεtritǥs] # άπειρος [apirǥs] # (uten ende, ubegrenset) άσω(σ)τος [asǥ(s)tǥs] # (talløs) αµέτρητος [amεtritǥs] # αναρίθµητος [anariϑmitǥs] # απειραριθµός [apirariϑmǥs] # αρίϕνητος [arifnitǥs] / med utallige greiner µυριόκλωνος [miriǥklǥnǥs] / med utallige røtter µυριόρριζος [miriǥrizǥs] / utallige ganger αµέτρητες / απειραριθµές/άπειρες ϕορές [amεtritεs/apirariϑmεs/apirεs fǥrεs] / utallige grunner (ørten grunner) άπειροι λόγοι [apiri lǥji] / utallige stearinlys αµέτρητα κεριά [amεtrita kεria]

2 2 utarbeide v. (tenke ut, finne på) βρίσκω [vriskǥ] # (bearbeide) δουλεύω [ðulεvǥ] # (bearbeide, utdype, tenke ut) επεξεργάζοµαι [εpεksεrDžazǥmε] # (forfatte, sette opp) συντάσσω [sindasǥ] # καταρτίζω [katartizǥ] # (utforme, hamre ut) εκπονώ [εkpǥnǥ] / utarbeide en idé/plan ετοιµάζω σχέδιο [εtimazǥ sçεðiǥ] # δουλεύω ένα σχέδιο [ðulεvǥ εna sçεðiǥ] # (hamre ut en plan) εκπονώ ένα σχέδιο [εkpǥnǥ εna sçεðiǥ] / utarbeide detaljene i en plan πεξεργάζοµαι τις λεπτοµέρειες ενός σχεδίου [εpεksεrDžazǥmε tiz lεptǥmεriεs εnǥs sçεðiu] / utarbeide ei liste (lage/sette sammen ei liste) καταρτίζω έναν κατάλογο [katartizǥ εnaŋ gatalǥDžǥ] / utarbeide et dokument συντάσσω ένα έγγραϕο [sindasǥ εna εŋgrafǥ] / vi må utarbeide et internasjonalt lovverk πρέπει να επεξεργαστούµε έναν κώδικα διεθνούς δικαίου [prεpi na εpεksεrDžastumε εnaŋ DžǤðika ðiεϑnuz ðikεu] utarbeidelse m. (utforming, utdyping, utvikling) ανάπτυξη, η [i anaptiksi] # δούλεµα, το [tǥ ðulεma] # (oppsetting, organisering) κατάρτιση, η [i katartisi] # (behandling, bearbeidelse, foredling) επεξεργασία, η [i εpεksεrDžasia] # (planlegging) κατάστρωση, η [i katastrǥsi] / under utarbeidelse (på planleggingsstadiet) στο στάδιο της παραγωγής [stǥ staðiǥ tis paraDžǥjis] : vi har flere nye publikasjoner under utarbeidelse έχοµε πολλές νέες εκδόσεις στο στάδιο της παραγωγής [εχǥmε pǥlεs nεεs εkðǥsis stǥ staðiǥ tis paraDžǥjis] / utarbeidelse av en plan το δούλεµα/η πεξεργασία ενός σχεδίου [tǥ ðulεma/εpεksεrDžasia εnǥs sçεðiu] utarme v. (fornedre, ydmyke) εξαθλιώνω [εksaϑliǥnǥ] utarmet adj. (lutfattig, jammerlig) εξαθλιωµένος [εksaϑliǥmεnǥs] utarming f. (forarming, fattigonde, pauperisme, nød) απορία, η [i apǥria] utarte v. εκραχύνοµαι [εktraçinǥmε] / krangelen deres utartet etter hvert til et bikkjeslagsmål η ϕιλονικία τους εκτραχύνθηκε σε σκυλοκαυγά [i filǥnikia tus εktraçinϑikε sε skilǥkavDža] utbalansering f.m. (kompensering) αντιστάθµιση, η [i andistaϑmisi] utbalanseringsstempel n. (mek.) έµβολο αντιστάθµισης, το [tǥ εmvǥlǥ andistaϑmisis] utbasunere v. (rope ut, om rykte/sladder: spre) διαλαλώ [ðialalǥ] # διασαλπίζω [ðiasalpizǥ] # διατυµπανίζω [ðiatimbanizǥ] utbasunering f.m. (utroping, forkynning) διαλάληµα, το [tǥ ðialalima] # διατυµπανηση, η [i ðiatimbanisi] utbedre v. (reparere) επισκευάζω [εpiskεvazǥ] utbedring f.m. (istandsetting, reparasjon) επιδιόρθωση, η [i εpiðiǥrϑǥsi] # (oppussing, utbedring) επισκευή, η [i εpiskεvi] / veien er under utbedring ο δρόµος είναι υπό επιδιόρθωση, η [Ǥ ðrǥmǥs inε ipǥ εpiðiǥrϑǥsi] utbeine v. (ta bein ut av) ξεκοκαλίζω [ksεkǥkalizǥ] / utbeine kjøtt/en fisk/en kylling ξεκοκαλίζω κρέας/ένα ψάρι/ένα κοτάπουλο [ksεkǥkalizǥ krεas/εna psari/εna kǥtǥpǥlǥ] utbetale v. πληρώνω [plirǥnǥ] # εξοϕλώ [εksǥflǥ] # (betale el. nedbetale (all) gjeld) ξεχρεώνω [ksεχrεǥnǥ] / (om dividende/fortjeneste:) ikke utbetalt (ikke utdelt) αδιανέµητος [aðianεmitǥs] utblåsing f. (utpust, utpusting, utånding) απόπνοια, η [i apǥpnia] utblåsingsventil m. (naut. utgangsventil) βαλβίδα εξαγωγής, η [i valviða εksaDžǥjis]

3 3 utbombet adj. βοµβόπληκτος [vǥmvǥpliktǥs] / et utbombet område i en by (en ruinhaug) βοµβόπληκτη περιοχή σε πόλη [vǥmvǥplikti pεriǥçi sε pǥli] utbre v. (gjøre alminnelig kjent, ta i bruk på brei basis) γενικεύω [jεnikεvǥ] # (spre, kaste fram, gjøre kjent, propagere, drive propaganda for) διαδίδω [ðiaðiðǥ] / utbre bruken av en oppfinnelse γενικεύω τη κρήση µιας εϕεύρεση [jεnikεvǥ ti Χrisi mjas εfεvrεsi] utbredelse m. διάδοση, η [i ðjaðǥsi] # (spredning) διασπορά, η [i ðiaspǥra] # (utbretting, spredning, utvidelse) άπλωµα, το [tǥ aplǥma] # εξάπλωση, η [i εksaplǥsi] # (utstrekning, omfang) έκταση, η [i εktasi] / alminnelig utbredelse (spredning, generalisering) γενίκευση, η [i jεnikεfsi] # (overvekt, dominans) επικράτηση, η [i εpikratisi] : den alminnelige utbredelse av bestikkelser blant statsansatte η γενίκευση της διαϕθοράς στους δηµόσιους υπάλληλους [i jεnikεfsi tis ðiafϑǥras stus ðimǥsius ipalilus] / utbredelse av nye idéer η διάδοση των νέων ιδεών [i ðjaðǥsi tǥn nεǥn iðεǥn] : utbredelsen/dominansen av slike idéer η επικράτηση τέτοιων ιδέων [i εpikratisi tεtiǥn iðεǥn] utbredt adj. (allmenn, generell) γενικός [jεnikǥs] # (utstrakt, atspredt) απλωτός [aplǥtǥs] # διάχυτος [ðjaçitǥs] # (hyppig, vanlig) δια(δε)δοµένος [ðia(ðε)ðǥmεnǥs] / det er en utbredt praksis (det er vanlig praksis) είναι δια(δε)δοµένη συνήθεια [inε ðia(ðε)ðǥmεni siniϑia] / en svært utbredt sykdom πολύ δια(δε)δοµένη αρρώστεια [pǥli ðia(ðε)ðǥmεni arǥstia] / et utbredt hat γενική αντιπάθεια [jεniki andipaϑia] utbretting f.m. (strekking, utbredelse, utvidelse) άπλωµα, το [tǥ aplǥma] utbringe en skål πίνω στην υγειά [pinǥ stin ijia] / det å utbringe en skål η έγερση πρόποσης [i εjεrsi prǥpǥsis] utbrodere v. (pynte på, garnere, sprite opp) γαρνίρω [DžarnirǤ] # διανθίζω [ðianϑizǥ] # (utfylle) απλώνω µια ιστορία [aplǥnǥ mia istǥria] # (tvære ut, forlenge) παρατραβώ [paratravǥ] / utbrodere ei forklaring/ei historie παρατραβώ µια εξήληση/ιστορία [paratravǥ mja εksilisi/istǥria] : utbrodere ei historie med fantastiske detaljer γαρνίρω/διανθίζω µια ιστορία µε ϕανταστικές λεπτοµέριες [DžarnirǤ/ðianϑizǤ mja istǥria mε fandastikεz lεptǥmεriεs] : han er uovertruffen når det gjelder å utbrodere ei historie είναι αµίµητος στο να γαρνίρει µια ιστορία [inε amimitǥs stǥ na Džarniri mja istǥria] utbrodering f.m. (forskjønnelse) γαρνιτούρα, η [i Džarnitura] / fortell meg historia uten utbrodering (dvs. akkurat slik den var) πες µου την ιστορία χωρίς γαρνιτούρες [pεz mu tin istǥria ΧǤriz Džarniturεs] utbrudd n. ξέσπασµα, το [tǥ ksεspazma] # (eksplosjon, anfall) έκρηξη, η [i εkriksi] # (tegn, symptom, tilsynekomst, utslag) εκδήλωση, η [i εkðilǥsi] # εµϕάνηση, η [i εmfanisi] # (begynnelse, åpning, start) έναρξη, η [i εnarksi] / epidemiens utbrudd η ορµητική εκδήλωση της επιδηµίας [i Ǥrmitiki εkðilǥsi tis εpiðimias] / et utbrudd av begeistring/entusiasme µια έκρηξη ενθουσιασµού [mja εkriksi εnϑusiazmu] ένα ξέσπασµα ενθουσιασµού [εna ksεspazma εnϑusiazmu] / et utbrudd av (ustyrlig) sinne (et raserutbrudd) µια έκρηξη (ασυγκράτητης) οργής [mja εkriksi (asiŋgratitis) Ǥrjis] # ένα ξέσπασµα οργής [εna ksεspazma Ǥrjis] / få utbrudd av (bli plutselig full av/dekt med) γεµίζω ξαϕνικά [jεmizǥ ksafnika] : han fikk et utbrudd av rød prikker i ansiktet το πρόσωπό του γέµισε ξαϕνικά κοκκινίλες

4 4 [tǥ prǥsǥpǥ tu jεmisε ksafnika kǥkinilεs] / utbrudd av en epidemi η εκδήλωση µιας επιδηµίας [i εkðilǥsi mjas εpiðimias] # utbruddet av epidemien η εµϕάνηση της επιδηµίας [i εmfanisi tis εpiðimias] utbryte v. (rope ut, skrike ut, skrike opp) ανακράζω [anakrazǥ] # αναϕωνώ [anafǥnǥ] (briste, eksplodere) εκρήνυµαι* [εkrinimε] / utbryte i begeistring (begeistret utbryte) αναϕωνώ ευχαριστηµένος [anafǥnǥ εfχaristimεnǥs] utbrytergruppe f.m. (fraksjon) αποσχισθείσα* οµάδα, η [i apǥsçisϑisa Ǥmaða] # οµάδα αποσχισθέντων, η [i Ǥmaða apǥsçisϑεndǥn] utbuling f.m. (oppblåsing, hevelse, økning) εξόγκωση, η [i εksǥŋgǥsi] # (på vegg) κοιλιά, η [i kilja] utbygging f.m. (utvikling, videreføring, utparsellering til byggetomter) αξιοποίηση, η [i aksiǥpiisi] / området er modent for utbygging (byggemodent) η περιοχή είναι ώριµη για αξιοποίηση [i pεriǥçi inε Ǥrimi ja aksiǥpiisi] utbyggingsplan m. σχέδιο αξιοποίησης, το [tǥ sçεðiǥ aksiǥpiisis] / utbyggingsplaner (utbyggingsprosjekter) σχέδια αξιοποίησης [sçεðia aksiǥpiisis] utbyggingsprogram n. (utviklingsprogram) πρόγραµµα αξιοποίησης, το [tǥ prǥDžrama aksiǥpiisis utbyggingsprosjekt n. (utbyggingsplan, utviklingsprosjekt, -plan) σχέδιο αξιοποίησης, το [tǥ sçεðiǥ aksiǥpiisis] utbyttbar adj. (utskiftbar, som kan byttes) ανταλλάξιµoς [andalaksimǥs] utbytte n. (økon.)(avkastning, fortjeneste, profitt) κέρδος, το [tǥ kεrðǥs] # απόδοση, η [i apǥðǥsi] # (avkastning, effekt, resultat) αποτέλεσµα, το [tǥ apǥtεlεzma] # (dagl.: avkastning, andel av (ulovlig) utbytte eller gevinst) διάϕορο, το [tǥ ðjafǥrǥ] # (fangst, resultat) είσπραξη, η [i ispraksi] # (fisk) ψαριά, η [i psaria] / dagens utbytte ble godt (vi har gjort en god fangst i dag) κάναµε καλή είσπραξη σήµερα [kanamε kali ispraksi simεra] / få godt utbytte av en investering έχω καλό κέρδος από µια επένδυση [εχǥ kalǥ kεrðǥs apǥ mja εpεnðisi] / ha (stort) utbytte av (dra nytte av, dra fordel av) εκµεταλλεύοµαι [εkmεtalεvǥmε] # (få noe ut av, ha glede av, tjene på) µπαλώνοµαι [balǥnǥmε] : du fikk noe ut av det du også κάτι µπαλώθηκες κι εσύ [kati balǥϑikεs ki εsi] : jeg hadde lite utbytte av det ελάχιστο κέρδος µου απόϕερε αυτό [εlaçistǥ kεrðǥz mu apǥfεrε aftǥ] : jeg hadde stort utbytte av London-oppholdet/ sykehusoppholdet mitt εκµεταλλεύτηκα την παραµονή µου στο Λονδίνο/στο νοσοκοµείο [εkmεtalεftika tim baramǥni mu stǥ lǥnðinǥ/stǥ nǥsǥkǥmiǥ] / (økon.) loven om minkende/avtagende utbytte ο νόµος της µειούµενης/ϕθίνουσας απόδοσης [Ǥ nǥmǥs tiz mjumεnis/fϑinusas apǥðǥsis] / marginalt utbytte οριακή απόδοση [Ǥriaki apǥðǥsi] / nominelt utbytte (avkastning uttrykt i pengeverdien til enhver tid) ονοµαστική απόδοση [ǤnǤmastiki apǥðǥsi] / potensielt utbytte (mulig/sannsynlig framtidig avkastning) προσδοκώµενη απόδοση [prǥzðǥkǥmεni apǥðǥsi] / skatt på utbytte ϕόρος επί των κερδών, ο [Ǥ fǥrǥs εpi tǥŋ gεrðǥn] / utdeling/utbetaling/ fordeling av utbytte η διάθεση/διανοµή των κερδών [i ðjaϑεsi tǥŋ gεrðǥn] utbytte v. (utnytte grovt, jur. være i besittelse av) νέµοµαι [nεmǥmε] utbytteanvisning m. (utbyttekupong, aksjekupong) ένταλµα πληρωµής µερίσµατος, το [tǥ εndalma plirǥmiz mεrizmatǥs]

5 5 utbytting f.m. (utnyttelse) καπηλεία, η [i kapilia] utbytterik adj. (nyttig, givende, fruktbar, lønnsom) αποδοτικός [apǥðǥtikǥs] utbæring f.m (særlig om utbæring av et lik som skal begraves) εκϕορά, η [i εkfǥra] / være til stede ved utbæring av kista παρακολουθώ εκϕορά σορού [parakǥluϑǥ εkfǥra sǥru] utdanne v. (skolere, indoktrinere) διαπαιδαγωγώ [ðiapεðaDžǥDžǥ] # (undervise, instruere) εκπαιδεύω [εkpεðεvǥ] # καταρτίζω [katartizǥ] # µορϕώνω [mǥrfǥnǥ] / denne institusjonen utdanner sykepleiere/ingeniører αυτό το ίδρυµα καταρτίζει νοσοκόµες/µηχανικούς [aftǥ tǥ iðrima katartizi nǥsǥkǥmεs/miχanikus] / fullt utdannet (kvalifisert, autorisert) διπλωµατούχος [ðiplǥmatuχǥs] : en fullt utdannet lærer διπλωµατούχος δάσκαλος [ðiplǥmatuχǥz ðaskalǥs] / han var utdannet i England (han fikk sin utdannelse i England) εκπαιδεύτηκε στην Αγγλία [εkpεðεftikε stin aŋglia] / utdanne nye sjåfører εκπαιδεύω νέους οδηγούς [εkpεðεvǥ nεus ǤðiDžus] / utdanne seg (bli dannet, studere) µορϕώνοµαι [mǥrfǥnǥmε] utdannelse m. (studium) εκπαίδευση, η [i εkpεðεfsi] # (forberedelse) κατάρτιση, η [i katartisi] # (oppdragelse, dannelse, kultur) αγωγή, η [i aDžǥji] # παιδεία, η [i pεðia] # (skolegang) µόρϕωση, η [i mǥrfǥsi] / en mann med god utdannelse/med store kunnskaper (en lærd mann) άνθρωπος µε µεγάλη µόρϕωση [anϑrǥpǥz mε mεDžali mǥrfǥsi] / helt uten utdannelse (uten noen som helst utdannelse) άµοιρος παιδείας [amirǥs pεðias] / høyere utdannelse (en bred utdannelse, boklig lærdom) ευρυµάθεια, η [i εvrimaϑia] / jeg vil at barna mine skal få en god utdannelse θέλω να µορϕώνω τα παιδιά µου [ϑεlǥ na mǥrfǥnǥ ta pεðja mu] / koste utdannelse på σπουδάζω [spuðazǥ] / utdannelsen til barna hennes η αγωγή των παιδιών της [i aDžǥji tǥm pεðjǥn dis] / utdannelsen hans er mangelfull η µόρωσή του είναι ατελής [i mǥrfǥsi tu inε atεlis] utdanning f.m. (utdannelse, studium) εκπαίδευση, η [i εkpεðεfsi] # µόρϕωση, η [i mǥrfǥsi] # (opplæring) εκµάθηση, η [i εkmaϑisi] # (dannelse, kultur) παιδεία, η [i pεðia] / gratis utdanning (fri skolegang) δώρεαν εκπαίδευση [ðǥrεan εkpεðεfsi] / han er overlegen/står sterkest med hensyn til/når det gjelder utdanning είναι ανώτερος κατά τη µόρϕωση [inε anǥtεrǥs kata ti mǥrfǥsi] / høgere/høyere utdanning ανώτερη εκπαίδευση [anǥtεri εkpεðεfsi] / utdanning på mellomtrinnet (ungdomsskole/ videregående) µέση εκπαίδευση [mεsi εkpεðεfsi] / (være) under utdanning (βρίσκοµαι) υπό κατασκευή [(vriskǥmε) ipǥ kataskεvi] : en lærer under utdanning (en som holder på å utdanne seg til lærer) ένας δάσκαλος υπό κατασκευή [εnaz ðaskalǥs ipǥ kataskεvi] utdannningsformål n. (utdanningsøyemed) εκπαιδευτικοί σκοποί, οι [i εkpεðεftiki skǥpi] / det blir brukt til utdanningsformål /i utdanningsøyemed χρησιµοποιείται για εκπαιδευτικούς σκοπούς [ΧrisimǤpiitε ja εkpεðεftikus skǥpus] utdanningsinstitusjon m. (skole, høgskole) εκπαιδευτήριο, το [tǥ εkpεðεftiriǥ] εκπαιδευτικό ιδρύµα, το [tǥ εkpεðεftikǥ iðrima] / høyere utdanningsinstitusjoner (høyskoler, universiteter) τα ΑΕΙ (Ανότερα Εκπαιδευτικά Ιδρύµατα) [ta a ε i/anǥtεra εkpεðεftika iðrimata] utdanningsmuligheter m.pl. µορϕωτικές ευκαιρίες, οι [i mǥrfǥtikεs εfkεriεs] utdanningspersonell n. (lærere) εκπαιδευτικοί λειτοπυργοί, οι [i εkpεðεftiki liturji]

6 6 utdanningssteder n.pl. (høyskolesentra) πανεπιστηµιακά κέντρα, τα [ta panεpistimiaka kεndra] utdanningssystem n. (undervisningssystem) εκπαίδευση, η [i εkpεðεfsi] / (pl.) εκπαιδευτικά συστήµατα, τα [ta εkpεðεftika sistimata] utdatert adj. (middelaldersk, antikvert, gammeldags) µεσαιωνικός [mεsεǥnikǥs] utdebattere v. εξαντλώ [εksandlǥ] # (tvære ut) συζητώ µέχρις εξαντλήσεως [sizitǥ mεχris εksandlisεǥs] / utdebattere et tema εξαντλώ ένα θέµα [εksandlǥ εna ϑεma] # (utdype et tema til det kjedsommelige) συζητώ θέµα µέχρις εξαντλήσεως [sizitǥ ϑεma mεχris εksandlisεǥs] utdeler m. (fordeler) µοιραστής, ο [Ǥ mirastis] utdeling f.m. απονοµή, η [i apǥnǥmi] # µοίασµα, το [tǥ mirazma] # (distribusjon) διανοµή, η [i ðianǥmi] # (utbetaling, foρrdeling) διάθεση, η [i ðjaϑεsi] / prisutdeling (premieutdeling) απονοµή των βραβείων [apǥnǥmi tǥn vraviǥn] / utdeling av ammunisjon til soldatene η διανοµή πυροµαχικών στους στρατιώτες [i ðianǥmi pirǥmaçikǥn stus stratjǥtεs] / utdeling/fordeling av utbytte η διάθεση των κερδών, η [i ðjaϑεsi tǥŋ gεrdǥn] utdelings- (distributiv, distribusjons-, fordelings-) επιµεριστικός [εpimεristikǥs] utdrag n. (løsrevet stykke) σπαράγµα το [tǥ sparaDžma] # (utdrag av ei bok, lesestykke, fragment) απόσπασµα, το [tǥ apǥspazma] # απόκοµµα, το [tǥ apǥkǥma] / et utdrag av forhandlingsrapporten/-protokollen απόσπασµα των πρακτικών [apǥspazma tǥm braktikǥn] / utdrag av ei bok αποσπάσµατα από ένα βιβλίο [apǥspazmata apǥ εna vivliǥ] : utdrag av Byrons verker εκλογή από το έργο του Μπάϋρον [εklǥji apǥ tǥ εrDžǥ tu bairǥn] utdunsting f.m. (dunst, fordamping) ατµός, ο [Ǥ atmǥs] utdype v. (presisere) εξειδικεύω [εksiðikεvǥ] # (diskutere, drøfte) συζητώ [sizitǥ] # (gå nærmere inn i/på) απλώνοµαι σε [aplǥnǥmε sε] # (bearbeide, videreutvikle) επεξεργάζοµαι [εpεksεrDžazǥmε] / du må utdype det du sa πρέπει να εξειδικεύσεις αυτό που είπες [prεpi na εksiðikεfsis aftǥ pu ipεs] / ikke utdyp dette emnet noe nærmere! µην απλώνεσαι σ' αυτό το θέµα! [min aplǥnεsε saftǥ tǥ ϑεma] / den idéen til Sokrates ble utdypet/videreutviklet av Platon την ιδέα αυτή του Σωκράτη την επεξεργάστηκε ο Πλάτωνας [tin iðεa afti tu sǥkrati tin εpεksεrDžastikε Ǥ platǥnas] / utdype et tema til det kjedsommelige (utdebattere et tema) συζητώ θέµα µέχρις εξαντλήσεως [sizitǥ ϑεma mεχris εksandlisεǥs] utdyping f.m. (presisering) διεύρυνση, η [i ðjεvrinsi] # (utforming, utarbeidelse, utvikling) ανάπτυξη, η [i anaptiksi] # (det å bli/gjøre noe dypere) βάθυνση, η [i vaϑinsi] utdøende adj. (døende, døden nær) ετοιµοθάνατος [εtimǥϑanatǥs] / en utdøende sivilisasjon ετοιµοθάνατος πολιτισµός [εtimǥϑanatǥs pǥlitizmǥs] ute adv. έξω [εksǥ] # (utenfor) απέξω [apεksǥ] # απόξω [apǥksǥ] # (på frifot) ελεύθερος [εlεfϑεrǥs] / både inne og ute (innvendig og utvendig) εντός και εκτός [εndǥs kε εktǥs] / han/hun er ute for øyeblikket δέν είναι εδώ τώρα [ðεn inε εðǥ tǥra] / ute av (utenfor) εκτός [εktǥs] : han er ute (av kontoret) εόναι εκτός (γραϕεόου) [inε εktǥz Džrafiu] / ute av ledd (forstuet) εξαρθρωµένος [εksarϑrǥmεnǥs]

7 7 / ute av seg (vill, sanseløs) αλλόϕρων [alǥfrǥn] # αλλόϕρον* [alǥfrǥn] # (fra seg (av sorg, fortvilelse, etc.)) εκτός εαυτού [εktǥs εaftu] # εκτός από µένα [εktǥs apǥ mεna] # έξαλλος [εksalǥs] # έξω ϕρένων (από) [εksǥ frεnǥn (apǥ)] : han var ute av seg/fra seg av glede/sinne ήταν εκτός εαυτού από χαρά/θυµό [itan εktǥs εaftu apǥ Χara/ϑimǤ] : ute av seg av sorg αλλόϕρων από θλίψη [alǥfrǥn apǥ ϑlipsi] / ute av stand til (uskikket til) ανίκανος [anikanǥs] : ute av stand til å fortelle sannheten µη µπορώντας να πει την αλήθεια [mi bǥrǥndaz na pi tin aliϑia] : han er ute av stand til å opptre svikaktig (han er ikke den som bedrar noen) είναι ανίκανος να διαπράξει απάτη [inε anikanǥz na ðiapraksi apati] : han er helt ute av stand til å είναι εντελώς ανίκανος να.. [inε εndεlǥs anikanǥz na] / ute av syne, ute av sinn µατάκια που δεν βλέπονται, γρήγορα λησµονιούνται [matakia pu ðεn vlεpǥndε DžriDžǤra lizmǥnjundε] / ute av trening (utrent, uøvd) απροπόνητος [aprǥpǥnitǥs] ute- (ute i det fri, i friluft, i det grønne) υπαίθριος [ipεϑriǥs] # (ytter-, ytre) έξω [εksǥ] / adv. υπαιθρίως [ipεϑriǥs] # στο ύπαιθρο [stǥ ipεϑrǥ] # σε ανολικτό χώρο [stǥ aniktǥ ΧǤrǤ] utebli v. (jur.: unnlate å møte til varetektsfengsling) εξαϕανίζοµαι [εksafanizǥmε] uteblivelse m. (jur.) ερηµοδικία, η [i εrimǥðikia] / uteblivelse av et vitne λιποµαρτύρια, η [i lipǥmartiria] uteblivelsesdom m. ερήµην απόϕαση, η [i εrimin apǥfasi] utelate v. (unnlate, gå glipp av) παραλείπω [paralipǥ] # (stryke, stryke ut, krysse ut, slette, utslette, utradere, viske ut) απαλείϕω [apalifǥ] # (utelukke, overse) εξαιρώ* [εksεrǥ] (kutte ut, ta bort, stryke, slette) κόβω [kǥvǥ] # (glemme, ikke ta med) λησµονώ [lizmǥnǥ] # ξεχνώ [ksεχnǥ] / han utelot meg fra testamentet sitt (han tok meg ikke med i testamentet sitt) µε λησµόνησε/ξέχασε στη διαθήκη του [mε lizmǥnisε/ksεχasε sti ðiaϑiki tu] / ingen vil bli utelatt θα εξαιρεθεί κανένας [ϑa εksεrεϑi kanεnas] / jeg utelot alle vulgære uttrykk έκοψα όλες τις χυδαίες εκϕράσεις [εkǥpsa Ǥlεs tis çiðεεs εkfrasis] / utelate det relatvie pronomen/den bestemte artikkel παραλείπω την αναϕορική αντωνυµία/το οριστικό άρθρο [paralipǥ tin anafǥrika andǥnimia/tǥ ǤristikǤ arϑrǥ] / utelate en viktig detalj/navnet til noen παραλείπω µια σηµαντική λεπτοµέρεια/το όνοµα κάποιου [paralipǥ mja simandiki lεptǥmεria/tǥ ǤnǤma kapiu] utelatelse m. (fjerning, stryking) απάλειψη, η [i apalipsi] # (ekskludering, stryking, utkryssing) διαγραϕή, η [i ðiaDžrafi] # (ellipse, mangel, skort, i gramm.: utelatelse av et ord eller ledd) έλλειψη, η [i εlipsi] utelatt adj. (unevnt) αµνηµόνευτος [amnimǥnεftǥs] uteligger m. (omstreifer) αλήτης, ο [Ǥ alitis] # πλάνης, ο [Ǥ planis] utelukke v. (utestenge, unngå) αποκλείω [apǥkliǥ] # εξοβελίζω [εksǥvεlizǥ] # (utelukke fra deltagelse, nekte adgang) εκδιώκω [εkðjǥkǥ] # (bannlyse, forby, sette stengsel for) απαγορεύω [apaDžǥrεvǥ] # (vise bort, sende bort, fjerne) αποµακρύνω [apǥmakrinǥ] # αποµακραίνω [apǥmakrεnǥ] # (diskvalifisere, invalidisere, gjøre inhabil, sette ut av drift) αχρηστεύω [aχristεvǥ] # (stenge ute, stenge av, avskjerme, sperre, hemme, hindre) εµποδίζω [εmbǥðizǥ] / den muligheten kan ikke utelukkes (en kan ikke se

8 8 bort ifra en slik mulighet) δεν µπορεί ν' αποκλείστει ένα τέτοιο ενδεχόµενο [ðεm bǥri napǥklisti εna tεtiǥ εnðεχǥmεnǥ] / for å utelukke/unngå alle misforståelser για ν' αποκλείσουµε κάθε παρανόηση [ja napǥklisumε kaϑε paranǥisi] / han er utelukket fra klubben τον έχουν εκδιώξει από τη λέσχη [tǥn εχun εkðjǥksi apǥ ti lεsçi] / utelukke noen fra en stilling (ekskludere noen fra en stilling) αποκλείω κάποιον από µια θέση [apǥkliǥ kapiǥn apǥ mja ϑεsi] utelukkelse m. (diskvalifikasjon, eksklusjon, eliminasjon) αποκλεισµός, ο [Ǥ apǥklizmǥs] # εξοβελισµός, ο [Ǥ εksǥvεlizmǥs] / med utelukkelse av (alt annet/alle andre) (uten tanke for (annet/andre enn)) κατ' αποκλειστικότητα [kat apǥklistikǥtita] utelukkende adv. (bare, kun) αποκλειστικά [apǥklistika] # µόνο [mǥnǥ] # όλως [ǤlǤs] # (spesielt, særlig) ειδικά [iðika] utelukket adv. (umulig) αδύνατον [aðinatǥn] / det er helt utelukket είναι εντελώς αδύνατο [inε εndεlǥs aðinatǥ] # utelukket! adj. (ikke tale om! det kommer ikke på tale) αποκλείεται! [apǥkliεtε] utemmet adj. (utemt, utemma) αδάµαστος [aðamastǥs] # (uregjerlig, rebelsk, opprørsk, umedgjørlig, ustyrlig) ανυπότακτος [anipǥtaktǥs] # ανυπόταχτος [anipǥtaχtǥs] # ατίθασος [atiϑasǥs] # (om hest: ikke innkjørt/innridd, barn: ikke oppdradd) άστρωτος [astrǥtǥs] # (ubehersket, utøylet, tøylesløs, løssloppen) αχαλίνωτος [aχalinǥtǥs] / en utemmet hest αδάµαστο/άστρωτο άλογο [aðamastǥ/astrǥtǥ alǥDžǥ] / et utemmet sinn αδάµαστο πνεύµα [aðamastǥ pnevma] uten prep. χωρίς [ΧǤris] # (blottet for) δίχως [ðiχǥs] # (eldre ord i noen uttrykk) άνευ* (+gen.) [anεv] # (fri for, befridd for) απαλλαγµένος από [apalaDžmεnǥs apǥ] / den/ det er ikke uten en viss eleganse/sjarm δεν είναι χωρίς κάποιο θελγήτριο [ðεn inε ΧǤris kapiǥ ϑεljitriǥ] / helt uten (uten noe(n) som helst, blottet for) άµοιρος [amirǥs] : helt uten utdannelse άµοιρος παιδείας [amirǥs pεðias] / uten andre/ekstra omkostninger (kostnadsfri, gebyrfri) χωρίς άλλη/πρόσθετη επιβάρυνση [ΧǤris ali/prǥsϑεti εpivarinsi] / uten anstrengelse (uten hardt arbeid/slit, ikke plaget, ikke belemret) ατυράννητος [atiranistǥs] # ατυράννιστος [atiranistǥs] # ατυράγνιστος [atiraDžnistǥs] / uten arbeid (ikke ansatt) ατακτοποίητος [ataktǥpiitǥs] : han har tatt eksamen, men han er fortsatt uten arbeid πήρε το δίπλωµά του αλλά είναι ακώµα ατακτοποίητος [pirε tǥ ðiplǥma tu ala inε akǥma ataktǥpiitǥs] / uten at δίχως να [ðiχǥz na] / uten avbrekk (uten at noe klikket, uten uhell) απρόσκοπτα [aprǥskǥpta] / uten bekymring/ethvert ansvar απαλλαγµένος από έγνοιες/κάθε ευθύνη [apalaDžmεnǥs apǥ eDžniεs/kaϑε εfϑini] / uten betydning (uvesentlig, likegyldig) αύλος [avlǥs] / (jur.) uten eier (el. innehaver) ανενεργός [anεnεrDžǥs] / uten ende (endeløs, ubegrenset) άσω(σ)τος [asǥ(s)tǥs] / (om skip:) uten eskorte ασυνόδευτος [asinǥðεftǥs] / uten et uhell (uten at noe klikket) απρόσκοπτα [aprǥskǥpta] / uten forbehold (ubetinget, betingelsesløst) άνευ όρων* [anεv ǤrǤn] χωρίς όρους [ΧǤris Ǥrus] / uten forvarsel (plutselig) απροειδοποίητα [aprǥiðǥpiita] : de angrep uten forvarsel επιτέθηκαν απροειδοποίητα [εpitεϑikan aprǥiðǥpiita] / uten følge (uten

9 9 ledsager, om bagasje: etterlatt/forlatt/eierløs) ασυνόδευτος [asinǥðεftǥs] / uten (god) grunn άνευ λόγου [anεv lǥDžu] # (uten noen begrunnelse, uten videre) στα καλά καθούµενα [sta kala kaϑumεna] : han fratrådte/gikk av uten noen begrunnelse παραιτήθηκε στα καλά καθούµενα [parεtiϑikε sta kala kaϑumεna] / uten hode (fig. uten leder el. overhode) ακέϕαλος [akεfalǥs] / uten håp δίχως ελπίδα [ðiχǥs εlpiða] / uten innhold (uten mening, uten substans) άνευ περιεχοµένου [anεv pεriεχǥmεnu] / uten like ασύγκριτος [asiŋgritǥs] # (om person: uovertruffen, uforlignelig) απέραστος [apεrastǥs] # απέρ(ν)αγος [apεr(n)aDžǥs] / uten luft adj. (som mangler luft) στερούµενος αέρα [stεrumεnǥs aεra] # ανάερος [anaεrǥs] / uten hjelp (helt alene, på egen hånd) αβοήθητος [avǥiϑitǥs] / uten kamp (uten sverdslag) αµαχητί* [amaçiti] / uten mål og med (ørkesløst) ασκόπως [askǥpǥs] # άσκοπα [askǥpa] # χωρίς έλεγχω της πορείας [ΧǤris εlεŋχǥ tis pǥrias] : rusle omkring uten mål og med γυρίζω εδώ και κει άσκοπα [jirizǥ εðǥ kε ki askǥpa] / uten mål og mening (på lykke og fromme) εκών άκων* [εkǥn-akǥn] # uten omsvøp (rett fram, direkte) παστρικά [pastrika] / uten opphør (ustanselig, ustoppelig, kontinuerlig, konstant, ubrutt, sammenhengende) αδιάκοπος [adjakǥpǥs] # ακατάπαυστος [akatapafstǥs] # ασταµάτητα [astamatita] / (jus) uten opsjons- rett (uten forkjøpsrett) άνευ µετατροπής [anεv mεtatrǥpis] / uten ornament (enkel, naturlig) απέριττος [apεritǥs] / uten penger δίχως χρήµατα [ðiχǥs Χrimata] : det er svært lite du kan gjøre uten penger ελάχιστα µπορείς να κάνεις δίχως χρήµατα [εlaçista bǥriz na kaniz ðiχǥs Χrimata] / uten plett og lyte (uklanderlig, feilfri) άψογος [apsǥDžǥs] # άµεµπτος [amamptǥs] / uten presedens (som ikke har hendt før,hittil ukjent/usett, uovertruffen) αποθεωτικός [apǥϑεǥtikǥs] / uten prest (uten begravelsesrituale, uutsunget) άψαλτος [apsaltǥs] : han ble gravlagt uten prest τον θάψανε άψαλτο [tǥn ϑapsanε apsaltǥ] / uten ryggrad (uten tæl, tiltaksløs) άβουλος [avulǥs] # (uten tæl, tiltaksløs, forsagt, engstelig) άψυχος [apsiχǥs] # αψύχωτος [apsiχǥtǥs] / uten sammenligning (ubestridelig, uomtvistelig, uten tvil, absolutt) ασυζήτητι* [asizititi] : han er uten sammenligning den beste spilleren vi har είναι ασυζήτητι ο καλύτερος παίχτης που έχοµε [inε asizititi Ǥ kalitεrǥs pεχtis pu εχǥmε] / uten selskap (uten ledsager) ασυντρόϕευτος [asindrǥfεftǥs] # ασυντρόϕιστος [asindrǥfistǥs] / uten sidestykke (uten presedens, uovertruffen) ανεπανάληπτος [anepanaliptǥs] # άνευ προηγουµένου [anεf prǥiDžumεnu] # απαράµιλλος [aparamilǥs] # ασύγκριτος [asiŋgritǥs] # άϕθαστος [afϑastǥs] / uten skrupler (uten samvittighetsnag) ανενδοίαστως [anεnðiastǥs] # ανενδοίαστα [anεnðiasta] / uten stans (uavbrutt, hele tiden) αδιακόπως [aðiakǥpǥs] # αδιάκοπα [aðjakǥpa] # ακατάπαυστα [akatapafsta] # ασταµάτητα [astamatita] # (uten pause, uten opphold) χωρίς ανάσα [ΧǤris anasa] : han jobbet uten stans hele helgen ουλεύε ακατάπαυστα όλο το σαβατοκύριακο [ðulεvε akatapafsta ǤlǤ tǥ savatǥkiriakǥ] / uten substans (uten innhold, uten mening) άνευ περιεχοµένου [anεv periεχǥmenu] / uten sverdslag (uten kamp) αµαχητί* [amaçiti] / uten så mye som δίχως καν [ðiχǥs kan] # ούτε καν [utε kan] # χωρίς καν [ΧǤris kan] : han dyttet meg uten å komme med (så mye som) et ord til unnskyldning µ' έσπρωξε χωρίς καν µια λέξη συγγνώµης

10 10 [mεsprǥksε ΧǤris kan ja lεksi si(ŋ)Džnǥmis] : han gikk uten så mye som å si god natt έϕυγε δίχως καν να πει καληνύχτα [εfijε ðiχǥs kan na ði kaliniχta] / uten tidsbegrensning απρόθεσµος [aprǥϑεzmǥs] / uten tvil (uten å nøle, utvilsomt) αναµϕισβήτητα [anamfizvitita] # (ubestridelig, uomtvistelig, uten sammenligning, absolutt) ασυζήτητι* [asizititi] # (helt sikkert, garantert, uansett) δίχως άλλο [ðiχǥs alǥ] : han er uten tvil den beste spilleren vi har είναι ασυζήτητι ο καλύτερος παίχτης που έχοµε [inε asizititi Ǥ kalitεrǥs pεχtis pu εχǥmε] / uten tæl (uten ryggrad, tiltaksløs, forsagt, engstelig) άψυχος [apsiχǥs] # ψύχωτος [apsiχǥtǥs] / uten uhell (uten at noe klikket, uten avbrekk) απρόσκοπτα [aprǥskǥpta] / uten unntak ανεξαιρέτως [anεksεrεtǥs] / uten venner δίχως ϕίλους [ðiχǥs filus] / uten videre (uten flere omstendigheter) παρευθύς [parεfϑis] # µάνι µάνι [mani-mani] # χωρίς άλλα λόγια [ΧǤris ala lǥjia] # (uten noen begrunnelse, uten grunn, uprovosert, på impuls) στα καλά καθούµενα [sta kala kaϑumεna] / uten virkning (forgjeves, til ingen nytte) χωρίς αποτέλεσµα [ΧǤris apǥtεlεzma] / uten å δίχως να [ðiχǥz na] / uten å klage αβόγκητος [avǥŋgitǥs] / uten å nøle (bestemt, resolutt) αναµϕισβήτητα [anamfizvitita] # (øyeblikkelig, uten videre) χωρίς δισταγµό [ΧǤriz ðistaDžmǥ] / uten å vite om det (uforvarende, av vanvare) άθελα [aϑεla] utenat adv. από στήθους [apǥ stiϑus] # απ' έξω/απέξω [apεksǥ] / kunne noe utenat ξέρω κάτι απέξω [ksεrǥ kati apεksǥ] # (kunne noe ut og inn/forlengs og baklangs, på fingrene) ξέρω κάτι απέξω κι ανακατωτά [ksεrǥ kati apεksǥ ki anakatǥta] / lære utenat αποστηθίζω [apǥstiϑizǥ] : hun hadde lært talen sin helt utenat είχε αποστηθίσει τέλεια την οµιλία της [içε apǥstiϑisi tεlia tin Ǥmilia tis] utenatlæring f.m. (memorering, pugging) αποµνηµόνευση, η [i apǥmnimǥnεfsi] # (απ' έξω/απέξω) αποστήθιση, η [i (apεksǥ) apǥstiϑisi] utenbords- pref. εξωλέµβιος [εksǥlεmviǥs] utenbordsmotor m. (påhengsmotor) εξωλέµβια µηχανή, η [i εksǥlεmvia miχani] utendørs adj. (ute-) υπαίθριος [ipεϑriǥs] / adv. (i det fri, i det grønne) έξω [εksǥ] # υπαιθρίως [ipεϑriǥs] # στο ύπαιθρο [stǥ ipεϑrǥ] # σε ανολικτό χώρο [stǥ aniktǥ ΧǤrǤ] / om sommeren liker jeg å sove utendørs µ' αρέσει να κοιµάµαι έξω το καλοκαίρι [marεsi na kimamε εksǥ tǥ kalǥkεri] utendørsbasseng n. (friluftsbad) ανοιχτό κολυµβητήριο, το [tǥ aniχtǥ kǥlimvitiriǥ] utendørslager n. (lagertomt) υπαίθρια αποθήκη, η [i ipεϑria apǥϑiki] utendørsmarked n. (folksomt handletorg) λαϊκή / υπαίθρια αγορά, η [i laïki / ipεϑria aDžǥra] # (απ' έξω/απέξω) αποστήθιση, η [i (apεksǥ) apǥstiϑisi]ra] utendørsscener n.pl. (filmopptak on location, filmscener som er tatt opp utenfor studio) εξωτερικά, τα [ta εksǥtεrika] # τα εξωτερικά µιας ταινίας [ta εksǥtεrika mjas tεnias] # εξωτερικές σκήνες ϕιλµ [εksǥtεrikεs skinεs film] utenfor prep. & adv. (utafor, ute) έξω [εksǥ] # έξω από [εksǥ apǥ] # (utenfor) απέξω [apεksǥ] # απόξω [apǥksǥ] # (i havet/åpent hav utenfor) στ' αοιχτά του [staniχta tu] / han var utenfor huset mitt ήταν έξω από το σπίτι µου [itan εksǥ apǥ tǥ spiti mu] / skipet gikk på grunn utenfor Sounion το πλοίο κάθισε στ' αοιχτά του

11 11 Σουνίον [tǥ pliǥ kaϑisε staniχta tu suniǥn] / stå/vente/holde seg utenfor (ikke delta) µείνω απόχξω [minǥ apǥksǥ] : selv bestemte han seg for å stå utenfor µόνος του διάλεξε να µείνει απόξω [mǥnǥs tu ðjalεksε na mini apǥksǥ] / utenfor all fornuft (hinsides all fornuft) εκτός πάσης λογικής [εktǥs pasiz lǥjikis] / utenfor allfarvei (overf.: utenom det vanlige) εκτός της πεπατηµένης [εktǥs tis pεpatimεnis] # (avsides, avsidesliggende) απόµερα [apǥmεra] # ασύχναστος [asiχnastǥs] : butikken hans er litt utenfor allfarvei το µαγαζί του είναι λιγάκι απόµερο [tǥ maDžazi tu inε liDžaki apǥmεrǥ] / utenfor døren (utafor døra) έξω από την πόρτα [εksǥ apǥ tim bǥrta] : det er noen utenfor døren κάποιος είναι έξω από την πόρτα [kapiǥs inε εksǥ apǥ tim bǥrta] / utenfor fare εκτός κινδύνου [εktǥs kinðinu] / utenfor kanonenes rekkevidde εκτός βολής πυροβόλου [εktǥz vǥlis pirǥvǥlu] / utenfor konkurranse εκτός συναγωνισµού [εktǥs sinaDžǥnizmu] / utenfor mistanke υπεράνω υποψίας [ipεranǥ ipǥpsias] # ανώτερος υποψίας [anǥtεrǥs ipǥpsias] / utenfor skuddhold εκτός βολής [εktǥz vǥlis] / vente utenfor περιµένω έξω [pεrimεnǥ εksǥ] : vent utenfor! περίµενε απέξω! [pεrimεnε apεksǥ] utenfra adv. (fra utsiden, fra utlandet) απ' έξω [apεksǥ] # απέξω [apεksǥ] # απόξω [apǥksǥ] # (ekstern, fra utlandet) εξωτερικός [εksǥtεrikǥs] / den/det kommer utenfra έρχεται απέξω [εrçεtε apεksǥ] : disse skikkene er ikke greske, de er kommet utenfra αυτές οι συνήθειες δεν είναι ελληνικές, έχουν έρθει απέξω [aftεs i siniϑiεz ðεn inε εlinikεs εχun εrϑi apεksǥ] / hjelp utenfra (hjelp/bistand fra utlandet) εξωτερική βοήθεια [εksǥtεriki vǥiϑia] utenkelig adj. (ufattelig, ubegripelig) αδιανόητος [aðianǥitǥs] # ασύλληπτος [asiliptǥs] # (ufattelig, ubegripelig, som en ikke har forestilt seg (i sin villeste fantasi)) αϕάνταστος [afandastǥs] / det er utenkelig at du skulle risikere livet δεν είναι νοητό να διακινδυνεύσεις τη ζωή σου [ðεn inε nǥitǥ na ðiakinðinεfsis ti zǥï su] / overgivelse/ kapitulasjon er utenkelig παράδοση είναι αδιανόητη [i paraðǥsi inε aðianǥiti] / under utenkelige forhold κάτω από αδιανόητες συνθήκες [katǥ apǥ aðianǥitεs sinϑikεs] utenlands- (utenriks-, utenlandsk, fremmed) εξωτερικός [εksǥtεrikǥs] utenlands adv. έξω [εksǥ] # στο εξωτρικό [stǥ εksǥtεrikǥ] # στα ξένα [sta ksεna] # στην αλλοδαπή [stin alǥðapi] / han studerer utenlands/i utlandet σπουδάζει έξω/ στο εξωτρικό [spuðazi εksǥ/stǥ εksǥtεrikǥ] / reise utenlands (reise i/til utlandet) πάω στο εξωτερικό [paǥ stǥ εksǥtεrikǥ] utenlandsgjeld f.m. εξωτερικό χρέος, το [tǥ εksǥtεrikǥ ΧrεǤs] utenlandsk adj. (fremmed, utenlands-, utlendings-) ξένος [ksεnǥs] # αλλοδαπός [alǥðapǥs] # αλλοεθνής [alǥεϑnis] # (fremmed, ukjent) ξενικός [ksεinkǥs] / utenlandsk aksent ξενική προϕορά, η [i ksεniki prǥfǥra] / utenlandsk (ukjent, fremmed) ord ξενική λέξη, η [i ksεniki lεksi] / utenlandsk innblanding/intervensjon εξωτερική επέµβαση [εksǥtεriki εpεmvasi] / utenlandsk pass αλλοδαπό διαβατήριο, το [tǥ alǥðapǥ ðiavatiriǥ] / utenlandsk presse ξένος τύπος, ο [Ǥ ksεnǥs tipǥs] / utenlandsk valuta ξένο συνάλλαγµα, το [tǥ ksεnǥ sinalaDžma] / utenlandske bedrifter/firmaer/foretak εταιρίες του εξωτερικού [εtεriεs tu εksǥtεriku] /

12 12 utenlandske varer (varer av fremmed oppprinnelse) προϊόντα του εξωτερικού [prǥïǥnda tu εksǥtεriku] : varer av utenlandsk merke προϊόντα αλλοδαπής κατασκευής [prǥïǥnda alǥðapis kataskεvis] utenlandskorrespondent m. ξένος ανταποκριτής, ο [Ǥ ksεnǥs andapǥkritis] utenlandsktalende adj. (som snakket et fremmed språk) ξενόϕωνος [ksεnǥfǥnǥs] utenlandsmarked n. εξωτερική αγορά, η [i εksǥtεriki aDžǥra] # υπερπόντια αγορά, η [i ipεrpǥndia aDžǥra] utenlandsopphold n. διαµονή στο εξωτερικό, η [i ðiamǥni stǥ εksǥtεrikǥ] / under hans utenlandsopphold κατά τη διαµονή του στο εξωτερικό [kata ti ðiamǥni tu stǥ εksǥtεrikǥ] utenlandsrute f.m. (fly) διεθνής αεροπορική γραµµή, η [i ðiεϑnis aεrǥpǥriki Džrami] / utenlandsruter (utenlandske flyruter) εξωτερικές αερογραµµές, οι [i εksǥtεrikεz aεrǥDžramεs] utenlandssamtale m. (telefon) διεθνές τηλεϕώνιµα, το [tǥ ðiεϑnεs tilεfǥnima] utenlandstur m. (utenlandsreise) πηγαιµό στο εξωτερικό, το [tǥ pijεmǥ stǥ εksǥtεrikǥ] / jeg må utsette utenlandsturen πρέπει να αναβάλλω τον πηγαιµό µου στο εξωτερικό [prεpi na anavalǥ tǥn pijεmǥ mu stǥ εksǥtεrikǥ] utenom prep. & adv. εκτός [εktǥs] # έξο από [εksǥ apǥ] # (eksklusive, fraregnet) εξαιρέσει [εksεrεsi] / (overf.) utenom det vanlige (utenfor allfarvei) εκτός της πεπατηµένης [εktǥs tis pεpatimεnis] # απόµερα [apǥmεra] # (ualminnelig, usedvanlig, uvanlig, overordentlig) ασυνήθιστος [asiniϑistǥs] # (fremragende, veldig bra) ξεχωριστός [ksεχǥristǥs] : dette er noe helt utenom det vanlige αυτό είναι κάτι εντελώς ξεχωριστό [aftǥ inε kati εndεlǥs ksεχǥristǥ] / utenom arbeidet mitt på kontoret/kontorarbeidet mitt εκτός από τη δουλειά µου στο γραϕείο [εktǥs apǥ ti ðulja mu stǥ DžrafiǤ] / utenom saken (saken uvedkommende) εκτός θέµατος [εktǥs ϑεmatǥs] / utenom sesongen εκτός εποχής [εktǥs εpǥçis] / utenom tur (utenfor tur, når det ikke er ens tur) εκτός σειράς [εktǥs siras] utenomektekapelig adj. εξωσυζυγικός [εksǥsizijikǥs] # εξώγαµος [εksǥDžamǥs] / utenomekteskapelige aktiviteter/forbindelser εξωσυζυγικές δραστηριότητες / σχέσεις [εksǥsizijikεz ðrastirjǥtitεs/sçεsis] / utenomekteskapelig samleie (sex utenfor ekteskapet, hor) µοιχεία, η [i miçia] utenomparlamentarisk adj. εξωκοινοβουλευτικός [εksǥkinǥvulεftikǥs] utenomsnakk n. (talemåter, utflukter, bortforklaringer) περιστροϕές, οι [i pεristrǥfεs] utenpå adv. (utad, på overflaten, overfladisk) επιϕανειακά [εpifaniaka] / utenpå var han rolig, men επιϕανειακά ήταν ήρεµος αλλά [εpifaniaka itan irεmǥs ala] utenpålomme f.m. (utvendig påsydd lomme) ξώραϕη τσέπη, η [i ksǥrafi tsεpi] utenriks- pref. (utenlands-, utenlandsk, fremmed) εξωτερικός [εksǥtεrikǥs] utenriksdelegasjon m. ξένη αποστολή, η [i ksεni apǥstǥli] utenriksdepartement n. Υπουργείο Εξωτερικών, το [tǥ ikpurjiǥ εksǥtεrikǥn] utenrikshandel m. (handel med utlandet) εξωτερικό εµπόριο, το [tǥ εksǥtεrikǥ εmbǥriǥ] utenriksminister m. Υπουργός Επικρατείας, ο [Ǥ ipurDžǥs εpikratias] # Υπουργός Εξωτερικών, ο [Ǥ ipurDžǥs εksǥtεrikǥn] / utenriksministerens avgang var et hardt

13 13 slag for regjeringen η αποχώρηση του Υπουργού εξωτερικών ήταν πλήγµα για την κυβέρνηση [i apǥχǥrisi tu ipurDžu εksǥtεrikǥn itan pliDžma ja tiŋ givεrnisi] utenriksnyheter f.m.pl. (utenriksnytt) εξωτερικές ειδήσεις, οι [i εksǥtεrikεs iðisis] utenrikspolitikk m. εξωτερική πολιτική, η [i εksǥtεriki pǥlitiki] utent adj. (uopplyst) άναϕτος [anaftǥs] utenverden m. (omverden) έξω κόσµος, ο [Ǥ εksǥ kǥzmǥs] uterestaurant f.m. (reaturant med utendørs servering) εξοχικό κέντρο, το [tǥ εksǥçikǥ kεndrǥ] (uteservering av øl m.m.) υπαίθρια µπιραρία, η [i ipεϑria biraria] utestenge v. (utelukke, ekskludere, holde ute) αποκλείω [apǥkliǥ] # (stenge av, avlåse) αποκλείω [apǥkliǥ] / utestenge noen fra en konkurranse (gi noen startforbud i en konkurranse) αποκλείω κάποιον από ένα διαγωνισµό [apǥkliǥ kapiǥn apǥ εna ðiaDžǥnizmǥ] utestengning f.m. (diskvalifikasjon, eksklusjon, eliminasjon) αποκλεισµός, ο [Ǥ apǥklizmǥs] / hans utestengning fra skolelaget ο αποκλεισµός του από τη σχολική οµάδα [Ǥ apǥklizmǥs tu apǥ ti sχǥliki Ǥmaða] utestående adj. (ubetalt) εκκρεµής [εkrεmis] / utestående fordringer ανεξόϕλητες / εκκρεµείς οϕειλές [anεksǥflitεs/εkrεmis Ǥfilεs] utetemperatur m. εξωτερική θερµοκρασία, η [i εksǥtεriki ϑεrmǥkrasia] / hva er utetemperaturen? (hvor mange grader er det ute?) πόση είναι η εξωτερική θερµοκρασία; [pǥsi inε i εksǥtεriki ϑεrmǥkrasia] utfall n. (resultat, konklusjon) απαύγασµα, το [tǥ apavDžazma] # εξαγόµενο, το [tǥ εksaDžǥmεnǥ] # καταστάλαγµα, το [tǥ katastalaDžma] # (resultat, følge, konsekvens) απόρροια, η [i apǥria] # αποτέλεσµα, το [tǥ apǥtεlεzma] # (utgang, resultat, følge, konsekvens) έκβαση, η [i εkvasi] # κατάληξη, η [i kataliksi] # (mil. angrep, stormangrep) γιουρούσι, το [tǥ jurusi] # εξόρµηση, η [i εksǥrmisi] / komme med (skarpe) utfall mot (rase mot, skjelle ut, fordømme) καταϕέροµαι (µε δριµύτητα) κατά [katafεrǥmε (mε ðrimitita) kata] : han kom med skarpe utfall mot lovforslaget καταϕέρθηκε µε δριµύτητα κατά του νοµοσχεδίου [katafεrϑikε mε ðrimitita kata tu nǥmǥsçεðiu] / utfallet av krigen το αποτέλεσµα/η έκβαση/η κατάληκση του πολέµου [tǥ apǥtεlεzma/i εkvasi/i kataliksi tu pǥlεmu] : det slaget var avgjørende for utfallet av krigen η µάχη αυτή έκρινε το αποτέλεσµα του πολέµου [i maçi afti εkrinε tǥ apǥtεlzma tu pǥlεmu] utfart m. (utreise, utgang, utvandring) έχοδος, η [i εksǥðǥs] / atenernes utfart til sjøen om sommeren η έξοδος των Αθηναίων προς τη θάλασσα το καλοκαίρι [i εksǥðǥs tǥn aϑinεǥn prǥs ti ϑalasa tǥ kalǥkεri] utferdige v. (formulere) διατυπώνω [ðiatipǥnǥ] / utferdige siktelse mot noen (reise tiltale mot noen, reise sak mot noen) ασκώ δίωξη εναντίον κάποιου [askǥ ðiǥksi εnandiǥ kapiu] utflod m. (med.) οι λευκοί [i lεfki] # (utstrømming, utsiving, utløp, fys.: effusjon) απορροή, η [i apǥrǥi] # εκροή, η [i εkrǥï] : utflukt f.m (tur, piknik) εκδροµή, η [i εkðrǥmi] # (utenomsnakk, påskudd) υπεκϕυγή, η [i ipεkfiji] # ανακριβολογία, η [i anakrivǥlǥjia] # ελιγµός, ο [Ǥ εliDžmǥs] / komme med utflukter (finne påskudd eller komme med utenomsnakk) ανακριβολογώ [anakrivǥlǥDžǥ] / (komme med (dårlige) unnskyldninger, skli unna) ελίσσοµαι [εlisǥmε]

14 14 : han kommer alltid med dumme utflukter/sklir alltid unna όλο ελίσσεται [ǤlǤ εlisεtε] / på søndag dro vi på en utflukt til Sounion την Κυριακή πήγαµε βόλτα στο Σούνιο [tiŋ giriaki piDžamε vǥlta stǥ suniǥ] / svarene hans var bare utflukter (han var veldig unnvikende i svarene sine) όλο ελιγµούς ήταν οι απαντήσεις του [Ǥli εliDžmus itan i apandisis tu] utflytende adj. (ubestemmelig, svevende) ακαθόριστος [akaϑǥristǥs] # αόριστος [aǥristǥs] # (ubestemt, ikke nærmere bestemt, vag, ubestemmelig, utydelig, udefinerbar) απροσδιόριστος [aprǥzðiǥristǥs] utflytting f.m. µετακόµηση από σπίτι, η [i mεtakǥmisi apǥ spiti] utfolde seg v. (trives, virke, leve og blomstre, ha sin storhetstid/gullalder) ακµάζω [akmazǥ] / Platon utfoldet seg i Athen... ο Πλάτωνας άκµασε στην Αθήνα... [Ǥ platǥnas akmasε stin aϑina] utfoldelse m. (i geometri)( utfolding, utvidelse) ανάπτυγµα, το [tǥ anaptiDžma] # (oppblomstring) ανθοβολία, η [i anϑǥvǥlia] # (utøvelse, praktisering) άσκηση,η [i askisi] # (visning, oppvisning, utstilling, erklæring, ytring) εκδήλωση, η [i εkðilǥsi] utfordre v. (provosere, stimulere) προκαλώ [prǥkalǥ] # (trosse, konfrontere) αντιµετωπίζω [andimεtǥpizǥ] / utfordre noen (stille opp mot noen, rase mot noen) τα βάζω µε κάποιον [ta vazǥ mε kapiǥn] / utfordre skjebnen (være ille ute, styre mot kanten av stupet) πάω γυρεύοντας να ϕάω το κεϕάλι µου [paǥ jirεvǥndaz na faǥ tǥ kεfali mu] utfordrende adj. (provokativ, provoserende) γαργαλιστικός [DžarDžalistikǤs] # (opphissende, oppildnende, ertende, provoserende) ερεθιστικός [εrεϑistikǥs] # (krevende, vanskelig, anstrengende) επίπονος [εpipǥnǥs] utfordrende adv. (dristig, uanstendig) άσεµνα [asεmna] / utfordrende kledd (uanstendig/ dristig kledd) άσεµνα ντυµένη [asεmna dimεni] utfordrer m. (konkurrent, pretendent) διεκδικητής, ο [Ǥ ðiεkðikitis] # διεκδικήτρια, η [i ðiεkðikitria] / utfordreren til tittelen (i sport) ο διεκδικητής/η διεκδικήτρια του τίτλου [Ǥ ðiεkðikitis/i ðiεkðikitria tu titlu] utfordring f.m. πρόκληση η [i prǥklisi] / ta en utfordring αποδέχοµαι µια πρόκληση [apǥðεχǥmε mja prǥklisi] : tok han utfordringen din? δέχτηκε την πρόκλησή σου; [ðεχtikε tim brǥklisi su] utforme v. (utarbeide, hamre ut) εκπονώ [εkpǥnǥ] utforming f.m. (utdyping, utarbeidelse, utvikling) ανάπτυξη, η [i anaptiksi] # δούλεµα, το [tǥ ðulεma] # (danning, forming, skaping) διαµόρϕωση, η [i ðiamǥrfǥsi] # διάπλαση, η [i ðjaplasi] # (formgivning, utarbeidelse) εκπόνηση, η [i εkpǥnisi] # (tegning, skissering) ιχνογραϕία, η [i iχnǥDžrafia] # (form, fasong, tilstand) µορϕή, η [i mǥrfi] utforske v. (undersøke) ερευνώ [εrεvnǥ] # µελετώ [mεlεtǥ] # (granske, sondere) διερευνώ [ðiεrεvnǥ] # εξερευνώ [εrksεrεvnǥ] / utforske alle muligheter ερευνώ κάθε δυνατότητα [εrεvnǥ kaϑε ðinatǥtita] / utforske et nytt land εξερευνώ µια νέα χώρα [εrksεrεvnǥ mja nεa ΧǤra] utforskende adj. (forskende, vitebegjærlig) ερευνητικός [εrεvnitikǥs]

15 15 utforsker m. (gransker, anatom) ανάτοµος, ο [Ǥ anatǥmǥs] utforsking f.m. (undersøkelse, gransking) διερεύνηση, η [i ðiεrεvnisi] # εξερεύνηση, η [i εksεrεvnisi] # (utpønsking, oppdagelse, det å finne ut/tenke ut noe) εξεύρεση, η [i εksεvrεsi] / utforskingen av verdensrommet/amazonas η εξερεύνηση του διαστύµατος/του Αµαζονίου [i εksεrεvnisi tu ðiastimatǥs/tu amazǥniu] utfri v. (sette fri, kjøpe fri, løskjøpe) απολυτρώνω [apǥlitrǥnǥ] utfriing m. (løskjøping (med løsepenger), befrielse) απολύτρωση, η [i apǥlitrǥsi] utfylle v. (fylle ut, supplere) συµπληρώνω [simblirǥnǥ] # (fylle opp) απογεµίζω [apǥjεmizǥ] utfylling f.m. συµπλήρωση, η [i simblirǥsi] # (oppfylling) απογέµισµα, το [tǥ apǥjεmizma] utfyllingsblankett m. έντυπο για συµπλήρωση, το [tǥ εndipǥ ja simblirǥsi] utføre v. εκπληρώνω [εkplirǥnǥ] # (gjennomføre, framføre, fullføre) εκτελώ [εktεlǥ] # πραγµατώνω [praDžmatǥnǥ] # επιτελώ [εpitεlǥ] # (fullføre) ϕέρω εις πέρας [fεrǥ is pεras] # διεκπεραιώνω [ðiεkpεrεǥnǥ] # (prestere) κατορθώνω [katǥrϑǥnǥ] # (begå) διαπράττω [ðiapratǥ] # (eksportere) εξάγω* [εksaDžǥ] / utføre en ordre εκτελώ µια διαταγή [εktεlǥ mja ðiataji] / utføre et arbeid (ta seg av en sak/oppgave) διεκπεραιώνω µια δουλειά [ðiεkpεrεǥnǥ mja ðulja] : han utførte et kjempearbeid επιτέλεσε ηράκλειο έργο [εpitεlεsε irakliǥ εrDžǥ] / utføre et oppdrag/en befaling/et pålegg εκτελώ µια εντολή [εktεlǥ mja εndǥli] / utføre et vanskelig oppdrag διεκπεραιώνω µια δύσκολη αποστολή [ðiεkpεrǥnǥ mja ðiskǥli apǥstǥli] : han utførte oppgaven/oppdraget som var pålagt/betrodd han εκπλήρωσε το έργο/ την αποστολή που του εµπιστεύθηκαν [εkplirǥsε tǥ εrDžǥ/tin apǥstǥli pu tu εmbistεftikan] / utføre grusomme handlinger (begå ugjerninger) διαπράττω θηριωδίες / βαρβαρότητες [ðiapratǥ ϑiriǥðiεs/varvariǥtitεs] / utføre sine plikter samvittighetsfullt/ lojalt ασκώ/διεκπεραιώνω/εκπληρώνω τα καθήκοντά µου ευσυνείδητα/πιστά [askǥ/ðiεkpεrεǥnǥ/εkplirǥnǥ ta kaϑikǥnda mu εfsiniðita/pista] : han utfører sine plikter/ oppgaver på en samvittighetsfull måte είναι ευσυνείδητος στην εκπλήρωση των καθηκόντων του [inε εfsiniðitǥs stin εkplirǥsi tǥŋ gaϑikǥndǥn du] utførelse m. (utøvelse, praktisering) άσκηση,η [i askisi] # ενάσκηση,η [i εnaskisi] # εκτέλεση, η [i εktεlεsi] # (fullbyrdelse, fullføring, oppfyllelse) επιτέλεση, η [i εpitεlεsi] (arbeid, fagmessighet, faglig dyktighet) εργασία, η [i εrDžasia] / jeg likte sølvsmykkenes fagmessige utførelse µου άρεσε η εργασία των ασηµένιων κοσµηµάτων [mu arεsε i εrDžasia tǥn asimεniǥŋ gǥzmimatǥn] / under utførelse (på gang, pågående) υπό εκτέλεση [ipǥ εktεlεsi] / utførelse av en plikt/ordre εκτέλεση ενός χρέους /µιας διαταγής [εktεlεsi εnǥs Χrεus/mjaz ðiatajis] / utførelse av plikter η άσκηση καθηκόντων [i askisi kaϑikǥndǥn] : under utførelsen av mine plikter κάτα την (εν)άσκηση των καθηκόντων µου [kata tin (εn)askisi tǥŋ gatikǥndǥn mu] utførlig adj. εκτεταµένος [εktεtamεnǥs] # (grundig, omfattende, langvarig) διεξοδικός [ðiεksǥðikǥs] # εκτενής [εktεnis] # (minutiøs, grundig, inngående, omhyggelig) εξονυχιστικός [εksǥniçistikǥs] / en utførlig beskrivelse/omtale εκτενής περιγραϕή [εktεnis pεriDžrafi] utførlig adv. (med stor grundighet) εκτεταµένα [εktεtamεna] # (inngående, i detalj)

16 16 εν εκτάσει* [εn ektasi] / mange forfattere har behandlet dette emnet utførlig πολλοί συγγραϕείς έχουν ασχοληθεί εκτεταµένα µ' αυτό το θέµα [pǥli siŋgrafis εχun asχǥliϑi εktεtamεna aftǥ tǥ ϑεma] / snakke/skrive meget utførlig om µιλώ/ γράϕω εν εκτάσει περί [milǥ/Džrafǥ εn εktasi pεri] utførsel m. (eksport) εξαγωγή, η [i εksaDž Ǥji] utførsels- pref. (eksport-) εξαγωγικός [εksaDžǥjikǥs] utførselstoll m. (eksportavgift) εξαγωγηκός δασµός, ο [Ǥ εksaDžǥjikǥz ðazmǥs] # εξαγωγικοί δασµοί, οι [εksaDžǥjiki ðazmi] utgang m. (om tid/sted: slutt, ende, utkant) έβγα, το [tǥ εvDža] # (utløp, opphør, slutt) εκπνοή, η [i εkpnǥï] # (ende, slutt, utfall, resultat) έκβαση, η [i εkvasi] # (avslutning, resultat, utfall, utgang) κατάληξη, η [i kataliksi] # (utreise, utfart, utvandring, utgangsparti, port) έξοδος, η [i εksǥðǥs] / dette er den eneste utgangen αυτό είναι η µόνη έξοδος [aftǥ inε i mǥni εksǥðǥs] / en lykkelig utgang αίσια έκβαση [εsia εkvasi] / hva blir utgangen på det hele? (hvordan kommer alt dette til å ende?) ποια θα είναι η κατάληξη όλων αυτών; [pja ϑa inε i kataliksi ǤlǤn aftǥn] / ved utgangen av januar/året στο έβγα του Γενάρη/του χρόνου [stǥ εvDža tu jεnari/ tu ΧrǤnu] utgangs- (begynnelsels-, opprinnelig, innledende) αρχικός [arçikǥs] utgangsdør f.m. (entrédør, gatedør, ytterdør) εξώθυρα, η [i εksǥϑira] # εξώπορτα, η [i εksǥpǥrta] utgangshastighet f.m. αρχική ταχύτητα, η [i arçiki taçitita] utgangspunkt n. (startsted, avreisested) αϕετηρία, η [i afεtiria] # σηµείο εκκίνησης, το [tǥ simiǥ εkinisis] # (basis) βάση, η [i vasi] # (base, overf. motiv, beveggrunn) ορµητήριο, το [tǥ ǤrmitiriǤ] # (begynnelse, prinsipp) αρχή, η [i arçi] # (sted, stilling) θέση, η [i ϑεsi] / danne utgangspunkt for framtidige forhandlinger αποτελώ τη βάση για µελλοντικές διαπραγµατεύσεις [apǥtεlǥ ti vasi ja mεlǥndikεs ðiapraDžmatεfsis] / et gunstig sted/utgangspunkt πλεονεκτική θέση [plεǥnεktiki ϑεsi] / ha som utgangspunkt έχω ως αϕετηρία [εχǥ Ǥs afεtiria] / utgangspunktet for en krangel (starten på en krangel) η αρχή µιας ϕιλονικίας [i arçi mjas filǥnikias] / utgangspunktet for mine refleksjoner/tanker η αϕετηρία των σκεψεών µου [i afεtiria tǥn skεpsεǥn mu] / vende/komme tilbake til utgangspunktet (gå tilbake til start) ξαναγυρίζω στην αρχή [ksanajirizǥ stin arçi] / være tilbake ved utgangspunktet (dvs. ringen er sluttet) ξαναβρίσκοµαι στην αρχή [ksanavriskǥmε stin arçi] utgangsrør n. (radio: sluttrør) λυχνία εξόδου, η [i liχnia εksǥðu] utgangsventil m. (naut.) βαλβίδα εξαγωγής, η [i valviða εksaDžǥjis] utgave f.m. (utgivelse, publisering, publikasjon) έκδοση, η [i εkðǥsi] # (hefte, nummer) τεύχος, το [tǥ tεfχǥs] # (versjon, tolkning, bearbeidelse) απόδοση, η [i apǥðǥsi] / en månedlig utgave µια µηνιατική έκδοση [mja minjatiki εkðǥsi] / forkortet utgave (av ei bok) επιτοµή (βιβλίου), η [i εpitǥmi vivliu] # επίτοµη έκδοση [εpitǥmi εkðǥsi] / en forstørret/utvidet utgave επαυξηµένη έκδοση [εpafksimεni εkðǥsi] / en revidert utgave αναθεωρηµένη έκδοση [anaϑεǥrimεni εkðǥsi] / i dagens utgave av The Times στη σηµερινή έκδοση των Τάϊµς [sti simεrini εkðǥsi tǥn taims] / ny utgave

17 17 (opptrykk, nyutgivelse) ανδηµοσίευση, η [i anaðimǥsiεfsi] / når kommer neste utgave/neste nummer? πότε θα δηµοσιευτεί το επόµενο τεύχος; [pǥtε ϑa ðimǥsiεfti tǥ εpǥmεnǥ tεfχǥs] utgi v. (utstede, sende ut) εκδίδω [εkðiðǥ] # (publisere, sende ut) βγάζω [vDžazǥ] # δηµοσιεύω [ðimǥsiεvǥ] / utgi ei avis βγάζω/εκδίδω µια εϕηµερίδα [vDžazǥ/εkðiðǥ mia εfimεriða] / utgi ei ny bok δηµοσιεύω ένα νέο βιβλίο [ðimǥsiεvǥ εna nεǥ vivliǥ] / utgi på nytt (sende ut nytt opplag, trykke opp igjen) αναδηµοσιεύω [anaðimǥsiεvǥ] / utgi seg for (kalle seg selv) αυτο(απο)καλούµαι [aftǥ (apǥ)kalumε] # (anse seg som, gjøre krav på å være) έχω την αξίωση να θεωρούµαι [εχǥ tin aksiǥsi na ϑεǥrumε] # (gå for å være) περνάω για [pεrnaǥ ja] # περνώ για [pεrnǥ ja] : han prøvde å utgi seg for å være offiser θέλησε να παραστήσει τον αξιωµατικό [ϑεlisε na parastisi tǥn aksiǥmatikǥ] : han utgav seg for å være offiser παρουσιάστηκε σαν αξιωµατικός [parusiastikε san aksiǥmatikǥs] : han utgir seg for å være lege περνάει για γιατρός [pεrnaï ja jatrǥs] : jeg utgir meg ikke for å være noen ekspert δεν έχω την αξίωση να θεωρούµαι ειδικός [ðεn εχǥ tin aksiǥsi na ϑεǥrumε iðikǥs] utgift m. έξοδο, το [tǥ εksǥðǥ] # δαπάνη, η [i ðapani] # (utlegg, utgifter, omkostninger) δαπάνη, η [i ðapani] / dekke (bestride, bære) utgiftene til noen καλύπτω τις δαπάνες/τα έξοδα κέποιου [kaliptǥ tiz ðapanεs/tis εksǥða kapiu] / diverse utgifter διαϕορά έξοδα [ðiafǥra εksǥða] / ekstraordinære utgifter (uventede utgifter) έκτακτα έξοδα [εktakta εksǥða] / en ubetydelig utgift µικροέξοδο, το [tǥ mikrǥεksǥðǥ] / er foreldrene villige til å dekke utgiftene til utdannelsen hans? είναι οι γονείς του πρόθυµοι να καλύψουν τις δαπάνες των σπουδών του; [inε i DžǤnis tu prǥϑimi na kalipsun tiz ðapanεs tǥn spuðǥn tu] / faste utgifter πάγια/ επαναλαµβανόµενα έξοδα [paja/εpanalamvanǥmǥna εksǥða] / få refundert/dekket sine utgifter εισπράττω τα έξοδά µου [ispratǥ ta εksǥða mu] / generelle utgifter/ omkostninger (administrasjonskostnader) γενικά έξοδα [jεnika εksǥða] / greier du alle disse utgiftene? θα µπορέσεις ν' αντιµετωπίσεις τόσα έξοδα; [ϑa bǥrεsiz nandimεtǥpisis tǥsa εksǥða] / hvem skal bære/belastes utgiftene? ποιον θα βαρύνουν τα έξοδα; [pjǥn varinun ta εksǥða] / påføre noen utgifter/utgiftene med å... βάζω κάποιον στα έξοδα να.. [vazǥ kapiǥn ta εksǥða na] / påløpne utgifter (diverse/uforutsette utgifter) παρεµπίπτοντα έξοδα [parεmbiptǥnda εksǥða] / refundere utgifter αποδίνω δαπάνες [apǥðinǥ ðapanεs] / samlede utgifter (totalkostnader) τα συνολικά έξοδα [ta sinǥlika εksǥða] : hva er de samlede utgifter pr dag/uke? (hva er totalkostnadene pr dag/pr uke?) πόσα είναι τα συνολικά έξοδα για µια µέρα/ βδοµάδα; [pǥsa inε ta sinǥlika εksǥða ja mja mεra/vðǥmaða] / stadig stigende/økende utgifter (kostnader som skrus i været) διογκωµένες δαπάνες [ðiǥŋgǥmεnεz ðapanεs] / store utgifter til vitenskapelig arbeid/forskning µεγάλες δαπάνες για επιστηµονική έρευνα [mεDžalεz ðapanεz ja εpistimǥniki εrεvna] / uforutsette/uventede utgifter απρόβλεπτα έξοδα [aprǥvlepta eksǥða] / unødvendige utgifter άσκοπες δαπάνες [askǥpεz ðapanεs] utgiftskonto m. (representasjonskonto) λογαριασµός για έξοδα παραστάσεως, το [tǥ lǥDžariazmǥz ja εksǥða parastasεǥs]

18 18 utgivelse m. (publisering) δηµοσίευση, η [i ðimǥsiεfsi] # η κυκλοϕορία, η [i kiklǥfǥria] / utgivelse av ei bok (bokutgivelse) δηµοσίευση βιβλίου [ðimǥsiεfsi vivliu] / utgivelen av enda et leksikon/oppslagsverk η κυκλοϕορία µιας ακόµα εγκυκλοπαιδείας [i kiklǥfǥria mjas akǥma εŋgiklǥpεðias] utgiver m. (forlag, bokforlag, forlegger) βιβλιεκδότης, ο [Ǥ vivliεkðǥtis] # (utgiver, utsteder) εκδότης, ο [Ǥ εkðǥtis] # (f.) εκδότρια, η [i εkðǥtria] # επιµελητής, ο [Ǥ εpimεlitis] # f. επιµελήτρια, η [i εpimεlitria] utgjøre v. (bli tilsammen) γίνοµαι [jinǥmε] # (danne, settes sammen til, være sammensatt av) απαρτίζω [apartizǥ] # αποτελώ [apǥtelǥ] # (omfatte, telle) συµπεριλαµβάνω [simbεrilamvanǥ] # αριθµώ [ariϑmǥ] / delene som utgjør helheten τα µέρη που απαρτίζουν/αποτελούν το όλο(ν) [ta mεri pu apartizun/apǥtεlun tǥ ǤlǤ (n)] / med det nye lånet utgjør min gjeld 5 millioner µε το νέο δάνειο τα χρέη µου γίνονται 5 εκατοµµύρια [mε tǥ nεǥ ðaniǥ ta Χrεï mu jinǥndε pεndε εkatǥmiria] / 12 måneder utgjør et år (det er 12 måneder i et år) 12 µήνες απαρτίζουν/αποτελούν ένα έτος [ðǥðεka minεs apartizun/apǥtεlun εna εtǥs] / utgjøre i alt (beløpe seg til) συµποσούµαι εις/σε... [simbǥsumε is/sε] / utgiftene utgjør i alt 10 millioner οι δαπάνες συµποσούνται σε 10 εκατοµµύρια [i ðapanεs simbǥsundε sε ðεka εkatǥmiria] utglatting f.m. (glatting, stryking (med strykejern), stryking, fjerning) εξοµάλυνση, η [i εksǥmalinsi] utglidning f.m. (forskyvning) µετατόπηση, η [i mεtatǥpisi] / De har en skiveutglidning ένας δίσκος σας έχει µετατοπισϑή [εnaz ðiskǥs sas εçi mεtatǥpisϑi] utgraving f.m. εκσκαϕή, η [i εkskafi] # κάψιµο, το [tǥ skapsimǥ] # διόρυξη, η [i ðiǥriksi] # (uthuling, mudring) εκβάθυνση, η [i εkvaϑinsi] # (hull, fordypning i terrenget, søkk, dump) βαθούλωµα, το [tǥ vaϑulǥma] # (arkeol.) ανασκαϕή, η [i anaskafi] # (fjerning/uttak av jord) εκχωµάτωση, η [i εkχǥmatǥsi] / arkeologiske utgravinger αρχαιολογικές ανασκαϕές [arçεǥlǥjikεs anaskafεs] / foreta en utgraving (lede en utgraving) κάνω ανασκαϕή [kanǥ anaskafi] / utgraving av en tunnel i/gjennom fjellet (tunnelarbeid, tunnelbygging i fjellet) η διόρυξη σήραγγας στο βουνό [i ðjǥriksi siraŋgas stǥ vunǥ] / utgravinga av kjelleren/tunnelen kommer til å ta en måned η εκσκαϕή του υπογείου της σήραγγας θα πάρει ένα µήνα [i εkskafi tu ipǥjiu/tis siraŋgas ϑa pari εna mina] utgravingssted n. χώρος ανασκαϕών, ο [Ǥ ΧǤrǤs anaskafǥn] utgyte v. (slå ut, helle ut) χύνω [çinǥ] / utgyte sitt blod for fedrelandet (ofre sitt liv for fedrelandet) χύνω το αίµα µου για την πατρίδα [çinǥ tǥ εma mu ja tim batriða] utgytelse m. (utstrømming, utsiving, utløp, utflod) απορροή, η [i apǥrǥi] # εκροή, η [i εkrǥï] # (utløp, utgytelse) διάχυση, η [i ðjaçisi] # διαχυτικότητα, η [i ðiaçitikǥtita] # (vanligvis iron.) έξαρση, η [i εksarsi] / poetiske utgytelser ποιητικές έξαρσεις [piitikiεs εksarsis] / utgytelser i kjærlighetsbrev έξαρσεις σε ερωτικά γράµµατα [εksarsis sε εrǥtika Džramata] utgått på dato adj. (foreldet) ξεπερασµένος [ksεpεrazmεnǥs] uthaler m. (naut.) (uthalingsline, ankerbøyereip, innhaler) αρµίδι, το [tǥ armiði] uthaling f.m. (forlengelse, videreføring, fortsettelse, gjenopptakelse) εξακολούθηση, η [i

19 19 εksakǥluϑisi] # παράταση, η [i paratasi] uthenging f.m. (bakvaskelse, nedrakking, sverting, folkesnakk, sladder) διασυρµός, ο [Ǥ ðiasirmǥs] uthengt adj. (utskjelt, satt i gapestokk) διαποµπευµένος [ðiapǥmbεvmεnǥs] uthogd adj. (tilhogd, skulptert) γλυπτός [DžliptǤs] utholdelig adj. (akseptabel, brukbar) ανεκτός [anεktǥs] / knapt utholdelig (nesten ikke til å holde ut) µόλις ανεκτό [mǥlis anεktǥ] : oppførselen hans var nesten ikk til å holde ut το ϕέρσιµό του µόλις που ήταν ανεκτό [fǥ fεrsimǥ tu mǥlis pu itan anεktǥ] utholdende adj. (utrettelig, iherdig, vedholdende) ανένδοτος [anεnðǥtǥs] # (fast, seig, iherdig, standhaftig) έµµονος [εmǥnǥs] # επίµονος [εpimǥnǥs] # (iherdig, arbeidssom) επιµελής [εpimεlis] / (i idrett og generelt:) han er veldig utholdende (han har stor utholdenhet) είναι ανθεκτικός [inε anϑεktikǥs] / (jeg må virkelig si at) broren din er en utholdende person! (broren din er en som virkelig står på/som ikke gir seg så lett!) µεγάλη βδέλλα είναι ο αδελϕός σου! [mεDžali vðεla inε Ǥ aðεlfǥs su] utholdenhet f.m. εξακολούθηση, η [i εksakǥluϑisi] # καρτερία, η [i kartεria] # (standhaftighet, hardførhet) ανθεκτικότητα, η [i anϑεktikǥtita] # (viljestyrke, seighet, tæl) αντοχή, η [i andǥçi] # (standhaftighet, stahet) επιµονή, η [i εpimǥni] # (tålmodighet, sinnsro, fatning, upåvirkelighet) εγκαρτέρηση, η [i εŋgartεrisi] # (standhaftighet, iherdighet, seighet) εµµονή, η [i εmǥni] # (iherdighet, arbeidssomhet) επιµελεία, η [i εpimεlia] / fysisk utholdenhet σωµατική καρτερία, η [i sǥmatiki kartεria] / stor utholdenhet (stor standhaftighet) ανυποχώρητη επιµονή [anipǥχǥriti εpimǥni] : ha stor utholdenhet (være veldig utholdende, være full av tæl) έχω µεγάλη αντοχή [εχǥ mεDžali andǥçi] : en løper som har stor utholdenhet δροµέας που έχει µεγάλη αντοχή [ðrǥmεas pu εçi mεDžali andǥçi] / oppstigningen satte utholdenheten vår på prøve (vi fikk kjørt oss skikkelig i den motbakken) η ανάβαση έβαλε σε δοκίµασια την αντοχή µας [i anavasi εvalε sε ðǥkimasia tin andǥçi mas] / utholdenhet i et arbeid/oppdrag εµµονή σε µια δουλειά [εmǥni sε mja ðulja] uthule v. (hule/bore ut, bøye/presse ned, uthules, bli hul, synke/sige inn/ned) βαθουλαίνω [vaϑulεnǥ] # βαθουλώνω [vaϑulǥnǥ] # (grave ut, mudre) εκβαθύνω [εkvaϑinǥ] uthuling (utgraving, mudring) εκβάθυνση, η [i εkvaϑinsi] # (hulrom, grop, hulhet, konkavitet) κοιλότητα, η [i kilǥtita] uthult adj. (hul, innhul) κουϕαλιασµένος [kufaljazmεnǥs] uthus n.pl. (driftsbygninger) βοηθητικά κτίαρια/κτίσµατα, τα [ta vǥïϑitika ktiria/ktizmata] utidig adj. (malplassert, ubetimelig, uheldig) άκαιρος [akεrǥs] # άστοχος [astǥχǥs] # άτοπος [atǥpǥs] / en utidig bemerkning µια άτοπη παρατήρηση [mja atǥpi paratirisi] # άκαιρη κουβέντα [akεri kuvεnda] / utidig innblanding άστοχη παρέµβαση [astǥçi parεmvasi] utilbørlig adj. (uforsvarlig) αδικαιολόγητος [aðikεǥlǥjitǥs] # (usømmelig, upassende) άκοσµος [akǥzmǥs] # ανάρµοστος [anarmǥstǥs] # απρεπής [aprεpis] # άπρεπος [aprεpǥs] # άσεµνος [asεmnǥs] # άτοπος [atǥpǥs] / en utilbørlig håndbevegelse άσεµνηχειρονοµία [asεmni çirǥnǥmia] / han forlot stedet med utilbørlig hast (han dro sin vei i en viss fart) έϕυγε µε άπρεπη βιασύνη [εfijε mε aprεpi

20 20 viasini] / utilbørlig oppførsel ανάρµοστη/άσεµνη/άπρεπη συµπεριϕορά [anarmǥsti/asεmni/aprεpi simbεrifǥra] / utilbørlig språk άτοπη γλώσσα [atpǥi DžlǤsa] utilbørlighet f.m. (mangel på folkeskikk el. anstendighet) ακοσµία, η [i akǥzmia] # (uting, upassende oppførsel, uanstendighet) απρέπεια, η [i aprεpia] # (tåpelighet, dumhet, klossethet, glipp, tabbe) ατόπηµα, το [tǥ atǥpima] utilbøyelig adj. (uvillig) απρόθυµος [aprǥϑimǥs] utildekt adj. (utildekket, utilslørt, naken) ακάλυπτος [akaliptǥs] # (avdekt, avdekket, uten tak/dekke) ασκέπαστος [askεpastǥs] # άσκεπος [askεpǥs] # (uten dyne/sengeteppe) ξεσκέπαστος (στο κρεβάτι) [ksεskεpastǥs (stǥ krεvati)] / utildekte ankler (nakne ankler, ankler au naturel ) ακάλυπτοι αστράγαλοι [akalipti astraDžali] / grøfta var utildekt το χαντάκι ήταν ακάλυπτο [tǥ Χandaki itan akaliptǥ] / med hodet utildekt (barhodet) µε το κεϕάλι ακάλυπτο [mε tǥ kεfali akaliptǥ] # ξεσκέπαστος [ksεskεpastǥs] utilfreds adj. (misfornøyd) δυσαρεστηµένος [ðisarεstimεnǥs] utilfredshet f.m. (misnøye, nedslåtthet) κακοκάρδισµα, το [tǥ kakǥkarðizma] utilfredsstilt adj. (uslokket) ανικανοποίητος [anikanǥpiitǥs] # (uslokket, uslokkelig) ασίγαστος [asiDžastǥs] / utilfredsstilt sult/appetitt/begjær ανικανοποίητη πείνα/ όρεξη/επιθυµία [anikanpiiti pina/ǥrεksi/εpiϑimia] utilgivelig adj. ασυγχώρητος [asiŋχǥritǥs] # ασύγγνωστος [asiŋgnǥstǥs] # ασυχώρετος [asiχǥrεtǥs] / en utilgivelig feil/feiltagelse ασυγχώρητο σϕάλµα [asiŋχǥritǥ sfalma] / en utilgivelig oppførsel ασυγχώρητη συµπεριϕορά [asiŋχǥritǥ simbεrifǥra] / tabben min er utilgivelig είµαι αδικαιολόγητος για την γκάϕα µου [imε aðikεǥlǥjitǥs ja tiŋ gafa mu] / utilgivelig skjødesløshet/likegyldighet ασυγχώρητη αµέλεια [asiŋχǥriti amεlia] # utilgivelig slurv ασύγγνωστη αµέλεια [asiŋgnǥsti amεlia] utilgjengelig adj. (ubetrådt, uframkommelig, uveisom, ufarbar) άβατος [avatǥs] # αδιάβατος [aðjavatǥs] # (om sted) απλησίαστος [aplisiastǥs] # απρόσιτος [aprǥsitǥs] # (vanskelig tilgjengelig) δυσπρόσιτος [ðisprǥsitǥs] # (om vei: elendig, humpete) δύσβατος [ðizvatǥs] / et utilgjengelig fjell δύσβατο βουνό [ðizvatǥ vunǥ] / et utilgjengelig sted απλησίαστος µέρος [aplisiastǥz mεrǥs] utgå fra v. (strømme ut, stråle ut, springe ut, ha sitt utspring i, bygge på) εκπορεύοµαι [εkpǥrεvǥmε] utilbørlig adj. (upassende, ukledelig) αταίριαστος [atεriastǥs] / utilbørlig oppførsel αταίριαστοι τρόποι [atεriasti trǥpi] utilhogd adj. (grov, ubehandlet) απελέκητος [apεlεkitǥs] # (uutskåret, utilskåret) ασκάλιστος [askalistǥs] utillatelig adj. (forkastelig, uakseptabel) απαράδεκτος [aparaðεktǥs] # απαράδεχτος [aparaðεχtǥs] utilnærmelig adj. (reservert, tilbakeholden, avvisende, stor på det) ακατάδεχτος [akataðεχtǥs] # (utilgjengelig) απλησίαστος [aplisiastǥs] # απρόσιτος [aprǥsitǥs] # (vanskelig tilgjengelig) δυσπρόσιτος [ðisprǥsitǥs] utilpass adj. (uvel, sjaber, skral) αδιάθετος [aðjaϑεtǥs] / føle seg utilpass αδιαθετώ

gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το

gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το 1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [DžavjizǤ] # γαβγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] / hunden angrep uten å gjø το σκυλί επιτέθηκε χωρίς να γαυγίσει [tǥ skili εpitεϑikε ΧǤriz na Džavjisi] / hunden

Detaljer

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i 1 opp adv. (opp i luften, høyt opp) ψηλά [psila] # στα ψηλά [sta psila] # (dagl.) τ' αψήλου [tapsilu] # προς τα πάνω [prǥs ta panǥ] / det er opp- og avgjort (det er over, det er ute av verden) έγινε κι

Detaljer

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/ 1 sen adj. (se: sein) αργός [arDžǥs] # (sent ankommet, sent ute) όψιµος [ǤpsimǤs] / sen høst (forsinket/dårlig avling) όψιµη σοδειά, η [i Ǥpsimi sǥðja] / så sent som i går var han frisk ακόµη χτες ήταν

Detaljer

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot 1 U uakseptabel adj. (forkastelig, umulig) απαράδεκτος [aparaðεkt34ǥs] # απαράδεχτος [aparaðεχtǥs] / dette er helt uakseptabelt! (nå går det for vidt! det er utenfor sømmelighetens grenser!) αυτό παραείναι!

Detaljer

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen 1 be v. (invitere) καλώ [kalǥ] # (bønnfalle, trygle) παρακαλώ [parakalǥ] # προσκαλώ [prǥskalǥ] # (ønske, si en bønn) εύχοµαι [εfχǥmε] # (be en bønn/aftenbønn, forrette bønn) προσεύχοµαι [prǥsεfχǥmε] #

Detaljer

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn 1 I i prep. (inn, inni) µέσα [mεsa] # (på, til, ved, om) σε [sε] : (σε + best. art.:) στον, στην, στο, στους, στις, στα [stǥn - stin- stǥ - stus stis- sta] # εις [is] # (i, med) µε [me] / i Adams drakt

Detaljer

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] /

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] / 1 forskale v. (sette opp forskaling, støype) καλουπώνω [kalupǥnǥ] forskaling f.m. (bygn.fag)(støpeform) καλούπωµα, το [tǥ kalupǥma] / ta ned/fjerne forskalinga ξεκαλουπώνω [ksεkalupǥnǥ] forskanse seg v.

Detaljer

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki]

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki] 1 besatt adj. (besatt el. styrt av onde ånder) δαιµονόληπτος [ðεmǥnǥliptǥs] # (gal) τρελός [trεlǥs] # (forgapt, gal, vill, sinnssyk) µανιακός [maniakǥs] # (mil. under beleiring, okkupert) κατεχόµενος [katεχǥmεnǥs]

Detaljer

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και 1 fuge f.m. (sprekk, mellomrom mellom to konstruksjonselementer, skjøt, sammenføyning) αρµός, ο [Ǥ armǥs] fuge v. (spekke, tette sprekker i mur) αρµολογώ [armǥlǥDžǥ] fuging f.m. (spekking av mur) αρµολό(γ)ηµα,

Detaljer

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs]

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs] 1 sklerose m. (med.) σκλήρωση, η [i sklirǥsi] skli v. (gli) γλιστρώ [DžlistrǤ] # (om jordras etc.: skli nedover, rase ut) κατολισθαίνω [katǥlisϑεnǥ] # γλιστρώ (προς τα) κάτο [DžlistrǤ prǥs ta katǥ] / han

Detaljer

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra 1 fra prep. από [apǥ] # (hvorfra) απ' όπου [ap Ǥpu] / fra alle kanter από παντού [apǥ pandu] : folk kom løpende fra alle kanter άνθρωποι ήρθαν τρέχοντας από παντού [anϑrǥpi irϑan drεχǥndas apǥ pandu] /

Detaljer

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε]

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε] 1 en ub.art. ένας /µία (µια)/ένα [εnas/mia (mja)/εna] # (ubest. pron. en eller annen, man) (m.) κανένας [kanεnas] / κανείς [kanis] - (f.) καµιά [kamja] / καµία [kamia] - (n.) κανένα [kanεna] / κάνα [kana]

Detaljer

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker 1 spidd n. (stekespidd, grillspyd) σούβλα, η [i suvla] # οβελός, ο [Ǥ ǤvεlǤs] # (lite steikespyd, obelisk) οβελίσκος, ο [Ǥ ǤvεliskǤs] / terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd σουβλάκι µοσχαρίσιο/χοιρινό,

Detaljer

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj.

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. 1 forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. (forelsket, helt betatt) ξεµυαλισµένος [ksεmjalizmεnǥs]

Detaljer

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe 1 bjeffe v. (gjø, halse) γαυγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] # ουρλιάζω [urljazǥ] / bjeffe ut (bjeffe fram) λέω απότοµα/κοϕτά [lεǥ apǥtǥma/kǥfta] : bjeffe ut en ordre λέω κοϕτά µια διαταγή

Detaljer

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du 1 unasjonal adj. (upatriotisk) αντεθνικός [andεϑnikǥs] unaturlig adj. (affektert, tilgjort) εξεζητηµένος [εksεzitimεnǥs] # (affektert, bundet, tvungen, sær, irrasjonell, naturstridig) αϕύσικος [afisikǥs]

Detaljer

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/ 1 fly n. αεροπλάνο, το [tǥ aεrǥplanǥ] # (luftfartøy) αεροσκάϕος, το [tǥ aεrǥskaǥs] / enmotors/tomotots/firemotors fly µονοκινητήριο/δικινητήριο/τετρακινητήριο αεροπλάνο, το [tǥ mǥnǥkinitiriǥ/ðikinitiriǥ/tεtrakinitiriǥ

Detaljer

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len 1 len n. (hist.: område med føydale rettigheter, maktområde) δεσποτάτο, το [tǥ ðεspǥtatǥ] lend m. (hoftdeparti, side, flanke) λαγόνα, η [i laDžǥna] lende n. (terreng) έδαϕος, το [tǥ εðafǥs] / åpent lende

Detaljer

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær 1 vugge f.m. (vogge sd.) vulgarisere v. (forderve, trivialisere, forflate, banalisere) εκχυδαΐζω [εkçiðaïzǥ] # (gjøre dyrisk, fordumme) αποκτηνώνω [apǥktinǥnǥ] # (barbarisere, brutalisere) εκβαρβαρίζω

Detaljer

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον 1 orakel n. (allvitende person, orakelsted) µαντείο, το [tǥ mandiǥ] # (spåmann, sannsiger) µαντευτής, ο [Ǥ mandεftis] # f. (spåkvinne) µαντεύτρα, η [i mandεftra] orakelkvinne f.m. (spåkvinne) µάντισσα,

Detaljer

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i 1 F f. (forkortelse for femininum, feminin) θηλ. (θηλυκός) [ϑilikǥs] fabel m. (myte, legende) µύθος, ο [Ǥ miϑǥs] # µυθολόγηµα, το [tǥ miϑǥlǥjima] / allegorisk eller moralsk fabel απόλογος, ο [Ǥ apǥlǥDžǥs]

Detaljer

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel)

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel) 1 pianist m. πιανίστας, ο/η [Ǥ/i pianistas] / en av vår tids toppianister ένας από τους κορυϕαίους πιανίστες του καιρού µας [εnas apǥ tus kǥrifεus pianistεs tu kεru mas] / en talentfull pianist ιδιοϕυής

Detaljer

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς 1 Æ ægide m. (Jupiters skjold, som var laget av geiteskinn, jf. gr. αιξ = geit) αιγίς, ο [Ǥ εjis] # αιγίδα, η [i εjiða] / under ens ægide (dvs. førerskap, beskyttelse) υπό την αιγίδα του... [ipǥ tin εjiða

Detaljer

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ 1 ferd f.m. (tur, reise) ταξίδι, το [tǥ taksiði] # (ekspedisjon, reise, delegasjon) αποστολή η [i apǥstǥli] # (tur, marsj, løp) δρόµος, ο [Ǥ ðrǥmǥs] / jeg var akkurat i ferd med/ skulle akkurat til å å

Detaljer

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik 1 E eau de cologne m. (kølnervann) κολώνια, η [i kǥlǥnia] # κολόνια, η [i kǥlǥnia] / ei lita flaske eau de cologne ένα µπουκαλάκι κολώνια [εna bukalaki kǥlǥnia] ebbe f.m. (lavvann) άµπωτη, η [i ambǥti]

Detaljer

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre)

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre) 1 R ren adj. (rein, klar, tydelig) καθαρός [kaϑarǥs] # (enkel, vanlig) απλός [aplǥs] # uplettet, ulastelig, plettfri) άµωµος [amǥmǥs] # άχραντος [aχrandǥs] # (sann, ekte) ακραιϕνής* [akrεfnis] # (klar,

Detaljer

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim 1 D da konj. (ettersom) αϕού [afu] # (så snart som) άµα [ama] # (hvoretter, og så) οπότε [ǤpǤtε] # οπόταν [ǤpǤtan] da adv. (i så fall) τότε [tǥtε] # (vel, nå, så, følgelig) λοιπόν [lipǥn] # (om tid: som,

Detaljer

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού 1 vilje m. βουλή, η [i vuli] # (det å ville noe) βούληση, η [i vulisi] # (intensjon, ønske) θέληση, η [i ϑεlisi] / av egen fri vilje αυτόβουλα [aftǥvula] # αυτόβουλως* [aftǥvulǥs] # αυτοπροαίρετος [aftǥprǥεrεtǥs]

Detaljer

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia]

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia] 1 mon v (mon tro, skal tro, jeg lurer på, (jeg) gadd vite) (konj.:) άραγε [arajε] / mon tro hvem han kan være? (jeg lurer på hvem han er) άραγε ποιος να 'ναι; [arajε pjǥs nanε] : mon tro hvor mange som

Detaljer

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ 1 ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ εrχǥmε/taksiðεvǥ mε talǥDžǥ] # πηγαίνω έϕιππο/καβάλα [pijεnǥ εfipǥs/kavala] # (ri/sykle, stige opp på en hest/sykkel) καβαλικεύω

Detaljer

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs]

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs] 1 R rabalder n. (brudulje, bråk) καυγάς, ο [Ǥ kavDžas] # αναµπουµπούλα, η [i anabumbula] # (ballade, spetakkel, hurlumhei) άρπαγµα, το [tǥ arpaDžma] # του κουτρούλη ο γάµος [tǥ kutruli Ǥ DžamǤs] # (støy av

Detaljer

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal 1 G gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina] # καµπαρντίνα, η [i kabardina] gaffel m. πηρούνι, το [tǥ piruni] # (pl.) πηρούνια, τα [ta pirunja] # (greip, høygaffel) διχάλα,

Detaljer

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen 1 slabbedask m. (lurendreier, bedrager, juksemaker, falskspiller) απατεώνας, ο [Ǥ apatεǥnas] # (døgenikt, dagdriver, lathans, dovenpels) ακαµάτης, ο [Ǥ akamatis] # ανεπρόκοπος, ο [Ǥ anεprǥkǥpǥs] # ανυπρόκοπος,

Detaljer

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn]

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn] 1 gribb m. (ornit., bokst. og overf. plyndrer, sjakal) γύπας, ο [Ǥ jipas] # άρπαγος, ο [Ǥ arpaDžǥs] # αρπακτικό όρνιο, το [tǥ arpaktikǥ ǤrniǤ] griff m. (fabeldyr, halvt løve og halvt ørn) γρύπας, ο [Ǥ Džripas]

Detaljer

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε 1 pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε µέγεθος τσέπης [vivliǥ sε mεjεϑǥs tsεpis] pode m. (gutt, avlegger) βλαστάρι, το [tǥ vlastari] pode v. (et tre) βολιάζω

Detaljer

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne)

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne) 1 lubben adj. (om kvinne: rund og god, om ansikt: med bollekinn/smilehull) αϕράτος [afratǥs] # (om unge, baby) γερός [jεrǥs] # παχουλός [paχulǥs] # (kraftig, muskuløs, i godt hold) εύσωµος [εfsǥmǥs] /

Detaljer

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn 1 S sabel m. σπαθί, το [tǥ spaϑi] # (folk.) πάλα, η [i pala] sabelrasling f.m. (overf.: krigersk, truende oppførsel) πολεµικός εκϕοβισµός, ο [Ǥ pǥlεmikǥs εkfǥvizmǥs] sabinerinnerovet (rovet på de sabinske

Detaljer

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi]

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi] 1 do m. (mus.) ντο, το [tǥ dǥ] do m.n. (klosett, wc) βεσές, ο [Ǥ vεsεs] # αποχωρητήριο, το [tǥ apǥχǥritiriǥ] # (klosett, tørrklosett, latrine) απόπατος, ο [Ǥ apǥpatǥs] / gå på do αποπατώ [apǥpatǥ] # (voksne:

Detaljer

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte 1 sti m. (gangsti, spasersti) µονοπάτι, το [tǥ mǥnǥpati] # µονοπάτι περιπάτου, το [tǥ mǥnǥpati pεripatu] # (gangsti, smal vei, spor, tråkk) ατραπός, ο [Ǥ atrapǥs] # δροµάκι, το [tǥ ðrǥmaki] # δροµίσκος,

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff 1 P p (16. bokstav i det greske alfabet) π, Π [pi)] / 'π = 80, π = 80,000 pacemaker m. (med.)(hjertestimulator) βηµατοδότης, ο [Ǥ vimatǥðǥtis] padde f.m. ϕρύνος, ο [Ǥ frinǥs] # µπράσκα, η [i braska] #

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv 1 O o (15. bokstav i det greska alfabetet) όµικρον, το [tǥ ǤmikrǤn] oase m. όαση, η [i Ǥasi] obduksjon m. (med.)(likåpning) νεκροψία, η [i nεkrǥpsia] # νεκροσκοπία, η [i nεkrǥskǥpia] # (inspeksjon på stedet,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs]

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs] 1 subbe v. (gå subbende, subbe omkring/bortover) σέρνω τα βήµατά µου [sεrnǥ ta vimata mu] # (subbe med føttene, slepe med føttene) σέρνω τα πόδια [sεrnǥ ta pǥðia] / subbe skoene over golvet (gå subbende

Detaljer

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] /

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] / 1 skabb m. ψώρα, η [i psǥra] skabbete adj. ψωραλέος [psǥralεǥs] # (overf. fattigslig, ussel) ψωραλέος [psǥralεǥs] skaberakk n. (sidt, utsmykket hestedekken) έποχον, το [tǥ εpǥχǥn] skabrøs adj. (uanstendig,

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo-

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo- 1 N n m. (bokstaven n) νι, το [tǥ ni] / ν' = tallverdi 50 / fork. for sør Ν. (Νότιος) / sørøst NA. / sør-vest Ν. nabo m. (mannlig:) γείτονας, ο [Ǥ jitǥnas] # (kvinnelig:) γειτόνισσα, η [i jitǥnisa] / en

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer