gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το"

Transkript

1 1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [DžavjizǤ] # γαβγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] / hunden angrep uten å gjø το σκυλί επιτέθηκε χωρίς να γαυγίσει [tǥ skili εpitεϑikε ΧǤriz na Džavjisi] / hunden gjødde på de forbipasserende ο σκύλος αλυχτούσε τους περαστικούς [Ǥ skilǥs aliχtusε tus pεrastikus] / hunden gjødde til månen το σκυλί αλυχτούσε το ϕεγγάρι [tǥ skili aliχtusε tǥ fεŋgari] gjø v. (gjøre feit, fore opp) παχαίνω [paçεnǥ] / gjø dyr/kalver παχαίνω ζώα/µοσχάρια [paçεnǥ zǥa/mǥsχaria] gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το έδαϕος µε λίπασµα [εmblutizǥ tǥ εðafǥz mε lipazma] gjødselhaug m. (møkkhaug, møkkdynge) σωρός κοπριάς, ο [Ǥ sǥrǥs kǥprias] gjødsle v. κοπρίζω [kǥprizǥ] # (overgjødsle) λιπαίνω [lipεnǥ] / gjødsle hagen (med naturgjødsel) λιπαίνω τον κήπο µε κοπριά [lipεnǥ tǥn kipǥ mε kǥpria] / gjødsle åkeren κοπρίζω το χωράϕι [kǥprizǥ tǥ ΧǤrafi] gjødsling f.m. κόπρισµα, το [tǥ kǥprizma] # (gjødsling, overgjødsling) λίπανση, η [i lipansi] gjøgle v. (skape seg, spille teater) παίζω θέατρο [pεzǥ ϑεatrǥ] gjøgler m. (harlekin, bajas) αρλεκίνος, ο [Ǥ arlεkinǥs] gjøing f.m. (bjeffing, hundeglam) αλύχτηµα, το [tǥ aliχtima] # γάβγισµα, το [tǥ Džavjizma] # γαύγισµα, το [tǥ Džavjizma] # υλακή, η [i ilaki] / vi kunne høre gjøingen fra hunden µπορούσαµε να ακούµε τα γαυγίσµατα του σκύλου [bǥrusamε na akumε ta Džavjizmata tu skilu] gjøk m. κούκ(κ)ος, ο [Ǥ kukǥs] gjøkalv m. µόσχο σιτευτός, ο [Ǥ mǥsχǥ sitεftǥs] gjøn n. πείραγµα, το [tǥ piraDžma] / drive gjøn med (drive ap med) εµπαίζω [εmbεzǥ] # πειράζω [pirazǥ] : drive gjøn med noen (spille noen et puss) κάνω πλάκα σε κάποιον [kanǥ plaka sε kεpiǥn] : de drev gjønmed han og lo av han τον πείραζαν και γελούσαν [tǥm birazan kε jεlusan] : drive gjøn med religion εµπαίζω τη θρησκεία [εmbεzǥ ti ϑriskia] gjøre v. κάνω [kanǥ] # (gjennomføre, realisere) πραγµατώνω [praDžmatǥnǥ] # πραγµατοποιώ [praDžmatǥpjǥ] # (ha å gjøre, ha til hensikt, pønske på) γυρεύω [jirεvǥ] # (skape, forårsake, frambringe, få til) επιϕέρω [εpifεrǥ] # (være opptatt med, holde på med, beskjeftige seg med) επιδίδοµαι [εpiðiðǥmε] / det er ikke noe å gjøre med det δε γίνεται αλλιώς [ðε jinεtε aljǥs] / det er nok til å gjøre en kvalm είναι ν' αηδιάζει κανείς [inε naiðjazi kanis] / det gjør du ikke (noe sånt skal vi ikke ha noe av) δε θα κάνεις τέτοια πράγµα [ðε ϑa kanis tεtia praDžma] / det gjør ikke noe! και µένα τι µε νοιάζει! [kε mεna ti mε njazi] # δεν πειράζει [ðεm birazi] # (det er helt i orden!) καλά, δεν πειράζει! [kala ðεm birazi] / det gjør ikke saken bedre (situasjonen blir ikke bedre av det) δεν µπαλώνεται η κατάσταση µ' αυτό [ðεm balǥnεtε i katastasi maftǥ] / det gjør jeg mer enn gjerne/med største fornøyelse (det skal være meg en stor fornøyelse å gjøre det) θα το κάνω µ' όλη µου την καρδιά [ϑa tǥ kanǥ mǥli mu tiŋ garðja] / det gjør ikke noe fra eller til (det spiller ingen rolle) δεν κάνει καµιά διαϕορά [ðeŋ gani kamja ðiafǥra] / det gjør ikke saken bedre αυτό δε διορθώνει τα πράγµατα [aftǥ ðε ðiǥrϑǥni ta praDžmata] / det gjør ingenting (det

2 2 spiller ingen rolle) δεν έχει να κάνει [ðεn εçi na kani] # δεν πειράζει [ðεm birazi] / det gjør meg ingenting (det spiller ingen rolle for meg) δε µε πειράζει καθόλου [ðε mε pirazi kaϑǥlu] / du kan ikke gjøre det sånn/på den måten δεν µπορείς να το κάνεις έτσι [ðem bǥriz na tǥ kanis εtsi] / få en til (å gjøre noe) ώθω [ǤϑǤ] # παρακινώ [parakinǥ] # (sette en til/overtale en til/lokke en til/narre en til å gjøre noe) : hva fikk deg til å gå av? τι σε ώθησε να παραιτηθείς; [ti sε Ǥϑisε na parεtiϑis] : jeg vet ikke hva som får han til å gjøre noe sånt/handle på den måten δεν ξέρω τι τον κάνει και ενεργεί έτσι [ðεŋ ksεrǥ ti tǥŋ gani kε εnεrji εtsi] / gjorde du?! ανήκουστο; [anikustǥ] / gjort er gjort (det som er gjort kan ikke gjøres ugjort, gjort gjerning kan ikke endres) ότι έγινε δεν ξεγίνεται [Ǥti εjinε ðεŋ ksεjinεtε] / gjør deg klar! ετοιµάσουι! [εtimasu] / gjør det fort! (vær rask! skynd deg!) κάνε γρήγορα! [kanε DžriDžǤra] / gjør det noe fra eller til om? (spiller det noen rolle om..?) κάνει καµιά διαϕορά αν...; [kani kamja ðiafǥra an] / gjør som du synes! (gjør det du synes er best!) κάνε όπως νοµίζεις καλύτερα [kanε ǤpǤz nǥmizis kalitεra] / gjør som du vil! (gjør det på din måte!) όπως αγαπάς! [ǤpǤs aDžapas] # κάνε ό,τι θέλεις! [kanε Ǥti ϑεlis] # κάνε το κέϕι σου! [kanε tǥ kεfi su] / gjøre alminnelig kjent (utbre, ta i bruk på brei basis) γενικεύω [jεnikεvǥ] : gjøre en konklusjon alminnelig kjent γενικεύω ένα συµπέρασµα [jεnikεvǥ εna simbεrazma] / gjøre alt/hva som helst for (ofre alt for) κόβοµαι για [kǥvǥmε ja] : han gjør alt for sine venner/sønnen sin κόβεται για τους ϕίλους του/ το γιο του [kǥvεtε ja tus filus tu/ tǥ jǥ tu] / gjøre alt som står i ens makt (gjøre alt en kan, ikke la noe være uprøvd) κάνω τα πάντα [kanǥ ta panda] # κάνω τα παν [kanǥ ta pan] # εξαντλώ κάθε προσπάθεια [εksandlǥ kaϑε prǥspaϑia] # (gjøre sitt ytterste) κάνω τ' αδύνατα δυνατά [kanǥ taðinata ðinata] # κάνω ό,τι µπορώ [kanǥ Ǥti bǥrǥ] # κάνω οπιδήποτε [kanǥ ǤtiðipǤtε] # (ta i bruk/ty til drastiske midler) βάζω µπρος /επιστρατεύω τα µεγάλα µέσα [vazǥ brǥs/εpistratεvǥ ta mεDžala mεsa] # καταϕεύγω στα µεγάλα µέσα [katafεvDžǥ sta mεDžala mεsa] : jeg gjorde alt jeg kunne/mitt beste for å tilfredsstille han έκανα ό,τι µπορούσα για να τον ευχαριστήσω [εkana Ǥti bǥrusa ja na tǥn εfχaristisǥ] : jeg skal gjøre alt jeg kan for å hjelpe deg θα κάνω το παν να σε βοηθήσω [ϑa kanǥ tǥ pan na sǥ vǥiϑisǥ] : jeg skal gjøre alt jeg kan for å ruinere han θα κάνω οτιδήποτε/το παν για να τον καταστρέψω [ϑa kanǥ ǤtiðipǤtε/tǤ pan ja na tǥŋ gatastrεpsǥ] / gjøre alvor av (virkeliggjøre, realisere) πραγµατοποιώ [praDžmatǥpiǥ] : gjøre alvor av en reise πραγµατοποιώ ταξίδι [praDžmatǥpiǥ taksiði] : gjøre alvor av en trussel πραγµατολποιώ µια απειλή [praDžmatǥpiǥ mja apili] / gjøre arveløs αποκηρύσσω [apǥkirisǥ] # αποκληρώνω [apǥklirǥnǥ] : det å bli gjort aveløs αποκλήρωση, η [i apǥklirǥsi] / gjøre bitter (gi bitre følelser) πικραίνω [pikrεnǥ] : kritikken gjorde han bitter η κριτική τον πίκρανε [i kritiki tǥm pikranε] / gjøre bot for (sone for) εξιλεώνοµαι για [εksilεǥnǥmε ja] # εξαγνίζοµαι για [εksaDžnizǥmε ja] : han gjorde bot for sine synder εξιλεώθηκε για την αµαρτία του [εksilεǥϑikε ja tin amartia tu] / gjøre byttehandel (utveksle) ανταλλάσσω [andalasǥ] # (dagl.) κάνω τράµπα [kanǥ tramba] / gjøre det av med (kverke, ta knekken på) απονεκρώνω [apǥnεkrǥnǥ] # (drepe, gjøre det av med, ta knekken på) αποτελειώνω [apǥtεljǥnǥ] # θανατώνω

3 3 [ϑanatǥnǥ] # (utrydde, utrenske, rydde av veien, gjøre det av med) σκοτώνω [skǥtǥnǥ] # καθαρίζω [kaϑarizǥ] / gjøre det beste ut av (gjøre det en kan ut av) επωϕελούµαι όσο µπορώ από [εpǥfεlumε ǤsǤ bǥrǥ apǥ] : jeg skal gjøre det beste ut av tida mi på landet /på feriestedet θα επωϕεληθώ όσο µπορώ από το χρόνο µου στην εξοχή [ϑa εpǥfεliϑǥ ǤsǤ bǥrǥ apǥ tǥ ΧrǤnǤ mu stin εksǥçi] / gjøre det bra (lykkes) καλά τα καταϕέρνω [kala ta katafεrnǥ] # (utmerke seg, gjøre seg bemerket) διακρίνω [ðiakrinǥ] # πάω/πηγαίνω καλά [paǥ/pijεnǥ kala] : han drev i tebransjen og gjorde det veldig bra έκανε εµπόριο τσαγιού και πήγε πολύ καλά [εkanε εmbǥriǥ tsaju kε pijε pǥli kala] : han har gjort det særlig bra i matematikk/historie διακρίθηκε ιδιαίτερα στα µαθηµατικά/στην ιστορία [ðiakriϑikε iðjεtεra sta maϑimatika/stin istǥria] : stort sett har vi gjort det veldig bra γενικά καλά τα καταϕέραµε [jεnika kala ta katafεramε] / gjøre det en blir bedt om κάνω ό,τι µου διατάξεις [kanǥ Ǥ ti mu ðiataksis] : han gjør (er beredt til å gjøre) det du ber han om είναι έτοιµος να κάνει ό,τι τον διατάξεις [inε εtimǥz na kani Ǥ ti tǥn ðiataksis] : hun gjør aldri det hun blir bedt om ποτέ δεν κάνει ό,τι της λένε [pǥtε ðεn kani Ǥti tiz lεnε] / gjøre det helt klart for en (la noen tydelig forstå) δίνω κάποιον ν' αντιλαµβάνοµαι καθαρά [ðinǥ kapiǥn nandilamvanǥmε kaϑara] / gjøre det godt (drive god butikk, tjene gode penger) εργάζοµαι καλά [εrDžazǥmε kala] # (tjene masse penger) τα (οι)κονοµάω καλά [ta (i)kǥnǥmaǥ kala] / gjøre det helt store ( ha kjempeflaks, skyte gullfuglen, legge gullegget) πιάνω την καλή [pjanǥ tiŋ kali] # κάνω τη µπάζα µου [kanǥ ti baza mu] : hvis du spiller dine kort fornuftig, vil du kunne gjøre det helt store αν ϕερθείς έξυπνα έπιασες την καλή [an fεrϑis εksipna εpiasεs tiŋ gali] # (ironisk:) nå har du gjort det helt store! (nå har du virkelig stelt det til!) ωραία τα κατάϕερες! [Ǥrεa ta katafεrεs] / gjøre det hett/vanskelig for noen (gjøre livet surt for noen) κάνω νούµερα σε κάποιον [kanǥ numεra sε kapiǥn] / gjøre det klart (hevde, forklare) διατρανώνω [ðiatranǥnǥ] (si rett ut, ikke etterlate tvil) ξεκόβω [ksεkǥvǥ] : for å gjøre det helt klart hva jeg mener για να κάµω το νόηµά µου εντελώς καθαρό [ja na kamǥ tǥ nǥima mu εndεlǥs kaϑarǥ] : jeg gjorde det helt klart for han at jeg ikka hadde tenkt å betale regningene hans i framtida του το ξέκοψα ότι δεν θα ξαναπληρώσω τα χρέη του [tu tǥ ksεkǥpsa Ǥti ðεn ϑa ksanaplirǥsǥ ta Χrεï tu] / gjøre det noen ber en om (gjøre som en blir bedt om, utføre ordre) εκτελώ τη διαταγή κάποιου [εktεlǥ ti ðiataji kapiu] # ενεργώ σύµϕωνα µε τις διαταγές κάποιου [εnεrDžǥ simfǥna mε tiz ðiatajεs kapiu] # κάνω ό,τι µε διατάξει κάποιον [kanǥ Ǥti mε ðiataksi kapiǥn] / gjøre det rette κάνω καλά [kanǥ kala] : du gjorde det rette έκανες καλά [εkanεs kala] / gjøre det som er nødvendig (det som må til) κάνω ό,τι είναι αναγκαίο [kanǥ Ǥ ti inε anaŋgεǥ] / gjøre det som er riktig/galt κάνω σωστά/ άσχηµα [kanǥ sǥsta/asçima] / gjøre det som faller en inn (være vimsete) κάνω ό,τι µου καπνίσει [kanǥ Ǥti mu kapnisi] # (være egenrådig, gå etter sitt eget hode, gå sine egne veier) κάνω του καϕαλιού µου [kanǥ tu kεfalju mu] / gjøre det strålende (oppnå veldig gode reultater) θιραµβεύω [ϑriamvεvǥ] : han gjorde det strålende til eksamen θριάµβευσε στις εξετάσεις [ϑriamvεfse stis εksεtasis] / gjøre det særlig bra i (utmerke seg i/innen) ξεχωρίζω ιδιαίτερα σε [ksεχǥrizǥ iðiεtεra sε] : han/hun gjorde

4 4 det særlig bra i matematikk ξεχώρισε ιδιαίτερα στα µαθηµατικά [ksεχǥrisε iðiεtεra sta maϑimatika] / gjøre det vanskelig for en µου δυσκολεύω [mu ðiskǥlεvǥ] : jeg skal gjøre det vanskelig for han (jeg skal gjøre livet surt for han) θα του δυσκαλέψω τη ζωή [ϑa tu ðiskalεpsǥ ti zǥï] / gjøre dumme/ubetenksomme ting κάνω κουταµάρες [kanǥ kutamarεs] / gjøre el. prestere det umulige επιτυγχάνω το αδύνατο [εpitiŋχanǥ tǥ aðinatǥ] / gjøre egenreklame αυτοδιαϕηµίζοµαι [aftǥðiafimizǥmε] / gjøre/bli djupere (lage/grave djupere, bli/være djupere) βαθαίνω [vaϑεnǥ] # βαθύνω [vaϑinǥ] / gjøre en avtale (med) (slutte en handel med) κλείνω συµϕωνία (µε) [klinǥ simfǥnia (mε)] / gjøre en brøler (tråkke i salaten, legge et egg, dumme seg ut) διαπράττω µια αδιακρισία [ðiapratǥ mja aðiakrisia] # αµολάω µια κοτσάνα [amǥlaǥ mja kǥtsana] / gjøre en døsig (gjøre en dorsk, lat, giddeløs) αποκαρώνω [apǥkarǥnǥ] # (om hete: gjøre en døsig, gjøre en matt/apatisk, om rus: gjøre en omtåket) αποχαυνώνω [apǥχavnǥnǥ] : varmen/heten gjorde meg døsig µ' αποκάρωσε η ζέστη [mapǥkarǥsε i zεsti] / gjøre en dårlig/god figur (gjøre et dårlig/godt inntrykk) κάνω κακή (= άθλια)/καλή εντύπωση [kanǥ kaki (aϑlia)/kali εndipǥsi] # εντυπωσιάζω [εndipǥsiazǥ] : han gjorde en dårlig figur (han imponerte ikke veldig) δεν εντυπωσίασε και πολύ [ðεn εndipǥsiasε kε pǥli] / gjøre en flott figur εντυπωσιάζω [εndipǥsiazǥ] : han gjorde en flott figur/stor lykke på ballet εντυπωσίασε µε την εµϕάνησή του στο χορό [εndipǥsiasε mε tin εmfanisi tu stǥ ΧǤrǤ] / gjøre en fortumlet (bringe en ut av fatning, forbløffe) αποσβολώνω [apǥzvǥlǥnǥ] # µ' αλαλιάζει [malaljazi] : det bråket gjorde meg helt fortumlet µ' αλαλιάσε αυτή η ϕασαρία [malaljasε afti i fasaria] / gjøre en fortvilet (drive en til fortvilelse, sette grå hår i hodet på en) απελπίζω [apεlpizǥ] / gjøre en gal (drive en til vanvidd) αποµωραίνω [apǥmǥrεnǥ] # αποτρελαίνω [apǥtrεlεnǥ] / gjøre en gjentjeneste (gjengjelde, belønne) ανταποδίδω [andapǥðiðǥ] / gjøre en imot (gjøre det motsatte av det noen vil) πάω κόντρα σε κάποιον [paǥ kǥndra sε kapiǥn] : hun gjør meg imot i alt og ett µου πάει κάντρα σε άλα [mu pai kǥndra sε Ǥla] / gjøre en kjent med noe (presentere en for noe, innvie en i noe) µου γνωρίζω κάτι [mu DžnǤrizǤ kati] / gjøre en kvalm αηδιάζω [aiðjazǥ] # µου ϕέρνω ανακάτεµα [mu fεrnǥ anakatεma] : hvitløken gjorde meg kvalm/ugrei i magen το σκόρδο µου 'ϕερε ανακάτεµα στο στοµάχι [tǥ skǥrðǥ mu fεrε anakatεma stǥ stǥmaçi] : metodene hans gjør meg kvalm οι µέθοδές του µ' αηδιάζουν [i mεϑǥðεs tu maiðjazun] / gjøre en mygg til en elefant (se mørkt på noe/en oppgave, gjøre et stort nummer/stort vesen av noe) κάνω κάτι βουνό [kanǥ kati vunǥ] / gjøre en målløs (lamslå, lamme) µε ζαλίζει [mε zalizi] : nyheten gjorde meg målløs µε ζάλισε η είδηση [mε zalisε i iðisi] / gjøre en noe (skade en) πειράζω [pirazǥ] : ikke vær redd, jeg skal ikke gjøre deg noe µη ϕοβάσει, δε θα σε πειράξω [ðε fǥvasi ðε ϑa sε piraksǥ] / gjøre en omtåket (om hete: gjøre en døsig, sløve, gjøre en matt, apatisk, om rus: gjøre en omtåket) αποχαυνώνω [apǥχavnǥnǥ] # (beruse, bedøve) αποβλακώνω [apǥvlakǥnǥ] : alkoholen/narkotikaen gjorde han omtåket τον έχει αποβλακώσει το ποτό/τα ναρκωτικά [tǥn εçi apǥvlakǥsi tǥ pǥtǥ/ta narkǥtika] / gjøre en sint/rasende αποθηριώνω [apǥϑiriǥnǥ] : det gjør meg rasende å tenke på at...(tanken på at... gjør meg rasende) µε αποθηριώνει η ιδέα

5 5 ότι... [mε apǥϑiriǥni i iðεa Ǥti] / gjøre en sving σχηµατίζω καµπή [sçimatizǥ kambi] : veien gjør en sving lenger nede ο δρόµος σχηµατίζει καµπή παρακάτω [Ǥ ðrǥmǥs sçimatizi kambi parakatǥ] / gjøre en syk (gjøre en kvalm) αρρωσταίνω [arǥstεnǥ] : bare synet av han gjør meg syk (jeg blir syk bare jeg ser han) και µόνο που τον βλέπω αρρωσταίνω [kε mǥnǥ pu tǥm vlεpǥ arǥstεnǥ] / gjøre en totalvurdering av (vurdere i sin helhet) κρίνω συνολικά [krinǥ sinǥlika] : hvis vi gjør en totalvurdering av arbeidet/verket hans αν κρίνουµε το έργο του συνολικά [an krinumε tǥ εrDžǥ tu sinǥlika] / gjøre endringer (få til endringer, skape forandringer) επιϕέρω αλλοιώσεις [εpifεrǥ aljǥsis] / gjøre et alvorlig forsøk (anstrenge seg) κάνω µια προσπάθεια [kanǥ mja prǥspaϑia] / gjøre et barn arveløst (nekte å vedkjenne seg sitt barn, slå hånda av et barn) κάνω κάποιον αποπαίδι [kanǥ kapiǥn apǥpεði] / gjøre et bytte κάνω ανταλλογή [kanǥ andalǥji] / gjøre et forsøk på noe (for å se om en får det til) δοκιµάζω (να δω αν θα καταϕέρω) κάτι [ðǥkimazǥ (na ðǥ an ϑa katafεrǥ) kati] : han gjorde tre forsøk, og mislyktes hver gang δοκίµασε τρεις ϕορές κι απότυχε όλες [ðǥkimasε tris fǥrεs ki apǥtiçε Ǥlεs] / gjøre et framstøt (sette i gang en kampanje) εξορµώ [εksǥrmǥ] / gjøre et rundkast (gjøre/slå kollbøtte, gjøre/slå salto) παίρνω κουτρουβάλα [pεrnǥ kutruvala] / gjøre et sterkt inntrykk på folk (bevege opinionen, gjøre folk engasjert) έχω µεγάλη απήχηση το κοινό [εχǥ mεDžali apiçisi stǥ kinǥ] : appellen hans gjorde et sterkt inntrykk på folk η έκκλησή του είχε µεγάλη απήχηση στο κοινό [i εklisi tu içεmεDžali apiçisi stǥ kinǥ] / gjøre et stort nummer /stort vesen av noe (se mørkt på noe/en oppgave, gjøre en mygg til en elefant) κάνω κάτι βουνό [kanǥ kati vunǥ] / gjøre fast (feste, sikre, sementere) στερεώνω [stεrεǥnǥ] / gjøre (en) feil διαπράττω σϕάλµα [ðiapratǥ sfalma] # κάνω σϕάλµα [kanǥ sfalma] # κάνω λάθος [kanǥ laϑǥs] : jeg gjorde en feil έκανα λάθος [εkana laϑǥs] / gjøre feit (gjø, fore opp) παχαίνω [paçεnǥ] / gjøre felles sak med noen (handle i forståelse med/i fellesskap med noen) ενεργώ από συµϕώνου/από κοινού µε κάποιον [εnεrDžǥ apǥ simfǥnu/apǥ kinu mε kapiǥn] / gjøre ferdig αποπερατώνω [apǥpεratǥnǥ] # αποτελειώνω [apǥtεljǥnǥ] # διεκπεραιώνω [ðiεkpεrεǥnǥ] # (få gjort unna, ta igjen) ξεκαθαρίζω [ksεkaϑarizǥ] : gjøre ferdig forsinket arbeid ξεκαθαρίζω καθυστερηµένη δουλειά [ksεkaϑarizǥ kaϑistεrimεni ðulja] : gjøre ferdig vasken/vaskinga αποπλένω [apǥplεnǥ] # αποπλύνω [apǥplinǥ] : hun gjorde ferdig oppvasken og satte seg for å hvile απόπλυνε τα πιάτα και κάθησε να ξεκουραστεί [apǥplinε ta pjata kε kaϑisε na ksεkurasti] : jeg har ikke gjort ferdig rapporten min ennå δεν έχω ακόµα αποτελειώσει την αναϕορά µου [ðεn εχǥ akǥma apǥtεljǥsi tin anafǥra mu] / gjøre filmopptak (spille inn en film(rull)) γυρίζω µια ταινία/ένα ϕιλµ [jirizǥ mja tεnia/εna film] : denne filmen ble innspilt i Roma η ταινία αυτή γυρίστηκε στη Ρώµη [i tεnia afti jiristikε sti rǥmi] / gjøre folk av (få skikk på, sivilisere, foredle, adle) εκπολιτίζω [εkpǥlitizǥ] / gjøre for lang παραµακραίνω [paramakrεnǥ] / gjøre forandringer (få til forandringer) επιϕέρω αλλαγές [εpifεrǥ alajεs] : gjøre/få til radikale forandringer επιϕέρω ριζικές αλλαγές [εpifεrǥ rizikεs alajεs] / gjøre foreldreløs απορϕανίζω [apǥrfanizǥ] : krigen gjorde tusenvis av barn foreldreløse ο πόλεµος απορϕάνισε χιλιάδες

6 6 παιδιά [Ǥ pǥlεmǥs apǥrfanisε çiljaðεs pεðja] / gjøre forskjell (forandre saken, gjøre noe fra eller til) αλλάζει πράγµατα [alazi praDžmata] # (trekke skille/en grense) κάνω διάκριση [kanǥ ðjakrisi] : det gjør ikke den minste forskjell (det gjør ikke noe fra eller til) αυτό δεν αλλάζει καθόλου τα πράγµατα [aftǥ ðεn alazǥ kaϑǥlu ta praDžmata] : gjøre forskjell på to elever (behandle to elever forskjellig) κάνω διακρίσεις µεταξύ δύο µαθητών [kanǥ ðiakrisiz mεtaksi ðiǥ maϑitǥn] / gjøre fra seg (om dyr: skite) κάνω κακά [kanǥ kaka] # (ha avføring, gjøre fra seg) κοπρίζω [kǥprizǥ] # (vulg./ dagl.) χέζω [çεzǥ] : hunden har gjort fra seg på trappeavsatsen ο σκύλος κόπρισε στο πλατύσκαλο [Ǥ skilǥs kǥprisε stǥ platiskalǥ] / gjøre framskritt (gå fram) προβαίνω [prǥvεnǥ] # (ha framgang) σηµειώνω επιτυχίες [simjǥnǥ εpitiçiεs] # (utvikle seg, gå gramover) εξελίσσοµαι [εksεlisǥmε] # (komme noen vei, få snøre i bånn) προχωρώ [prǥχǥrǥ] : han har gjort store framskritt (han har hatt en markert framgang) σηµείωσε αισθητή πρόοδο [simiǥsε εsϑiti prǥǥðǥ] / gjøre full bruk av (bruke fullt ut) κάνω πλήρη χρήση του [kanǥ pliri Χrisi tu] / gjøre følelsesløs (gjøre nummen/valen) απονεκρώνω [apǥnεkrǥnǥ] : hender (som er/var) følelsesløse av kulde χεριά απονεκρωµένα από το κρύο [çεria apǥnεkrǥmεna apǥ tǥ kriǥ] / gjøre galt verre εντείνω την αγωνία [εndinǥ tin aDžǥnia] # επιτείνω την αγωνία [εpitinǥ tin aDžǥnia] / gjøre gjengjeld (gjøre det samme for deg) κάνω το ίδιο για σένα [kanǥ tǥ iðiǥ ja sεna] : du har alltid hjulpet meg, og nå vil jeg gjøre (noe til) gjengjeld πάντα µε βοήθησες και τώρα θα κάνω το ίδιο εγώ για σένα [panda mε vǥiϑisεs kε tǥra ϑa kanǥ tǥ iðiǥ εDžǥ ja sεna] / gjøre gjenvisitt αποδίνω/αποδίδω/ανταποδίδω µια επίσκεψη [apǥðinǥ/apǥðiðǥ/andapǥðiðǥ mja εpiskεpsi] / gjøre godt (være velgjørende) είµαι ευεργετικός [imε εverjεtikǥs] # (føles godt, være bra (for), gjøre noe godt (for andre)) κάνω καλό [kanǥ kalǥ] # (favorisere) ευνοώ [εvnǥǥ] : gjør godt/det gode uten tanke på egen vinning/belønning (ordtak) κάνε το καλό και ριχ' το στο γιαλό [kanε tǥ kalǥ kε riχ tǥ stǥ jalǥ] : ordene hans gjorde meg godt τα λόγια του µου 'καναν καλό [ta lǥja tu mu kanan kalǥ] : regnet gjorde godt for avlingene η βροχή ήταν ευεργετική για τα σπάρτα [i vrǥçi itan εvεrjεtiki ja ta sparta] # (avlingene hadde veldig godt av regnet) τα σπαρτά ευνοήθηκαν πολύ από τις βροχές [ta sparta εvnǥiϑikan pǥli apǥ tiz vrǥçεs] / gjøre god(t) igjen (rette på, rette opp, korrigere) αποκατασταίνω [apǥkatastεnǥ] # διορθώνω [ðiǥrϑǥnǥ] # επανορθώνω [εpanǥrϑǥnǥ] # εξιλεώνοµαι [εksilεǥnǥmε] : gjøre en urett god igjen (rette opp en mislighet, rette på et misforhold) διορθώνω µια αδικία [ðiǥrϑǥnǥ mja aðikia] / gjøre greie for (legge fram, fortolke, forklare) εκθέτω [εkϑεtǥ] : han gjorde greie for sine synspunkter på en veldig klar måte εξέθεσε τις απόψεις του πολύ καθαρά [εksεϑεsε tis apǥpsis tu pǥli kaϑara] : hvordan kan jeg gjøre godt igjen at jeg såret deg/dere (= dine/deres følelser)? πως µπορώ να εξιλεωθώ που σας πλήγωσα; [pǥz bǥrǥ na εksilεǥϑǥ pu sas pliDžǥsa] / gjøre helomvending (ta/gjøre en u-sving, forandre seg/ oppfatning totalt) κάνω στροϕή 180 µοιρών [kanǥ strǥfi εkatǥnǥDžðǥnda mirǥn] / gjøre husarbeid (være opptatt med husarbeiddet) επιδίδοµαι στο νοικοκυριό του σπιτιού [εpiðiðǥmε stǥ nikǥkiriǥ tu spitju] / gjøre hva det skal være (være beredt til å gjøre alt, ikke sky noe middel) είµαι αποϕασισµένος /έτοιµος για όλα [imε apǥfasizmεnǥz/εtimǥz

7 7 ja Ǥla] / gjøre hva en kan (gjøre sitt beste) κάνω ό,τι µπορώ [kanǥ Ǥ ti bǥrǥ] : du kan være sikker på at jeg skal gjøre hva jeg kan/gjøre mitt beste να είστε βέβαιος πως θα κάνω ό,τι µπορώ [na istε vεvεǥs Ǥti ϑa kanǥ Ǥ ti bǥrǥ] / gjøre hva en vil (gjøre akkurat som en vil) κάνω αυτό που µου αρέσει [kanǥ aftǥ pu mu arεsi] : for meg kan du gjøre hva du vil από µέρους µου µπορείς να κάνεις ό,τι θέλεις [apǥ mεruz mu bǥriz na kanis Ǥti ϑεlis] : hvis jeg stod fritt til å gjøre hva jeg vil... αν ήµουν ελεύθερος να κάνω ό,τι µ' αρέσει [an imun εlεfϑεrǥz na kanǥ Ǥ ti mu arεsi] / gjøre høyere (lage/bygge høyere) ανυψώνω [anipsǥnǥ] # ψηλώνω [psilǥnǥ] / gjøre i buksa (gjøre seg ut, gjøre på seg, overf. være bleik om nebbet, ha/sitte med hjertet i halsen) τα κάνω (ε)πάνω µου [ta kanǥ (ε)panǥ mu] / gjøre inhabil (diskvalifisere, gjøre uskikket) αποκλείω [apǥkliǥ] / gjøre innbrudd κάνω/διαπάττω διάρρηξι [kanǥ /ðiapratǥ ðjarεksi] # (bryte seg inn i et hus) ανοίγω ένα σπίτι [aniDžǥ εna spiti] / gjøre innkjøp (handle, kjøpe inn) κάνω ψώνια [kanǥ psǥnia] # ψωνίζω [psǥnizǥ] : jeg gikk for å gjøre innkjøp (jeg gikk på handletur) πήγα για ψώνια [piDža ja psǥnia] : kan vi gjøre innkjøp på campingplassen? (er det butikker der?) µπορούµε να ψωνίσουµε στο κάµπινγκ; [bǥrumε na psǥnisumε stǥ kambiŋ] / gjøre inntrykk (imponere) κάνω εντύπωση [kanǥ εndipǥsi] # εντυπωσιάζω [εndipǥsiazǥ] / gjøre karriere (komme seg fram i verden, utmerke seg, skape seg et navn) αναδείχνω [anaðiχnǥ] / gjøre kjent (avsløre) ϕανερώνω [fanεrǥnǥ] # (få fram, framheve, framskynde) αναδείχνω [anaðiχnǥ] : det som gjorde han kjent var... εκείνο που τον ανάδειξε ήταν... [εkinǥ pu tǥn anaðiksε itan] / gjøre klokt i κάνω καλά [kanǥ kala] : du ville gjøre klokt i å ikke gå θα 'κανες καλά να µην πας [ϑa kanεs kala na min pas] : du ville gjøre klokt i å starte tidlig θα 'κανες καλά να ξεκινήσεις νωρίς [ϑa kanεs kala na ksεkinisiz nǥris] / gjøre korsets tegn (gjøre korstegn, korse seg) κάνω το σταυρό µου [kanǥ tǥ stavrǥ mu] / gjøre kort prosess med (ekspedere prompte) εκτελώ γρήγορα [εktεlǥ DžriDžǤra] : bøddelen gjorde kort prosess med den dødsdømte/den domfelte ο δήµιος εκτέλεσε γρήγορα τον κατάδικο [Ǥ ðimiǥs εktεlεsε DžriDžǤra tǥn gataðikǥ] / gjøre krav på (kreve, hevde) διεκδίκω [ðiεkðikǥ] : han gjør krav på sin uavhengighet διεκδικεί την ανεξαρτησία του [ðiεkðiki tin anεksartisia tu] / gjøre krav på å være (utgi seg for) έχω την αξίωση να θεωρούµαι [εχǥ tin aksiǥsi na ϑεǥrumε] : jeg gjør ikke krav på å være noen ekspert δεν έχω ην αξίωση να θεωρούµαι ειδικός [ðεn εχǥ tin aksiǥsi na ϑεǥrumε iðikǥs] / gjøre krus på noen (behandle/feire en person som en celebritet) περιποιούµαι κάποιον σα διασηµότητα [pεripiumε kapiǥn sa ðiasimǥtita] / gjøre kur til (oppvarte, kurtisere) κορτάρω [kǥrtarǥ] / gjøre lik (likestille) εξισώνω [εksisǥnǥ] : døden gjør alle like ο θάνατος εξισώνει όλους [Ǥ ϑanatǥs εksisǥni Ǥlus] / gjøre liten (bagatellisere, forkleine) µειώνω [mjǥnǥ] # ταπεινώνω [tapinεnε] / gjøre livet surt for noen (gjøre det vanskelig for noen) δυσκολεύω τη ζωή κάποιου [ðiskǥlεvǥ ti zǥï kapiu] # κάνω νούµερα σε κάποιον [kanǥ numεra sε kapiǥn] # (formørke tilværelsen til noen, gjøre helvete hett for noen, gjøre en helvete hett) κάνω τη ζωή κόλαση/ µαρτύριο/µαύρη σε κάποιον [kanǥ ti zǥï kǥlasi/martiriǥ/mǥvri sε kapiǥn] : jeg skal gjøre livet surt for han θα του δυσκαλέψω τη ζωή [ϑa tu ðiskalεpsǥ ti zǥï] / gjøre

8 8 mageplask σκάω µε την κοιλιά [skaǥ mε tiŋ gilja] / gjøre motstand (motarbeide, motvirke, reagere) αντενεργώ [andεnεrDžǥ] / gjøre målløs (overvelde, skremme, lukke munnen på, bringe til taushet, få til å forstumme) αποστοµώνω [apǥstǥmǥnǥ] / gjøre narr av κοροϊδεύω [kǥrǥiðεvǥ] # γλεντώ [DžlεndǤ] # εµπαίζω [εmbεzǥ] # (erte, plage, tirre) βασανίζω [vasanizǥ] # (håne, komme med spydigheter til, latterliggjøre) αναγελώ [anajεlǥ] # αναµπαίζω [anambεzǥ] # (holde en for narr, la en i stikken, svikte) γελώ [jεlǥ] # (være ironisk, spotte, holde en for narr) ειρωνεύοµαι [irǥnεvǥmε] # (parodiere, karikere) διακωµωδώ [ðiakǥmǥðǥ] : gjøre narr av en gammel mann εµπαίζω ένα γέρο [εmbεzǥ εna jεrǥ] : gjøre narr av noens måte å snakke på (drive ap med, herme etter noen) διακωµωδώ την οµιλία κάποιου [ðiakǥmǥðǥ tin Ǥmilia kapiu] : de gjorde narr av måten jeg snakker på ειρωνεύονταν τον τρόπο που µιλώ [irǥnεvǥndan tǥn drǥpǥ pu milǥ] : nå tror jeg du gjør narr av meg µου ϕαίνεται ότι µε ειρωνεύεσαι [mu fεnεtε Ǥti mε irǥnεvεsε] / gjøre noe (gripe inn, ta affære) δρω [ðrǥ] : vi må gjøre noe straks πρέπει να δράσουµε αµέσως [prεpi na ðrasumε amεsǥs] / gjøre noe en gang for mye (og få svi for det) το παρακάνω (και την παθαίνω) [tǥ parakanǥ (kε tim baϑεnǥ] / gjøre noe godt igjen (om urett som er begått) επανορθώνω [εpanǥrϑǥnǥ] # διορθώνω µια αδικία [ðiǥrϑǥnǥ mja aðikia] # ( vise virkelig anger ) δείχνω έµπρακτη µεταµέλεια [ðiχnǥ εmbrakti mεtamεlia] : det å gjøre godt igjen en urett som er begått επανόρθωση, η [i εpanǥrϑǥsi] / gjøre noe i en fart/lynraskt κάνω κάτι αστραπιαία [kanǥ kati astrapjεa] / gjøre/lage noe i full fart (få unna, smelle sammen) ξεπετώ κάτι [ksεpεtǥ kǥti] / gjøre noe kjent (sette noe på kartet) κάνω κάτι γνωστό [kanǥ kati DžnǤstǤ] / gjøre noe kjent for κάνω κάτι γνωστό σε [kanǥ kati DžnǤstǤ sε] : det var musikken hans som gjorde moderne poesi kjent for menigmannen/som brakte den moderne poesien til mannen i gata η µουσική του έκανε γνωστή τη σύγχρονη ποίηση στους απλούς ανθρώπους [i musiki tu εkanε DžnǤsti ti siŋχrǥni piisi stus aplus anϑrǥpus] / gjøre noe klart (få en til å fatte noe, overbevise en om noe) κάνω κάτι ανδιληπτό [kanǥ kati andiliptǥ] # (si klart ifra) ξεδιαλύνω [ksεðialinǥ] # ξεκαθαρίζω [ksεkaϑarizǥ] : jeg har gjort det helt klart at jeg ikke vil være med på det der εγώ το 'χω ξεδιαλύνει ότι δε θέλω να συµµετάσχω [εDžǥ tǥχǥ ksεðialini Ǥti ðε ϑεlǥ na simεtasχǥ] : jeg ønsker å gjøre det klart helt fra starten av θέλω να ξεκαθαρίζω τα πράγµατα εξαρχής [ϑεlǥ na ksεkaϑarizǥ ta praDžmata εksarçis] / gjøre noe med stor omhu (være veldig omhyggelig med noe) αϕιερώνω πολλή ϕροντίδα σε κάτι [afiεrǥnǥ pǥli frǥndiða sε kati] / gjøre noe om igjen (helt) fra begynnelsen (ta noe (helt) fra starten igjen) ξανακάνω κάτι από την αρχή [ksanakanǥ kati apǥ tin arçi] / gjøre noe på egenhånd (operere alene) ενεργώ µόνος µου [εnεrDžǥ mǥnǥz mu] / gjøre/lage (noe) ordentlig/på en ordentlig måte καλοϕτιάχνω [kalǥftjaχnǥ] / gjøre noe på sin måte (gjøre noe akkurat slik en selv ønsker) κάνω κάτι κατ' αρέσκεια [kanǥ kati kat arεskia] # (følge sitt eget hode, gå sine egne veier) θα τραβήξω τη δική µου τη γραµµή [ϑa traviksǥ ti ðiki mu ti Džrami] : la han gjøre det på sin måte (la han gjøre som han vil) ασ' τον να βολευτεί όπως θέλει [as tǥn na vǥlεfti ǤpǤs ϑεli] / gjøre noe til gjengjeld for alt de har lidt (gjøre noe for dem som plaster på såret) : hva kan vi gjøre for dem - så mye som de har lidt/

9 9 gjennomgått? πώς µπορούµε να τους αποζηµιώσουµε για όσα υπέϕεραν; [pǥz bǥrumε na tus apǥzimjǥsumε ja Ǥsa ipεfεran] / gjøre noe tyngre/lengre/breiere (øke vekta/lengda/bredda) αυξάνω το άρος /µάκρος /πλάτος [afksanǥ tǥ varǥs/makrǥs/platǥs] / gjøre noe ugjort (gjøre noe om igjen, rette opp noe) ξεκάνω κάτι [ksεkanǥ kati] : det som er gjort kan ikke gjøres ugjort (gjort gjerning kan ikke endres, gjort er gjort) ότι έγινε δεν ξεγίνεται [Ǥti εjinε ðεn ksεjinεtε] / gjøre noe under tvang (handle under tvang) κάνω κάτι κάτω από βία [kanǥ kati katǥ apǥ via] / gjøre noen arveløs αποκληρώνω [apǥklirǥnǥ] # (om far og sønn: la noen seile sin egen sjø, overlate noen til sin egen skjebne) πετώ κάποιον στο δρόµο [pεtǥ kapiǥn stǥ ðrǥmǥ] / gjøre noen en tjeneste κάνω µια χάρη/εκδούλευση/εξυπηρέτηση/ευκολία/ένα καλό σε κάποιον [kanǥ mja Χari/εkðulεfsi/εksipirεtisi/εfkǤlia sε kapiǥn] : en gang gjorde du meg en (stor) tjeneste κάποτε µου έκανες ένα καλό [kapǥtε mu εkanεs εna kalǥ] / gjøre noen engstlig/bekymret προκάλω ανησυχία σε κάποιον [prǥkalǥ anisiçia sε kapiǥn] # καταθορυβώ [kataϑǥrivǥ] : fraværet hans gjorde meg veldig bekymret µε καταθορύβησε η απουσία του [mε apǥϑǥrivisε i apusia tu] / gjøre noen et simpelt pek (gjøre en skurkestrek/kjeltringstrek/revestrek) σκαρώνω άτιµη δουλειά σε κάποιον [skarǥnǥ atimi ðulja sε kapiǥn] / gjøre noen forlegen/ flau/forfjamset (sette noen i forlegenhet) ϕέρνω/εµβάλλω κάποιον σε αµηχανία [fεrnǥ/εmvalǥ kapiǥn sε amiχania] / gjøre noen (fly) forbannet κάνω κάποιον άλογο [kanǥ kapiǥn alǥDžǥ] # κάνω κάποιον βαπόρι [kanǥ kapiǥn vapǥri] / gjøre noen frisk/godt (få noen på beina, få skikk på) κάνω καλά κάποιον [kanǥ kala kapiǥn] : en måned på landet vil gjøre henne godt ένας µήνας στην εξοχή θα την κάνει καλά [εnaz minas stin εksǥçi ϑa tiŋ kani kala] / gjøre noen gal/desperat (drive en for hardt) ϕέρνω κάποιον στα άκρα [fεrnǥ kapiǥn sta akra] / gjøre noen hjelpeløs/farlig καθιστώ κάποιον ανίσχυρο/επικίνδυνο [kaϑistǥ kǥpiǥn anisçirǥ/εpikinðinǥ] / gjøre noen kjent med (orientere) γνωστοποίω [DžnǤstǤpiǤ] # (sette noen inn i, venne noen til) εξοικειώνω κάποιον µε [εksikiǥnǥ kapiǥn mε] : jeg gjorde ham kjent med faktum του γνωστοποίησα το γεγονός [tu DžnǤstǤpiisǤ tǥ jεDžǥnǥs] : jeg skal prøve å gjøre ham kjent med de nye omgivelsene θα προσπαθήσω να τον εξοικειώσω µε το νέο περιβάλλον [ϑa prǥspaϑisǥ na tǥn εksikjǥsǥ mε tǥ nεǥ pεrivalǥn] / gjøre noen kvalm (få en til å kaste opp) αναγολιάζω [anaDžuljazǥ] / gjøre noen nervøs εκνευρίζω κάποιον [εknεvrizǥ kapiǥn] # εµβάλλω κάποιον σε ανησυχία [εmvalǥ kapiǥn sε anisiçia] : måten han ser på meg, gjør meg nervøs µ' εκνευρίζει ο τρόπος που µε κοιτάει [mεknεvrizi Ǥ trǥpǥs pu mε kitaï] / gjøre noen oppmerksom på (gjøre det klart for noen, underette noen om) ϕέρνω σε γνώση κάποιου [fεrnǥ sε DžnǤsi kapiu] # (påpeke noe overfor noen) παρατηρώ κάτι σε κάποιον [paratirǥ kati sε kapiǥn] / gjøre noen paff (forbløffe, bringe ut av fatning) αποσβολώνω [apǥzvǥlǥnǥ] / gjøre noen sint/fly forbannet/mektig irritert ανάβω κάποιον [anavǥ kapiǥn] # µανιάζω κάποιον [manjazǥ kapiǥn] : motstanden deres gjorde han sint τον άναψε η αντιθεσή τους [tǥn anapsε i andiϑεsi tus] / gjøre noen smårar/tussete, bløt på pæra αποκουτιαίνω [apǥkutjεnǥ] : kjærligheten har gjort han smårar τον αποκούτιανε ο έρωτας [apǥkutjaϑikε Ǥ εrǥtas] / gjøre noen til noe (utnevne noen til noe) κάνω

10 10 κάποιον κάτι [kanǥ kapiǥn kati] : kongen gjorde ham til hertug ο βασιλιάς τον έκαµε κόµητα [Ǥ vasilja tǥn εkamε kǥmita] / gjøre noen til lags (gjøre noen fornøyd) ευχαριστήσω κάποιον [εfχaristisǥ kapiǥn] : det er vanskelig å gjøre alle til lags είναι δύσκολο να ευχαριστήσει κανείς όλους [inε ðiskǥlǥ na εfχaristisi kanis Ǥlus] : noen mennesker er umulige å gjøre til lags (det er noen mennesker som aldri blir fornøyd med noe) µερικοί άνθρωποι δεν ευχαριστιούνται µε τίποτα [mεriki anϑrǥpi ðεn εfχaristjundε mε tipǥta] / gjøre nummen (gjøre følelsesløs/valen) απονεκρώνω [apǥnεkrǥnǥ] : hender (som er/var) numne av kulde χεριά απονεκρωµένα από το κρύο [çεria apǥnεkrǥmεna apǥ tǥ kriǥ] / gjøre nytte for seg (være til hjelp, hjelpe til) γίνοµαι χρήσιµος [jinǥmε ΧrisimǤs] # (betjene, være til hjelp for) εξυπηρετώ [εksipirεtǥ] : denne motorsykelen har gjort god nytte for seg/har vært god å ha αυτή η µοτοσυκλέτα µ' έχει εξυπηρετήσει καλά/πολύ [afti i mǥtǥsiklεta mεçi εksipirεtisi kala/pǥli] / gjøre nytten (gjøre susen, gjøre utslaget) ϕέρνω αποτέλεσµα [fεrnǥ apǥtεlεzma] / gjøre nytten for seg µ' εξυπηρετεί [mεksipirεti] # (dekke et behov, tjene en hensikt) εξυπηρετώ ένα σκοπό [εksipirεtǥ εna skǥpǥ] : den er liten, men den gjør nytten/dekker mitt behov είναι µικρό αλλά θα µ' εξυπηρετήσει [inε mikrǥ ala mεksipirεtisi] / gjøre om (forandre, endre) µετατρέπω [mεtatrεpǥ] : vi skal gjøre om kjelleren til verksted θα µετατρέψουµε το υπόγειο σ' εργαστήρι [ϑa mεtatrεpsumε tǥ ipǥjiǥ sεrDžastiri] / gjøre om igjen ξανακάνω [ksanakanǥ] / gjøre opp (betale, betale tilbake, ha oppgjør med) (ε)ξοϕλώ [εksǥflǥ] # κανονίζω [kanǥnizǥ] # (nedbetale, amortisere, innløse, innfri, nedskrive, redusere) αποσβήνω [apǥzvinǥ] : gjør du opp for oss alle? (betaler du for alle?) κανόνισε/πλήρωσε εσύ και τα βρίσκουµε; [kanǥnisε/plirǥsε εsi kε ta vriskumε] : jeg skal gjøre opp med deg/betale deg neste måned θα σ' εξοϕλήσω τον άλλο µήνα [ϑa sεksǥflisǥ tǥn alǥ mina] / gjøre opp (ha et oppgjør) τα βολεύω [tǥ vǥlεvǥ] # εξηγούµαι (µε κάποιον) [εksiDžumε (mε kapiǥn)] # (ordne) κανονίζω [kanǥnizǥ] # (avslutte, gjøre unna, gjøre ferdig, ekspedere) διεκπεραιώνω [ðiεkpεrεǥnǥ] # (dele på utgiftene, bli skuls) εξισώνω τα πράγµατα [εksisǥnǥ ta praDžmata] : de gikk ut for å gjøre opp πήγαν να εξηγηθούνε έξω [piDžan na εksijiϑunε εksǥ] : la dem gjøre opp seg imellom ας τα βολέψουν µόνοι τους [as ta vǥlεpsun mǥni tus] # ασ' τους να τα κανονίσουν µόνοι τους [as tuz na ta kanǥnisun mǥni tus] : for å få gjort opp (oss imellom), betaler jeg for drosjen για να αξισώσουµε τα πράγµατα, θα πληρώσω εγώ το ταξί [ja na εksisǥsumε ta praDžmata ϑa plirǥsǥ εDžǥ tǥ taksi] / gjøre opp bøkene (avslutte årsregnskapet) κλείνω τα βιβλία [klinǥ ta vivlia] / gjøre opp eller utferdige dispasje (ved havari) (i sjøforsikring: holde oppgjør/bestemme erstatningsbeløp ved havari) διακανονίζω µια αβαρία [ðiakanǥnizǥ mja avaria] / gjøre opp et regnskap διακανονίζω λογαριασµό [ðiakanǥnizǥ lǥDžariazmǥ] # ακτοποιώ ογαριασµό [taktǥpiǥ lǥDžariazmǥ] # (avslutte et regnskap, få et regnskap til å balansere, saldere/ balansere en konto) εξισώνω ένα λογαριασµό [εksisǥnǥ εna lǥDžariazmǥ] : vi har ikke gjort opp regnskapet ennå (vi har ikke satt sluttstrek ennå) είµαστε ακόµα αλογάριαστοι [imastε akǥma alǥDžariasti] / gjøre opp gamle mellomværender καθαρίζω/κανονίζω/σβήνω παλιούς λογαριασµούς (µε κάποιον) [kaϑarizǥ/kanǥnizǥ/

11 11 svinǥ paljuz lǥDžariazmuz (mε kapiǥn)] / gjøre opp med noen ξεκαθαρίζω (τους) λογαριασµούς µε κάποιον [ksεkaϑarizǥ (tuz) lǥDžariazmuz mε kapiǥn] # κανονίζω τους λογαριασµούς µου µε κάποιον [kanǥnizǥ tuz lǥDžariazmuz mu mε kapiǥn] # (bli skuls med noen, la noen få igjen) αναποδίδω τα ίσια σε κάποιον [anapǥðiðǥ ta isia sε kapiǥn] : jeg skal gjøre opp med/betale deg når du kommer tilbake θα λογαριάζω µαζί σου όταν επιστρέψεις [ϑa lǥDžariazǥ mazi su Ǥtan εpistrεpsis] : jeg skal gjøre opp med deg/betale deg neste uke θα σε ξεχρεώσω την άλλη εβδοµάδα [ϑa sε ksεχrεǥsǥ tin ali εvðǥmaða] / gjøre oppmerksom på (henlede oppmerksomheten på, be noen legge merke til) επισύρω την προσοχή κάποιου σε [εpisirǥ tim brǥsǥçi kapiu sε] : jeg vil gjøre oppmerksom på følgende punkter θα 'θελα να επισύρω την προσοχή σας στα εξής σηµεία [ϑa ϑεla na εpisirǥ tim brǥsǥçi sas sta εksis simia] / gjøre opprør (frigjøre seg, flykte opp i fjellet/ut i bushen) βγαίνω στο κλαρί [vjεnǥ stǥ klari] # (gjøre oppstand, reise seg, gripe til våpen) επαναστατώ [εpanastatǥ] / gjøre opprør mot (falle fra, gå imot, ta avstand fra) αποστατώ κάτα [apǥstatǥ kata] # (bli opprørt over, kjenne/nære avsky for) επαναστατώ κατά [εpanastatǥ kata] : General A. gjorde opprør mot regjeringen ο στρατηγός Α. αποστάτησε κατά της κυβερνήσεως [ǤstratiDžǤs a apǥstatisε kata tis kivεrnisεǥs] : menneskenaturen gjør opprør mot/ kjenner avsky for en slik forbrytelse η ανθρώπινη ϕύση επαναστατεί µπροστά σε τέτοιο έγκληµα [i anϑrǥpini fisi εpanastati brǥsta sε tεtiǥ εŋglima] : vi gjorde opprør mot tyrannene επαναστατήσαµε κατά των τυράννων [εpanastatisamε kata tǥn diranǥn] / gjøre opptak (gjøre lydopptak) εγγράϕω [εŋgrafǥ] # ηχογραϕώ [iχǥDžrafǥ] : gjøre opptak av en tale (på bånd) εγγράϕω µια οµιλία (σε ταινία) [εŋgrafǥ mja Ǥmilia (sε tεnia)] / gjøre opptak av ei scene γυρίζω µια σκηνή [jirizǥ mja skini] / gjøre overflødig (overflødiggjøre, avsakaffe) καταργώ [katarDžǥ] : de nye maskinene gjør håndkraft overflødig τα καινούργια µηχανήµατα καταργούν τη χειρωνακτική δουλειά [ta kεnurja miχanimata katarDžun ti çirǥnaktiki ðulja] / gjøre plass κάνω θέση/χώρο [kanǥ ϑεsi/χǥrǥ] / gjøre på seg (gjøre seg ut, gjøre i buksa, overf. være bleik om nebbet, ha/sitte med hjertet i halsen) τα κάνω (ε)πάνω µου [ta kanǥ (ε)panǥ mu] / gjøre rede for (forklare, begrunne) εξηγώ [εksiDžǥ] # (utrede, framstille) αναπτύσσω [anaptisǥ] # αιτιολογώ [εtiǥlǥDžǥ] : måtte gjøre rede for noe (bli stilt til ansvar for noe) δίνω λόγο για κάτι [ðinǥ lǥDžǥ ja kati] : kan du gjøre rede for oppførselen din? µπορείς να αιτιολογήσεις τη συµπεριϕορά σου; [bǥriz na εtiǥlǥjisis ti simbεrifǥra su] / gjøre rede for en teori αναπτύσσω µια θεωρία [anaptisǥ mja ϑεǥria] / gjøre rede for sine synspunkter αναπτύσσω τις απόψεις µου [anaptisǥ tis apǥpsiz mu] / gjøre reint (rense, spyle, rengjøre) καθαρίζω [kaϑarizǥ] / gjøre reint bord (vinne rubb og rake, vinne suverent) κάνω κόσκινο kanǥ kǥskinǥ] / gjøre reint i huset (gjøre husvask) καθαρίζω το σπίτι [kaϑarizǥ tǥ spiti] / gjøre retrett (slå retrett) τρέποµαι σε ϕυγή [trεpǥmε sεfiji] # (mil.) αναδιπλώνοµαι [anaðiplǥnǥmε] # (trekke seg ut av kampen, gjøre retrett) απαγκιστρώνω [apaŋgistrǥnǥ] / gjøre rett i κάνω καλά [kanǥ kala] : du gjorde rett i å fortelle sannheten έκανες καλά που είπες την αλήθεια [εkanεs kala pu ipεs tin aliϑia] / gjøre seg bemerket (tiltrekke seg oppmerksomhet) επισύρω την προσοχή όλου του κόσµου [εpisirǥ tim brǥsǥçi Ǥlu tu

12 12 kǥzmu] # (stikke seg fram, vise seg) είµαι στα µέσα και στα έξω [imε sta mεsa kε sta εksǥ] # (gjøre et imponerende inntrykk, vekke oppsikt, vise seg) κάνω εϕϕέ [kanǥ εfε] : gjøre seg (positivt) bemerket som διακρίνοµαι σα [ðiakrinǥmε sa] : begynne å gjøre seg bemerket (tre i forgrunnen) αρχίζω να διακρίνοµαι [arçizǥ na ðiakrinǥmε] : han gjorde seg positivt bemerket som taler (han framstod som en god taler) διακρίθηκε σα ρήτορας [ðiakriϑikε sa ritǥras] : han liker å gjøre seg bemerket/ å vise seg litt του αρέσει να κάνει λίγο εϕϕέ [tu arεsi na kani liDžǥ εfε] : hun gjorde seg bemerket i selskapet ήταν στα µέσα και στα έξω στο πάρτυ [itan sta mεsa kε sta εksǥ stǥ parti] / gjøre seg forstått (gjøre noe klart) γίνοµαι αντιληπτός /κατανοητός /καταληπτός [jinǥmε andiliptǥs/katanǥitǥs/kataliptǥs] : jeg vet ikke om jeg har gjort meg forstått? δεν ξερώ αν έγινα αντιληπτός [ðεŋ ksεrǥ an εjina andiliptǥs] / gjøre seg fort ferdig med (gjøre kort prosess med) drinken sin/maten sin/oversettelsen τελειώνω στα γρήγορα το ποτό του/το ϕαΐ του/τη µετάϕραση [tεljǥnǥ sta DžriDžǤra tǥ pǥtǥ tu/tǥ faï tu/ ti mεtafrasi] / gjøre seg gjeldende (bli lagt merke til, hevde seg, få viljen sin) επιβάλλοµαι [εpivalǥmε] / gjøre seg kjent med (venne seg til, sette seg inn i) # εξοικειώνοµαι µε [εksikiǥnǥmε mε] : gjøre seg kjent med sine sine nye plikter εξοικειώνοµαι µε τα νέα µου καθήκοντα [εksikiǥnǥmε mε ta nεa mu kaϑikǥnda] / gjøre seg klar ετοιµάζοµαι [atimazǥmε] : gjør deg klar! ετοιµάσου! [εtimasu] : gjøre seg klar til å angripe (forberede et engrep) ετοιµάζοµαι να επιτεθώ [εtimazǥmε na εpitεϑǥ] : hun gjorde seg klar på et blunk ετοιµάστηκε στο άψε σβύσε [εtimastikε stǥ apsε svisε] / gjøre seg klar til handling/innsats (brette opp ermene) ανασκουµπώνοµαι /ετοιµάζοµαι για δράση [anaskumbǥnǥmε/εtimazǥmε ja ðrasi] / gjøre seg liten (gjøre seg mindre enn en er) αυτοταπεινώνοµαι [aftǥtapinǥnǥmε] / gjøre seg på bilder (ta seg godt ut på bilder) βγαίνω καλά στις ϕωτογραϕίες [vjεnǥ kala stis fǥtǥDžrafiεs] / gjøre seg sint og tøff (late som en er sint, spille sint mann) κάνω τον άγριο [kanǥ tǥn aDžriǥ] / gjøre seg skyldig i (begå) κάνω [kanǥ] # διαπράττω [ðiapratǥ] : gjøre seg skyldig i bedrageri (bedra, svindle, lure noen) κάνω µια απάτη [kanǥ mja apati] / gjøre seg til (skape seg) καµώνοµαι [kamǥnǥmε] # ποζάρω [pǥzarǥ] # (skape seg, vise seg, spille fornem) κάνω ϕιγούρα/µόστρα [kanǥ fiDžura/mǥstra] # µεγαλοπιάνοµαι [mεDžalǥpjanǥmε] # το παίρνω επάνω µου [tǥ pεrnǥ εpanǥ mu] / gjøre seg til (hykle) υποκρίνοµαι [ipǥkrinǥmε] # παίζω θέατρο [pεzǥ ϑεatrǥ] # (skape seg, spille fornem) παίρνω µεγάλο ύϕος [pεrnǥ mεDžalǥ ifǥs] : han gjør seg til (spiller, agerer) υποκρίνεται [ipǥkrinεtε] # παίζει θέατρο [pεzi ϑεatrǥ] / gjøre seg til latter (dumme seg ut, være dum) γίνοµαι ανόητος [jinǥmε anǥitǥs] : ikke gjør deg til latter! µη γίνεσαι ανόητος! [mi jinεsε anǥitǥs] / gjøre seg latter/være til åle av είµαι τ' αναγέλασµα [imε tanajεlazma] # γελοιοποιώ [jεliǥpiǥ] : gjør du det, så gjør du deg selv til latter αν το κάνεις αυτό θα γελοιοποιηθείς [an tǥ kanis aftǥ ϑa jεliǥpiiϑis] : han gjør seg til latter for (hele) skolen είναι τ' αναγέλασµα του σχολείου [inε tanajεlazma tu sχǥliu] / gjøre seg til talsmann (for) συνηγορώ (υπέρ) [sinεDžǥrǥ ipεr] # τάσσοµαι (υπέρ) [tasǥmε (ipεr)] # συνιστώ [sinistǥ] : gjøre seg til talsmann for et skifte i politikken τάσσοµαι

13 13 υπέρ αλλαγής της πολιτικής [tasǥmε ipεr alajis tis pǥlitikis] / gjøre seg til venns med (bli venner med, omgås med) συγχρωτίζοµαι [siŋχrǥtizǥmε] / gjøre seg viktig/ betydningsfull overfor noen (være den som vet best) κάνω τον σπουδαίο σε κάποιον [kanǥ tǥn spuðεǥ sε kapiǥn] / gjøre sin del (overf.: levere varene, holde ord, leve opp til forventningene) εκτελώ τα συµϕωνηθέντα [εktεlǥ ta simfǥniϑεnda] / gjøre sin plikt (gjøre sin del, gjøre sitt) κάνω το χρέος µου [kanǥ tǥ ΧrεǤz mu] # εκτελώ το καθήκον µου [εktεlǥ tǥ kaϑikǥn mu] / gjøre sine plikter (utføre de oppgavene en er satt til) ασκώ/διεκπεραιώνω τα καθήκοντά µου [askǥ/ðiεkpεrεǥnǥ ta kaϑikǥnda mu] / gjøre sine hoser grønne for (legge an på, se hengivent på) γλυκοθωρώ [DžlikǤϑǤrǤ] # γλυκοκοιτάζω [DžlikǤkitazǤ] # (sende ømme blikk til noen) κάνω τα γλυκά µάτια σε κάποιον [kanǥ ta Džlika matia sε kapiǥn] / gjøre sitt (gjøre sin del, gjøre sin plikt) κάνω το χρέος µου [kanǥ tǥ ΧrεǤz mu] / gjøre sitt beste (gjøre sitt ytterste, sette alt inn på) πασχίζω όσο µπορώ [pasçizǥ ǤsǤ bǥrǥ] # βάζω τα δυνατά µου [vazǥ ta ðinata mu] # βάζω όλα µου τα δυνατά [vazǥ Ǥla mu ta ðinata] # (gjøre hva en kan) κάνω ό,τι µπορώ [kanǥ Ǥ ti bǥrǥ] # (ikke gjøre skam på navnet sitt, leve opp til sitt ry) δικαιώνω τη ϕήµη µου [ðikεǥnǥ ti fimi mu] # (vise hva en kan, vise sine sterke sider) δικαιώνω τις ικανότητές µου [ðikεǥnǥ tis ikanǥtitεz mu] # (gjøre alt som står i ens makt) κάνω τ' αδύνατα δυνατά [kanǥ taðinata ðinata] : du kan være sikker på at jeg skal gjøre hva jeg kan/gjøre mitt beste να είστε βέβαιος πως θα κάνω ό,τι µπορώ [na istε vεvεǥs Ǥti ϑa kanǥ Ǥ ti bǥrǥ] : jeg gjorde mitt beste for å hjelpe han πάσχισα όσο µπορούσα να τον βοηθήσω [pasçisa ǤsǤ bǥrusa na tǥm vǥiϑisǥ] / gjøre sitt fornødne (gjøre fra seg) κάνω την αν άγκη µου [kanǥ tin anaŋgi mu] # ανακουϕίζοµαι [anakufizǥmε] # (ha avføring, skite) κοπρίζω [kǥprizǥ] # (tisse, urinere, late vannet) ελαϕρώνω [εlafrǥnǥ] # ξαλαϕρώνω [ksalafrǥnǥ] # κάνω το νερό µου [kanǥ tǥ nεrǥ mu] # ( gå på do) αϕοδεύω [afǥðεvǥ] # αποπατώ [apǥpatǥ] # (dagl.) χέζω [çεzǥ] : hunden har gjort sitt fornødne på trappeavsatsen ο σκύλος κόπρισε στο πλατύσκαλο [Ǥ skilǥs kǥprisε stǥ platiskalǥ] / gjøre sitt ytterste (gjøre sitt beste) κάνω τα αδύνατα δυνατά [kanǥ ta aðinata ðinata] # (gjøre alt som står i ens makt) βάζω τα δυνατά µου [vazǥ ta ðinata mu] # βάζω όλα µου τα δυνατά [vazǥ Ǥla mu ta ðinata] # (stå på hodet, ofre seg helt) γίνοµαι θυσία [jinǥmε ϑisia] # (anstrenge seg veldig/for mye) προσπαθώ πολύ [prǥspaϑǥ pǥli] # (slite seg helt ut) κατασκοτώνοµαι [kataskǥtǥnǥmε] # (ofre seg helt for å) θυσιάζοµαι για να [ϑisiazǥmε ja na] : gjøre sitt ytterste for å hjelpe noen γίνοµαι κοµµάτια για κάποιον [jinǥmε kǥmatia ja kapiǥn] : hun gjorde sitt ytterste for oss/for å ta godt vare på oss/å gjøre oss til lags έγινε θυσία να µας ευχαριστήσει [εjinε ϑisia na mas εfχaristisi] # κατασκοτώθηκε να µας περιποιηθεί [kataskǥtǥϑikε na mas pεripiiϑi] : hun gjorde sitt ytterste for å tilfredsstille sine gjester πάσχισε να ευχαριστήσει τους ξένους της [pasçisε na εfχaristisi tus ksεnus tis] / gjøre skade (gjøre ugagn) προξενώ βλάβη [prǥksεnǥ vlavi] : et ord kan gjøre mer skade enn ei bombe µια λέξη µπορεί να προξενήσει περισσότερη βλάβη από µια βόµβα... [mja lεksi bǥri na prǥksεnisi pεrisǥtεri vlavi apǥ mja vǥmva] / gjøre skade på (ødelegge, ruinere, rasere) αϕανίζω [afanizǥ] / gjøre skam på (skjemme ut, gjøre skam på, være en

14 14 skam for) ατιµάζω [atimazǥ] : gjøre skam på familien ατιµάζω την οικογένειά µου [atimazǥ tin ikǥjεnja mu] : han gjør ikke skam på navnet sitt είναι αντάξιος του ονόµατός του [inε andaksiǥs tu ǤnǤmatǤs tu] / gjøre slutt på (gjøre ende på) βάζω τέρµα σε [vazǥ tεrma sε] # (ta knekken på, utrydde, avlive) ξεκάνω [ksεkanǥ] # (tømme, bruke opp, forbruke) εξαντλώ [εksandlǥ] # (sette en stopper for) θέτω τέλεια και παύλα σε κάτι [ϑεtǥ tεlia kε pavla sε kati] / gjøre slutt på lidelsene til/avlive en skadd hest θανατώνω/ξεκάνω ένα πληγωµένο άλογο [ϑanatǥnǥ/ ksεkanǥ εna jεrikǥ/pliDžǥmεnǥ alǥDžǥ] : gjøre slutt på lidelsene til et såret/skadeskutt dyr βάζω τέρµα στα βάσανα ενός πληγωµένου ζώου [vazǥ tεrma sta vasana εnǥs pliDžǥmεnu zǥu] / gjøre som en selv vil (gjøre det som passer en) κάνω όπως θέλω [kanǥ ǤpǤs ϑεlǥ] / gjøre som en vil med noen (få viljen sin med noen) επιβάλλω τη θέλησή µου µε κάποιον [εpivalǥ ti ϑεlisi mu mε kapiǥn] / gjøre stort vesen/nummer av en episode µεγαλοποιώ ένα περιστατικό [mεDžalǥpjǥ εna pεristatikǥ] / gjøre stum (bringe til taushet, få til å forstumme) αποστοµώνω [apǥstǥmǥnǥ] / gjøre susen (gjøre nytten, gjøre utslaget) ϕέρνω αποτέλεσµα [fεrnǥ apǥtεlεzma] / gjøre svart til hvitt (påstå at svart er hvitt, være påståelig) λέω το µαύρο άσπρο [lεǥ tǥ mavrǥ asprǥ] # κάνω το µαύρο άσπρο [kanǥ tǥ mavrǥ asprǥ] / gjøre tegn (nikke, vinke) γνέϕω [DžnεfǤ] # κάνω νεύµα [kanǥ nεvma] # κάνω νόηµα [kanǥ nǥima] : jeg gjorde tegn til han om å følge meg του έγνεψα να µε ακολουθήσει [tu εDžnεpsa na mε akǥluϑisi] / gjøre tjeneste υπηρετώ [ipεrεtǥ] : gjøre tjeneste i hæren υπηρετώ στο στρατό [ipirεtǥ stǥ stratǥ] / gjøre tynn eller smal λεπτύνω [lεptinǥ] / gjøre tynn, tørr og vissen ισχναίνω [isχnεnǥ] / gjøre uberettiget krav på (snike seg til, tillegge seg uberettiget) οικειοποιούµαι [ikiǥpjumε] # ιδιοποιούµαι [iðiǥpjumε] / gjøre (noe) ugyldig (underkjenne noe) καθιστώ κάτι άκυρο [kaϑistǥ kati akirǥ] / gjøre uklar (tåkelegge, mørklegge) συσκοτίζω [siskǥtizǥ] # (forvirre) θολώνω [ϑǥlǥnǥ] / gjøre underverker κάνω θαύµατα [kanǥ ϑavmata] / gjøre unna (gjøre feredig, ekspedere) διεκπεραιώνω [ðiεkpεrεǥnǥ] : han gjorde unna de arbeidene som gjenstod, og gikk så hjem ξεµπέρδεψε ό,τι δουλειές είχαν µείνει κι έϕυγε για το σπίτι [ksεbεrðεpsε Ǥti ðuljεs iχan mini ki εfijε ja tǥ spiti] / gjøre unna i en fart (bli fort ferdig med, legge noe bak seg snarest mulig) ξεµπερδεύω στα γρήγορα [ksεbεrðεvǥ sta DžriDžǤra] : gjøre unna måltidet/arbeidet i en fart ξεµπερδεύω στα γρήγορα το ϕαΐ µου/τη δουλειά µου [ksεbεrðεvǥ sta DžriDžǤra tǥ faï mu/ti ðulja mu] / gjøre urett mot (være urettferdig mot, kødde med) αδικώ [aðikǥ] # βλάπτω [vlaptǥ] # βλάϕτω [vlaftǥ] : hvis du gjør urett mot meg,... (hvis du kødder med meg,...) αν µε βλάψεις.. [an mε vlapsis] : jeg syns du gjør han urett (jeg syns du er urettferdig mot han) νοµίζω ότι τον αδικείς [nǥmizǥ Ǥti tǥn aðikis] / gjøre utslaget (gjøre nytten, gjøre susen) ϕέρνω αποτέλεσµα [fεrnǥ apǥtεlεzma] / gjøre vold på βιάζω [vjazǥ] : gjøre vold på sannheten/betydningen av et ord (tøye sannheten/betydningen av et ord) βιάζω την αλήθεια/το νόηµα µιας λέξης [vjazǥ tin aliϑia/tǥ nǥïma mjaz lεksis] / gjøre vondt (gi smerte) µε πονάει [mu pǥnai] # (plage) ενοχλώ [εnǥχlǥ] : denne tanna gjør vondt (jeg har vondt i denne tanna) µε πονάει το δόντι εδώ [mε pǥnaï tǥ ðǥndi εðǥ] : det gjør vondt her εδώ έχω πόνους [εðǥ εχǥ pǥnus] # εδώ πονάω [εðǥ pǥnaǥ] :

15 15 gjør det vondt her? σας ενοχλεί εδώ; [sas εnǥχli εðǥ] : lyder som gjør vondt i øret ήχοι που ενοχλούν τ' αυτί [içi pu εnǥχlun tafti] / gjøre vondt verre (legge sten til byrden) εντείνω/επιτείνω την αγωνία [εndinǥ/εpitinǥ tin aDžǥnia] # χτυπώ κι αποπάνω βρίζω κιόλας [ΧtipǤ ki apǥpanǥ vrizǥ kiǥlas] / gjøre ære på noen (være til heder for noen) βγάζω κάποιον ασπροπρόσωπο [vDžazǥ kapiǥn asprǥprǥsǥpǥ] / ha noe å gjøre med (he et mellomværende med) έχω παρτίδες µαζί [εχǥ partiðεz mazi] : : han skal du ikke ha noe å gjøre med! (kutt alle forbindelser med han!) κοµµένες οι παρτίδες µαζί του! [kǥmεnεs i partiðεz mazi tu] : jeg har ikke noe med han å gjøre δεν έχω παρτίδες µαζί του [ðεn εχǥ partiðεz mazi tu] : jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre δε θέλω παρτίδες µαζί σου [ðε ϑεlǥ partiðεz mazi su] / han har gjort ære på familien vår (han har vært familiens stolthet) έβγαλες ασπροπρόσωπη την οικογένειά µας [εvalεs asprǥprǥsǥpi tin ikǥjεnja mas] / han gjør ikke en flue/en katt fortred δεν µπορεί να κάνει κακό ούτε σε µύγα [ðεn bǥri na kani kakǥ utε sε miDža] / hva gjør du her? (hva er det du vil/er ute etter?) τι ζήτας εδώ; [ti zitas εðǥ] / hva gjør du her/ ute på denne tida (av døgnet)? τι γυρεύεις εδώ τέτοια ώρα; [ti jirεvis εðǥ tεtia Ǥra] # που γυρίζεις /γυρνάς τέτοια ώρα; [pu jirizis/jirnas tεtia Ǥra] / (og) hva gjør vel det? και τι πειράζει; [kε ti pirazi] / hva har du gjort med han? τι του έκανες; [ti tu εkanεs] / hva har du gjort med håret ditt? τι έκανες στα µαλλιά σου; [ti εkanεs sta malja su] / hva har du med det å gjøre? (hva raker det deg?) και συ τι γυρεύεις; [kε si ti jirεvis] / hva har du med han å gjøre? τι γυρεύεις µ' αυτόν; [ti jirεviz maftǥn] / hva kan jeg gjøre for Dem? τι µπορώ να κάνω για σας; [ti bǥrǥ na kǥnǥ ja sas] / hva skulle jeg gjort uten deg? τι θα ϕινόµουν χωρίς εσένα; [ti ϑa jinǥmun ΧǤris εsεna] / hva vil du jeg skal gjøre? (hva vil du ha meg til å gjøre?) τι ζητάς /θέλεις να κάνω; [ti zitaz/ϑεliz na kanǥ] / hva ville du gjort i min situasjon/i mitt sted τι θα 'κανες εσύ στη θέση µου [ti kanεs εsi sti ϑεsi mu] / hvis du gjør noe sånt, brenner du fingrene (.får du svi for det/er du ille ute/får du deg en lærepenge)! αν κάνεις τέτοιο πράγµα, κάηκες! [aŋ kanis tεtiǥ praDžma kaikεs] / hvor gjør det vondt? πού σας πονά; [pu sas pǥna] / ikke gjøre en noe å δεν το 'χω σε τίποτα να.. [ðεn dǥ ΧǤ sε tipǥta na] : det gjør han ingenting å gå tjue kilometer (til fots) δεν το 'χει για τίποτα να κάνει 30 χιλιόµ. πεζοπορία [ðεn dǥ çi ja tipǥta na kani trianda çiljǥmεtra pεzǥpǥria] / ikke gjøre nytte for seg (ikke være verdt lønna si) δεν είµαι άξιος του µισθού µου [ðεn imε aksiǥs tu misϑu mu] / ikke la barna få gjøre som de vil (ikke la barna få frie tøyler) µην αϕήσεις τα παιδιά να κάνουν ό,τι θέλουν [min afisis ta pεðja na kanun Ǥ ti ϑεlun] / jeg har ikke noe med han å gjøre δεν έχω νταραβέρι µαζί του [ðεn εχǥ daravεri mazi tu] / som sagt så gjort αµ' έπος αµ' έργον [am εpǥs am εrDžǥn] / sånt gjør man ikke δεν είναι ευπρεπής [ðεn inε εfprεpiz] # (det er ikke pent/sømmelig å ) δεν είναι ευπρεπής να... [ðεn inε εfprεpiz na] / så herlig/for en luksus det er å ikke måtte gjøre noe! τι απόλαυση να µην έχεις να κάνεις τίποτα! [ti apǥlafsi na min εçiz na kanis tipǥta] gjøremål n. (beskjeftigelse) ασχολία, η [i asχǥlia] / livets alminnelige gjøremål οι κοινές ενασχολήσεις του βίου [i kinεs εnasχǥlisis tu viu] gjørme f.m. (søle, mudder) βούρκος, ο [Ǥ vurkǥs] # βόρβορος, ο [Ǥ vǥrvǥrǥs] # λάσπη, η

16 16 [i laspi] # θολούρα, η [i ϑǥlura] # λασπουριά, η [i laspuria] # (bunnfall, søle) ιλύς*, η [i ilis] # (skitt, slaps, mudder, klin) γλίτσα, η [i Džlitsa] # (spillvann, kloakk, slam, slaps) απόβλητα, τα [ta apǥvlita] # λασπονέρι, το [tǥ laspǥnεri] # (myr, sump, myrhull) βάλτος, ο [Ǥ valtǥs] / bilen kjørte seg fast i gjørma το αυτοκίνητο βάλτωσε στη λάσπη [tǥ aftǥkinitǥ valtǥsε sti laspi] / han stod til knærne i gjørme βουτήχτηκε µέσα στη θολούρα ώς το γόνατο [vutiχtikε mεsa sti ϑǥlura Ǥs tǥ DžǤnatǤ] / han var overklint med/dekt av gjørme ήταν βουτηχτός στη λάσπη [itan vutiχtǥs sti laspi] / sitte fast i gjørma κυλιέµαι/κολλάω στη λάσπη [kiljεmε/kǥlaǥ sti laspi] / sko (som var) dekt av størknet gjørme παπούτσια πηγµένα στη λάσπη [paputsia piDžmεna sti laspi] / velte seg i gjørma κυλιέµαι στο βόρβορο [kiljεmε stǥ vǥrvǥrǥ] gjørmehol n. (møkkahol, svinesti) βορβορότοπος, ο [Ǥ vǥrvǥrǥtǥpǥs] gjørmete adj. (sølete) λασπωµένος [laspǥmεnǥs] # λασπερός [laspεrǥs] λασπώδης [laspǥðis] # βρόµικος [vrǥmikǥs] # γλιτσερός [DžlitsεrǤs] # (grumsete, uklar) θολός [ϑǥlǥs] / en gjørmete gårdsplass βρόµερη αυλή [vrǥmεri avli] / gjørmete elver θολά ποτάµια [ϑǥla pǥtamia] / gjørmete vann θολό νερό [ϑǥlǥ nεrǥ] glad adj. χαρούµενος [ΧarumεnǤs] # χαρµόσυνος [ΧarmǤsinǤs] # (munter, livlig) κεϕάτος [kεfatǥs] # εύθυµος [εfϑimǥs] # αλέγρος [alεDžrǥs] # ευϕρόσυνος [εfrǥsinǥs] # (leende, smilende, munter) γελαστός [jεlastǥs] # (gemyttelig, hjertelig, jovial, godmodig) πρόσχαρος prǥsχarǥs] # εγκάρδιος [εŋgarðiǥ] # καλοσυνάτος [kalǥsinatǥs] # ευχάριστος [εfχaristǥs] # (fornøyd, tilfreds, lykkelig) ευτυχής [εftiçis] # ευτυχισµένος [εftiçizmεnǥs] # ευχαριστιµένος [εfχaristimεnǥs] # (lystig, i godt humør) ευδιάϑετος [i εvðjaϑεtǥs] / bli glad (glede seg, glede, oppmuntre) καλοκαρδίζω [kalǥkarðizǥ] : jeg ble glad da jeg så han komme καλοκάρδισα όταν τον είδα να 'ρχεται [kalǥkarðisa Ǥtan dǥn iða narçεtε] / den glade enke η εύθυµη χήρα [i εfϑimi çira] / du ser så glad ut i dag πολύ αλέγρος ϕαίνεσαι σήµερα [pǥli alεDžrǥs fεnεsε simεra] / gjøre noen glad (glede, oppmuntre) καλοκαρδίζω [kalǥkarðizǥ] : nyhetene vil gjøre foreldrene dine glad τα νέα θα καλοκαρδίσουν τους γονείς σου [ta nεa ϑa kalǥkarðisun tuz DžǤnis su] / han var hoppende glad for/overlykelig over suksessen sin/den nye jobben sin γελάγανε και τα µουστάκια του για την επιτυχία του/για τη νέα του δουλειά [jεlaDžanε kε ta mustakia tu ja tin εpitiçia tu/ja ti nεa tu ðulja] / hun var hoppende glad (hun klarte ikke å styre seg av (ren) glede) δεν κρατιόταν από τη χαρά της [ðεn kratjǥtan apǥ ti Χara tis] / jeg er glad for at du kunne komme χαίροµαι πολύ που µπόρεσε να έρϑεις [çεrǥmε pǥli pu bǥrεsε na εrϑis] / jeg er glad for/det er en glede for meg å møte/bli kjent med Dem είµαι ευτυχής που σας γνωρίζω [imε εftiçis pu saz DžnǤrizǤ] / jeg er glad for å kunne hjelpe dere/dem (det skal være meg en glede å hjelpe dere/dem) θα είµαι ευτυχής να σας βοηθήσω [ϑa imε εftiçiz na saz vǥiϑisǥ] / jeg er så glad for at jeg får være sammen med dere! (så heldig jeg er som traff dere!) καλώς σας βρήκα! [kalǥs saz vrika] / jeg er så glad for å se dere/dem igjen (så hyggelig det er/var å se dere/dem igjen) είµαι ευτυχής που σας ξαναβλέπω [imε εftiçis pu sas ksanavlεpǥ] / jeg var veldig glad for å se han ευχαριστήθηκα πολύ να τον είδα [εfχaristiϑika pǥli na

17 17 tǥn iða] / jublende glad (overlykkelig) ολόχαρος [ǤlǤΧarǤs] # πανευτυχής [panεftiçis] / være glad i αγαπάω [aDžapaǥ] # αγαπώ [aDžapǥ] / være hoppende glad (hoppe av glede) αναπηδώ από χαρά [anapiðǥ apǥ Χara] gladelig adv. (ubekymret) αµέριµνα [amεrimna] # (med glede, mer enn gjerne) ευχαρίστως [εfχaristǥs] # µ' όλη µου την καρδιά [mǥli mu tiŋ garðja] / han fortsatte gladelig å arbeidde συνέχισε να δουλεύει αµέριµνα [sinεçisε na ðulεvi amεrimna] gladiator m. (deltaker i off. fektekamp i det galme Roma) µονοµάχος (στην αρχαία Ρώµη) [mǥnǥmaχǥs (stin arçεa rǥmi)] gladiolus m. (sverdlilje) γλαδιόλα, η [i DžlaðjǤla] gladlynt adj. (i godt humør, lystig) ευδιάθετος [εvðjaϑεtǥs] # εύθυµος [εfϑimǥs] # κεϕάτος [kεfatǥs] # πρόσχαρος [prǥsχarǥs] / en gladlynt person ένας πρόσχαρος άνθρωπος [εnas prǥsχarǥs anϑrǥpǥs] glamorøs adj. (flott, sjarmerende) γοητευτικός [DžǤitεftikǤs] # (full av sjarm) γεµάτος αίγλη [jεmatǥs εDžli] / en glamorøs filmstjerne ένας αστέρας του κινηµαρογράϕου γεµάτος αίγλη [εnas astεras tu kinimatǥDžrafu jεmatǥs εDžli] / et glamorøst liv µια ζωή γεµάτη αίγλη [mja zǥi jεmati εDžli] glamour m. (glans, eleganse, magisk skjønnhet) αίγλη, η [i εDžli] # λάµψη, η [i lampsi] # (prestisje) γόητρο, το [tǥ DžǤitrǤ] / krigens falske glamour η ψεύτικη αίγλη του πολέµου [i psεftiki εDžli tu pǥlεmu] glane v. (glo, stirre) χαζεύω [ΧazεvǤ] # κοιτάζω [kitazǥ] / glane på (stirre på, beglo) ατενίζω [atεnizǥ] # κοιτάζω επίµονα [kitazǥ εpimǥna] # γίνεται το µάτι µου γαρίδα [jinεtε tǥ mati mu Džariða] glans m. (prakt) µεγαλείο, το [tǥ mεDžaliǥ] # αίγλη, η [i εDžli] # λαµπρότητα, η [i lambrǥtita] # έκλαµψη, η [i εklampsi] # (glød, skinn, sterkt lys) λάµψη, η [i lampsi] # απαύγασµα, το [tǥ apavDžazma] # (aura, utstråling) η, αάρα [i avra] # η [i aktinǥvǥlia] # (stråleglans, utstråling) ακτινοβολία, η [i, ακτινοβολία aktinǥvǥlia] # ακτινοβόληµα, το [tǥ aktinǥvǥlima] # ανταύγεια, η [i andavjia] # αστραποβόληµα, το [tǥ astrapǥvǥlima] # λαµποκόπηµα, το [tǥ lambǥkǥpima] # λαµπεράδα, η [i lambεraða] # (stas, pomp, prakt) επιδειτικότητα, η [i εpiðiktikǥtita] # µεγαλοπρέπεια, η [i mεDžalǥprεpia] # (ferniss, emalje, glasur, polish, lakk) βερνίκι, το [tǥ vǥrniki] # (blankhet, skinn, skjær) γυαλάδα, η [i jalaða] # γυάλισµα, το [tǥ jalizma] # λούστρο, το [tǥ lustrǥ] # (anat. oppr. eikenøtt) βάλανος, ο [Ǥ valanǥs] / glansen i hennes ansikt/smil η ακτινοβολία του προσώπου της /του χαµόγελού της [i aktinǥvǥlia tu prǥsǥpu tis/tu ΧamǤjεlu tis] : glansen i øynene hennes το γυάλισµα/λαµποκόπηµα των µατιών της [tǥ jalizma/ lambǥkǥpima tǥn matjǥn dis] : glansen i de tårevåte øynene hennes η λάµψη των κλαµµένως της µατιών [i lampsi tǥn klamεnǥs tiz matjǥn] : glansen i møblene η λάµψη των επίπλων [i lampsi tǥn εpiplǥn] : glansen i sølvtøyet hennes η γυαλάδα των ασηµικών της [i jalaða tǥn asimikǥn dis] / kaste glans over αποθεώνω [apǥϑεǥnǥ] # χαρίζω αίγλη σε [ΧarizǤ εDžli sε] # λαµπρύνω [lambrinǥ] : det som kastet (ekstra) glans over festen/feiringen εκείνο που λάµπρυνε το

18 18 γιορτασµό [εkinǥ pu lambrinε tǥ jǥrtazmǥ] : dronninga kastet glans over dagen med sin tilstedeværelse η βασίλισσα λάµπρυνε την περίσταση µε την παρουσία της [i vasilisa lambrinε tin pεristasi mε tin parusia tis] : kongens tilstedeværelse kastet ekstra glans over arrangementet η παρουσία του βασιλιά χάρισε µεγαλύτερη αίγλη στην εκδήλωση [i parusia tu vasilja Χarisε mεDžalitεri εDžli stin εkðilǥsi] / klare noe med glans καταϕέρνω κάτι λαµπρά [katafεrnǥ kati lambra] # καταϕέρνω κάτι µε µεγάλη ευτυχία [katafεrnǥ kati mε mεDžali εftiçia] / miste glansen (bli matt) χάνω τη γυαλάδα [ΧanǤ ti jalaða] : vasen har mistet glansen sin το βάζο έχασε τη γυαλάδα του [tǥ vazǥ εχasε ti jalaða tu] / ta glansen av/fra noe βγάζω τη γυαλάδα/το λούστρο από κάτι [vDžazǥ ti jalaða/tǥ lustrǥ apǥ kati] glansdager m.pl. (velmaktsdager) δόξιες, οι [i ðǥksεs] / i mine glansdager prøvde alle å όταν ήµουν στις δόξες µου όλοι προσπαθούσαν να... [Ǥtan imun stiz ðǥksεz mu Ǥli prǥspaϑusan na] glanse v. (polere, lakkere, emaljere) βερνικώνω [vεrnikǥnǥ] # λαµπρύνω [lambrinǥ] glanset adj. (glinsende, blankt) γυαλίστερος [jialistεrǥs] / glanset papir γυαλιστερό χαρτί [jialistεrǥ Χarti] glansfull adj. (glitrende, fremragende) λαµπρός [lambrǥs] # έξοχος [εksǥχǥs] # εκθαµβωτικός [εkϑamvǥtikǥs] glansløs adj. (matt, ugjennomskinnelig, uklar) θαµπός [ϑambǥs] # θάµβος [ϑamvǥs] glansløshet f.m. (i polert overflate: matthet) θαµπάδα,η [i ϑambaða] glansperiode f.m. (høydepunkt) ακµή, η [i akmi] glansrolle f.m. πιο διάσµος ρόλος, ο [Ǥ piǥ ðjazmǥz rǥlǥs] glasere v. (polere, glanse, lakkere, emaljere) βερνικώνω [vεrnikǥnǥ] # (bakverk) γλασάρω [DžlasarǤ] Glasgow geo. Γλασκώβη, η [i DžlaskǤvi] glass n. γυαλί, το [tǥ jali] # τζάµι, το [tǥ dzami] # (drikkeglass) ποτήρι, το [tǥ pǥtiri] (syltetøyglass o.l.) βαζάκι, το [tǥ vazaki] # γυάλα, η [i jala] # (glass i ramme) τζάµι, το [tǥ dzami] # (vinglass) ποτήρι κρασί, το [tǥ pǥtiri krasi] # (ølglass) ποτήρι µπίρας, το [tǥ pǥtiri biras] # (glass til å spille på) µουσικά ποτήρια, τα [ta musika pǥtiria] # (vindusglass) γυάλι βιτρίνας, το [tǥ jali vitrinas] # γυάλι παράθυρου, το [tǥ jali paraϑiru] / et glass med skrulokk γυάλα µε βιδωτό καπάκι [jala mε viðǥtǥ kapaki] / glass knuses lett το γυαλί σπάζει εύκολα [tǥ jali spazi εfkǥla] / jeg drakk et glass vin ή πια ένα ποτήρι κρασί [ipia εna pǥtiri krasi] / et glass vann/vin ένα ποτήρι (του) νερό/κρασί [εna pǥtiri (tu) nεrǥ/krasi] / et glass øl (en øl) ένα ποτήρι µπύρα [εna pǥtiri bira] # µια µπύρα [mja bira] / la meg få to glass til, takk δώστε µου δυο ποτήρια ακόµη, παρακαλώ [ðǥstε mu ðjǥ pǥtiria akǥmi parakalǥ] / jeg knuste glasset på bildet έσπασα το τζάµι της ϕωτογραϕίας [εspasa tǥ dzami tis fǥtǥDžrafias] / knust glass σκασµένο γυαλί, το [tǥ skazmεnǥ jali] / splintsikkert glass (sikkerhetsglass) γυαλί ασϕάλειας, το [tǥ jali asfalias] glass- (av glass, glassaktig, glassert) γυαλένιος [jalεniǥs] # γυάλινος [jalinǥs] glassaktig adj. (glassaktig, glassert) γυαλένιος [jalεniǥs] # γυάλινος [jalinǥs] / et

19 19 glassaktig blikk γυάλινο βλέµµα [jalinǥ vlεma] / kjølige, glassaktige øyne ψυχρά γυάλινα µάτια [psiχra jalina matja] glassballong m. (glassballong i korg, damejeanne) δαµι(τ)ζάνα [ðami(d)zana] glassbeger n. (glassbeholder til kjemiforsøk) γυάλινο δοχείο (χηµικών) πειραµάτων, το [tǥ jalinǥ ðǥçiǥ (çimikǥn) piramatǥn] glassbeholder m. γυάλινο δοχείο, το [tǥ jalinǥ ðǥçiǥ] # (glassbeger til kjemiforsøk) γυάλινο δοχείο χηµικών πειραµάτων, το [tǥ jalinǥ ðǥçiǥ çimikǥn piramatǥn] glassblåser m. ϕυσητής γυαλουργίας, ο [Ǥ fisitiz jalurjias] glassblåseri n. (glasshytte, glassverk, glassmagasin) γυαλάδικο, το [tǥ jalaðikǥ] glassblåsing f.m. γυαλουργία, η [i jalurjia] glassbolle m. (til gullfisk etc.) γυάλα (για χρυσόψαρα), η [i jala (ja ΧrisǤpsara)] glassdør f.m. τζαµόπορτα, η [i dzamǥpǥrta] glassere v. (polere, glanse, lakkere, emaljere) βερνικώνω [vεrnikǥnǥ] # (kandisere (frukt), trekke (kake) med glasur) γκλασάρω [glasarǥ] glassetui n. (glasskap, glassmonter) γυαλινή θήκη, η [i jalini ϑiki] glassfiber m. ίνα γυαλού, η [i ina jalu] glassgjenstand m. γυαλικό, το [tǥ jalikǥ] / han oppbevarer glassgjenstandene sine i et skap ϕυλάει τα γυαλικά του σε ντουλάπι [filai ta jalika tu sε dulapi] glasshåndkle n. σµυριδόπανο, το [tǥ smiriðǥpanǥ] glasskap n. (vitrineskap) γυαλινή πρόθηκη, η [i jalini prǥϑiki] # βιτρίνα, η [i vitrina] glasskjærer m. (glassmester) υαλοτεχνιτής, ο [Ǥ jalǥtεχnitis] # (dagl.) τζαµάς, ο [Ǥ dzamas] # τζαµτζής, ο [Ǥ dzamdzis] / glasskjærer(verksted) υαλοκοπτής, ο [Ǥ jalǥkǥptis] # (dagl.) διαµαντοκοπτής, ο [Ǥ ðiamandǥkǥptis] glasskår n.pl. (knust glass) σπασµένα γυαλιά [spazmεna jalja] # θραύσµα γυαλιού, το [tǥ ϑravzma jalju] / det lå fullt av glasskår i veien (veien var overstrødd med knust glass) ο δρόµος ήταν γεµάτος σπασµένα γυαλιά [Ǥ ðrǥmǥs itan jεmatǥs spazmεna jalja] glassmagasin n. (glassblåseri, glasshytte, glassverk) γυαλάδικο, το [tǥ jalaðikǥ] glassmaleri n. γυαλογραϕία, η [i jalǥDžrafia] # (vindu med glassmaleri) βιτρώ, το [tǥ vitrǥ] glassmonter m. (glasskap, glassetui) γυαλινή θήκη, η [i jalini ϑiki] glasspapir n. (poleringspapir, sandpapir) γυαλόχαρτο, το [tǥ jalǥχartǥ] glassprisme n. γυάλινο πρίσµα, το [tǥ jalinǥ prizma] glasskap n. (glassmonter, glassetui) γυαλινή θήκη, η [i jalini ϑiki] glasstak n. γυάλινη οροϕή, η [i jalini ǤrǤfi] glassvare f.m. υαλινά σκεύη, η [i jalina skεvi] # (dagl.) γυαλικά, τα [ta jalika] glassvase m. (blomstervase i glass) ανθογυάλι, το [tǥ anϑǥjali] glassvatt m. (fiberglass) υαλοβάµβακας, ο [Ǥ jalǥvamvakas] glassvegg m. γυάλινο χώρισµα, το [tǥ jalinǥ ΧǤrizma] glassveranda m. (solveranda, solarium) ηλιακωτό, το [tǥ iliakǥtǥ] # λιακωτό, το [tǥ ljakǥtǥ] glassverk n. (glasshytte, glassblåseri, glassmagasin) γυαλάδικο, το [tǥ jalaðikǥ] glassvindu n. τζαµωτό παράθυρο, το [tǥ dzamǥtǥ paraϑirǥ] glassøye n. γυαλινό µάτι, το [tǥ jialinǥ mati] / han har (et) glassøye έχει γυάλινο µάτι

20 20 [εçi jalinǥ mati] glasur m. (på bakverk) γλάσο (γλυκού), το [tǥ DžlasǤ (Džliku)] # γκλασάρισµα, το [tǥ glasarizma] # (ferniss, emalje, polish, glans, lakk) βερνίκι, το [tǥ vεrniki] glatt adj. (uten rynker, uten skrukker) αζάρωτος [azarǥtǥs] # (jevn, slett, flat) επίπεδος [εpipεðǥs] # (jevn, tyktflytende) απαλός [apalǥs] # (sleip, fettet, slimet) γλιστερός [DžlistεrǤs] # (sleip, farlig) ολισθηρός [ǤlisϑirǤs] # (lettvint, talefør) εύκολος [εfkǥlǥs] # (om hår o.a: jevn, uten ujevnheter) λείος [liǥs] / det er glatt på veien/golvet (veien er sleip/golvet er sleipt) ο δρόµος /το πάτωµα γλιστράει [Ǥ ðrǥmǥ/tǥ patǥma Džlistraï] / en glatt vei ολισθηρός δρόµος [ǤlisϑirǤz ðrǥmǥs] / glatt hud/ papir λείο δέρµα/χαρτί [liǥ ðεrma/χarti] / glatt hår λεία µαλλιά [lia malja] / han har ei glatt tunge (han er rappmunnet) έχει εύκολα τα λόγια [εçi εfkǥla ta lǥja] / noe glatt og hårløst γουλί, το [tǥ Džuli] : hodet hans er glatt/skallet το κεϕάλι του είναι γουλί [tǥ kεfali tu inε Džuli] glattbarbert adj. (uten skjegg eller bart) ξυρισµένος [ksirizmεnǥs] glatte v. (glatte ut, jevne ut, stryke) εξοµαλύνω [εksǥmalinǥ] # επιπεδώνω [εpipεðǥnǥ] # (polere, slipe, jevne, glatte) λειαίνω [liεnǥ] / glatte over (forskjønne, bortforklare, renvaske) εξωραΐζω [εksǥraïzǥ] : han prøvde å glatte over hennes feil/skavanker προσπάθησε να εξωραΐσει τα ελαττώµατά της [prǥspaϑisε na εxǥraïzǥ ta εlatǥmata tis] / glatte ut (jevne ut, planere) εξοµαλύνω [εksǥmalinǥ] # ισ(ι)άζω [is(i)azǥ] # ισιώνω [isiǥnǥ] : glatte ut et tøystykke ισιάζω/ισιώνω ένα ύϕασµα [isiazǥ/isiǥnǥ εna ifazma] glattfrisert adj. (slikket, med sleik, oljet, feit) γλοιώδης [DžliǤðis] glatthet f.m. (jevnhet) απαλότητα, η [i apalǥtita] # (sleiphet, glatt føre) ολισθηρότητα, η [i ǤlisϑirǤtita] glatting f.m. (utglatting, stryking (med strykejern), stryking, fjerning) εξοµάλυνση, η [i εksǥmalinsi] glattis m. γλίστερος πάγος, ο [Ǥ DžlistεrǤs paDžǥs] / være på glattisen (være på tynn is/på usikker grunn) είµαι σε ολισθηρό έδαϕος [imε sε ǤlisϑirǤ εðafǥs] glaukom m. (med.) (grønn stær) γλαύκωµα, το [tǥ DžlafkǤma] glede f.m. χαρά, η [i Χara] # ευχαρίστηση, η [i εfχaristisi] # (fornøyelse, nytelse) απόλαυση, η [i apǥlafsi] # ηδονή, η [i iðǥni] # εντρύϕηση, η [i εndrifisi] # (livlighet, letthet, løssloppenhet, munterhet) αλεγράδα, η [i alεDžraða] # (tilfredshet, fornøyelse) ικανοποίηση, η [i ikanǥpiisi] / av glede από χαρά [apǥ Χara] : hun danset/gråt av glede χόρευε/έκλαιγε από χαρά [ΧǤrεvε/εklεjε apǥ Χara] / besøket hennes gledet/oppmuntret han τον καλοκάρδισε η επίσκεψή της [tǥŋ kalǥkarðisε i εpiskεpsi tis] / bylivets gleder/bekvemmeligheter οι ανέσεις της ζωής στην πόλη [i anεsis tiz zǥis stim bǥli] # τα πράγµατα που κάνουν ευχάριστη τη ζωή στην πόλη [ta praDžmata pu kanun εfχaristi ti zǥï stim bǥli] / det var med stor glede jeg hørte om suksessen din µε µεγάλη µου ευχαρίστηση έµαθα για την επιτυχία σου [mε mεDžali mu εfχaristisi ja tin εpitiçia su] / en kortvarig glede βραχύβια χαρά [vraçivia Χara] / en stor glede (en stor fornøyelse) έντονη ευχαρίστηση [εndǥni εfχaristisi] # (en ublandet fornøyelse) αµιγής χαρά [amijis Χara] / en ubeskrivelig/

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] /

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] / 1 forskale v. (sette opp forskaling, støype) καλουπώνω [kalupǥnǥ] forskaling f.m. (bygn.fag)(støpeform) καλούπωµα, το [tǥ kalupǥma] / ta ned/fjerne forskalinga ξεκαλουπώνω [ksεkalupǥnǥ] forskanse seg v.

Detaljer

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær 1 vugge f.m. (vogge sd.) vulgarisere v. (forderve, trivialisere, forflate, banalisere) εκχυδαΐζω [εkçiðaïzǥ] # (gjøre dyrisk, fordumme) αποκτηνώνω [apǥktinǥnǥ] # (barbarisere, brutalisere) εκβαρβαρίζω

Detaljer

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki]

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki] 1 besatt adj. (besatt el. styrt av onde ånder) δαιµονόληπτος [ðεmǥnǥliptǥs] # (gal) τρελός [trεlǥs] # (forgapt, gal, vill, sinnssyk) µανιακός [maniakǥs] # (mil. under beleiring, okkupert) κατεχόµενος [katεχǥmεnǥs]

Detaljer

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe 1 bjeffe v. (gjø, halse) γαυγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] # ουρλιάζω [urljazǥ] / bjeffe ut (bjeffe fram) λέω απότοµα/κοϕτά [lεǥ apǥtǥma/kǥfta] : bjeffe ut en ordre λέω κοϕτά µια διαταγή

Detaljer

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον 1 orakel n. (allvitende person, orakelsted) µαντείο, το [tǥ mandiǥ] # (spåmann, sannsiger) µαντευτής, ο [Ǥ mandεftis] # f. (spåkvinne) µαντεύτρα, η [i mandεftra] orakelkvinne f.m. (spåkvinne) µάντισσα,

Detaljer

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/ 1 sen adj. (se: sein) αργός [arDžǥs] # (sent ankommet, sent ute) όψιµος [ǤpsimǤs] / sen høst (forsinket/dårlig avling) όψιµη σοδειά, η [i Ǥpsimi sǥðja] / så sent som i går var han frisk ακόµη χτες ήταν

Detaljer

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn 1 I i prep. (inn, inni) µέσα [mεsa] # (på, til, ved, om) σε [sε] : (σε + best. art.:) στον, στην, στο, στους, στις, στα [stǥn - stin- stǥ - stus stis- sta] # εις [is] # (i, med) µε [me] / i Adams drakt

Detaljer

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen 1 be v. (invitere) καλώ [kalǥ] # (bønnfalle, trygle) παρακαλώ [parakalǥ] # προσκαλώ [prǥskalǥ] # (ønske, si en bønn) εύχοµαι [εfχǥmε] # (be en bønn/aftenbønn, forrette bønn) προσεύχοµαι [prǥsεfχǥmε] #

Detaljer

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel)

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel) 1 pianist m. πιανίστας, ο/η [Ǥ/i pianistas] / en av vår tids toppianister ένας από τους κορυϕαίους πιανίστες του καιρού µας [εnas apǥ tus kǥrifεus pianistεs tu kεru mas] / en talentfull pianist ιδιοϕυής

Detaljer

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i 1 opp adv. (opp i luften, høyt opp) ψηλά [psila] # στα ψηλά [sta psila] # (dagl.) τ' αψήλου [tapsilu] # προς τα πάνω [prǥs ta panǥ] / det er opp- og avgjort (det er over, det er ute av verden) έγινε κι

Detaljer

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού 1 vilje m. βουλή, η [i vuli] # (det å ville noe) βούληση, η [i vulisi] # (intensjon, ønske) θέληση, η [i ϑεlisi] / av egen fri vilje αυτόβουλα [aftǥvula] # αυτόβουλως* [aftǥvulǥs] # αυτοπροαίρετος [aftǥprǥεrεtǥs]

Detaljer

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/ 1 fly n. αεροπλάνο, το [tǥ aεrǥplanǥ] # (luftfartøy) αεροσκάϕος, το [tǥ aεrǥskaǥs] / enmotors/tomotots/firemotors fly µονοκινητήριο/δικινητήριο/τετρακινητήριο αεροπλάνο, το [tǥ mǥnǥkinitiriǥ/ðikinitiriǥ/tεtrakinitiriǥ

Detaljer

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len 1 len n. (hist.: område med føydale rettigheter, maktområde) δεσποτάτο, το [tǥ ðεspǥtatǥ] lend m. (hoftdeparti, side, flanke) λαγόνα, η [i laDžǥna] lende n. (terreng) έδαϕος, το [tǥ εðafǥs] / åpent lende

Detaljer

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne)

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne) 1 lubben adj. (om kvinne: rund og god, om ansikt: med bollekinn/smilehull) αϕράτος [afratǥs] # (om unge, baby) γερός [jεrǥs] # παχουλός [paχulǥs] # (kraftig, muskuløs, i godt hold) εύσωµος [εfsǥmǥs] /

Detaljer

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal 1 G gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina] # καµπαρντίνα, η [i kabardina] gaffel m. πηρούνι, το [tǥ piruni] # (pl.) πηρούνια, τα [ta pirunja] # (greip, høygaffel) διχάλα,

Detaljer

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς 1 Æ ægide m. (Jupiters skjold, som var laget av geiteskinn, jf. gr. αιξ = geit) αιγίς, ο [Ǥ εjis] # αιγίδα, η [i εjiða] / under ens ægide (dvs. førerskap, beskyttelse) υπό την αιγίδα του... [ipǥ tin εjiða

Detaljer

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen 1 slabbedask m. (lurendreier, bedrager, juksemaker, falskspiller) απατεώνας, ο [Ǥ apatεǥnas] # (døgenikt, dagdriver, lathans, dovenpels) ακαµάτης, ο [Ǥ akamatis] # ανεπρόκοπος, ο [Ǥ anεprǥkǥpǥs] # ανυπρόκοπος,

Detaljer

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte 1 sti m. (gangsti, spasersti) µονοπάτι, το [tǥ mǥnǥpati] # µονοπάτι περιπάτου, το [tǥ mǥnǥpati pεripatu] # (gangsti, smal vei, spor, tråkk) ατραπός, ο [Ǥ atrapǥs] # δροµάκι, το [tǥ ðrǥmaki] # δροµίσκος,

Detaljer

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra 1 fra prep. από [apǥ] # (hvorfra) απ' όπου [ap Ǥpu] / fra alle kanter από παντού [apǥ pandu] : folk kom løpende fra alle kanter άνθρωποι ήρθαν τρέχοντας από παντού [anϑrǥpi irϑan drεχǥndas apǥ pandu] /

Detaljer

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj.

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. 1 forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. (forelsket, helt betatt) ξεµυαλισµένος [ksεmjalizmεnǥs]

Detaljer

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot 1 U uakseptabel adj. (forkastelig, umulig) απαράδεκτος [aparaðεkt34ǥs] # απαράδεχτος [aparaðεχtǥs] / dette er helt uakseptabelt! (nå går det for vidt! det er utenfor sømmelighetens grenser!) αυτό παραείναι!

Detaljer

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv 1 O o (15. bokstav i det greska alfabetet) όµικρον, το [tǥ ǤmikrǤn] oase m. όαση, η [i Ǥasi] obduksjon m. (med.)(likåpning) νεκροψία, η [i nεkrǥpsia] # νεκροσκοπία, η [i nεkrǥskǥpia] # (inspeksjon på stedet,

Detaljer

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff 1 P p (16. bokstav i det greske alfabet) π, Π [pi)] / 'π = 80, π = 80,000 pacemaker m. (med.)(hjertestimulator) βηµατοδότης, ο [Ǥ vimatǥðǥtis] padde f.m. ϕρύνος, ο [Ǥ frinǥs] # µπράσκα, η [i braska] #

Detaljer

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] /

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] / 1 skabb m. ψώρα, η [i psǥra] skabbete adj. ψωραλέος [psǥralεǥs] # (overf. fattigslig, ussel) ψωραλέος [psǥralεǥs] skaberakk n. (sidt, utsmykket hestedekken) έποχον, το [tǥ εpǥχǥn] skabrøs adj. (uanstendig,

Detaljer

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre)

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre) 1 R ren adj. (rein, klar, tydelig) καθαρός [kaϑarǥs] # (enkel, vanlig) απλός [aplǥs] # uplettet, ulastelig, plettfri) άµωµος [amǥmǥs] # άχραντος [aχrandǥs] # (sann, ekte) ακραιϕνής* [akrεfnis] # (klar,

Detaljer

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ 1 ferd f.m. (tur, reise) ταξίδι, το [tǥ taksiði] # (ekspedisjon, reise, delegasjon) αποστολή η [i apǥstǥli] # (tur, marsj, løp) δρόµος, ο [Ǥ ðrǥmǥs] / jeg var akkurat i ferd med/ skulle akkurat til å å

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker 1 spidd n. (stekespidd, grillspyd) σούβλα, η [i suvla] # οβελός, ο [Ǥ ǤvεlǤs] # (lite steikespyd, obelisk) οβελίσκος, ο [Ǥ ǤvεliskǤs] / terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd σουβλάκι µοσχαρίσιο/χοιρινό,

Detaljer

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε]

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε] 1 en ub.art. ένας /µία (µια)/ένα [εnas/mia (mja)/εna] # (ubest. pron. en eller annen, man) (m.) κανένας [kanεnas] / κανείς [kanis] - (f.) καµιά [kamja] / καµία [kamia] - (n.) κανένα [kanεna] / κάνα [kana]

Detaljer

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i 1 F f. (forkortelse for femininum, feminin) θηλ. (θηλυκός) [ϑilikǥs] fabel m. (myte, legende) µύθος, ο [Ǥ miϑǥs] # µυθολόγηµα, το [tǥ miϑǥlǥjima] / allegorisk eller moralsk fabel απόλογος, ο [Ǥ apǥlǥDžǥs]

Detaljer

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs]

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs] 1 subbe v. (gå subbende, subbe omkring/bortover) σέρνω τα βήµατά µου [sεrnǥ ta vimata mu] # (subbe med føttene, slepe med føttene) σέρνω τα πόδια [sεrnǥ ta pǥðia] / subbe skoene over golvet (gå subbende

Detaljer

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs]

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs] 1 sklerose m. (med.) σκλήρωση, η [i sklirǥsi] skli v. (gli) γλιστρώ [DžlistrǤ] # (om jordras etc.: skli nedover, rase ut) κατολισθαίνω [katǥlisϑεnǥ] # γλιστρώ (προς τα) κάτο [DžlistrǤ prǥs ta katǥ] / han

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du 1 unasjonal adj. (upatriotisk) αντεθνικός [andεϑnikǥs] unaturlig adj. (affektert, tilgjort) εξεζητηµένος [εksεzitimεnǥs] # (affektert, bundet, tvungen, sær, irrasjonell, naturstridig) αϕύσικος [afisikǥs]

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ 1 ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ εrχǥmε/taksiðεvǥ mε talǥDžǥ] # πηγαίνω έϕιππο/καβάλα [pijεnǥ εfipǥs/kavala] # (ri/sykle, stige opp på en hest/sykkel) καβαλικεύω

Detaljer

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim 1 D da konj. (ettersom) αϕού [afu] # (så snart som) άµα [ama] # (hvoretter, og så) οπότε [ǤpǤtε] # οπόταν [ǤpǤtan] da adv. (i så fall) τότε [tǥtε] # (vel, nå, så, følgelig) λοιπόν [lipǥn] # (om tid: som,

Detaljer

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn 1 S sabel m. σπαθί, το [tǥ spaϑi] # (folk.) πάλα, η [i pala] sabelrasling f.m. (overf.: krigersk, truende oppførsel) πολεµικός εκϕοβισµός, ο [Ǥ pǥlεmikǥs εkfǥvizmǥs] sabinerinnerovet (rovet på de sabinske

Detaljer

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs]

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs] 1 R rabalder n. (brudulje, bråk) καυγάς, ο [Ǥ kavDžas] # αναµπουµπούλα, η [i anabumbula] # (ballade, spetakkel, hurlumhei) άρπαγµα, το [tǥ arpaDžma] # του κουτρούλη ο γάµος [tǥ kutruli Ǥ DžamǤs] # (støy av

Detaljer

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia]

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia] 1 mon v (mon tro, skal tro, jeg lurer på, (jeg) gadd vite) (konj.:) άραγε [arajε] / mon tro hvem han kan være? (jeg lurer på hvem han er) άραγε ποιος να 'ναι; [arajε pjǥs nanε] : mon tro hvor mange som

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και 1 fuge f.m. (sprekk, mellomrom mellom to konstruksjonselementer, skjøt, sammenføyning) αρµός, ο [Ǥ armǥs] fuge v. (spekke, tette sprekker i mur) αρµολογώ [armǥlǥDžǥ] fuging f.m. (spekking av mur) αρµολό(γ)ηµα,

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik 1 E eau de cologne m. (kølnervann) κολώνια, η [i kǥlǥnia] # κολόνια, η [i kǥlǥnia] / ei lita flaske eau de cologne ένα µπουκαλάκι κολώνια [εna bukalaki kǥlǥnia] ebbe f.m. (lavvann) άµπωτη, η [i ambǥti]

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn]

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn] 1 gribb m. (ornit., bokst. og overf. plyndrer, sjakal) γύπας, ο [Ǥ jipas] # άρπαγος, ο [Ǥ arpaDžǥs] # αρπακτικό όρνιο, το [tǥ arpaktikǥ ǤrniǤ] griff m. (fabeldyr, halvt løve og halvt ørn) γρύπας, ο [Ǥ Džripas]

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo-

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo- 1 N n m. (bokstaven n) νι, το [tǥ ni] / ν' = tallverdi 50 / fork. for sør Ν. (Νότιος) / sørøst NA. / sør-vest Ν. nabo m. (mannlig:) γείτονας, ο [Ǥ jitǥnas] # (kvinnelig:) γειτόνισσα, η [i jitǥnisa] / en

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer