n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo-"

Transkript

1 1 N n m. (bokstaven n) νι, το [tǥ ni] / ν' = tallverdi 50 / fork. for sør Ν. (Νότιος) / sørøst NA. / sør-vest Ν. nabo m. (mannlig:) γείτονας, ο [Ǥ jitǥnas] # (kvinnelig:) γειτόνισσα, η [i jitǥnisa] / en hjelpsom nabo (en god nabo) βολικός γείτονας [vǥlikǥz jitǥnas] / jeg overlot hunden/nøklene til en nabo άϕησα το σκυλί/τα κλειδιά σ' ένα γείτονα [afisa tǥ skili/ ta kliðja sεna jitǥna] / naboene våre οι γείτονές µας [i jitǥnεz mas] # (de som bor ved siden av oss) οι διπλανοί µας [i ðiplani mas] nabo- (tilgrensende, tilstøtende, granne-) γειτονικός [jitǥnikǥs] # κοντινός [kǥndinǥs] # (side-) διπλανός [ðiplanǥs] # πλαϊνός [plaïnǥs] # παρακείµενος [parakimεnǥs] # συνεχόµενος [sinεχǥmεnǥs] nabobyer m.pl. γειτονικές πόλεις, οι [i jitǥnikεs pǥlis] nabodistrikt n. (naboland, tilgrensende land/område) γειτνιάζων χώρος, ο [jitnjazǥŋ ΧǤrǤs] nabogutt m. γειτονόπουλο, το [tǥ jitǥnǥpulǥ] nabohus n. διπλανό σπίτι, το [tǥ ðiplanǥ spiti] nabojente f. γειτονοπούλα, η [i jitǥnǥpula] nabolag n. (nærhet, nærmiljø, omegn) γειτόνεµα, το [tǥ jitǥnεma] # γειτονιά, η [i jitǥnja] # (bydel, kvartal) συνοικία, η [i sinikia] / et beryktet nabolag (en bryktet bydel) κακόϕηµο συνοικία [kakǥfimi sinikia] / et trivelig nabolag καλή/ϕιλική γειτονιά [kali/filiki jitǥnja] / han bor i nabolaget vårt µένει στη γειτονιά µας [mεni sti jitǥnja mas] / den/det er en plage/til irritasjon for hele nabolaget είναι ενόχληση για όλη τη γειτονιά [inε εnǥχlisi ja Ǥli ti jitǥnja] naboland n.pl. γειτονικές χώρες [jitǥnikεs ΧǤrεs] nabolandsby m. (nærmeste landsby) κοντινό χώριο, το [tǥ kǥndinǥ ΧǤriǤ] naborom n. διπλανό δωµάτιο, το [tǥ ðiplanǥ ðǥmatiǥ] / (pl.) rom som ligger ved siden av hverandre/rommene ved siden av (τα) γειτονικά/ διπλανά δωµάτια [jitǥnika/ðiplana ðǥmatia] # τα παρακείµανα δωµάτια [ta parakimεna ðǥmatia] nabohus n. (nabobygning) διπλανό κτίριο, το [tǥ ðiplanǥ ktiriǥ] / alle nabohusene όλα τα διπλανά κτίρια [Ǥla ta ðiplana ktiria] naboskap n. γειτονικότητα, η [i jitǥnikǥtita] / et trivelig naboskap (et godt naboforhold) ένα γειτανικό ϕέρσιµο [εna jitanikǥ fεrsimǥ] NAF tilsvarer gresk Ε.Λ.Π.Α. [εlpa], (Ελληνική Λέσχη Περιήγησης και Αυτοκινήτου = Gresk tur- og bilforening) nafta m. νάϕθα, η [i nafϑa] naftalin n. ναϕθαλίνη, η [i nafϑalini] nag n. µνησικακία, η [i mnisikakia] # (bitterhet, bitter følelse) πικρία, η [i pikria] # πίκρα, η [i pikra] # αϕορµή, η [i afǥrmi] # (uvilje, hat, bitterhet) άχτι, το [tǥ aχti] # (ondskapsfullhet, hat) γινάτι, το [tǥ jinati] # έχθρα, η [i εχϑra] # έχτρα, η [i εχtra] # (folk.) κάκητα, η [i kakita] / bære nag (ha et horn i siden til) τρέϕω πικρία [trεfǥ pikria] # διατηρώ πικρία [ðiatirǥ pikria] # έχω αϕορµή [εχǥ afǥrmi] # έχω άχτι [εχǥ aχti] : bære nag til noen (ha et horn i sida til noen) κρατάω

2 2 έχθρα για κάποιον [krataǥ εχϑra ja kapiǥn] # κρατώ κακία σε κάποιον [kratǥ kakia sε kapiǥn] # έχω γινάτι σε κάποιον [εχǥ jinati sε kapiǥn] # µνησικακώ σε κάποιον [mnisikakǥ sε kapiǥn] # έχω πάθος µαζί κάποιον [εχǥ paϑǥz mazi kapiǥn] : bære nag til noen med god grunn µε το δίκιο µου κρατώ κακία σε κάποιον [mε tǥ ðikiǥ mu kratǥ kakia sε kapiǥn] : jeg bærer ikke nag til deg δεν σου κρατάω µνησικακιία [ðεn su krataǥ mnisikakia] : jeg bærer ikke nag til han (jeg klager ikke på han) δεν έχω αϕορµή εναντίον του [ðεn εχǥ afǥrmi εnandiǥn du] (folk.) δεν του κρατάω κάκητα [ðεn du krataǥ kakita] : jeg vet ikke hvorfor han bærer nag til meg δεν ξέρω γιατί έχει πάθος µαζί µου [ðεŋ gzεrǥ jati εçi paϑǥz mazi mu] / uten nag til en eller annen χωρίς εχθρά για κάποιον [ΧǤris εχϑra ja kapiǥn] / uten nag til noen χωρίς µνησικακ α για κανέναν [ΧǤris mnisikakia ja kanεnan] nage v. (gnage, plage, forurolige, pine, torturere) βασανίζω [vasanizǥ] nagende adj. (gnagende, plagsom) βασανιστικός [vasanistikǥs] nagle m. (klinknagle, pinne, plugg, propp, tapp, tein) αξονίσκος, ο [Ǥ aksǥniskǥs] # καρϕί, το [tǥ karfi] # (stift, plugg, (mek.) splint, splittbinders) καβίλια, η [i kavilia] nagle v. (nagle fast, feste med nagle/nål/spiker), holde fast) καθηλώνω [kaϑilǥnǥ] / han stod som naglet til jorden av redsel ο ϕόβος τον καθήλωσε στο έδαϕος [Ǥ fǥvǥs tǥŋ gaϑilǥsε stǥ εðafǥs] # έµεινε καρϕωµένος στη θέση του από το ϕόβο [εminε karfǥmεnǥs sti ϑεsi tu apǥ tǥ fǥvǥ] naiv adj. (blåøyd, troskyldig) αϕελής [afεlis] # ευήθης* [εviϑis] # απονήρευτος [apǥnirεftǥs] # µωρόπιστος [mǥrǥpistǥs] # (enfoldig, sløv) κουτός [kutǥs] # µωρός [mǥrǥs] # (lettlurt, godtroende) εύπιστος [εfpistǥs] # (uerfaren, grønn, ukyndig) άπειρος [apirǥs] # (enkel, naturlig, uskyldig) απλοϊκός [aplǥïkǥs] # (uerfaren, troskyldig, uskyldig) αξεσκόλιστος [aksεskǥlistǥs] # άδολος [aðǥlǥs] # (harmløs) αθώος [aϑǥǥs] # (godhjertet) αγαθός [aDžaϑǥs] / ei naiv jente (et troskyldig pikebarn) ένα αθώο κορίτσι [εna aϑǥǥ kǥritsi] # (et gudsord fra landet) επαρχιωτοπούλα, η [i εparçiǥtǥpula] / en naiv fyr fra landet (bondetamp, tølper) βλάχος, ο [Ǥ vlaχǥs] # επαρχιωτάκι, το [tǥ εparçiǥtaki] # (en naiv gutt fra landet) επαρχιωτόπουλο, το [tǥ εparçiǥtǥpulǥ] / jeg er ikke så naiv at jeg tror på det/deg δεν είµαι τόσο απλοϊκός /αϕελής ώστε να το/σε πιστέψω [ðεn imε tǥsǥ aplǥïkǥs/afεlis Ǥstε na tǥ/sε pistεpsǥ] / så naiv du er! τι αϕελής που είσαι! [ti afεlis pu isε] naivitet m f.m. (uskyld, uskyldighet, troskyldighet) αθωότητα, η [i aϑǥǥtita] # αϕέλεια, η [i afεlia] # αγαθότητα, η [i aDžaϑǥtita] # (enkelhet, uskyldighet, enfoldighet) απλοϊκότητα, η [i aplǥïkǥtita] # αϕέλεια, η [i afεlia] # (godtroenhet) ευήθεια, η [i εviϑia] najade f.m. (mytol. vann-nymfe) Ναϊάδα, η [i naïaða] naken adj. (bar) γυµνικός [jimnikǥs] # γυµνός [jimnǥs] # (avkledd, bar) γδυτός [DžðitǤs] # ξέντυτος [ksεnditǥs] # (om tre: uten blader/løv) αϕούντωτος [afundǥtǥs] # άϕυλλος [afilǥs] # (tom, umøblert) άδειος [aðiǥs] # ανεπίπλωτος [anεpiplǥtǥs] # (forblåst, bar, øde) άγριος [aDžriǥs] # (om sannhet: rå, brutal) ωµός [ǤmǤs] / den nakne sannhet η γυµνή/ωµή αλήθεια [i jimni/ǥmi aliϑia] / ei naken grein γυµνό

3 3 κλαδί [jimnǥ klaði] / et nakent golv γυµνό πάτωµα [jimnǥ patǥma] / et nakent fjell (snaufjell) γυµνό βουνό [jimnǥ vunǥ] / et nakent, forblåst landskap άγριο τοπίο, το [tǥ aDžriǥ tǥpiǥ] / et nakent rom άδειο/γυµνό δωµάτιο, το [tǥ aðiǥ/jimnǥ ðǥmatiǥ] # (et umøblert rom) ανεπίπλωτο δωµάτιο [anεpiplǥtǥ ðǥmatiǥ] / nakne armer γυµνά µπράτσα [jimna bratsa] / naken på overkroppen γυµνός ως τη µέση [jimnǥs Ǥs ti mεsi] / nakne trær γυµνά δέντρα [jimna ðεndra] / nakne vegger γυµνοί τοίχοι [jimni tiçi] / splitter naken τσιτσίδος [tsitsiðǥs] # τσιτσίδι [tsitsiði] # ολόγυµνος [ǤlǤjimnǤs] # θεόγυµνος [ϑεǥjimnǥs] # (helt naken) κατάγυµνος [katajimnǥs] # (i Adams drakt) όπως τον γέννησε η µάνα του [ǤpǤs tǥn jεnisε i mana tu] nakenhet f.m. γυµνότητα η [i jimnǥtita] # γύµνια, η [i jimnia] nakensnegl m. (zool.) γυµνοσάλιαγκας, ο [Ǥ jimnǥsaliaŋgas] nakenstudie m. (maleri: aktstudie, akt) γυµνό, το [tǥ jimnǥ] nakke m. σβέρκος, ο [Ǥ svεrkǥs] # αυχένας, ο [Ǥ afçεnas] / i nakken στο σβέρκο [stǥ svεrkǥ] / knekke el. brekke nakken γκρεµοτσακίζω [grεmǥtsakizǥ] : han kommer til å knekke nakken hvis han hopper av toget nå θα γκρεµοτσακιστεί αν πηδήξει από το τραίνο τώρα [ϑa grεmǥtsakisti an piðiksi apǥ tǥ trεnǥ tǥra] / krum nakke καµπυλωτός λαιµός, ο [Ǥ kambiltǥz lεmǥs] / ta noen i kragen/nakken αρπάζω κάπιον από το γιακά/σβέρκο [arpazǥ kapiǥn apǥ tǥ jaka/svεrkǥ] / ta seg selv i nakken (stramme seg opp, komme seg opp/på fote ved egen hjelp) ορθοποδώ µε τις δικές µου δυνάµεις [ǤrϑǤpǤðǤ mε ti ðikεz mu ðinamis] / være stiv i nakken πιάστηκε ο λαιµός µου [pjastikε Ǥ lεmǥz mu] nakke- (bakhode-) ινιακός [iniakǥs] nakkegrop f. (anat.) αυξένας, ο [Ǥ afksεnas] nakkeregion m. (anat.) ινιακή χώρα, η [i iniaki ΧǤra] nakkestøtte f. (i bil) ακουµπιστήρι κεϕαλιού, το [tǥ akumbistiri kεfalju] # στήριγµα του κεϕαλιού, το [tǥ stiriDžma tu kεfalju] namsmann m. (namsmyndighet, formynder) διαχειριστής αναγκαστικής διαχείρισης [ðiaçiristis anaŋgastikiz ðiaçirisis] nanisme m. (bot.,med.) (dvergvekst) νανισµός, ο [Ǥ nanizmǥs] napalm m. (napalmbombe) ναπάλµ, το [tǥ napalm] Napoleon hist. Ναπολέοντας, ο [Ǥ napǥlεǥndas] Napoli geo. Νεάπολη, η [i nεapǥli] napp n. (rykk og napp, risting, skaking) ανατίναγµα, το [tǥ anatinaDžma] # (fiskebitt) τσίµπηµα, το [tǥ tsimbima] nappe v. (ta, snappe, rive, blåse, slite) αρπάζω [arpazǥ] # (om fisk) τσιµπώ [tsimbǥ] # αρπάχνω [arpaχnǥ] # (snappe, naske, stjele, gripe) βουτώ [vutǥ] / fisken nappet το ψάρι άρπαξε το δόλωµα [tǥ psari arpaksε tǥ ðǥlǥma] / han nappet til seg geværet og fyrte av/løs άρπαξε τ' όπλο του και πυροβόλησε [arpεksε tǥplǥ tu kε pirǥvǥlisε] / nappe spesialbilaget ut av et tidsskrift αϕαίρω το ειδικό παράρτηµα ενός περιοδικού [afεrǥ tǥ iðikǥ parartima εnǥs pεriǥðiku] Narkissos gr. sagnfigur Νάρκισσος, ο [Ǥ narkisǥs]

4 4 narkoman m. (stoffmisbruker) τοξικοµανής, ο/η [Ǥ/i tǥksikǥmanis] # ναρκοµανής, ο [Ǥ narkǥmanis] narkoman adj. (stoffavhengig) ναρκοµανής [narkǥmanis] narkomani m. (stoffavhengighet) εθισµός στα ναρκωτικά [εϑizmǥs sta narkǥtika] narkose m. (anestesi, berdøvelse) νάρκωση, η [i narkǥsi] narkosebehandling f. (narkotisering) αναισθητοποίηση, η [i anεsϑitǥpiisi] narkoselege m. (anestesilege) αναισθισιολόγος, ο/η [Ǥ/i anεsϑisiǥlǥDžǥs] narkotika m. ναρκωτικά, τα [ta narkǥtika] / all narkotika dreper όλα τα ναρκωτικά σκοτώνουν [Ǥla ta narkǥtika skǥtǥnun] / avhengighet av narkotika (narkomani) εθισµός στα ναρκωτικά [εϑizmǥs sta narkǥtika] / bruke narkotika (gå på stoff) παίρνω ναρκωτικά [pεrnǥ narkǥtika] / du må aldri begynne med/ty til narkotika ποτέ µην καταϕύγεις στα ναρκωτικά [pǥtε min katafijis sta narkǥtika] / handle med narkotika εµπορεύοµαι ναρκωτικά [εmbǥrεvǥmε narkǥtika] / lange/pushe narkotika πλασσάρω ναρκωτικά [plasarǥ narkǥtika] / omsette narkotika διακινώ ναρκωτικά [ðiakinǥ narkǥtika] / slutte/ha sluttet med narkotika (bli/være nykter) κόβω/έχω κόψει τα ναρκωτικά [kǥvǥ/εχǥ kǥpsi ta narkǥtika] narkotikahai m. (narkoselger) έµπορος ναρκωτικών, ο [Ǥ εmbǥrǥz narkǥtikǥn] # f. έµπορισσα ναρκωτικών, η [i εmbǥrisa narkǥtikǥn] # (narkotikalanger/-pusher) λιανοπουλητής, ο [Ǥ lianǥpulitis] narkotikaomsetning m. (salg/langing av narkotika) εµπορία ναρκωτικών, η [i εmbǥria narkǥtikǥn] / narkotikaomsetning er en forbrytelse η εµπορία ναρκωτικών είναι έγκληµα [i εmbǥria narkǥtikǥn inε εŋglima] narkotikasalg n. πώληση ναρκωτικών, η [i pǥlisi narkǥtikǥn] / narkotikasalg er ulovlig η πώληση ναρκωτικών είναι παράνοµη [i pǥlisi narkǥtikǥn inε paranǥmi] narkotisere v. (behandle med narkose, bedøve) αναισθητοποιώ [anεsϑitǥpiǥ] narkotisk adj. (bedøvende, bedøvelses-) ναρκωτικός [narkǥtikǥs] narr m. παλιάτσος, ο [Ǥ paljatsǥs] # κορόιδο, το [tǥ kǥrǥiðǥ] # (klovn, bajas) γελωτοποιός, ο [Ǥ jεlǥtǥpiǥs] # (latterlig person, en som gjør seg til latter/til narr) νούµερο, το [tǥ numεrǥ] # (fjols, dust, mehe) ζωάριο, το [tǥ zǥariǥ] / gjøre narr av (holde for narr) αναµπαίζω [anambεzǥ] # κοροϊδεύω [kǥrǥiðεvǥ] : gjøre narr av noen παίρνω κάποιον στο µεζέ [pεrnǥ kapiǥn stǥ mεzε] : gjøre narr av en motstander πειράζω έναν αντίπαλο [pirazå εnan andipalǥ] : gjøre narr av noens forsøk κοροϊδεύω τις προσπάθειες κάποιου [kǥrǥiðεvǥ tis prǥspaϑiεs kapiu] / gjøre seg til narr (dumme seg ut) γίνοµαι νούµερο [jinǥmε numεrǥ] : ikke gjør deg til narr! (ikke vær latterlig!) µη γίνεσαι νούµερο! [mi jinεsε numεrǥ] narre v. (bedra, lure, forlede, forvirre) εξαπατώ [εksapatǥ] # καζικώνω [kazikǥnǥ] # (snyte, villede, forføre) παραπλανώ [paraplanǥ] # (villede, føre bak lyset) ψευκαλίζω [psεfkalizǥ] # απατώ [apatǥ] # (lure, lokke, overliste) ξεγελώ [ksεjεlǥ] # γελώ [jεlǥ] # παραπείθω [parapiϑǥ] # παρασέρνω [parasǥrnǥ] # παρασύρω [parasirǥ] / han ble narret til å tro at... τον παράσυραν και πίστεψε ότι... [tǥm barasiran kε pistεpsε Ǥti] / han fikk narret meg til å tro at... µε εξαπάτησε και µε έκανε να πιστέψω

5 5 ότι... [mε εksapatisε kε mε εkanε na pistεpsǥ Ǥti] / han narret meg til å kjøpe den µε παράπεισε και τ' αγόρασα [mε parapisε kε taDžǥrasa] / jeg ble narret til å tro at ξεγελάστηκα και πίστεψα ότι [ksεjεlastika kε pistεpsa Ǥti] / narre noen til å gjøre noe καταϕέρνω κάποιον µε δολιότητα να κάνει κάτι [katafεrnǥ kapiǥn mε ðǥljǥtita na kani kati] # εξαπατώ κάποιον και τον σπρώχνω να κάµει κάτι [εksapatǥ kapiǥn kε tǥn sprǥχnǥ na kami kati] # παρασέρνω κάποιον να κάνει κάτι [parasεrnε kapiǥn na kani kati] / narre pengene fra noen (lure/svindle til seg noens penger, avlede noens oppmerksomhet og ta pengene) απατώ κάποιον και του παίρνω τα λεϕτά [apatǥ kapiǥn kε tu pεrnǥ ta lεfta] / narre seg selv (lyge for seg selv) ψευκαλίζοµαι [psεfkalizǥmε] narrestrek m. (narring, svik, bedrag, svindel, juks) απάτη, η [i apati] # (toskeskap, fjolleri, tull) βλακεία, η [i vlakia] / jeg visste det var en narrestrek, men... ήξερα ότι ήταν απάτη αλλά... [iksεra Ǥti itan apati ala] / narrestreker (sprell, narraktige påfunn, klovnerier) καµώµατα, τα [ta kamǥmata] # κουτουράδες, οι [i kuturaðεs] : alle lo av narrestrekene hennes γέλασαν όλοι µε τα καµώµατά της [jεlasan Ǥli mε ta kamǥmata tis] / narrestrekene hans kommer til å skaffe oss ubehageligheter/gi oss trøbbel οι βλακείες του θα µας βάλουν σε µπελά [i vlakiεs tu ϑa maz valun sε bεla] narring f.m. (narrestrek, bedrag, lureri, fanteri) απάτη, η [i apati] # (fusking, luring, juksing, bedrag) εξαπάτηση, η [i εksapatisi] narsiss m. (påskelilje, pinselilje) νάρκισσος, ο [Ǥ narkisǥs] # ζαµπάκι, το [tǥ zambaki] # (påskelilje, asphodelus) ασϕόδελος, ο [Ǥ asfǥðεlǥs] # ασϕοδίλι, το [tǥ asfǥðili] # µανουλάκι, το [tǥ manulaki] narsissisme f.m. (narsisme, selvtilfredshet,selvdyrking) ναρκισσισµός, ο [Ǥ narkisizmǥs] nasal adj. (nese-) ρινικός [rinikǥs] # έρρινος [εrinǥs] # ένρινος [εnrinǥs] / nasal snakking (snøvling) έρρινος τόνος [εrinǥs tǥnǥs] / nasal uttale/aksent έρρινη προϕορά [εrini prǥ fǥra] nasjon m. έθνος, το [tǥ εϑnǥs] # (folk, herkomst, rase) γένος, το [tǥ jεnǥs] nasjonal adj. (nasjonal-) εθνικός [εϑnikǥs] nasjonalbank m. (sentralbank) Εθνική Τράπεζα, η [i εϑniki trapεza] nasjonalbibliotek n. Εθνική Βιβλιοθήκη, η [i εϑniki vivliǥϑiki] nasjonaldag n. (den greske uavhengighetsdag, 25. mars) εθνική γιορτή, η [i εϑniki jǥrti] nasjonaldrakt f.m. (folkedrakt) εθνηκή ενδυµασία, η [i εϑniki εnðimasia] / jenter i nasjonaldrakter (bunadskledde jenter) κορίτσια µε εθνηκές ενδυµασίες, η [kǥritsia mε εϑnikεs εnðimasiεs] nasjonalforsamling f.m. (folkeforsamling, parlament) εθνοσυνέλευση, η [i εϑnǥsinεlεfsi] # κοινοβούλιο, το [tǥ kinǥvuliǥ] # βουλή, η [i vuli] # Εθνική Αντιπροσωπία, η [i εϑniki andiprǥsǥpia] # Εθνική Συνέλευση, η [i εϑniki sinεlεfsi] nasjonalfølelse m. (nasjonalt sinnelag) εθνισµός, ο [Ǥ εϑnizmǥs] nasjonalgarde m. (heimevern, milits) εθνοϕρουρά, η [i εϑnǥfrura] nasjonalisere v. εθνικοποιώ [εϑnikǥpjǥ] # εθνοποιώ [εϑnǥpiǥ] nasjonalisering f.m. εθνικοποίηση, η [i εϑnikǥpiisi] # εθνοποίηση, η [i εϑnǥpiisi] # κρατικοποίηση, η [i kratikǥpiisi]

6 6 nasjonalisme m. εθνικισµός, ο [Ǥ εϑnikizmǥs] # (sjåvinisme) σωβινισµός, ο [Ǥ sǥvinizmǥs] / den gjenoppvåknende tyske nasjonalisme ο γερµανικός εθνικισµός που αναζωπυρώθηκε [Ǥ jεrmanikǥs εϑnikizmǥs pu anazǥpirǥϑikε] / fanatisk nasjonalisme λυσσαλέος εθνικισµός [lisalεǥs εϑnikizmǥs] nasjonalist m. (en som er glad i landet sitt, fedrelandsvenn) εθνικόϕρονας, ο [Ǥ εϑnikǥfrǥnas] # (sjåvinist, kraftpatriot) εθνικιστής, ο [Ǥ εϑnikistis] # (f.) εθνικίστρια, η [i εϑnikistria] nasjonalistisk adj. adj. (sjåvinistisk) εθνικιστικός [εϑnikistikǥs] nasjonalitet m. εθνικότητα, η [i εϑnikǥtita] # εθνισµός, ο [Ǥ εϑnizmǥs] # ιθαγένεια, η [i iϑajεnia] # (nasjon) εθνότητα, η [i εϑnǥtita] / av gresk/tysk nasjonalitet (av gresk/tysk herkomst) ελληνικής/γερµανικής εθνικότητας [εlinikis/jεmanikis εϑnikǥtitas] / et fly av ukjent nasjonalitet (et uidentifisert fly) αεροπλάνο άγνωστης εθνικότητας [aεrǥplanǥ aDžnǥstis εϑnikǥtitas] nasjonalpark m. εθνικός δρυµός /κήπος, ο [Ǥ εϑnikǥz ðrimǥs/kipǥs] # εθνικό πάρκο, το [tǥ εϑnikǥ parkǥ] nasjonalprodukt n εθνικό προϊόν, το [tǥ εϑnikǥ prǥiǥn] / økningen i bruttonasjonalproduktet η αύξηση του εθνικού προϊόντος [i afksisi tu εϑniku prǥïǥndǥs] nasjonalsang m. (fedrelandssalme) εθνικός ύµνος, ο [Ǥ εϑnikǥs imnǥs] nasjonalsosialisme m. (nazisme) εθνικοσοσιαλισµός, ο [Ǥ εϑnikǥsǥsializmǥs] nasjonalsymbol n. εθνόσηµο, το [tǥ εϑnǥsimǥ] nasjonalteater n. εθνικό θεάτρο, το [tǥ εϑnikǥ ϑεatrǥ] / de skal sett opp Hamlet på nasjonalteatret neste år θα παίζουν τον 'Αµλετ στο Εθνικό του χρόνου [ϑa pεzun dǥn amlεt stǥ εϑnikǥ tu ΧrǤnu] nasjonaløkonomi m. εθνική οικονοµία, η [i εϑniki ikǥnǥmia] naske v. (stjele, knabbe, rappe) κλέβω [klεvǥ] # βουτώ [vutǥ] # αρπάζω [arpazǥ] # αρπάχνω [arpaχnǥ] # σουϕρώνω [sufrǥnǥ] / han ble tatt i å naske fra guttenes pulter τον έπεσαν να κλέβει τα θρανία των παιδιών [tǥn εpεsan na klεvi ta ϑrania tǥn pεðjǥn] / han nasker alt han kommer over δεν αϕήνει τίποτα ασούϕρωτο [ðεn afini tipǥta asufrǥtǥ] nasker m. (småstjeler, småtyv) µικροκλέϕτης, ο [Ǥ mikrǥklεftis] # βουτήχτρα, η [i vutiχtra] # λωποδύτης, ο [Ǥ lǥpǥðitis] # µικρολωποδύτης, ο [Ǥ mikrǥlǥpǥðitis] # f. λωποδύτρια, η [i lǥpǥðitria] # µικρολωποδύτρια, η [i mikrǥlǥpǥðitria] / broren hans er en notorisk nasker ο αδελϕός του είναι µεγάλη βουτήχτρα [Ǥ aðεlfǥs tu inε mεDžali vutiχtra] nasking f.m. µικροκλοπή, η [i mikrǥklǥpi] # (småtyverier) µικροκλοπές, οι [i mikrǥklǥpεs] # (grabbing, griping, (s)napping) βούτι(γ)µα, το [tǥ vuti(Dž)ma] # (butikktyveri) κλοπή σε µαγαζί [klǥpi sε maDžazi] nat m. (naut.)(buttskjøt, sted der to plankeender møtes i skipsside) επωµίδα, η [i εpǥmiða] Nato (NATO) Ν.Α.Τ.Ο. [natǥ] : ο Οργανισµός Βορειοατλαντικού Συµϕώνου [Ǥ ǤrDžanizmǤz vǥriǥatlandiku simfǥnu] natrium n. νάτριο, το [tǥ natriǥ] natriumkarbonat n. ανθρακικό νάτριο, το [tǥ anϑrakikǥ natriǥ]

7 7 natriumklorid n. χλωριούχο άλας, ο [Ǥ ΧlǤriuΧǤ alas] # (koksalt, bordsalt) µαγερικό άλας, ο [Ǥ majεrikǥ alas] natriumsulfat n. (kjem. svovelsurt natrium) θειϊκό νάτριο, το [tǥ ϑiikǥ natriǥ] natron n. (natriumhydrogenkarbonat) σόδα µαγειρικής, η [i sǥða majirikis] # σόδα µαγειρέµατος, η [i sǥða majirεmatǥs] # διττανθρακικό νάτριο, το [tǥ ðitanϑrakikǥ natriǥ] natron- διττανθρακικός [ðitanϑrakikǥs] natt f.m. νύκτα, η [i nikta] # νύχτα, η [i niχta] # βραδιά, η [i vraðja] # (nattetid) νυχτιά, η [i niχtja] / Athen om natta/ved nattetid (by night) η Αθήνα τη νύκτα [i aϑina ti nikta] # η νυκτερινή Αθήνα [i niktεrini aϑina] / det blir natt (det mørkner) νυχτώνει [niχtǥni] / ei forferdelig natt µαρτυρική νύχτα [martiriki niχta] / (gjennom) hele natta καθ' όλη τη νύχτα [kaϑ Ǥli ti niχta] / god natt! καληνύχτα [klaliniχta] / hele natta όλη τη νύχτα [Ǥli ti niχta] # ολονυχτις [ǤlǤniΧtis] : som varer hele natta ολονύχτιος [ǤlǤniΧtiǤs] / jeg har ikke sovet på tre netter έχω τρεις βραδιές να κοιµηθώ [εχǥ triz vraðjεz na kimiϑǥ] / midt på natten (om natta) µέσα στη νύχτα [mεsa sti niχta] # µεσανυχτίς [mεsaniχtis] # (i nattens mulm og mørke) στην καρδιά της νύχτας [stiŋ karðja tiz niχtas] # µεσονυχτιάτικα [mεsǥniχtiatika] : midt på svarte natten (på et ukristelig tidspunkt) µεσ' στ' άκραχτα µεσάνυχτα [mεs stakraχta mεsaniχta] / mørk natt ( svarte natta ) σκοτεινή νύχτα [skǥtini niχta] / natt etter natt πολλές νύχτες συνέχεια [pǥlεz niχtεs sinεça] / natt og dag (døgnkontinuerlig) νυχτοήµερος [niχtǥimεrǥs] # (døgnet rundt) νύχτα µέρα [niχta mεra] / natta over (for ei natt, i natt) αυτονυκτί* [aftǥnikti] / om natta τη νύχτα [ti niχta] # νυχτιάτικα [niχtiatika] : reise om natta ταξιδεύω νύχτα [taksiðεvǥ niχta] / over natta (fra den ene dagen til den andre) από τη µια µέρα στην άλλη [apǥ ti mja mεra stin ali] # (i løpet av natta) µέσα σε µια νύχτα [mεsa sε mja niχta] : han ble berømt/rik over natta έγινε διάσηµος /πλούσιος από τη µια µέρα στην άλλη [εjinε ðiasimǥs/plusiǥsapǥ ti mja mεra stin ali] : situasjonen forandret seg i løpet av natta η κατάσταση άλλαξε µέσα σε µια νύχτα [i katastasi alaksε mεsa sε mja niχta] / til langt på natt βαθιά µέσα στη νύχτα [vaϑja mεsa sti niχta] / to ganger hver natt δυο ϕορές κάθε νύχτα [ðjǥ fǥrεs kaϑε niχta] / være/sitte oppe hele natta νυχτερεύω [niχtεrεvǥ] natt(e)- (nattlig) νυχτερινός [niχtεrinǥs] # (nattåpen, hele natten) ολονύκτιος [ǤlǤniktiǤs] / som har nattåpent που διανυκτερεύει [pu ðianiktεrεvi] nattangrep n. νυκτερινό επίθεση η [i niktεrinǥ εpiϑεsi] nattarbeid n. (nattskift, nattevakt) νυχτέρι, το [tǥ niχtεri] # νυχτερινή δουλειά, η [i niχtεrini ðulja] nattblomst m. νυχτολούλουδο, το [tǥ niχtǥluluðǥ] nattbord n. κοµοδίνο, το [tǥ kǥmǥðinǥ] nattbordlampe f.m. πορτατίϕ κοµοδίνου, το [tǥ pǥrtatif kǥmǥðinu] nattdrakt f.m. (pysjamas) ρούχα ύπνου, η [i ruχa ipnu] # (nattskjorte, nattserk, nattkjole) πουκαµίσα, η [i pukamisa]

8 8 nattefrost m. νυχτερινός παγετός, ο [Ǥ niχtεrinǥs pajεtǥs] # (rimfrost om natten og om morgenen) αγιάζι, το [tǥ ajazi] # (rim på bakken, tele) παγετός εδάϕους, ο [Ǥ pajεtǥs εðafus] natteliv n. νυχτερινή ζωή [niχtεrini zǥï] natterangler m. (mann) αλανιάρης, ο [Ǥ alanjaris] # νυχτοκόπος, ο [Ǥ niχtǥkǥpǥs] # νυχτοπούλι, το [tǥ niχtǥpuli] # (kvinne) αλανιάρα, η [i alanjara] # (nattugle, natteravn, ranglefant) ξενύχτηδης, ο/η [Ǥ/i ksεniχtiðis] # ξενυχτής, ο/η [Ǥ/i ksεniχtis] / alle natteranglerne i Aten όλοι οι νυκτόβιοι της Αθήνας [Ǥli i niktǥvii tis aϑinas] / være natterangler (være seint oppe om natta) ξενυχτώ [ksεniχtǥ] # (vandre omkring netterstid) νυχτοκοπώ [niχtǥkǥpǥ] natterangling f.m. ξενύχτι, το [tǥ ksεniχti] nattergal m. (zool.) οηδόνι, το [tǥ ǤiðǤni] natterstid adv. (om/på nettene, om natta, om kvelden, på kveldstid) τη νύχτα [ti niχta] / Aten om natta/natterstid η Αθήνα τη νύχτα [i aϑina ti niχta] : jeg liker å rusle rundt i Aten om kvelden/natterstid µου αρέσει να γυρίζω στην Αθήνα τη νύχτα [mu arεsi na jirizǥ stin aϑina ti niχta] nattesøvn m. (søvn) ύπνος, ο [Ǥ ipnǥs] / ta fra en nattesøvnen (hindre en i å sove, holde en våken) µ' εµποδίζει να κοιµιθώ [mεmbǥðizi na kimiϑǥ] : det kommer ikke til å ta fra meg nattesøvnen (jeg kommer ikke til å miste nattesøvnen av den grunn) αυτό δε θα µ' εµποδίσει να κοιµιθώ [aftǥ ðε ϑa mεmbǥðisi na kimiϑǥ] nattevakt f.m. (vekter) νυχτοϕύλακας, ο [Ǥ niχtǥfilakas] # (om tjenesten) νυχτοϕυλακή, η [i niχtǥfilaki] # (nattskift, nattarbeid) νυχτέρι, το [tǥ niχtεri] # νυκτερινή βάρδια, η [i niktεrini varðja] / ha/være på nattevakt δουλεύω νύχτα [ðulεvǥ niχta] : jeg har nattevakt denne uka δουλεύω νύχτα αυτή τη βδοµάδα [ðulεvǥ niχta afti ti vðǥmaða] / han leide inn to nattevakter µίσθωσε δυο νυχτοϕύλακες [misϑǥsε ðiǥ niχtǥfilakεs] / nattevakta går runden sin hver time ο νυχτοϕύλακας κάνει τη βόλτα του κάθε µια ώρα [Ǥ niχtǥfilakas kani ti vǥlta tu kaϑε mja Ǥra] nattforestilling f.m. νυχτερινή παράσταση, η [i niχtεrini parastasi] nattfugl (zool.) (overf. natterangler) νυχτοπούλι,το [tǥ niχtǥpuli] / nattfugler νυκτόβια πουλιά, τα [ta niktǥvia pulja] nattgudstjeneste f.m. (vigilie) αγρυπνία, η [i aDžripnia] nattillegg n. (natt-tillegg, lønnstillegg for nattarbeid) επίδοµα νυκτερινής δουλειάς, η [i εpiðǥma niktεriniz ðuljas] nattinsekter n.pl. νυκτόβια έντοµα, τα [ta niktǥvia εndǥma] nattkjole m. (for kvinner og barn) νυχτικό, το [tǥ niχtikǥ] # νυχτικιά, η [i niχtikia] # (γυναικεία) πουκαµίσα (ύπνου) νυχτικό, το [tǥ (jinεkia) pukamisa (ipnu) niχtikǥ] nattklubb m. νυχτερινό κέντρο, το [tǥ niχtεrinǥ kεndrǥ] # νάιτ κλαµπ, το [tǥ naitklab] nattkrem m. κρέµα νυκτός, η [i krεma niktǥs] nattlampe f.m. (nattlys) νυχτοκάντηλο, το [tǥ niχtǥkandilǥ] nattlig adj. νυχτερινός [niχtεrinǥs] # νυχτιάτικος [niχtiatikǥs] # (som varer hele natta) ολονύχτιος [ǤlǤniΧtiǤs] / et nattlig besøk

9 9 νυχτιάτικη επίσκεψη [niχtiatiki εpiskεpsi] nattportier m. νυχτεριός θυρωρός, ο [Ǥ niχtεrinǥs ϑirǥrǥs] nattpotte f. καθίκι, το [tǥ kaϑiki] # δοχείο της νυκτός, το [tǥ ðǥçiǥ tiz niktǥs] # (nattpotte, bekken) ουροδοχείο, το [tǥ urǥðǥçiǥ] # αγγειό, το [tǥ aŋgiǥ] # πάπια, η [i papja] # (bekken, balje, vaskevannsfat) λεκάνη, η [i lεkani] nattskift n. νυχτερινή βάρδια, η [i niχtεrini varðia] nattskjorte f.m. (mannsplagg) νυχτικό, το [tǥ niχtikǥ] # νυχτικιά, η [i niχtikia] nattsokk m. κάλτσα ύπνου, η [i kaltsa ipnu] # κάλτσα κατάκλισης, η [i kaltsa kataklisis] nattakst f.m. (natt-tariff) νυκτερινή ταρίϕα, η [i niktεrini tarifa] / fra hvilket klokkeslett gjelder natt-tariffen/natt-taksten? από ποιά ώρα ισχύει η νυκτερινή ταρίϕα; [apǥ pja Ǥra isçii i niktεrini tarifa] nattverd m. (altergang, kommunion) µετάληψη, η [i mεtalipsi] # (nattverdens sakrament) ευχαριστία, η [i εfχaristia] # (den hellige kommunion) η Θεία Κοινωνία [i ϑia kinǥnia] # ο Μυστικός είπνος [Ǥ mistikǥz ðipnǥs] # (det siste måltid) ο τελευταίος δείπνος [Ǥ tεlεftεǥz ðipnǥs] / dele ut/forrette nattverden κοινώνω [kinǥnǥ] # µεταλαβαίνω [mεtalavεnǥ] / gå til nattverd (gå til alters) κοινώνοµαι [kinǥnǥmε] # µεταλαβαίνω [mεtalavεnǥ] : hun går til nattverd hver søndag µεταλαβαίνει κάθε Κυριακή [mεtalavεni kaϑε kirjaki] nattverdsbrød n. (hostie) άρτος της µετάληψης, ο [Ǥ artǥs tiz mεtalipsis] nattverdssalme f.m. κοινωνικό, το [tǥ kinǥnikǥ] nattverdsvin m. καθαγιασµένος οίνος, ο [kaϑajazmεnǥs inǥs] nattøy n. νυχτικά τα [ta niχtika] # ρούχα ύπνου, η [i ruχa ipnu] nattåpent adj. (det å ha døgnåpent apotek etc.) διανυκτέρευση, η [i ðianiktεrεfsi] / ha nattåpent διανυκτερεύω [ðianiktεrεvǥ] natur m. ϕύση, η [i fisi] # (landskap) τοπίο, το [tǥ tǥpiǥ] / av natur εκ ϕύσεως [εk fisεǥs] # από τη ϕύση µου [apǥ ti fisi mu] # εξ ιδιοσυγκρασίας [εks iðiǥsiŋgrasias] : han er optimistisk av natur είναι αισιόδοξος εξ ιδιοσυγκρασίας [inε εsiǥðǥksǥs εks iðiǥsiŋgrasias] / enstående vakker natur τοπεία ανυπέρβλητης / ασύγκριτης οµορϕιάς [tǥpia anipεrvlitis/asiŋgritis ǤmǤrfjas] / (tegnet) etter naturen (om kunst: realistisk) εκ του ϕυσικού [εk tu fisiku] / føle seg (i) ett med naturen (stå i nær forbindelse med naturen) κοινώνοµαι µε τη ϕύση [kinǥnǥmε mε ti fisi] / hun er lunefull av natur είναι αλλοπρόσαλλη από τη ϕύση της [inε alǥprǥsali apǥ ti fisi tis] / han er stridbar av natur (han har et stridt lynne) είναι από τη ϕύση του εριστικός [inε apǥ ti fisi tu εristikǥs] # είναι καβγαδής από τη ϕύση του [inε kavDžaðis apǥ ti fisi tu] / indre natur (indre vesen, åndelig natur/innhold) εσωτερικότητα, η [i εsǥtεrikǥtita] naturalisere v. (akklimatisere, tilpasse) εγκλιµατίζω [εŋglimatizǥ] / bli naturalisert (akklimatisere seg, tilpasse seg) εγκλιµατίζοµαι [εŋglimatizǥmε] / planter/dyr som er blitt naturalisert i Europa ϕυτά/ζώα εγκλιµατιστεί στην Ευρώπη [fita/zǥa εŋglimatisti stin εvrǥpi] naturalisering f.m. (akklimatisering, tilpassing) εγκλιµατισµός, ο [Ǥ εŋglimatizmǥs] # εγκλιµάτηση, η [i εŋglimatisi]

10 10 naturalisme m. νατουραλισµός, ο [Ǥ naturalizmǥs] naturalist m. νατουραλιστής, ο [Ǥ naturalistis] naturalistisk adj. νατουραλιστικός [naturalistikǥs] naturfarge m. ϕυσικό χρώµα, το [tǥ fisikǥ ΧrǤma] naturfenomen n. ϕαινόµενο της ϕύσης, το [tǥ fεnǥmεnǥ tis fisis] naturgass m. ϕυσικό αέριο, το [tǥ fisikǥ aεriǥ] naturgitt adj. (naturlig, iboende, medfødt) έµϕυτος [εmfitǥs] naturgjødsel f. ϕυσικό λίπασµα, το [tǥ fisikǥ lipazma] # (husdyrgjødsel, møkk) κοπριά, η [i kǥpria] naturgummi m. (rågummi, kautsjuk) ελαστικό, το [tǥ εlastikǥ] naturhistorie f.m. (biologi) ϕυσική ιστορία, η [fisiki istǥria] naturisme m. (nakenkultur) γυµνισµός, ο [Ǥ jimnizmǥs] naturist m, γυµνιστής, ο [Ǥ jimnistis] naturkatastrofe f.m. (uavvendelig hendelse, force majeure) ανωτέρα βία, η [i anǥtεra via] # θεοµηνία, η [i ϑεǥminia] # (kaos, verdens undergang, ragnarok (oversvømmelse, orkan etc.)) κοσµοχαλασιά, η [i kǥzmǥχalasja] # κοσµοχαλασµός, ο [i kǥzmǥχalazmǥs] naturkrefter f.m.pl. δυνάµεις της ϕύσης/ϕύσεως, οι [i ðinamis tis fisis/fisεǥs] / utsatt for naturkreftenes vrede εκτεθειµένος στη µανία των στοιχείων της ϕύσεως [εktεϑimεnǥs sti mania tǥn stiçiǥn tis fisεǥs] naturlege m. (healer) θεραπευτής, ο [Ǥ ϑεrapεftis] naturlig adj. (fysiologisk) ϕυσιολογικός [fisiǥlǥjikǥs] # (naturgitt, medfødt) ϕυσικός [fisikǥs] # (iboende, medfødt) έµϕυτος [εmfitǥs] # (enkel, ukunstlet) ανεπιτίδευτος [anεpitiðεftǥs] # άδολος [aðǥlǥs] # απέριττος [apεritǥs] # απροσποίητος [aprǥspiitǥs] # (enkel, naiv, uskyldig) απλοϊκός [aplǥïkǥs] # (upresset, utvunget, frivillig, rolig, naturlig) αβίαστος [aviastǥs] # χωρίς καταναγκασµό [ΧǤris katanaŋgazmǥ] # (forventet) επόµενος [εpǥmenǥs] / det er naturlig (det er forventet/som forventet) είναι επόµενο [inε εpǥmεnǥ] / dø en naturlig død πεθαίνω από ϕυσικό θάνατο [pεϑεnǥ apǥ fisikǥ ϑanatǥ] / ei enkel, naturlig jente απλοϊκό κορίτσι [aplǥikǥ kǥritsi] / en naturlig væremåte (ukunstlede manérer) αβίαστοι τρόποι [aviasti trǥpi] # απροσποίητος τρόπος [aprǥspiitǥs trǥpǥs] / hans naturlige enkelhet η ανεπιτήδευτη απλότητα του [i anεpitiðεfti aplǥtita tu] / naturlig enkelhet ϕυσική απλότητα, η [i fisiki aplǥtita] : den naturlige enkelheten i dialekten til η ϕυσική απλότητα της διαλέκτου των [i fisiki aplǥtita tiz ðialεktu tǥn] / naturlig, utvungen tale αβίαστος λόγος, ο [Ǥ aviastǥz lǥDžǥs] / naturlige anlegg (medfødte evner og anlegg) ϕυσικά δώρα [fisika ðǥra] # έµϕυτα χαρίσµατα [εmfita Χarizmata] : han har (et naturlig) talent for musikk (han er en musikalsk begavelse) έχει έµϕυτο µουσικό ταλέντο [εçi εmfitǥ musikǥ talεndǥ] / som naturlig er όπως είναι επόµενο (som forventet) [ǤpǤs inε εpǥmεnǥ] naturlig adv. (enkelt, nøysomt, fordringsløst) λιτά [lita] # απέριττα [apεrita] naturlighet f.m. (naturlig enkelhet) ϕυσική απλότητα, η [i fisiki aplǥtita] # (oppriktighet, fravær av falskhet og bedrag) απουσία δόλου, η [i apusia ðǥlu] naturlov f.m. ϕυσικός νόµος, ο [Ǥ fisikǥz nǥmǥs] : menneskelivet er underlagt

11 11 naturlover η ζωή του ανθρώπου διέπεται από ϕυσικούς νόµους [i zǥi tǥ anϑrǥpu ðjεpεtε apǥ fisikuz nǥmus] / naturlovene er uforanderlige οι ϕυσικοί νόµοι είναι αµετάβλητοι [i fisiki nǥmi inε amεtavliti] naturomgivelser m.pl. (fysisk miljø) ϕυσικό περιβάλλον, το [tǥ fisikǥ pεrivalǥn] naturperle f.m. (naturskjønt sted) όµορϕο τοπίο, το [tǥ ǤmǤrfǤ tǥpiǥ] / naturperler (ekte perler som vokser fram uten dyrking) ϕυσικά µατργαριτάρια, τα [ta fisika marDžaritaria] naturskjønn adj. (vakker) όµορϕος [ǤmǤrfǤs] # γραϕικός [DžrafikǤs] / et naturskjønt sted (naturperle) όµορϕο τοπίο [ǤmǤrfǤ tǥpiǥ] / naturskjønne omgivelser (et vakkert landskap) ένα γραϕικότατο τοπίο [εna DžrafikǤtatǤ tǥpiǥ] naturtalent n. (medfødte evner og anlegg, begavelse) ϕυσικά δώρα [fisika ðǥra] naturvernorganisasjon m. (miljøbevegelse) οικολογική οργάνωση, η [i ikǥlǥjiki ǤrDžanǤsi] naturvitenskap m. ϕυσικές επιστήµες, οι [i fisikεs εpistimεs] nautil m. (nautilus, en blekksprut av slekten Nautilus) ναυτίλος, ο [Ǥ naftilǥs] NAV (Arbeids- og velferdsordningen i Norge) tilsv. gr. 'Ιδρυµα Κοινωνικών Ασϕαλίσεων, το [tǥ iðrima kinǥnikǥn asfalisεǥn] : fork. ΙΚΑ [ika] navar m. (trebor) ξυλοτρύπανο, το [tǥ ksilǥtripanǥ] # (redskap til å lage hull med, bor, drill) τρυπάνι, το [tǥ tripani] # τρύπανο, το [tǥ tripanǥ] # αρίδα, η [i ariða] # αρίδι, το [tǥ ariði] navigasjon m. (navigering, seiling) αρµένισµα, το [tǥ armεnizma] # (science fiction) navigasjon i rommet διαστηµική πλοήγηση, η [i ðiastimiki plǥïjisi] navigatør m. ναυτιλλόµενος, ο [Ǥ naftilǥmεnǥs] # πλοηγός, ο [Ǥ plǥiDžǥs] navigere v. (seile, krysse) αρµενίζω [armεnizǥ] # (manøvrere, styre) κατευθύνω [katεfϑinǥ] / navigere et skip κατευθύνω ένα πλοίο [katεfϑinǥ εna pliǥ] navigering f.m. (seiling, navigasjon) αρµένισµα, το [tǥ armεnizma] # ναυσιπλοΐα, η [i nafsiplǥïa] / navigering på elver og kanaler ναυσιπλοΐα εσωτερικού, η [i nafsiplǥïa εsǥtεriku] / navigering på åpent hav/i rom sjø ναυσιπλοΐα ανοιχτής θάλασσας [nafsiplǥïa aniχtis ϑalasas] navle m. (anat.) οµϕαλός*, ο [Ǥ ǤmfalǤs] # (dagl. navle, midtpunkt, sentrum, brennpunkt) αϕαλός, ο [Ǥ afalǥs] # (sentrum, midtpunkt) κέντρο, το [tǥ kεndrǥ] # (sentrum, hjørnestein, krumtapp, hovedperson) άξονας, ο [Ǥ aksǥnas] / verdens navle ο άξονας του σύµπαντος [Ǥ aksǥnas tu simbandǥs] # το κέντρο του κόσµου [tǥ kεndrǥ tu kǥzmu] : Athen er ikke verdens navle η Αθήνα δεν είναι το κέντρο του κόσµου [i aϑina ðεn inε tǥ kεndrǥ tu kǥzmu] navle- οµϕαλικός [ǤmfalikǤs] # οµϕάλιος [ǤmfaliǤs] navlebeskuelse m. (som en øvelse for mystikere og overf. apati, uvirksomhet, fatalisme) οµϕαλοσκοπία, η [i ǤmfalǤskǤpia] navlebeskuer m. (overf. fatalist) οµϕαλοσκόπος, ο [Ǥ ǤmfalǤskǤpǤs] navlebrokk m. οµϕαλοκήλη, η [i ǤmfalǤkili] navlestreng m. (legevit.) οµϕάλιος λώρος, ο [Ǥ ǤmfaliǤz lǥrǥs] / kutte navlestrengen αϕαλοκόβω [afalǥkǥvǥ] / kutting av navlestrengen οµϕαλοτοµία, η [i ǤmfalǤtǤmia] navn n. (rykte, ry) όνοµα, το [tǥ ǤnǤma] # (benevnelse, betegnelse) ονοµασία, η [i ǤnǤmasia]

12 12 / bare i navnet µόνο κατ' όνοµα [mǥnǥ kat ǤnǤma] : han er sjef bare i navnet είναι αρχηγός µόνο κατ όνοµα [inε arçiDžǥz mǥnǥ kat ǤnǤma] / det må nødvendigvis/kommer uten tvil til å skade ditt gode navn og rykte σιγούρα θα βλάψει τ' όνοµά σου [sigura ϑa vlapsi tǥnǥma su] / dette navnet er langt som ei ulykke! όνοµα είναι αυτό η σηδιρόδροµος! [ǤnǤma inε aftǥ i siðirǥðrǥmǥs] / et påtatt navn ψευτικό όνοµα [psεftikǥ ǤnǤma] / et stort navn innen... µεγάλο όνοµα σε... [mεDžalǥ ǤnǤma sε] # σηµαίνον όνοµα σε... [simεnǥn ǤnǤma sε] / fullt navn όνοµα και επώνυµο [ǤnǤma kε εpǥnimǥ] # ονοµατεπώνυµο, το [tǥ ǤnǤmatεpǤnimǤ] / få et navn (bli kjent, bli berømt) γίνοµαι γνωστός [jinǥmε DžnǤstǤs] / gi navn til (kalle) ονοµάζω [ǤnǤmazǤ] # (omtale ved navns nevnelse, nevne ved navn, benevne) ονοµατίζω [ǤnǤmatizǤ] / gi nytt navn (forandre navnet på) µετονοµάζω [mεtǥnǥmazǥ] / gå under navnet κυκλοϕορώ µε το όνοµα [kiklǥfǥrǥ mε tǥ ǤnǤma] # ακούω στ' όνοµα [akuǥ stǥnǥma] : han går under navnet A. Smith κυκλοϕορεί µε το όνοµα Α. Σµίθ [kiklǥfǥri mε tǥ ǤnǤma a smiϑ] / hans navn ble trukket ned i søla το όνοµά του ατιµάστηκε [tǥ ǤnǤma tu atimastikε] / i himlens navn! (for Guds skyld!) για τ' όνοµα του θεού! [ja tǥnǥma tu ϑεu] / i lovens navn εν ονόµατι* του νόµου [εn ǤnǤmati tu nǥmu] / i navnet og i gavnet (på alle måter, i enhver henseende) όνοµα και πράµα [ǤnǤma kε prama] / i noens navn εξ ονόµατι κάποιου [εks ǤnǤmati kapju] / jeg kjenner ikke navnene på alle disse plantene δεν ξέρω τις ονοµασίες όλων αυτών των ϕυτών [ðεŋ ksεrǥ tis ǤnǤmasiεs ǤlǤn aftǥn dǥn fitǥn] / jeg skal ikke nevne navn όνοµα και µη χωριό [ǤnǤma kε mi ΧǤriǤ] : da var det at en av dem - jeg skal ikke nevne navn - reiste seg og sa... τότε ένα απ' αυτούς όνοµα και µη χωριό σηκώθηκε και είπε [tǥtε εna apaftus ǤnǤma kε mi ΧǤriǤ - sikǥϑikε kε ipε] / kan du si meg navnene på disse plantene? µπορείς να µου πεις τα ονόµατα αυτών των ϕυτών; [bǥriz na mu pis ta ǤnǤmata aftǥn dǥn fitǥn] / kan jeg få deres navn og adresse, takk παρακαλώ πείτε µου το όνοµα και τη διεύθυνσή σας [parakalǥ pitε mu tǥ ǤnǤma kε ti ðjεfϑinsi sas] / kjenne noen bare av navn : jeg kjenner han bare av navn τον ξέρω εξ ονόµατος µόνον [tǥŋ gzεrǥ εks ǤnǤmatǤz mǥnǥn] / i navnet (titulær, navnlig, nominell) ονοµαστικός [ǤnǤmastikǤs] # adv. (nominelt) ονοµαστικώς [ǤnǤmastikǤs] : han er direktør bare i navnet είναι διευθυντής µόνον ονοµαστικώς [inε ðiεfϑindiz mǥnǥn ǤnǤmastikǤs] : statssjef kun i navnet ονοµαστικός αρχηγός του κράτους [ǤnǤmastikǤs arçiDžǥs tu kratus] / skape seg et navn (bli berømt, utmerke seg) διακρίνω [ðiakrinǥ] # κάνω όνοµα [kanǥ ǤnǤma] # βγάζω όνοµα [vDžazǥ ǤnǤma] : han skapte seg et navn som dikter (han ble en berømt dikter) διακρίθηκε σα ποιητής [ðiakriϑikε sa piitis] / skriv ditt fulle navn γράψε ολόκληρο τό όνοµά σου [Džrapsε ǤlǤklirǤ tǥnǥma su] / som lyder navnet... (som går under navnet...) που ακούει στο όνοµα... [pu akuï stǥ ǤnǤma] / sverte noens navn og rykte λερώνω τ' όνοµα κάποιου [lεrǥnǥ tǥnǥma kapiu] / ta (i bruk) et nytt navn παίρνω άλλο όνοµα [pεrnǥ alǥ ǤnǤma] / under navnet µε/υπό το όνοµα [mε/ipǥ tǥ ǤnǤma] / uten å nevne navn χωρίς ν' αναϕέρουµε ονόµατα [ΧǤriz nanafεrumε ǤnǤmata] / ved navn (kalt) ονόµατι* [ǤnǤmati] # (i navnet, nominelt) ονοµαστικώς [ǤnǤmastikǤs] : de ble oppropt ved navn for å stemme κλήθηκαν ονοµαστικώς να

13 13 ψηϕίσουν [kliϑikan ǤnǤmastikǤz na psifisun] : en mann ved navn Klaus (en som ble kalt Klaus) κάποιος ονόµατι Κλάους [kapiǥs ǤnǤmati klaus] / ødelegge sitt gode navn og rykte (miste sin anseelse, skjemme seg ut) λερώνω την υπόληψή µου [lεrǥnǥ tin ipǥlipsi mu] navnedag m. (blir feiret særlig i katolske land) ονοµαστική γιορτή, η [i ǤnǤmastiki jǥrti] / ha navnedag έχω τ' όνοµά µου [εχǥ tǥnǥma mu] / i morgen har jeg navnedag αύριο έχω τη γιορτή µου [avriǥ εχǥ ti jǥrti mu] / feire navnedag γιορτάζω το όνοµα [jǥrtazǥ tǥ ǤnǤma] navneendring f.m. (det å forandre navnet på) µετονοµασία, η [i mεtǥnǥmasia] navneliste f.m. λίστα µε ονόµατα, η [i lista mε ǤnǤmata] # (navneregister) κατάλογος ονοµάτων, ο [Ǥ katalǥDžǥs ǤnǤmatǤn] # ονοµαστικός κατάλογος, ο [Ǥ ǤnǤmastikǤs katalǥDžǥs] / han ramset opp ei navneliste αράδιασε µια λίστα µε ονόµατα [araðjasε mja lista mε ǤnǤmata] navneopprop n. ονοµαστικό προσλητήριο, το [tǥ ǤnǤmastikǤ prǥsklitiriǥ] # (mil. appell, opprop, navneopprop) εκϕώνηση, η [i εkfǥnisi] / ha/foreta navneopprop ϕωνάζω κατάλογο [fǥnazǥ katalǥDžǥ] / svare/være til stede ved navneopprop είµαι παρών σε προσλητήριο [imε parǥn sε prǥsklitiriǥ] navneskilt n. (navneplate) επιγραϕή, η [i εpiDžrafi] navngi v. (nevne ved navn, benevne) κατονοµάζω [katǥnǥmazǥ] / vi vil at du skal navngi den virkelige gjerningsmannen θέλουµε να κατονοµάσεις τον πραγµατικό ένοχο [ϑεlumε na katǥnǥmasis tǥn praDžmatikǥ εnǥχǥ] navngitt adj. (benevnt, identifisert) επώνυµος [εpǥnimǥs] / ikke navngitt (ikke identifisert) ακατονόµαστος [akatǥnǥmastǥs] navngjeten adj. (navnspurt, berømt) ονοµαστός [ǤnǤmastǤs] navnløs adj. (ikke navngitt) ακατονόµαστς [akatǥnǥmastǥs] # ανώνυµος [anǥnimǥs] / en navnløs giver/donator ανώνυµος δωρητής [anǥnimǥz ðǥritis] / en navnløs grav ανώνυµος τάϕος [anǥnimǥs tafǥs] nazi- (nazistisk, nasjonalsosialistisk) εθνικοσοσιαλιστικός [εϑnikǥsǥsialistikǥs] # ναζιστικός [nazistikǥs] naziparti n. εθνικοσοσιαλιστικό κόµµα, το [εϑnikǥsǥsialistikǥ kǥma] nazisme m. ναζισµός, ο [Ǥ nazizmǥs] # (nasjonalsosialisme) εθνικοσοσιαλισµός [Ǥ εϑnikǥsǥsializmǥs] naziokkupasjon m. Κατοχή, η [i katǥçi] / under naziokkupasjonen επί Κατοχής [εpi katǥçis] nazisoldat m. ναζιστής στρατιώτης, ο [Ǥ nazistis stratjǥtis] nazist m. εθνικοσοσιαλιστής, ο [Ǥ εϑnikǥsǥsialistis] # ναζί, ο [Ǥ nazi] # ναζιστής, ο [Ǥ nazistis] # pl. ναζιστήδες, οι [i nazistiðεs] nazistisk adj. ναζιστικός [nazistikǥs] nebb n. ράµϕος, ο [Ǥ ramfǥs] # µύτη (πουλιού), η [i miti (pulju)] # µύτος, ο [Ǥ mitǥs] # (noe som ligner på et fuglenebb) οπιδήποτε µοιάζει ράµϕος [ǤpiðipǤtε miazi ramfǥs] # (dagl. snyteskaft ) µυταρόλα, η [i mitarǥla] / krokete nebb γαµψό ράµϕος [DžampsǤ ramfǥs] / utstyrt med nebb ραµϕωτός [ramfǥtǥs]

14 14 nebbete adj. (nesevis, rappkjefta) αναιδής [anεðis] # ζωηρός [zǥirǥs] # (frekt, uforskammet) αυθάδικος [afϑaðikǥs] # αυθάδης [afϑaðis] / ikke vær så nebbete! µην είσαι τόσο αυθάδης [min isε tǥsǥ afϑaðis] / en nebbete jentunge (frekk jente, drittjente) βροµοκόριτσο [vrǥmǥkǥritsǥ] / et nebbete svar ζωηρή απάντηση [zǥiri apandisi] nebbete adv. αυθάδικα [afϑaðika] nebbethet f.m. (nesevist svar, svar på tiltale) αναίδεια, η [i anεðia] # αντιµίληση, η [i andimilisi] # αυθάδεια, η [i afϑaðia] nebbformet adj. (bøyd, krokete) γαµψός [DžampsǤs] nebbtang f.m. πένσα, η [i pεnsa] ned adv. κάτω [katǥ] / kom ned! έλα κάτω! [εla katǥ] / ned med...! (ut med...!) γιούχα [juχa] # κάτω! [katǥ] : ned med løgnerne! κάτω οι ψεύτες! [katǥ i psεftεs] / få/legge/sette/skyte/ta/trekke osv. ned κατεβάζω [katεvazǥ] : legg ned bøkene! άϕησε κάτω τα βιβλία! [afisε katǥ ta vivlia] / sitt ned! κάθισε κάτω! [kaϑisε katǥ] nedadgående adj. (synkende) υποτιµητικός [ipǥtimitikǥs] # καθοδικός [kaϑǥðikǥs] # µειούµενος [miumεnǥs] # (nedstigende, skrånende/hellende nedover) κατηϕορικός [katifǥrikǥs] / en nedadgående tendens υποτιµητική/ καθοδική τάση [ipǥtimitiki /kaϑǥðiki tasi] / være for nedadgående (være på retur, være på vei nedover, vise nedgang) εµϕανίζω ελάττωση/µείωση [εmfanizǥ εlatǥsi/miǥsi] nedarvet adj. προγονικός [prǥDžǥnikǥs] / våre nedarvede tradisjoner/skikker (de tradisjonene/skikkene som vi har overtatt) οι παραδόσεις /τα έθηµα που βρήκαµε [i paraðǥsis/ta εϑima pu vrikamε] nedbetale v. (økon.: amortisere, innløse et lån, avskrive gjeld) εξοϕλώ µε χρεωλύσιο [εksǥflǥ mε ΧrεǤlisiǤ] # εντάσσω σε χρεωλύσιο [εndasǥ sε ΧrεǤlisiǤ] / (gjøre opp, amortisere, innløse, innfri, nedskrive, rdeusere) αποσβήνω [apǥzvinǥ] nedbetaling f.m. (avskriving, amortisering) χρεωλύσιο, το [tǥ ΧrεǤlisiǤ] # χρεωλυσία, η [i ΧrεǤlisia] # απόσβεση, η [i apǥzvεsi] # (betjening (av lån)) εξυπηρέτηση, η [i εksipirεtisi] / nedbetaling av gjeld απόσβεση οϕειλής /χρέους [apǥzvεsi Ǥfilis/ Χrεus] # (betaling av gjeld, det å kvitte seg med ei gjeld) η εξόϕληση ενός χρέους [i εksǥflisi εnǥs Χrεus] # (betjening av lån) εξυπηρέτηση οϕειλής, η [i εksipirεtisi Ǥfilis] # απόσβεση δανείου [apǥzvεsi ðaniu] nedbrutt adj. (sønderknust) εξουθενωµένος [εksuϑεnǥmεnǥs] / hun var nedbrutt av sorg ήταν εξουθενωµένη από τη θλίψη [itan εksuϑεnǥmεni apǥ ti ϑlipsi] nedbrytende adj. (fortynnende, løsnings-, oppløsende) διαλυτικός [ðialitikǥs] # (splittende, oppløsende) διασπαστικός [ðiaspastikǥs] / nedbrytende krefter διαλυτικές δυνάµεις [ðialitikεz ðinamis] nedbryting f.m. (forfalsking, forvrengning) αλλοίωση, η [i aliǥsi] # (forfall, oppløsning, forråtnelse) αποσύνθεση, η [i apǥsinϑεsi] # (oppløsning, forråtnelse) αποσύνθεση, η [i apǥsinϑesi] # ( felling, riving, demolering) γκρέµισµα, το [tǥ grεmizma] / nedbryting av en materie/et lik η αποσύνθεση ύλης/ενός πτώµατος [i apǥsinϑεsi ilis/εnǥs ptǥmatǥs] / nedbryting av noens personlighet η αποσύνθεση µιας προσωπικότητας [i apǥsinϑεsi mjas prǥsǥpikǥtitas]

15 15 nedbør m. (regn, regnfall) βροχόπτωση, η [i vrǥχǥptǥsi] # (snø, snøfall) χιονόπτωση, η [i çǥnǥptǥsi] / årlig nedbør (årsnedbør) ετήσια βροχόπτωση [εtisia vrǥχǥptǥsi] nedbørfattig adj. ανυδρός [aniðrǥs] nedbørsmåler m. (regnmåler) βροχογράϕος, ο [Ǥ vrǥχǥDžrafǥs] # βροχόµετρο, το [tǥ vrǥχǥmεtrǥ] nedbørsområde n. (nedbørsfelt, nedslagsområde) λεκάνη απορροής, η [i lεkani apǥrǥis] nedbørsoversikt f.m. (nedbørsdiagram) βροχοµετρικός χάρτης, ο [Ǥ vrǥχǥmεtrikǥs Χartis] neddyssing f.m. (hemmelighold, tildekking) κουκούλωµα, το [tǥ kukulǥma] # (fortielse, hemmelighold, undertrykking) αποσιώπηση, η [i apǥsiǥpisi] nede adv. χάµω [ΧamǤ] # κάτω [katǥ] / langt nede (medtatt, sjusket) ξεπεσµένος [ksεpεzmεnǥs] / litt lenger ned(e) παρακάτω [parakatå] : litt lenger nede finner du svaret λίγο παρακάτω θα βρεις την απάντηση [liDžǥ parakatǥ ϑa vris tǥ apandisi] / nede på stranda κάτω στην παραλία [katǥ stim paralia] / rommene nede /i etasjen under τα κάτω δωµάτια [ta katǥ ðǥmatia] / se nedenfor/ lenger ned(e)! κοίταξε πιο κάτω [kitakse pjǥ katǥ] nedenfor prep. (under) (πιο) κάτω από [(piǥ) katǥ apǥ] / jeg skadet beinet mitt nedenfor knéet κτύπησα το πόδι µου πιο κάτω από το γόνατο [ktipisa tǥ pǥði mu pjǥ katǥ apǥ tǥ DžǤnatǤ] nedenfor adv. (i tekst etc.) παρακάτω [parakatǥ] # κατωτέρω [katǥtεrǥ] # (nede, der nede) κάτω [katǥ] (lenger nede, under) κατωτέρω* [katǥtεrǥ] / fra høyden kunne vi se sjøen nedenfor/der nede από το λόϕο βλέπαµε τη θάλασσα κάτω [apǥ tǥ lǥfǥ vlεpamε i ϑalasa katǥ] / i avsnittene nedenfor στις κα τωτέρω παραγράϕους [stis katǥtεrǥ paraDžrafus] / navnene som er nevnt nedenfor τα ονόµατα που αναϕέρονται παρακάτω [ta ǤnǤmata pu anafεrǥndε parakatǥ] / se nedenfor βλέπε παρακάτω [vlεpε parakatǥ] # κοίταξε πιο κάτω [kitakse pjǥ katǥ] / som nevnt nedenfor κατώδι* [katǥði] nedenfra adv. από (τα) κάτω [apǥ (ta) katǥ] # αποκάτω [apǥkatǥ] # από χαµηλά [apǥ Χamila] # (fra nedenunder) κάτωθε(ν) [katǥϑεn(n)] / vi hørte stemmer nedenfra ακούσαµε ϕωνές από κάτω [akusamε fǥnεs apǥ katǥ] nedenunder adv. (under) αποκάτω [apǥkatǥ] # (i etasjen under) στο κάτω όροϕος [stǥ katǥ ǤrǤfǤs] / den nedenunder ο αποκατινός [Ǥ apǥkatinǥs] nederdrektig adj. (gemen, skjendig) αναξιοπρεπής [anaksiǥprεpis] # (gemen, sjofel) άσχηµος [asçimǥs] # άσκηµος [askimǥs] # (tarvelig, simpel, sjofel) αχρείος [aχriǥs] # ελεεινός [εlεinǥs] # (ondskapsfull, skadefro) µοχθηρός [mǥχϑirǥs] nederdrektig adv. (ondskapsfullt, sjofelt) µοχθηρά [mǥχϑira] # (lei, gemen, kulten, ekkel, vemmelig) απαίσιος [apεsiǥs] # (vanærende, æreløs, ussel, skammelig) άτιµος [atimǥs] # (smålig, tarvelig) ευτελής [εftεlis] # µικροπρεπής [mikrǥprεpis] nederdrektighet (sjofelhet, giftighet) δεινότητα, η [i ðinǥtita] # ελεεινότητα, η [i εlεinǥtita] # καταστρεπτικότητα, η [i katastrεptikǥtita] # αναξιοπρέπεια, η [i anaksiǥprεpia] # κακοβουλία, η [i kakǥvulia] # (ondskap, ondsinnethet) µοχθηρία, η [i mǥχϑiria] # (infamitet, skam, vanære) ατιµία, η [i atimia] #

16 16 (tarvelighet, simpelhet, skamløshet) βροµερότητα, η [i vrǥmεrǥtita] # ευτέλεια, η [i εftεlia] nederlag n. (fiasko) αποτυχία, η [i apǥtiçia] # ϕιάσκο, το [tǥ fjaskǥ] # (nedtur) ήττα, η [i ita] # (sammenbrudd, knusende nederlag) κατατρόπωση, η [i katatrǥpǥsi] # (mil. tilbakeslag) απόκρουση, η [i apǥkrusi] # (utslettelse, vill flukt) πανωλεθρία, η [i panǥlεϑria] # (mindre nederlag, motgang, elendighet, tilbakeslag) ατυχία, η [i atiçia] # (vanskjebne, ulykker)(pl.) ατυχίες [atiçiεz] / erkjenne nederlaget (kaste inn håndkleet, gi opp) αναγνωρίζω/παραδέχοµαι την ήττα µου [anaDžnǥrizǥ/paraðεχǥmε tin ita mu] / et forsmedelig nederlag µια ατιµωτική ήττα [mja atimǥtiki ita] / et stort/knusende nederlag καταπόντιση, η [i katapǥndisi] # καταποντισµός, ο [Ǥ katapǥndizmǥs] / gjentatte nederlag/seirer (nederlag etter nederlag/seier etter seier) αλλεπάλληλες αποτυχίες /νίκες [alεpalilεs apǥtiçiεs/alεpalilεz nikεs] / lide nederlag υϕίσταµαι ήττα [ifistamε ita] # καταποντίζοµαι [katapǥndizǥmε] : lide et avgjørende nederlag ( møte sitt Waterloo ) βρίσκω το Βατερλώ µου [vriskǥ tǥ vatεrlǥ mu] : lide et knusende nederlag (tape stort, få seg en på trynet) νικιέµαι άσχηµα [nikiεmε asçima] : arbeiderpartiet led det sviende nederlag/bli nesten utradert το εργατικό κόµµα καταποντίστηκε [tǥ εrDžatikǥ kǥma katapǥndistikε] / livets (små) nederlag (livets nedturer) οι ατυχίες της ζωής [i atiçiεs tiz zǥïs] / nederlaget var uunngåelig η ήττα ήταν αναπόϕευκτη [i ita itan anapǥfεfkti] / oppleve nederlag (ha motgang, ha uflaks) ατυχώ [atiχǥ] / revansjere et nederlag (få revansj) αποπλύνω µια ήττα [apǥplinǥ mja ita] / ta et nederlag med fatning (svelge et nederlag, erkjenne en fiasko) δέχοµαι µια ατυχία µε εγκαρτέρηση [ðεχǥmε mja atiçia mε εŋgartεrisi] Nederland geo. Ολλανδία, η [i Ǥlanðia] # οι Κάτω Χώρες [i katǥ ΧǤrεs] nederlandsk m. (språk) ολλανδικά, τα [ta Ǥlanðika] # ολλανδέζικα, τα [ta Ǥlanðεzika] nederlandsk adj. (hollandsk) ολλανδέζικος [ǤlanðεzikǤs] # ολλανδικός [ǤlanðikǤs] nederlender m. Ολλανδός, ο [Ǥ ǤlanðǤs] # f. Ολλανδέζα, η [i Ǥlanðεza] nederst adj. κατώτατος [katǥtatǥs] / nederste delen (av meny, liste etc.) η ουρά (του καταλόγου) [i ura (to katalǥDžu] : navnet mitt står nederst på lista είµαι στην ουρά του καταλόγου [imε stin ura tu katalǥDžu] nederst adv. (bakerst) στο βάθος του [stǥ vaϑǥs tu] # (på nedre/nederste del) στο κάτο µέρος [stǥ katǥ mεrǥs] / nederst i hagen/korridoren στο βάθος του κήπου/του διαδρόµου [stǥ vaϑǥs tu kipu/tu ðiaðrǥmu] / nederst på sida στο κάτο µέρος της σελίδας [stǥ katǥ mεrǥs tis sεliðas] / nederst på veggen στο κάτο µέρος τοίχου [stǥ panǥ mεrǥs tiχu] nedfallsfrukt f.m. (hell, lykke, gudegave) εύρηµα, το [tǥ εvrima] # (også: røverkjøp ) κελεπούρι, το [tǥ kεlεpuri] nedfrysing f.m. (nedkjøling) κατάψυξη, η [i katapsiksi] nedgang m. µείωση, η [i miǥsi] # (nedstigning, avstigning) κατάβαση, η [i katavasi] # (fall) πτώση [i ptǥsi] # (fall, forfall, tilbakegang) ξεπεσµός, ο [Ǥ ksεpεzmǥs] # (reduksjon) κάµψη, η [i kampsi] # (tilbakegang, retrett) υποχώρηση, η [i ipǥχǥrisi] # (svikt, knapphet, mangel) έλλειµµα, το [tǥ εlima] # (reduksjon, demping)

17 17 ελάττωση, η [i εlatǥsi] # (astr., om f.eks. sola) βασίλεµα, το [tǥ vasilεma] # (tilbakegang, forringelse, svekkelse) εξασθένηση, η [i εksasϑεnisi] # επιβράδυνση, η [i εpivraðinsi] / en plutselig nedgang i prisene απότοµη πτώση των τιµών [apǥtǥmi ptǥsi tǥn dimǥn] / en plutselig nedgang i salget απότοµη υποχώρηση των πωλήσεων [apǥtǥmi ipǥχǥrisi tǥm bǥlisεǥn] / en ubetydelig nedgang αδύνατη µείωση [aðinati miǥsi] / nedgang i avkastningen (inntektssvikt) έλλειµµα στα έσοδα [εlima sta εsǥða] / nedgangen i prisene/lønningene var slik at (prisene/ lønningene ble redusert så mye/i den grad at ) ο εξευτελισµός των τιµών/των µισθών ήταν τέτοιος που... [Ǥ εksεftεlizmǥs tǥn dimǥn/tǥn misϑǥn itan tεtiǥs pu] / nedgang i produksjonen επιβράδυνση της παραγωγής [εpivraðinsi tis paraDžǥjis] / vise nedgang (være for nedadgående, være på retur, være på vei nedover) εµϕανίζω ελάττωση/µείωση [εmfanizǥ εlatǥsi/miǥsi] : kriminaliteten viser en nedgang/er på vei nedover η εγκληµατικότητα εµϕανίζει ελάττωση [i εŋglimatikǥtita εmfanizi εlatǥsi] nedgangstid f.m. (stagnasjon, passivitet, inaktivitet, latskap) απραξία, η [i apraksia] nedgradere v. (oppheve sikkerhetsgradering, frigi) αποχαρακτηρίζω [apǥχaraktirizǥ] # (avfarge, misfarge, bleke; polit. nedgradere) αποχρωµατίζω [apǥχrǥmatizǥ] nedgradering f.m. (frigivelse av graderte dokumenter) αποχαρακτηρισµός, ο [Ǥ apǥχaraktirizmǥs] # αποχρωµατισµός, ο [Ǥ apǥχrǥmatizmǥs] nedhogging f.m. (nedsabling, utryddelse, desimering) θέρισµα, το [tǥ ϑεrizma] # θερισµός, ο [Ǥ ϑεrizmǥs] nedjustere v. (senke) εξισώνω προς τα κάτω [εksisǥnǥ prǥs ta katǥ] nedkjempe v. (jage på flukt) κατατροπώνω [katatrǥpǥnǥ] # (beseire) νικώ [nikǥ] # (knuse, tilintetgjøre) συντρίβω [sindrivǥ] # (knekke, overf. knuse) τσακίζω [tsakizǥ] nedkjemping f.m. (bekjempelse) καταπολέµηση, η [i katapǥlεmisi] nedkjøle v. (fryse ned) αποψύχω [apǥpsiχǥ] # καταψύχω [katapsiχǥ] nedkjøling f.m. (nedfrysing) κατάψυξη, η [i katapsiksi] nedkjølt adj. (nedfrosset) κατεψυγµένος [katεpsiDžmεnǥs] nedkomme v. (sette til verden, føde) τίκτω [tiktǥ] # γεννώ [jεnǥ] # ξεγεννώ [ksεjεnǥ] nedkomst m. (fødsel) τοκετός, ο [Ǥ tǥkεtǥs] # γέννα, η [i jεna] # ξεγέννηµα, το [tǥ ksεjεnima] # (med. forløsning) ελευθέρωµα, το [tǥ εlεfϑεrǥma] nedlagt adj. (ute av bruk, forfallen, forlatt, øde) εγκαταλειµµένος [εŋgatalimεnǥs] / en nedlagt brønn/ei nedlagt gruve ένα εγκαταλειµµένο πηγάδι/ορυχείο [εna εŋgatalimεnǥ piDžaði/ǥriçiǥ] nedlate seg til v. (nedverdige seg til) καταδέχοµαι [kataðεχǥmε] # ευδοκώ [εvðǥkǥ] / ikke nedlate seg til (ikke nedverdige seg til, forsmå) απαξιώνω [apaksiǥnǥ] : han nedlot seg ikke til å svare (han forsmådde å svare) απαξίωσε ν' απαντήσει [apaksiǥsε napandisi] : han nedlot seg iikke til å hilse på oss δεν καταδέχτηκε να µας χαιρετίσει [ðεn kataðεχtikε na mas çεrεtisi] nedlatende adj. (arrogant, overlegen, hoven, stolt) αγερώχος [ajεrǥχǥs] # καταδεχτικός [kataðεχtikǥs] # συγκαταβατικός [siŋgatavatikǥs] / jeg hater hans nedlatende mine σιχαίνοµαι το καταδεχτικό του ύϕος [siçεnǥmε tǥ katðεχtkǥ tu ifǥs]

18 18 nedlatende adv. συγκαταβατικά [siŋgatavatika] # (ovenfra og nedad) αϕ' υψηλού [afipsilu] / snakke nedlatende til noen µιλώ σε κάποιον αϕ' υψηλού/ συγκαταβατικά [milǥ sε kapiǥn afipsilu/siŋgatavatika] nedlatenhet m. καταδεχτικότητα, η [i katðεχtikǥtita] nedlegge v. (vise fram, kaste fram, framsette) προβάλλω [prǥvalǥ] / nedlegge veto mot noe (nedlegge forbud mot noe) προβάλλω βέτο σε κάτι [prǥvalǥ vεtǥ sε kati] nedleggelse m. (avvikling) διακοπή, η [i ðiakǥpi] # λύση, η [i lisi] # (av våpen/mandat/ grunnstein) κατάθεση, η (όπλων/εντολής/θεµελίων) [i kataϑεsi (ǤplǤn/εndǤlis/ ϑεmεliǥn)] / nedleggelse av en bedrift η λύση µιας εταιρίας [i lisi mjas εtεrias] / nedleggelse av en fabrikk (driftsstans ved en fabrikk) η διακοπή λειτουργίας εργοστασίου [i ðiakǥpi liturjias εrDžǥstasiu] / nedleggelsen/stengningen av fabrikken το κλείσιµο του εργοστασίου [tǥ klisimǥ tu εrDžǥstasiu] nedlegging f.m. (nedsetting, plassering) απόθεση, η [i apǥϑεsi] nedlesse v. (fullpakke) καταϕορτώνω [katafǥrtǥnǥ] nedlesset adj. ϕορτωµένος [fǥrtǥmεnǥs] # γεµάτος [jεmatǥs] / nedlesset med arbeid/ pakker γεµάτος δουλειά/δέµατα [jεmatǥz ðulja/ðεmata] : hun var nedlesset med pakker ήταν ϕορτωµένη µε δέµατα [itan fǥrtǥmεni mε ðεmata] nedløpsrør n. (takrenne, avløpsrenne/-rør) λούκι, το [tǥ luki] nedover adv. προς τα κάτω [prǥs ta katǥ] / gå nedover (bevege seg nedover, skråne nedover) κατηϕορίζω [katifǥrizǥ] : da vi begynte å gå nedover όταν πήραµε να κατηϕορίσουµε [Ǥtan piramε na katifǥrisumε] / være på vei nedover (vise nedgang, være for nedadgående) εµϕανίζω ελάττωση [εmfanizǥ εlatǥsi] : kriminaliteten er på vei nedover η εγκληµατικότητα εµϕανίζει ελάττωση [i εŋglimatikǥtita εmfanizi εlatǥsi] nedoverbakke m. m. (unnabakke) κατηϕόρα, η [i katifǥra] # κατήϕορος, το [tǥ katifǥrǥs] # κάθοδος, η [i kaϑǥðǥs] # κατωϕέριεια, η [i katǥfεria] / gå nedover(bakke) med (gå i hundene, komme på skråplanet) παίρνω τον κατήϕορος [pεrnǥ tǥn katifǥrǥs] nedrakkende adj. (nedvurderende, forkleinende, ærekrenkende) κακόλογος [kakǥlǥDžǥs] nedrakking f.m. (baktalelse) κακολογία, η [i kakǥlǥjia] # διαβολή, η [i ðiavǥli] # (sverting, ærekrenkelse, folkesnakk, sladder) διασυρµός, ο [Ǥ ðiasirmǥs] # δυσϕήµηση, η [i ðisfimisi] # εξύβριση, η [i εksivrisi] # κατασυκοϕάντηση, η [i katasikǥfandisi] # (bakvaskelseskampanje, svertekampanje) εκστρατεία λασπολογίας / κατασυκοϕάντησης, η [i εkstratia laspǥlǥjias/ katasikǥfandisis] nedrig adj. (ussel) ποταπός [pǥtapǥs] # παρακατιανός [parakatianǥs] # αϕιλότιµος [afilǥtimǥs] # (pøbelaktig, skurkaktig, ussel, simpel, tarvelig) αχρείος [aχriǥs] # (fornærmende, skjendig, krenkende) εξευτελιστικός [εksεftεlistikǥs] nedrigge v. (naut.)(rigge ned, demontere) αποσυναρµολογώ [apǥsinarmǥlǥDžǥ] nedrigging f.m. (naut.) (demontering) αποσυναρµολόγηση, η [i apǥsinarmǥlǥjisi] nedrighet f.m. (gemenhet, skjendighet, nederdrektighet) αναξιοπρέπεια, η [i anaksiǥprεpia] # αϕιλοτιµία, η [i afilǥtimia] # αχρειότητα, η [i aχriǥtita] nedringet adj. (om kjole: åpen i halsen, utringet) γυµνόλαιµος [jimnǥlεmǥs] # µε καρε [mε kare] : nedringet foran/bak µε καρέ µπροστά/πίσο [mε karε brǥsta/pisǥ]

19 19 nedringning f.m. (utringning) καρέ, το [tǥ karε] / en kjole med dyp nedringning foran/bak ϕόρεµα µε µεγάλο καρέ µπροστά/πίσο [fǥrεma mε mεDžalǥ karε brǥsta/pisǥ] nedrivning f.m. (demolering, rasering) κατεδάϕιση, η [i katεðafisi] nedrivningsentreprenør m. (en som kjøper opp gamle bygningog og river dem) εργολάβος κατεδαϕίσεων, ο [Ǥ εrDžǥlavǥs katεðafisεǥn] nedruste v. (ruste ned, avvæpne) αϕοπλίζω [afǥplizǥ] / hvis supermaktene nedruster... αν αϕοπλιστούν οι υπερδυνάµεις [an afǥplistun i ipεrðinamis] nedrustning m. (avvæpning) αϕοπλισµός, ο [Ǥ afǥplizmǥs] nedrustningsforhandlinger f.m.pl. συζητήσεις /συνοµιλίες για τον αϕοπλισµό [sizitisiz/sinǥmiliεz ja tǥn afǥplizmǥ] # συζητήσεις /συνοµιλίες αϕοπλισµού [sizitisis/sinǥmiliεs afǥplizmu] / det oppstod (uventede) problemer i nedrustningsforhandlingene (nedrustningsforhandlingene kjørte seg fast) παρουσιάστηκε εµπλοκή στις διαπραγµατεύσεις αϕοπλισµού [parusiastikε εmblǥki stiz ðiapraDžmatεfsis afǥplizmu] / nedrustningsforhandlingene brøt sammen οι συνοµιλίες για τον αϕοπλισµό απότυχαν [i sinǥmiliεz ja tǥn afǥplizmǥ apǥtiχan] / nedrustningsforhandlingene vil strande med mindre... οι συζητήσεις για τον αϕοπλισµό θ' αποτελµατωθούν εκτός αν... [i sizitisiz ja tǥn afǥplizmǥ ϑapǥtεlmatǥϑun εktǥs an] nedrustningskonferanse m. διάσκεψη αϕοπλισµού, η [i ðjaskεpsi afǥplizmu] nedsabling f.m. (nedhogging, utryddelse, desimering) θέρισµα, το [tǥ ϑεrizma] # θερισµός, ο [Ǥ ϑεrizmǥs] nedsatt adj. (svekket, avkreftet, svak, dårlig) ασθενής [asϑεnis] # (redusert, skåret ned, forminsket) µειωµένος [miǥmεnǥs] / nedsatt pris µειωµένη τιµή [miǥmεni timi] / nedsatt syn/hørsel ασθενής όραση/ακοή [asϑεnis Ǥrasi/akǤï] nedseget adj. (nedbøyd, bøyd) λυγιστός [lijistǥs] nedsette v. (oppnevne, utnevne, etablere) εγκαθιστώ [εŋgaϑistǥ] # εγκατασταίνω [εŋgatastεnǥ] # (danne, lage) ϕτιάχνω [ftjaχnǥ] # ιδρύω [iðriǥ] # καταρτίζω [kztartizǥ] # (danne, sette opp, sette sammen) συγκροτώ [siŋgrǥtǥ] / nedsette en kommisjon/komité ϕτιάχνω/συγκροτώ/ιδρύω/καταρτίζω µια επιτροπή [fjaχnǥ/ siŋgrǥtǥ/iðriǥ/katsartizǥ mja εpitrǥpi] nedsettelse m. (formildelse, lindring) ελάϕρυνση, η [i εlafrinsi] # (reduksjon, nedgang, gåsakte-aksjon) επιβράδυνση, η [i εpivraðinsi] / nedsettelse av farten (fartsreduksjon) επιβράδυνση της ταχύτητας [εpivraðinsi tis taçititas] / nedsettelse av tempoet/ rytmen επιβράδυνση του ρυθµού [εpivraðinsi tu riϑmu] / nedsettelse av straff η ελάϕρυνση (του) πόνου [i εlafrinsi (tu) pǥnu] nedsettende adj. (sladderaktig, baktalersk, ærekrenkende, injurierende) δυσϕηµιστικός [ðisfimistikǥs] # υβριστικός [ivristikǥs] # (foraktelig) καταϕρονητικός [katafrǥnitikǥs] # περιϕρονητικός [pεrifrǥnitikǥs] # (fornærmende, fornedrende, skadelig) µειωτικός [miǥtikǥs] / nedsettende kommentarer µειωτικά σχόλια [miǥtika sχǥlja] nedsrettende adv. (på en ærekrenkende måte) µε υβριστικά λόγια [mε ivristika lǥja] # µιλώ για κάποιον µε υβριστικά λόγια [milǥ ja kapiǥn mε ivristika lǥja] nedsetting f.m. (nedlegging, plassering) απόθεση, η [i apǥϑεsi]

20 20 nedskjæring f.m. περικοπή, η [i pεrikǥpi] # (reduksjon, kutt, avkapping, avkutting) κουτσούρεµα, το [tǥ kutsurεma] # (nedtoning, demping, moderasjon) µετριασµός, ο [Ǥ mεtriazmǥs] nedskriving f.m. (nedskrivning, verdiforringelse) απόσβεση, η [i apǥzvεsi] # υποτίµηση, η [i ipǥtimisi] # (registrering, notis) καταγραϕή, η [i kataDžrafi] nedskrivings- adj. (som kan nedskrives, reduseres) αποσβεστέος [apǥzvεstεǥs] nedskyting f.m. (av fly) κατάρριψη, η [i kataripsi] nedslagsområde n. (nedbørsfelt, nedbørsområde) λεκάνη απορροής, η [i lεkani apǥrǥis] nedslagsvinkel m. (mil.) γωνία πρόσπτωσης, η [i DžǤnia prǥsptǥsis] nedslakting f.m. (massakre) κατακρεούργηση, η [i katakrεurjisi] nedsliting m. (slitasje, teol.: sønderknusing, anger) κατατριβή, η [i katatrivi] nedslitt adj. (slitt) ϕαγωµένος [faDžǥmεnǥs] # εϕθαρµένος [εfϑarmεnǥs] # (medtatt, loslitt, lurvet, ynkelig) άθλιος [aϑliǥs] / et nedslitt golv ένα ϕαγωµένο πάτωµα [εna faDžǥmεnǥ patǥma] / en nedslitt skole ένα άθλιο σχολείο [εna aϑliǥ sχǥliǥ] nedslående adj. (trist, smertelig, vond, bedrøvelig, sørgelig) αλγεινός [aljinǥs] # λυπηµός [lipimǥs] # (skuffende, frustrerende, desillusjonerende) απογοητευτικός [apǥDžǥïtεftikǥs] # (deprimerende, trist, skuffende) αποκαρδιωτικός [apǥkarðiǥtikǥs] / et nedslående syn (et bedrøvelig skue) ένα αλγεινό θέαµα [εna aljinǥ ϑεama] / nyhetene er nedslående τα νέα είναι απογοητευτικά [ta nεa inε apǥDžǥitεftika] / nedslående nyheter θλιβερά/λυπηµά νέα [ϑlivεra/lipima nεa] nedslått adj. (nedtrykt, deprimert, mismodig) κατηϕής [katifis] # άκεϕος [akεfǥs] # ανόρεχτος [anǥrεχtǥs] # δύσθυµος [ðisϑimǥs] # (fortvilet, motløs) άθυµος [aϑimǥs] # αποθαρρυµένος [apǥϑarimεnǥs] # αποκαρδιωµένος [apǥkarðiǥmεnǥs] # βαριόθυµος [variǥϑimǥs] # βαριόκαρδος [variǥkarðǥs] # βαρύθυµος [variϑimǥs] # βαρύκαρδος [varikarðǥs] # κακόκαρδος [kakǥkarðǥs] # (motfallen, slukøret) µε πεσµένα αυτιά [mε pεzmεna aftja] / gjøre en nedslått (gjøre en motløs/trist) κακοκαρδίζω [kakǥkarðizǥ] / gjøre en nedslått (gjøre en motløs/trist) κακοκαρδίζω [kakǥkarðizǥ] : de ble nedslått da de fikk nyhetene πολύ τους κακοκάρδισαν τα νέα [pǥli tus kakǥkarðisan ta nεa] nedslåtthet m. (depresjon) κατήϕεια, η [i katifia] # ακεϕιά [akεfja] # (mismot, motløshet) δυσθυµία, η [i ðisϑimia] nedstamme fra v. (stamme fra, komme fra, være etterkommer av) βαστώ/κρατώ από [vastǥ / kratǥ apǥ] # γενεαλογούµαι [jεnεalǥDžumε] # κατάγοµαι από [kataDžǥmε apǥ] # ελκύω την καταγωγή από [εlkiǥ tiŋ gataDžǥji apǥ] / han nedstammer fra irer (han er av irsk ætt) κατάγεται από Ιρλανδούς [katajεtε apǥ irlanðus] / han nedstammer fra en kongsætt (han har blått blod i årene) κρατάει από βασιλική γενιά [kratai apǥ vasiliki jεnja] / vi nedstammer alle fra Adam όλοι βαστάµε/καταγόµαστε από τον Αδάµ [Ǥli vastamε/kataDžǥmastε apǥ tǥn aðam] nedstemming f.m. (utstemming, forkasting, svartelisting) καταψήϕιση, η [i katapsifisi] nedstemt adj. (nedtrykt, beklemt, bedrøvet) αποθαρρυµένος [apǥϑarimεnǥs] # κατηϕής [katifis] nedstemthet f.m. (mismot, motløshet, tungsinn, skuffelse) αποθάρρυνση, η [i apǥϑarinsi]

gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το

gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το 1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [DžavjizǤ] # γαβγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] / hunden angrep uten å gjø το σκυλί επιτέθηκε χωρίς να γαυγίσει [tǥ skili εpitεϑikε ΧǤriz na Džavjisi] / hunden

Detaljer

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i 1 opp adv. (opp i luften, høyt opp) ψηλά [psila] # στα ψηλά [sta psila] # (dagl.) τ' αψήλου [tapsilu] # προς τα πάνω [prǥs ta panǥ] / det er opp- og avgjort (det er over, det er ute av verden) έγινε κι

Detaljer

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra 1 fra prep. από [apǥ] # (hvorfra) απ' όπου [ap Ǥpu] / fra alle kanter από παντού [apǥ pandu] : folk kom løpende fra alle kanter άνθρωποι ήρθαν τρέχοντας από παντού [anϑrǥpi irϑan drεχǥndas apǥ pandu] /

Detaljer

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær 1 vugge f.m. (vogge sd.) vulgarisere v. (forderve, trivialisere, forflate, banalisere) εκχυδαΐζω [εkçiðaïzǥ] # (gjøre dyrisk, fordumme) αποκτηνώνω [apǥktinǥnǥ] # (barbarisere, brutalisere) εκβαρβαρίζω

Detaljer

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen 1 be v. (invitere) καλώ [kalǥ] # (bønnfalle, trygle) παρακαλώ [parakalǥ] # προσκαλώ [prǥskalǥ] # (ønske, si en bønn) εύχοµαι [εfχǥmε] # (be en bønn/aftenbønn, forrette bønn) προσεύχοµαι [prǥsεfχǥmε] #

Detaljer

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον 1 orakel n. (allvitende person, orakelsted) µαντείο, το [tǥ mandiǥ] # (spåmann, sannsiger) µαντευτής, ο [Ǥ mandεftis] # f. (spåkvinne) µαντεύτρα, η [i mandεftra] orakelkvinne f.m. (spåkvinne) µάντισσα,

Detaljer

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/ 1 sen adj. (se: sein) αργός [arDžǥs] # (sent ankommet, sent ute) όψιµος [ǤpsimǤs] / sen høst (forsinket/dårlig avling) όψιµη σοδειά, η [i Ǥpsimi sǥðja] / så sent som i går var han frisk ακόµη χτες ήταν

Detaljer

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn 1 I i prep. (inn, inni) µέσα [mεsa] # (på, til, ved, om) σε [sε] : (σε + best. art.:) στον, στην, στο, στους, στις, στα [stǥn - stin- stǥ - stus stis- sta] # εις [is] # (i, med) µε [me] / i Adams drakt

Detaljer

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς 1 Æ ægide m. (Jupiters skjold, som var laget av geiteskinn, jf. gr. αιξ = geit) αιγίς, ο [Ǥ εjis] # αιγίδα, η [i εjiða] / under ens ægide (dvs. førerskap, beskyttelse) υπό την αιγίδα του... [ipǥ tin εjiða

Detaljer

N n m. (bokstaven n) [tɔ ni] /

N n m. (bokstaven n) [tɔ ni] / 1 N n m. (bokstaven n) [tɔ ni] / ' = tallverdi 50 / fork. for sør ό sørøst NA. / sør-vest nabo m. ί [ɔ p riikɔs] # (mannlig:) ί [ɔ jitɔnas] # (kvinnelig:) ό [i jitɔnisa] / en hjelpsom nabo (en god nabo)

Detaljer

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe 1 bjeffe v. (gjø, halse) γαυγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] # ουρλιάζω [urljazǥ] / bjeffe ut (bjeffe fram) λέω απότοµα/κοϕτά [lεǥ apǥtǥma/kǥfta] : bjeffe ut en ordre λέω κοϕτά µια διαταγή

Detaljer

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki]

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki] 1 besatt adj. (besatt el. styrt av onde ånder) δαιµονόληπτος [ðεmǥnǥliptǥs] # (gal) τρελός [trεlǥs] # (forgapt, gal, vill, sinnssyk) µανιακός [maniakǥs] # (mil. under beleiring, okkupert) κατεχόµενος [katεχǥmεnǥs]

Detaljer

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/ 1 fly n. αεροπλάνο, το [tǥ aεrǥplanǥ] # (luftfartøy) αεροσκάϕος, το [tǥ aεrǥskaǥs] / enmotors/tomotots/firemotors fly µονοκινητήριο/δικινητήριο/τετρακινητήριο αεροπλάνο, το [tǥ mǥnǥkinitiriǥ/ðikinitiriǥ/tεtrakinitiriǥ

Detaljer

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len 1 len n. (hist.: område med føydale rettigheter, maktområde) δεσποτάτο, το [tǥ ðεspǥtatǥ] lend m. (hoftdeparti, side, flanke) λαγόνα, η [i laDžǥna] lende n. (terreng) έδαϕος, το [tǥ εðafǥs] / åpent lende

Detaljer

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel)

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel) 1 pianist m. πιανίστας, ο/η [Ǥ/i pianistas] / en av vår tids toppianister ένας από τους κορυϕαίους πιανίστες του καιρού µας [εnas apǥ tus kǥrifεus pianistεs tu kεru mas] / en talentfull pianist ιδιοϕυής

Detaljer

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn 1 S sabel m. σπαθί, το [tǥ spaϑi] # (folk.) πάλα, η [i pala] sabelrasling f.m. (overf.: krigersk, truende oppførsel) πολεµικός εκϕοβισµός, ο [Ǥ pǥlεmikǥs εkfǥvizmǥs] sabinerinnerovet (rovet på de sabinske

Detaljer

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ 1 ferd f.m. (tur, reise) ταξίδι, το [tǥ taksiði] # (ekspedisjon, reise, delegasjon) αποστολή η [i apǥstǥli] # (tur, marsj, løp) δρόµος, ο [Ǥ ðrǥmǥs] / jeg var akkurat i ferd med/ skulle akkurat til å å

Detaljer

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i 1 F f. (forkortelse for femininum, feminin) θηλ. (θηλυκός) [ϑilikǥs] fabel m. (myte, legende) µύθος, ο [Ǥ miϑǥs] # µυθολόγηµα, το [tǥ miϑǥlǥjima] / allegorisk eller moralsk fabel απόλογος, ο [Ǥ apǥlǥDžǥs]

Detaljer

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv 1 O o (15. bokstav i det greska alfabetet) όµικρον, το [tǥ ǤmikrǤn] oase m. όαση, η [i Ǥasi] obduksjon m. (med.)(likåpning) νεκροψία, η [i nεkrǥpsia] # νεκροσκοπία, η [i nεkrǥskǥpia] # (inspeksjon på stedet,

Detaljer

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff 1 P p (16. bokstav i det greske alfabet) π, Π [pi)] / 'π = 80, π = 80,000 pacemaker m. (med.)(hjertestimulator) βηµατοδότης, ο [Ǥ vimatǥðǥtis] padde f.m. ϕρύνος, ο [Ǥ frinǥs] # µπράσκα, η [i braska] #

Detaljer

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim 1 D da konj. (ettersom) αϕού [afu] # (så snart som) άµα [ama] # (hvoretter, og så) οπότε [ǤpǤtε] # οπόταν [ǤpǤtan] da adv. (i så fall) τότε [tǥtε] # (vel, nå, så, følgelig) λοιπόν [lipǥn] # (om tid: som,

Detaljer

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs]

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs] 1 subbe v. (gå subbende, subbe omkring/bortover) σέρνω τα βήµατά µου [sεrnǥ ta vimata mu] # (subbe med føttene, slepe med føttene) σέρνω τα πόδια [sεrnǥ ta pǥðia] / subbe skoene over golvet (gå subbende

Detaljer

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj.

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. 1 forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. (forelsket, helt betatt) ξεµυαλισµένος [ksεmjalizmεnǥs]

Detaljer

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] /

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] / 1 forskale v. (sette opp forskaling, støype) καλουπώνω [kalupǥnǥ] forskaling f.m. (bygn.fag)(støpeform) καλούπωµα, το [tǥ kalupǥma] / ta ned/fjerne forskalinga ξεκαλουπώνω [ksεkalupǥnǥ] forskanse seg v.

Detaljer

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού 1 vilje m. βουλή, η [i vuli] # (det å ville noe) βούληση, η [i vulisi] # (intensjon, ønske) θέληση, η [i ϑεlisi] / av egen fri vilje αυτόβουλα [aftǥvula] # αυτόβουλως* [aftǥvulǥs] # αυτοπροαίρετος [aftǥprǥεrεtǥs]

Detaljer

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] /

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] / 1 skabb m. ψώρα, η [i psǥra] skabbete adj. ψωραλέος [psǥralεǥs] # (overf. fattigslig, ussel) ψωραλέος [psǥralεǥs] skaberakk n. (sidt, utsmykket hestedekken) έποχον, το [tǥ εpǥχǥn] skabrøs adj. (uanstendig,

Detaljer

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du 1 unasjonal adj. (upatriotisk) αντεθνικός [andεϑnikǥs] unaturlig adj. (affektert, tilgjort) εξεζητηµένος [εksεzitimεnǥs] # (affektert, bundet, tvungen, sær, irrasjonell, naturstridig) αϕύσικος [afisikǥs]

Detaljer

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen 1 slabbedask m. (lurendreier, bedrager, juksemaker, falskspiller) απατεώνας, ο [Ǥ apatεǥnas] # (døgenikt, dagdriver, lathans, dovenpels) ακαµάτης, ο [Ǥ akamatis] # ανεπρόκοπος, ο [Ǥ anεprǥkǥpǥs] # ανυπρόκοπος,

Detaljer

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte 1 sti m. (gangsti, spasersti) µονοπάτι, το [tǥ mǥnǥpati] # µονοπάτι περιπάτου, το [tǥ mǥnǥpati pεripatu] # (gangsti, smal vei, spor, tråkk) ατραπός, ο [Ǥ atrapǥs] # δροµάκι, το [tǥ ðrǥmaki] # δροµίσκος,

Detaljer

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn]

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn] 1 gribb m. (ornit., bokst. og overf. plyndrer, sjakal) γύπας, ο [Ǥ jipas] # άρπαγος, ο [Ǥ arpaDžǥs] # αρπακτικό όρνιο, το [tǥ arpaktikǥ ǤrniǤ] griff m. (fabeldyr, halvt løve og halvt ørn) γρύπας, ο [Ǥ Džripas]

Detaljer

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal 1 G gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina] # καµπαρντίνα, η [i kabardina] gaffel m. πηρούνι, το [tǥ piruni] # (pl.) πηρούνια, τα [ta pirunja] # (greip, høygaffel) διχάλα,

Detaljer

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs]

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs] 1 sklerose m. (med.) σκλήρωση, η [i sklirǥsi] skli v. (gli) γλιστρώ [DžlistrǤ] # (om jordras etc.: skli nedover, rase ut) κατολισθαίνω [katǥlisϑεnǥ] # γλιστρώ (προς τα) κάτο [DžlistrǤ prǥs ta katǥ] / han

Detaljer

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre)

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre) 1 R ren adj. (rein, klar, tydelig) καθαρός [kaϑarǥs] # (enkel, vanlig) απλός [aplǥs] # uplettet, ulastelig, plettfri) άµωµος [amǥmǥs] # άχραντος [aχrandǥs] # (sann, ekte) ακραιϕνής* [akrεfnis] # (klar,

Detaljer

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia]

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia] 1 mon v (mon tro, skal tro, jeg lurer på, (jeg) gadd vite) (konj.:) άραγε [arajε] / mon tro hvem han kan være? (jeg lurer på hvem han er) άραγε ποιος να 'ναι; [arajε pjǥs nanε] : mon tro hvor mange som

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε]

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε] 1 en ub.art. ένας /µία (µια)/ένα [εnas/mia (mja)/εna] # (ubest. pron. en eller annen, man) (m.) κανένας [kanεnas] / κανείς [kanis] - (f.) καµιά [kamja] / καµία [kamia] - (n.) κανένα [kanεna] / κάνα [kana]

Detaljer

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi]

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi] 1 do m. (mus.) ντο, το [tǥ dǥ] do m.n. (klosett, wc) βεσές, ο [Ǥ vεsεs] # αποχωρητήριο, το [tǥ apǥχǥritiriǥ] # (klosett, tørrklosett, latrine) απόπατος, ο [Ǥ apǥpatǥs] / gå på do αποπατώ [apǥpatǥ] # (voksne:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ 1 ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ εrχǥmε/taksiðεvǥ mε talǥDžǥ] # πηγαίνω έϕιππο/καβάλα [pijεnǥ εfipǥs/kavala] # (ri/sykle, stige opp på en hest/sykkel) καβαλικεύω

Detaljer

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs]

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs] 1 R rabalder n. (brudulje, bråk) καυγάς, ο [Ǥ kavDžas] # αναµπουµπούλα, η [i anabumbula] # (ballade, spetakkel, hurlumhei) άρπαγµα, το [tǥ arpaDžma] # του κουτρούλη ο γάµος [tǥ kutruli Ǥ DžamǤs] # (støy av

Detaljer

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne)

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne) 1 lubben adj. (om kvinne: rund og god, om ansikt: med bollekinn/smilehull) αϕράτος [afratǥs] # (om unge, baby) γερός [jεrǥs] # παχουλός [paχulǥs] # (kraftig, muskuløs, i godt hold) εύσωµος [εfsǥmǥs] /

Detaljer

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker 1 spidd n. (stekespidd, grillspyd) σούβλα, η [i suvla] # οβελός, ο [Ǥ ǤvεlǤs] # (lite steikespyd, obelisk) οβελίσκος, ο [Ǥ ǤvεliskǤs] / terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd σουβλάκι µοσχαρίσιο/χοιρινό,

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και 1 fuge f.m. (sprekk, mellomrom mellom to konstruksjonselementer, skjøt, sammenføyning) αρµός, ο [Ǥ armǥs] fuge v. (spekke, tette sprekker i mur) αρµολογώ [armǥlǥDžǥ] fuging f.m. (spekking av mur) αρµολό(γ)ηµα,

Detaljer

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik 1 E eau de cologne m. (kølnervann) κολώνια, η [i kǥlǥnia] # κολόνια, η [i kǥlǥnia] / ei lita flaske eau de cologne ένα µπουκαλάκι κολώνια [εna bukalaki kǥlǥnia] ebbe f.m. (lavvann) άµπωτη, η [i ambǥti]

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε 1 pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε µέγεθος τσέπης [vivliǥ sε mεjεϑǥs tsεpis] pode m. (gutt, avlegger) βλαστάρι, το [tǥ vlastari] pode v. (et tre) βολιάζω

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn Side 1 av 22 Etikk 3: Mill og Bibelsk etikk Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn www.augustinian.wordpress.com Side 2 av 22 J S Mill Mill i sin tid Oppsummering utilitarisme www.youtube.com/watch?v=qelcp4w2no8

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot 1 U uakseptabel adj. (forkastelig, umulig) απαράδεκτος [aparaðεkt34ǥs] # απαράδεχτος [aparaðεχtǥs] / dette er helt uakseptabelt! (nå går det for vidt! det er utenfor sømmelighetens grenser!) αυτό παραείναι!

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer