forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj."

Transkript

1 1 forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj. (forelsket, helt betatt) ξεµυαλισµένος [ksεmjalizmεnǥs] # ξετρελαµένος [ksεtrεlamεnǥs] / forgapt i ξεµυαλισµένος µε [ksεmjalizmεnǥz mε] : han er forgapt i den tøyta είναι ξεµυαλισµένος µ' αυτή την τσούλα [inε ksεmjalizmεnǥs mafti tin dzula] forgasse v. (omdanne til gass) αεροποιώ [aεrǥpjǥ] forgasser m. εξαερωτήρας, ο [Ǥ εksaεrǥtiras] # καρµπιρατέρ, το [tǥ karbiratεr] # καρµπυρατέρ, το [tǥ karbiratεr] / det skyldes rusk/(funksjons)feil i forgasseren οϕείλεται σε κακή λειτουργία του καρµπυρατέρ [Ǥfilεtε sε kaki liturjia tu karbiratεr] / ha noen problemer med forgasseren έχω κάτι µπελάδες µε το καρµπυρατέρ [εχǥ kati bεlaðεz mε tǥ karbiratεr] forgifte v. (bruke gass, gasse (i hjel), også overf. forgifte, forbitre) δηλητηριάζω [ðilitiriazǥ] # (overf. bedrøve, forbitre) ϕαρµακώνω [farmakǥnǥ] / forgifte en katt/en brønn/noens sinn δηλητηριάζω µια γάτα/ένα πηγάδι/το µυαλό κάποιου [ðilitiriazǥ mja Džata/εna piDžaði/tǥ mjalǥ kapiu] / forgifte miljøet/samtalene δηλητηριάζω την ατµόσϕαιρα/ τις συζητήσεις [ðilitiriazǥ tin atmǥsfεra/tis sizitisis] forgiftet adj. (overf. forbitret, bedrøvet) ϕαρµακωµένος [farmakǥmεnǥs] forgiftning m. (forbitrelse, bitterhet) δηλητηρίαση, η [i ðilitiriasi] / dø av forgiftning (eg. dø av gift) πεθαίνω από δηλητήριο [pεϑεnǥ apǥ ðilitiriǥ] forgjeldet adj. χρεωµένος [ΧrεǤmεnǤs] / et forgjeldet bo/dødsbo (et konkursbo) κληρονοµία επιβαρυµένη µε χρέη [klirǥnǥmia εpivarimεni mε Χrεi] / han er kraftig forgjeldet (han er nedsunket i gjeld) είναι βαριά χρεωµένος [inε varia ΧrεǤmεnǤs] forgjengelig adj. (flyktig, kortvarig, forbigående, midlertidig) διαβατικός [ðiavatikǥs] # εϕήµερος [εfimεrǥs] # παροδικός [parǥðikǥs] / forgjengelig ære/storhet εϕήµερη/ παροδική δόξα [εfimεri/parǥðiki ðǥksa] forgjengelighet f.m. (ubestandighet, flyktighet) παροδικότητα, η [i parǥðikǥtita] forgjeves adj. µάταιος [matεǥs] # ανωϕελής [anǥfεlis] # ανωϕέλευτος [anǥfεlεftǥs] # (uten resultat) χωρίς αποτέλεσµα [ΧǤris apǥtεlεzma] # (fånyttes, forgjeves, ufruktbar) άγονος [aDžǥnǥs] # άκαρπος [akarpǥs] # (uten virkning, til ingen nytte) χωρίς αποτέλεσµα [ΧǤris apǥtεlεzma] # (unyttig, fånyttig, forgjeves) άσκοπος [askǥpǥs] # ατελεοϕόρητος* [atεlεǥfǥritǥs] # αχρησίµευτος [aχrisimεftǥs] # του κακού [tu kaku] / alt/det hele var forgjeves όλα πήγαν στο βρόντο [Ǥla piDžan stǥ vrǥndǥ] / anstrengelsene hans var forgjeves (det kom ikke noe ut av anstrengelsene hans) τίποτα δε βγήκε από τις προσπάθειές του [tipǥta ðεn vjikε apǥ tis prǥspaϑiεs tu] / et forgjeves forsøk (et nytteløst forsøk) άσκοπο προσπάθεια [askǥpi prǥspaϑia] / forgjeves anstrengelse (spilt møye) άγνοστη προσπάθεια [aDžnǥsti prǥspaϑia] # µαταιοπονία, η [i matεǥpǥnia] # άκαρπες προσπάθεις /ενέργειες [akarpεs prǥspaϑis/εnεrjiεs] # (bortkastet arbeid) άδικος κόπος, ο [Ǥ aðikǥs kǥpǥs] : forgjeves anstrengelser µάταιες προσπάθειες [matεεs prǥspaϑiεs] : alle mine anstrengelser var forgjeves άδικα πήγαν όλες µου οι προσπάθειες [aðika piDžan Ǥlεz mu i prǥspaϑiεs] / jeg prøvde å hjelpe han, men (det var) helt forgjeves

2 2 προσπάθησα να τον βοηθήσω αλλά άδικος ο κόπος [prǥspaϑisa na tǥn vǥiϑisǥ ala aðikǥs Ǥ kǥpǥs] / jeg vrei hjernen min for å huske han, men forgjeves βασάνισα το µυαλό µου να τον θυµυθώ αλλά στάθηκε αδύνατο [vasanisa tǥ mjalǥ mu na tǥn ϑimiϑǥ ala staϑikε aðinatǥ] forgjeves adv. (til ingen nytte, bortkastet) άσκοπα [askǥpa] # ασκόπως* [askǥpǥs] # µάταια [matεa] # αδίκως [aðikǥs] # άδικα [aðika] # ανώϕελα [anǥfεla] # τζάµπα [dzaba] # εις µάτην* [iz matin] / alle mine formaninger var forgjeves όλες µου νουθεσίες πήγαν τζάµπα [Ǥlεz mu nuϑεsiεs piDžan dzaba] / anstrenge seg forgjeves (slite/prøve forgjeves, være bortkastet arbeid) µοχθώ χωρίς αποτέλεσµα/ χωρίς οπουδαία αποτελέσµατα [mǥχϑǥ ΧǤris apǥtεlεzma/χǥris Ǥpuðεa apǥtεlεzmata] # δέρνω τη θάλασσα [ðεrnǥ ti ϑalasa] # κάνω µια τρύπα στο νερό [kanǥ mja tripa stǥ nεrǥ] / arbeide forgjeves δουλεύω ανώϕελα [ðulεvǥ anǥfεla] / jeg prøvde å overtale han, men forgjeves προσπάθησα να τον πείσω αλλά µάταια [prǥspaϑisε na tǥn pisǥ ala matεa] / jeg ventet på han, men forgjeves τον περίµενα αλλά αδίκως [tǥm bεrimεna ala aðikǥs] / snakke forgjeves (snakke for døve ører) µιλάω ανώϕελα [milaǥ anǥfεla] / være forgjeves πηγαίνω τζάµπα [pijεnǥ dzaba] forglemme v. : ikke å forglemme ξωρίς να ξεχνάµε [ΧǤriz na ksεχnamε] forglemmegei m. (bot.) µη µε λησµόνει [mimεlizmǥni] forglemmelse m. (uaktsomhet, feiltakelse, det å overse noe) αβλεψία, η [i avlεpsia] # παρόραµα, το [tǥ parǥrama] # παραδροµή, η [i paraðrǥmi] # (forsømmelse, uaktsomhet) απροσεξία, η [i aprǥsεksia] / feilen skyltes (var resultatet av) en forglemmelse το λάθος ήταν αποτέλεσµα αβλεψίας [tǥ laϑǥs itan apǥtεlεzma avlεpsias] / ved en forglemmelse (av sløvhet) από απροσεξία [apǥ aprǥsεksia] # εκ παραδροµής [εk paraðrǥmis] forgodtbefinnende n. (lune, innfall) καπρίτσιο, το [tǥ kapritsiǥ] forgreine seg v. (dele seg) κλαδώνω [klaðǥnǥ] # (forgrene seg, om vei, jernbane, etc.: dele seg, ta av) διακλαδίζοµαι [ðiaklaðizǥmε] # διχαλώνω [ðiχalǥnǥ] # (om foretagende etc.: spre seg, utvides) απλώνοµαι [aplǥnǥmε] forgreinet adj. (forgrenet, kløyvd, kløftet, todelt, splittet) δισχιδής [ðisçiðis] # διχαλωτός [ðiχalǥtǥs] forgreining f.m. (forgrening, dele, veiskille, knutepunkt, shunt) διακλάδωση, η [i ðiaklaðǥsi] # (sidegrein) παρακλάδι, το [tǥ paraklaði] # (bot.)(avlegger, sideskudd, villskudd) παραµυάδα, η [i paramjaða] / en sammensvergelse med mange forgreininger συνωµοσία µε πόλλες διακλαδώσεις /παραµυάδες [sinǥmǥsia mε pǥlεs ðiaklaðǥsis/ paramjaðεs] / et foretagende med mange forgreininger (et vidt forgrenet foretagende) επιχείρηση µε πόλλες διακλαδώσεις [εpiçirisi mε pǥlεz ðiaklaðǥsis] forgripe seg på v. (stjele, underslå) καταχρώµαι [kataχrǥmε] # υπεξαιρώ [ipεksεrǥ] # ιδιοποιούµαι [iðiǥpiumε] # (begå et seksuelt overgrep) ασελγώ [asεlDžǥ] # κακοποιώ [kakǥpiǥ] / forgripe seg på ei lita jente κακοποιώ ένα κοριτσάκι [kakǥpiǥ εna kǥritsaki] / han forgrep seg på en mindreårig αποπειράθηκε ν' ασελγήσει σε ανηλικό [apǥpiraϑikε nasεljisi sε anilikǥ] forgripelse m. (voldtekt, overgrep) βιασµός, ο [Ǥ viazmǥs] # κακοποίηση, η [i kakǥpiisi]

3 3 / forgripelse på en mindreårig κακοποίηση ανηλίκου [kakǥpiisi aniliku] forgrunn m. (jf. rampelys) προσκήνιο, το [tǥ prǥskiniǥ] # πρώτο πλάνο, το [tǥ prǥtǥ planǥ] forgrått adj. (tårevåt, gråtende) κλαµένος [klamεnǥs] / et forgrått ansikt κλαµένο πρόσωπο [klamεnǥ prǥsǥpǥ] forgude v. (forherlige) αποθεώνω [apǥϑεǥnǥ] # (tilbe) ειδωλοποιώ [iðǥlǥpjǥ] # λατρεύω [latrεvǥ] # (sette svært stor pris på) εκτιµώ κάποιον απεριόπριστα/πολύ [εktimǥ kapiǥn apεriǥrista/pǥli] # (være svak for, være helt tussete etter) ξεµωραίνοµαι µε [ksεmǥrεnǥmε mε] / familien forguden han είναι η λατρεία της οικογένειας [inε i latria tis ikǥjεnias] / han forguder dattersønnen/sønnesønnen sin έχει ξεµωραθεί µε τον έγγονό του [εçi ksεmǥraϑi mε tǥn εŋgǥnǥ tu] / han forguder deg σε εκτιµά απεριόριστα [sε εktima apεriǥrista] / hun forguder mannen sin τον έχει ίνδαλµα τον άντρα της [tǥn εçi inðalma tǥn andra tis] # έχει λατρεία στον άντρα της [εçi latria stǥn andra tis] forguding f.m. (tilbedelse) λατρεία, η [i latria] forgylle v. επιχρυσώνω [εpiχrisǥnǥ] # µαλαµατώνω [malamatǥnǥ] forgyller m. (kunst, håndverk) εδπιχρυσωστής, ο [Ǥ εpiχrisǥstis] forgylling f.m. (det å forgylle) επιχρύσωση, η [i εpiχrisǥsi] # (gullbelegg) επιχρύσωµα, το [tǥ εpiχrisǥma] forgylt adj. (gullbelagt) επίχρυσος [εpiχrisǥs] # µαλαµ(ατ)οκαπνισµένος [malam(at)ǥkapnizmεnǥs] forgå v. (dø, stryke med) πεθαίνω [pεϑεnǥ] # (vansmekte, bli matt, tæres av lengsel) βαλαντώνω [valandǥnǥ] / holde på å forgå av kjærlighet βαλαντώνω από αγάπη [valandǥnǥ apǥ aDžapi] / vi holdt på å forgå av kulde/tørst πεθάναµε από το κρύο/ τη δίψα [pεϑanamε apǥ tǥ kriǥ/ti ðipsa] forhale v. (obstruere, hindre, blokkere) παρακωλύω [parakǥliǥ] # (utsette, trenere, trekke ut) παρελκύω [parεlkiǥ] / forhale et lovvedtak παρακωλύω την ψήϕιση ενός νοµσχεδίου [parakǥliǥ tim psifisi εnǥz nǥmǥsçεðiǥ] forhaling f.m. (trenering, sendrektighet, nøling, somling) αναβλητικότητα, η [i anavlitikǥtita] # παρέλκυση, η [i parεlkisi] # (forsinkelse) επιβράδυνση, η [i εpivraðinsi] # καθυστέρηση, η [i kaϑistεrisi] forhalings- pref. (utsettende, for å vinne tid) αναβλητικός [anavlitikǥs] # επιβραδυντικός [εpivraðindikǥs] # παρελκυστικός [parεlkistikǥs] forhalingspoiltikk m. καιροσκοπική πολιτική, η [i kεrǥskǥpiki pǥlitiki] / en politiker som driver forhalingpolitikk καιροσκοπικός πολιτικός [kεrǥskǥpikǥs pǥlitikǥs] forhalingstaktikk m. (filibustertaktikk) παρελκυστική τακτική, η [i parεlkistiki taktiki] # (forhalingspolitikk, sendrektighet, opportunisme) καιροσκοπία, η [i kεrǥskǥpia] # (trenering) αναβλητικότητα, η [i anavlitikǥtita] # καιροσκοπική πολιτική [kεrǥskǥpiki pǥlitiki] # (obstruksjonspolitikk, filibustertaktikk) κωλυσιεργία, η [kǥlisiεrjia] # παρακωλυτική τεχνική, η [i parakǥlitiki tǥχniki] / drive forhalingstaktikk (drive obstruksjon, trenere) κωλυσιεργώ [kǥlisiεrDžǥ] # ακολουθώ παρελκυστική πολιτική [akǥluϑǥ parεlkistiki pǥlitiki]

4 4 forhall m. (arkit.)(forkammer, atrium) αίθριο, το [tǥ εϑriǥ] # τετράστωον, το [tǥ tεtrastǥǥn] forhandle v. (kjøpslå) διαπραγµατεύοµαι [ðiapraDžmatεvǥmε] # (dagl.: prute) παζαρεύω [pazarεvǥ] # (konferere, diskutere med hverandre) διασκέπτοµαι [ðiaskεptǥmε] / forhandle bort (miste ved forhandlinger) ξεπουλώ [ksεpulǥ] : forhandle bort rettighetene til... (noens rettigheter) ξεπουλώ τα δικαιώµατά του.. [ksεpulǥ ta ðikεǥmata tu] / forhandle med fienden om fred διαπραγµατεύοµαι µε τον έχθρο για ειρήνη [ðiapraDžmatεvǥmε mε tǥn εχϑrǥ jia irini] / forhandle seg fram til en avtale διαπραγµατεύοµαι µια σύνθηκη [ðiapraDžmatεvǥmε mja sinϑiki] / forhandler m. (forhandlingsleder, megler) µεσολαβητής, ο [Ǥ mεsǥlavitis] forhandling f.m. (diskusjon, drøftelse) διαπραγµάτευση, η [i ðiapraDžmatεfsi] # (dagl. pruting) παζάρεµα, το [tǥ pazarεma] / avbryte/gjenoppta forhandlingene διακόπτω/επαναλαµβάνω τις διαπραγµατεύσεις [ðiakǥptǥ/εpanalamvanǥ tis ðiapraDžmatεfsis] : forhandlingene ble gjenopptatt/kom i gang igjen i går επαναλήϕθηκαν χτες οι διαπραγµατεύσεις [εpanalifϑikan Χtεs i ðiapraDžmatεfsis ] / endeløse forhandlinger ατελεύτητες διαπραγµατεύσεις [atεlεftitεs ðiapraDžmatεfsis] / forhandlingene ble ført/foregikk i største hemmelighet οι διαπραγµατεύσεις έγιναν µε τη µεγαλύτερη µυστικότητα [i ðiapraDžmatεfsis εjinan mε ti mεDžalitεri mistikǥtita] / forhandlingen(e) omfatter (dreier seg om) jorda (landarealene) og maskinene η διαπραγµάτευση περιλαµβάνει τα γήπεδα και τα µηχανήµατα [i ðiapraDžmatεfsi pεrilamvani ta jipεða kε ta miχanimata] / forhandling om priser og betingelser διαπραγµάτευση τιµών και όρων, η [i ðiapraDžmatεfsi timǥŋ gε ǤrǤn] / føre forhandlinger διεξάγω διαπραγµατεύσεις [ðiεksaDžǥ ðiapraDžmatεfsis] / hindre framgang/fortgang i forhandlingene (blokkere forhandlingene) δυσχεραίνω την πρόοδο των διαπραγµατεύσεων [ðisçεrεnǥ tim brǥǥðǥ tǥn ðiapraDžmatεfsεǥn] / innlede forhandlinger αρχίζω διαπραγµατεύσεις [arçizǥ ðiapraDžmatεfsis] / kollektive forhandlinger συλλογικές διαπραγµατεύσεις [silǥjikεz ðiapraDžmatεfsis] / oppta forhandlinger om (et) salg/et lån διαπραγµατεύοµαι µια πώληση/ένα δάνειο [ðiapraDžmatεvǥmε mia pǥlisi/εna ðaniǥ] / resultatet av forhandlingene το αποτέλεσµα των διαπραγµατεύσεων [tǥ apǥtεlεzma tǥn ðiapraDžmatεfsεǥn] / sammenbrudd i forhandlingene διακοπή διαπραγµατεύσεων [ðiakǥpi ðiapraDžmatεfsεǥn] forhandlingsleder m. (forhandler, megler) µεσολαβητής, ο [Ǥ mεsǥlavitis] forhandlingspartner m. διαπραγµατευτής, ο [Ǥ ðiapraDžmatεftis] forhandlingsprotokoll m. (forhandlingsrapport, møteprotokoll) βιβλίο πρακτικών, το [tǥ vivliǥ praktikǥn] / utdrag av forhandlingsprotokollen/-rapporten απόσπασµα των πρακτικών [apǥspazma tǥm braktikǥn] forhandlingsresultat n. κατάληξι των διαπραγµατεύσεων, η [i kataliksi tǥn ðiapraDžmatεfsεǥn] forhastet adj. (overilt, mindre veloverveid, ivrig, utålmodig) ανυπόµονος [anipǥmǥnǥs] # (brå, overilt) ακαρτέρητος [akartεritǥs] # απερίσκεπτος [apεriskεptǥs] #

5 5 απερίσκεϕτος [apεriskεftǥs] # ασυλλόγιστος [asilǥjistǥs] # βεβιασµένος [vεviazmεnǥs] # εσπευσµένος [εspεvzmεnǥs] # (overilt, tankeløs) αστόχαστος [astǥχastǥs] # άστοχος [astǥçǥs] # (overilt, hastig, hurtig) βεβιασµένος [veviazmεnǥs] # βιαστικός [viastikǥs] / en forhastet/overforenklet generalisering µια βιαστική/υπεραπλουστευµένη γενίκευση [mja viastiki/ipεraplustεvmεni jεnikεfsi] / en forhastet beslutning απερίσκεπτη απόϕαση [apεriskεpti apǥfasi] : presse noen til å ta en rask/forhastet beslutning αναγκάζω κάποιον ν αποϕασίσει γρήγορα [anaŋgazǥ kapiǥn napǥfasisi DžriDžǤra] / et forhastet skritt å gå til άστοχη ενέργεια [astǥçi εnεrjia] forhatt adj. (sterkt hatet, avskydd) µισητός [misitǥs] forhekse v. (kaste trolldom over) κάνω µάγια σε (κάποιον) [kanǥ maja sε (kapiǥn)] # (fortrylle) µαγεύω [majεvǥ] # καταµαγεύω [katamajεvǥ] # καταγοητεύω [kataDžǥitεvǥ] # γητεύω [jitεvǥ] # (kaste et ondt blikk/det onde øye på, bergta) βασκαίνω [vaskεnǥ] # µατιάζω [matjazǥ] # (bringe ulykke over, kaste trolldom over, gande) γρουσουζεύω [DžrusuzεvǤ] / den onde féen forhekset prinsen og omskapte han til en frosk η κακιά νεράιδα µάγεψε τον πρίγκηπα και τον έκανε βάτραχο [i kakja nεraiða majεpse tǥm briŋgipa kε tǥn εkanε vatraχǥ] / hun forhekset han bokstavelig talt τον µάγεψε κυριολεκτικά [tǥn majεpsε kiriǥlεktika] # του 'χουν κάνει µάγια [tu Χun kani maja] forhekset adj. (fortryllet) µαγεµένος [majεmεnǥs] / en forhekset skog ένα µαγεµένο δάσος [εna majεmεnǥ ðasǥs] / et forhekset slott ένα µαγεµένο παλάτι [εna majεmεnǥ palati] / han er forhekset τον έχουν µαγέψει [tǥn εχun majεpsi] forheng n. (teppe) παραπέτασµα, το [tǥ parapεtazma] # (slør) βέλο, το [tǥ vεlǥ] # (gardin) κουρτίνα, η [i kurtina] # (teat.: sceneteppe) αυλαία, η [i avlεa] / dele av/skjerme av spisekroken med forheng χωρίζω την τραπεζαρία µε κουρτίνες [ΧǤrizǤ tin drapεzaria mε kurtinεs] forherdet adj. (ubøyelig, ufølsom, som ikke angrer) αµετανόητος [amεtanǥitǥs] / en forherdet synder αµετανόητος αµάρτωλος, ο [Ǥ amεtanǥïtǥs amartǥlǥs] forherlige v. (prise) εξυµνώ [εksimnǥ] # (forsterke) ενισχύω [εnisçiǥ] # (guddommeliggjøre, glorifisere) αποθεώνω [apǥϑεǥnǥ] # θεοποιώ [ϑεǥpiǥ] # δοξάζω [ðǥksazǥ] / forherlige/framheve glansen/prakten (til) ενισχύω το µεγαλείο (του) [εnisçiǥ tǥ mεDžaliǥ (tu)] forherligelse m. (apoteose, guddommeliggjøring) αποθέωση, η [i apǥϑεǥsi] # θεοποίηση, η [i ϑεǥpiisi] # (lovprisning, takksigelse) δόξασµα, το [tǥ ðǥksazma] # (glorifisering, doksologi, lovprisning, lovsang) δοξολογία, η [i ðǥksǥlǥjia] # εξύµνηση, η [i εksimnisi] forherligende adj. (lovprisende, rosende) δοξαστικός [ðǥksastikǥs] # εκθειαστικός [εkϑiastikǥs] # εξυµνητικός [εksimnitikǥs] forhindre v. παρακωλύω [parakǥliǥ] # (avverge, avvende) αποσοβώ [apǥsǥvǥ] # αποτρέπω [apǥtrεpǥ] # προλαµβάνω [prǥlamvanǥ] # (avlyse, forpurre) µαταιώνω [matεǥnǥ] # (hindre, forby, sperre) απαγορεύω [apaDžǥrεvǥ] # (utelukke, forby, sperre) αποκλείω [apǥkliǥ] / forhindre en katastrofe eller en ulykke αποσοβώ

6 6 µια καταστροϕή ή ένα ατύχηµα [apǥsǥvǥ mia katastrǥfi i εna atiçima] / jeg fikk forhindret at vannet flommet inn i huset (jeg hindret vannet i å flomme inn i huset) εµµπόδισα το νερό να πληµµυρίσει το σπίτι [εmbǥðisa tǥ nεrǥ na plimirisi tǥ spiti] / pengemangel forhindrer meg i å kjøpe ny bil η έλλειψη χρηµάτων µε εµποδίζει να αγοράσω καινούργιο αυτοκίνητο [i εlipsi ΧrimatǤn mε εmbǥðizi naDžǥrasǥ kεnuriǥ aftǥkinitǥ] / vi må alliere oss for å forhindre en ny krig πρέπει να ενωθούµε για ν' αποτρέψουµε έναν καινούργιο πόλεµο [prεpi na εnǥϑumε ja napǥtrεpsumε εnaŋ kεnurjiǥ pǥlεmǥ] forhindring f.m. (avverging, parering) αποσόβηση, η [i apǥsǥvisi] # αποτροπή, η [i apǥtrǥpi] forhistorie f.m. (tidligere inkarnasjon) ανάµνηση, η [i anamnisi] # (legevit.: sykehistorie) ανάµνηση, η [i anamnisi] # ιστορικό(ν) (ασθενούς), το [tǥ istǥrikǥ(n) (asϑεnus)] forhjulsdrift n. (bevegelse framover) µπροστινή κίνηση, η [i brǥstini kinisi] forhold n. σχέση, η [i sçεsi] # (omstendighet) συνθήκη, η i sinϑiki] # (bånd) δεσµός, ο [Ǥ ðεzmǥs] # (proporsjon, sammenligning) αναλογία, η [i analǥjia] / de faktiske forhold (tingene som de er) τα πράγµατα όπως είναι [ta praDžmata ǤpǤs inε] : vi må erkjenne de faktiske forhold (vi må ta/se tingene som de er) πρέπει ν' αναγωρίσουµαι τα πράγµατα όπως είναι [prεpi nanaDžǥrisumε ta praDžmata ǤpǤs inε] / et kjølig forhold (uoverensstemmelse, dissens) διάσταση, η [i ðjastasi] : skape et kjølig forhold mellom mann og kone/mellom to venner προκαλώ διάσταση σ' ένα ανδρόγυνο/σε δύο ϕίλους [prǥkalǥ ðjastasi sεna anðrǥjinǥ/sε ðiǥ filus] / forholdene er helt annerledes (helt uvanlige) οι συνθήκες είναι εντελώς διαϕορετικές [i sinϑikεs inε εndεlǥz ðiafǥrεtikεs] / forholdet mellom 1 og 5 er lik forholdet 20 til 100 οι λόγοι του 1 προς 5 και του 20 προς 100 είναι οι ίδιοι [i lǥji tu εna prǥs pεndε kε tu ikǥsi prǥs εkatǥ inε i iðii] / forholdet mellom omkretsen og diameteren ο λόγος της περιϕέριας προς τη διάµετρο [Ǥ lǥDžǥs tis pεrifεrias prǥs ti ðiamεtrǥ] / forholdet mellom stat og kirke (forholdet stat/kirke) οι σχέσεις κράτους εκκλησίας [i sçεsis kratus-εklisias] / ha et godt/nært forhold til noen (ha en god tone med noen, stå på god fot med noen) διατηρώ αγαθές σχέσεις µε κάποιον [ðiatirǥ agaϑεs sçεsiz mε kapiǥn] : jeg har ikke noe nært forhold til (jeg holder litt avstand til/er litt blyg overfor ) δεν έχω θάρρος µε [ðεn εχǥ ϑarǥz mε] : jeg prøver å ha et godt forhold til mine naboer/mine kunder προσπαθώ να διατηρώ αγαθές σχέσεις µε τους γειτονές µου/τους πελάτες µου [prǥspaϑǥ na ðiatirǥ aDžaϑεs sçεsiz mε tuz jitǥnεz mu/tus pεlatεz mu] / ha et nært/intimt forhold til (stå på fortrolig fot med noen, være freidig/ nærgående overfor noen) έχω οικειότητα µε κάποιον [εχǥ ikiǥtita mε kapiǥn] / i forhold til (i tråd med, etter) σε αναλογία µε [sε analǥjia mε] # ανάλογος µε/προς [analǥDžǥz mε/analǥDžǥs prǥs] : betalinga er/står i forhold til utført arbeid η πληρωµή είναι ανάλογη µε/προς τη δουλειά [i plirǥmi inε analǥji me/prǥs ti ðulja] : betalinga stod ikke i forhold til arbeidet som var utført η πληρωµή ήταν δυσανάλογη προς την εργασία που έγινε [i plirǥmi itan ðisanalǥji prǥs tin εrDžasia pu εjinε] / intimt forhold στενή σχέση, η [i stεni sçεsi] : lønna er dårlig i forhold til (det) arbeidet (han gjør) ο µισθός του είναι µικρός σε αναλογία µε τη δουλειά

7 7 του [Ǥ misϑǥs tu inε mikrǥs sε analǥjia mε ti ðulja tu] / jeg har ikke noe nært forhold til han (jeg kjenner han, men bare overflatisk) τον ξέρω αλλά δεν έχω δεσµό µαζί του [tǥŋ gzεrǥ ala ðεn εχǥ ðεzmǥ mazi tu] / kjærlighetsforhold (erotisk forhold) ερωτική σχέση [εrǥtiki sçεsi] # (kjærlighetsbånd) ερωτικός δεσµός [εrǥtikǥz ðεzmǥs] # ερωτοδουλειά, η [i εrǥtǥðulja] : han har hatt et forhold (en kjærlighetsaffære) med henne i to år έχει ερωτικό δέσµο µαζί της δυο χρόνια [εçi εrǥtiki ðεzmǥ mazi tiz ðjǥ ΧrǤnia] / nært forhold mellom... στενή σχέση µεταξύ... [stεni sçεsi mεtaksi] / han har et forhold med sin svigerinne έχει ερωτικό δέσµο µε την κουνιάδα του [εçi εrǥtikǥ ðεzmǥ mε tiŋ gunjaða tu] / omvendt forhold (omvendt proporsjon) αντίστροϕη αναλογία [andistrǥfi analǥjia] / se slutten på et forhold (nærme seg slutten av et forhold, være ved veis ende) ϕτάνω στο τέλος ενός δεσµού [ftanǥ stǥ tεlǥs εnǥz ðεzmu] / ugunstige forhold (vanskelige omstendigheter) αντίξοες /ενάντιες περιστάσεις [andiksǥεs/εnandiεs pεristasis] / under alle forhold κάτω από οποιεσδήποτε συνθήκες [katǥ apǥ ǤpiεzðipǤtε sinϑikεs] / under ellers like forhold επί της αυτής βάσεως [εpi tis aftis vasεǥs] # πάνω στην ίδια βάση [panǥ stin iðia vasi] / under normale forhold/omstendigheter κάτω από κανονικές /οµαλές συνθήκες [katǥ apǥ kanǥnikεs/ǥmalεs sinϑikεs] forholde seg v. ϕέροµαι [fεrǥmε] # µένω [mεnǥ] / forholde seg avventende (vente på en god anledning, se tiden an) περιµένω την ευκαιρία [pεrimεnǥ tin εfkεria] # καιροϕυλακτώ [kεrifilaktǥ] / forholde seg passiv (sitte med hendene i fanget/med armene i kors, ikke løfte en finger) µένω αδρανής/άπρακτος [mεnǥ aðranis/apraktǥs] : hvordan kan du forholde deg passiv når noen fornærmet πως µπορείς να µένεις αδρανής όταν µε προσβάλλουν; [pǥz bǥriz na mεnis aðranis Ǥtan mε prǥzvalun] / forholde seg rolig (være/forbli uberørt) µένω ήσυχος [mεnǥ isiχǥs] forholdsmessig adj. (riktig avpasset etter forholdene, pro rata) κατ' αναλογία [kat analǥjia] # αναλογικός [analǥjikǥs] # ανάλογος [analǥDžǥs] forholdsregel µέτρο, το [tǥ mεtrǥ] / en klok forholdsregel ένα µελετηµένο µέτρο [εna mεlεtimεnǥ mεtrǥ] / ta de nødvendige forholdsregler (gå fram på en hensiktsmessig/ riktig måte) προβαίνω στις κατάλληλες ενέργειες [prǥvεnǥ stis katalilεs εnεrjiεs] / ta sine forholdsregler παίρνω τα µέτρα µου [pεrnǥ ta mεtra mu] # (treffe tiltak) λαµβάνω/παίρνω µέτρα [lamvanǥ/pεrnǥ mεtra] # (sikre seg mot/i tilfelle av) εξασϕαλίζοµαι για [εksasfalizǥmε ja] : ta sine forholdsregler i tilfelle det blir oljeknapphet/-mangel εξασϕαλίζοµαι για την περίπτωση έλλειψης πετρελαίου [εksasfalizǥmε ja tim bεriptǥsi εlipsis pεtrεlεu] : ta sine forholdsregler mot (eventuell) brann παίρνω/λαµβάνω µέτρα για το ενδεχόµενο πυρκαγιάς [pεrnǥ mεtra ja tǥ εnðεχǥmεnǥ pirkajas] forholdstall n. (aritmetisk proporsjon) αριθµητική αναλογία, η [i ariϑmitiki analǥjia] # ισοδιαϕορά, η [i isǥðiafǥra] forholdstallsrepresentasjon m. αναλογική αντιπροσώπευση, η [i analǥjiki andiprǥsǥpεfsi] forholdsvis adv. (relativt, ganske) σχετικά [sçetika] # ανάλογα [analǥDža] # αναλογικά [analǥjika] / forholdsvis billig σχετικά ϕθηνά [sçεtika fϑina] / forholdsvis lett αρκετά εύκολος [arkεta εfkǥlǥs]

8 8 forhude v. (skip med kobber etc., finére) καπλαντίζω [kaplandizǥ] forhør n. (undersøkelse, etterforskning) ανάκριση, η [i anakrisi] # εξέταση, η [i εksεtasi] / et brutalt forhør µια κτηνώδης ανάκριση [mja ktinǥðis anakrisi] # et inngående forhør (grundig undersøkelse, gransking) βασάνισµα [vasanizma] # βασανισµός [vasanizmǥs] / forhøret av den tiltalte η εξέταση του κατηγορουµένου [i εksεtasi tu katiDžǥrumεnu] forhøre v. (spørre ut, utspørre, etterforske) ανακρίνω [anakrinǥ] / forhøre en mistenkt ανακρίνω/εξετάζω έναν ύποπτο [anakrinǥ/εksεtazǥ εnan ipǥptǥ] / forhøre seg (ymte frampå, lodde stemningen) µιλώ απέξω απέξω [milǥ apεksǥ-apεksǥ] # (forhøre seg (hos noen), sende ut en føler) βολιδοσκοπώ [vǥliðǥskǥpǥ] # (rådspørre) διαβουλεύοµαι [ðiavulεvǥmε] : han førhørte seg hos direktøren om mulighetene for et lønnspålegg µίλησε στο διευθυντή απέξω απέξω για αύξηση [milisε stǥ ðiεfϑindi apεksǥ-apεksǥ ja afksisi] / forhøre seg om noen (gjøre undersøkelser om noen) κάνω έρευνα για κάποιον [kanǥ εrεvna ja kapiǥn] forhørsdommer m. ανακριτής, ο [Ǥ anakritis] # (fredsdommer) ειρηνοδίκης, ο [Ǥ irinǥðikis] forhørsleder m. (utspørrer) ανακριτής, ο [Ǥ anakritis] # εξεταστής, ο [Ǥ εksεtastis] # f. εξετάστρια, η [i εksεtastria] forhøye v. (øke, heve; skrive opp, sette opp prisen på) ακριβαίνω [akrivεnǥ] / vi må forhøye prisen på ordbøkene/leksikonene våre πρέπει ν' ακριβήνουµε τα λεξικά µας [prεpi nakrivinumε ta lεksika mas] forhøyning m. (geol.: forhøyning i terrenget) έξαρση, η [i εksarsi] forhåndsbestilling f.m (reservasjon) προκράτηση, η [i prǥkratisi] forhåndseksemplar n. (gjennomsynseksemplar) αντίτυπο πριν από την κυκλοϕορία, το [tǥ anditipǥ prin apǥ tiŋ giklǥfǥria] forhåndssalg n. προπώληση, η [i prǥpǥlisi] forhåndstips n. (vinnersjanse, odds, tips om sannsynlgiheten for å vinne ) πρόβλεψη πιθανών νικητών, η [i prǥvlεpsi piϑanǥn nikitǥn] forhånelse n. ταπείνωση, η [i tapinǥsi] forhåpning f.m. (forventning) προσδοκία, η [i prǥzðǥkia] # (noe å se fram til, aspirasjon, ønske, ambisjon) βλέψη, η [i vlεpsi] # επιθυµία, η [i εpiϑimia] # (håp) ελπίδα, η [i εlpiða] / falske forhåpninger κούϕιες ελπίδες [kofjes elpides] : gjøre seg falske forhåpninger βαψκαλίζοµαι µε ψεύτικες ελπίδες [vafkalizǥmε mε psεftikεs εlpiðεs] / fantastiske forhåpninger ((de) ville(ste) drømmer) χιµαιρικές ελπίδες [çimεrikεs εlpiðεs] / gi forhåpninger δίνω ελπίδες [ðinǥ εlpiðεs] : ikke gi han for store forhåpninger (ikke skru opp forventningene hans for mye) µην του δίνεις και πολλές ελπίδες [min du ðinis pǥlεs εlpiðεs] / ikke ha noen forhåpning om/sjanse til (å lykkes) δεν έχω καµιά ελπίδα (επιτυχίας) [ðεn εχǥ kamja εlpiða (εpitiçias)] : jeg har ingen forhåpning om/sjanse til å vinne, for han er en mye bedre spiller enn meg δεν έχω καµιά ελπίδα να κερδίσω γιατί είναι πολύ καλύτερός µου [ðεn εχǥ kamja εlpiða na kεrðisǥ jati inε pǥli kalitεrǥz mu] / ha forhåpninger om (ha håp/ forventninger om) έχω ελπίδες να [εχǥ εlpiðεs na] : jeg har store forhåpninger om å få se/treffe han έχω πολλές ελίδες να τον δω [εχǥ pǥlεs εlpiðεs na tǥn ðǥ] / mine

9 9 forhåpninger er nå blitt mindre λιγόστεψαν τώρα οι ελπίδες µου [liDžǥstεpsan tǥra i εlpiðεz mu] / små forhåpninger om å lykkes ελάχιστες /ισχνές ελπίδες επιτυχίας [εlaçistεs/iχnεs εlpiðεs εpitiçias] / uoppnåelige forhåpninger ανεκπλήρωτες ελπίδες [anεkplirǥtεs εlpiðεs] / våre forhåpninger ble knust ναυάγησαν οι ελπίδες µας [navajisan i εlpiðεz mas] fôring f.m. (av dyr) βοσκή, η [i vǥski] # (av klær) ϕόδρα, η [i fǥðra] forkalke v. (med.) απασβεστώνω [apazvεstǥnǥ] forkammer n. προθάλαµος, ο [Ǥ prǥϑalamǥs] # (forhall, atrium) τετράστωον, το [tǥ tεtrastǥǥn] # (anat.)(forkammer i hjertet) καρδιακός κόλπος, ο [Ǥ karðiakǥs kǥlpǥs] # τερύγιο(ν) του καρδιακού κόλπου, το [tǥ ptεrijiǥ (n) tu karðiaku kǥlpu] forkaste v. απορρίπτω [apǥriptǥ] # ακυρώνω [akirǥnǥ] # (takke nei til, avslå, avvise) αποκρούω [apǥkruǥ] # (oppgi, slå fra seg) αποβάλλω [apǥvalǥ] # (kassere noe; avkrefte noe) καθιστώ κάτι άκυρο [kaϑistǥ kati akirǥ] # (jage vekk, vise bort, kaste ut, sende bort, avskjedige, bannlyse) αποδιώχνω [apǥðjǥχnǥ] # (avvise, fordømme, ikke vedkjenne seg) αποδοκιµάζω [apǥðǥkimazǥ] / forkaste en idé/en tanke αποβάλλω µια ιδέα [apǥvalǥ mia iðεa] # αποδιώχνω µια σκέψη [apǥðjǥχnǥ mja skεpsi] # (legge en demper på, dempe entusiasmen for) κόβω τον ενθουσιασµό για [kǥvǥ tǥn εnϑusiazmǥ ja] : forkaste en plan (legge en plan på is) κόβω τον ενθουσιασµό για ένα σχέδιο [kǥvǥ tǥn εnϑusiazmǥ ja εna sçεðiǥ] / forkaste/ nedstemme et lovforslag πορρίπτω/εγκαταλείπω/καταψηϕίζω ένα νοµοσχέδιο [apǥriptǥ/εŋgatalipǥ/katapsifizǥ εna nǥmǥsçεðiǥ] : lovforslaget ble forkastet το νοµοσχέδιο απορρίϕτηκε [tǥ nǥmǥsçεðiǥ apǥriftikε] / komiteen forkastet forslaget mitt η επιτροπή απέρριψε την πρότασή µου [i εpitrǥpi apεripsε tim brǥtasi mu] forkastelig adj. απόρριψιµος [apǥripsimǥs] # (klanderverdig, kritikkverdig) επιλήψιµος [εpilipsimǥs] # αξιοκατάκριτος [aksiǥkatakritǥs] # επίµεµπτος [εpimεmptǥs] # επίψογος [εpipsǥDžǥs] # (uheldig, uakseptabel, støtende, utillatelig) απαράδεκτος [aparaðεktǥs] # απαράδεχτος [aparaðεχtǥs] # (støtende, vemmelig, ekkel, avskyelig) απωθητικός [apǥϑitikǥs] # (det er) moralsk forkastelig (είναι) ηθικά αξιοκατάκριτο [(inε) iϑika aksiǥkatakritǥ] # καταδικαστέος [kataðikastεǥs] : tyveri er en moralsk forkastelig handling η κλοπή είναι καταδικαστέα πράξη [i klǥpi inε kataðikastεa praksi] / dette er helt forkastelig! (nå går det for vidt! det er utenfor sømmelighetens grenser!) αυτό παραείναι! [aftǥ parainε] forkastet adj. (annullert) άκυρος [akirǥs] / en forkastet stemmeseddel ένα άκυρο ψηϕοδέλτιο [εna akirǥ psifǥðεltiǥ] forkastelse f.m. (kassering; underkjenning, vraking) ακυρότητα, η [i akirǥtita] # ακύρωση, η [i akirǥsi] # ανατροπή, η [i anatrǥpi] # απόρριψη, η [i apǥripsi] # άρνηση, η [i arnisi] forkjemper m. (beskytter) υπέρµαχος, ο [Ǥ ipεrmaχǥs] # (talsmann/-kvinne, støttespiller) υποστηρικτής, ο/η [Ǥ/i ipǥstiriktis] # (forsvarer, talsmann) διαϕεντευτής, ο [Ǥ ðiafεndεftis] # (ivrig tilhenger) θιασιώτης, ο [i ϑiasiǥtis] # (ivrig politisk talsmann, propagandist) κήρυκας, ο [Ǥ kirikas] # (stridsmann, kombattant, soldat) µαχητής, ο [Ǥ maçitis] / en svoren forkjemper for kvinnesaken δεδηλωµένος υποστηριχτής

10 10 του ϕεµινισµού [ðεðilǥmεnǥs ipǥstiriχtis tu fεminizmu] / en forkjemper for nedrustning υπέρµαχος του αϕοπλισµού, ο [Ǥ ipεrmaχǥs tu afǥplizmu] / EUforkjemperne οι θιασιώτες της ΕΟΚ [i ϑiasiǥtεs tis εǥk] / forkjemperne for kvinnenes rettigheter οι διασιώτες των δικαιώµατων των γυναικών [i ϑiasiǥtεs tǥn ðikεǥmatǥn dǥn jinεkǥn] forkjæle v. (dulle med, skjemme bort) κανακεύω [kanakεvǥ] forkjærlighet f.m. συµπάθεια, η [i simbaϑia] # (forutinntatthet, ensidighet, partiskhet, forkjærlighet) προκατάληψη, η [i prǥkatalipsi] # µονοµέρεια, η [i mǥnǥmεria] # (svakhet) αδυνοµία, η [i aðinǥmia] / forkjærlighet for προκατάληψη υπέρ η [i prǥkatalipsi ipεr] ha forkjærlighet for noen (være forutinntatt i/for noen) είµαι επηρεασµένος υπέρ κάποιου [imε εpirεazmεnǥs ipεr kapiu] / jeg har en forkjærlighet for klassisk musikk µου αρέσει η κλασική µουσική [mu arεsi i klasiki musiki] / jeg har en forkjærlighet for konjakk έχω αδυναµία στο κονιάκ [εχǥ aðinamia stǥ kǥnjak] forkjølelse m. κρυολόγηµα, το [kriǥlǥjima] # κρύωµα, το [tǥ kriǥma] # κρύο, το [tǥ kriǥ] # πούντα, η [i punda] # συνάχι, το [tǥ sinaçi] # (snue) κόρυζα, η [i kǥriza] / denne kraftige forkjølelsen trenger omsorg αυτό το βαρύ κρυολόγηµα χρειάζεται ϕροντίδα [aftǥ tǥ vari kriǥlǥjima Χriazεtε frǥntiða] / kvitte seg med en forkjølelse απαλλάσσοµαι από ένα κρυολόγηµα [apalasǥmε apǥ εna kriǥlǥjima] / pleie en forkjølelse med ouzo γιατρεύω ένα κρύο µε ούζο [jiatrεvǥ εna kriǥ mε uzǥ] / (prøve å) ta knekken på en forkjølelse med aspirin καταπολεµώ ένα κρύο µε ασπιρίνες [katapǥlεmǥ εna kriǥ mε aspirinεs] / pådra seg en forkjølelse (bli forkjølt) αρπάζω κρύο/κρύωµα [arpazǥ kriǥ/kriǥma] : jeg har (pådratt meg) en kraftig forkjølelse (jeg er veldig forkjølt) έχω βαρύ κρυολόγηµα [εχǥ vari kriǥlǥjima] / til slutt satte forkjølelsen seg i brystet (mitt) τελικά το κρύο εντοπίστηκε στο στήθος µου [tεlika tǥ kriǥ εndǥpistikε stǥ stiϑǥz mu] / være disponert/utsatt for forkjølelser (bli lett forkjølt) έχω ευπάθεια στα κρυολογήµατα [εχǥ εfpaϑia sta kriǥlǥjimata] forkjølet adj. (forkjøla) συναχωµένος [sinaχǥmεnǥs] # κρυωµένος [kriǥmεnǥs] / bli forkjølet γριπώνοµαι [DžripǤnǤmε] # πουντιάζω [pundjazǥ] # αρπάζω πούντα [arpazǥ punda] / han blir lett forkjølet (han er disponert for forkjølelser) έχει ευπάθεια στα κρυολογήµατα [εçi εfpaϑia sta kriǥlǥjimata] / han ble forkjølet άρπαξε πούντα [arpaksε punda] / jeg er blitt forkjølet κρυολόγησα [kriǥlǥjisa] # κρύωσα [kriǥsa] / jeg er veldig forkjølet έχω βαρύ κρυολόγηµα [εχǥ vari kriǥlǥjima] # είµαι άσχηµα κρυωµένος (m.)/κρυωµένη (f.) [imε asçima kriǥmεnǥs/ kriǥmεni] # είµαι βαριά κρυολογηµένος /κρυολογηµένη [imε varia kriǥlǥjimεnǥs/ kriǥlǥjimεni] / lett(ere) forkjølet έλαϕρα κρυωµένος [εlafra kriǥmεnǥs] / være litt forkjølet είµαι λιγάκι κρυωµένος [imε liDžaki kriǥmεnǥs] forkjøpsrett m. (opsjonsrett) δικαίωµα εκλογής/επιλογής, το [tǥ ðikεǥma εklǥjis/εpilǥjis] / bruke forkjøpsretten sin (bruke sin rett til å velge først) ασκώ το δικαίωµα εκλογής/ επιλογής [askǥ tǥ ðikεǥma εklǥjis/εpilǥjis] forkjørsrett m. (tillatt gjennomfart/gjennomkjørsel) δικαίωµα διόδου, το [tǥ ðikεǥma ðjǥðu] forklare v. (gjøre rede for, belyse, gi forklaring på) εξηγώ [εksiDžǥ] # επεξηγώ [εpεksiDžǥ]

11 11 (fortelle, opplyse, vise) κατατοπίζω [katatǥpizǥ] # (begrunne, prøve å finne årsaken til, søke/finne fornufts-grunner for) αιτιολογώ [εtiǥlǥDžǥ] # (illustrere, belyse, kaste lys over) αποσαϕηνίζω [apǥsafinizǥ] # (oppklare, avdekke, komme til bunns i) διαλευκαίνω [ðialεfkεnǥ] # (tolke, gi en tolkning av, utlegge) ερµηνεύω [εrminεvǥ] # διερµηνεύω [ðiεrminεvǥ] # βγάζω νόηµα από [vDžazǥ nǥima apǥ] # (fortolke, utlegge, legge fram, fastslå) εκθέτω [εkϑεtǥ] / det forklarer fraværet hans αυτό εξηγεί την απουσία του [aftǥ εksijε tin apusia tu] / forklar meg hvordan jeg kommer dit! κατατόπισέ µε πώς να πάω εκεί [katatǥpisε mε pǥz na paǥ εki] : forklare noe i detalj εξηγώ κάτι µε κάθε λεπτοµέρεια [εksiDžǥ kati mε kaϑε lεptǥmεria] / forklare noe på en tilfredsstillende måte) εξηγώ κάτι ικανοποιητικά [εksiDžǥ kati ikanǥpiitika] / forklare noe rasjonelt (gi en fornuftig forklaring på noe) εξηγώ κάτι λογικά [εksiDžǥ kati lǥjika] / forklare seg for noen (snakke ut med noen, ta et oppgjør med noen) εξηγούµαι µε κάποιον [εksiDžumε mε kapiǥn] / forklare situasjonen for noen (sette noen inn i saken) ενηµερώνω κάποιον [εnimεrǥnǥ kapiǥn] / forklare årsaken εξηγώ την αιτία [εksiDžǥ tin εtia] / gå i detalj παίρνω σε λεπτοµέρειες [pεrnǥ sε lεptǥmεriεs] / han forklarte meg hva han mente µου εξήγησε τι εννοούσε [mu εksijisε ti εvǥusε] / han forklarte regelen ved hjelp av eksempler επεξήγησε τον κανόνα µε τη βοήθεια παραδειγµάτων [εpεksijisε tǥŋ ganǥna mε ti vǥiϑia paraðiDžmatǥn] / han forklarte uttalelsen sin på en slik måte at... αποσαϕήνισε τη δήλωσή του µε τρόπο που [apǥsafinisε ti ðilǥsi tu mε trǥpǥ pu] / hvordan forklarer du dette? (hva er din forklaring på dette?) τι εξήγηση δίνεις εσύ; [ti εksijisi ðinis εsi] / jeg forklarte henne hvordan hun skulle komme til stasjonen/veien til stasjonen της έδωσα οδηγίες πως να πάει στο σταθµό [tis εðǥsa Ǥðijiεs pǥz na pai stǥ staϑmǥ] / jeg kan ikke forklare holdningen hans (jeg forstår meg ikke på han) δεν µπορώ να ερµηνεύω το στάση του [ðεm bǥrǥ na εrminεvǥ ti stasi tu] # η στάση του δεν έχει νόηµα [i stasi tu ðεn εçi nǥima] / kan du forklare dette diktet? (får du noe ut av dete diktet?) βγάζεις νόηµα απ' αυτό το ποίηµα; [vDžaziz nǥima ap aftǥ tǥ piima] / kan du forklare oppførselen din? µπορείς να αιτιολογήσεις τη συµπεριϕορά σου [bǥriz na εtiǥlǥjisis ti simbεrifǥra su] forklarelse m. (forvandling, metamorfose) µεταµόρϕωση, η [i mεtamǥrfǥsi] / Kristi forklarelse (på berget) η µεταµόρϕωση του Χρίστου [i mεtamǥrfǥsi tu Χristu] forklarende adj. (som ligger til grunn) αιτιολογικός [εtiǥlǥjikǥs] # (betegnende, talende, megetsigende, som tyder på, som vitner om) δηλωτικός [ðilǥtikǥs] # (oppklarende, klargjørende, illustrerende) διασαϕητικός [ðiasafitikǥs] # εξηγητικός [εksijitikǥs] # επεξηγηµατικός [εpεksijimatikǥs] # (granskings-, undersøkende, utforskende, fortolkende) ερευνητικός [εrεvnitikǥs] / et forklarende rundskriv µια ερµηνευτική εγκύκλιος [mja εrminεftiki εŋgikliǥs] / forklarende notater επεξηγηµατικές σηµειώσεις [εpεksijimatikεs simiǥsis] forklaring f.m. (begrunnelse) εξήγηση, η [i εksijisi] # αιτιολογία, η [i εtiǥlǥjia] # (unnskyldning) συγνώµη, η [i siDžnǥmi] # (klargjøring, belysing, presisering) αποσαϕήνιση, η [i apǥsafinisi] # επεξήγηση, η [i εpεksijisi] # διασάϕηση, η [i ðiasafisi] # διευκρίνιση [ðiεfkrinisi] # (oppklaring, løsning, avdekking)

12 12 διαλεύκανση, η [i ðialεfkansi] # (redegjørelse, framstilling, beskrivelse) έκθεση, η [i εkϑεsi] # (tolkning, utlegning) ερµηνεία, η [i εrminia] / be om en forklaring på noe ζητώ λογαριασµό για κάτι [zitǥ lǥDžariazmǥ ja kati] / den eneste forklaring jeg kan gi (den eneste unnskyldning jeg har å komme med) η µονή αιτιολογία που µπορώ να δώσω [i mǥni εtiǥlǥjia pu bǥrǥ na ðǥsǥ] / den eneste fornuftige/logiske forklaring η µόνη λογική εξήγηση [i mǥni lǥjiki εksijisi] / det er en logisk/fornuftig forklaring αυτό είναι µια λογική ερµηνεία [aftǥ inε mja lǥjiki εrminia] / du skylder meg en forklaring µου οϕείλεις µια διασάϕηση [mu Ǥfiliz mia ðiasafisi] / en plausibel forklaring µια αληθοϕανής εξήγηση [mja aliϑǥfanis εksijisi] / en usannsynlig forklaring απίθανη εξήγηση [apiϑani εksijisi] / finne forklaring på βρίσκω εξήγηση για [vriskǥ εksijisi ja] : jeg finner ingen forklaring på hans oppførsel δεν βρίσκω εξήγηση για το ϕέρσιµό του [ðεn vriskǥ εksijisi ja tǥ fεrsimǥ tu] / forklaringen på mysteriet η εξήγηση του µυστηρίου [i εksijisi tu mistiriu] / gi en forklaring på noe δίνω λογαριασµό για κάτι [ðinǥ lǥDžariazmǥ ja kati] / gi forklaring på (forklare, belyse, oppklare, stå til rette for) εξηγώ [εksiDžǥ] : gi en plausibel forklaring på fraværet sitt αιτιολογώ την απουσία µου [εtiǥlǥDžǥ tin apusia mu] / gi forklaringer δίνω διευκρινίσεις [ðinǥ ðiεfkrinisis] : de forklaringene som er gitt, er tilfredsstillende οι επεξηγήσεις που δόθηκαν είναι ικανοποιητικές [i εpεksijisis pu ðǥϑikan inε ikanǥpiitikεs] / komme med en forklaring δίνω εξήγηση [ðinǥ εksijisi] : han kom med en slags forklaring, men jeg trodde ikke på han έδωσε κάποια εξήγηση αλλά δεν τον πίστεψα [εðǥsε kapia εksijisi ala ðεn dǥn pistεpsa] : komme med tilfredsstillende forklaringer δίνω/παρέχω ικανοποιητικές εξηγήσεις [ðinǥ/parεχǥ ikanǥpiitikεs εksijisis] / kreve forklaringer απαιτώ διευκρινίσεις [apεtǥ ðiεfkrinisis] : dette krever en nærmere forklaring (her er det nødvendig med en ytterligere oppklaring) χρειάζεται κάποια εξήγηση ακόµη [Χriaszεtε kapia εksijisi akǥmi] / lange forklaringer µακριές εξηγήσεις [makriεs εksijisis] / noen punkter trenger forklaring µερικά σηµεία θέλουν διευκρίνιση [mεrika simia ϑεlun ðiεfkrinisi] / skylde noen en forklaring (på noe) οϕείλω λογαριασµό για κάτι [ǤfilǤ lǥDžariazmǥ ja kati] / som en forklaring (til forklaring) επεξηγηµατικά [εpεksijimatika] forklarlig adj. εξηγήσιµος [εksijisimǥs] # (lett å forklare) ευεξήγητος [εvεksijitǥs] / denne hendelsen er ikke forklarlig/er uforklarlig αυτό το γεγονός δεν είναι εξηγήσιµο [aftǥ tǥ jεDžǥnǥz ðεn inε εksijisimǥ] forkle n. ποδιά, η [i pǥðja] # µπροστέλα, η [i brǥstεla] / skal dette forkleet knyttes foran eller bak? η ποδιά αυτή δένει µπροστά ή πίσω; [i pǥðja afti ðεni brǥsta i pisǥ] forkle v. (maskere, skjule) µασκαρεύω [maskarεvǥ] # (kle ut, kle opp, maskere) µεταµϕιέζω [mεtamfjεzǥ] forkledd adj. (maskert, utkledd) µασκοϕορεµένος [maskǥfǥrmεnǥs] forkledning m. (maskering) µασκάρεµα, το [tǥ maskarεma] # µεταµϕίεση, η [i mεtamfiεsi] forkleine v. (gjøre liten, bagatellisere) µειώνω [mjǥnǥ] # ταπεινώνω [tapinǥnǥ] # (rakke ned på, baktale) κακολογώ [kakǥlǥDžǥ] forkleinelse m. (nedvurdering, bakvaskelse, sverting) διασυρµός, ο [Ǥ ðiasirmǥs] # (bakvaskelse, sverting, ærekrenkelse, injurie) δυσϕήµηση, η [i ðisfimisi] # κακολογία, η [i kakǥlǥjia]

13 13 forkleinende adj. µειωτικός [miǥtikǥs] # (nedvurderende, nedrakkende, ærekrenkende) κακόλογος [kakǥlǥDžǥs] forkludre v. (kullkaste, snu opp ned på, bringe uorden i) κάνω άνω κάτω [kanǥ anǥ katǥ] # αποδιοργανώνω [apǥðiǥrDžanǥnǥ] # (rote til, lage rot i, gå i surr) θαλασσώνω [ϑalasǥnǥ] # κακοϕτιά(χ)νω [kakǥfta(χ)nǥ] # κακοϕκιάχνω [kakǥfkjaχnǥ] # µπερδεύω [bεrðεvǥ] / forkludre hele greia (rot det til) τα κάνω µούσκεµα [ta kanǥ muskεma] : pass på så du ikke forkludrer hele greie igjen! κοιτά να µην τα µπερδέψεις πάλι! [kita na min da bεrðεpsis pali] / forkludre livet til noen αποδιοργανώνω τη ζωή κάποιου [apǥðiǥrDžanǥnǥ ti zǥï kapiu] / forkludre noe (rote noe skikkelig til, tråkke i salaten) τα κάνω θάλασσα [ta kanǥ ϑalasa] # τα κάνω σκατά [ta kanǥ skata] # τα θαλασσώνω [ta ϑalasǥnǥ] : forkludre en plan θαλασσώνω ένα σχέδιο [ϑalasǥnǥ εna sçεðiǥ] : han forkludret planene (våre) έκανε άνω κάτω τα σχέδια [εkanε anǥ katǥ ta sçεðia] forkludring f.m. (oppløsning, desorganisering, avbrytelse) αποδιοργάνωση, η [i apǥðiǥrDžanǥsi] forknytt adj. (tilknappet, reservert, tilbakeholden) αξάνοιχτος [aksaniχtǥs] # (nølende, forsiktig, skjelven/veik i knærne) άτολµος [atǥlmǥs] # (blyg, forsagt, usikker, nølende) δειλός [ðilǥs] # (forknytt, med/full av komplekser) κοµπλεξικός [kǥmblεksikǥs] forknytthet f.m. (forlegenhet, usikkerhet) δειλία, η [i ðilia] forkobre v. (overtrekke/beslå med kobber) επιχαλκεύω [εpiχalkεvǥ] forkobring f.m. επιχάλκωση, η [i εpiχalkǥsi] forkokse v. (forkulle, karbonisere, brenne opp) απανθρακώνω [apanϑrakǥnǥ] forkokset adj. (forkullet) απανθρακωµένος [apanϑrakǥmεnǥs] forkomme v. (gå dukken, bli ødelagt) λιώνω [liǥnǥ] / åpne vinduene - vi holder på å forkomme i varmen! άνοιξε τα παράθυρα, λιώσαµε από τη ζέστη [aniksε ta paraϑira ljǥsamε apǥ ti zεsti] forkommen adj. (medtatt, loslitt, lurvet, ynkelig) άθλιος [aϑliǥs] # (forpjusket elendig, miserabel) κακοµοιριασµένος [kakǥmiriazmεnǥs] / være forkommen (være sjusket) γυρίζω µε µισό παπούτσι [jirizǥ mε misǥ paputsi] forkorte v. (kutte av) συντέµνω [sindεmnǥ] # (gjøre kortere) κονταίνω [kǥndεnǥ] # (om tekst, bok etc.) βραχύνω [vraçinǥ] # επίτοµος [εpitǥmǥs] # (ombrøk) ανάγω [anaDžǥ] / forkortet utgave συντετµηµένη/επίτοµη έκδοση, η [i sindεtmimεni/ εpitǥmi εkðǥsi] / i forkortet form κατά σύντµηση [kata sindmisi] / ordet er forkortet til... η λέξη συντέµνεται σε.. [i lεksi sindεmnεtε sε] / hvis vi gjør den litt kortere αν το κονταίναµε λίγο [an dǥ kǥndεnamε liDžǥ] forkortelse m. βραχυγραϕία, η [i vraçiDžrafia] # σύντµηση, η [i sindmisi] # συντετµηµένη λέξη, η [i sindεtmimεni lεksi] # (matem.) αναγωγή, η [i anaDžǥji] / bøkene nå til dags er fulle av forkortelser τα σηµερινά βιβλία είναι γεµατά συντετµηµένες λέξεις [ta simεrina vivlia inε jεmata sindεtmimεnεs lεksis] / ordboka har med forkortelser το λεξικό περιλαµβάνει συντµήσεις [tǥ lεksikǥ pεrilamvani sindmisis] forkortet adj. (avkortet, sammenfattet, kortfattet, fortettet, sanmmentrengt) συντετµηµένος

14 14 [sindεtmimεnǥs] # επίτοµος [εpitǥmǥs] # κουτσουρεµένος [kutsurεmεnǥs] / forkortet utgave (av ei bok) επιτοµή (βιβλίου), η [i εpitǥmi (vivliu)] : en forkortet Gresk historie µια κουτσουρεµένη ιστορία της Ελλάδας [mja kutsurεmεni istǥria tis εlaðas] forkromming f.m επιχρωµίαση, η [i εpiχrǥmiasi] forkrøplet adj. (veksthemmet, liten, skrøpelig) κατσιασµένος [katsiazmεnǥs] / forkrøplede trær κατσιασµένα δέντρα [katsiazmεna ðεndra] forkulle v. (forkokse, karbonisere, brenne opp) απανθρακώνω [apanϑrakǥnǥ] # (gjøre forkullet, forvandle til kull) καρβουνιάζω [kavunjazǥ] forkullet adj. απανθρακωµένος [apanϑrakǥmεnǥs] / forkullede lik απανθρακωµένα πτώµατα [apanϑrakǥmεna ptǥmata] / forkullet tre/skog (avsvidd skog/område) κάψαλα, η [i kapsala] forkulling f.m.(forkoksing, karbonisering) ανθράκωση, η [i anϑrakǥsi] # απανθράκωση, η [i apanϑrakǥsi] forkvaklet adj. (abnorm, forskrudd, pervers) διεστραµµένος [ðiεstramεnǥs] / et forkvaklet sinn διεστραµµένος νους [ðiεstramεnǥs nus] forkvinne f.m. (kvinnelig leder) επιστάτρια, η [i εpistatria] forkynne v. (erklære offentlig, kunngjøre) γνωστοποιώ [DžnǤstǤpjǤ] # διακηρύσσω [ðiakirisǥ] # κηρύσσω [kirisǥ] # αναγγέλλω [anaŋgεlǥ] # εξαγγέλλω [εksaŋgεlǥ] # επιδίδω [εpiðiðǥ] # (holde preken) κάνω κήρυγµα [kanǥ kiriDžma] / forkynne en arrestordre/stevning for noen επιδίδω/κοινοποιώ ένταλµα/κλήση σε κάποιον [εpiðiðǥ/kinǥpjǥ εndalma/klisi sε kapiǥn] / forkynne en religiøs lære el. læresetning κηρύσσω ένα θρησκευτικό δόγµα [kirisǥ εna ϑriskεftikǥ ðǥDžma] / (jur.) forkynne en stevning for noen κοινοποιώ ένταλµα σε κάποιον [kinǥpjǥ εndalma sε kapiǥn] / forkynne evangeliet κηρύσσω το Ευαγγέλειο [kirisǥ tǥ εvaŋgεliǥ] / forkynne fred(en) κηρύσσω η ειρήνη [kirisǥ i irini] : da freden ble forkynt όταν κηρύχτηκε η ειρήνη [Ǥtan kiriχtikε i irini] forkynnelse m. κήρυξη, η [i kiriksi] # διακήρυξη, η [i ðiakiriksi] # (kunngjøring, meddelelse) αναγγελλία, η [i anaŋgεlia] # εξαγγελία, η [i εksaŋgεlia] # (jur. kunngjøring, lysing, lovlig varsel) κοινοποίηση, η [i kinǥpiisi] forkynner m. (budbærer, budbringer) εξάγγελος, ο [Ǥ εksaŋgεlǥs] / Forkynneren (bok i det gamle testamente, tidl. Predigeren) Εκκλησιαστής, ο [Ǥ εklisiastis] forlag n. (forlagshus) εκδοτική εταιρία, η [Ǥ εkðǥtiki εtεria] # εκδοτικός οίκος, ο [Ǥ εkðǥtikǥs ikǥs] # (utgiver, bokforlag) βιβλιεκδότης, ο [Ǥ vivliεkðǥtis] # (utgivere) εκδόσεις, οι [i εkðǥsis] forlags- (utgiver-) βιβλιοεκδοτικός [vivliǥεkðǥtikǥs] forlange v. (kreve, fordre) απαιτώ [apεtǥ] # (kreve) αξιώνω [aksiǥnǥ] # (forvente) εννοώ [εnǥǥ] # (kreve, ta, fastsette en pris) ζητώ [zitǥ] # ορίζω τιµή [ǤrizǤ timi] / det eneste jeg forlanger av deg το µόνο που θέλω από σένα [tǥ mǥnǥ pu ϑεlǥ apǥ sεna] : dette er det eneste jeg ber deg om/forlanger av deg αυτό είναι το µόνο που ζητώ από σένα [aftǥ inε tǥ mǥnǥ pu zitǥ apǥ sεna] / han forlangte fullt oppgjør (han forlangte at vi skulle betale han (tilbake) fullt ut) αξίωσε να τον εξοϕλήσουµε

15 15 εντελώς [aksiǥsε na tǥn εksǥplisumε andεlǥs] / hvor mye forlanger du for boka? πόσα ζητάς για το βιβλίο; [pǥsa zitaz ja tǥ vivliǥ] / jeg forlanger at alle skal være/er til stede απαιτώ να είναι όλοι παρόντες [apεtǥ na inε Ǥli parǥndεs] / jeg forlanger at du forteller meg sannheten ζητώ να µου πεις την αλήθεια [zitǥ na mu pis tin aliϑia] / jeg forlanger disiplin αξιώνω πειθαρχία [aksiǥnǥ piϑarçia] / jeg forlanger en forklaring ζητώ µια εξήγηση [zitǥ mja εksijisi] / jeg forlanger en unnskyldning av han αξιώνω να µου ζητήσει συγγνώµη [aksiǥnǥ na mu zitisi siŋgnǥmi] / jeg forlanger et klart svar απαιτώ καθαρή απάνταση [apεtǥ kaϑari apandasi] / jeg forlanger et klart svar ζητώ µια καθαρή απάντηση [zitǥ mja kaϑari apandisi] / jeg forlanger et ærlig svar απαιτώ µια ευθεία απάντηση [apεtǥ mja εfϑia apandisi] / jeg forlanger at de hører på/adlyder meg ενοοώ να µε υπακούουν [εnǥǥ na mε ipakuun] / jeg forlanger å få vite sannheten απαιτώ να µάθω την αλήθεια [apεtǥ na maϑǥ tin aliϑia] forlangende n. (krav, begjæring) διεκδίκηση, η [i ðiεkðikisi] / på forlangende (på forespørsel) σε πρώτη ζήτηση [sε prǥti zitisi] : et lån som skal tilbakebetales på forlangende δάνειο πληρώτεο σε πρώτη ζήτηση [ðaniǥ plirǥtεǥ sε prǥti zitisi] forlate v. (reise fra, ha avreise fra) αναχωρώ από [anaχǥrǥ apǥ] # (oppgi, gå fra, gi avkall på) εγκαταλείπω [εŋgatalipǥ] # (fratre, avstå fra) παραχωρώ [paraχǥrǥ] # (rømme, flykte, trekke seg, gå ut av, falle fra) αποσκιρτώ [apǥskirtǥ] # αποστατώ [apǥstatǥ] # (la, slippe, oppgi, la i stikken) αϕήνω [afinǥ] # (svikte, dumpe, gå fra) παρατώ [paratǥ] # (flytte fra/ut av, evakuere) εκκενώνω [εkεnǥnǥ] : flytte ut av/forlate et rom εκκενώνω ένα δωµάτιο [εkεnǥnǥ εna ðǥmatiǥ] / forlate et parti αποστατώ από ένα κόµµα [apǥstatǥ apǥ εna kǥma] / forlate/gå fra familien sin εγκαταλείπω/ παρατώ την οικογένειά µου [εŋgatalipǥ/paratǥ tin ikǥjεnja mu] : han forlot familien sin (han reiste fra familien sin) άϕησε την οικογένειά του [afisε tin ikǥjεnja tu] : hvis du forlater meg, kommer jeg til å dø, sa hun til han αν µ' αϕήσεις, θα πεθάνω, του είπε [an mεfanis ϑa pεϑanε tu ipε] : kona forlot/gikk fra han τον παράτησε η γυναίκα του [tǥm baratisε i jinεka tu] / forlate partiet (melde seg ut av partiet) αποσκιρτώ από το κόµµα µου [apǥskirtǥ apǥ tǥ kǥma mu] / forlate et (synkende) skip (gå fra borde) εγκαταλείπω/αϕήνω ένα/το πλοίο [εŋgatalipǥ εna/tǥ pliǥ] : han var den siste til å forlate/som forlot skipet ήταν ο τελευταίος που άϕησε το πλοίο [itan Ǥ tεlεftεǥ pu afisε tǥ pliǥ] / forlate stedet (gå sin vei, dra av sted) ϕεύγω [fεvDžǥ] : han forlot stedet meget irritert έϕυγε κακιωµένος [εfijε kakiǥmεnǥs] / han forlot Hellas for godt εγκατέλειψε την Ελλάδα για πάντα [εŋgatεlipsε tin εlaða ja panda] / han forlot henne fattig (hun ble forlatt fattig, han lot henne i stikken) την άϕησε ϕτωχή [tin afisε ftǥçi] / han forlot medisinstudiet til fordel for jussen άϕησε την ιατρική για τα νοµικά [afisε tin jatriki ja ta numika] / hun forlot plassen sin (hun fratrådte sin stilling) παραχώρησε τη θέση της [paraχǥrisε ti ϑεsi tis] / jeg forlot han i bedre humør τον άϕησα σε καλύτερη διάθεση [tǥn afisa sε kalitεri ðjaϑεsi] / jeg må forlate dere nå (jeg må dra nå, jeg må komme meg av gårde nå) πρέπει να σας αϕήσω τώρα [prεpi na sas afisǥ tǥra] / vi forlot kysten og gikk inn i (inn)landet/

16 16 innover i landet αϕήσαµε τις ακτές και βαδίσαµε προς το εσωτερικό [afisamε tis aktεs kε vaðisamε prǥs tǥ εsǥtεrikǥ] / vi forlater Roma i morgen αναχωρούµε από τη Ρώµη αύριο [anaχǥrumε apǥ ti rǥmi avriǥ] forlatelse m. (unnskyldning) συγνώµη, η [i siŋDžnǥmi] / be om forlatelse (for) (be om unnskyldning (for) ζητώ συγγνώµη (για) [zitǥ siŋDžnǥmi (ja)] / om forlatelse! (unnskyld!) συγγνώµη! [si(ŋ)Džnǥmi] forlatt adj. (forfallen, ute av bruk, nedlagt) εγκαταλειµµένος [εŋgatalimεnǥs] / et forlatt barn (i nød) έκθετο παιδί [εkϑεtǥ pεði] / et forlatt (forfallent) hus εγκαταλειµµένο σπίτι [εŋgatalimεnǥ spiti] / et forlatt skip εγκαταλειµµένο πλοίο [εŋgatalimεnǥ pliǥ] forlatthet f.m. (ensomhet, tilbaketrukkethet, ødslighet, ødemark) µοναξιά, η [i mǥnaksia] forlede v. (lokke, egentl.: slepe med) παρασύρω [parasirǥ] # (lure, narre, overliste) ξεγελώ [ksεjεlǥ] # (bedra, lure, forvirre) εξαπατώ [εksapatǥ] # (forføre, lokke, føre på avveie) αποπλάνω [apǥplanǥ] # (drive, egge, bevege, tilskynde) παρακινώ [parakinǥ] # (lokke, villede, føre på avveier) ξεβγάζω [ksεvDžazǥ] # ξεσκολίζω [ksεskǥlizǥ] # (friste, tiltrekke, forføre) δελεάζω [ðεlεazǥ] / ansvarlig for å ha forledet... υπεύθυνος για την εξαπάτηση τού... [ipεfϑinǥz ja tin εksapatisi tu] / det var vennene hans som forledet han til å stjele τον παρακίνησαν οι ϕίλοι του να κλέψει [tǥm barakinisan i fili tu na klεpsi] / han ble forledet av pengene de ga han og forrådte landet sitt δελεάστηκε από τα λεϕτά που του 'δωσαν και πρόδωσε την πατρίδα του [ðεlεastikε apǥ ta lεfta pu tu ðǥsan kε prǥðǥsε tim batriða tu] / jeg ble forledet til å låne han en stor pengesum ξεγελάστηκα και του δάνεισα ένα µεγάλο ποσό [ksεjεlastika kε tu ðanisa εna mεDžalǥ pǥsǥ] forledelse m. (forføring, tiltrekning, sjarm) δελέασµα, το [tǥ ðεlεazma] forleden dag adv. (her forleden, nylig) τις προάλλες [tis prǥalεs] forledende adj. (forførende) αποκοιµιστικός [apǥkimistikǥs] # (fascinerende, fristende, forførende) δελεαστικός [ðεlεastikǥs] forlegen adj. (flau) αµήχανος [amiχanǥs] # σαστισµένος [sastizmεnǥs] # µουδιασµένος [muðjazmεnǥs] # (keitete) αδέξιος [aðεksiǥs] # (tafatt, ubehjelpelig, keitet, forlegen) άχαρος [aχarǥs] / han så forlegen ut (han så flau ut, ansiktet hans uttrykte forlegenhet) η όψη του εξέϕραζε αµηχανία [i Ǥpsi tu εksεfrazε amiχania] / prøver du å gjøre meg forlegen? προσπαθείς να µε ρεζιλέψεις; [prǥspaϑis na mε rezilεpsis] forlegenhet m. σάστισµα, η [i sastizma] # σαστιµάρα, η [i sastimara] # (sjenerthet, flauhet) αµηχανία, η [i amiχania] # µούδιασµα, το [tǥ muðjazma] # (blyghet, engstelse) ατολµία, η [i atǥlmia] # (forknytthet, usikkerhet) δειλία, η [i ðilia] / hennes forlegenhet var så stor at η αµηχανία της ήταν τόσο µεγάλη που... [i amiχania tis itan dǥsǥ mεDžali pu] / sette noen i stor forlegenhet (volde noen stort besvær, være til stort bryderi for noen) βάζω κάποιον σε µεγάλη ϕασαρία [vazǥ kapiǥn sε mεDžali fasaria] : gavmildheten hans satte meg i forlegenhet (han gjorde meg flau med gavmildheten sin) µε ντρόπιασε µε τη γενναιοϕροσύνη του [mε drǥpjasε mε ti jεnεǥfrǥsini tu] forlegge v. (legge bort uten å finne igjen, rote bort) παραπετώ [parapεtǥ] / bli forlagt (bli borte for) παραπέϕτω [parapεftǥ] / jeg har forlagt brevet hennes κάπου

17 17 παραπέταξα το γράµµα της [kapu parapεtaksa tǥ Džrama tis] # κάπου µου παράπεσε το γράµµα της [kapu mu parapεsε tǥ Džrama tis] forlegger m. (utgiver) εκδότης, ο [Ǥ εkðǥtis] # (f.) εκδότρια, η [i εkðǥtria] forlegning m. (militærbrakke, sal i kaserne) θάλαµος στρατώνα, ο [Ǥ ϑalamǥs stratǥna] # (kaserneområde) χώρος στρατωνισµού, ο [Ǥ ΧǤrǤs stratǥnizmu] forlenge v. (om tid: trekke ut, prolongere, fornye) παρατείνω [paratinǥ] # (prolongere, trekke ut, tvære ut) διαιωνίζω [ðjεǥnizǥ] # (strekke) αυξάνω κατά µήκος [afksanǥ kata mikǥs] # επιµηκώνω [εpimikǥnǥ] # (legge ned (skjørt), trekke ut) µακραίνω [makrεnǥ] # µακρύνω [makrinǥ] / forlenge en vegg µακραίνω έναν τοίχο [makrεnǥ εnan diχǥ] / forlenge et besøk i det uendelige διαιωνίζω/µακραίνω/ παρατείνω µια επίσκεψη [ðjεǥnizǥ/makrεnǥ/paratinǥ mja εpiskεpsi] / forlenge livet παρατείνω τη ζωή [paratinǥ ti zǥi] / forlenge/utvide permisjonen til en soldat παρατείνω την άδεια ενός στρατιώτη [paratinǥ tin aðia εnǥs stratjǥti] : jeg forlenget oppholdet mitt med ei uke παράτεινα την παραµονά µου για µια βδοµάδα [paratina tim baramǥni mu ja mja vðǥmaða] forlengelse m. (ekspansjon, utvidelse) επέκταση, η [i εpεktasi] # επιµήκης [εpimikis] µάκρεµα, το [tǥ makrεma] # (forøkning i lengderetningen, det å strekke) κατά µήκος αύξηση, η [i kata mikǥs afksisi] # (om tid/tidssfrist, uthaling, fortsettelse) παράταση, η [i paratasi] # (vedvaring, videreføring, gjenopptakelse) εξακολούθηση, η [i εksakǥluϑisi] # (fornyelse) ανανέωση, η [i ananεǥsi] # (uthaling, forevigelse) διαιώνιση, η [i ðjεǥnisi] / en forlengelse av ferien/av livet µια επέκταση των διακοπών/µια παράταση ζωής [mja εpεktasi tǥn ðiakǥpǥn/mja parastasi zǥis] / forlengelse/fortsettelse av en diskusjon/en streik η παράταση µιας συζήτησης / απεργίας [paratasi mjas sizitisis/apεrjias] for lengst adv. από καιρό [apǥ kεrǥ] # προ πολλού [prǥ pǥlu] # εδώ και πολύ(ν) καιρό [εðǥ kε pǥli kεrǥ / εðǥ kε pǥliŋ gεrǥ] / det er forfalt for lengst (det skulle ha være betalt for lenge siden) έχει λήξει από καιρό [εçi liksi apǥ kεrǥ] / for lengst (for)svunne tider (tidligere/forgangne tider) παρωχηµένες εποχές [parǥçimεnεs εpǥçεs] forlik n. συµβιβασµός, ο [Ǥ simvivazmǥs] # συµβιβαστική λύση, η [i simvivastiki lisi] # (forsoning, forlik) διαλλαγή, η [i ðialaji] # (jur. forlik, ordning) διακανονισµός, ο [Ǥ ðiakanǥnizmǥs] # (kompromiss, forsoning) διευθέτηση, η [i ðiεfϑεtisi] # (fred, forsoning, beroligelse) ειρήευση, η [i irinεfsi] # ειρήνεµα, το [tǥ irinεma] / det må være mulig å komme til et slags forlik κάποιου είδους διευθέτηση να είναι δυνατή [kapiu iðus ðiεfϑεtisi na inε ðinati] / gjennom/ved forlik (utenom domsstolen, i minnelighet) adj. εξώδικος [εksǥðikǥs] # adv. εχωδίκως [εksǥðikǥs] / inngå forlik (avgjøre en tvist gjennom forlik) λύνω µια διαϕορά εξωδίκως [linǥ mja ðiafǥra εksǥðikǥs] / privat forlik εξώδικος διακανονισµός [εksǥðikǥz ðiakanǥnizmǥs] # εξωδική διευθέτηση, η [i εksǥðiki ðiεfϑεtisi] forlike v. (forsone) αγαπίζω [aDžapizǥ] # αδελϕώνω [aðεlfǥnǥ] forlikes v. (forsones, bli forlikte igjen, bli venner igjen) αγαπίζω [aDžapizǥ] forliksmann m. (megler, fredsstifter) ειρηνοποιός ο [Ǥ irinǥpjǥs] # ειρηνευτής, ο [Ǥ irinεftis]

18 18 forlis n. (skipsforlis, havari) ναυάγιο, το [tu navajǥ] # καραβοτσάκισµα, το [tǥ karavǥtsakizma] / de overlevende etter forliset οι επιζήσαντες του ναυαγίου [i εpizisandεs tu navajiu] / Titanics forlis το ναυάγιο του «Τιτανικού» [tǥ navajǥ tu titaniku] forlise v. (synke, gå ned; senke, torpedere) βουλιάζω [vuljazǥ] # (gå på grunn, grunnstøte, havarere) ναυαγώ [navaDžǥ] # (om skip og passasjerer: bli kastet hit og dit, havarere) καραβοτσακίζοµαι [karavǥtsakizǥmε] / vi forliste tre sjømil utenfor Andros ναυαγήσαµε τρία µίλια από την 'Ανδρο [navajisamε tria milja apǥ tin anðrǥ] forlokkelse m. (forførelse, fristelse) ξελόγιασµα, το [tǥ ksεlǥjazma] forlokkende adj. θελκτικός [ϑεlktikǥs] # (innbydende, forførerisk) ελκυστικός [εlkistikǥs] # (fristende, innbydende) λαχταριστός [laχtaristǥs] # (sjarmerende) σαγηνευτικός [sajinεftikǥs] # (fristende) δελεαστικός [ðεlεastikǥs] # θελκτικός [ϑεlktikǥs] / det forlokkende ved fjerne strøk (sjarmen med steder som ligger langt borte) η γοητεία των µακρυνών τόπων [i DžǤitia tǥn makrinǥn tǥpǥn] / et forlokkende perspektiv (spennende sjanse/framtidsutsikter) θελκτική προοπτική [ϑεlktiki prǥǥptiki] forlokkende adv. θελκτικά [ϑεlktika] # (fristende) δελεαστικά [ðεlεastika] forloren adj. πασέ [pasε] / forlorent egg το αυγό πασέ [tǥ avDžǥ pasε] forlove v. (love bort) αρραβωνιάζω [aravǥnjazǥ] # µνηστεύω [mnistεvǥ] / hun ble forlovet i en alder av... την αρραβώνιασαν στην ηλικία των... [tin aravǥniasan stin ilikia tǥn] forlove seg v. αρραβωνιάζοµαι [aravǥnjazǥmε] # (bytte ringer) ανταλλάσσω αρραβώνα [andalasǥ aravǥna] / de forlovet seg i går αρραβωνιάστηκαν χτες [aravǥnjastikan Χtεs] forlovede m. (forlovet kvinne) αρραβωνιασικιά, η [i aravǥniasikia] # µνηστή, η [i mnisti] # (forlovet mann) αρραβωνιαστικός, ο [Ǥ aravǥniastikǥs] # µνηστήρας, ο [Ǥ mnnistiras] / han kom uten sin forlovede ήρθε χωρίς τη µνηστή του [irϑε ΧǤris ti mnisti tu] forlovelse m. αρραβώνας, ο [Ǥ aravǥnas] # αρραβώνιασµα,το [tǥ aravǥnjazma] # (høytidelig: trolovelse) µνηστεία, η [i mnistia] # (ekteskapsløfte) υπόσχεση γαµού, η [i ipǥsçεsi Džamu] / bryte en forlovelse (slå opp) ξαρραβωνιάζω [ksaravǥnjazǥ] / da forlovelsen hans ble kunngjort/offentliggjort όταν κοινολογήθηκε ο αρραβώνα του [Ǥtan kinǥlǥjiϑikε Ǥ aravǥna tu] / de bekjentgjorde/hevet forlovelsen ανάγγειλαν/ διέλυσαν τον αρραβώνα τους anaŋgilan/ðjεlisan tǥn aravǥna tus] / hans forlovelse med prestens datter ο αραβώνας του µε την κόρη του παπά [Ǥ aravǥnas su mε Tiŋ kǥri tu papa] / kunngjøre sin forlovelse αναγγέλλω τον αρραβώνα µου [anaŋgεlǥ tǥn aravǥna mu] : P og M. har offentliggjort forlovelsen sin ο Π. κει η Μ. επισηµοποίησαν τον αρραβώνα τους [Ǥ... kε i... εpisimǥpiisan tǥn aravǥna tus] forlovelsesring m. αρραβώνας, ο [Ǥ aravǥnas] # δαχτυλίδι αρραβώνων, το [tǥ ðaχtiliði aravǥnǥn] forlover m. παράνυ(µ)ϕος, ο/η [Ǥ/i parani(m)fǥs] # (kvinnelig) κουµπάρα, η [i kumbara] # (mannlig) κουµπάρος, ο [Ǥ kumbarǥs] forlovet adj. (trolovet) µνηστευµένος [mnistεvmεnǥs] # αρραβωνιασµένος

19 19 [aravǥniazmεnǥs] / de forlovede (det forlovede paret) το ζεύγος των µνηστευµένων [tǥ zεvDžǥs tǥn mnistεvmεnǥn] / hun er forlovet med meg είναι αρραβωνιασµένη µε µένα/µαζί µου [inε aravǥniazmεni mε mεna/mazi mu] forlyste v. (være lystig, få humøret opp, muntre opp, være et muntrasjonsråd) ευθυµώ [εfϑimǥ] forlystelse m. (fornøyelse, atspredelse, underholdning) διασκέδαση, η [i ðiaskεðasi] # ψυχαγωγία, η [i psiχaDžǥjia] # αναψυχή, η [i anapsiçi] forlystelsessted n. (nattklubb, varieté) κέντρο διασκεδάσεως, το [tǥ kεndrǥ ðiaskεðasεǥs] forløp n. (gang, utvikling) εξέλιξη, η [i εksεliksi] # (løp, gang) πάροδος, η [i parǥðǥs] # (sekvens, rekke av elementer) αλληλουχία, η [i aliluçia] # (serie, rekkefølge, sekvens) επαλληλία, η [i εpalilia] / etter 20 måneders forløp µετά πάροδο 20 µηνών [mεta parǥðǥ ikǥsi minǥn] / sykdommens forløp η εξέλιξη της αρρώστειας [i εksεliksi tis arǥstias] forløpe v. (finne sted, skje, hende) γίνοµαι [jinǥmε] # (gå) εξελίσσοµαι [εksεlisǥmε] / forløpe uten problemer av noe slag (gå knirkefritt) εξελίσσοµαι χωρίς την παραµικρή εµπλοκή [εksεlisǥmε ΧǤris tim baramikri εmblǥki] : alt forløp uten problemer av noe slag όλα εξελίχτηκαν χωρίς την παραµικρή εµπλοκή [Ǥla εksεliχtikan ΧǤris tim baramikri εmblǥki] : det hele forløp stille og rolig (alt gikk rolig og greit for seg) όλα έγιναν ήσυχα κι ωραία [Ǥla εjinan isiχa ki Ǥrεa] / møtet forløp normalt/gikk greit η συγκέντρωση εξελίχθηκε οµαλά [i siŋgεndrisi εksεliχϑikε Ǥmala] forløse v. (føde) ξεγεννώ [ksεjεnǥ] forløsende adj. (befriende, frigjørende) απελευθερωτικός, ο [Ǥ apεlεfϑεrǥtikǥs] # απολυτρωτικός [apǥlitrǥtikǥs] forløser m. (befrier, frelser)(mannlig) απελευθερωτής, ο [Ǥ apεlεfϑεrǥtis] # (kvinnelig) απελευθερώτρια, ο [Ǥ apεlεfϑεrǥtria] forløsning m. (fødsel, nedkomst) τοκετός, ο [Ǥ tǥkεtǥs] # γέννα, η [i jεna] # ξεγέννηµα, το [tǥ ksεjεnima] form f.m. σχήµα, το [tǥ sçima] # ϕόρµα, η [i fǥrma] # (fasong, utforming, figur) µορϕή, η [i mǥrfi] # (ovnspanne) ταψί, το [tǥ tapsi] # (støpeform, matrise) καλούπι, το [tǥ kalupi] / de ulike former for rasisme οι διάϕορες µορϕές ρατσισµού [i ðiafǥrεz mǥrfεz ratsizmu] / det var en form for /en slags unnskyldning ήταν µια µορϕή σιγγνώµης [itan mja mǥrfi si(ŋ)Džnǥmis] / en form for regjering/ tilbedelse (en måte å regjere/tilbe på) µορϕή διακυβέρνησης/λατρείας [mǥrfi ðiakivεrnisis/latrias] / føle/kjenne seg i form til/at en er i stand til/klar for νιώθω πως είµαι σε θέση να [njǥϑǥ pǥs imε sε ϑεsi na] : jeg føler meg ikke i form til å ta eksamener δεν νιώθω πως είµαι σε θέση να δώσω εξετάσεις [njǥϑǥ pǥs imε sε ϑεsi na ðǥsǥ εksεtasis] : jeg føler meg ikke helt i form i dag (jeg er ikke helt på høyden i dag) δεν τα λέγω καλά σήµερα [ðεn da lεDžǥ kala simεra] / holde på formene (insistere på å følge skikk og bruk) επιµένω να τηρηθεί η εθιµοτυπία [εpimεnǥ na tiriϑi i εϑimǥtipia] / holde seg i form κρατιέµαι γερός [kratjεmε jεrǥs] / i god/dårlig form (i en god/dårlig forfatning, om hus etc.: godt/dårlig vedlikeholdt) σε καλή/κακή κατάσταση [sε kali/kaki katastasi] / jeg hater vold/intoleranse i enhver form µισώ

20 20 κάθε µορϕής βία/µισαλλοδοξία [misǥ kaϑε mǥrfiz via/misalǥðǥksia] / nye former for energi/liv (nye energi-/livsformer) νέες µορϕές ενέργειας/ζωής [nεεz mǥrfεs εnεrjias/ mǥrfεz zǥïs] / smøre ei form (smøre ei ovnspanne) βουτυρώνω ένα ταψί [vutirǥnǥ εna tapsi] / spørsmålet om form og innhold i kunsten το θέµα µορϕής και περιεχοµένου στην τέχνη [tǥ ϑεma mǥrfis kε pεriεχǥmεnu stin dεχni] / ta form παίρνω µορϕή [pεrnǥ mǥrfi] # (utkrystallisere seg, utkrystalliseres) αποκρυσταλλώνοµαι [apǥkristalǥnǥmε] : planene våre begynte å ta nøyakrig form τα σχέδια µας άρχισαν να παίρνουν συγκεκριµένη µορϕή [ta sçεðja mas arçisan na pεrnun siŋgεkrimεni mǥrfi] / være i fin form (kjenne seg sprek, kjenne at en har krefter) νιώθω τις δυνάµεις µου ακµαίες [njǥϑǥ tiz ðinamiz mu akmεεs] # είµαι γερός [imε jεrǥs] # (holde seg godt) κρατιέµαι καλά [kratjεmε kala] : se ut til å være i fin/god form (se sprek ut) ϕαίνοµαι γερός [fεnǥmε/imε jεrǥs] : selv om han nærmer seg nitti, er han i fin form αν και πλησιάζει τα 90, κρατιέται καλά [aŋ kε plisiazi ta εnεninda kratjεtε kala] formalin n. (et bakteriedrepende middel) ϕορµαλίνη, η [i fǥrmalini] formalitet m. τυπικότητα, η [i tipikǥtita] # διατύπωση, η [i ðiatipǥsi] # (etikette, etikettesak, skikk og bruk) εθιµοτυπία, η [i εϑimǥtipia] / byråkratiske formaliteter (byråkratisk, stivt språk) γραϕειοκρατικές διατυπώσεις [DžrafiǤkratikεs ðiatipǥsis] formane v. νουθετώ [nuϑεtǥ] # συνιστώ [sinistǥ] # προτρέπω [prǥtrεpǥ] # παροτρυνώ [parǥtrinǥ] # (be inntrengende, trygle, oppfordre sterkt) εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # (dagl.) ορµηνεύω [ǤrminεvǤ] # (anbefale) επιπλήττω [εpiplitǥ] # συστήνω [sistinǥ] # (sterkt tilråde, egge) παρακινώ [parakinǥ] / han formante/ oppildnet dem til å streike τους παρακίνησε ν' απεργήσουν [tus parakinisε napεrjisun] / jeg formante ham om/til ikke å si noe τον ορµήνεψα να µη πει τίποτα [tǥn Ǥrminεpsa na mi pi tipǥta] formanende adj. παραινετικός [parεnεtikǥs] formaning m. (bønnfallelse, henstilling, trygling) εξορκισµός, ο [Ǥ εksǥrkizmǥs] # παραίνεση, η [i parεnεsi] # προτροπή, η [i prǥtrǥpi] # (påminnelse, leksjon skjennepreken) νουθεσία, η [i nuϑεsia] # (tilskyndelse) παρακίνηση, η [i parakinisi] # (oppmuntring, ansporing) παρότρυνση, η [i parǥtrinsi] / alle mine formaninger var forgjeves όλες µου νουθεσίες πήγαν τζάµπα [Ǥlεz mu nuϑεsiεs piDžan dzaba] / et (godt) eksempel er bedre enn formaninger το παράδειγµα είναι καλύτερο από τις παραινέσεις [tǥ paraðiDžma inε kalitεrǥ apǥ tis parεnεsis] formaningstale m. προσϕώνηση, η [i prǥsfǥnisi] # προσλαλιά, η [i prǥzlalja] / formaningstale til medlemmene προσϕώνηση προς τα µέλη [prǥsfǥnisi prǥs ta mεli] formann m. (leder, ordstyrer, ordfører, president) πρόεδρος, ο/η [Ǥ/i prǥεðrǥs] # (sjef, leder) προϊστάµενος, ο [Ǥ prǥïstamεnǥs] format n. (størrelse) µέγεθος, το [tǥ mεjεϑǥs] # (kaliber, vekt) ολκή, η [i Ǥlki] / en advokat av format (en dyktig og respektert advokat) δικηγόρος ολκής [ðikiDžǥrǥs Ǥlkis] / i lite format µικρού µεγέθους [mikru mεjεϑus] / i stort format µεγάλου µεγέθους [mεDžalu mεjεϑus]

gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το

gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το 1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [DžavjizǤ] # γαβγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] / hunden angrep uten å gjø το σκυλί επιτέθηκε χωρίς να γαυγίσει [tǥ skili εpitεϑikε ΧǤriz na Džavjisi] / hunden

Detaljer

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen 1 be v. (invitere) καλώ [kalǥ] # (bønnfalle, trygle) παρακαλώ [parakalǥ] # προσκαλώ [prǥskalǥ] # (ønske, si en bønn) εύχοµαι [εfχǥmε] # (be en bønn/aftenbønn, forrette bønn) προσεύχοµαι [prǥsεfχǥmε] #

Detaljer

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] /

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] / 1 forskale v. (sette opp forskaling, støype) καλουπώνω [kalupǥnǥ] forskaling f.m. (bygn.fag)(støpeform) καλούπωµα, το [tǥ kalupǥma] / ta ned/fjerne forskalinga ξεκαλουπώνω [ksεkalupǥnǥ] forskanse seg v.

Detaljer

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn 1 I i prep. (inn, inni) µέσα [mεsa] # (på, til, ved, om) σε [sε] : (σε + best. art.:) στον, στην, στο, στους, στις, στα [stǥn - stin- stǥ - stus stis- sta] # εις [is] # (i, med) µε [me] / i Adams drakt

Detaljer

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær 1 vugge f.m. (vogge sd.) vulgarisere v. (forderve, trivialisere, forflate, banalisere) εκχυδαΐζω [εkçiðaïzǥ] # (gjøre dyrisk, fordumme) αποκτηνώνω [apǥktinǥnǥ] # (barbarisere, brutalisere) εκβαρβαρίζω

Detaljer

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον 1 orakel n. (allvitende person, orakelsted) µαντείο, το [tǥ mandiǥ] # (spåmann, sannsiger) µαντευτής, ο [Ǥ mandεftis] # f. (spåkvinne) µαντεύτρα, η [i mandεftra] orakelkvinne f.m. (spåkvinne) µάντισσα,

Detaljer

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/

µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/ 1 sen adj. (se: sein) αργός [arDžǥs] # (sent ankommet, sent ute) όψιµος [ǤpsimǤs] / sen høst (forsinket/dårlig avling) όψιµη σοδειά, η [i Ǥpsimi sǥðja] / så sent som i går var han frisk ακόµη χτες ήταν

Detaljer

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i 1 opp adv. (opp i luften, høyt opp) ψηλά [psila] # στα ψηλά [sta psila] # (dagl.) τ' αψήλου [tapsilu] # προς τα πάνω [prǥs ta panǥ] / det er opp- og avgjort (det er over, det er ute av verden) έγινε κι

Detaljer

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki]

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki] 1 besatt adj. (besatt el. styrt av onde ånder) δαιµονόληπτος [ðεmǥnǥliptǥs] # (gal) τρελός [trεlǥs] # (forgapt, gal, vill, sinnssyk) µανιακός [maniakǥs] # (mil. under beleiring, okkupert) κατεχόµενος [katεχǥmεnǥs]

Detaljer

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra 1 fra prep. από [apǥ] # (hvorfra) απ' όπου [ap Ǥpu] / fra alle kanter από παντού [apǥ pandu] : folk kom løpende fra alle kanter άνθρωποι ήρθαν τρέχοντας από παντού [anϑrǥpi irϑan drεχǥndas apǥ pandu] /

Detaljer

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len 1 len n. (hist.: område med føydale rettigheter, maktområde) δεσποτάτο, το [tǥ ðεspǥtatǥ] lend m. (hoftdeparti, side, flanke) λαγόνα, η [i laDžǥna] lende n. (terreng) έδαϕος, το [tǥ εðafǥs] / åpent lende

Detaljer

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς 1 Æ ægide m. (Jupiters skjold, som var laget av geiteskinn, jf. gr. αιξ = geit) αιγίς, ο [Ǥ εjis] # αιγίδα, η [i εjiða] / under ens ægide (dvs. førerskap, beskyttelse) υπό την αιγίδα του... [ipǥ tin εjiða

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre)

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre) 1 R ren adj. (rein, klar, tydelig) καθαρός [kaϑarǥs] # (enkel, vanlig) απλός [aplǥs] # uplettet, ulastelig, plettfri) άµωµος [amǥmǥs] # άχραντος [aχrandǥs] # (sann, ekte) ακραιϕνής* [akrεfnis] # (klar,

Detaljer

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel)

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel) 1 pianist m. πιανίστας, ο/η [Ǥ/i pianistas] / en av vår tids toppianister ένας από τους κορυϕαίους πιανίστες του καιρού µας [εnas apǥ tus kǥrifεus pianistεs tu kεru mas] / en talentfull pianist ιδιοϕυής

Detaljer

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs]

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs] 1 subbe v. (gå subbende, subbe omkring/bortover) σέρνω τα βήµατά µου [sεrnǥ ta vimata mu] # (subbe med føttene, slepe med føttene) σέρνω τα πόδια [sεrnǥ ta pǥðia] / subbe skoene over golvet (gå subbende

Detaljer

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte 1 sti m. (gangsti, spasersti) µονοπάτι, το [tǥ mǥnǥpati] # µονοπάτι περιπάτου, το [tǥ mǥnǥpati pεripatu] # (gangsti, smal vei, spor, tråkk) ατραπός, ο [Ǥ atrapǥs] # δροµάκι, το [tǥ ðrǥmaki] # δροµίσκος,

Detaljer

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/ 1 fly n. αεροπλάνο, το [tǥ aεrǥplanǥ] # (luftfartøy) αεροσκάϕος, το [tǥ aεrǥskaǥs] / enmotors/tomotots/firemotors fly µονοκινητήριο/δικινητήριο/τετρακινητήριο αεροπλάνο, το [tǥ mǥnǥkinitiriǥ/ðikinitiriǥ/tεtrakinitiriǥ

Detaljer

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen 1 slabbedask m. (lurendreier, bedrager, juksemaker, falskspiller) απατεώνας, ο [Ǥ apatεǥnas] # (døgenikt, dagdriver, lathans, dovenpels) ακαµάτης, ο [Ǥ akamatis] # ανεπρόκοπος, ο [Ǥ anεprǥkǥpǥs] # ανυπρόκοπος,

Detaljer

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia]

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia] 1 mon v (mon tro, skal tro, jeg lurer på, (jeg) gadd vite) (konj.:) άραγε [arajε] / mon tro hvem han kan være? (jeg lurer på hvem han er) άραγε ποιος να 'ναι; [arajε pjǥs nanε] : mon tro hvor mange som

Detaljer

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ 1 ferd f.m. (tur, reise) ταξίδι, το [tǥ taksiði] # (ekspedisjon, reise, delegasjon) αποστολή η [i apǥstǥli] # (tur, marsj, løp) δρόµος, ο [Ǥ ðrǥmǥs] / jeg var akkurat i ferd med/ skulle akkurat til å å

Detaljer

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού 1 vilje m. βουλή, η [i vuli] # (det å ville noe) βούληση, η [i vulisi] # (intensjon, ønske) θέληση, η [i ϑεlisi] / av egen fri vilje αυτόβουλα [aftǥvula] # αυτόβουλως* [aftǥvulǥs] # αυτοπροαίρετος [aftǥprǥεrεtǥs]

Detaljer

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff 1 P p (16. bokstav i det greske alfabet) π, Π [pi)] / 'π = 80, π = 80,000 pacemaker m. (med.)(hjertestimulator) βηµατοδότης, ο [Ǥ vimatǥðǥtis] padde f.m. ϕρύνος, ο [Ǥ frinǥs] # µπράσκα, η [i braska] #

Detaljer

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim 1 D da konj. (ettersom) αϕού [afu] # (så snart som) άµα [ama] # (hvoretter, og så) οπότε [ǤpǤtε] # οπόταν [ǤpǤtan] da adv. (i så fall) τότε [tǥtε] # (vel, nå, så, følgelig) λοιπόν [lipǥn] # (om tid: som,

Detaljer

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs]

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs] 1 sklerose m. (med.) σκλήρωση, η [i sklirǥsi] skli v. (gli) γλιστρώ [DžlistrǤ] # (om jordras etc.: skli nedover, rase ut) κατολισθαίνω [katǥlisϑεnǥ] # γλιστρώ (προς τα) κάτο [DžlistrǤ prǥs ta katǥ] / han

Detaljer

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn 1 S sabel m. σπαθί, το [tǥ spaϑi] # (folk.) πάλα, η [i pala] sabelrasling f.m. (overf.: krigersk, truende oppførsel) πολεµικός εκϕοβισµός, ο [Ǥ pǥlεmikǥs εkfǥvizmǥs] sabinerinnerovet (rovet på de sabinske

Detaljer

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal 1 G gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina] # καµπαρντίνα, η [i kabardina] gaffel m. πηρούνι, το [tǥ piruni] # (pl.) πηρούνια, τα [ta pirunja] # (greip, høygaffel) διχάλα,

Detaljer

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi]

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi] 1 do m. (mus.) ντο, το [tǥ dǥ] do m.n. (klosett, wc) βεσές, ο [Ǥ vεsεs] # αποχωρητήριο, το [tǥ apǥχǥritiriǥ] # (klosett, tørrklosett, latrine) απόπατος, ο [Ǥ apǥpatǥs] / gå på do αποπατώ [apǥpatǥ] # (voksne:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe 1 bjeffe v. (gjø, halse) γαυγίζω [DžavjizǤ] # υλακτώ [ilaktǥ] # αλυχτώ [aliχtǥ] # ουρλιάζω [urljazǥ] / bjeffe ut (bjeffe fram) λέω απότοµα/κοϕτά [lεǥ apǥtǥma/kǥfta] : bjeffe ut en ordre λέω κοϕτά µια διαταγή

Detaljer

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i 1 F f. (forkortelse for femininum, feminin) θηλ. (θηλυκός) [ϑilikǥs] fabel m. (myte, legende) µύθος, ο [Ǥ miϑǥs] # µυθολόγηµα, το [tǥ miϑǥlǥjima] / allegorisk eller moralsk fabel απόλογος, ο [Ǥ apǥlǥDžǥs]

Detaljer

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne)

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne) 1 lubben adj. (om kvinne: rund og god, om ansikt: med bollekinn/smilehull) αϕράτος [afratǥs] # (om unge, baby) γερός [jεrǥs] # παχουλός [paχulǥs] # (kraftig, muskuløs, i godt hold) εύσωµος [εfsǥmǥs] /

Detaljer

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du 1 unasjonal adj. (upatriotisk) αντεθνικός [andεϑnikǥs] unaturlig adj. (affektert, tilgjort) εξεζητηµένος [εksεzitimεnǥs] # (affektert, bundet, tvungen, sær, irrasjonell, naturstridig) αϕύσικος [afisikǥs]

Detaljer

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] /

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] / 1 skabb m. ψώρα, η [i psǥra] skabbete adj. ψωραλέος [psǥralεǥs] # (overf. fattigslig, ussel) ψωραλέος [psǥralεǥs] skaberakk n. (sidt, utsmykket hestedekken) έποχον, το [tǥ εpǥχǥn] skabrøs adj. (uanstendig,

Detaljer

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε]

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε] 1 en ub.art. ένας /µία (µια)/ένα [εnas/mia (mja)/εna] # (ubest. pron. en eller annen, man) (m.) κανένας [kanεnas] / κανείς [kanis] - (f.) καµιά [kamja] / καµία [kamia] - (n.) κανένα [kanεna] / κάνα [kana]

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv 1 O o (15. bokstav i det greska alfabetet) όµικρον, το [tǥ ǤmikrǤn] oase m. όαση, η [i Ǥasi] obduksjon m. (med.)(likåpning) νεκροψία, η [i nεkrǥpsia] # νεκροσκοπία, η [i nεkrǥskǥpia] # (inspeksjon på stedet,

Detaljer

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn]

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn] 1 gribb m. (ornit., bokst. og overf. plyndrer, sjakal) γύπας, ο [Ǥ jipas] # άρπαγος, ο [Ǥ arpaDžǥs] # αρπακτικό όρνιο, το [tǥ arpaktikǥ ǤrniǤ] griff m. (fabeldyr, halvt løve og halvt ørn) γρύπας, ο [Ǥ Džripas]

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik 1 E eau de cologne m. (kølnervann) κολώνια, η [i kǥlǥnia] # κολόνια, η [i kǥlǥnia] / ei lita flaske eau de cologne ένα µπουκαλάκι κολώνια [εna bukalaki kǥlǥnia] ebbe f.m. (lavvann) άµπωτη, η [i ambǥti]

Detaljer

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs]

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs] 1 R rabalder n. (brudulje, bråk) καυγάς, ο [Ǥ kavDžas] # αναµπουµπούλα, η [i anabumbula] # (ballade, spetakkel, hurlumhei) άρπαγµα, το [tǥ arpaDžma] # του κουτρούλη ο γάµος [tǥ kutruli Ǥ DžamǤs] # (støy av

Detaljer

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ 1 ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ εrχǥmε/taksiðεvǥ mε talǥDžǥ] # πηγαίνω έϕιππο/καβάλα [pijεnǥ εfipǥs/kavala] # (ri/sykle, stige opp på en hest/sykkel) καβαλικεύω

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot 1 U uakseptabel adj. (forkastelig, umulig) απαράδεκτος [aparaðεkt34ǥs] # απαράδεχτος [aparaðεχtǥs] / dette er helt uakseptabelt! (nå går det for vidt! det er utenfor sømmelighetens grenser!) αυτό παραείναι!

Detaljer

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker 1 spidd n. (stekespidd, grillspyd) σούβλα, η [i suvla] # οβελός, ο [Ǥ ǤvεlǤs] # (lite steikespyd, obelisk) οβελίσκος, ο [Ǥ ǤvεliskǤs] / terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd σουβλάκι µοσχαρίσιο/χοιρινό,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και 1 fuge f.m. (sprekk, mellomrom mellom to konstruksjonselementer, skjøt, sammenføyning) αρµός, ο [Ǥ armǥs] fuge v. (spekke, tette sprekker i mur) αρµολογώ [armǥlǥDžǥ] fuging f.m. (spekking av mur) αρµολό(γ)ηµα,

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo-

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo- 1 N n m. (bokstaven n) νι, το [tǥ ni] / ν' = tallverdi 50 / fork. for sør Ν. (Νότιος) / sørøst NA. / sør-vest Ν. nabo m. (mannlig:) γείτονας, ο [Ǥ jitǥnas] # (kvinnelig:) γειτόνισσα, η [i jitǥnisa] / en

Detaljer

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε 1 pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε µέγεθος τσέπης [vivliǥ sε mεjεϑǥs tsεpis] pode m. (gutt, avlegger) βλαστάρι, το [tǥ vlastari] pode v. (et tre) βολιάζω

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn Side 1 av 22 Etikk 3: Mill og Bibelsk etikk Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn www.augustinian.wordpress.com Side 2 av 22 J S Mill Mill i sin tid Oppsummering utilitarisme www.youtube.com/watch?v=qelcp4w2no8

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer